Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Rolf Jarle Brøske og
Torbjørn Hansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti,
Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og
fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, syner til den framforhandla
jordbruksavtala som er lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 75
(2008–2009), og til Stortinget si handsaming av St.meld. nr. 19
(1999–2000) om norsk landbruk og matproduksjon, jf. Innst. S. nr.
167 (1999–2000).
Komiteen er oppteken
av at landbruket skal produsera trygg mat av høg kvalitet, med bakgrunn
i forbrukarane sine preferansar. Landbruket skal produsera varer
og tenester med utgangspunkt i næringa sine samla ressursar, og
sikra langsiktig matforsyning. Komiteen syner til
at landbruket og ressursane knytt til landbrukseigedomane spelar
ei viktig rolle for sysselsetting og busetjing i store deler av
landet, og vil leggja til rette for at næringa kan utvikle seg på
ei god måte framover. Komiteen viser til at jordbruket,
i tillegg til å produsere mat, også medverkar til å produsere fellesgoder
som livskraftige og levande bygder, og eit breitt spekter av miljø-
og kulturgoder. Eit levande og variert landbruk over heile landet
vil òg medverke til å oppretthalde eit ope kulturlandskap.
Komiteen er oppteken av å sikre
lønsemda i landbruket og stimulera til eit aktivt landbruk med ein
variert bruksstruktur over heile landet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
at jordbruksavtala bidreg til denne utviklinga gjennom ei markert
satsing på det grasbaserte husdyrhaldet, og ein klar distriktsprofil
i verkemiddelbruken. Mangfaldet i storleik på bruka og produksjon
spredt over heile landet er eit fundament for landbruket sin legitimitet. Budsjettoverføringane
over jordbruksavtala kan berre forsvarast gjennom at distriktslandbruket blir
oppretthaldt, og at landbruket også i åra som kjem skal produsere
ein stor del av det norske matforbruket.
Komiteen er særleg
oppteken av at rammevilkåra må vera langsiktige og stabile.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, syner til at klimaendringane
gjer matproduksjonen i verda meir ustabil, og at denne situasjonen
saman med matvarekrisa og finanskrisa, bygger opp under verdien
av det norske landbruket.
Flertallet mener at landbrukspolitikken
må moderniseres gradvis med utgangspunkt i dagens opplegg med blant
annet markedsordninger, geografisk differensiering i kvote- og tilskuddsordninger
og bruk av handlingsrommet for tollvern slik at det blir mulig for
bøndene og næringsmiddelindustrien å tilpasse seg utviklingen.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
at Noreg må oppretthalde matproduksjonen sin i solidaritet med verdas
fattige, og nytte ressursane våre til produksjon av mat til eigen
befolkning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et av
formålene med Doha-runden i WTO er å sikre bedre handel med uland, blant
annet mat. Disse medlemmer deler denne målsettingen
og mener dette er en viktig og riktig strategi for å hjelpe mennesker
ut av fattigdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at internasjonale endringer krever
en omstilling av den norske landbrukspolitikken. Eksportsubsidier
og importbarrierer i industriland hindrer utviklingsland i å produsere
mat til eget marked og eksportere sine varer til industriland. WTO-forhandlingene
og en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig
økte priser på verdensmarkedet, nødvendiggjør en mer solidarisk
landbrukspolitikk.
Komiteen er også kjend
med berekningar som viser at den norske befolkninga vil auke monaleg i
åra som kjem. Av den grunn bør vi stimulera og leggja til rette
for vekst i matproduksjon, på dei områder der me har naturgitte
føresetnader.
Det norske landbruket tilbyr både kjende merkevarer
produsert i stort volum, og matspesialitetar, ofte knytt til lokale
tradisjonar og ressursar.
Komiteen har merka seg at det
er eit stort potensial særleg for å utvikle spesialitetssegmentet i
framtida.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingane frå Budsjettnemnda
for jordbruket som viser til at det er større usikkerheit enn normalt
i budsjettet for 2009. Dette er særleg knytt til stor prisauke på
kunstgjødsel og kraftfôr. Fleirtalet har merka seg
at det i sluttprotokollen frå forhandlingane blant anna står at
"partene vil vurdere konsekvensene av eventuelle avvik fra prognosene
ved neste års forhandlinger".
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merka seg at jordbruksoppgjeret fører vidare den kursendringa
i landbrukspolitikken som Regjeringa byrja gjennom avtale i 2006,
m.a. ved å leggje til rette for ei klar nivåheving av inntekta. Dette
fleirtalet syner til at Regjeringa med dette følgjer opp
lovnadene frå Soria Moria-erklæringa, der det går fram at "Regjeringa
vil sikre utøvarar i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår
på linje med andre grupper". Vidare heiter det at "Regjeringa vil sikre
et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet" og at
"strukturprofilen må styrkes".
Eit tredje fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti
og Senterpartiet, syner til at partane er samde om ei ramme
på 1 200 mill. kroner, inkludert ei ekstraordinær investeringspakke
på 200 mill. kroner. Dette fleirtalet har merka seg
at det under den opne høyringa kom fram at avtala er positivt motteke
i store delar av næringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre regner selvstendig næringsdrivende bønder
som en bærebjelke for verdiskaping og næringsutøvelse mange steder
i landet. Disse medlemmer vil arbeide for at bonden
skal få utviklingsmuligheter fremover. En robust landbruksnæring bidrar
til å nå viktige mål om en fortsatt betydelig norsk matvareproduksjon,
en differensiert bosetting og vakkert kulturlandskap. Disse medlemmer mener
at landbruket, i likhet med for eksempel reiselivsnæringen og fiskerinæringen,
har stor betydning for å sikre en positiv utvikling i mange lokalsamfunn. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig å opprettholde grunnlaget for et aktivt
jordbruk over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at omstillingen i landbruket fortsetter.
Det er anslått at 35 000 gårdsbruk med bolig står tomme, mange står
til forfalls. Disse medlemmer mener at omstilling
til større og mer effektive enheter er nødvendig for å sikre at
jordbruksnæringen blir mer fremtidsrettet og mindre avhengig av
overføringer, og mener at jordbrukspolitikken bør legge bedre til
rette for dette.
Disse medlemmer mener at det
i lys av utviklingen er et åpenbart behov for en grundig gjennomgang
av jordbrukspolitikken, og viser til at Høyre i Dokument nr. 8:79
(2006–2007) fremmet forslag om en stortingsmelding om en fremtidsrettet
jordbrukspolitikk. Disse medlemmer viser også til
representantforslag fra Høyre, Dokument nr. 8:31 (2008–2009) En strategi
for å gi aktive bønder større muligheter for å eie de arealer de
driver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om jordbrukspolitikk innen våren 2010."
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om en strategi for å gi aktive bønder større muligheter for å eie
de arealer de driver."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer
forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler
med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer mener
at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør,
men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige
avvik som er mellom lovet inntektsutvikling i jordbruket i de enkelte
oppgjør og oppnådd utvikling, viser at beregningsgrunnlaget som
legges til grunn for oppgjørene er heller tynt. Disse medlemmer mener
at bøndene, som andre næringsdrivende, har ansvar for egen verdiskaping
ut fra de rammebetingelser samfunnet setter. Disse medlemmer mener
det er viktig å gi landbruket nye muligheter til å utvikle seg og
redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen av
oppgjøret skal kunne sees i sammenheng med andre politiske prioriteringer,
er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet
og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at
staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at
slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i
dag.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen. Oppgjøret for 2008 videreføres
som en overgangsordning ut andre halvår med endringer vedtatt i
Revidert nasjonalbudsjett 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som sentralt å styrke bondens eiendomsrett
til eget bruk. Disse medlemmer fremmet i forbindelse
med behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2008–2009) Om lov om endring
av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon og ved erverv
av fast eiendom mv., blant annet forslag om å oppheve boplikt. Boplikten
er til hindrer for en fremtidsrettet utvikling av jord- og skogbruk
i Norge, og det er ikke dokumentert at den bidrar til bosetting.
