President Barack Obama kommer til Oslo for å motta
Nobels fredspris 10. desember 2009. Det er behov for omfattende
og kostnadskrevende sikkerhetstiltak i forbindelse med dette besøket. For
politiet vil utgiftene knyttet til besøket bestå av lønnskostnader
(overtid og tillegg), materiell, forpleining, forlegning og transport.
Det vil være behov for utstrakt bruk av overtid, leie av kjøretøyer,
verkstedstjenester, innkvartering og forpleining, leie av lokaler,
innkjøp og leie av politirelatert materiell og utstyr, samt IKT-
og sambandsutstyr. Det er i tillegg nødvendig med noen investeringer,
bl.a. knyttet til spesialkjøretøy.
Kostnadsanslaget er basert på bruk av om lag 2 000
tjenestemenn fra Oslo politidistrikt og i tillegg forsterkninger
fra flere politidistrikter på til sammen 400–600 tjenestemenn. Det
vil også være behov for økt bemanning for å ivareta sikkerheten
ved Oslo lufthavn Gardermoen. I tillegg vil det påløpe merutgifter
under Politiets sikkerhetstjeneste knyttet til analyse, beredskap, livvakttjeneste
og spaningsressurser.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen
under kap. 440 post 1 økt med 8 mill. kroner, jf. omtale under kap.
441 post 1. Videre foreslås det at Justis- og politidepartementet
i 2009 gis fullmakt til å overskride de samlede bevilgningene under
kap. 440 post 1 og kap. 441 post 1 med inntil 42 mill. kroner for
å dekke eventuelle merutgifter som ikke kan dekkes innenfor de samlede
bevilgningene under nevnte utgiftskapitler og -poster, jf. forslag
til vedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 440. Bevilgningen
under kap. 441 post 1 foreslås økt med 72 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg skal
stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning
og inventar. Samlet investeringsramme siden oppstart av ordningen
i 2005 utgjør 2,5 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2009 er det
vedtatt en investeringsramme på 1,2 mrd. kroner. Anslagsvis 200–300
mill. kroner av investeringsrammen for 2009 vil ikke bli benyttet. Regjeringen
vil tidlig i 2010 komme tilbake til Stortinget angående udisponert
ramme i 2009 innenfor rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at anslagsvis 200–300 mill. kroner
av investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg
for 2009 ikke vil bli benyttet. Dette medlem vil
påpeke at dette står i stor kontrast til det faktum at mange av
landets 1 620 kirker lider under manglende vedlikehold. Vedlikeholdsbehovet
er stipulert til å koste 13 mrd. kroner. Dette medlem mener
kirkene i stor grad har blitt en salderingspost i stramme kommunebudsjetter,
og at Regjeringen, gitt denne erfaringen, bør vurdere å styrke stimulansen
til vedlikehold av kirkebygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til debatten om fattigdomsproblematikken
som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av de siste årene. Disse
medlemmer har registrert at til tross for engasjementet
og intensjonene regjeringen Stoltenberg II gir uttrykk for, er ikke forholdene
for de fattigste i Norge blitt bedre. Det har faktisk blitt flere
fattige under denne regjeringen, og disse medlemmer mener
derfor det er grunnlag for en ekstrabevilgning på dette området.
Det er fremdeles mange som ikke har anledning til
å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøyelser, eller kjøpe
julepresanger til barn eller barnebarn. De fleste mennesker i Norge
har anledning til å feire jul med litt ekstra god mat og presanger
til sine nærmeste, og disse medlemmer mener at dette
burde være en mulighet for alle borgere i vårt rike land.
