I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2010
legge fram en samlet tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom
blant barn. Arbeidet med en slik tiltakspakke bør skje i tett dialog
med alle partiene på Stortinget.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen ba i brev av 23. oktober 2009 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 29. januar 2010
følger vedlagt.
Komiteen mottok 3. mars 2010 et korrigeringsbrev
fra arbeidsministeren hvor hun blant annet uttalte, sitat:
«I brev datert 29.01.2010 om de to representantforslagene
står det: 'Regjeringen vil i Revidert nasjonalbudsjett 2010 trekke
opp langsiktige føringer for Regjeringens arbeid med fordelingsspørsmål
og presentere en bred strategi for å forebygge og bekjempe fattigdom.
Strategiene vil bli supplert med tiltak i statsbudsjettet for 2011
og følges opp i de årlige budsjettene i denne stortingsperioden.'
Jeg
vil med dette meddele Stortinget at Regjeringen vil omtale Fordelingsutvalgets
innstilling, oppsummere høringsuttalelsene og redegjøre for prosessen
videre i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Fordelingsutvalgets arbeid
vil også bli fulgt opp i en stortingsmelding våren 2011 som blir
fremmet av Finansdepartementet.»
Brevet følger vedlagt innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, er enig med forslagsstillerne i at
det er behov for en forsterket innsats for å begrense og bekjempe fattigdom
blant barn. Barnefattigdom er alvorlig både med henblikk på barns
velferd og inkludering på kort sikt, men også for å hindre at fattigdom
går i arv.
Komiteen viser til at det var
en økning i antall barn som lever i husholdninger med lav inntekt fra
2000 til 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er bekymret for denne utviklingen og viser til at regjeringen i
sin politiske plattform påpeker at et samfunn uten store forskjeller
mellom grupper og generasjoner skaper bedre vilkår for å utvikle
et mer rettferdig og solidarisk samfunn. Godene må deles mer rettferdig.
De som har mest og tjener mest, må bidra mer til fellesskapet.
Flertallet støtter regjeringens
mål om et samfunn uten fattigdom og arbeidet for å redusere de økonomiske
forskjellene i Norge.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er bekymringsfullt at til tross for
at det gjennom en rekke år er iverksatt ulike tiltak for å bekjempe
fattigdomsproblemene, har en ikke klart å redusere antallet fattige
barn. Dette medlem vil understreke at det fortsatt
er behov for så vel generelle velferdstiltak som målrettede tiltak
rettet mot enkeltgrupper. Økt innsats for å øke sysselsettingen
blant personer som har problemer i arbeidsmarkedet, og flere behandlingstilbud
til rusmisbrukere, vil blant annet kunne bidra til at flere blir
selvhjulpne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at
for å bekjempe fattigdom og utjevne sosiale og økonomiske forskjeller,
kreves det både en langsiktig og kortsiktig innsats.
Komiteen viser til
at det må tas grep for å forebygge fattigdom blant nye generasjoner
og iverksettes tiltak som kan bidra til å redusere fattigdom og
bedre situasjonen for dem som er rammet.
Komiteen påpeker at barn som
har foreldre med lav utdanning eller svak tilknytning til arbeidslivet,
barn med innvandrerbakgrunn, barn som bor med enslig forsørger,
og barn i familier med mange søsken, kan være utsatt. Komiteen vil
også understreke det faktum at barnefamilier med ikke-vestlig bakgrunn
er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen og at det derfor
er svært viktig at tiltakene for disse familiene forsterkes, slik
at disse barna får en god barndom og samme muligheter til å lykkes
i samfunnet som andre barn.
Komiteen påpeker viktigheten
av å ha et bredt forebyggende perspektiv på fattigdom, ikke minst
i arbeidet for å bekjempe fattigdom blant barn. Forebyggende innsats
gjennom oppvekstmiljø og utdanningssystem er sentralt. Komiteen vil
understreke viktigheten av tiltak som gjør det mulig for barn i
lavinntektsfamilier å delta på fellesarenaer for barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil derfor understreke viktigheten av barnehagereformen. Et godt
utbygd pedagogisk barnehagetilbud gir barn mer likeverdige oppvekst-
og læringsvilkår. Flertallet støtter de tiltakene
regjeringen har iverksatt for å redusere sosiale forskjeller i skole-
og utdanningssystemet, og styrker barnehage og skole i statsbudsjettet
for 2010.
