| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2009 | Prop. 1 S (2009–2010) |
1560 | 252,825 | 263,652 |
4560 | 7,62 | 12,364 |
Direktoratet for forvaltning og IKT vart oppretta 1. januar
2008 og innebar at Statskonsult AS, Noreg.no. og Ehandelssekretariatet
vart samla. Somme oppgåver og medarbeidarar frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet
har òg gått inn i den nye verksemda. Direktoratet er lokalisert
i Oslo og Leikanger og har om lag 150 tilsette.
Det overordna målet for Direktoratet for forvaltning
og IKT er å sikre ei systematisk og kontinuerleg utvikling av statleg
sektor i tråd med dei måla Stortinget og Regjeringa set. Direktoratet
skal utføre oppgåver for Fornyings- og administrasjonsdepartementet
og for andre departement og underliggjande verksemder. Direktoratet
skal òg på eige initiativ ta opp problemstillingar som gjeld forvaltninga. Direktoratet
tilbyr kompetansetiltak, metodar og verktøy, rettleiing, rådgiving,
analysar og informasjonsformidling innanfor sitt ansvarsområde.
Kap. 1560 post 1 Driftsutgifter vert foreslått
løyvd med 157,714 mill. kroner i 2010, jf. saldert budsjett for
2009 var 116,354 mill. kroner. Auken i løyvinga er mellom anna knytt
til at lønns- og driftsutgiftene til tidlegare E-handelsekretariatet
og svartenesta for Miside/Noreg.no er overførte frå postane 21
og 22. Den auka løyvinga til elektronisk handel skal nyttast til
å finansiere ulike kostnader brukarane har ved bruk av e-handelsplattforma
Ehandel.no. Direktoratet gjennomfører konkurranse om drift og eventuell
vidareutvikling av ei ny e-handelsplattform. Departementet vil ta
endeleg stilling til innrettinga av ordninga når konkurransen er avslutta.
Av løyvingsforslaget er om lag 3 mill. kroner knytte
til internasjonalt samarbeid om forvaltningsutvikling og institusjonsbygging
i samarbeid med Utanriksdepartementet og Norad. Utgiftene vert dekte
ved tilsvarande inntekter under ny inntektspost 4 Internasjonale
oppdrag.
Kap. 1560 post 21 Spesielle driftsutgifter vert foreslått
løyvd med 44,978 mill. kroner, jf. saldert budsjett for 2009 var
56,354 mill. kroner. Posten skal mellom anna dekkje drift og vidareutvikling
av Miside, EU-prosjektet Pan-European Public Procurement Online
(PEPPOL) og IKT- prosjekta i direktoratet. Utgiftene til Miside
vart tidlegare løyvde under post 22.
Kap. 1560 post 23 Elektronisk ID vert foreslått løyvd
med 60,96 mill. kroner, jf. saldert budsjett for 2009 var 80 mill.
kroner. Posten skal dekkje utgiftene til det vidare arbeidet med
å utvikle og drive ein felles infrastruktur for elektronisk ID og
e-signatur for offentleg sektor.
Inntektskapitlet, kap. 4560, vert foreslått
løyvd med 12,364 mill. kroner, jf. saldert budsjett for 2009 var
7,620 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstrepart, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, viser til at hovudmåla for Direktoratet
for IKT og forvaltning er å utvikle ei betre organisert, brukarretta
og effektiv statsforvaltning, kompetente leiarar og medarbeidarar
i staten, en sams infrastruktur for eID i offentleg sektor, koordinert,
brukerretta og kostnadseffekt IKT-bruk i offentleg sektor og samfunnsnytte, kostnadseffektive
og kvalitetsretta innkjøp. Fleirtalet meiner Direktoratet
for IKT og forvaltning har ei nøkkelrolle i å medverke til gode omstillingsprosessar
og fornying av offentleg sektor. Fleirtalet er oppteke
av at direktoratet bidreg til god medverknad fra tilsette og brukarar
i endringsprosessar.
Fleirtalet meiner direktoratets
arbeid med å betre offentleg informasjon og gjere offentlege nettstader
tilgjengelege for innbyggarane er ei viktig oppgåve.
Fleirtalet har merka seg at Direktoratet
for IKT og forvaltning har ei nøkkelrolle i oppfølginga av Regjeringa
sin IKT-politikk og at ei hovudoppgåve er å drive og vidareutvikle
ein sams infrastruktur for eID i offentleg sektor.