Disse medlemmer vil peke på det
gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kanskje
særlig i advents- og julesesongen. Fattighuset, Kirkens Bymisjon
og Frelsesarmeen er eksempler på dette. Disse medlemmer mener
at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange
gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem
i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv ser
seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor bevilge
30 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som
holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
621 | | Tilskudd til sosiale
tjenester og sosial inkludering | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres, økes med | 30 000 000 |
| | fra kr 47 140 000 til kr 77
140 000" | |
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgningsøkningen
på kap. 621 post 70 fordeles slik at den tilkommer juletidsrelaterte
tiltak for brukerne i Frelsesarmeen med 10 mill. kroner, Fattighuset
med 5 mill. kroner, Redd Barna med 5 mill. kroner, Maritastiftelsen
med 5 mill. kroner og Kirkens Bymisjon med 5 mill. kroner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i statsbudsjettet for 2009 er lagt inn et totalbeløp til dekning
av økte pensjonskostnader for private helsevirksomheter i 2009,
og at tilsvarende er gjort i statsbudsjettet for 2010. Men midlene
er fordelt på grunnlag av Magnussen-utvalgets fordelingsnøkkel og
lagt inn i basisbevilgningen i rammetilskuddet til RHF. Dette vil
medføre at noen RHF får for lite midler, dette gjelder f.eks. Helse
Sør-Øst og Helse Vest, og noen for mye hva gjelder eksakte pensjonskostnader. Disse
medlemmer viser til merknad og forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti i Innst. 11 S (2009–2010) hva angår dekning
av de faktiske pensjonskostnadene i 2010.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
bør sørge for at alle private institusjoner får dekket sine eksakte
pensjonskostnader også for 2009, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilke
private helseinstitusjoner som ikke har fått dekket fullt ut de
faktiske pensjonskostnadene i 2009 via rammetilskuddene til de regionale
helseforetakene, og fremme forslag om kompensasjon for dette."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over den gjeldsbelastningen de regionale helseforetakene
har opparbeidet seg. Når helseforetakene har et akkumulert underskudd
som er i den størrelsesorden vi nå ser, blir de regionale helseforetakenes økonomiske
handlingsrom svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet gjør
at likviditeten blir presset. Disse medlemmer mener
sletting av gjeld er helt nødvendig for at de regionale helseforetakene
skal kunne klare å få kontroll på gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende
likviditet. Disse medlemmer foreslår at den samlede
gjelden til staten reduseres med 1 mrd. kroner, fordelt etter bevilgningsnøklene
i Magnussenutvalget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3732 | | Regionale helseforetak | |
| 92 | Ekstra avdrag på investeringslån
| 1 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge er finansiert
gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet for deretter
å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte
er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare
til oppstart.
Disse medlemmer viser til at
disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for
å bruke den ferdig bygde veien, eller der veien er planlagt bygget. Disse
medlemmer viser videre til at de fleste prosjektene er ferdig
bygget, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også vedtatt
å gjennomføre en del veiprosjekter. Felles for alle disse prosjektene
er at pengene allerede er brukt eller bundet til prosjektet. Disse
medlemmer mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale
innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veiformål,
at det er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene
og ekstraordinære bevilgninger til de prosjekter som allerede er
bestemt finansiert gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering
av veiprosjekter vil ikke skape vesentlig økt etterspørsel i markedet
da midlene enten er bundet eller allerede brukt.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål nr. 269 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 15. oktober 2009, hvor det fremgår at
"[b]ompengeselskapenes totale gjeld vil ligge på
om lag 12 mrd. kr ved utgangen av 2009. I tillegg kommer de forpliktelser
mange av selskapene har pådratt seg i forbindelse med finansiering
av pågående og fremtidige utbyggingsprosjekter".
Disse medlemmer minner om det
tidligere vedtak om sletting av gjelden til Gardermobanen på rundt
7 mrd. kroner, hvor hovedargumentet for slettingen var at pengene
allerede var brukt. En sletting av bompengegjelden burde være en identisk
problemstilling.
