Jordbruksoppgjøret i 2009 omfatter bevilgninger over
statsbudsjettet for kalenderåret 2010 og omdisponeringer innenfor
rammen for 2009. Videre er det forhandlet om målpriser for perioden 1. juli
2009–30. juni 2010.
Relevante deler av det politiske grunnlaget, St.meld.
nr. 19 (1999–2000) og Stortingets behandling av denne, og Regjeringens
Soria Moria-erklæring, er også gjengitt i tilknytning til enkelte
kapitler i proposisjonen. Videre er Stortingets behandling av løpende
jordbruksavtaler omtalt.
St.meld. nr. 19 (1999–2000) Om norsk landbruk og
matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I Innst. S.
nr. 167 (1999–2000) slutter flertallet i næringskomiteen seg til
hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret
skal baseres på de mål og retningslinjer som er trukket opp for
landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr.
19 (1999–2000). Meldingen legger vekt på landbrukets samlede bidrag
til samfunnsnytte på kort og lang sikt. Det er lagt vekt på en helhetlig
politikk som omfatter hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering
av mat- og landbrukspolitikken.
Jordbrukets forhandlingsutvalg la den 28. april 2009
fram krav med en ramme på 2 mrd. kroner, pluss en ekstraordinær
investeringspakke på 200 mill. kroner. Kravet innebar målprisøkninger tilsvarende
440 mill. kroner med virkning fra 1. juli 2009 og økte bevilgninger
til gjennomføring av jordbruksavtalen (kap. 1150) på 1 560 mill.
kroner. Ifølge Jordbrukets forhandlingsutvalg skulle kravet gi grunnlag
for økte inntektsmuligheter i jordbruket på 40 000 kroner per årsverk
før beregning av økt utnyttelse av jordbruksfradraget.
Statens tilbud ble lagt fram 9. mai 2009. Tilbudet
hadde en ramme på 750 mill. kroner, pluss en ekstraordinær investeringspakke
på 200 mill. kroner for 2009, som ble varslet fremmet i revidert
nasjonalbudsjett og ikke var forhandlingstema. Av denne skulle 150
mill. kroner disponeres til investeringer under fylkesvise bygdeutviklingsmidler
og 50 mill. kroner til skogtiltak.
Tilbudet var finansiert med 250 mill. kroner
i økte målpriser med virkning fra 1. juli 2009, 380 mill kroner
i netto bevilgningsøkning til gjennomføring av jordbruksavtalen
(kap. 1150 og 4150) og 50 mill. kroner i ledige midler fra 2008. Økt
utnytting av jordbruksfradraget tilsvarte 70 mill. kroner.
Tilbudet var basert på et anslag på reduksjon
i gjødselprisene på 30 pst. og en reduksjon i jordbrukets gjennomsnittlige
rente på lånt kapital på 1 prosentpoeng fra 2009 til 2010. Samlet,
inkl. verdien av jordbruksfradraget, ga rammen grunnlag for en inntektsvekst
på 12 1/2 pst. (eller om lag 25 000 kroner per årsverk) i 2010,
i forhold til 2009 før oppgjør. Deler av rammen i tilbudet fikk
inntektseffekt allerede i 2009.
Den 16. mai 2009 ble Statens forhandlingsutvalg enige
med representantene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag
om en jordbruksavtale for 2009–2010.
Sluttprotokoll fra forhandlingene følger proposisjonen
som vedlegg 1.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag
har i brev meddelt at organisasjonenes styrer har godkjent avtalen.
I forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har
trukket opp er det ikke mulig å avlese virkningene av den løpende
politikken i utviklingen fra år til år. Virkningen av endringer
i virkemiddelbruken vil først vise seg over tid. Videre vil det
i de fleste sammenhenger ikke være mulig å vurdere utviklingen i
relasjon til enkeltvirkemidler, da utviklingen i jordbruket må vurderes
i forhold til den helhetlige virkemiddelbruken.
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave
å legge fram og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret.
Materialet består av følgende tre rapporter: Totalkalkylen for jordbruket, referansebruksberegninger
for jordbruket og resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken.
Her rapporteres det om utviklingen innenfor sentrale områder.
For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende,
er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker
inntektene det enkelte år. Høykonjunkturen har blitt avløst av en
internasjonal finans-/økonomikrise. Det har bl.a. gitt store endringer
i rentene og variasjon i valutakurser, og det påvirker etterspørselen
og utviklingen i prisene. Den internasjonale matkrisen har også
påvirket norsk jordbruk, spesielt i form av meget stor prisøkning
på gjødsel og prisøkning på fôrråvarer. Budsjettnemnda understreker
derfor at det er større usikkerhet enn normalt i budsjettet for
2009.
Fra 2008 til 2009 budsjetteres det med en inntekstøkning
på 12,7 pst., tilsvarende 22 800 kroner per årsverk. Det budsjetteres
med en reduksjon i produksjonen og en brutto prissvikt i forhold
til målpris på vel 200 mill. kroner, samtidig som kraftfôr og spesielt
gjødselkostnadene øker sterkt. Det er særlig en reduksjon i normalisert realrentekostnad
på over 1 mrd. kroner som bidrar til inntektsøkningen. Fjorårets
avtale skulle, iht. protokollen, legge til rette for en inntektsvekst
i 2009 på om lag 22 000 kroner.
