Full deltakelse og likestilling for alle uavhengig av
funksjonsevne har vært et mål siden tidlig i 1990-årene. Norge sluttet
seg til FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming
da de kom i 1993, og tok inn målsettingen som en del av den nasjonale
politikken.
En samlet sosialkomité har pekt på at samfunnsskapte
hindringer er årsaken til at mange med nedsatt funksjonsevne ikke
har mulighet til deltakelse og likestilling. Det har blitt vist
til at en forutsetning for tilgjengelighet i alle deler av samfunnslivet
er at fysiske barrierer i bygninger, utemiljø og transportmidler
bygges ned.
Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade
på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Det er anslått
at 17–20 prosent av befolkningen har nedsatt funksjonsevne. Andelen vil
imidlertid variere avhengig av hvilken begrepsforståelse man legger
til grunn. Konsekvensene av nedsatt funksjonsevne vil i mange tilfeller
være situasjonsbetinget ut fra utformingen av omgivelsene.
I 2004 kom "Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet
for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming
innen viktige samfunnsområder". Handlingsplanen omfattet nesten
100 tiltak fordelt på 15 departementer, og arbeidet ble koordinert
av Miljøverndepartementet. Handlingsplanen var opprinnelig tenkt
å gjelde til og med 2009. I forbindelse med tilgjengelighets- og
diskrimineringsloven ble det imidlertid startet opp et arbeid med
en ny handlingsplan som skal koordineres av Barne- og likestillingsdepartementet.
Planen vil bli lagt fram våren 2009.
Det er Barne- og likestillingsdepartementet
som har ansvaret for samordning av politikken for personer med nedsatt
funksjonsevne. Dette innebærer at departementet skal være en pådriver for
at målene på området nås, og koordinere politikken på tvers av departementene.
Formålet med forvaltningsrevisjonen er å undersøke
om personer med nedsatt funksjonsevne har tilgang til offentlige
bygg, transport og uteområder på lik linje med andre samfunnsborgere,
og hvordan de statlige virkemidlene på området forvaltes.
Undersøkelsen belyser følgende problemstillinger:
1. Hvordan er tilgjengeligheten
til offentlige bygg, transport og uteområder for bevegelseshemmede,
synshemmede og hørselshemmede?
2. I hvilken grad bidrar forvaltningen
av de statlige virkemidlene til bedre tilgjengelighet for personer
med nedsatt funksjonsevne?
Problemstillingene i undersøkelsen er belyst med
utgangspunkt i data innhentet ved dokumentanalyser, spørreundersøkelser,
statistikk, intervjuer, gruppeintervjuer og befaringer. Dokumentet
gjør nærmere rede for datainnhentingen.
Undersøkelsen viser at tilgjengeligheten til
sentrale samfunnsarenaer er mangelfull for personer med nedsatt
funksjonsevne. Innenfor sektorene bygg, kollektivtransport og uteområder
er det betydelig avstand mellom de fastsatte målene og resultatene
slik de framkommer i undersøkelsen.
Sektoransvarsprinsippet ligger til grunn for
gjennomføringen av politikken for personer med nedsatt funksjonsevne.
I dag mangler de berørte departementene jevnt over informasjon om
status, utvikling og måloppnåelse når det gjelder tilgjengelighet.
Det er i liten grad utviklet relevante indikatorer og pålitelig
statistikk, noe som representerer en klar begrensning med hensyn
til å vurdere måloppnåelsen. Av undersøkelsen fremgår det at den
løpende evalueringen av tiltak som det er lagt opp til i den gjeldende
handlingsplanen, bare i liten grad er fulgt opp. Uten at det framskaffes
bedre og mer pålitelig styringsinformasjon, mangler grunnlaget for
å vurdere hvilke tiltak som gir den ønskede effekt. Til nå er det
i liten grad synliggjort hvilke konkrete forbedringer i tilgjengeligheten
som er forventet som resultat av satsing innen det enkelte området.
Barne- og likestillingsdepartementets overordnede
ansvar for politikkområdet innebærer blant annet å fylle en koordineringsrolle
for de sektorspesifikke tiltakene, samt å bidra til utviklingen
av styringsverktøy. Det har over flere år vært arbeidet med å utvikle
nasjonale indikatorer for tilgjengelighet og universell utforming. Barne-
og likestillingsdepartementet har gitt Deltasenteret i oppdrag å
koordinere de ulike sektorenes arbeid med utvikling av de nasjonale indikatorene.
