Jeg viser til brev av 5. februar 2010 fra Familie- og kulturkomiteen.
I brevet ber komiteen om lovteknisk bistand for endring av barneloven
slik at far/mor automatisk blir fratatt samværsrett, når far/mor
blir dømt for overgrep mot sine egne barn.
Innledningsvis vil jeg presisere at jeg er svært opptatt av at
hensynet til barnet blir godt nok ivaretatt i de familiekonfliktene
hvor det foregår vold og overgrep, eller hvor det er mistanke om
det. Det er visse grunnprinsipper som må sikres i disse sakene:
Foreldres rett til samvær skal ikke gå på bekostning av barnets
beste. Barn skal ikke tvinges til samvær de er redd for. Alle som
har befatning med saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær
må ha tilstrekkelig kunnskap om skadevirkninger for barn ved å være
utsatt for vold. Jeg synes derfor det er positivt at komiteen ønsker
å sikre at barn som har vært utsatt for overgrep, ikke skal måtte
ha samvær hvor barnets psykisk eller fysisk helse utsettes for fare.
For å sikre at et slikt arbeid som her ønskes svarer på utfordringene
på en god måte, mener jeg en del spørsmål bør utredes nærmere. Dette
vil jeg utdype nedenfor.
Jeg forstår komiteen slik at de ønsker en regel som tydeliggjør
at samvær ikke skal finne sted der vedkommende er dømt for overgrep
mot egne barn. Dette skal skje automatisk og uten tidsbegrensning.
Etter min vurdering er det en del problemstillinger som må vurderes
ved en slik automatisk regel. Det bør utredes nærmere hvilke typer
overgrep som skal omfattes av komiteens lovforslag. Det må vises til
konkrete bestemmelser i straffeloven. Dette må skje i samarbeid
med Justisdepartementet som har ansvaret for straffeloven.
Avgrensing i tid sett opp mot type overgrep bør også utredes
nærmere, samt barnets rett til å bli hørt. Det kan også være uheldig
kun å regulere forholdet om samværsretten og ikke tilsvarende om
foreldreansvar og bosted.
Jeg ser at det kan være behov for å ta klart stilling også til
samværsspørsmålet i saker om overgrep etter straffeloven. En mulighet
er å lovfeste at spørsmålet om tap av samværsrett avgjøres i forbindelse
med straffesak der vedkommende dømmes for overgrep mot egne barn.
Det blir da opp til den domfelte overgriper å reise evt. ny sak
om samvær på et senere tidspunkt. Dette mener jeg imidlertid bør
utredes nærmere, og i samarbeid med Justisdepartementet som har ansvaret
for straffeloven.
Etter min vurdering er det viktig med en grundig utredning av
en regel som automatisk medfører tap av samværsrett. Spørsmål om
det bare skal gjelde samvær og ikke barnets bosted, skal det være
tidsbegrensning, hvilke straffebud som skal omfattes, skal det være
rom for endringssak, skal det ikke være rom for skjønnsutøvelse
om barnets beste, hva med høring av barn, forhold til internasjonale
forpliktelser osv. taler for en utredning og en alminnelig lovprosess
med høring med mer.
Jeg er enig med komiteen i at det kan være viktig å endre loven
slik at det gir bedre beskyttelse for barna. Jeg vil derfor sette
i verk en utredning med sikte på å utarbeide forslag til nødvendig
lovendring og evt et høringsnotat om saken.