Årets normaliserte totalregnskap viser en gjennomsnittlig
inntektsøkning per årsverk på 2,48 pst. de siste 5 regnskapsår,
når effekten av jordbruksfradraget er inkludert. Økningen for andre
grupper har vært 4,5 pst. per år de siste 5 årene. For 5-årsperioden
2004–2009 er gjennomsnittet 4,9 pst. for jordbruket og 4,6 pst.
for andre grupper.
Gjennomsnittlig var inntektsvekst for alle referansebruk
grovt regnet lik null fra 2007 til 2008. Brukene med korn, sau og
frukt/bær og sau viser relativt sett den største økningen. Bruk
med sau skiller seg ut med en inntektsvekst på 20 pst. i 2008.
For 2009 viser beregningene en inntektsvekst
på i underkant av 6 pst. i gjennomsnitt. Bruk med egg og planteprodukter
og ammkyr har den største økningen på hhv. 27 og 23 pst., mens bruk
med poteter og korn og bare korn har den dårligste utviklingen (‑13
og ‑12 pst.).
For toårsperioden under ett viser referansebrukene
svakere inntektsutvikling enn normaliserte regnskaper.
I perioden 1999–2008 er det estimert en reduksjon
i totalt jordbruksareal på ca. 1,4 pst., jf. tabell 3.4 i proposisjonen.
Registrert totalareal var på sitt høyeste i 2001 og er siden da
redusert med om lag 2 1/4 pst. Nedgangen i jordbruksareal skyldes
i all hovedsak reduksjon i areal med korn og oljevekster og andre
åpenåkervekster.
Jordbruket sto for 2,7 pst. av samlet sysselsetting i
2008, mot 5,5 pst. i 1990. I tillegg leverer mange foretak varer
og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet
knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall
jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden 1979.
Antall jordbruksbedrifter
og årsverk i 1 000 stk. for landet, 1979–2009
År | 1979 | 1989 | 1999 | 2003 | 2007 | 2008* | 2009** |
Antall jordbruksbedrifter | 125,3 | 99,4 | 70,7 | 58,2 | 49,9 | 48,8 | 47,8 |
Antall årsverk | 134,6 | 101,2 | 81,6 | 72,1 | 61,4 | 59,8 | 58,2 |
* Foreløpige tall
** Budsjett
Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket
I perioden 1989 til 2008 har totalt antall jordbruksbedrifter
gått ned med vel 50 pst. (fra 99 400 til 48 835). Gjennomsnittlig
antall dekar per jordbruksbedrift har økt fra 100 dekar i 1989 til
210 dekar i 2008. Siden 1999 har en stadig større andel av jordbruksbedriftene
som går ut av drift hatt mer enn 200 dekar jord. Arealet til jordbruksbedrifter
som går ut av drift, overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter
og i hovedsak ved leie, men også ved salg.
Andelen leid areal er om lag 40 pst.
I 2008 var det 12 540 jordbruksbedrifter med melkeproduksjon,
når samdrifter regnes som én bedrift. Dette innebærer en reduksjon
i antall bedrifter med melkeproduksjon på 45 pst. i perioden 1999
til 2008. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk økte fra
14 i 1999 til 20 i 2008.
Ved kvoteårets start i 2008 var det registrert 2 068
samdrifter, mens det ved samme tidspunkt i 2009 var registeret 1 894
samdrifter. Per 1. januar 2009 utgjorde samdrifter 16 pst. av alle foretak
med melkeproduksjon. 71 pst. av samdriftene består av to eiendommer.
De senere år har det vært en vesentlig strukturendring
i alle produksjoner. Antall dekar per bruk i kornproduksjon økte
fra 153 dekar til 216 dekar fra 1999 til 2008. I samme periode økte
gjennomsnittbesetningen i saueholdet fra 42 til 58 sauer per bruk.
Antallet verpehøner per bruk økte fra 780 til 1 950 fra 1999 til
2008, mens gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter
med purker har økt fra 27 til 59 purker per bedrift i samme periode.
Fra 2008 til 2009 regner Budsjettnemnda med
en reduksjon i produksjonsvolumet på 1,3 pst. Fjorårets jordbruksavtale,
inkl. justeringsforhandlingene, ga en relativt stor økning i målprisene. Budsjettnemndas
tall viser at de økte målprisene tas ut, men med noen unntak i grøntsektoren
og for svin. For melk tas ikke 10-øringen som ble avtalt under justeringsforhandlingene
ut. Brutto pristap for melk og svin i forhold til målprisnivå, utgjør
til sammen vel 200 mill. kroner.
Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har ligget
stabilt mellom 65 og 72 de siste årene. I 2007 gikk den imidlertid
ned til 53 pst. pga høye verdensmarkedspriser på en rekke landbruksprodukter.
PSE-prosenten var i gjennomsnitt for OECD 23 pst. i 2007.
Det siste tiåret har det skjedd en betydelig
dreining i virkemiddelbruken fra pris- og produksjonstilskudd til
mer produksjonsnøytrale virkemidler både i Norge og i andre land.
Dette har vært gjort bl.a. for å redusere tilskuddenes produksjonsdrivende
effekt og for å redusere intensiteten i produksjonen.