Departementet har ikke satt frist for når arbeidet skal ferdigstilles,
og det er heller ikke skissert en plan for forventet fremdrift.
Etter revisjonens vurdering må Barne- og likestillingsdepartementet
i større grad skape forpliktende rammer for å sikre god fremdrift
i arbeidet som vil danne grunnlag for styringsinformasjon på et
område som er av stor betydning for mange brukere.
Barne- og likestillingsdepartementet opplyser
at det i løpet av våren 2009 vil bli lagt fram en konkret plan med
tidsrammer for når et nasjonalt indikatorsystem for universell utforming skal være
operativt.
Brukermedvirkning er en uttalt ambisjon for
arbeidet med tilgjengelighet og universell utforming. Undersøkelsen
viser at brukerorganisasjonene opplever at de ofte blir tatt med
på råd for sent i prosessene, at det til dels gis korte frister
for å komme med innspill og at brukerinvolveringen i forbindelse
med utforming av ny handlingsplan er begrenset. Det kan derfor synes
som at prosessene rundt brukermedvirkningen ikke fungerer etter
intensjonen. Ut fra ambisjonen om brukermedvirkning må departementene,
for å sikre god forankring av de valgte løsningene, i større grad
legge vekt på å inkludere brukerne i arbeidet med politikkutformingen.
Når det gjelder offentlige bygg, viser undersøkelsen
at syns-, hørsels- og bevegelseshemmede møter barrierer som trapper,
trinn, terskler, mangelfull skilting og kontrastmarkering og manglende
teleslynger i offentlige bygg. Barrierene gjør det vanskelig for
disse brukerne å benytte de offentlige tjenestene som er lokalisert
i byggene.
Når det gjelder tilgjengeligheten til offentlige bygg,
gir ikke Kommunal- og regionaldepartementet noen føringer utover
det som går fram av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.
Statsbygg er Norges største eiendomsforvalter i statlig sivil sektor,
og har gjennomført kartlegginger av tilgjengeligheten til egne bygg. Ifølge
Statsbygg oppfyller ingen bygg i deres bygningsmasse per i dag alle
krav til universell utforming. Dessuten er det svært få bygg i Statsbyggs
portefølje som oppfyller dagens regelverk til tilgjengelighet for
personer med nedsatt funksjonsevne.
Undersøkelsen viser at manglende kompetanse fører
til at bygg blir satt opp uten at gjeldende regelverk blir fulgt.
En tydelig indikasjon på behovet for mer kompetanse er opplysninger
som framgår av den årlige brukerundersøkelsen som gjennomføres av
Statens bygningstekniske etat. For 2008 viser undersøkelsen at 40
prosent av bygg- og anleggsforetakene oppgir at de ikke kjenner
til innholdet i begrepet universell utforming i byggsektoren.
Kommunal- og regionaldepartementet opplyser at
Husbanken og Statens bygningstekniske etat vil iverksette en rekke
tiltak i forbindelse med regjeringens nye handlingsplan for økt
tilgjengelighet og universell utforming for å bidra til å styrke
kunnskapen om universell utforming.
Etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven
skal NAV-kontorene så langt det er mulig og rimelig utformes ut
fra prinsippet om universell utforming. Arbeids- og velferdsetaten
har operasjonalisert prinsippet om universell utforming i interne retningslinjer
som omhandler den fysiske utformingen av NAV-kontorene. Undersøkelsen viser
at utformingen av mange NAV-kontorer ikke tilfredsstiller Arbeids-
og velferdsetatens ambisjon om universell utforming slik den er nedfelt
i disse retningslinjene.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har i liten
grad fulgt opp den faktiske utformingen av kontorene, og det rapporteres
heller ikke om resultater til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i styringsdialogen med
direktoratet ikke etterspurt eller fulgt opp den manglende resultatrapporteringen
når det gjelder bestemmelsen om universell utforming. Etter revisjonens
vurdering har Arbeids- og inkluderingsdepartementet i for liten
grad gitt føringer og innhentet nødvendig styringsinformasjon for
å sikre at lovens intensjon om universell utforming er fulgt opp
i praksis.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler
i brev av 13. mars 2009 at krav til universell utforming ikke alltid
kan være absolutt, men vil måtte prioriteres i forhold til andre
momenter i den lokale evalueringen av lokaler. Dette gjøres i partnerskap
med kommunene og med utleierne. Ifølge departementet har det også
vært en stadig tilstramming i krav til universell utforming, noe som
gjør at mange lokaler ikke oppfyller dagens krav.