Prisreguleringen gir i mange tilfeller kunstig lave priser, er til
hinder for omsetning og øker risikoen knyttet til investeringer
på gården. Stor avstand mellom markedspris og regulert pris skaper
også et grunnlag for tilfeller der deler av kjøpsvederlag holdes
skjult for myndighetene. Disse medlemmer mener det er
et grovt inngrep i eiendomsretten at staten tvinger folk som vil
selge gården til å ta en lavere pris enn det kjøper er villig til
å betale. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige
lovendringer slik at boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
kan oppheves."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i 2007 vedtok å endre forskriften om utenlands bearbeiding
av norsk kjøtt ved å innføre et auksjonsprinsipp og innføre kvoter
for de bedrifter som ønsker å utføre utenlands bearbeiding. Disse
medlemmer viser til at utenlandsk bearbeiding medfører avsetning
av norske jordbruksprodukter, at utenlandsk bearbeiding styrker
konkurransen og gir forbrukerne mer mangfold. Disse medlemmer mener
at regelverket bør behandles av Stortinget med tanke på gradvis
deregulering. Disse medlemmer mener videre at rettighetene
som selges på auksjon bør blir omsettelige, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak
for Stortinget om endring av forskrift om utenlands bearbeiding
av kjøtt- og meierivarer, blant annet slik at rettighetene som selges
på auksjon blir omsettelige."
Disse medlemmer mener at dagens
konsesjonsgrenser for eggprodusentene er for lave. Slik disse i
dag er satt for egg og fjørfekjøtt utgjør det ifølge næringen ca.
1/2 årsverk. Disse medlemmer har problemer med å
se hvorfor en bonde som ønsker å satse på egg, ikke engang skal
kunne etablere en virksomhet som utgjør ett årsverk. Dette gjør
det for lite attraktivt å satse på egg som næring. På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å heve konsesjonsgrensene
innen eggproduksjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg sterkt kritiske til den landbrukspolitikken som har vært ført
i etterkrigstiden og som fortsatt videreføres av den sittende regjeringen. Disse
medlemmer kan derfor ikke på noen måte stille seg bak den fremforhandlede
jordbruksavtalen fordi den ikke bærer bud om noen ny innretning
i landbrukspolitikken, dette til tross for at det er et stort behov
for en kursomlegging av landbrukspolitikken. Til tross for at den rødgrønne
regjeringen varslet en kraftig omlegging av landbrukspolitikken
da den kom til makten, har dette ikke skjedd. Også i år var det
et stort sprik mellom det kravet som ble fremlagt av bondeorganisasjonene
og det tilbudet som kom fra staten. Den fremforhandlede avtalen
ligger også på ca. halvparten av det opprinnelige kravet fra organisasjonene.
Det må innføres et normalt markedsbasert system for landbruksprodukter som
styres av tilbud og etterspørsel. Ved underdekning i markedet vil
produsenten kunne ta en høyere pris, mens forbruker kan velge andre produkter
dersom prisen på et produkt er for høy. Da vil prisene på produktene
variere i takt med markedet og produsentene må være markedsorientert
i sin produksjon. I en situasjon som i dag, hvor forbrukerne etterspør
mer enn det norske bønder kan produsere, vil et markedsbasert system
bidra til en høyere produksjon. I et markedsbasert system vil det
også oppstå konkurranse mellom produsentene, noe som fører til bedre produkter,
innovasjon og mer kostnadseffektiv produksjon. Dette vil bidra til
bedre inntektsmuligheter for de produsenter som er dyktige, innovative
og gode forretningsmenn. Disse medlemmer vil påpeke
at markedsbaserte systemer fungerer i alle andre markeder og at
det derfor ikke er noe grunn til å unnta landbruket fra dette. Den
kraftige nedgangen i antall bønder og bruk vil fortsette i de kommende
årene og antakeligvis med økt kraft. Aktørene i landbruket har liten
fremtidstro og tilliten til Regjeringens landbrukspolitikk er på
et lavmål. Den politikken som har vært ført mot landbruket gjennom
mange år er et sosialistisk eksperiment som har bidratt til at den
norske bonden er blitt fanget inn i et "nett" og et system som det
nå er tilnærmet umulig å komme ut av. Landbrukspolitikken er preget
av en sterk iver etter å regulere næringen helt ned til den minste
detalj, og hvor offentlige byråkrater og et særdeles detaljert regelverk
har tatt over styringen av hvordan utviklingen i landbruket skal
skje. Den styringen som den enkelte bonde skal ha over sin egen
eiendom og arbeidsplass er blitt borte og bøndene er i dag mer å
anse som offentlig ansatte og utøvere av en offentlig politikk enn
selvstendig næringsdrivende innenfor matproduksjonsbransjen, slik
som de burde ha vært. Dette har ført til at kreativitet, satsingsevne
og ønske om å ta risiko nærmest er blitt fraværende i store deler
av landbruket. Disse medlemmer finner det merkelig
at både landbrukets organisasjoner og Senterpartiet støtter opp
om en slik politikk som stadig fører til færre bønder og stor misnøye rundt
inntektssituasjonen og utviklingsmuligheter blant aktørene i næringen. Disse
medlemmer vil også påpeke at jordbruksavtalesystemet har
blitt så innviklet og komplisert at få utenom det sentrale byråkratiet
i Landbruks- og matdepartementet har mulighet til å sette seg inn
alle systemets sider og forstå det fullt ut. Det er heller ikke
noen andre land innen OECD-området som har funnet det formålstjenlig
å praktisere et system med jordbruksavtale.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Forslaget til jordbruksavtale bifalles ikke."
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til
overføringer til landbruket i statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger."
Disse medlemmer mener det er
viktig å få ned de høye avgiftene på mat i Norge og ber Regjeringen
om å intensivere arbeidet med å redusere disse betraktelig. Det
er ingen god grunn til at Norge skal ha avgifter på dette området
som er vesentlig høyere enn i våre naboland. Disse medlemmer viser
til sine merknader i innstillingen til St.prp. nr. 59 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at bøndene naturlig nok har tilpasset
sin drift til de rammevilkår næringen har hatt i de senere tiår. Disse
medlemmer er positiv til fortsatt omstilling, men mener
at en drastisk omlegging av nåværende landbrukspolitikk vil medføre
en ukontrollert utvikling i strid med sentrale målsettinger for
jordbrukspolitikken og generelle prinsipper om forutsigbarhet for
næringsdrivende.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti viser til at regjeringspartia under valkampen
i 2005 lova ein heilt ny kurs i landbrukspolitikken. Det har ikkje
skjedd. Regjeringa sin landbrukspolitikk er stort sett ei vidareføring
av regjeringa Bondevik II sin politikk. Denne medlemen stør
difor hovudtrekka i Regjeringa sin landbrukspolitikk, og er tilfreds med
at det lèt seg gjera å koma fram til eit oppgjer som landbruket
sine organisasjonar har slutta seg til.