Komiteen vil videre
understreke viktigheten av at tiltak for å hindre frafall i videregående
opplæring er viktige fattigdomsforebyggende tiltak og at dette også
er et viktig innsatsområde som styrkes i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at tiltak
for å hindre frafall i videregående opplæring er viktige fattigdomsforebyggende
tiltak, og mener det er urovekkende at frafallet er svært høyt.
Dette viser at de tiltak regjeringen så langt har iverksatt, ikke
har vært tilstrekkelige og gode nok.
Komiteen viser til
at for familier der foreldrene er i arbeidsfør alder, er arbeid
hovedvirkemiddelet for å bekjempe fattigdom og redusere sosiale og
økonomiske forskjeller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at målsettingen
med fattigdomspolitikken er at flest mulig skal bli selvhjulpne. Disse
medlemmer mener arbeidslinjen er den mest effektive måten
å få folk ut av fattigdom på.
Komiteen viser til
at det å styrke foreldrenes muligheter til å få og beholde arbeid
er viktig, også for å forebygge og avhjelpe fattigdom blant barn
og unge, både på kort og lang sikt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke
viktigheten av en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, med vekt på å følge
opp mennesker som trenger attføring, kompetanseheving og arbeidstrening
for å få og beholde jobb. Flertallet vil understreke
viktigheten av arbeidet med en sysselsettingsplan for mennesker
med nedsatt funksjonsevne og andre tiltak for å styrke arbeidsmarkedstilknytningen
for personer som står lengst fra arbeidsmarkedet, som for eksempel
økt innsats for basiskompetanse i arbeidslivet og forsterket voksenopplæring.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at fordi mange vil være helt avhengig av oppfølging fra Nav
for å komme i jobb, vil dette flertallet understreke viktigheten
av at regjeringen følger opp gjennomføringen av Nav-reformen, slik
at de som trenger bistand fra Nav, får tilbud av god kvalitet og
får dette så tidlig som mulig. Dette flertallet påpeker
viktigheten av å videreføre innsatsen for et inkluderende arbeidsliv
og viser til at det er iverksatt nye tiltak for personer som står lengst
fra arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at arbeidsmarkedspolitikken
er et av de mest sentrale områder for at fattige skal komme ut i
jobb. Innenfor arbeidsmarkedstiltakene, som tilrettelegges for mennesker
med nedsatt arbeidsevne, har det de siste årene vært en negativ utvikling.
Køene her har økt og andelen mennesker i tiltak har gått ned. Ventetiden
for å komme på tiltak økte med 50 virkedager fra 2008 til 2009,
og er nå på 270 virkedager i snitt. Disse medlemmer mener
denne utviklingen må snus. Det er videre viktig at innsatsen i arbeidsmarkedspolitikken
i større grad målrettes spesielle grupper som står langt utenfor
arbeidslivet. Disse medlemmer viser også til behovet
for økt innsats innenfor program for basiskompetanse i arbeidslivet
og voksenopplæringen, som viktige virkemidler for å forhindre ledighet
og derved forebygge fattigdom.
Disse medlemmer har registrert
at Nav-reformen tidligere er fremholdt som det virkemiddel som skal
bidra til helhetlige og skreddersydde opplegg for å hjelpe mennesker
ut av fattigdom. Med utgangspunkt i den kritiske situasjonen Nav har
vært i de siste to årene, er det grunn til å hevde at reformen så
langt ikke har lyktes med dette formålet. Disse medlemmer mener regjeringen
har ansvar for at Nav fungerer slik at brukerne av velferdstjenester
får den hjelpen de har behov for og krav på.
Komiteen vil særlig
peke på viktigheten av Kvalifiseringsprogrammet og at dette styrkes
i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen sammen med forslaget til statsbudsjett
for 2007 la frem en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen
inngår i en samlet politikk for sosial utjevning, inkludering og
fattigdomsbekjempelse. Handlingsplanen er fulgt opp i statsbudsjettene
for 2008, 2009 og 2010. Det er iverksatt tiltak som er rettet inn
mot at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, for at alle barn
og unge skal kunne delta og utvikle seg og for å bedre levekårene
for de vanskeligst stilte.
