Jeg viser til brev av 12. november 2009 fra
Familie- og kulturkomitéen, med oversendelse av Representantforslag
18 S (2009-2010) (dokument 8:18 (2009-2010)) fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra
Barne-, ungdoms- og familieetatens regionkontorer til den kommunale
barnevernstjenesten. Komiteen ber om departementets vurdering av
forslaget.
Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden har fremmet følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen
gjennomgå arbeidsfordelingen mellom den kommunale barnevernstjenesten
og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) med tanke på å overføre
oppgaver fra Bufetats regionskontorer til kommunene.
Jeg har følgende kommentarer til forslaget:
1. januar 2004 overtok staten den fylkeskommunale
delen av familievernet og barnevernet. For barnevernets del gjaldt
dette i første rekke ansvar for og drift av barneverninstitusjoner,
og rekruttering og formidling av fosterhjem.
En hovedmålsetting med barnevernreformen var å
utjevne de store forskjellene som var tilstede da fylkeskommunene
hadde ansvaret for andrelinjetjenestene. 18 fylkeskommuner med ulik
praksis gjorde at barn og unge hadde ulike tilbud avhengig av hvor
i landet de bodde. En annen viktig grunn til reformen var at andrelinjeansvaret
for psykisk helsevern allerede var flyttet til helseforetakene.
For å sikre et bedre samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern
for barn og unge, var en inndeling i fem regioner som samsvarte
med helseregionene formålstjenelig.
De viktigste målene for reformen på barnevernsområdet
var:
å sikre en bedre
faglig og økonomisk styring av barnevernet
å sikre like gode tilbud til barn og unge
med behov for barneverntjenester uavhengig av hvor i landet de bor
å utvikle bedre samarbeid med kommunene
å sikre forsvarlig kvalitet i alle ledd
innenfor barnevernet
å bidra aktivt til faglig videreutvikling
av tjenestetilbudet i barnevernet
Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden foreslår at Regjeringen gjennomgår arbeidsfordelingen mellom
den kommunale barneverntjenesten og Bufetat med tanke på å overføre
oppgaver fra Bufetats regionkontor til kommunene.
Vi vil starte en evalueringen av reformen neste år.
Ved å ta utgangspunkt i målene for barnevernreformen og konkretisere
målbare resultatindikatorer på bakgrunn av disse, skal evalueringen
gi oss svar om både tilstanden og utviklingen i barnevernet. Evalueringen
vil ikke begrenses til en evaluering som bare omfatter Bufetat.
Det er barnevernet i kommunen som er ansvarlig for å vedta og å
iverksette tiltak overfor barn og familier som trenger hjelp. Det
kommunale barnevernet har også et oppfølgingsansvar for de som mottar
hjelp, også når det iverksettes statlige tiltak. Barnevernet må
derfor sees som en helhet, og kommuneperspektivet vil være med i
evalueringen. Evalueringen vil med andre ord gjennomgå arbeidsfordelingen
mellom det kommunale og det statlige barnevernet. Resultatene vil
foreligge i løpet av 2011.
Jeg har akkurat fått overlevert utredningen
til Flatøutvalget (NOU 2009:22) om det samlede tjenestetilbudet
til barn og unge ”Det du gjør, gjør det helt”. Utvalget har vurdert
mulighetene for et systematisk og forpliktende samarbeid mellom
kommunale og statlige tjenester som gir hjelp til utsatte barn og
deres foreldre. Barnevern, helsetjenester og sosiale tjenester må
knyttes sammen, slik at brukerne av tilbudene i større grad opplever
at det er ”en dør inn” når de trenger hjelp fra flere tjenester.
Jeg ser frem til å studere forslagene deres nærmere. NOUen vil nå sendes
ut på bred høring. Høringsinstansene skal gis god anledning til
å uttale seg. Deretter vil jeg i samråd med de andre berørte departementene vurdere
hvilke tiltak som skal prioriteres.
I representantforslaget går det frem at forslagsstillerne
mener at kvaliteten på de kommunale barneverntjenestene i dag er
for varierende og for tilfeldig. Dette er jeg enig i. Derfor er
jeg opptatt av å heve kvaliteten og kompetansen i det kommunale
barnevernet. Departementet startet i 2007 et arbeid med å styrke
den faglige utviklingen og kompetansen i barneverntjenesten i kommunene.
Denne kompetanseplanen skal gå frem til 2012. I 2010 vil departementet
fortsette arbeidet med å utvikle kunnskapsgrunnlaget, fremdeles
gjennom konkrete FoU-prosjekt, utvikling av materiell og kompetansetiltak
rettet mot kommunene.
Våren 2009 ble NOU 2009:8 ”Kompetanseutvikling
i barnevernet” lagt frem. Her er det utredet hvordan grunnutdanningene
rettet mot arbeid i barnevernet kan styrkes, og hvordan kompetansen
generelt kan bedres (for eksempel gjennom etablering av en autorisasjonsordning
og etablering av en ordning med veiledet praksis etter endt utdanning).
Utredningen er nå på høring og jeg vil komme tilbake til hva vi
vil gjøre for å styrke kompetansen i barnevernet med utgangspunkt
i denne innstillingen fra ekspertutvalget.
I tillegg må det kommunale barnevernet styrkes med
flere ansatte. I statsbudsjettet for 2010 sier regjeringen at det
innenfor kommunenes frie inntekter er rom for 400 nye stillinger
i det kommunale barnevernet. Jeg håper og tror at kommunene nå vil
prioritere dette. Mitt mål er at dette vedtaket er et første trinn
i en større og langsiktig opptrapping av det kommunale barnevernet.
I tillegg vil jeg oppfordre kommunene til interkommunalt samarbeid.
Erfaringene med dette er positive. Det å ha flere fagfolk å diskutere
vanskelige spørsmål med og å tilhøre et større nettverk, oppleves
som en gevinst både for de ansatte og for de som mottar hjelp fra
barnevernet.
På bakgrunn av de ulike prosessene som er omtalt
ovenfor mener jeg dette ikke er tidspunktet for å vurdere representantenes
forslag. For det første vil det være uklokt å gjøre omfattende organisatoriske
endringer før resultatene fra evalueringen av forvaltningsreformen
foreligger. For det andre mener jeg at det kompetanseløftet som allerede
er i gang i kommunene vil bære frukter. Flere stillinger i barneverntjenesten
vil styrke den kommunale virksomheten. Parallelt vil jeg selvfølgelig
også arbeide for å forbedre det statlige barnevernet i tiden som
kommer.
Mitt mål er at alle barn skal få like muligheter
og at alle barn skal sikres trygge oppvekstvilkår.