Denne medlemen er generelt tilfreds
med storleiken på den samla ramma på jordbruksavtalen. Denne
medlemen viser til merknadane til Kristeleg Folkeparti i
samband med jordbruksoppgjeret for 2008, Innst. S. nr. 320 (2007–2008),
der me ga uttrykk for at komande oppgjer måtte ha ein betre balanse
mellom prisstøtte og budsjettmidlar enn tilfellet var i oppgjøret
for 2008. Denne medlemen sett pris på at dette i
stor grad har vorte følgt opp i år, med 560 mill. kroner av den
samla ramma som budsjettmidlar. Denne medlemen strekar
under at budsjettmidlar i aukande grad må takast i bruk i komande
jordbruksoppgjer. Budsjettmidlar er viktig for det fyrste for å
tilgodesjå mindre bruk med moderat produksjon og som i mindre grad nyt
godt av prisstøtte enn bruk med stor produksjon. Dermed vert det
lettare å nå det viktige landbrukspolitiske målet om å halda ved
like ein variert bruksstruktur. For det andre gjev bruk av budsjettmidlar
mindre kostnadar for vanlege forbrukarar og for norsk økonomi samla
sett. For det tredje er auka bruk av budsjettmidlar meir i tråd
med den utviklinga me etter alt å dømma må gjennom for å etterleva
framtidige WTO-forpliktingar.
Denne medlemen strekar under
at kostnadsutviklinga i jordbruket framleis gjer inntektssituasjonen
krevjande. Denne medlemen peikar på at det framleis
er naudsamt med ei opptrapping i overføringane til bøndene, med
vekt på større budsjettløyvingar og betre investerings- og velferdsordningar
enn i dette oppgjeret, ikkje minst med tanke på moglegheitene for
nyrekruttering til landbruket.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale
mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres
til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes
i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati, og ikke i lukkede
forhandlinger innenfor det korporative system.
Dette medlem vil understreke
innledningsvis at Venstre har tradisjon for å stemme for avtaler som
er framforhandlet mellom staten og ulike organisasjoner knyttet
til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og jordbruksoppgjør. Venstre vil således
stemme for den framforhandlede jordbruksavtale mellom staten, Norges
Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag for perioden 2009–2010.
Dette betyr imidlertid ikke at dette medlem mener
at avtalen er godt tilpasset de utfordringene norsk landbruk står
overfor.
Dette medlem er svært skeptisk
til finansieringen av jordbruksoppgjøret for 2009, og mener grensen
er nådd for hvor mye av inntektene som kan hentes i markedet. Forventningene
til prisfastsettingen i jordbruksavtalen for 2008–2009 er urealistiske
og det er tydelig at foredlingsindustrien, som Nortura, strever
med å få tatt ut målprisene som ble satt i forrige års oppgjør i markedet.
For dette medlem er det i tiden fremover viktig at
man i kommende jordbruksoppgjør har et mye større fokus på kostnadene
til bøndene, slik at de midlene de tildeles gjennom jordbruksoppgjøret
faktisk fører til en inntektsvekst. De senere år har høye renter
og økte priser på kraftfôr og gjødsel spist opp det meste av de økte
inntektene. Det skapes en stor usikkerhet når bondens inntekt er
avhengig av prisen på fôr og gjødsel. Dette medlem vil
peke på at skatt og andre styrte rammebetingelser er et mye mer effektivt
virkemiddel for å øke bøndenes inntekter og ikke minst gjøre dem
mer forutsigbare, enn hva dagens jordbruksoppgjør legger til rette for.
Dette medlem er opptatt av at
bøndenes lønnsvekst skal være på linje med andre i samfunnet.
Dette medlem ønsker overføringer
til landbruket på om lag dagens nivå, men vil endre innretningen
mot mer miljøtilpassede og produksjonsnøytrale tilskuddsordninger. Bonden
er en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar.
Derfor er det viktig at gründermentalitet og nytenking får en sentral plass
innenfor landbruket.
Dette medlem viser til Venstres
forslag om en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon
gjennom omsetningsavgiften i statsbudsjettet for 2009.
Dette medlem viser til at Venstre
vil myke opp det statlige bopliktsregelverket for landbrukseiendommer.
Venstre vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene
som i all hovedsak er et sted å bo, og det bør først og fremst være
lyst og engasjement til å drive gårdsbruk som er drivende for om
en ønsker å overta en landbrukseiendom, ikke boplikt og arv. Dette
medlem vil vise til Innst. O. nr. 90 (2008–2009) lov om
endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon
ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. hvor Venstre fremmet
forslag om å fjerne den statlige boplikten og heller la kommunene
innenfor et nasjonalt regelverk fastsette grenser for boplikt. Med
bakgrunn i at dagens boplikt ikke samsvarer med måten man driver
jordbruk på i dag. Dette medlem viser til at Venstre
vil fjerne odelsretten, ut fra prinsipielle og jordbrukspolitiske
argument. Gjennom fødsel er det i dag en stadig snevrere krets av
personer med en fortrinnsrett til gårdseiendom, da rundt 90 pst.
av alle eiendomsoverdragelsene innen landbruket skjer innad i slekten.
Dette er etter dette medlems syn prinsipielt feil,
og det er et direkte hinder for å rekruttere motiverte og nytenkende mennesker
til en næring som dessverre mange steder forvitrer på grunn av lovgivning
som ikke er tilpasset vår tid. Trenger landbruket begrensninger,
eller trenger landbruket virkelysten ungdom? For dette medlem er
svaret ganske enkelt: virkelysten ungdom.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utforme et nasjonalt regelverk
som gir kommunene stor grad av fleksibilitet til å fastsette egne
grenser for boplikt."
Komiteen er kjend
med at det har vore naudsynt å gjennomføre endringar i marknadsordningane
frå 1. juli 2009 for at Noreg skal kunne overhalde sine forpliktelser
iht. WTO-avtala. I fjorårets jordbruksoppgjer vart partane samde om
å setje ned ei arbeidsgruppe som skulle kome med forslag til korleis
dette kunne gjerast. Komiteen syner til at partane
i årets jordbruksoppgjer er samde om at den såkalla "volummodellen"
skal veljast som framtidig modell for marknadsregulering for storfe,
svin, sau/lam og egg. Komiteen har vidare merka seg
at det under forhandlingane vart avklart at storfekjøt er det produktet
som i fyrste omgang skal overførast til volummodellen, og at målprisen
på storfe vil bli avvikla frå 1. juli 2009.
Komiteen ser dette som eit framtidsretta
og viktig grep, som ein samla komité stiller seg bak. Komiteen har
òg tru på at ei slik ordning er robust nok til å kunne vidareførast
under ei eventuell ny WTO-avtale, noko som er svært viktig av omsyn
til stabilitet og påreknelegheit for bonden.
Komiteen har merka seg at den
internasjonale matvarekrisa har påverka norsk jordbruk, spesielt
i form av stor prisauke på gjødsel og fôrråvarer. For 2010 er det
spesielt usikkert korleis utviklinga av kapitalkostnader, herunder
rentekostnader og prisen på mineralgjødsel, vil utvikle seg.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, strekar under at jordbruksoppgjeret
er ei næringsavtale, som gir inntektsmogelegheiter for bøndene,
som sjølvstendige næringsdrivande.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, vil verne
om jordbruksavtala som institutt, slik at organisasjonane i landbruket
også i framtida skal kunne forhandle med staten om prisar på jordbruksvarer
og andre avgjerder som er viktige for næringa ut frå bestemmingar
i Hovudavtala.