Disse medlemmer viser til at
beløpet på 12 mrd. kroner ikke omfatter bompengeprosjekter vedtatt
i 2009, ei heller låneopptak på eldre bompengeprosjekter opptatt
i 2009. Disse medlemmer ønsker at veiprosjekter som
omfattes av disse to forhold også beregnes og legges frem for Stortinget
i egen sak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1323 | | Bompengeprosjekter | |
| 70 | Sletting av bompengeselskapenes
gjeld på veiprosjekter per 31. desember 2008, overslagsbevilgning,
kan overføres | 12 000 000 000" |
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte
prosjekter vedtatt av Stortinget i 2009, samt eventuell ny bompengegjeld opptatt
i 2009 for andre bompengefinansierte prosjekter. Saken skal gi grunnlag
for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og/eller gjeldssletting. Stortinget
ber derfor Regjeringen vurdere en løsning der staten trer inn som
debitor i bompengeselskapenes gjeld per 31. desember 2009, og derved
overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene."
EUs regelverk om autorisering av økonomiske operatører
trådte i kraft 1. juli 2009. Som en konsekvens av det nye regelverket
skal toll- og avgiftsetaten autorisere en rekke virksomheter. Autoriseringsarbeidet
er omfattende og ressurskrevende. Toll- og avgiftsdirektoratet anslår ressursbehovet
til denne oppgaven til 15 årsverk. Det foreslås derfor å øke bevilgningen
med 4,2 mill. kroner. Merbehovet foreslås inndekket gjennom en tilsvarende
reduksjon av bevilgningen på kap. 1618 post 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det har vært en nedgang i antall innførselsdeklarasjoner
i 2009. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen redusert
med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen endres på grunn
av følgende justeringer:
Bevilgningen reduseres
med 4,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1610 post 1.
I saldert budsjett 2009 er det som del
av en større satsing på bransjekontroller, avsatt 13 mill. kroner
på kap. 1618 post 1 for å utvikle et IT-basert hjelpesystem for
kontroll. Utviklingsarbeidet vil foregå i perioden 2009–2012. Dette
utviklingsarbeidet er å anse som et større IT-prosjekt som etter
sin art bør posteres på kap. 1618 post 22. Det foreslås derfor å
omdisponere 13 mill. kroner fra kap. 1618 post 1 til kap. 1618 post
22.
Omfanget av refusjoner som skatteetaten
mottar fra andre virksomheter blir høyere enn forutsatt i saldert
budsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningene både på kap. 1618
post 1 og kap. 4618 post 2 med 21 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 1
økt med 3,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
På grunnlag av utgiftsutviklingen til og med
3. kvartal 2009 foreslås bevilgningen redusert med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 13 mill. kroner, jf.
omtale under kap. 1618 post 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
På grunnlag av nye anslag foreslås følgende
endringer av bevilgningene på kap. 4618:
Post 1 reduseres
med 8 mill. kroner
Post 2 økes med 21 mill. kroner, jf. tilsvarende økning
på kap. 1618 post 1
Post 5 reduseres med 2 mill. kroner
Post 7 reduseres med 0,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling
ut året foreslås det at bevilgningen reduseres med 500 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner
med fortrinnsrett (OMF), jf. St.prp. nr. 5 (2008–2009) Om fullmakt
til å ta opp statslån o.a., og om utlån av statspapir med trygd
i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett, har ført til økte
renteutgifter og renteinntekter i 2009. Finansdepartementet fikk
i saldert budsjett 2009 fullmakt til å foreta nødvendige utgifts-
og inntektsføringer i statsregnskapet for 2009, uten at det ble
fremmet forslag om bevilgningsendringer, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 5 (2008–2009) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet
2009 (Saldering mv.). Videre ble det varslet at Regjeringen ville
fremme forslag om bevilgningsendringer i løpet av 2009 når omfanget
av utgifts- og inntektsendringene som følger av ordningen ble nærmere
avklart. Bevilgningsendringer knyttet til denne ordningen omtales
nærmere under kap. 1650 post 89 og kap. 5605 post 85.
Anslagene for renteutgifter på statsgjelden
påvirkes av omfanget av ny opplåning og sammensetningen av denne.
Videre påvirkes renteutgiftene av endringer i markedsrentene, endringer
i statens portefølje av rentebytteavtaler samt utnyttelse av bytteordningen
(OMF).