I kommentarene til utkast til hovedanalyserapport
opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet at Arbeids- og velferdsdirektoratet
vil gjennomføre følgende tiltak:
Instruere etatens
enheter om å gjennomgå alle etablerte NAV-kontor i forhold til etatens
"Krav til universell utforming", herunder at enhetene bes om å løse
alle forhold som er i strid med minimumskravene, samt at enhetene
må lage en plan for øvrige hensiktsmessige tiltak. Dersom enhetene
ikke kan tilfredsstille minimumskravene innen den fastsatte tidsfristen,
skal det formelt søkes Arbeids- og velferdsdirektoratet om midlertidig
dispensasjon slik at en samlet oversikt over avvik utarbeides.
Sikre at gjeldende krav og retningslinjer
som allerede foreligger på området ved inngåelse av nye leieavtaler
følges opp av fylkesleddene, samt sikre løpende rapportering knyttet
til universell utforming fra enheter under etablering.
I undersøkelsen kommer det fram at kollektivtilbudet
når det gjelder tog og buss, er preget av varierende tilgjengelighet.
For bevegelses- og synshemmede skaper særlig høydeforskjellen mellom
buss og bussholdeplass, og avstand mellom tog og plattform problemer
ved på- og avstigning. I tillegg er manglende lesbar og hørbar
informasjon sentrale barrierer for hørsels- og synshemmede. Variasjonen
i utformingen av infrastruktur og materiell skaper uforutsigbarhet og
vanskeliggjør bruk av kollektivtilbudet for personer med nedsatt
funksjonsevne.
På jernbanesektoren er hensynet til tilgjengelighet
og universell utforming søkt ivaretatt i aktørenes plandokumenter.
Ifølge Samferdselsdepartementet vil et universelt utformet transportsystem
være kostbart og ligge langt fram i tid. Noen av de største utfordringene på
sektoren er lang levetid på mye av materiellet, stort antall holdeplasser
og stasjoner og at det er mange aktører og forvaltningsnivåer som
er involvert. Undersøkelsen viser at bare et fåtall av landets 360
jernbanestasjoner har god tilgjengelighet for personer med nedsatt
funksjonsevne. NSBs togmateriell har varierende egenskaper knyttet
til tilgjengelighet, noe som gir ulik grad av tilgjengelighet for
personer med nedsatt funksjonsevne. Undersøkelsen viser at det er
lite samsvar mellom innstigningshøyden til NSBs rullende materiell
og Jernbaneverkets plattformhøyder, og at løsningene i liten grad
er i overensstemmelse med valgt standard når det gjelder innstigningshøyde.
Undersøkelsen viser videre at fylkeskommunene i
ulik grad stiller krav til tilgjengelighet for personer med nedsatt
funksjonsevne når de kjøper busstjenester. Bussparken er i varierende
grad tilgjengelig.
Også når det gjelder offentlige uteområder viser undersøkelsen
at tilgjengeligheten er vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevne.
Sentrale barrierer er fortauskanter, underlaget på fortauer, manglende
ledelinjer, gjenstander plassert på fortau og mangelfull sikring
av grave- og byggearbeider. Konsekvensene for brukerne er at framkommeligheten
blir uforutsigbar, at deres aksjonsradius kan bli redusert og at
potensielt farlige situasjoner kan oppstå.
Når det gjelder offentlige uteområder, har det
innenfor kommunal planlegging i nær ti år vært nasjonale mål knyttet
til tilgjengelighet og universell utforming. Likevel er dette hensynet
i liten grad tatt inn i kommunale og fylkeskommunale planer og retningslinjer.
Rapporteringen fra kommunene i KOSTRA viser at det bare er 13 prosent
som oppgir å ha universell utforming i sitt planverk. Det synes
som om Miljøverndepartementet derfor ikke har klargjort hvilke mål som
skal ivaretas gjennom kommunal planlegging, og ikke i tilstrekkelig
grad har oppnådd tilslutning til disse målene.