En rekke virkemidler som skal bidra til næringsutvikling
i landbruket, er finansiert over jordbruksavtalen. Landbruks- og
matdepartementet sin strategi fra 2007 Ta landet i bruk! er førende for
arbeidet. Strategien bygger opp under hovedmålene i landbrukspolitikken
og danner et rammeverk for alle typer lønnsom næringsvirksomhet
med utgangspunkt i gårdens menneskelige og materielle ressurser.
Støtten Innovasjon Norge (IN) yter til landbrukets
verdikjeder utgjør vel 38 pst. (inkl. låneramme for rentestøtte)
av INs finansielle tjenester i 2008, og spiller en viktig rolle
for videreutvikling av eksisterende, og utvikling av ny næringsvirksomhet
i tilknytning til norsk landbruk.
"Strategi for likestilling i landbruket" (Landbruks-
og matdepartementet 2007) har som mål at kvinner og menn skal ha
samme reelle mulighet til å drive næringsvirksomhet i og i tilknytning
til landbruket. Kvinner eier i dag 25 pst. av alle landbrukseiendommer
og andelen aktive kvinnelige gårdbrukere er 14 pst.
Når det gjelder de økonomiske virkemidlene som
IN forvalter, har det vært en positiv utvikling i andelen etablerertilskudd
og BU-midler til kvinner de siste årene. I 2008 gikk 40 pst. av BU-midlene
og 75 pst. av etablererstipendene til kvinner. Kvinner markerer
seg meget positivt innenfor etablering av nye næringer i landbruket.
Landbruks- og matdepartementet har overvåkningsprogram
for å kunne dokumentere miljøstatus og endringer knyttet til vannforurensing
og kulturlandskapsverdier. Videre har Miljøverndepartementet flere
overvåkingsprogram. Det er kun ca. 3 pst. av Norges areal som er
dyrket og det totale arealtallet er forholdsvis stabilt. Jordbruket
påvirker miljøet, både positivt og negativt, gjennom sin aktivitet.
Viktige miljøfaktorer er biologisk mangfold, jordbrukets genetiske ressurser,
kulturlandskap, kulturminner, vannforurensning, luftforurensing,
klimagassutslipp og ‑opptak.
I jordbruksoppgjøret 2008 var det enighet om
å gjennomføre en evaluering av SMIL-ordningen. SLF har hatt ansvaret
for å gjennomføre evalueringen. Evalueringen viser at ordningen
i all hovedsak fungerer etter intensjonen. SLF foreslår i sin evalueringsrapport
flere endringer i SMIL-ordningen og i forvaltningen av den. De sentrale forslagene
er å skille bevilgningene for SMIL og den kommunale skogordningen
(nærings- og miljøtiltak i skogbruket) på kommunalt nivå.
Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler
(2004–2008) er evaluert vinteren 2009. Målsetningene i denne planen
har vært å gjøre norsk landbruk mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler, samt redusere miljø-
og helserisikoen med 25 pst. i planperioden. Evalueringen viser
at regelverk og forvaltning på området i stor grad ser ut til å
fungere etter hensikten, og at det er stor bevissthet rundt helse-
og miljørisiko hos brukerne. Likevel har gruppa konkludert med at
det fortsatt er behov for innsats på området, særlig i lys av de
forventede klimaendringene som trolig vil føre til økte problemer
med skadegjørere. Gruppa mener det er rom for en ytterligere reduksjon
i risiko, og anbefaler en ny handlingsplan for perioden 2010 til
2014.
Beiting er en vesentlig faktor for å bevare
et åpent kulturlandskap og kulturbetinget biologisk mangfold. Det
er grunn til å anta at beitetilskuddet som ble innført i 2006 har
en positiv effekt for å få storfe på beite. I 2008 var 65 pst. av
alle storfe på beite mer enn 12 uker, mens 98 pst. av sauene var
på beite.
De regionale miljøprogrammene (RMP) er en sentral
del av de miljørelaterte tiltakene og virkemidlene over jordbruksavtalen.
Kulturlandskap er et viktig mål innenfor regionale miljøprogram
med en rekke forskjellige ordninger. I tillegg er det flere tiltak
for å redusere forurensing.
Regjeringen har som mål at 15 pst. av matproduksjonen
og matforbruket skal være økologisk i 2015.
Omsetningen av økologisk mat i dagligvare- og faghandel
har økt kraftig de siste årene. I 2008 var samlet omsetning på nesten
1 mrd. kroner. Dette var en økning på 25 pst. fra 2007. I tilegg kommer
omsetning gjennom direkte salgskanaler som abonnementssalg og Bondens
marked.
Dagligvarehandelen satset videre på økologiske produkter
i 2008, og 3 av 4 kjeder har utviklet egne satsinger på økologisk
mat. Produktspekteret øker stadig, og det var ca. 1 100 ulike produkter
til salgs i norske butikker ved utgangen av 2008.
I 2008 var det 2 702 økologiske driftsenheter,
en økning på 3,5 pst. fra året før (91 driftsenheter). De økologiske
arealene var på 402 633 dekar, og utgjorde 3,9 pst. av totale jordbruksarealer
(5,1 pst. medregnet karensarealene). Eng-, beite- og fôrarealer
utgjør hoveddelen av de økologiske jordbruksarealene, tilsvarende
81 pst. i 2008.
Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er
en utfordring for videre utvikling av den økologiske landbrukssektoren.