Eit tredje fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, har merka seg at det
som eit eingongstiltak i 2009, har vorte fremma forslag i Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 om ei løyve på 200 mill. kroner til ei
ekstraordinær investeringspakke for landbruket. Av dette skal 150
mill. kroner disponerast til investeringar under fylkesvise bygdeutviklingsmidlar,
og 50 mill. kroner til skogtiltak. Dette fleirtalet støtter
dette, og merker seg at midlane skal tilførast Landbrukets Utviklingsfond
i 2009.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, peikar på at sau utgjer
20 pst. av den totale småfeproduksjonen i landet, og purke utgjer
ca. 8 pst. av svinekjøtproduksjonen. Det at sau og purke er teken
ut av reguleringa kan få uheldige effektar på gjennomsnittsprisane
for lam og slaktegris. Fleirtalet reknar med at departementet
har merksemd mot dette, slik at ein på bakgrunn av erfaringar kan
ta det opp til ny vurdering i neste forhandling.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, ser det som svært viktig at næringsmiddelindustrien
si konkurransekraft ikkje blir svekka som følgje av jordbruksavtala, og
er nøgde med at partane har lagt dette til grunn for forhandlingane.
Dette fleirtalet syner til at
det i avtala er lagt vekt på å sikre konkurransevilkåra for den konkurranseutsette
RÅK-industrien gjennom auka løyvingar til råvareprisordninga, og prisnedskriving
til korn, noko dette fleirtalet ser på som viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det sannsynligvis vil bli et redusert
importvern i kjølvannet av den internasjonale utviklingen gjennom
WTO-forhandlingene. Utviklingen bærer bud om en gradvis økt konkurranse
for norske landbruksprodukter. Til tross for et høyt tollvern har
ikke norske myndigheter lagt noen plan for hvordan det norske landbruket
skal møte en slik utvikling. Dette er svært kritisk. Resultatet
kan bli at det norske landbruket får seg en "blåmandag" når resultatet
fra WTO-forhandlingene blir kjent. Disse medlemmer mener
utviklingen av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske
kriterier må ha topp prioritet og må utvikles før importvernet faller. Disse medlemmer vil
vise til at den norske næringsmiddelindustrien er under press fra
utlandet og at det er viktig at den norske landbrukspolitikken sikrer
at industrien får råvarer til en konkurransedyktig pris. For å oppnå
dette er det nødvendig med en strukturrasjonalisering av landbruket
slik at enhetskostnadene går ned. Industrien er konkurransedyktig
i forhold til utenlandske aktører på foredling og industriell produksjon,
men råvarekostnadene er for høye i forhold til våre naboland og
kan ved økt import true viktige arbeidsplasser og verdiskaping i
industrien. Næringsmiddelindustrien står for om lag 20 pst. av sysselsettingen
og verdiskapingen i industrien. Et fellestrekk er at produksjonen gjennomgående
er relativt arbeidsintensiv, til tross for at bedriftene har tatt
i bruk svært moderne teknologi. Norge må derfor benytte den tiden
som ennå er igjen til å tilpasse primærproduksjonsleddet til den
nye hverdagen som alle ser vil komme i forholdsvis nær fremtid. Disse
medlemmer er derfor av den oppfatning at Regjeringen må
ha en aktiv holdning til dette, og ikke som i dag forholde seg helt
passivt til den utvikling som gradvis skjer. Resultatet av en slik
politikk vil gjøre stor skade i næringsmiddelindustrien. Disse
medlemmer viser til at flertallet i det regjeringsoppnevnte
Industriutvalget – NOU 2005:4 uttalte følgende om næringsmiddelindustriens
rammevilkår:
"Utvalgets flertall mener det må utvikles et mer effektivt
jordbruk som kan levere råvarer til industrien på mer konkurransedyktige
vilkår. Utfallet av WTO-forhandlingene er usikkert. Det er ikke
mulig å forutsi konsekvensene, fordi forslagene ennå ikke er tallfestet.
Retningen er likevel klar, og vi må forvente at en endelig avtale
vil få reell og betydelig effekt på norsk jordbruk og tilhørende
næringsmiddelproduksjon. Utvalgets flertall mener at myndighetene
også av hensyn til næringsmiddelindustrien, allerede nå bør begynne
tilpasningen av jordbrukspolitikken til endrede internasjonale rammebetingelser. Jordbrukspolitikken
bør i større grad fremme mer effektiv produksjon som kan levere
råvarer til industrien på mer konkurransedyktige vilkår. En helhetlig
verdikjedetenkning bør ligge til grunn for reguleringer og tiltak.
Dette er en forutsetning for at industriselskapene skal kunne ha
grunnlag for å legge sine investeringer til Norge."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en så klar uttalelse fra et regjeringsoppnevnt utvalg som hadde
i oppdrag å utrede tiltak til å beholde norsk industris konkurransedyktighet
må følges opp i konkret politikk, og at Regjeringen her har mulighet
til å føre en aktiv næringspolitikk rettet direkte mot næringsmiddelindustrien.
En aktiv industripolitikk er en viktig del av en nyorientert landbrukspolitikk.
Disse medlemmer viser til innspillet
fra NHO Mat og Drikke i næringskomiteens høring om jordbruksoppgjøret
hvor det påpekes at et moderat jordbruksoppgjør, kombinert med strukturendringer
i jordbrukssektoren, kunne ha satt industrien i stand til å gjenvinne
tapte markedsandeler.
Disse medlemmer mener at den
internasjonale situasjonen med økt konkurranse og et svakere tollvern
tilsier at norsk landbruk må legges om og at vi må begynne med tiltak
før det er for sent. Vi vil i enkelte produksjoner få et volumproduserende
landbruk, mens mindre bruk vil konsentrere seg om å produsere kvalitetsprodukter
som kan ta ut en høyere pris i markedet. Mange nisjeprodusenter
har kommet langt og produserer svært gode varer av en høy kvalitet,
men fortsatt kan mye gjøres, bl.a. ved å profesjonalisere markedsarbeid
og produktutvikling. Dette blir avgjørende for at deler av norsk
landbruk skal kunne overleve, for eksempel i Sogn- og Fjordane.
Det er også nødvendig å knytte reiselivsnæringen og landbruket tettere
sammen ved at reiselivsbedrifter har et økt fokus på å servere lokalt
produsert mat. På den måten kan lokale bønder forsyne lokale reiselivsbedrifter
med lokalt produsert mat, noe som vil gi bonden en høyere inntekt
enn om produksjonen skal gå gjennom tunge mellomledd som tar store
deler av gevinsten. Det er viktig at offentlige verdiskapingsprogrammer
og en økt del av midlene over jordbruksoppgjøret går til å utvikle
dette.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å intensivere
arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skuffet over at Regjeringen ikke tar et oppgjør med det landbrukspolitiske
styringssystemet og det juridiske grunnlaget for landbrukspolitikken
som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre
forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer
enn 70 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den
førte politikken har vært mislykket fordi den ikke har nådd målene
knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Antallet bruk i
drift og antall aktive bønder synker raskt, og det er påregnet at
den samme avgangen vil fortsette også med årets jordbruksavtale.
Nye tall viser at bosettingsutviklingen i distriktene er sterkt
synkende. Dette må være et stort nederlag for Regjeringen, som har
bebudet en ny kurs i landbrukspolitikken. Videre har landbrukspolitikken medført
betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser
på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene. Disse medlemmer vil
peke på at alle begrensninger og hindringer som er satt gjennom
konsesjonsbegrensninger, målpriser, produksjonskvoter og selektive
støtteordninger, har vært ødeleggende for bøndene. Disse
medlemmer vil derfor prioritere en kraftfull omlegging der
deregulering, avbyråkratisering og konkurranse settes i høysetet. Disse
medlemmer mener denne prosessen må innledes snarest for
å unngå at vi senere kan risikere å få en næring i full oppløsning. Disse medlemmer viser
til at analyseselskapet Econ i 2004 utarbeidet en rapport på vegne
av landbruks- og matdepartementet som konkluderer med at de mange
reguleringene i landbruket med fordel kan oppheves da de først og
fremst legger en begrensning på utviklingen av næringen og virker
negativ i forhold til verdiskapingen i landbruket. Disse
medlemmer er av den oppfatning at de konklusjoner som fremkommer
i Econ-rapporten snarest må gjennomføres slik at ny vekst og optimisme
i landbruket kan sikres.