For brukerne er det summen av barrierene som hindrer
dem i å delta på lik linje med andre. Samtidig kan én enkelt barriere
utgjøre forskjellen mellom deltakelse og utestengelse. De mange barrierene
og uforutsigbarheten de representerer fører til at personer med
nedsatt funksjonsevne i større grad enn andre må bruke mye tid på
å planlegge sine aktiviteter. For personer med nedsatt funksjonsevne
vil det på grunn av manglende tilgjengelighet også være behov for
hjelp av andre for blant annet å betjene en heis, komme seg om bord
på et tog eller få tilgang til viktig informasjon.
Barne- og likestillingsdepartementet opplyser
at ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny handlingsplan
for universell utforming og økt tilgjengelighet og utvikling av
nasjonale indikatorer vil være viktige virkemidler framover for
å få et mer universelt utformet og tilgjengelig samfunn. Den nye
handlingsplanen skal støtte oppunder implementeringen av diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven, ny plan- og bygningslov samt annen ny sektorlovgivning
knyttet til universell utforming. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer,
og hindre at nye skapes. Det innføres også en plikt til generell
tilrettelegging (universell utforming) og individuell tilrettelegging,
og en særskilt plikt til tilrettelegging på noen utvalgte samfunnsområder.
Barne- og likestillingsdepartementet opplyser
i brevet at departementet i forbindelse med ny handlingsplan for
universell utforming og økt tilgjengelighet vil utarbeide mål, delmål
og tidsfastsatte tiltak for videre arbeid på dette området.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at personer med
nedsatt funksjonsevne møter vesentlige barrierer innenfor offentlige
bygg, uteområder og kollektivtransport. Disse hindringene gjør at
mulighetene til deltakelse og likestilling er begrenset for mange.
I sin pådriverrolle har Barne- og likestillingsdepartementet i for
liten grad sikret oppmerksomhet om og framdrift i fagdepartementenes
sektorvise arbeid på dette området.
Riksrevisjonen har merket seg at departementene
som omfattes av undersøkelsen i all hovedsak deler Riksrevisjonens
vurderinger, og at flere nå vil iverksette tiltak for å bedre kompetansen
og styringen. For å bedre resultatene er det en forutsetning at
departementene følger opp tiltak tettere enn de gjør i dag. Riksrevisjonen stiller
spørsmål ved om fagdepartementene i tilstrekkelig grad har utnyttet
de virkemidlene som er til rådighet for å styrke innsatsen, fra blant
andre statlige aktører og kommuner.
Undersøkelsen viser at brukermedvirkningen på dette
politikkområdet ikke er i samsvar med ambisjonene. Brukerne opplever
at de ikke blir inkludert tidlig nok i prosessene, og at de i begrenset grad
har vært involvert i arbeidet med ny handlingsplan. Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved om prosessene for brukerinvolvering er gode
og omfattende nok til å sikre at brukernes behov er tilstrekkelig
ivaretatt.
God styring av politikkområdet, herunder målrettet
bruk av tiltak, forutsetter systematisk kunnskap om tilstanden på
området og virkninger av iverksatte tiltak. Etablering av et nasjonalt indikatorsystem
for universell utforming vil bidra til at denne kunnskapen økes.
Utviklingsarbeidet med indikatorer har pågått i flere år. Etter Riksrevisjonens
vurdering har Barne- og likestillingsdepartementet ikke hatt en
styring som har sikret god nok framdrift i arbeidet. Riksrevisjonen
har merket seg at Barne- og likestillingsdepartementet i løpet av
våren 2009 vil legge fram en konkret plan med tidsrammer for når
et slikt system skal være operativt, og understreker nødvendigheten
av at også fagdepartementene i større grad enn hittil prioriterer arbeidet
med slike sentrale indikatorer.
Den nye handlingsplanen som framlegges våren 2009,
vil ifølge Barne- og likestillingsdepartementet understøtte implementeringen
av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Riksrevisjonen vil
framheve betydningen av at Barne- og likestillingsdepartementet
og de andre fagdepartementene, i sin oppfølging av handlingsplanen
og indikatorarbeidet, forvisser seg om at dette arbeidet i praksis
fører til færre barrierer og bedre tilgjengelighet for personer
med nedsatt funksjonsevne.