Flertallet vil særlig understreke
viktigheten av løftet for minstepensjonsnivået i folketrygden til 2
G som kom i tillegg til handlingsplanen mot fattigdom. Svært viktig
er også en langt bedre bostøtteordning. Med unntak av studenter
og militære, kan alle som har lav inntekt og høye boutgifter, få
bostøtte. I den nye bostøtteordningen kan inntekten også være fra
sosialhjelp og arbeid. De som bor i ettroms leilighet, kan også få
støtte, noe de ikke kunne tidligere. Flertallet viser
til at om lag 13 400 flere fikk bostøtte i desember 2009 sammenliknet
med desember 2008. I løpet av 2009 var hele 136 000 husstander innom
bostøtteordningen. Flere barnefamilier og unge enslige får nå hjelp
til boutgiftene.
Flertallet viser også til at
tiltak i handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen
inngår i en samlet innsats mot fattigdom. Oppvekst, utdanning og
språk er et prioritert innsatsområde. Det satses blant annet på
gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer. Dette er målrettede
tiltak som både virker her og nå, og som i tillegg forebygger fattigdom
på lengre sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at minstepensjonistene omsider fikk en økning i sine
ytelser etter at Fremskrittspartiets representanter i Stortinget, gjennom
mange år, har arbeidet for å bedre deres levekår. Dette er, etter disse
medlemmers mening, et skritt i riktig retning for å avhjelpe fattigdom
hos enkelte grupper. Disse medlemmer er imidlertid
uenig i den forskjellsbehandling av pensjonister, basert på sivil
status, som er blitt en realitet. Disse medlemmer vil fortsatt
arbeide for at alle minstepensjonister skal behandles likt og at
pensjonister skal ha en verdig tilværelse uten å måtte anses som
«fattige».
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke
at kommunesektoren har et stort ansvar for å forebygge og redusere
barnefattigdom, og at god kommuneøkonomi, sosial boligpolitikk,
et inkluderende oppvekstmiljø, gratis eller rimelige fellesgoder
og inntektssikring som gir mulighet til å leve et verdig liv, er
viktig for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere
dem fra sosiale fellesskap. Det er derfor viktig at kommunene gis
økonomi til å ivareta oppgavene.
Komiteen mener det
må legges til rette for at alle barn og unge gis muligheter til
å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske
og sosiale situasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen styrker kommuneøkonomien i 2010 og at dette
gir kommunene bedre rammebetingelser for å yte velferdstjenester.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at det som et ledd
i handlingsplan mot fattigdom blant annet er iverksatt kompetanse-
og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant
barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten/arbeids-
og velferdsforvaltningen og barne- og ungdomsvernet. Formålet er
å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak
overfor målgruppen, bedre samordningen av lokale tiltak og å styrke
og utvikle kunnskap og kompetanse blant aktørene i lokalsamfunnet.
Det er gitt tilskudd til blant annet fritidsaktiviteter for barn
og unge og til oppfølging av utsatt ungdom og iverksatt utviklingsarbeid
overfor ungdom i risikosoner. Dette flertallet støtter
dette arbeidet.
Komiteen viser til
at Fordelingsutvalget, som har utredet årsaker til økonomiske forskjeller, har
kommet med forslag til tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder
(NOU 2009:10). Utvalget legger vekt på tiltak som bidrar til å forhindre
at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom
går i arv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen vil omtale Fordelingsutvalgets innstilling, oppsummere
høringsuttalelsene og redegjøre for prosessen videre i revidert
nasjonalbudsjett for 2010. Fordelingsutvalgets arbeid vil også bli fulgt
opp i en stortingsmelding våren 2011 som blir fremmet av Finansdepartementet.
Flertallet mener det er behov
for flere og bedre tiltak både på kort og lang sikt og støtter derfor at
regjeringen følger dette opp slik det vises til i statsrådens brev
av 3. mars 2010, og viser til at de enkelte tiltak vil bli vurdert
i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at fattigdom
blant barn, de mest sårbare i samfunnet, er et spesielt viktig politisk satsingsområde.
Fattigdom henger ikke bare sammen med vedvarende lavinntekt, men
også med sosial marginalisering, stigmatisering og utenforskap. Disse
medlemmer vil spesielt understreke ambisjonen om at alle
i Norge, uavhengig av bakgrunn, skal få utnytte sine muligheter. Disse
medlemmer mener bekjempelsen av barnefattigdom må foregå
på bred front, ikke bare gjennom fattigdomspolitikken. Ikke minst
er en trygg kunnskapsskole, kampen mot mobbing og trygge arbeidsplasser
viktig.