Veksten innenfor primærproduksjon har ikke vært
stor nok til å dekke etterspørselen etter økologiske produkter slik
den har vært de siste årene. Tilgang på råvare begrenser også mulighetene
for produktutvikling. Begrenset produktsortiment og høye priser
antas å være noen av de viktigste barrierene for økt salg av økologiske
produkter framover. Det er på den andre siden usikkert i hvilken
grad finanskrisen vil påvirke etterspørselen av økologisk mat.
Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i
hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Handelspolitiske
forhold, markedsordninger, annet regelverk og prisutvikling på råvarer har
likevel stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning.
Produksjonsverdien i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri
var om lag 160 mrd. kroner i 2007, inkl. fiskevarer og dyrefôr.
Økningen fra året før var på 5,2 pst.
Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler
norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert
for internasjonal konkurranse. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl.
fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de
siste 13 årene. Hjemmemarkedsandelen er for 2008 anslått til 84
pst., mens den i 1995 utgjorde 90 pst. (NILF, Mat og industri 2008).
I 2007 og første halvår av 2008 økte prisene
på jordbruksråvarer betydelig i de internasjonale markedene. De
fleste jordbruksråvarene økte i denne perioden med fra 50 til godt
over 100 pst. i pris.
Fra juni 2008 har prisene på de fleste råvarene igjen
falt kraftig grunnet gode avlinger og de globale økonomiske problemene.
Både FAOs og IMFs matvareindekser er nå totalt sett tilbake på samme
nivå som våren 2007. Prisene er likevel ca. 15 pst. høyere enn gjennomsnittet
for 2006. Korn hadde en spesielt kraftig prisvekst i 2007 og tidlig
i 2008, deretter har prisene falt og er ustabile. Samtidig er verdens
kornproduksjon høyere enn noen gang. Verdensmarkedsprisene har tidvis
ligget over norsk engrospris.
Scenarioene framover er usikre. Usikkerheten om
den videre prisutviklingen er derfor stor. For norsk matsektor har
det sterke fallet i matpriser internasjonalt, sammen med økte produksjonskostnader
nasjonalt, gitt større utfordringer med hensyn på konkurransekraft
i forhold til verden omkring.
Husholdningenes andel til utgifter til mat og alkoholfrie
drikkevarer har vært fallende over lang tid. For 2007–2008 har mat
og alkoholfrie drikkevarer en vekt på 11,2 pst. i konsumprisindeksen.
Matvarer alene har en vekt på 10,1 pst. Det er likevel et relativt
høyt prisnivå for matvarer i Norge, sammenlignet med våre naboland.
Det skyldes bl.a. pris-, kostnads- og lønnsnivå, konkurranseforhold
og utviklingen i råvareprisene. SSBs grensehandelsundersøkelse viser
at nordmenn handlet for 8,9 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer
til utlandet i 2008.
Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen
og næringsmiddelindustrien. Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig
næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien
er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn
til pris og kvalitet.
Produksjonen av landbruksvarer i norsk jordbruk
og næringsmiddelindustri har aldri vært så høy som nå. Produksjonsøkningen
har de siste årene vært spesielt stor innen fjørfe og svin. For fjørfe
økte produksjonen med 20 pst. i 2008. For andre sektorer som melk,
storfe og sau har produksjonen vært mer stabil over flere år. Samtidig
har flere sentrale produksjoner opplevd en etterspørselsøkning.
For flere sektorer har denne i stor grad blitt dekket gjennom økt
import.
Spesielt utsatt for økt importkonkurranse er bearbeidede
landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK).
Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd.
kroner i 1995 til 7,0 mrd. kroner i 2008.
For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring
å beholde/øke sin markedsandel innenfor det voksende markedet for
bearbeidede landbruksvarer. Dette er også viktig for underleverandørene
til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri.
Rundt 70 pst. av matkornet, 18 pst. av bær- og fruktproduksjonen
og 15 pst. av melkeproduksjonen går til RÅK-varer.
For å opprettholde en konkurransedyktig næringsmiddelindustri
må det gjennom prisutviklingen innenlands og målrettede virkemidler legges
til rette for å sikre industrien konkurransedyktige rammevilkår.
For de råvarene og ferdigvarene som er omfattet av RÅK-ordningen,
blir råvareprisforskjeller kompensert med utbetaling av tilskudd.
Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer
som nyttes til fremstilling av ferdigvarer, og som tilskudd ved
eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon).
Store prisvariasjoner på landbruksvarer internasjonalt
har ført til at det er behov for å følge konkurransesituasjonen
tett, og å åpne for hyppigere justeringer av prisnedskrivningssatsene
for råvarer innenfor RÅK-ordningen.
Importen til Norge av RÅK-varer skjer i hovedsak
fra EU, og i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen
i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt
element i konkurransevilkårene for industrien, og dermed for avsetning
av norske jordbruksprodukter.
Med utgangspunkt i jordbruksavtalene i 2007
og 2008 har det blitt utviklet et forslag til en ny nasjonal merkeordning
"Nyt Norge". Denne merkeordingen skal bidra til å styrke norsk mat
sin markedsposisjon i en skjerpet internasjonal konkurranse, ved
å dokumentere produksjonen av norsk mat overfor forbrukere, dagligvarekjeder
og myndigheter. Utviklingen av merkeordningen ses også i sammenheng med arbeidet
med etablering av et elektronisk sporingssystem i matkjeden. Merkeordningen vil
særlig bli benyttet på produkter som produseres i større volum.