Saken har vært forelagt Barne- og likestillingsdepartementet,
og statsråden har i brev av 15. april 2009 svart:
"(…)
1. Merknader fra Barne- og likestillingsdepartementet
Politikkområdet
Barne-
og likestillingsdepartementet (BLD) fikk 18. oktober 2007 ansvaret
for å koordinere den samlede politikken for personer med nedsatt funksjonsevne.
Tidligere lå dette ansvaret i Arbeids- og inkluderingsdepartementet
(AID).
Koordineringen av arbeidet med universell utforming
og oppfølging av den nasjonale handlingsplanen for økt tilgjengelighet
og universell utforming har vært forankret i Miljøverndepartementet
(MD). BLD overtok koordineringsoppgavene knyttet til universell
utforming fra årsskiftet 2008/2009. Det ble i denne sammenheng overført
stimuleringsmidler knyttet til arbeidet med universell utforming
fra MD til BLD.
Når det i Riksrevisjonens dokument
til Stortinget (side 6 og side 12) refereres til styringen av politikkområdet,
bør det komme klarere fram at BLD kun har hatt ansvaret for koordineringen
av den samlede politikken for personer med nedsatt funksjonsevne
og universell utforming i en kort periode. Riksrevisjonen ser utviklingen
over flere år og innenfor en rekke sektorer. Etter min mening blir
det da svært unyansert utelukkende å kritisere BLD for pådriverrollen.
Brukermedvirkning
I
dokumentet til Stortinget sies det at "Undersøkelsen viser at brukermedvirkning
på dette politikkområdet ikke er i samsvar med ambisjonene. Brukerne
opplever at de ikke blir inkludert tidlig nok i prosessene, og at
de i begrenset grad har vært involvert i arbeidet med ny handlingsplan.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om prosessene for brukerinvolvering
er gode og omfattende nok til å sikre at brukernes behov er tilstrekkelig
ivaretatt".
Det kan synes som at Riksrevisjonen generaliserer
uttalelser om brukermedvirkning på dette politikkområdet på bakgrunn
av et begrenset antall respondenter. Dette er et av de få områdene hvor
det er etablert et omfattende system for brukermedvirkning på alle
forvaltningsnivåer. Den 10.09.07 trådde Lov om råd eller anna representantskapsordning
i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne
m.m. i kraft. Dette innebar at alle kommuner og fylkeskommuner fikk
en lovmessig plikt til å sikre brukermedvirkning i relevante kommunale
og fylkeskommunale beslutningsprosesser. Videre er det etablert
et nasjonalt råd for å gi uttalelser til departementene m. fl. i
alle saker som berører personer med nedsatt funksjonsevne. Brukerkompetansen
utgjør en viktig del av den samlede kompetansen til Statens råd for
likestilling av funksjonshemmede.
Brukermedvirkning
er en klar ambisjon i utforming av regjeringens politikk for personer med
nedsatt funksjonsevne. Av den grunn er det etablert en rekke formelle
fora for kontakt mellom brukerorganisasjonene og regjeringen (Kontaktutvalget)
og det enkelte departementet og/eller underliggende etater. I tillegg
arrangeres det en rekke ad-hoc møter mellom departementer og brukerorganisasjoner
knyttet til avgrensede saker eller større politiske prosesser. Dette
kommer i tillegg til samhandling med Statens råd for likestilling
av funksjonshemmede.
Jeg vil også peke på at Regjeringen
over BLD sitt budsjett tildeler over 150 mill kroner til funksjonshemmedes
organisasjoner. Formålet med tilskuddet er blant annet å styrke
mulighetene for organisasjonene til å drive interessepolitisk arbeid.
Høsten
2007 ble det arrangert et møte rettet mot funksjonshemmedes organisasjoner
hvor formålet var å få organisasjonenes innspill til en ny handlingsplan
for universell utforming og økt tilgjengelighet i en tidlig fase
av arbeidet. Etter den tid har det vært avholdt møter med forskjellige
organisasjoner en rekke ganger både på politisk og administrativt
nivå knyttet til tilgjengelighetsområdet og handlingsplanarbeidet.
Høsten 2008 ble det avholdt et nytt møte i BLD med FFO og SAFO som
ble ledet av daværende statssekretær Kjell Erik Øie. På møtet ble det
orientert om status i arbeidet med handlingsplanen samt gitt muligheter
for organisasjonene til å kommentere arbeidet og å gi ytterligere innspill
til tiltak i handlingsplanen.