Bytteordningen har medført en vesentlig økning i
utestående volum av statskasseveksler. Deltagerne i ordningen mottar
den løpende statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden,
og denne utgiftsføres på kap. 1650 post 89. Ordningen har isolert
sett ført til en markert økning i renteutgiftene på post 89. Et
betydelig lavere rentenivå i 2009 enn lagt til grunn i saldert budsjett
2009 har trukket i motsatt retning.
På bakgrunn av nye regnskapsanslag foreslås bevilgningen
økt med 389,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i
takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Innskuddene i
Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten
banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene.
Gjennomsnittlig rente i 2009 er betydelig lavere enn tidligere lagt
til grunn. Videre er innestående beløp på kontoen lavere enn tidligere
forutsatt. Bevilgningen foreslås på den bakgrunn redusert med 3 858 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
På bakgrunn av at egenbeholdningen av statskasseveksler
ble utvidet fra 12 mrd. kroner til 24 mrd. kroner i 2008, foreslås
bevilgningen økt med 328,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån
i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges
lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under
Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91.
Kap. 5605 post 84 er den motsvarende inntektsposten. I tillegg inntektsføres
renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen
på denne posten. På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen
redusert med 220,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner
med fortrinnsrett (OMF) innebærer at deltagerne i ordningen mottar
den løpende statskassevekselrenten fra staten, jf. kap. 1650 post 89,
og betaler auksjonsrenten. Det er fastsatt en nedre margin på 0,4
prosentpoeng mellom auksjonsrenten og statskassevekselrenten. Renteinntektene
føres på kap. 5605 post 85. Statens inntekter på denne posten er
anslått til 2 975,9 mill. kroner i 2009.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Stortinget behandlet 26. februar 2009 St.prp.
nr. 40 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 under
Finansdepartementet. Det framgår av proposisjonens avsnitt 2.1 at
det legges til grunn at Statens finansfonds forvaltning av de bevilgede
midler vil gi avkastning til staten. På grunn av usikkerhet om størrelsen
på disse inntektene fikk Finansdepartementet fullmakt til å foreta
de nødvendige inntektsføringer i statsregnskapet for 2009 uten bevilgningsvedtak.
Det ble opplyst at Regjeringen ville fremme forslag om bevilgningsvedtak
i løpet av 2009.
Etter at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, 8. april 2009
traff vedtak om å godkjenne ordningen, fastsatte Finansdepartementet
samme dag forskrift om Statens finansfond. Forskriften inneholder
bl.a. nærmere regler for de to ulike kapitalinstrumentene Statens
finansfond kan benytte for å tilføre bankene kjernekapital. Begge
instrumentene er rentebærende, og har fortrinnsrett til en ikke-kumulativ
rente som er betinget av at banken oppfyller nærmere angitte vilkår.
Fristen for å søke om kapitaltilskudd fra fondet utløp
30. september 2009. Ved søknadsfristens utløp hadde 34 banker søkt
om kapitaltilskudd på til sammen vel 6,7 mrd. kroner. Fondet vil kunne
foreta utbetalinger av innskudd fram til 15. januar 2010.
Den første utbetalingen fra Statens finansfond ble
gjennomført 30. september 2009. Det forventes at alle eller en stor
del av kapitalinnskuddene fra Statens finansfond vil bli gjennomført
i løpet av 2009. Statens finansfond vil kunne opptjene renter i
2009 forutsatt at betingelsene for renteopptjening er oppfylt. Om
betingelsene er oppfylt, vil bli avgjort i forbindelse med årsoppgjøret.
Årsoppgjøret for 2009 fastsettes i løpet av de første månedene av
2010. Det ligger derfor ikke an til at det vil bli utbetalt renter
på Statens finansfonds kjernekapitalinnskudd før i 2010.
Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag om renteinntekter
fra Statens finansfond for 2009.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det
internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For
å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige
om å tilby langsiktige lån. Det norske lånet er organisert som et
lån fra Norges Bank til den islandske sentralbanken med garanti
fra den islandske og den norske stat. Stortinget ga 14. mai 2009
Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti, jf. St.prp.
nr. 47 (2008–2009) Om fullmakt til å stille statsgaranti for lån
fra Norges Bank til Seðlabanki Islands. 5. juli 2009 ble de konkrete
låneavtalene undertegnet.
Det totale lånebeløpet Island tilbys er fastsatt
til 1 775 mill. euro. Den norske andelen utgjør 480 mill. euro,
dvs. om lag 4 mrd. kroner. De nordiske lånene har like vilkår. Løpetiden
er 12 år med fem års avdragsfrihet. Lånebetingelsene de nordiske
landene har blitt enig om, vil innebære at staten mottar en garantiprovisjon
på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp.
Lånet vil bli utbetalt i fire like store transjer knyttet
til IMF-styrets gjennomgang av framdriften for Islands stabiliseringsprogram.
Framdriften er forsinket, og første gjennomgang ble først godkjent
28. oktober 2009. Forsinkelsen gjør at innbetalt garantiprovisjon
i 2009 blir mindre enn tidligere anslått. Basert på at Island raskt trekker
hele første transje, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 89
redusert med 26 mill. kroner. Den endelige garantiinntekten vil
avhenge av valutakursutviklingen og Islands faktiske trekk på lånemidlene
som er stilt til disposisjon.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger
gjennom budsjettåret knyttet til blant annet forhandlinger hvor
staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering
av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende
leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.
Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger
og stå som motpost for merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom samtykke
fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon.
I saldert budsjett 2009 er det på kap. 2309
Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter bevilget 13 088,1 mill.
kroner. I bevilgningsendringene som ble vedtatt i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2009, ble bevilgningen på kap. 2309 redusert
med 2 500,0 mill. kroner, til 10 588,1 mill. kroner. Bevilgningsreduksjonen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 skyldtes anslått
lavere merutgifter til trygder og pensjoner og lønnsutgifter i staten
som følge av at lønnsvekstanslaget fra 2008 til 2009 i løpet av våren
ble satt ned med til sammen 1 prosentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet
2009 til 4 pst. i Revidert nasjonalbudsjett 2009.
I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble
utgiftene til lønnsoppgjøret for statsansatte, trygdeoppgjøret,
takstforhandlinger med helsepersonell mv. anslått til i alt 5 824 mill. kroner.
Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2009
som følge av lønnsoppgjøret i staten, viser imidlertid at Stortingets
vedtak på kap. 2315 Lønnsreguleringer for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet er 16,3 mill. kroner for lavt. Videre fikk Regjeringen
våren 2009 fullmakt til å gjøre endringer i bevilgningen til kommunene
og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi
fra 1. juli 2009 på grunnlag av eventuelle avtaler med Den norske
legeforening, Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund
fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene
som innebærer at utgiftene reduseres med 21,2 mill. kroner i 2009.
Det innebærer at bevilgningen på kap. 2309 isolert sett kan reduseres
med om lag 5 820 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør
mv.
Det er per 30. september regnskapsført utgifter på
til sammen 158,6 mill. kroner direkte på kap. 2309. Dette gjelder
billighetserstatninger fastsatt av Justissekretariatene. Det har
vært svært store utbetalinger til billighetserstatninger de siste
to årene sammenliknet med tidligere år. Det legges nå til grunn
samlede utbetalinger av billighetserstatninger i 2009 på 240 mill.
kroner. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke eller ved
kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser under
de enkelte departementenes budsjettkapitler. Hvor mye som for øvrig
vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av
året og samlet omfang av overskridelsessamtykker i løpet av året
er usikkert. På denne bakgrunn bør det gjenstå 290 mill. kroner
under kap. 2309 etter nysalderingen.
Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert
med 10 298,1 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør,
trygdeoppgjør mv. utgjør om lag 5 820 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp.
nr. 88 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 350 (2008–2009) ble det bevilget
510,0 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen
for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet
fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes
poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at
virkningen på statsbudsjettet for 2009 av lønnsoppgjøret for 2008
er 16,3 mill. kroner høyere enn opprinnelig antatt, jf. vedlegg
3 i proposisjonen. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med
16,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt
med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
På grunnlag av nye anslag foreslås følgende
endringer av bevilgningene på kap. 4634:
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2009 var bevilgningen 2 565 mill.
kroner, basert på et volumanslag på 13,5 mill. kvoter og et prisanslag
på 190 kroner per kvote. Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (2008–2009)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009,
ble bevilgningen redusert med 1 295 mill. kroner til 1 270 mill. kroner,
basert på et volumanslag på 12,7 mill. kvoter og et prisanslag på
100 kroner per kvote.
Det foreslås nå at salgsinntektene økes med
258 mill. kroner til 1 528 mill. kroner. I anslaget er det lagt
til grunn en pris per kvote på om lag 120 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette
inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler.
I saldert budsjett 2009 er det på denne posten bevilget 535,2 mill.
kroner. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble bevilgningen
økt med til sammen 395 mill. kroner. Av dette gjelder 382 mill.
kroner tilbakebetaling i forbindelse med statlige utbetalinger knyttet
til statsgarantien for innskudd i Kaupthing Banki hf sin filial
i Norge og 13,1 mill. kroner knyttet til at Fredskorpset fra 1. januar
2009 gikk fra å være en nettobudsjettert til å være en bruttobudsjettert
virksomhet. Bevilgningen utgjør etter dette vel 930 mill. kroner.
På grunnlag av regnskapsførte inntekter på posten
per 31. august 2009 anslås nå inntektene til om lag 1 110 mill.
kroner i 2009. Per 30. september 2009 er det regnskapsført 1 054 mill.
kroner, og ut fra regnskapsførte inntekter så langt i år, kan det
forventes ytterligere inntekter på 50–60 mill. kroner de siste månedene.
Økte, uspesifiserte inntekter under denne bevilgningen gjelder flere
forhold. Det er så langt i år bl.a. regnskapsført inntekter på vel
78 mill. kroner fra Utenriksdepartementet, noe som i hovedsak gjelder
tilbakebetaling av ubrukte midler og renteinntekter.
Bevilgningen foreslås på dette grunnlag økt
med 180 mill. kroner til 1 110,52 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret
i 2009 er Kredittilsynet tildelt 1,8 mill. kroner. Virksomheten
er selvfinansiert, og bevilgningen på kap. 5580 post 70 foreslås
derfor økt med samme beløp.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter alle inntekter og utgifter knyttet til
utgåtte avgifter på toll- og avgiftsetatens område.
Det vises til omtalen i St.prp. nr. 30 (2008–2009) Ny
saldering av statsbudsjettet 2008, av tilbakebetaling av urettmessig
innkrevd flypassasjer-/flyseteavgift. SAS Norge og Widerøe har fremmet
krav om tilbakebetaling etter tilsvarende overveltningsgrad som
det som ble lagt til grunn i Høyesteretts avgjørelse i KLM-saken.
Etter en samlet vurdering er det lagt til grunn at det benyttes
tilsvarende overveltningsgrad for disse selskapene. Selskapene fikk
i 2007 tilbakebetalt 98 mill. kroner. I 2008 ble det utbetalt knapt
51,5 mill. kroner til flyselskapet KLM som følge av en avgjørelse
i Høyesterett.
