I ligningsloven § 4-1 foreslår departementet å fjerne vilkåret
"som han er klar over". Samtidig foreslås det å innta en presisering
i ligningsloven § 9-6 nr. 3 om at toårsfristen for endring av ligningen
ikke gjelder i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt å gjøre
ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret
som han er eller burde vært klar over.
Skatteunndragelsesutvalget foreslo også endringer i reglene om
tilleggsskatt og straff. Etter en nærmere vurdering foreslår departementet
ikke å følge opp utvalgets forslag på disse områdene.
Departementet slutter seg til Skatteunndragelsesutvalgets forslag
om å endre ligningsloven § 4-1 annet punktum slik at vilkåret "som
han er klar over" tas ut av bestemmelsen.
Departementet foreslår videre å følge opp utvalgets forslag om
å presisere at unnlatelse av å opplyse om feil medfører en forlenget
frist for endring av ligning. Presiseringen foreslås gjennomført
ved at det inntas et tillegg i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav
a om at toårsfristen for endring til ugunst for skattyter ikke skal
komme til anvendelse i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt
å gjøre oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som
han er eller burde vært klar over.
Forslaget om å lovfeste en forlenget frist for endring av ligningen
innebærer ingen større realitetsendring siden det i dag følger av
rettspraksis at det forhold at skattyter ikke melder ifra om feil
i ligningen og skatteoppgjøret antas å kunne utgjøre en ufullstendig
opplysning etter fristreglene i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav
a.
Forslaget medfører imidlertid at endringsadgangen vil kunne benyttes
også overfor skattyter som burde være klar over feil ved ligningen
og skatteoppgjøret. Utvalgets forslag til lovteksten begrenser dermed
ikke endringsadgangen til å omfatte de tilfeller hvor skattyter er klar over feilen. En slik begrensning må
antagelig innfortolkes etter de gjeldende regler. Det Møller-kjennelsen
tar stilling til er at toårsfristen i ligningsloven § 9-2 nr. 3
a ikke kommer til anvendelse når skattyter kjenner til at det foreligger
feil ved ligningen.
Departementet er enig med utvalget i at kravet til skattyters
aktsomhet også bør omfatte kriteriet "burde ha vært klar over".
Til sammenligning viser departementet til at alternativet "burde
være klar over" er et kriterium i relasjon til endringsadgangen
ved retting av skrive- eller regnefeil etter ligningsloven § 9-6
nr. 3 bokstav b.
Departementet viser til førstvoterende i Møller-kjennelsen som
uttaler følgende:
"Det vil slik jeg ser det være dårlig sammenheng i reglene
dersom endringene innebar at det skulle gjelde en tiårsfrist for
å endre ligningen ved skrive- og regnefeil som skattyteren burde
ha oppdaget, men bare en toårsfrist ved andre og kanskje mer betydningsfulle
feil ved ligningen som skattyter endog har positiv kunnskap om."
Hensynet til korrekt ligning tilsier at det også ved feil i ligningen
og skatteoppgjøret som skattyteren burde være klar over bør gjelde
en tiårsfrist for endring. Departementet er derfor ikke enig med
Den Norske Advokatforening og Handelshøyskolen BI om at det bør
gjelde en kortere endringsfrist.
Skatteunndragelsesutvalgets mindretall og enkelte av høringsinstansene
peker på at en stor gruppe skattytere ikke vil ha tilstrekkelige
kvalifikasjoner til å ha mulighet til kunne etterprøve skatteoppgjøret. Til
dette vil departementet bemerke at det ikke vil være noen automatikk
i at ligningen tas opp til endring. Før en ligning tas opp til endring
skal det foretas en vurdering etter ligningsloven § 9-5 nr. 7, som
angir at det i vurderingen av om ligningen skal endres skal tas
hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold,
sakens opplysning og den tid som er gått. Dette vil naturligvis
også gjelde i de tilfellene hvor skattyter burde være klar over
en feil. Vurderingen av om ligningen skal tas opp til endring tar
hensyn til de tilfellene hvor det av ulike grunner vil være urimelig
å endre ligningen, slik at det bare er de betydelige og kvalifiserte
avvik og skattespørsmål som tas opp til endring.
Departementet fremhever at i den konkrete vurderingen av om skattyteren
burde ha oppdaget en feil, vil de krav som stilles til skattyterens
aktsomhet avhenge av blant annet størrelsen på avviket og forhold på
skattyterens side.
Departementet foreslår etter dette en bestemmelse om at toårsfristen
ikke skal komme til anvendelse i de tilfeller hvor skattyteren har
unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen
og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over. Det vises
til forslag til endringer i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav a.
Departementet ønsker ikke å fremme forslag om å ilegge tilleggskatt
ved unnlatelse av å opplyse om feil ved ligningen og skatteoppgjøret,
blant annet på grunnlag av en vurdering av de mothensyn som har blitt
fremsatt av utvalgets mindretall, og et flertall av høringsinstansene.
Departementet vil heller ikke foreslå endringer i reglene om straff.
Departementet viser til at unnlatelse av å gjøre ligningsmyndighetene
oppmerksom på feil ved ligningen vil kunne være straffbart etter
bestemmelsen i ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav d, samt at det
er vedtatt en ny straffelov (som ikke er trådt i kraft) hvor straff
kan ilegges den som gir "uriktig eller ufullstendig opplysning til
en offentlig myndighet, eller unnlater å gi pliktig opplysning,
når han forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige
fordeler" (straffeloven §§ 378 og 380). Det antas at straffebestemmelsene
i ny straffelov vil dekke området for den foreslåtte endring i ligningsloven
§ 12-1 nr. 1 bokstav a.
Departementet legger til grunn at forslaget om å lovfeste at
toårsfristen for endring til ugunst for skattyter ikke skal komme
til anvendelse i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt å gjøre
oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret i hovedsak stadfester
det som i dag følger av rettspraksis og at endringen derfor ikke
vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser verken
for skattyterne eller skatte- og avgiftsmyndighetene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til sin generelle merknad under oppfølging
av Skatteunndragelsesutvalget. Skattesystemet er blitt svært komplisert,
og disse medlemmer har merket seg at enkelte høringsinstanser
uttaler at 90 pst. av skattyterne ikke kan kunne forventes å kunne
kontrollregne sin egen skatteavregning. Disse medlemmer er
derfor skeptiske til å fjerne toårsfristen for endring til ugunst
for skattyter. I svært mange tilfeller vil dette da bli et spørsmål
om skattyter faktisk har unnlatt å gjøre oppmerksom på feil, og
forslaget kan lett komme til å belaste både byråkrati og rettsvesen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre går imot Regjeringens forslag.