Jeg registrerer Riksrevisjonens
spørsmål ved om prosessene for brukerinvolvering er gode og omfattende
nok til å sikre at brukernes behov er tilstrekkelig ivaretatt.
Indikatorer
På
side 12, tredje avsnitt, i Riksrevisjonens dokument til Stortinget
uttales det at "Utviklingsarbeidet med indikatorer har pågått i
flere år."
Jeg ønsker å presisere at arbeidet med
indikatorer startet opp senhøsten 2006. Deltasenteret inviterte
til oppstartsseminar i Indikatorforumet 24. januar 2007. Første
møte i styringsgruppen var 29. mai 2007. Det presise er dermed litt
over to år. En rekke indikatorer er allerede på plass og de fleste
indikatorer vil være i drift i løpet av 2009. Problemet er imidlertid
bygg og uteområder. Disse indikatorene vil komme noe senere på grunn
av omfanget av data og målesteder. Det er ca 3,5 millioner bygninger
i Norge.
2. Merknader fra Kommunal- og regionaldepartementet
(KRD)
Brukermedvirkning
Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved om prosessene for brukermedvirkning er gode
og omfattende nok til å sikre at brukernes behov blir tilstrekkelig
ivaretatt.
KRD vil understreke at vi har og har hatt
fokus på brukermedvirkning i arbeidet med utvikling av bygningsdelen
til ny plan- og bygningslov. I utredningsarbeidet forut for Odelstingsproposisjon
nr 45 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling har
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet av
funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) samt statens eget rådgivende
organ på området, Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
(SRLF) vært tatt med på råd. Det har skjedd gjennom medvirkning
i referansegrupper til utredningene:
Kostnader og virkninger av universell utforming (FFO
og SRLF)
Analyse av kostnader ved universell utforming av
nye bygninger, anlegg og uteområder for publikum (FFO)
Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell
utforming av undervisningsbygg (FFO, SAFO, SRLF)
Departementet
har i tillegg jevnlig dialog med SRLF i arbeidet med ny plan- og
bygningslov og ny teknisk forskrift. Statens byggtekniske etat har
i arbeidet med veileder til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven
gjennomført en work shop hvor FFO, SAFO og SRLF deltok. Etaten har
også rådført enkelte brukerorganisasjoner i arbeidet med særskilte
problemstillinger i forskriftsarbeidet. Det er også verd å nevne
at brukerorganisasjonene sammen med fagetatene har vært sentrale
i arbeidet med utvikling av norsk standard for universell utforming
av bygg og tilliggende uteområder.
Kompetanse
Riksrevisjonen
viser til Statens bygningstekniske etats brukerundersøkelse rettet
mot bygg- og anleggsforetakene i 2008 og til at "... 40 prosent ...
oppgir at de ikke kjenner innholdet i begrepet universell utforming
i byggsektoren."
Kommunal- og regionaldepartementet
vil understreke at det har skjedd en svært positiv utvikling hva
gjelder kunnskapsnivået om universell utforming i foretakene fra
da etaten inkluderte universell utforming i sin årlige brukerundersøkelse i
2006 og fram til i dag. Flertallet av foretakene, 57 prosent kjenner
nå til begrepet universell utforming. Dette er en klar forbedring
fra at 39 prosent svarte bekreftende på det tilsvarende i 2006.
Departementet mener at Statens bygningstekniske etats og Husbankens
informasjonsarbeid bidrar til økende kunnskap om universell utforming
i næringen.
Kunnskap om tilstand på området
Riksrevisjonen
viser til at "god styring av politikkområdet … forutsetter systematisk
kunnskap om tilstanden på området og virkningen av iverksatte tiltak."
KRD
ser behovet for bedre statistikk om tilgjengelighetstilstanden i
bygningsmassen. Departementet vil derfor ta initiativ til samarbeid med
Statens kartverk med det formål å styrke informasjonen om bygningsmassens
tilgjengelighet/universelle utforming i matrikkelen. Statens bygningstekniske
etat og Husbanken vil medvirke i dette arbeidet.
3.
Merknader fra Samferdselsdepartementet (SD)
SD bemerker
at innføringen av diskrimineringsloven gis lite oppmerksomhet i
hovedanalyserapporten. Spesielt i vurderingene i kapittel 6 der
det foreslås hvordan departementene skal jobbe videre med feltet,
kunne arbeidet med oppfølging av diskrimineringsloven, samt ny plan- og
bygningslov kommet tydeligere fram.