Anslag fra Toll- og avgiftsdirektoratet tilsier
at det i 2009 tilbakebetales samlet 125,4 mill. kroner, inklusive
renter. Finansdepartementet foreslår at det føres opp en bevilgning
på -125,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Under dette kapitlet inntektsføres summen av renter
av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift
(kap. 2445–2490). I statsbudsjettet for 2008 gjelder dette Statsbygg
(kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse
(kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490). I Prop. 44 S (2009–2010)
foreslås det at rentene av statens faste kapital i NVE Anlegg settes
ned med 0,5 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås rentene av statens faste
kapital i statens forretningsdrift redusert med 0,5 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 5603 post 80 foreslås redusert tilsvarende.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Den nordiske investeringsbank gikk i 2008 med underskudd
og har besluttet ikke å utbetale utbytte i 2009. Bevilgningen foreslås
derfor redusert med 36,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Folketrygdfondet ble etablert som særlovselskap 1. januar
2008 med en samlet egenkapital på 37,7 mill. kroner. Av dette var
35 mill. kroner bevilget av Stortinget, mens annen innskutt egenkapital
i balansen utgjorde 2,7 mill. kroner. Beløpet på 2,7 mill. kroner
kan henføres til varige driftsmidler, især kunst som forvaltningsorganet
Folketrygdfondet disponerte. Disse midlene ble overtatt av særlovselskapet
Folketrygdfondet til bokført verdi ved omdanningen 1. januar 2008.
Folketrygdfondet ble opprettet som et offentlig fond
i 1967. Virksomheten var regulert av et eget reglement fastsatt
av Stortinget i medhold av folketrygdloven 1966 § 16-7, første gang
gitt 30. juni 1967. I tråd med reglementet kunne Kongen gi nærmere
regler om fondsforvaltningen og om gjennomføringen av denne. Kompetansen
ble senere delegert til Finansdepartementet, jf. kgl.res. 17. januar
1992 nr. 16.
Folketrygdfondet har siden opprettelsen opptrådt
utad som en egen enhet, bl.a. ved at finansielle instrumenter har
vært handlet i eget navn og at fondet har vært selvstendig part
i rettsprosesser. Folketrygdfondets selvstendige opptreden har vært
godt forenlig med formålet for fondsforvaltningen, som i tråd med
reglementet skulle ta sikte på at Folketrygdfondet gjennom formuesoppbygging
skulle bli til størst mulig nytte for folketrygden. Formelt sett
var imidlertid forvalterorganisasjonen til Folketrygdfondet en del
av staten.
Tidligere skilte en ikke klart mellom Folketrygdfondet
som navnet på fondskapitalen og Folketrygdfondet som navnet på organisasjonen
som forvaltet disse midlene. Dette ble endret ved lov om Statens
pensjonsfond 21. desember 2005 nr. 123 med tilhørende forskrift
15. desember 2006 nr. 1419 om forvaltningen av Statens pensjonsfond
– Norge. Med dette ble Statens pensjonsfond – Norge navnet på kapitalinnskuddet Folketrygdfondet
er gitt i oppgave å forvalte.
Etableringen av Statens pensjonsfond tydeliggjorde
behovet for å klargjøre Folketrygdfondets rettslige stilling som
en selvstendig kapitalforvalter. Finansdepartementet igangsatte
derfor i 2006 et prosjekt for å bringe det formelle rammeverket
for Folketrygdfondet i samsvar med de praktiske realitetene som
hadde utviklet seg over en periode på nærmere 30 år.
I Ot.prp. nr. 49 (2006–2007) Om lov om Folketrygdfondet
ga departementet Stortinget en utførlig redegjørelse for sitt syn
på hvordan Folketrygdfondet burde organiseres. Departementet framholdt
at en lov om Folketrygdfondet i det vesentlige burde formalisere
den organisasjonsformen og den forvaltningsmodellen som var blitt
realiteten, og at hovedprinsippene for organiseringen av Folketrygdfondet
ble videreført i loven. Et samlet storting sluttet seg til omorganisering
av Folketrygdfondet til særlovselskap. Det ble i denne sammenheng
også lagt til grunn at driften i forvaltningsorganisasjonen skulle
videreføres i det nye selskapet.
Departementet legger på bakgrunn av dette til grunn
at det har vært i tråd med Stortingets forutsetninger for omdanningen
til særlovselskap at driftsmidler mv. som ble disponert av Folketrygdfondet
før omdanningen, også skulle disponeres av det nyetablerte særlovselskapet.
Formelt sett vil dette da inngå som innskutt egenkapital i særlovselskapet.
