3.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2009–2010) og Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og videreutvikles, og Regjeringen vil styrke arbeidslivet som en arena der alle kan delta. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes, samtidig som miljøoppgavene løses og de økonomiske forskjellene reduseres. Disse formålene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2010.

Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av helseforetakene med knapt 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009, utover generell pris- og lønnsjustering. Det legges dermed til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,3 pst. fra 2009 til 2010 og full innføring av ny inntektsfordeling i tråd med anbefalingene i Magnussen-utvalgets innstilling. Rusfeltet og omsorgssektoren styrkes, bl.a. gjennom investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Aldersgrensen for egenandelsfritak for helsetjenester under egenandelstak 1 foreslås økt fra 12 til 16 år, og det innføres en automatisk frikortordning. Samhandlingsreformen følges opp.

Regjeringen foreslår målrettede tiltak for å bedre kvaliteten i grunnopplæringen. Fra høsten 2010 økes undervisningstimetallet med én uketime fordelt på 1. til 7. trinn, og det foreslås et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1. til 4. trinn. Videre foreslås 53 mill. kroner til nye tiltak for å bedre fullføringsandelen i videregående opplæring. Rehabiliteringsbehovet på skoleanleggene er stort, og Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2010. Den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedrifter i 2009 videreføres også i 2010.

Regjeringen prioriterer i 2010 tiltak mot avskoging i utviklingsland, jernbaneinvesteringer, miljøteknologi, CO2-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering. Bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland foreslås økt med om lag 650 mill. kroner fra saldert budsjett 2009, til drøyt 2,1 mrd. kroner i 2010. Bevilgningene til Jernbaneverket foreslås økt nominelt med om lag 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. Det foreslås 100 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for økt satsing på miljøteknologi. Til ulike tiltak for CO2-håndtering foreslås det bevilget knapt 3,5 mrd. kroner, som er knapt 1,6 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett 2009. Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 mrd. kroner til 25 mrd. kroner i 2010. Det foreslås økte utgifter til en rekke miljøtiltak i Norge, bl.a. til kulturminner, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv.

Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass, og i september 2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass. I 2010-budsjettet foreslås det økte utgifter for å legge til rette for 7 200 nye barnehageplasser. Det tilsvarer forventet økt etterspørsel etter barnehageplass som følge av demografiske endringer og redusert foreldrebetaling. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2009 til 2010.

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. Offentlig finansiert forskning og utvikling anslås å utgjøre 0,97 pst. av BNP i 2010. Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 5 mrd. kroner. For å følge opp klimaforliket foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 300 mill. kroner til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, samt ytterligere 50 mill. kroner til annen klimaforskning. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble det bevilget midler til opprettelse av 3 000 nye studieplasser. Regjeringen foreslår en ytterligere opptrapping med om lag 2 600 studieplasser i 2010, noe som innebærer en videreføring av opptakskapasiteten fra 2009.

Regjeringen vil legge til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Regjeringen foreslår utgifter på vel 1,5 mrd. kroner (eksklusive lånetransaksjoner) til ordninger under Innovasjon Norge under Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2010. Dette tilsvarer en økning på 26 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. For å bidra til å sikre næringslivet tilgang på kapital foreslås garantirammen for Alminnelig ordning under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) satt til 110 mrd. kroner, og rammen for U-landsordningen foreslås satt til 3 150 mill. kroner. Dette viderefører det økte nivået fra tiltakene mot finanskrisen i 2008 og 2009. Også garantirammen for byggelånsordningen foreslås økt, fra 5 mrd. kroner i saldert budsjett 2009 til 6,5 mrd. kroner i budsjettet for 2010. Lånerammene under Innovasjon Norge foreslås økt i forhold til saldert budsjett 2009, til henholdsvis 500 mill. kroner for landsdekkende innovasjonslån og 2 500 mill. kroner for lavrisikolåneordningen. I tillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner. Regjeringen foreslår en betydelig økt tiltaksinnsats både for ledige med moderat bistandsbehov og for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår også å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien. Jordbruksavtalen for 2009–2010 innebærer en rammeøkning på 1,2 mrd. kroner sammenliknet med avtalen for 2009, hvorav 560 mill. kroner (netto) foreslås som bevilgningsøkninger over statsbudsjettet i 2010.