Disse medlemmer mener det er
viktig at alle bidrar gjennom skatteseddelen til statskassen. Det
er rimelig at de med høyere inntekter betaler en større andel av
inntekten sin enn de med lavere inntekter. Disse medlemmer vil
allikevel avvise at fordelingspolitikk i seg selv kan løse fattigdomsutfordringen,
da ingen automatisk vil få det bedre gjennom at andre får mindre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener begreper som «å utjevne sosiale forskjeller»
kan bidra til uklarhet i debatten. Fattige kan få det dårligere
selv om forskjellene blir mindre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik
II var den første regjering som utarbeidet en helhetlig tiltaksplan for
å bekjempe innenlands fattigdom, og satte i gang en omfattende satsing
på fattigdomsbekjempelse, og fikk støtte i denne satsingen gjennom
flere budsjettsamarbeid med Fremskrittspartiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2010 og satsingen på leksehjelp,
et spesielt viktig tiltak for barn fra ressurssvake hjem. Disse
medlemmer vil også vise til Oslo kommune, hvor det er igangsatt
systematiske språktester for alle barn, noe som bidrar til å bedre
språkferdighetene og skoleresultatene blant minoritetsbarn.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2010 hvor innsatsen til lokale ordninger
med frikort til kultur- og idrettsarrangementer foreslås styrket
utover regjeringens forslag. Dessverre ble dette nedstemt av det
rød-grønne flertallet i Stortinget. Disse medlemmer ønsker
målrettede tiltak fra statens side, og mener ikke det er tilstrekkelig
å vise til en påstått bedret økonomisk situasjon generelt i kommunene.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2010 hvor det settes av midler til gradert
barnehagepris for lavinntektsfamilier, og ekstra midler til å støtte
barnerike familier.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2010, som øker bevilgningene til bekjempelse
av fattigdom med 445 mill. kroner ut over regjeringens forslag,
og dessuten endrer innretningen slik at tiltakene i større grad målrettes.
Høyres fattigdomspolitikk legger særlig vekt på tiltak for å gi
alle bolig, styrke familieforhold og gi mennesker som faller utenfor arbeidslivet,
en ny sjanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti etterlyser langt sterkere
tiltak for å få ned frafallet i den videregående skolen. Disse
medlemmer er også skuffet over at arbeidet mot mobbing ikke
ble prioritert i perioden 2005–2009.
Disse medlemmer mener det er
viktig at også fattigdomspolitikken måles etter hva den oppnår,
det vil si hvor mange som faktisk hjelpes, ikke bare på hvor mye
penger som brukes.
Disse medlemmer har merket seg
at en rekke kommuner bygger ned tilbudet innenfor blant annet skole
og utdanning, noe som rammer barn sterkt, og konstaterer at kommunene
samlet sett har fått trangere økonomisk handlingsrom de siste årene,
i strid med det regjeringen selv hevder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i de årlige statsbudsjettene
har foreslått en rekke tiltak for å bekjempe fattigdom utover regjeringens
forslag. I statsbudsjettet for 2010 foreslo Kristelig Folkeparti
å øke bevilgningen til fattigdomstiltak med rundt 1 mrd. kroner
utover regjeringens forslag til blant annet rusforebygging/rusbehandling,
økte sosialhjelpssatser, flere tiltaksplasser for personer med nedsatt
arbeidsevne, fritaksordning for tannbehandling for enkelte grupper, reduserte
egenandeler for medikamentbehandling for enkelte grupper og inntektsgraderte
satser i barnehagene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti har utfordret regjeringen til samarbeid for arbeid og
mot fattigdom og til en nasjonal dugnad for å bekjempe fattigdom.
Det er behov for et bredt politisk samarbeid på dette viktige feltet. Dette medlem vil
peke på at Venstre i representantforslaget tar opp en rekke mulige
tiltak som bør drøftes nærmere i det videre arbeidet med å redusere
fattigdommen i Norge, men er ikke enig i alle tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil imidlertid støtte Representantforslaget
om en samlet tiltakspakke.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2010
legge fram en samlet tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom
blant barn. Arbeidet med en slik tiltakspakke bør skje i tett dialog
med alle partiene på Stortinget.»
Komiteen viser for
øvrig til sine merknader under behandlingen av Representantforslag
20 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad,
Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Knut Arild Hareide om en nasjonal
dugnad mot fattigdom i Norge (Dokument 8:20 S (2009–2010)), jf.
Innst. 178 S (2009–2010).