Disse medlemmer mener et ledd
i en modernisering vil være at landbrukspolitikken ikke lenger skal
være et ledd i distriktspolitikken. Disse medlemmer registrerer
at landbrukets ansvar for bosetting i distriktene har vært mislykket. Disse
medlemmer mener landbrukspolitikken har bidratt til å utarme
distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig
næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Disse
medlemmer viser til at konkurranseutsatt virksomhet i distriktene
kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen.
I den kampen må den, i tillegg til egne kostnader, bære en andel
av kostnadene til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse medlemmer registrerer
at den førte politikk har gitt en skjev fordeling av ressurser i
distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få
alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud. Disse
medlemmer mener det derfor er et behov for en ny landbrukspolitikk
som radikalt endrer betingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede
næringsliv gjennom å skille landbrukspolitikken og distriktspolitikken.
Disse medlemmer har stor tro
på det norske landbruket og på norske bønder. Det er flertallet i
Stortinget som har vist en mistillit til den norske bondestanden
ved å begrense næringens frihet sterkt. Det er betenkelig at Senterpartiet har
vært hærfører for en slik politikk. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det norske landbruket har store muligheter
til å utvikle seg til en konkurransedyktig næring som også kan konkurrere
på et internasjonalt marked med spesielle produkter. Norske klimaforhold,
genressurser, økologi og kompetanse hos bøndene er særskilte fortrinn
som kan utnyttes til vår fordel i et internasjonalt marked. Betalingsvillige
forbrukere i EU og på andre markeder leter etter trygge og sunne
matvarer som også har en kvalitet og god smak. Disse medlemmer mener
at vi har alle forutsetninger for å kunne levere slike produkter
her i landet, men at det forutsetter en målrettet satsing og dyrking
av gründerkultur, slik som man har erfaring fra i andre næringer.
Norsk industri og mange andre næringer er blitt internasjonalt ledende
innenfor sine segmenter. Dette har gjort at Norge på mange områder
har høy kompetanse på internasjonalisering, markedsføring, produktutvikling, kvalitetssikring
og andre elementer som er viktige for å kunne lykkes internasjonalt. Disse medlemmer mener
at Regjeringen burde legge en strategi for hvordan landbruket kan
trekke veksler på den kompetansen som allerede finnes i landet og
i mange bransjer. Ved å koble slik kompetanse med de fordeler som
norsk landbruk allerede har, vil man kunne skape en vinnernæring
som kan lykkes internasjonalt. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at en større del av de offentlige midler
som blir avsatt til landbruksformål bør benyttes til å utvikle nisjeproduksjon
som kan ta økte markedsandeler både i Norge og internasjonalt. Flere
mindre nisjeprodusenter har allerede lykkes med dette, men har behov
for å være knyttet til et apparat som kan bidra med denne formen
for kompetanse. Økt internasjonal deltakelse på matmesser og kontakt
med internasjonale kokkemiljøer, som for eksempel på Grüne Woche
i Berlin, vil bidra til økt interesse for og bedre markedsføring
av norsk mat.
Disse medlemmer mener at det
må foretas en særskilt gjennomgang av hvilke skatter og avgifter
som landbruket er ilagt, slik at det kan foretas en reduksjon av
disse. Det er nødvendig at den verdiskaping som skapes i næringen
forblir hos aktørene i næringen, og ikke slik som i dag hvor staten
tar inn store summer i skatter og avgifter for så å fordele noe
tilbake i form av overføringer. Disse medlemmer ønsker
ikke et system med særskilte skattefradrag, som for eksempel jordbruksfradraget,
fordi dette er å begynne i feil ende. Det er kun et fåtall bønder som
kan utnytte jordbruksfradraget fullt ut. Fokuset må være å innføre
skattelettelse som kommer alle til gode, også små bruk. Dersom staten
skal bidra til økte inntekter hos bøndene, må direkte skattelettelser
og fjerning av særskilte skatter gjennomføres før man innfører særskilte
fradrag. Oppheving av reguleringer og konsesjonsbestemmelser er
også tiltak som vil kunne bidra til å øke inntektene hos de bønder som
tenker moderne og som ønsker å satse på landbruket som fremtidig
levemåte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2010 konkretisere hvilke skatter og avgifter
som landbruket blir ilagt som næring."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2010 fremme konkrete tiltak for skatte- og
avgiftsreduksjoner for landbruket."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret for at den norske landbrukspolitikken bidrar til en økt
grensehandel ved at handel som kunne ha bidratt til verdiskaping
og sysselsetting i Norge havner i våre naboland. Tall viser at grensehandelen
nå er på om lag 10 mrd. kroner pr. år. Disse medlemmer er
av den oppfatning at Regjeringen må ha en aktiv holdning til dette
og bør gjøre endringer i landbrukspolitikken som bidrar til at nordmenn finner
det formålstjenlig å handle i Norge. Det er beklagelig at Regjeringen
ikke har noen aktiv politikk på dette området. Det vises i denne
sammenheng til svar fra finansministeren til stortingsrepresentant
Hans Frode Kielland Asmyhr på skriftlig spørsmål nr. 939 (2005–2006).
Komiteens medlem fra Venstre har
registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene
til skogsbilveier og granplanting under denne regjering. Det var
ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv
avviklet eller reduserte. Dette medlem mener fortsatt
det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre
hensyn. Dette medlem vil vise til at Venstre reduserer
midler til dette formålet med 40 mill. kroner i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Dette medlem mener at volummodellen
også burde blitt innført for svin, sau/lam og egg og ikke bare for
storfe slik Regjeringen legger opp. Dettemedlem ser
ingen grunn til å utelate disse kjøttslagene og egg, da dette uansett
må innføres innen kort tid.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, merkar seg at partane
i forhandlingane vart samde om å satse på det grasbaserte husdyrhaldet
og styrke økonomien innan mjølkeproduksjon, og er kjend med at mjølkebønder
har eit stort behov for å investere i driftsbygningar og driftsapparat,
mellom anna som følgje av nye krav til dyrevelferd. Teknologisk
utvikling er med på å auke effektiviteten i mjølkeproduksjonen og
til at gjennomsnittleg størrelse for mjølkebruk aukar både for samdrifter
og enkeltbruk.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, meiner at
det òg er naudsynt å ivareta mindre mjølkebruk for å sikre produksjon
over heile landet.
Dette fleirtalet merkar seg at
tilskotsordningane er styrka, og at investeringsmidlane er auka. Dette
fleirtalet er samd i den prioriteringa som er gitt til denne
sektoren i årets oppgjer, og har merka seg at både driftstilskot
og investeringsmidlar aukar, samstundes som det kjem nyetableringskvoter
for både kumjølk og geitemjølkbruk.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet ønsker
primært at produksjon og omsetning av melk skal foregå i et marked
med reell konkurranse uten offentlig fastsatte kvotebegrensninger. Disse
medlemmer vil likevel, som en subsidiær holdning innenfor
den eksisterende landbrukspolitikken, støtte ordningen med omsettelige
produksjonskvoter for melk. Det bør da vektlegges at produksjonssystemet praktiseres
på en måte som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning
i norsk melkeproduksjon. En melkeproduksjon som overføres til bruk
der mulighetene for større og mer rasjonell drift foreligger, vil
kunne bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer vil hevde
at med en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som
gjøres landsomfattende, bedres muligheten ytterligere for en ønskelig
strukturutvikling og kostnadseffektiv melkeproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er positivt at partene i årets jordbruksoppgjør
er blitt enige om å videreføre ordningen med kvoteleie. Dette er en
ordning som vil virke strukturrasjonaliserende og bidra til å bygge
opp større enheter. Det er imidlertid negativt at ordningen er begrenset
i størrelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses
til fylkes- eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ønsker å etablere likeverdige konkurransevilkår
mellom TINE og andre aktører i meierisektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner
i den forbindelse om forslag i Dokument nr. 8:53 (2004–2005) og
Innst. S. nr. 191 (2004–2005), samt Dokument nr. 8:17 (2006–2007)
og Innst. S. nr. 135 (2006–2007) om å etablere et juridisk og eiermessig
skille mellom markedsregulator og TINE ved at oppgavene som markedsregulator
legges til eget offentlig eiet selskap eller Statens Landbruksforvaltning. Disse
medlemmer viser til at ovennevnte forslag, hvis det ble
vedtatt, ville fjerne mye av behovet for etterkontroll fordi Tine-konsernets
incentiver til kryssubsidiering ikke lenger ville foreligge. Disse
medlemmer mener det innenfor det bestående system, med TINE
som markedsregulator, er viktig å styrke og videreføre etterkontrollen.
Komiteen er nøgd med
at partane i oppgjeret var samde om å prioritere grovfôrbasert husdyrhald,
og at satsane for både beitetilskot og tilskot til dyr på utmarksbeite
aukar. Dette representerer ei kraftig stimulering av denne driftsmåten,
noko som òg betyr mykje for dyrevelferden. I tillegg medverkar beitebruk
til å oppretthalde kulturlandskapet, noko som mellom anna er viktig
for norsk reiseliv.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er opptekne
av at setring er med på å utnytte beiteressursane i utmarka, samtidig
som ein opprettheld verdifullt kulturlandskap og biologisk mangfald.
Seterdrift gir òg potensiale for næringsutvikling og verdiskaping
for Inn på tunet-tenester og reiseliv. Fleirtalet viser
til at gjennom regionale miljøprogram og beitetilskott, kan setring
prioriterast som ei viktig driftsform. Vidare meiner fleirtalet at
det er viktig å vere merksam på trongen etter investeringsmidlar
til ei framtidsretta seterdrift. Det er særleg trong etter investeringar
i faste driftsmidlar som kan medverke til å oppretthalde og vidareutvikle seterdrifta. Fleirtalet oppfordrar
difor dei regionale partnarskapa til å vurdere bygdeutviklingsmiddel
i tilknyting til setring innanfor dei regionale næringsstrategiane.
Komiteen vil streke
under verdien av god skogpleie, nyplanting og uttak av hogstmoden skog
i alle deler av landet, slik at ein i størst mogeleg grad gjer nytte
av den ressursen som skogen representerer.
Komiteen syner til at skogen
er ein viktig del av landbruket som gjev mogelegheiter for inntekter
i ei framtidsretta næring. Skogen har eit stort verdiskapingspotensial
med omsyn til mellom anna bygg og anlegg, men ikkje minst som ledd
i å nå våre nasjonale målsetnader om å få ned klimagassutslepp,
både med satsing på fornybar energi/bioenergi og opptak av CO2.
Komiteen er òg oppteken av at
forsking på ny teknologi for norsk trevirke blir forsert og styrkt.
Komiteen er uroa over den dramatiske
situasjonen skogbruksnæringa er inne i, og syner til at den globale
finanskrisa har ført til ein dramatisk nedgang i etterspurnad etter
tømmer og treprodukt. Dette verkar inn på heile verdikjeda. Komiteen ser
at det trengs å stimulera til auka innsats, investeringar og framtidstru
i påvente av ei betring i marknadsforholda. I ein slik situasjon er
tiltak retta inn mot skogpleie spesielt viktig. Komiteen har
merka seg at Regjeringa i RNB har kome med framlegg om at det blir
løyva 50 mill. kroner til ekstraordinære tiltak i skogen.
For å oppretthalda eit landbruk over
heile landet, ser fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, det som svært viktig med gode fraktordningar
som òg ivaretek omsynet til distriktsjordbruket. Fleirtalet har merka
seg at partane i årets jordbruksoppgjer vart samde om å auka frakttilskot
for slakt, og at det blir sett ned ei partsammensatt arbeidsgruppe som
skal utrede innfrakttilskot for slakt før neste års jordbruksoppgjør.
Dette for å få fram dei reelle kostnadane.
Komiteen syner til
at storfekjøttproduksjon basert på ammekyr er viktig for å produsera
kjøt det er underskot på, og for å ta vare på kulturlandskapet.
Fordi ammekyr er mindre utsatt for angrep frå rovdyr, kan produksjonen
også vera eit godt alternativ til sau i områder der det iht. rovdyrforliket
på Stortinget skal være rovdyr.
Komiteen er opptatt av dei økonomiske
vilkåra for ammekuproduksjon, og ber Regjeringa vurdere tiltak som
kan stimulera til auka produksjon av storfekjøt.
Komiteen meiner at
forurensing mellom anna på grunn av jordbruket er eit stort problem
i nokre vassdrag, og viser til at det er sett i gang fleire prosjekter
som har til formål å auke vasskvaliteten. I tillegg viser komiteen til
at eit sterkare fokus på lagring og spredning av gjødsel og reduksjon
i høstpløying bidreg til å redusere landbruket si miljøbelastning. Komiteen er kjent
med at det foregår forsking og utprøving på nye gjødslingsmetoder
med andre innsatsfaktorer enn kunstgjødsel, noko som kan bidra til
eit meir bærekraftig landbruk. Komiteen ser gjerne
at fleire slike gjødslingsmetoder kan takast i bruk.
Komiteen legg til grunn at miljøutfordringane skal
prioriterast med vidare satsing på rettleiing og forsking.
Komiteen viser til at kulturlandskapet
er ein stor del av verdiane i våre verdsarvområder. I tillegg er
det peikt ut 20 kulturlandskap med store biologiske og kulturhistoriske
interesser. Komiteen meiner det er heilt sentralt
at vi tek vare på det unike kulturlandskapet vårt, ikkje minst for
reiselivsnæringa.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser òg til at naturmangfoldlova
gir nye virkemiddel for å kunne ta vare på natur gjennom berekraftig
bruk.
Fleirtalet viser til at landbruket
er heilt sentralt for å produsere rein og trygg mat på ein bærekraftig
måte, ta vare på det biologiske mangfaldet og oppretthalde det verdifulle
kulturlandskapet. Samtidig står landbruket overfor ei rekkje miljøutfordringar,
noko som medfører at jordbruket må utviklast i ei meir miljøvenleg
retning.
Landbruket må ta sin del for å redusere utsleppet av
klimagassar. Utfordringa er å redusere utslepp samstundes som ein
skal produsere nok mat for ei aukande befolkning. Fleirtalet vil streke
under at landbruket vil være ein viktig del av løysinga på klimautfordringane,
mellom anna ved å produsere fornybar energi. Fleirtalet viser
i den samanhengen til klimameldinga for landbruket, St.meld. nr.
39 (2008–2009).
Flertallet mener norsk landbruk
har en viktig rolle i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn. Norsk
landbruk produserer mat på en, i global sammenheng, lite miljøbelastende
måte. Det tar vare på kulturlandskapet og produserer fornybare materialer
og energi. De største miljøutfordringene innen landbruk er å redusere utslippene
av klimagassene metan og lystgass, øke den økologiske produksjonen,
samt å øke produksjonen av bioenergi uten at det går på bekostning
av det biologiske mangfoldet. Norsk landbruksproduksjon trues av
at de mest produktive arealene i stadig økende grad brukes til andre
formål, for eksempel til veiutbygging og boligutbygging. For flertallet er
det viktig å sikre en tilstrekkelig landbruksproduksjon for framtida.