Uruguay-runden med multilaterale forhandlinger
om regelverk knyttet til handel resulterte i opprettelsen av Verdens
Handelsorganisasjon (World Trade Organisation – WTO) 1. januar 1995.
Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen)
og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen
legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken
gjennom forpliktelser og rettigheter på tre områder: markedsadgang,
internstøtte og eksportsubsidier. Det pågår nye forhandlinger, gjennom
den såkalte Doha-runden. Inntil en ny landbruksavtale er ferdigforhandlet,
vil Norge være bundet av forpliktelsene i dagens landbruksavtale.
WTO Landbruksavtalen definerer tre typer internstøtte
– gul, blå og grønn støtte. Ved siste notifikasjon i 2004 var det
notifiserte nivået i gul boks 10,67 mrd. kroner, blå støtte på 7,43
mrd. kroner, og grønn støtte på 3,99 mrd. kroner. Det er knyttet
reduksjonsforpliktelser til bruken av gul støtte. Blå og grønn støtte
er unntatt reduksjonsforpliktelser i eksisterende avtale. I forhandlingene
som nå pågår, er man enige om at også blå støtte skal reduseres
i en framtidig avtale.
Landbruksforhandlingene er en del av den brede forhandlingsrunden
som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i Doha i 2001. 1. august 2004
ble det vedtatt et rammeverk som la føringer for de videre forhandlingene
for landbruksvarer, industrivarer inkludert fisk, tjenester og forenkling
av handelsprosedyrer.
For markedsadgang for landbruksvarer forutsetter
rammeverket at de høyeste bundne tollsatsene skal reduseres mest
gjennom en lagdelt formel. For definerte sensitive produkter kan
det gis lavere tollreduksjoner, men samtidig skal det etableres
importkvoter for slike produkter. Rammeverket sier at det skal vurderes
hvilken rolle et tolltak (maksimalgrense for tollsatser) skal spille.
Prinsippet om vesentlig forbedring av markedsadgangen skal gjelde
for alle produkter, inkludert de sensitive. Det skal forhandles
videre om opprettholdelse av den spesielle sikkerhetsmekanismen
for jordbruksprodukter.
For internstøtte legger rammeverket opp til
en reduksjon i summen av all handelsvridende støtte. Rammeverket
innebærer også enighet om å avskaffe alle former for eksportsubsidier
på landbruksvarer. Rammeverket fra 2004 forutsetter også at spesiell
og differensiert behandling av u-land skal være en integrert del
av et nytt regelverk.
Toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter
fra verdens minst utviklede land (MUL) er et sentralt tiltak i regjeringens
utviklings- og handelspolitikk og i handlingsplanen for bekjempelse
av fattigdom i sør.
Toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for
alle produkter fra land som står på FNs offisielle MUL-liste, ble
iverksatt fra 1. juli 2002 med hjemmel i Norges generelle tollpreferanseordning
(GSP) for import fra utviklingsland. Denne ordningen ble fra 1. januar
2008 utvidet med 14 nye lavinntektsland, slik at det nå er 64 land
som kan eksportere alle sine jordbruksprodukter til Norge helt uten
toll.
Landbrukspolitikken er ikke en del av EØS-avtalen,
men utviklingen av EUs landbrukspolitikk har likevel betydning for
norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Prisutviklingen på landbruksproduktene
i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften til
i første rekke RÅK-industrien, som er konkurranseutsatt både på
hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Utformingen av EUs landbrukspolitikk
har også betydning for graden av sammenfall i interesser mellom
EU og Norge i multilaterale forhandlinger som i WTO.
Den foreløpig siste omfattende reformen av EUs landbrukspolitikk
ble innført fra 2005–2006 hvor hovedvirkemiddelet var "enkeltbruksstøtte".
Det innebærer at en større del av overføringene til landbruket i
EU faller innenfor kategorien grønn støtte i WTO. Det er åpnet for å
beholde noe produksjonstilknyttet støtte, for eksempel for korn,
storfe og sau/geit. Som et alternativ til den historiske støttemodellen
kan medlemsland velge en såkalt regional modell for støtte.
Ved den såkalte helsesjekken, en minireform som
ble formelt vedtatt i januar 2009, går den felles landbrukspolitikken
(CAP) et nytt skritt i retning av mindre regulering. Markedsordningen for
svin er besluttet avviklet, og totalkvotene for melk skal øke med
1 pst. per år, til sammen med 5 pst., før kvoteordningen avvikles
i 2015.
Ved helsesjekken har bygdeutviklingsbegrepet blitt
ytterligere utvidet til å omfatte de såkalte nye utfordringene som
omfatter grønn energi (biodrivstoff), klimautslipp, vannressurser,
artsmangfold, innovasjon knyttet til disse områdene og støtte til
utsatte melkeproduksjonsregioner. Det betyr at det er et mål å overføre
mer penger år for år fra enkeltbruksstøtten til bygdeutviklingstiltakene.
I forbindelse med helsesjekken er også ordningen med obligatorisk brakklegging
avskaffet.
Jordbruksavtalene i denne regjeringens periode har
vært viktige deler av en snuoperasjon i jordbrukspolitikken. Det
har vært sentralt i avtalene å legge til rette for et inntektsløft
for produsentene, og å bruke virkemidlene aktivt for å nå målene
i Soria Moria-erklæringen. Oppgaven har vist seg å bli krevende
fordi store endringer i verdensøkonomien har hatt stor betydning
også for norsk økonomi og dermed viktige rammebetingelser for jordbruket.