I ettertid ser imidlertid departementet at det i 2008 burde ha vært
lagt opp til et eget bevilgningsvedtak også for de varige driftsmidlene
verdsatt til 2,7 mill. kroner, som formelt sett ble overført fra
staten til særlovselskapet Folketrygdfondet i forbindelse med omdanningen.
Finansdepartementet ber på denne bakgrunn om fullmakt til å fastsette
innskutt kapital i Folketrygdfondet i kapitalregnskapet til 37,7
mill. kroner, jf. forslag til vedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det vil påløpe merutgifter også for Forsvaret
i forbindelse med at USAs president kommer til Oslo for å motta
Nobels fredspris 10. desember 2009. Forsvarets merutgifter anslås
til 12 mill. kroner og gjelder i hovedsak utgifter til økt luftovervåkning
og patruljering med jagerfly og helikoptre og økte personellutgifter
i den forbindelse.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen
økt med 12 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I saldert budsjett for 2008 ble det under kap. 2800
post 50 bevilget 394 840 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen
er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen
foreslås redusert med 121 043 mill. kroner, slik at samlet bevilgning blir
273 797 mill. kroner. Overføringen til Statens Pensjonsfond – Utland
vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av
regnskapet for 2009, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Olje- og energidepartementet er gjennom behandlingen
av St.prp. nr. 1 (2008–2009) gitt fullmakt til å utgiftsføre kjøp
av aksjer i StatoilHydro ASA uten bevilgning under kap. 1811 StatoilHydro
ASA, post 96 Aksjekjøp. Olje- og energidepartementet har i 2009
kjøpt aksjer i StatoilHydro ASA for til sammen 2 162 mill. kroner.
I tillegg er det i 2009 bevilget 25 mill. kroner til lån til Norpipe
Oil AS. Til sammen utgjør dermed netto finanstransaksjoner knyttet
til petroleumsvirksomheten utgifter på 2 187 mill. kroner i anslag
på regnskap 2009.
Ifølge lov om Statens pensjonsfond 20. desember
2005, nr. 123, § 3 inngår netto finanstransaksjoner som en inntekt
i Statens pensjonsfond – Utland. Netto finanstransaksjoner framkommer
som summen av brutto inntekter ved salg av aksjer i StatoilHydro
ASA, fratrukket statlig kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA, definert
som markedsprisen staten betaler for aksjene og fratrukket statlig
kapitalinnskudd i StatoilHydro ASA og selskap som ivaretar statens
interesser i petroleumsvirksomheten.
Overføringen fra Statens pensjonsfond – Utland for
finansiering av statens kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA og lån
til Norpipe Oil AS budsjetteres etter dette som inntekt under kap.
2800 Statens pensjonsfond – Utland, post 96 Finansposter overført
til fondet.
Det foreslås bevilget -2 187 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Under kap. 5800 ble det i fjor høst som overføring
fra Statens pensjonsfond – Utland, bevilget 48 650 mill. kroner
for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det
anslås nå et oljekorrigert underskudd på 107 220,7 mill. kroner.
Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet
i nysaldert budsjett 2009. Samlet sett foreslås derfor overføringen
fra Statens pensjonsfond – Utland økt med 58 570,7 mill. kroner
til 107 220,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 2.2. Disse medlemmer presiserer
at nedbetaling av bompengegjeld er å anse som en nedbetaling av
gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under
kap. 5800 post 50. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene på kap. 5800 post 50 med 12,03 mrd. kroner i forhold
til Regjeringens forslag, noe som innebærer en økning på 70,6 mrd. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond
– Utland | |
| 50 | Overføring fra
fondet, økes med | 70 600 684 000 |
| | fra kr 48 650 000 000 til kr
119 250 684 000" | |
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er
en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert
lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet
brutto finansieringsbehov på 187 460,3 mill. kroner, foreslås samme
beløp bevilget på kap. 5999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om å nedbetale helseforetakenes gjeld med 1 mrd.
kroner. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med
1 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån, økes med
| 118 322 968 000 |
| | fra kr 70 137 341 000 til kr
188 460 309 000" | |