Komiteen viser til
at det i årets jordbruksavtale er gitt åpning for bruk av midlar
til grøfting innanfor låneordninga med rentestøtte. Komiteen meiner
dette har fleire positive element i seg. Betre avkastning på avling,
hindre avrenning og demme opp for lystgassutslepp av jord som er vassmetta. Komiteen har
fått innspel på at dette kan vera eit noko forsømt tiltak, då ein
stor prosent av produktivt areal er basert på leigejord.
Komiteen ber òg om at ein vurderer
behovet for ekstra stimulans for nydyrking.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
at sjølv om andelen økologisk veks, så er det langt igjen før målet
vert nådd.
Fleirtalet viser vidare til at
økonomien i økologisk produksjon er god, forutsatt at ein har nok tilgang
på areal og ikkje har behov for store investeringar i driftsbygningar.
Fleirtalet strekar under at veksten
i etterspurnaden etter økologiske varer dei siste åra har vore klart
større enn produksjonen. Auken i etterspurnad etter økologisk mat
siste halvår 2008 var likevel lågare enn for fyrste halvår. Fleirtalet meiner
at auka omlegging til økologisk drift er viktig både for å tilfredsstille
behovet for økologiske varer og for å nå målet på 15 pst. i 2015.
I tillegg skal økologisk landbruk ha ein spydspissfunksjon i landbruket.
Fleirtalet strekar i den forbindelse
under viktigheita av auka satsing på økologisk kornproduksjon for
å auke den totale økologiske produksjonen. I tillegg er det behov
for fleire verkemiddel for å få fleire bønder til å leggje om til
økologisk drift, og fleirtalet viser i den forbindelse
til departementet sin handlingsplan "Økonomisk, agronomisk – økologisk!"
Flertallet viser til at Regjeringen
har satt som mål at 15 pst. av matproduksjon og matforbruk skal
være økologisk innen 2015. Det er gledelig at omsetningen av økologisk
mat økte med 25 pst. fra 2007 til 2008, og at 3 av 4 dagligvarekjeder
satser på økologisk mat. Utfordringen for økologisk landbruk ligger
i å forsyne markedet med produkter til god nok kvalitet og i et større
volum, da etterspørselen i markedet etter økologiske produkter har
vært større enn hva man har klart å produsere.
Flertallet er derfor enig i å
målrette utviklingsarbeidet mot områder og miljøer som kan dokumentere
resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er viktig med et fokus på økt produksjon
av økologiske matvarer, men mener at det har lite for seg å sette slike
mål som avtalen fastsetter. Å fastsette mål gir i seg selv ingen
økt produksjon eller økt forbruk av slike produkter. Det er etterspørsel
i markedet etter økologiske produkter, men en utfordring for landbruket
å forsyne markedet med slike produkter til god nok kvalitet. Disse medlemmer mener
at det må fokuseres mer på utvikling av verdikjedene og at næringsmiddelindustrien
og dagligvarehandelen må involveres i dette arbeidet, slik at eventuelle
hindre hos disse kan fjernes.
Komiteen viser til
at ei livskraftig landbruksnæring treng rekruttering. Det krev at
inntektsutviklinga i landbruket må være på linje med andre grupper
i samfunnet. I tillegg må det leggjast til rette for at fleire unge
ønskjer å bli bønder.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, strekar derfor
under viktigheita av at det vert sett i gang eit arbeid med å vurdere
ei eiga støtteordning for ungdom og at ein ved neste jordbruksoppgjer
finn fram til målretta tiltak som kan betre rekrutteringa. I tillegg
strekar fleirtalet under viktigheita av at nyetableringskvoteordninga
for mjølk berekna på søkjarar under 35 år, vert vidareført.
Komiteen støtter Regjeringa
i at næringsutøvarar i hestebransjen med ei realistisk muligheit
for å gå med overskot, skal bli behandla som ei næring i skatte-
og avgiftsmessig samanheng. Komiteen har merka seg
at Regjeringa i forslaget til RNB varslar fleire tiltak i denne
samanheng.
Komiteen ser det som viktig at
Regjeringa fortsatt har fokus på dette, og ber om at Stortinget blir
orientert om den vidare oppfølging av tiltaka som er varsla.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti
og Senterpartiet, viser til sine merknader om delingsforbudet
i jordlova i Innst. O. nr. 90 (2008–2009), der Regjeringa blir bedt
om å sjå nærare på dette.
Landbruket må sikrast rammevilkår som stimulerer
til vidare utvikling, rekruttering og investeringar innan både ulike
produksjonar og på bruk av ulik størrelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til forslag om å oppheve det generelle
forbudet mot å dele landbrukseiendom, jf. Innst. O. nr. 43 (2005–2006).
Et mål med å oppheve delingsforbudet er å gi bonden større mulighet
til å skape verdier og inntekter på eget bruk. Disse medlemmer vil på
denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud."
Komiteen viser til
at samdrifter har fått ein sentral plass i norsk landbruk. Talet
på samdrifter har gått opp frå 1 200 i 2004 til i overkant av 2 000
i 2008, og samdrifter har ein viktig posisjon i norsk mjølkeproduksjon.
Det å ha moglegheit til å organisere drifta på ulike vis er viktig
for rekrutteringa til jordbruket. Komiteen er opptatt
av å legge tilhøva til rette for både enkeltbruk og samdrifter.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i årets jordbruksoppgjer var einigheit om å oppretthalde
kvotetaket for samdrifter på 750 000 liter.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre strekar under at
samdrifter er viktig for norsk landbruk og for rekrutteringa til
næringa, ikkje minst for mjølkeproduksjonen. Samdrift er positivt
både for å gje bønder moglegheit til meir organisert arbeidstid
og fritid, og for å medverka til oppfylling av målet om ein variert
og allsidig bruksstruktur i heile landet.
Desse medlemer fremmar på denne
bakgrunn følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa vurdera oppmjuking av
regelverket for samdrifter, slik at fleksibiliteten vert større,
og at moglegheitene for ein variert og allsidig bruksstruktur vert
betre."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at man bør stimulere til samdrift,
da samdrift for mange er et godt alternativ i forhold til nedleggelse
av gårdsdriften og har kommet for å bli. For å gjøre samdrift mer
lønnsomt og mindre byråkratisk, vil disse medlemmer fjerne
de geografiske og antallsbegrensningene som i dag virker negativt for
samdriftsformen. Disse medlemmer vil også ta til
orde for at samdrifter skal kunne leie kvoter og mener at samdrifter
skal få leie kvote opp til kvotetaket.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve de geografiske
begrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter,
og la samdrifter få leie kvoter opp til kvotetaket."
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre strekar under at sauehaldet
er viktig både for vedlikehald av kulturlandskapet og for å betre
tilgangen på sauekjøt. Størstedelen av produksjonen skjer i småskalabruk
og små besetningar. Desse medlemer peikar på at det
likevel er viktig å ha fleksibilitet som også stimulerer til ulike
former for samdrift og samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er realistisk og nødvendig gradvis å
redusere overføringsnivået til jordbruket, men at det er viktig
at dette skjer samtidig som man fjerner reguleringer som legger
hindringer i veien for de som ønsker å satse, samt for de som eier
landbrukseiendom. Disse medlemmer mener at for eksempel
bedre vilkår for samdrifter vil kunne øke grunnlaget for nye investeringer
i jordbruket og redusere behovet for overføringer. Disse
medlemmer merker seg at deltagere i samdrifter ikke får
delta i ordningen med leie av melkekvote innenfor gjeldende tak
på 750 tonn.