Samtidig har den internasjonale matkrisen særlig påvirket produksjonskostnadene
i jordbruket, og bidratt til variasjon i inntektsutviklingen mellom
år. Dette understreker behovet for å vurdere inntektsutviklingen
i jordbruket over noe tid.
Årets forhandlinger ble gjennomført i en situasjon
som på mange måter er motsatt av situasjonen under fjorårets forhandlinger. Høykonjunkturen
som har blitt avløst av en internasjonal finans-/økonomikrise, har
bl.a. gitt store endringer i rentene og variasjon i valutakurser,
og det påvirker etterspørselen og utviklingen i prisene. Den internasjonale matkrisen
har også påvirket norsk jordbruk, spesielt i form av meget stor
prisøkning på gjødsel og på fôrråvarer.
I fjorårets jordbruksavtale, inkl. justeringsforhandlingene
som ble sluttført 9. januar 2009, ble målprisene på råvarer som
selges ut av sektoren, økt med vel 1,9 mrd. kroner. I tillegg ble også
prisene på fôrkorn økt, og det bidrar sterkt til økte fôrkostnader
i husdyrholdet. Internasjonalt har råvareprisene falt betydelig,
og den norske matsektorens konkurransekraft i forhold til omverdenen
er klart svekket. Mulighetene for videre prisøkning er derfor meget
begrenset.
Jordbruksavtalen påvirker direkte bare en del
av bøndenes inntektsdannelse. Hovedsakelig påvirker jordbruksavtalen
bruttoinntektene, gjennom budsjettoverføringer og inntektsmuligheter fra
markedet gjennom målpriser og adgang til markedsregulering. På kostnadssiden
påvirkes først og fremst kraftfôrkostnadene, gjennom prisene på
fôrkorn. I noen grad påvirker virkemidlene i avtalen også kapitalkostnadene.
Jordbrukets krav av 28. april 2009 var på flere måter
et omfattende krav. Partene var enige i utgangspunktet om å prioritere
det grasbaserte husdyrholdet, særlig melk-/storfekjøtt, investeringer
og en klar klima- og miljøprofil. Jordbruksnæringen må også framstå
som attraktiv for ungdom for at næringen over tid skal kunne fylle sine
samfunnsoppgaver. Regjeringen mener at i denne sammenheng er gode
inntektsmuligheter, gode sosiale ordninger og investeringsvirkemidler
sentralt.
Avtalepartene har i avtalen tatt hensyn til
den mest konkurranseutsatte industrien, i en situasjon hvor forskjellen
i råvarepriser mellom Norge og omverdenen igjen har økt betydelig.
Avtalen er også tilpasset Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen.
Det ble i desember 2008 /januar 2009 gjennomført
justeringsforhandlinger med grunnlag i den ekstraordinære prisveksten
på mineralgjødsel. Det ble gitt en foreløpig og delvis kompensasjon i
påvente av markedsutviklingen.
BFJ har nå beregnet at kostnadene knyttet til gjødsel
og kraftfôr samlet vil øke ca. 370 mill. kroner mindre fra 2008
til 2009 enn det som lå til grunn for justeringsforhandlingene,
hvorav 310 mill. kroner for gjødsel.
I protokollen til avtalen av 16. mai 2009, heter det:
"Partene er enige om at resultatet av justeringsforhandlingene,
isolert sett, mer enn oppfyller forutsetningene. Partene er, på
vanlig måte, enige om at det er jordbrukets ansvar å realisere målprisøkningene
som ble avtalt."
Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for
utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadene, samt arbeidsforbruk
og anslag på inntektsvekst for andre grupper. Det er betydelig usikkerhet
om utviklingen på flere poster, og særskilt prisutviklingen på handelsgjødsel.
Partene har lagt følgende prognoser til grunn
for rammen på poster som ikke er avtaleregulert:
For produksjonsvolum
og markedsinntekter utenom det som avtalereguleres, er det anslått uendret
nivå i 2010.
Uendret volum av driftskostnader, utenom
gjødsel og kraftfôr, og en prisvekst på 2 pst.
For gjødsel er det anslått en volumøkning
på 10 pst. og prisreduksjon på 25 pst.
For kraftfôr er det tatt hensyn til priseffekten
i 2010 av 13 øre prisøkning på fôrkorn fra 1. juli ifbm. justeringsforhandlingene,
og lagt til 2 pst. prisøkning på kostnader utenom råvarene.
Kostnadsøkningen på leasing er beregnet
til 25 mill. kroner og kapitalslitet er beregnet å øke med 150 mill.
kroner.
Det er beregnet en reduksjon i normalisert
realrentekostnad på 580 mill. kroner. Det har grunnlag i Norges
Banks prognoser for styringsrenten i Pengepolitisk rapport nr.
1/09 og SSBs anslag på reduksjon i påslaget til utlånsrenten i Økonomisk
utsyn.
2,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som
prognosert av BFJ.
Inntektsvekst på 3 3/4 pst. for andre grupper
fra 2009 til 2010. Med en forutsetning om 4 pst. inntektsøkning
for andre grupper i 2009, gir det en inntektsøkning på 15 700 kroner
i 2010 for andre grupper.