Siden høsten 2007 har det vært en betydelig økning i antall nye asylsøkere til Norge. Bevilgningen til drift av statlige mottak og vertskommunetilskudd til kommuner med asylmottak foreslås derfor økt med til sammen om lag 1,4 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009, inkl. 400 mill. kroner som følge av flere enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år. Videre foreslås bevilgningene til integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap økt med til sammen vel 920 mill. kroner, mens bevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI) foreslås økt med 51,1 mill. kroner. For å effektivisere og modernisere utlendingsforvaltningen foreslår Regjeringen i tillegg en bevilgning på 100 mill. kroner til å videreføre IKT-utviklingsprogrammet EFFEKT. Det foreslås bevilget til sammen 150 mill. kroner til å styrke politiets arbeid på utlendingsområdet. Det foreslås også økte ressurser til Utenriksdepartementet, blant annet ved å øke antallet lokale og utsendte medarbeidere ved utenriksstasjonene. Antallet omsorgsplasser for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år foreslås økt med 120 plasser, tilsvarende 220 mill. kroner i økte utgifter. Det foreslås også økte utgifter til retur- og reintegreringstiltak.

Nasjonal transportplan 2010–2019 har en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kroner høyere enn planrammen for Nasjonal transportplan 2006–2015. Regjeringen vil fase satsingen på samferdsel så raskt som mulig inn i økonomien, men innenfor de begrensninger et forsvarlig økonomisk opplegg setter. Budsjettforslaget for 2010 innebærer en betydelig innfasing allerede det første året i planperioden. Regjeringen foreslår en bevilgning til Statens vegvesen på om lag 14,1 mrd. kroner og til Jernbaneverket på 8,4 mrd. kroner. Justert for endringer som følger av forvaltningsreformen, er dette en økning for Statens vegvesen med 23,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2009, mens økningen for Jernbaneverket er på 18,5 pst. Veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene gir rom for en økning i bevilgningene til de øvrige riksvegene som blir fylkesveger fra 1. januar 2010, på 1 mrd. kroner. Det foreslås innført en ny rentekompensasjonsordning til fylkeskommunene med en investeringsramme i 2010 på 2 mrd. kroner.

Gjennom målrettede tiltak og en vesentlig økning av bevilgningene til kunst-, kultur-, medie- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Regjeringen foreslår en samlet nominell utgiftsøkning på 812 mill. kroner fra saldert budsjett 2009 til oppfølging av Kulturløftet. Forslaget innebærer at kulturbudsjettet har økt med om lag 2,7 mrd. kroner sammenlignet med nivået i 2005. Med dette er Regjeringen i rute med opptrappingen av Kulturløftet.

Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen foreslår økte bevilgninger på til sammen vel 1 mrd. kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Forskjellene i levekår utjevnes bl.a. gjennom økningen i minstepensjonen og andre minsteytelser i folketrygden, og økt bostøtte. Bevilgningene til dekning av kommunenes utgifter til kvalifiseringsprogrammet foreslås økt som følge av flere deltakere. Forslag om økte utgifter til tiltak mot rusmiddelmisbruk og for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også til å utjevne forskjeller.

Regjeringen vil bekjempe kriminalitet gjennom å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. I 2010-budsjettet foreslås det å øke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Regjeringen vil videreføre 460 sivile stillinger og 104 politistillinger som blir opprettet i løpet av 2009. Den nye særavtalen mellom staten og hovedsammenslutningene om arbeidstidsbestemmelser i politiet tilsvarer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. Politiets driftsbudsjett foreslås økt med 371,9 mill. kroner som følge av den nye særavtalen. I 2010 foreslås det å ta opp 720 nye studenter ved Politihøgskolen. Dette er en dobling sammenlignet med opptaket i 2006.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Gul bok, kapittel 2.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til omtalen av det finanspolitiske opplegget i avsnitt 2.1 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett i korte trekk innebærer kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av viktige budsjettområder som samferdsel, helse, justis og forsvar og reduksjon av offentlige utgifter.

Disse medlemmer har foreslått store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer dette i et nettokutt på 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår en overføring til Statens pensjonsfond – Utland på 174 mrd. kroner. Dette er 1,3 mrd. kroner mer enn i Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt. Samlet sett øker vi investeringer i real- og finanskapital, og vi senker skatter og avgifter med til sammen 18 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår et alternativt statsbudsjett for 2010 som er en målrettet satsing på flere arbeidsplasser – særlig i det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Videre innebærer Venstres alternativ en kraftig satsing på forskning, miljøvennlig samferdsel og fattigdomsbekjempelse blant barn og unge, nærmere omtalt under pkt. 2.1.2 i denne innstilling og respektive rammeområder. Dette medlem foreslår å omprioritere ca. 14 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside innenfor et samlet opplegg som medfører et mindrebehov/innstramming når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland på vel 1 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer i denne innstilling forslag om følgende bevilgninger på de enkelte rammeområder: