Til Stortinget
Det legges i proposisjonen frem forslag til endringer i:
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven)
lov 26. oktober 2007 nr. 97 om endringer i sosialtjenesteloven
og i enkelte andre lover
lov 19. desember 2008 nr. 106 om endringer i folketrygdloven
og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og
aktivitetsplaner).
Det foreslås følgende endringer i folketrygdloven som er knyttet
til budsjettforslaget for 2010:
I tillegg foreslås enkelte andre endringer og lovtekniske presiseringer.
Dette gjelder:
Innføring av en begrenset sykepengerett
til alderspensjonister mellom 69 og 70 år.
Forhøyet feriepengesats av sykepenger for arbeidstakere
som fyller 59 år etter 1. september i opptjeningsåret.
Presisering av forholdet til vitneplikten mv. i tvisteloven
ved Arbeids- og velferdsetatens innhenting av opplysninger ved mistanke
om trygdemisbruk.
Ikraftsetting av kapittel 5A i sosialtjenesteloven for enkelte
kommuner.
Presisering av folketrygdloven § 9-6.
Oppretting i folketrygdloven § 21-12.
Når det gjelder nærmere redegjørelse av gjeldende rett vises
det til de enkelte kapitlene i proposisjonen.
I proposisjonens kapittel 10 er det nærmere redegjort for merknader
til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.
Det foreslås å oppheve reglene for inntektsprøving av alderspensjon
til personer som er mellom 69 og 70 år. Hensikten er å stimulere
eldre til å stå lenger i arbeid.
Da pensjonsalderen ble senket fra 70 til 67 år fra 1. januar
1973, ble det samtidig innført regler om inntektsprøving av pensjon
mellom 67 og 70 år. Disse reglene er siden endret flere ganger.
Fra 1. januar 2008 ble blant annet reglene for inntektsprøving
avviklet for 67-åringer, jf. Ot.prp. nr. 12 (2007–2008) og Innst.
O. nr. 20 (2007–2008). Fra 1. januar 2009 ble inntektsprøvingen
for 68-åringer avviklet, jf. Ot.prp. nr. 8 (2008–2009) og Innst.
O. nr. 21 (2008–2009).
Mellom fylte 69 og 70 år skal alderspensjonen avkortes mot pensjonsgivende
inntekt, jf. folketrygdloven § 19-6. Alderspensjon ytes uavkortet
dersom pensjonisten i tillegg til pensjonen har en årlig pensjonsgivende
inntekt mindre enn 2 G. Er inntekten høyere skal pensjonen reduseres
med 40 pst. av den overskytende inntekten.
Det opptjenes pensjonspoeng på vanlig måte av den inntekten pensjonisten
har i de årene vedkommende fyller 67, 68 eller 69 år. Disse pensjonspoengene
inngår i beregningsgrunnlaget for alderspensjonen fra fylte 70 år.
Fra og med det kalenderåret vedkommende fyller 70 år, fastsettes
det ikke pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng.
Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet.
Det har lenge vært et sentralt mål å øke avgangsalderen fra arbeidslivet,
jf. blant annet Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.
Ny alderspensjon i folketrygden blir innført fra 1. januar 2011.
Det vil da blant annet bli adgang til å ta ut fleksibel alderspensjon
fra fylte 62 år, og den nye alderspensjonen er nøytralt utformet
slik at den enkelte fritt kan kombinere uttak av alderspensjon og arbeid
uten at pensjonen blir redusert.
Det er ønskelig å legge bedre til rette for større fleksibilitet
også i dagens pensjonssystem, slik at den enkelte i større utstrekning
kan kombinere pensjon og inntekt. Inntektsprøving av alderspensjon
ble derfor avviklet for 67-åringer fra 1. januar 2008, og fra 1. januar
2009 ble inntektsprøvingen avviklet for 68-åringer. Erfaringen viser
at andelen som kombiner arbeid og pensjon har økt som følge av at
67-åringer fikk muligheten til å fritt kombinere arbeid og pensjon
fra 1. januar 2008.
Det foreslås å avvikle inntektsprøvingen også for 69-åringer.
Dette vil gjøre det lønnsomt å fortsette i arbeid, og dermed stimulere
eldre til å forlenge yrkeskarrieren ytterligere.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2010.
Merutgiftene for folketrygden anslås til 175 mill. kroner årlig.
Dette anslaget er basert på at de 69-åringene som i dag får redusert
pensjonen helt eller delvis på grunn av inntektsprøvingen, kan ta
ut en gjennomsnittlig full pensjon ved siden av arbeidsinntekten.
I anslaget er det også lagt til grunn at de 69-åringene som i dag
ikke har søkt om pensjon vil søke om pensjon når inntektsprøvingen
oppheves.
Da pensjon er skattbar inntekt vil endringen gi økte skatteinntekter,
slik at nettoutgiftene anslås til om lag 120 mill. kroner.
Opphevingen av inntektsprøvingen innebærer at 69-åringene som
i dag får pensjonen avkortet, vil få utbetalt full pensjon ved siden
av arbeidsinntekten.
Forslaget vil innebære en administrativ forenkling, da vurdering
og saksbehandling knyttet til inntektsprøvingen ikke lenger er nødvendig.
Det vil være behov for ekstra informasjon mv. knyttet til selve
implementeringen av forslaget.
Minsteytelsene til mottakere av rehabiliteringspenger, attføringspenger
og tidsbegrenset uførestønad, samt nivået på overgangsstønaden til
enslig mor eller far, ble med virkning fra 1. mai 2008 økt fra 1,8 til
1,97 G. Siktemålet er at overgangsstønaden og minsteytelsene for
rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad
skal heves til 2 G, jf. Ot.prp. nr. 77 (2007–2008) Om lov om endringer
i folketrygdloven og lov om supplerande stønad til personar med
kort butid i Noreg og Innst. O. nr. 6 (2008–2009).
I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.- prp. nr. 4 (2008–2009)
Om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger,
arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) ble det vedtatt å erstatte
rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad
med en ny midlertidig folketrygdytelse kalt arbeidsavklaringspenger,
jf. Innst. O. nr. 28 (2008–2009). Det er lagt opp til at det nye
regelverket trer i kraft 1. mars 2010.
Ettersom det i statsbudsjettet for 2010 er foreslått at en ytterligere
heving av minsteytelsene skal tre i kraft 1. mai 2010, foreslås
det at endringene gjøres i nytt kapittel 11 i folketrygdloven.
En ytterligere heving av minsteytelsen på arbeidsavklaringspenger
og nivået på overgangsstønaden til enslige forsørgere vil være et
viktig bidrag i fattigdomsbekjempelse. I forbindelse med trygdeoppgjøret
for 2008 ble det foreslått en opptrappingsplan over tre år med sikte
på å øke minstepensjonen for enslige til 2 G. Den siste delen av
opptrappingsplanen skal gjennomføres fra 1. mai 2010, jf. Prop. 1 S
(2009–2010). Kvalifiseringsstønaden og introduksjonsstønaden for
nyankomne innvandrere er 2 G. Det er vesentlig at minsteytelsen
på arbeidsavklaringspenger og overgangsstønaden til enslige forsørgere
er på samme nivå.
Det foreslås at endringene trer i kraft fra 1. mai 2010.
Kostnadene ved å øke minsteytelsen på arbeidsavklaringspenger
vil anslagsvis være 67 mill. kroner i 2010. Kostnaden ved forslaget
om å øke overgangsstønaden vil anslagsvis være 32 mill. kroner i
2010. Det vises for øvrig til Prop. 1 S. (2009–2010).
En avvikling av inntektsprøving av alderspensjon til 69-åringer
fra 1. januar 2010, vil medføre at disse alderspensjonistene samtidig
mister rett til sykepenger. Det foreslås derfor en endring i folketrygdloven som
sikrer at det videreføres en begrenset sykepengerett til 69-årige
alderspensjonister i tråd med det som er tidligere er vedtatt for
67- og 68-åringer, jf. henholdsvis Ot.prp. nr. 12 (2007–2008), jf.
Innst. O. nr. 20 (2007–2008) og Ot.prp. nr. 8 (2008–2009), jf. Innst.
O. nr. 21 (2008–2009).
Det ytes i utgangspunktet ikke sykepenger til personer som mottar
hel alderspensjon ved siden av arbeidsinntekt. Fra 1. januar 2009
har imidlertid pensjonister mellom 67 og 69 år som mottar hel alderspensjon
rett til sykepenger (av hele inntekten, begrenset til 6 G) i inntil
60 dager, dersom inntektsgrunnlaget er mer enn 2 G. Personer som
er 69 år som mottar gradert alderspensjon på grunn av arbeidsinntekt,
har rett til sykepenger i 90 dager. Det opptjenes ny sykepengerett
når vedkommende har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende
sist fikk sykepenger fra folketrygden.
Dersom inntektsprøvingen av 69-åringer avvikles, jf. forslaget
vil disse miste sykepengeretten fordi det etter gjeldende regler
ikke gis sykepenger til personer med hel alderspensjon.
Hensikten med en oppmykning av avkortingsreglene for alderspensjonister
er å stimulere til økt arbeidsinnsats. Muligheten til å kombinere
hel pensjon og arbeid er en gunstig ordning, men kan slå negativt ut
i perioder med sykdom. En del 69-åringer som har valgt å kombinere
full alderspensjon med en inntekt over 2 G kan, dersom de blir syke,
komme gunstigere ut hvis de hadde fått beregnet alderspensjonen
etter tidligere regler og fått sykepenger i 90 dager. Det foreslås
derfor at det innføres samme sykepengerett til 69-åringer som den
som gjelder for 67- og 68 åringer med full alderspensjon. Dette
innebærer at det innføres en rett til sykepenger (av hele inntekten,
begrenset til 6 G) i inntil 60 dager til 69-åringer med full alderspensjon,
dersom inntektsgrunnlaget er mer enn 2 G. Det opptjenes ny sykepengerett
når vedkommende har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter vedkommende
sist fikk sykepenger fra folketrygden.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2010.
Forslaget vil innebære en viss innsparing som følge av at 69-åringer
i dag har sykepengerett i 90 dager, men effekten antas å være begrenset.
Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser av betydning.
En av endringene i ferieloven, som trådte i kraft 1. januar 2009
innebærer at også de arbeidstakerne som fyller 60 år etter 1. september
i ferieåret har rett til ekstraferie. Denne endringen har imidlertid
ført til at reglene i henholdsvis ferieloven og folketrygdloven,
om beregning av feriepenger for den gruppen som nå har fått rett
til ekstraferie, har blitt ulik. Det foreslås derfor å endre folketrygdloven
slik at det blir samsvar mellom retten til ferie etter ferieloven
og retten til forhøyet feriepengesats av sykepenger for denne gruppen
arbeidstakere.
Som følge av endringen i ferieloven, har alle arbeidstakere som
fyller 60 år i løpet av ferieåret rett til ekstra feriefritid på
seks virkedager. Arbeidstakere som har rett til slik ekstra ferie
har også rett til forhøyet feriepengesats som skal kompensere for
lønnsbortfallet.
Etter folketrygdloven § 8-33 er det arbeidstakere som fyller
59 år før 1. september i opptjeningsåret, og således 60 år før 1. september
i ferieåret, som har rett til en forhøyet feriepengesats av sykepengene. Dette
innebærer at feriepengene ikke gir økonomisk kompensasjon for lønnsbortfallet
som arbeidstakere som fyller 60 år etter 1. september har ved avviklingen
av ferien.
Før endringen i ferieloven, innebar både folketrygdlovens og
ferielovens regler om beregning av feriepenger at det var samsvar
mellom retten til ferie og den forhøyede feriepengesatsen. Folketrygdlovens
bestemmelse om beregning av feriepenger er ikke lenger i overensstemmelse
med ferielovens regler om ekstra ferie. Det foreslås derfor at det
foretas en endring i bestemmelsen i folketrygdloven § 8-33 tredje
ledd slik at alle arbeidstakere som fyller 59 år i opptjeningsåret
har rett til en feriepengesats på 12,5 pst. av de sykepengene som
gir rett til feriepenger.
Det foreslås at lovendringen trer i kraft fra 1. januar 2010.
Den foreslåtte endringen innebærer at om lag 1/3 flere 60-åringer
vil få utbetalt ekstra feriepenger av sykepenger. Dette antas å
ville medføre en årlig økning i folketrygdens utgifter på omlag
0,3 mill. kroner. Forslaget antas ikke å få særlige administrative konsekvenser.
Folketrygdloven §§ 21-4 og 21-4 a første ledd gir hovedreglene
om innhenting av opplysninger i forbindelse med behandlingen av
en trygdesak, inkludert kontroll.
Folketrygdloven § 21-4 c gir regler om fremgangsmåten mv. ved
innhenting av opplysninger, jf. Ot.prp. nr. 76 (2007–2008) Om lov
om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbakekrevjing
etter feilutbetalingar, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning
i trygdesaker) og Innst. O. nr. 35 (2007–2008).
Det er blant annet i § 21-4 c femte ledd tatt inn en bestemmelse
om at reglene i tvisteloven om "begrensninger i plikten til å avgi
forklaring mv." gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene
i § 21-4 og § 21-4 a første ledd. Sistnevnte bestemmelse åpner adgang
til, på visse vilkår ved å kreve opplysninger fra enhver som kan
bidra til sakens opplysning.
Tvisteloven kapittel 22 inneholder en rekke regler om bevisforbud
og bevisfritak, og henvisningen i folketrygdloven § 21-4 c blir
derfor noe upresis. Det foreslås derfor at begrensningene i plikten
til å gi opplysninger i tråd med intensjonene, skal gjelde tvisteloven
§ 22-8 om bevisfritak for nærstående, for opplysninger meddelt av
parten og samme lov § 22-9 om bevisfritak for belastende personopplysninger.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
ligger til er behandlet av Stortinget, jf. Ot.prp. nr.103 (2008–2009)
og Prop. 13 L (2009–2010), jf. Innst. 87 L (2009–2010).
De fleste bestemmelsene i forslaget er en videreføring av bestemmelser
i gjeldende sosialtjenestelov knyttet til tjenester som skal inngå
i den felles arbeids- og velferdsforvaltningen.
Både gjeldende sosialtjenestelov og forslaget har en bestemmelse
om trinnvis innføring av kommunens plikt til å tilby kvalifiseringsprogram,
knyttet til tidspunkt for opprettelse av felles lokalt kontor (Nav-kontor)
i henhold til arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 13 og 14.
Det foreslås at kvalifiseringsprogrammet skal tilbys i alle kommuner
fra 1. januar 2010, også i kommuner hvor Nav-kontor ikke er etablert
på nevnte tidspunkt.
Siden november 2007 har kvalifiseringsprogrammet blitt innført
etter hvert som det er inngått avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten
og kommunen i henhold til arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 13
og 14, og felles lokalt kontor er etablert. Dette er hjemlet i lov
26. oktober 2007 nr. 97 om endringer i sosialtjenesteloven og i
enkelte andre lover. Loven trådt i kraft 1. november 2007.
Den trinnvise innføringen ble besluttet på et tidspunkt da man
la til grunn at alle kommuner ville ha Nav-kontor innen utgangen
av 2009. Per i dag ser det ut til å være 11 kommuner der Nav-kontor
først vil bli etablert etter 1. januar 2010.
Kvalifiseringsprogram skal tilbys i alle kommuner fra 1. januar
2010, også i kommuner uten Nav-kontor.
For å oppnå dette er det nødvendig med en egen bestemmelse om
ikrafttredelse av sosialtjenesteloven kapittel 5A fra årsskiftet,
for kommuner hvor det ikke er etablert Nav-kontor.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2010.
De økonomiske og administrative konsekvensene av lovendringen
er ubetydelige. Disse kommunene vil, som kommuner med Nav-kontor,
få dekket sine merutgifter knyttet til kvalifiseringsprogrammet.
Dette er det tatt hensyn til i forslaget til statsbudsjett for 2010.
Folketrygdloven § 9-6 femte ledd gir adgang til å fordele mellom
foreldrene de stønadsdager som tilfaller den av foreldrene som er
alene om omsorgen. Bestemmelsen angir i en parentes antallet stønadsdager
til å være 20, 30 eller 40. Dette var uavhengig av hvor mange barn
med nedsatt funksjonsevne eller kronisk syke man hadde. (maksimum
40 dager)
Fra 1. juli 2005 ble imidlertid retten til omsorgspenger utvidet
slik at man fikk rett til 10 dager ekstra for hvert funksjonshemmet
barn, og det dobbelte dersom man var alene om omsorgen, jf. folketrygdloven § 9-6
annet ledd, Ot.prp. nr. 94 (2004–2005) og Innst. O. nr. 124 (2004–2005).
Den som er alene om omsorgen for flere kronisk syke eller funksjonshemmete
barn kan nå ha rett til flere enn 40 dager med omsorgspenger. Folketrygdloven
§ 9-6 femte ledd ble ikke endret samtidig med annet ledd. Det foreslås derfor
at bestemmelsens angivelse av antall dager fjernes ettersom denne
ikke lenger er dekkende. Antall dager med rett til omsorgspenger
for den som har aleneomsorg for barn vil fortsatt fremgå av folketrygdloven
§ 9-6 første og annet ledd.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks. Endringene har
ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.
Ved fremleggelsen av Ot.prp. nr. 82 (2007–2008) Om lov om endringer
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) mv.
ble femte og sjette ledd i folketrygdloven § 21-12 ikke gjengitt
i lovforslaget da øvrige ledd ble foreslått endret. Dette fulgte
etter overføringen av ansvaret for folketrygdloven kapittel 5 fra
Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet. Femte og sjette
ledd ble opphevet ved lov 19. desember 2008 nr. 109 i samsvar med
lovforslaget i proposisjonen, jf. Innst. O. nr. 13 (2008–2009).
Femte ledd bestemte at fristen for klage og anke er seks uker.
Sjette ledd bestemte at et vedtak etter folketrygdloven ikke kan
bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til klage
og anke er nyttet fullt ut.
Regelen om at et vedtak ikke kan bringes inn for de alminnelige
domstolene før mulighetene til å klage er nyttet fullt ut, følger
også av lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 1
nr. 3 og § 12. Kravet om at klagemulighetene skal være uttømt før saken
bringes inn for domstolene, har således vært opprettholdt i perioden
hvor folketrygdloven § 21-12 sjette ledd var opphevet.
Det foreslås at de nevnte bestemmelsene gjeninnføres med samme
ordlyd som tidligere.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove
Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert
Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at Regjeringen i Prop. 54
L (2009–2010) foreslår to endringer i folketrygdloven knyttet til
budsjettforslaget for 2010, samt enkelte andre materielle endringer
og lovtekniske presiseringer.
Eldre arbeidstakere er en ressurs i arbeidslivet og det er viktig
at arbeidstakere motiveres til å stå lenger i jobb. Den foreslåtte
opphevingen av reglene om inntektsprøving for 69-åringer fra 1. januar
2010 er siste ledd i nedtrappingen av inntektsprøvingen. Inntektsprøvingen
har tidligere blitt avviklet for 67-åringer og 68-åringer i henholdsvis
2008 og 2009. Komiteen viser til at forslaget vil
gjøre det mer lønnsomt å fortsette i arbeid og dermed oppmuntre
eldre til å forlenge yrkeskarrieren.
Komiteen viser videre til forslaget om å heve minsteytelsene
til mottakere av arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad til
2 G fra 1. mai 2010. Komiteen mener dette vil være
et bidrag til fattigdomsbekjempelse og støtter forslaget.
Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og støtter
Regjeringens øvrige forslag og vurderinger og slutter seg til disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag
om å oppheve reglene om inntektsprøving for 69-åringer. Disse medlemmer er
fornøyde med at personer med alderspensjon fra folketrygden, uavhengig
av alder, nå kan fortsette i jobb eller ha en deltidsstilling og
være i aktivitet selv om pensjonsalderen er nådd. Disse medlemmer mener
at for svært mange vil en slik mulighet bidra til å gjøre tilværelsen
som pensjonist mer meningsfylt, øke trivselen og styrke den økonomiske
situasjonen i alderdommen. Også for samfunnet mener disse
medlemmer at endringen i folketrygdloven som gir pensjonister
anledning til å være i aktivitet og inntektsbringende virksomhet,
vil være positivt.
Disse medlemmer viser til Representantlovforslag
nr. 68 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Martin Engeset, Åse Gunhild Woie Duesund og André N. Skjelstad om
lov om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven),
jf. Innst. O. nr. 50 (2007–2008), hvor det ble foreslått å fjerne
inntektsprøvingen for 68- og 69-åringer. Det er verdt å minne om
at utsettingen av denne endringen i to år, har bidratt til at flere
seniorer har valgt å gå av med pensjon i stedet for å fortsette
i jobb.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag til endringer i sosialtjenesteloven om ikraftsetting
av kapittel 5A for kommuner som ikke har etablert felles lokalt
kontor (Nav-kontor). Disse medlemmer støtter ikke
innføringen av kvalifiseringsstønaden, men er enig i at kvalifiseringsprogrammet
skal tilbys i alle kommuner fra 1. januar 2010.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I lov 26. oktober 2007 nr. 97 om endringer i sosialtjenesteloven
og i enkelte andre lover skal punkt IV nytt tredje punktum lyde:
Uavhengig av annet punktum gjelder kapitlets §§ 5A-1 til og med
5A-6 for alle kommuner fra 1. januar 2010."
Disse medlemmer viser til sine merknader i forbindelse
med behandlingen av Prop. 13 L (2009–2010), jf. Innst. 87 L (2009–2010),
der disse medlemmer går imot innføringen av ny lov om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen på bakgrunn av sitt ønske om
å integrere de kommunale tjenestene i den statlige delen av arbeids-
og velferdsforvaltningen og samle Navs oppgaver i en lov administrert
av den statlige velferdsforvaltningen.
Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til
heving av minsteytelser til mottakere av arbeidsavklaringspenger
og overgangsstønad. Disse medlemmer mener imidlertid
at det er på tide å se nærmere på overgangsstønaden for enslige
forsørgere.
Det er vanlig at alle småbarnsforeldre i dag er i arbeid, også
når barnet har to foreldre. Selv om det etter disse medlemmers mening
er ekstra krevende å ha ansvaret for barn alene, mener disse
medlemmer det vil være fornuftig med en gjennomgang og ny
vurdering av om enslige forsørgeres situasjon skiller seg vesentlig
fra foreldre i parforhold, når det gjelder kombinasjonen av arbeid
og omsorg for barn. Disse medlemmer viser til at
endringer i samfunnet, både når det gjelder familiemønstre og samlivsformer,
har vært i sterk endring siden overgangsstønaden for enslige forsørgere
ble innført. Utviklingen i antall barnehageplasser og adgangen til å
benytte seg av slike tilbud har vært omfattende og gir bedre muligheter
for deltakelse i arbeidslivet enn tidligere. Disse medlemmer anser
at forskjellen mellom enslige forsørgere og foreldrepar er betydelig
mindre i dag enn tidligere og fremmer derfor forslag om å be Regjeringen
legge frem en sak for Stortinget med en vurdering av situasjonen
for enslige forsørgere sammenlignet med foreldrepar.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget
med vurdering av situasjonen for enslige forsørgere sammenliknet
med foreldrepar sett i lys av utviklingen siden overgangsstønaden
ble innført."
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
har programfestet pensjonistenes rettigheter til opptjent pensjon
ved oppnådd pensjonsalder uavhengig av annen inntekt og har fremmet
forslag om å fjerne avkortingen mot arbeidsinntekt ved flere anledninger. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i forbindelse
med behandlingen av Ot.prp. nr. 27 (2001–2002) Lov om endringer
i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.), jf.
Innst. O. nr. 14 (2001–2002), og Dokument nr. 8:61 (2005–2006) Forslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Kari
Kjønaas Kjos, Siv Jensen og Harald T. Nesvik om å belønne dem som
ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år, slik at opptjent
pensjon ikke avkortes mot arbeidsinntekt, jf. Innst. S. nr. 178 (2005–2006). Disse
medlemmer er fornøyde med at Fremskrittspartiet nå har fått
gjennomslag for pensjonisters rett til opptjente rettigheter uavhengig av
andre økonomiske forhold og støtter Regjeringens forslag.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
I lov 26. oktober 2007 nr. 97 om endringer i sosialtjenesteloven
og i enkelte andre lover skal punkt IV nytt tredje punktum lyde:
Uavhengig av annet punktum gjelder kapitlets §§ 5A-1 til og med
5A-6 for alle kommuner fra 1. januar 2010.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget med
vurdering av situasjonen for enslige forsørgere sammenlignet med
foreldrepar sett i lys av utviklingen siden overgangsstønaden ble
innført.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser
til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene om
inntektsprøving for 69-åringer mv.)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 8-12 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
Til et medlem mellom 67 og 70 år
som mottar alderspensjon, ytes sykepenger i 60
sykepengedager, se § 8-51.
§ 8-33 tredje ledd skal lyde:
Feriepengene utgjør 10,2 prosent av de sykepengene som
gir rett til feriepenger. For arbeidstakere som har fylt 59 år
i opptjeningsåret, forhøyes prosentsatsen til 12,5.
§ 8-51 skal lyde:§ 8-51 Medlem med alderspensjon
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar
alderspensjon etter kapittel 19. Til et medlem mellom
67 og 70 år som mottar alderspensjon, ytes det
likevel sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her dersom inntektsgrunnlaget
overstiger to ganger grunnbeløpet.
Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget
ut fra den arbeidsinntekten som medlemmet har i tillegg til pensjonen.
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 60 sykepengedager.
§ 9-6 femte ledd første punktum skal lyde:
Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen,
kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene
i forhold til omfanget av avtalt samvær.
§ 15-7 første ledd skal lyde:
Årlig overgangsstønad utgjør to ganger
grunnbeløpet.
§ 19-4 andre og tredje ledd oppheves.§ 19-6 andre, tredje og fjerde ledd oppheves.§ 21-4 c femte ledd skal lyde:
Reglene om bevisfritak i tvisteloven §§ 22-8 og 22-9 gjelder
tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4
a første ledd.
§ 21-12 nytt femte og sjette ledd skal lyde:
Fristen for klage og anke er seks uker, også i saker som
nevnt i fjerde ledd.
Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for
de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er
nyttet fullt ut.
II
I lov 26. oktober 2007 nr. 97 om endringer i sosialtjenesteloven
og i enkelte andre lover skal punkt IV nytt tredje punktum lyde:
Uavhengig av annet punktum
gjelder kapitlet for alle kommuner fra 1. januar 2010.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
III
I lov 19. desember 2008 nr. 106 om endringer i folketrygdloven
og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger
og aktivitetsplaner) avsnitt I skal andre ledd i endringen av folketrygdloven
§ 11-16 lyde:
Minste årlige ytelse er to ganger
grunnbeløpet.
IV
Ikrafttredelse
Endringene i folketrygdloven §§ 9-6, 21-4 c og 21-12 trer i kraft
straks. Endringene i folketrygdloven § 15-7 og i lov 19. desember
2008 nr. 106 om endringer i folketrygdloven mv. § 11-16 trer i kraft
1. mai 2010. De øvrige endringene trer i kraft 1. januar 2010.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 3. desember 2009
Robert Eriksson |
Geir Pollestad |
leder |
ordfører |