Med dette som utgangspunkt har avtalepartene lagt
følgende til grunn:
Det justeres for
avvik fra forutsetningene som lå til grunn for fjorårets avtale
når det gjelder inntektsutviklingen fra 2007 til 2009. Det tas hensyn
til at gjeldene avtale gir mulighet for økte målpriser tilsvarende
en inntektsøkning på 200 mill. kroner (melk og svinekjøtt), som
så langt ikke er realisert.
Det legges til rette for en nivåheving
ut over lik prosentvis vekst fra 2009 til 2010.
Det tas hensyn til økt utnytting av jordbruksfradraget
slik BFJ beregner det.
Som et engangstiltak i 2009, har Regjeringen fremmet
forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2009 om en bevilgning på 200
mill. kroner til en ekstraordinær investeringspakke for landbruket. Av
dette disponeres 150 mill. kroner til investeringer under fylkesvise
bygdeutviklingsmidler og 50 mill. kroner til skogtiltak, i hovedsak
til utsiktsrydding langs veier og til bioenergi. Midlene tilføres
Landbrukets utviklingsfond i 2009. Rammen for investeringspakken
har ikke vært forhandlingstema.
Avtalen har en total ramme på 1 000 mill. kroner,
ekskl. investeringspakken i 2009 og 1 200 mill. kroner inkl. investeringspakken.
Tabell 6.4 Oppbygging av
økonomisk ramme.
| Grunnlag Mill kr | Volum- endring | Pris- endring | Sum |
0. Markedsinntekter, volum | 24 831 | 0,0 % | 0,0 % | 0 |
1. Driftskostnader | | | | |
a) Gjødsel | 1 809 | 10,0 % | -25,0 % | -315 |
b) Kraftfôr | 5 886 | 0,0 % | 3,5 % | 205 |
c) Andre driftskostnader | 9 088 | 0,0 % | 2,0 % | 180 |
2. Kapitalkostnader | | | | -405 |
3. Redusert arbeidsforbruk
2010 | 10 529 | -2,2 % | 3,75 % | 155 |
A. Sum teknisk framskriving,
med lik prosentvis vekst som andre grupper | | | | -180 |
B. Nivåheving,
just. for sviktende forutsetninger 2007–2009 | | | | 570 |
C. Nivåheving ut over lik prosentvis
vekst | | | | 610 |
SUM mill. kroner | | | | 1 000 |
Finansieringen av rammen går fram av tabellen nedenfor.
Finansiering av rammen.1)
| Mill. kr. |
Overførte midler
fra 2008 | 50 |
Endring i målpriser
fra 01.07.09 | 290 |
Netto økt bevilgning
på kap. 1150/4150 i 2010 | 560 |
Økt utnytting av jordbruksfradraget | 100 |
Sum, ekskl. investeringspakke | 1 000 |
Tiltakspakke, økt bevilgning
på kap. 1150 i 2009 | 200 |
Sum, inkl. investeringspakke
2009 | 1 200 |
1) I tillegg overføres
5 mill. kroner fra statsbudsjettet kap. 1144 post 77 og kap. 1149
til Landbrukets utviklingsfond. Det flyttes ut 3,5 mill. kroner
til Bioforsk kap. 1112 til drift av VIPS.
Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget,
gir rammen grunnlag for en inntektsvekst på knapt 13 3/4 pst., eller om lag 28 000 kroner per
årsverk i 2010, i forhold til 2009 før oppgjør. Virkningen av den
ekstraordinære investeringspakken til jordbruk i 2009 (150 mill.
kroner, tilsvarende 2 600 kroner per årsverk) kommer i tillegg.
Deler av rammen får inntektseffekt allerede
i 2009. Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået
i 2009 med om lag 2 pst., eller vel 4 000 kroner per årsverk. Rammen
legger deretter til rette for en inntektsøkning fra 2009 til 2010
på om lag 11 1/2 pst., eller om lag 24 000 kroner per årsverk.
Det er nødvendig å gjennomføre endringer i markedsordningene
fra 1. juli 2009 for at Norge skal overholde sine forpliktelser
iht. WTO-avtalen. Partene viser til rapporten fra arbeidsgruppen
som har utredet alternativer til dagens prisbaserte markedsregulering
for kjøtt og egg. Partene er enige om å velge den såkalte "volummodellen"
som framtidig løsning for markedsregulering for storfe, svin, sau/lam
og egg.
I Regjeringens Soria Moria-erklæring er det
nedfelt at markedsordningene skal videreføres og samvirkets rolle
som markedsregulator skal sikres. Volummodellen forutsetter at det
er en markedsregulator med mottaksplikt som kan sikre avsetningsmulighet
for alle produsenter, og som viderefører forsynings- og informasjonsplikten
overfor andre markedsaktører.
Partene er enige om at det kun er eksisterende markedsordning
og volummodellen som er aktuelle for de nevnte produksjoner og som
kan oppfylle de landbrukspolitiske målsettinger fastsatt av Stortinget.
Partene legger til grunn at overgang til volumbasert markedsregulering
kan gjennomføres uten endringer i Hovedavtalen og at jordbruksavtalesystemet
kan videreføres, men med mindre regulert prisdannelse etter overgang til
volummodellen.
Når målpriser og noen tilhørende markedsreguleringstiltak
avvikles, bortfaller prisforhandlinger for disse sektorene i jordbruksavtalen
og prisdannelsen blir mer markedsbasert. Det betyr også at avtalepartenes,
og offentlige myndigheters, virkemidler for å legge til rette for en
ønsket inntektsutvikling blir noe redusert. Det er sannsynlig at
det også vil bli noe større prisvariasjon. Det er sannsynlig at
den løpende produksjon over tid vil måtte ligge på et litt lavere
nivå enn i dag i forhold til etterspørselen, og at produksjonsregulering
og import til redusert toll vil kunne bli brukt i noe større omfang
for å balansere markedet.
I første omgang overføres storfekjøtt til volummodellen.
Dette skjer fra 1. juli 2009. Storfekjøtt er det eneste kjøttslaget
som alene klarerer WTO-forpliktelsene ved å bli tatt ut av målprissystemet,
også med halvårseffekt for notifiseringen for 2009. Valget er basert
på en langsiktig vurdering av markedene for kjøtt, og videre at disse
markedene er svært forskjellige. Storfekjøtt har en lang produksjonssyklus,
der det tar lang tid fra en beslutning om økt produksjon til faktisk
økt produksjon, noe som gjør at det i hovedsak er etterspørselen
som endrer markedsbalansen på kort sikt. For produksjoner med kortere produksjonssyklus
er potensialet for markedsforstyrrelser langt større. En av hovedfunksjonene
til markedsreguleringen er å redusere svingningene i markedet. Partene
vil vurdere overflytting av svin, sau/lam og egg til volummodellen,
dersom dette viser seg å bli nødvendig for å overholde forpliktelsen
i WTO.
Endringene i markedsordningene som beskrevet ovenfor
krever endringer i Landbruks- og matdepartementets regelverk på
området. Departementet har derfor sendt på høring forslag til endringer
i forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende
markedsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskriften) og forskrift
22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for
landbruksvarer (FAT-forskriften). Forskriftsendringene trer i kraft
fra 1. juli 2009, samtidig med at målprisen for storfekjøtt avvikles.
I høringsdokumentene er det tatt forbehold om at Stortinget gjennom
behandlingen av jordbruksoppgjøret gir sin tilslutning til de endringer
i markedsordningene som avtalepartene har blitt enige om.
Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 290
mill. kroner. Målprisene på korn, mel og svinekjøtt holdes på nivået
avtalt under justeringsforhandlingene for inneværende produksjonssesong.
Partene har lagt til grunn at næringsmiddelindustriens
konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen. Som følge av
økte priser nasjonalt og betydelige prisfall på sentrale varer internasjonalt
er det behov for å øke bevilgningen til råvareprisordningen vesentlig.
Prognosen for forbruk på post 70.12 Tilskudd
til råvareprisutjevning for 2009 er 28,1 mill. kroner over budsjettet.
Partene er enige om å omdisponere innenfor budsjettet i 2009 slik
at bevilgningen økes tilsvarende prognosert overforbruk. For 2010
økes bevilgningen med 54 mill. kroner.
Det forhandles om budsjettmessige endringer
for budsjettåret 2010, for kap. 1150 og 4150 i statsbudsjettet.
Tidligere bevilgede, men udisponerte midler på postene 70, 74, 77
og 78 i kap. 1150, kan overføres og omdisponeres i inneværende år.
For å tilpasse bevilgningene til det faktiske behovet, kan de prognoserte
udisponerte midlene (over de samme postene) også omdisponeres i
inneværende år (udisponerte midler). Videre kan partene omdisponere
tidligere bevilgede midler til reguleringsanlegg, som tilbakebetales
fordi anleggene ikke lenger benyttes til formålet.
Partene har avtalt følgende prioriterte omdisponeringer
av til sammen 114 mill. kroner i 2009:
Tilskudd til prisnedskriving
av norsk korn er økt tilsvarende 5 øre per kg som vil gi redusert
kostnad ved produksjon av kraftfôr. Denne endringen gjøres gjeldende
fra 1. juli 2009 og innebærer et økt bevilgningsbehov i 2009 tilsvarende
40 mill. kroner.
1 mill. kroner tilføres post 77.13 for
å finansiere overflytting av tekniske tjenester i Nordland og Troms
til Norsk Landbruksrådgiving.
For å sikre fondskapitalen og likviditeten
i LUF, omdisponeres de resterende 73 mill. kroner av de overførte
og udisponerte midlene i 2009 til post 50.11. Det vises til kapittel
7.2 for nærmere omtale av endringer i innvilgningsrammen for LUF
i 2009 og 2010.
Ut over dette tilpasses budsjettet til det prognoserte
bevilgningsbehov i samsvar med oversikten i tabell 8.3 i proposisjonen.
Jordbruksavtalen forutsetter at nettovirkningen av
bevilgningsendringene over kap. 1150 og kap. 4150 økes med 560 mill.
kroner i 2010, hvorav utgiftene over kap. 1150 øker med 570 mill. kroner
og inntektene over kap. 4150 øker med 10 mill. kroner. Dette gjelder
før konsekvensjusteringer, flyttinger og kvantumsjustering av overslagbevilgningene
(kap. 1150 post 73 og kap. 4150 post 85). Det endelige forslaget
til budsjettet for 2010 legges fram for Stortinget i forbindelse
med den ordinære budsjettbehandlingen av St.prp. nr. 1 (2009–2010).