Fleirtalet viser til at det i
Norge kvart år vert gjort offentlege innkjøp for godt over 300 mrd. kroner,
oljesektoren inkludert. Direktoratet for IKT og forvaltning skal
medverke til at offentlege anskaffelsar skjer med god miljøprofil, og
på ein ryddig og samfunnstenleg måte. Fleirtalet har
merka seg at direktoratet har viktige oppgåver knytt til gjennomføringa
av Regjeringen sin handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlege
anskaffelsar for 2007–2010. Fleirtalet meiner dette
arbeidet bør ha høg prioritet, og at den forbrukermakt som staten har,
må utnyttast til å ivareta den natur-, miljø- og klimaprofil som
Soria Moria 2 legg vekt på.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner Direktoratet
for IKT og forvaltning (Difi) har ei nøkkelrolle i å fornye og betre
offentlege tenester mellom anna ved å gjere IKT-bruken meir kostnadseffektiv
og auke kompetansen og samhandlinga i offentlig sektor. Å privatisere
delar av dette kompetansemiljøet vil svekke offentleg sektor og
bidra til dyrare og mindre brukarvenlege tenester. Desse
medlemene viser til at inntektsauken til DiFi i si helheit
er overføringar frå EU i samband med at DiFi er gitt ansvaret for
eit sams europeisk prosjekt, og at pengane skal fordelast vidare
igjen. Dette kjem fram også i budsjettforslaget. Desse inntektene
er difor ikkje eigna for ei vurdering av ein eventuell salsverdi
for heile eller delar av Difi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Statskonsult 1. januar 2004 ble omdannet
til et heleid statlig aksjeselskap i konkurranse med private aktører, men
at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet reverserte dette og innlemmet Statskonsult i Direktoratet for
forvaltning og IKT fra 1. januar 2008.
Disse medlemmer viser til mindretallsforlag 11
i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009), der Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre gikk inn for å skille ut Statskonsult som nytt
selskap som selges til høystbydende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet bruker de samme argumentene mot salg av DiFis konsulentvirksomhet,
som disse partiene bruker mot konkurranseutsetting, stykkpris, privatskoler
og private helsetjenester i enhver annen sammenheng. Disse
medlemmer påpeker at denne typen tjenester kan kjøpes fra
en lang rekke private konsulentselskap, og at mange av tilbyderne
har bred erfaring fra offentlig sektor i Norge og utlandet.
Disse medlemmer gikk imot å tilføre
20 millioner statlige kroner i styrket egenkapital til Statskonsult
i Innst. S. nr. 78 (2006–2007) om endringer på statsbudsjettet for
2006 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Venstre den
gang estimerte at en slik operasjon kunne innbringe om lag 40 mill.
kroner i 2009. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål
270 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 15. oktober
2009, der det kommer frem at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
ikke greier å estimere salgsverdien for konsulentvirksomheten i Direktoratet
for forvaltning og IKT, dersom dette skilles ut som et selvstendig
selskap.
Disse medlemmer viser til at
DiFi ifølge Prop. 1 S (2009–2010) hadde 126 ansatte 1. mars 2009,
mens DiFi ifølge St.prp. nr. 1 (2008–2009) hadde 89 ansatte 1. mars
2008.
Disse medlemmer mener derfor
en slik operasjon vil kunne innbringe om lag 60 mill. kroner, og
vil redusere driftsutgiftene tilsvarende. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmet felles forslag
om dette i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009), og viser til sitt
strukturforslag i Innst. 2 S (2009–2010):
"Stortinget ber Regjeringen:
I. Skille ut tidligere
Statskonsult som et eget selskap og selge dette.
II. Legge frem sak om organisering av Direktoratet
for forvaltning og IKT som et statlig selskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid."
Disse medlemmer mener det må
være sterkere fokus på å få offentlig sektor til å ta i bruk nye
e-handelsverktøy som kan fornye og effektivisere offentlig sektor. Disse
medlemmer viser til disse medlemmers merknader
og forslag fremmet ved behandling av St.meld. nr. 36 (2008–2009),
og Innst. S. nr. 348 (2008–2009). Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen, gjennom denne meldingen, ikke er i nærheten av å
nå målet om at 25 pst. av de offentlige anskaffelsene skal skje
gjennom elektronisk handel, og at målsettingen ikke ble opprettholdt i
meldingen. Elektronisk handel vil øke kvaliteten og effektivisere
innkjøpspraksisen betydelig. Disse medlemmer mener
nye, sterkere tiltak må på plass for å øke andelen av handelen ved
bruk av elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i sine
innkjøp. Disse medlemmer viser til at dette også er
omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2009–2010) fra Stortingets kommunal-
og forvaltningskomité. Disse medlemmer viser til
sitt forslag fremmet i Innst. S 2 (2009–2010):
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning der
deler av kommunenes innbyggertilskudd knyttes opp mot krav om å
ta i bruk e-handelsverktøyet KGV i løpet av 2011."
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 239 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon,
der det kommer frem at det foreløpig ikke er gjennomført omfattende
undersøkelser knyttet til bruk av de åpne standardene HTML, ODF og
PDF. Disse medlemmer viser til at problemstillingen
også ble tatt opp av stortingsrepresentant Bård Hoksrud i skriftlig
spørsmål til fornyings- og administrasjonsministeren, Dokument nr.
15:754 (2008–2009) datert 20. februar. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede progresjonen og
måloppnåelse i forbindelse med at alle nye dokumenter skulle legges
ut i de åpne formatene HTML, ODF eller PDF fra 1. januar 2009, og alle
publiserte dokumenter skal konverteres innen 2014."
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 275 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon,
og støtter det internasjonale samarbeidet om forvaltning og institusjonsbygging
på Balkan. Disse medlemmer er positive til DiFis bistandsprosjekt
rettet mot å bygge opp et forsvarsdepartement i Montenegro, er at
Forsvarsdepartementets arbeid i Montenegro videreføres og økes i
2010.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 277 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 15. oktober 2009 angående formatet EPUB som brukes i ebøker,
og eventuell bruk av dette åpne formatet på offentlige nettsider. Disse
medlemmer viser til at utbredelsen av eboklesere foreløpig
er lav, og vil på det nåværende tidspunktet ikke ta initiativ til
at formatet EPUB tas i bruk på offentlige nettsider.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2009 | Prop. 1 S (2009–2010) |
1561 | 26,877 | 27,238 |
Måla i IKT-politikken er lagde fram i St.meld. nr.
17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
utformer og sørgjer for ei samordna gjennomføring av IKT-politikken.
Dette inneber ansvar for å samordne og leggje premissar for utvikling og
bruk av IKT på alle samfunnsområde. Samordningsansvaret omfattar
òg koordinering av Noreg si internasjonale deltaking på IKT-området,
i tillegg til utarbeiding av samfunnsanalysar, oversikter og statistikk
for utvikling og bruk av IKT i Noreg.
For offentleg sektor vil departementet prioritere betre
styring og samordning av bruken av IKT. Det inneber satsing på opne
standardar, felles IKT-arkitektur, bruk av felleskomponentar og felles
retningslinjer for bruk av fri programvare. Departementet skal særleg
identifisere, koordinere og følgje opp område der tverrgåande initiativ
er nødvendige.
Av foreslått løyving for 2010 skal 16,022 mill. kroner
nyttast til post 22 Samordning av IKT-politikken, 0,596 mill. kroner
til post 70 Tilskott til standardisering, 4,31 mill. kroner til
post 71 Tilskot til fri programvare og 6,31 mill. kroner til post
72 Tilskot til førebyggjande informasjonssikring.
Komiteen mener det
er viktig at innbyggere og næringsliv skal kunne møte en effektiv
og brukervennlig elektronisk forvaltning. Det er derfor viktig at
myndighetene koordinerer innsatsen i utviklingen slik at fellesløsninger
kan tas i bruk.
Komiteen er enig i departementets
vektlegging av åpne standardløsninger i programutvikling slik at
bindingen til leverandører blir redusert. Likeledes vil arbeidet
med å ta i bruk fri programvare i offentlig sektor være til nytte
for organisasjoner, bedrifter og innbyggerne. Komiteen ser
positivt på det som gjøres innenfor dette området.
Komiteen vil peke på at Norge
er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse
i befolkningen. Her går imidlertid utviklingen svært raskt, og det
er viktig at vi ikke får et klasseskille mellom de som har tilegnet
seg slik kompetanse og de som blir stående utenfor. Komiteen ser
derfor positivt på departementets arbeid med å stimulere både eldre
og barn til å øke sin kompetanse knyttet til den elektroniske hverdag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at bredbåndsutbygging er noe av det viktigste som gjøres for at
vi skal kunne ha et variert næringsliv og bosetting i hele landet.
Dekningsgraden for lavhastighetsbredbånd er i dag nærmest 100 pst.,
men både bedrifter og enkeltpersoner etterspør en helt annen overføringshastighet
og kapasitet enn det de fleste har tilgang til.
Flertallet viser til at Regjeringen
i Soria Moria-erklæringen lovet at hele landet skulle ha tilbud
om tilknytning til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007. Her
er det langt igjen til mål. Dette rammer både privatpersoner og
næringsliv mange steder i landet og særlig i distriktene, på en
svært uheldig måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen Stoltenberg II har gjennomført en storsatsing på bredbånd
sammenlignet med bevilgningsnivået under regjeringen Bondevik II,
og at dette har bidratt til at så godt som alle i Norge kan koble
seg til bredbånd.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 143 (2004–2005) der
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i
St.meld. nr. 49 (2002-2003) Bredbånd for kunnskap og vekst, la til
grunn en bruksorientert tilnærming hvor man definerte bredbånd som
et "toveis kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for
data som tekst, lyd og levende bilder og som må kunne bære nye tjenester
og tillate at mange bruker nettet samtidig". I praksis innebærer
det at man regner kapasitet fra ADSL og oppover som bredbånd."
Disse medlemmer vil understreke
at det er denne definisjonen som lå til grunn for Soria Moria-erklæringens
mål om bredbåndsdekning.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen vil fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med
tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov innen skole,
helse, næringsliv og husholdninger i hele landet. Regjeringen vil
ta stilling til nye mål og virkemiddel for bredbånd med utgangspunkt
i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 ikke prioriterer midler
til bredbånd over denne posten. Disse medlemmer viser
til at IKT-Norge ved budsjettfremleggelsen av statsbudsjettet for
2009 var svært skuffet over at midlene til bredbånd i kap. 1561
post 50 ikke ble videreført. Disse medlemmer viser
til svar på spørsmål 276 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 15. oktober 2009, der det kommer frem at Regjeringen
benytter en bredbåndsdefinisjon fra Stortingsmelding nr. 49 (2002–2003). Disse
medlemmer påpeker at mye har skjedd siden denne stortingsmeldingen har
ble lagt frem, og at 640/128 kbit/s ikke lenger kan betraktes som
fullverdig bredbånd. Disse medlemmer vil peke på
at man i Norge må ha ambisjoner om å ha et av verdens beste bredbånd til
våre innbyggere. Disse medlemmer har derfor som ambisjon
å øke kapasiteten til minst 100 mbit/s innen 2015 for å nå dette
målet.
Disse medlemmer viser til at
for å komme opp på det nivået som operatørene definerer som minimum
på hva som kan regnes som bredbånd, må Stortinget bevilge et høyere
beløp. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 50 mill. kroner ut
over Regjeringens forslag for 2010.
Disse medlemmer viser til at
disse midlene kommer i tillegg til investeringsrammen på 750 mill.
kroner, jf. kap. 1382 post 64.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det ble stilt krav om at NorSiS selv skal hente inn 1/3 av sine
inntekter fram til sommeren 2009. Over tid har Fornyings og administrasjonsdepartementet
sett at dette kravet kan være uheldig fordi det innbærer at NorSIS
inngår samarbeidsavtaler med eller driver konsulentvirksomhet for
større bedrifter. Dette kan på sikt bidra til å svekke den uavhengige
rollen som NorSIS skal ha for å bedre informasjonssikkerheten i
små- og mellomstore virksomheter i offentlig og privat sekter. Ved gjennomføring
av konkrete prosjekter kan NorSIS fortsatt innhente bidrag fra offentlige
og private aktører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det har tidligere vært et krav om at en tredjedel av driftsutgiftene
i Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) skal komme fra andre
aktører enn staten, men at Regjeringen når går bort ifra dette. Disse
medlemmer ønsker å gjeninnføre dette kravet.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2009 | Prop. 1 S (2009–2010) |
1562 | 20,149 | 20,821 |
IKT-politikken er internasjonalt orientert og
er eit viktig område for internasjonalt samarbeid og koordinering.
Noreg sin innsats er særleg retta mot EU og OECD. Utfordringane
ligg mellom anna i å tilpasse regelverk, løysingar og strategiar
til allmenne utviklingstrekk som konvergens, dvs. samansmelting
av teknologiar som kringkasting og breiband, framveksten av nye
tenester og det at tenester, næringar og innbyggjarar vert stadig
meir grensekryssande. Vidare er arbeidsplassane i stigande grad
IKT- og høgkunnskapsbaserte. Informasjonsteknologien speler òg ei
viktig rolle i å møte den globale miljøutfordringa.
Av foreslått løyving på kapitlet skal 4,067
mill. kroner nyttast til post 1 Driftsutgifter og 16,794 til post
70 Tilskot til internasjonale program.
Komiteen vil peke
på at det er viktig med internasjonalt samarbeid om IKT-politikk,
og er tilfreds med at Norges innsats på området i stor grad er rettet
mot EU og OECD. Komiteen vil også peke på at internasjonalt
samarbeid er viktig i forhold til samarbeid om regelverk, løsninger
og strategier som kan være med å bidra til sammensmelting av forskjellige
teknologier, som for eksempel kringkasting og bredbånd. Samtidig
som internasjonalt samarbeid også vil bidra til at nye tjenester
vokser frem. Komiteen vil også peke på at EU legger
sterk vekt på verdien av IKT som driveren av økonomisk vekst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ytterligere norsk satsing innenfor de ulike delprosjektene i PEPPOL,
i tråd med svar på spørsmål 274 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 15. oktober 2009. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn øke bevilgningen med 1 mill. kroner, jf. alternativt forslag
til budsjett.