Innenfor samferdsel
har det skjedd store endringer i løpet av de siste årene. Det er
ikke tvil om at det har "stått dårlig til" og at det er langt fram
til transportsystemet er universelt utformet, men bevisstheten om
dette og viljen/evnen til å gjøre noe med det er økt veldig. Denne
utviklingen omtales ikke. Både dette arbeidet, forankret blant annet
i St. meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan (2006-2015),
og arbeidet med oppfølgingen av diskrimineringsloven burde ha vært
omtalt.
Riksrevisjonens utsagn "Undersøkelsen viser
at det er lite samsvar mellom innstigningshøyden i NSBs rullende
materiell og Jernbaneverkets plattformhøyder, og at løsningene i
liten grad er i overensstemmelse med valgt standard når det gjelder
innstigningshøyde" gir et galt inntrykk.
Her tegnes
et bilde av at det over lengre tid/ i flere år har foreligget en
standard, og at de som har besluttet løsninger har ignorert standarden. Dette
er ikke riktig. Det har inntil nylig ikke eksistert én standard
for plattformhøyde, og dermed heller ikke for innstigningshøyde
i materiellet. Jernbaneverket og NSB har nå i fellesskap kommet
fram til en standard for plattformhøyder, slik at NSB har kunnet
legge den til grunn ved bestillingen av nytt materiell i 2008. Videre
har brukermedvirkningen vært forbilledlig både i prosessen med å
stille krav til nytt materiell og i arbeidet med å få utarbeidet
en plan for hvordan jernbanen kan bli universelt utformet."
Riksrevisjonens undersøkelse dokumenterer at personer
med nedsatt funksjonsevne opplever betydelige hindringer på sentrale
samfunnsområder. Undersøkelsen viser at tilgjengeligheten til offentlige
bygg, kollektivtransport og uteområder fortsatt er vanskelig, til
tross for at bedre tilgjengelighet og deltakelse for personer med nedsatt
funksjonsevne lenge har vært sentrale politiske mål. Riksrevisjonen
mener undersøkelsen dokumenterer at det fortsatt er et langt stykke
igjen før man kan si at personer med nedsatt funksjonsevne har god
adgang til disse vesentlige delene av samfunnslivet.
Høyere grad av tilgjengelighet krever at fagdepartementene
systematisk følger opp tilstanden og iverksetter tiltak innenfor
sine sektorer. I tillegg er sterkere koordinering på tvers av sektorene
nødvendig for å oppnå bedre resultater på området. Etter Riksrevisjonens
vurdering er Barne- og likestillingsdepartementets pådriverrolle
styrket ved at politikkområdet, ny handlingsplan, og forvaltningen
av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven nå er samlet i ett
departement.
Etablering av et nasjonalt indikatorsystem for universell
utforming vil bidra til økt kunnskap om tilstanden på området og
virkningen av iverksatte tiltak. De siste to årene har arbeidet med
indikatorutviklingen vært koordinert på tvers av sektorene. Det
har ikke foreligget en konkret plan med tidsrammer for når et nasjonalt indikatorsystem
skulle være operativt. Riksrevisjonen har merket seg at Barne- og
likestillingsdepartementet nå opplyser at en rekke indikatorer allerede
er på plass, og at de fleste indikatorer vil være i drift i løpet
av 2009. Departementet opplyser at det fortsatt vil ta noe tid før det
vil foreligge indikatorer for bygg og uteområder. Riksrevisjonen
mener det er viktig at departementet sikrer god framdrift i det
videre arbeidet med ferdigstillelsen og implementeringen av indikatorene.
Etter Riksrevisjonens vurdering er brukermedvirkning
helt avgjørende for å etablere gode løsninger for tilgjengelighet
og universell utforming. Riksrevisjonen har merket seg Barne- og
likestillingsdepartementets presisering av at det er etablert et
omfattende system for brukermedvirkning på alle forvaltningsnivåer. Undersøkelsen
viser også at det har vært en positiv utvikling på dette feltet
de siste årene, samtidig som brukerorganisasjonene opplever at det fortsatt
er et forbedringspotensial. Riksrevisjonen mener det er viktig at
forvaltningen kontinuerlig involverer brukerne i prosesser som er viktige
for dem, og at brukermedvirkningen evalueres og utvikles videre.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til at full deltakelse og likestilling for alle uavhengig av funksjonsevne,
har vært et viktig mål siden tidlig på 1990-tallet. Komiteen har
merket seg at det er blitt pekt på at samfunnsskapte barrierer er
årsaken til manglende tilgjengelighet.
Komiteen noterer at målet med
Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse om tilgjengeligheten
til offentlige bygg, anlegg, transportmidler og utearealer er den
samme for personer med nedsatt funksjonsevne som for befolkningen
for øvrig. Videre at undersøkelsen også har omfattet hvordan de
statlige virkemidlene på dette område forvaltes.
Komiteen ser av undersøkelsen
at tilgjengeligheten til sentrale og viktige samfunnsarenaer er
mangelfull for personer med nedsatt funksjonsevne – spesielt hersker
det innenfor offentlige bygg, kollektivtransport og uteområder betydelig
avstand mellom de fastsatte mål og resultatene.
Komiteen viser til at bedre tilgjengelighet
og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne lenge har vært
på den politiske dagsorden, men at man til tross for dette ennå
ikke har kommet helt i mål. Komiteen er i denne sammenheng
også overrasket over Riksrevisjonens funn om at ingen av Statsbyggs
eiendommer pr. i dag oppfyller alle krav til universell utforming
– dvs. tilgjengelighet for alle. Komiteen vil spesielt understreke
viktigheten av at NAV-kontorene oppfyller kravene til tilgjengelighet
og at staten sammen med kommunene prioriterer dette viktige oppgraderingsarbeidet.
Når det gjelder kollektivtransport mener komiteen at
kommuner og offentlige transportselskaper i første rekke må fokusere
på å tilrettelegge forholdene for kjøretøy og stasjoner/stoppesteder
slik at tilgjengeligheten økes for grupper med redusert funksjonsevne.
De involverte departementene mangler i stor grad
informasjon om status, utvikling og måloppnåelse når det gjelder
tilgjengelighet, og komiteen ser det som viktig at
det blir utviklet relevante indikatorer og pålitelig statistikk,
noe som er helt nødvendig for å kunne nå målene. Komiteen vil
i likhet med Riksrevisjonen påpeke at det ikke er synliggjort hvilke
konkrete forbedringer i tilgjengeligheten som er forventet som resultat
av ytterligere satsing, innenfor det enkelte område.
Komiteen mener at det i tillegg
er nødvendig å bygge opp sterkere koordinering på tvers av sektorene
for å oppnå bedre resultater på området. Komiteen viser
her til at Barne- og likestillingsdepartementet er gitt en rolle
som pådriver og koordinator i arbeidet. Dette sammen med ny handlingsplan
og at forvaltningen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
nå er samlet i ett departement, mener komiteen vil
kunne bidra til å styrke politikkområdet.
Komiteen mener også at etablering
av et nasjonalt indikatorsystem for universell utforming vil kunne
legge til rette for økt kunnskap om tilstanden på området, samt
om virkningen av iverksatte tiltak.
Komiteen ser det som viktig at
departementet sikrer god fremdrift i det videre arbeidet med ferdigstillelsen
og implementeringen av indikatorene – slik at man får et system
av høy kvalitet.
Komiteen vil også bemerke viktigheten
av at man fortsatt har fokus på brukermedvirkning, da dette er helt
avgjørende for å etablere gode løsninger for tilgjengelighet og
universell utforming. Komiteen viser i denne forbindelse
til at undersøkelsen dokumenterer at brukerorganisasjonene hittil
ikke i tilstrekkelig grad er blitt tatt med på råd tidlig i prosessen,
og at brukermedvirkningen derfor ikke fungerer etter hensikten. Komiteen forutsetter
derfor at departementet griper tak i dette svake punktet, og at
brukerne får anledning til å fremkomme med løsninger tilpasset de
forskjellige grupper mennesker med nedsatt funksjonsevne, spesielt
innenfor områdene som omfatter syns-, bevegelses- og hørselshemmede.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 3:10 (2008–2009) – om Riksrevisjonens
undersøkelse av adgang til samfunnslivet for personer med funksjonsnedsettelser
– vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 1. desember 2009
Anders Anundsen |
Ulf Erik Knudsen |
leder |
ordfører |