Disse medlemmer viser også til
at da det ble vedtatt et fritak for overproduksjonsavgift for produksjon
på inntil 10 prosent utover tildelte kvoter for å øke melkeproduksjonen,
gjaldt ikke dette for enkeltbruk som passerte et volum på 408 000
liter eller samdrifter som passerte 750 000 liter. Disse
medlemmer mener dette er nok et eksempel på diskriminering
av samdrifter og større bruk i Norge. Disse medlemmer mener
at maksimalkvoten for enkeltbruk og samdrifter bør heves og at det
bør være en friere omsetning av melkekvoter innenfor dagens geografiske
rammer. Videre er det viktig å lette på de politiske restriksjoner
som gjelder for samdriftsbruk, en bremsekloss for videre utvikling av
våre mest fremtidsrettede melkeprodusenter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en oppmyking
av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Sentrale elementer i
en slik oppmyking må være økt maksimalkvote for enkeltbruk og samdrifter,
en friere omsetning av melkekvoter og oppheving av de geografiske
begrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter."
Disse medlemmer mener at det
er behov for modernisering av politikken for sauehold, og viser
til at mangelen på lammekjøtt her i landet er godt dokumentert.
Et eksempel på at kjøttproduksjonen går ned finner vi i Valle kommune
i Setesdal. Der er antallet vinterforet sau halvert, fra 6 000 til
3 000 de siste 10 årene. En konsekvens er blant annet at kulturlandskapet gror
igjen, og generasjonsskifter uteblir. Disse medlemmer mener
at det å legge forholdene bedre til rette for samdrift er en måte
å få opp produksjonen av lammekjøtt. Samdrifter har bidratt til
en positiv utvikling innen melkeproduksjon. Disse medlemmer mener
at tilsvarende er mulig også for sauehold.
Disse medlemmer viser til at
sauebønder er avhengige av ulike typer tilskudd. Tilskuddet per dyr
er delt opp i fem ulike intervaller. Har bonden over 300 dyr faller
støtten helt bort. Konsekvensen av dette er at bønder som ønsker
å slå sammen besetningene, eller enkeltbønder som ønsker å vokse,
mister tilskuddet for besetningen som overstiger 300 sau. Disse
medlemmer finner det underlig at støttesystemene er innrettet slik
at det ikke er lagt til rette for besetninger over 300 sau.
Disse medlemmer mener at enkeltbønder
og samdrifter med over 300 sauer også bør ta del i tilskuddsordningen.
Når bøndene får stordriftsfordeler og samler besetningen under samme tak,
vil de samlet motta mindre i tilskudd per sau, men likevel kunne
komme bedre ut av det økonomisk på grunn av stordriftsfordelene. Disse medlemmer mener
forslaget vil sørge for at både bønder som ønsker å drive i mindre
skala, og de som ønsker å samle driften ved større fjøs, vil kunne
ha gode rammevilkår.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om å legge til rette for samdrift og større bruk på sau ved å endre
reglene for tilskudd, blant annet ved at bønder ikke mister tilskuddene
ved å samle sauebesetningene i større fjøs."
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti fremmar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa vurdera styrking
og utviding av tilskotsordningane for sauehald, slik at moglegheitene
for fleksible og varierte driftsformer vert større."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er et betydelig potensial for forenkling
og avbyråkratisering i jordbrukspolitikken, og viser til Stortingets
behandling av Representantforslag nr. 43 (2007–2008) om tiltak for
å redusere landbruksbyråkratiet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen fortsatt ikke har gitt en helhetlig oppstilling over
landbruksbyråkratiet slik næringskomiteen i flere runder etterlyste
i sin behandling av Dokument nr. 8:43 (2007–2008). Disse
medlemmer viser til at antall byråkrater øker mens antall bønder
går ned, og til at enkelte anslag peker på totale byråkratikostnader
på nærmere 4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det
er sentralt at ressurser avsatt til jordbrukspolitiske formål blir
brukt effektivt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil derfor fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen konkretisere omfanget
av landbruksbyråkratiet i en redegjørelse til Stortinget."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av
statsbudsjettet for 2010 komme med en strategi for avbyråkratisering
av landbruket."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at satsing på lokal produksjon av
mat og drikke vil være avgjørende for framtidens landbruk, reiselivsnæringen
og ikke minst for levende og aktive bygdesamfunn i hele landet.
Regelverket knyttet til produksjon, distribusjon og servering er
ofte en hemsko for at produsenter skal lykkes. Disse medlemmer vil
stimulere til en renessanse for norsk matkultur, blant annet ved
å øke satsingen på geografisk opprinnelsesmerking og liberalisering
av regelverket for foredling av mat på egen gård, uten at det går
ut over mattryggheten.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tillate produsenter av
alkoholholdige drikker å informere om produktene sine på egne Internett-sider,
slik Vinmonopolet i dag har adgang til."
"Stortinget ber Regjeringen tillate demonstrasjonssalg
og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning
til disse."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve alle produksjonsreguleringer
(som for eksempel melkekvoter) dersom foredlingen skjer på egen gård."
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til de pågåande
forhandlingane i WTO, og meiner at det i ei eventuell ny WTO-avtale
må være nok rom for å føre ein nasjonal landbrukspolitikk med mogelegheit
for å nå måla om eigen matproduksjon og landbruk i heile landet.
Resultatet av forhandlingane vil ha mykje å seie for utviklinga
av det norske landbruket. Fleirtalet viser til endringane
i marknadsordningane for kjøt, og behovet for å endre målprissystemet
slik at ein ikkje går over grensa for AMS-støtte. Fleirtalet meiner
at ei omlegging til volummodellen også vil være robust nok for ei
ny WTO-avtale, og viser elles til fleirtalet sin merknad under viktige
politikkområder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har merket seg bondeorganisasjonenes påstander
om at bonden representerer det leddet i matvarekjeden som sitter
igjen med minst av verdiskapingen i kjeden. Disse medlemmer er
også bekymret over konkurransesituasjonen i dagligvarehandelen fordi
Norge kun har fire dagligvarekjeder med Norgesgruppen som den mest
dominerende. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang av hele
konkurransesituasjonen i matvarekjeden for å synliggjøre hvordan
fordelingen av den totale verdiskapingen er mellom de forskjellige
ledd i matvarekjeden.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en total
gjennomgang av konkurransesituasjonen i matvarekjeden og synliggjøre
fordelingen av verdiskapingen mellom de forskjellige ledd i kjeden."
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at det
neste år blir løyva 8 mill. kroner til Inn på tunet (IPT), som tilbyr
tilrettelagte tenester på gardsbruk til utdannings-, oppvekst-,
helse- og omsorgsektoren. Fleirtalet er svært nøgd
med at IPT er eit prioritert satsingsområde i mange av dei regionale
næringsstrategiane, og har merka seg at kommunar er ei stor kjøpargruppe
for IPT-tenester.
Fleirtalet ser det som viktig
at disse tenestene blir utvikla vidare, og har merka seg at det
i årets jordbruksoppgjer mellom anna er sett av midlar til å utvikle
eit nasjonalt kvalitetssikringssystem for tenestene. Fleirtalet ser
det òg som positivt at det blir sett i gang ei særskilt satsing
med "Inn på tunet-løftet i kommunane", og syner til kommunane si
viktige rolle både som tenesteleverandør til innbyggjarane, og for
å stimulera til lokal næringsutvikling og innovasjon.