Komiteen tilrår at saken vedlegges
protokollen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2010 legge fram
en samlet tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant
barn. Arbeidet med en slik tiltakspakke bør skje i tett dialog med
alle partiene på Stortinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:2 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om
en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til representantforslagene dokument 8:2
S (2009-2010) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja og Trine
Skei Grande om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant
barn og dokument 8:20 S (2009-2010) fra stortingsrepresentantene
Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Knut Arild
Hareide om en nasjonal dugnad mot fattigdom i Norge.
I brev datert 29.01.2010 om de to representantforslagene
står det: ”Regjeringen vil i Revidert nasjonalbudsjett 2010 trekke
opp langsiktige føringer for Regjeringens arbeid med fordelingsspørsmål
og presentere en bred strategi for å forebygge og bekjempe fattigdom.
Strategiene vil bli supplert med tiltak i statsbudsjettet for 2011
og følges opp i de årlige budsjettene i denne stortingsperioden.”
Jeg vil med dette meddele Stortinget at Regjeringen
vil omtale Fordelingsutvalgets innstilling, oppsummere høringsuttalelsene
og redegjøre for prosessen videre i Revidert nasjonalbudsjett 2010.
Fordelingsutvalgets arbeid vil også bli fulgt opp i en stortingsmelding
våren 2011 som blir fremmet av Finansdepartementet.
Jeg viser til Arbeids- og sosialkomitéens brev
av 23. oktober 2009, der komitéen ber om min vurdering av forslag
fremmet i Representantforslag 2 S (2009-2010) (Dokument nr. 8:2
(2009-2010):
”Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 legge fram
en samlet tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant
barn. Arbeidet med en slik tiltakspakke bør skje i tett dialog med
alle partiene på Stortinget.”
Som representantene Abid Q. Raja og Trine Skei Grande
viser til, var det en økning i antall barn som lever i husholdninger
med lavinntekt fra 2000 til 2006. Denne utviklingen er bekymringsfull.
Barn som har foreldre med lav utdanning eller svak tilknytning til
arbeidslivet, barn med innvandrerbakgrunn, barn som bor med enslig forsørger
og barn i familier med mange søsken er særlig utsatt. Barnefamilier
med ikke-vestlig landbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen
og står for mye av den økte forekomsten av lavinntekt blant barnefamiliene.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er
behov for en forsterket innsats for å begrense og bekjempe fattigdom
blant barn. Det er en utfordring å stoppe og reversere de senere
års økning i antall barn i lavinntektshusholdninger. Barnefattigdom
er alvorlig både med henblikk på barns velferd og inkludering på
kort sikt, men også for å hindre at fattigdom går i arv.
For å bekjempe fattigdom og utjevne sosiale
og økonomiske forskjeller kreves det både en langsiktig og kortsiktig
innsats. Det må tas grep for å forebygge fattigdom blant nye generasjoner
og iverksettes tiltak som kan bidra til å redusere fattigdom og
bedre situasjonen for de som er rammet.
Regjeringen har et bredt forebyggende perspektiv
på fattigdom, ikke minst i arbeidet for å bekjempe fattigdom blant
barn. Forebyggende innsats gjennom oppvekstmiljø og utdanningssystem
er sentralt. Regjeringen gjennomfører en stor barnehagereform. Et
godt utbygd pedagogisk barnehagetilbud gir barn mer likeverdige
oppvekst- og læringsvilkår. Regjeringen har iverksatt tiltak for
å redusere sosiale forskjeller i skole- og utdanningssystemet, og styrker
barnehager og skole i statsbudsjettet for 2010. Tiltak for å hindre
frafall i videregående opplæring er også et viktig innsatsområde
som styrkes i 2010.
Arbeid er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe
fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Det å styrke
foreldrenes arbeidstilknytning er avgjørende også for å forebygge
og avhjelpe fattigdom blant barn og unge, både på kort og lang sikt.
Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, gjennomfører NAV-reformen,
viderefører innsatsen for et inkluderende arbeidsliv og har iverksatt
tiltak for å styrke arbeidsmarkedstilknytningen for personer som
står lengst fra arbeidsmarkedet. Kvalifiseringsprogrammet for utsatte
grupper styrkes i 2010.
Godt utbygde offentlige velferdsordninger bidrar
til økonomisk og sosial trygghet også for barn og unge. Regjeringen
vil legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter til
å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske
og sosiale situasjon. God kommuneøkonomi, sosial boligpolitikk,
et inkluderende oppvekstmiljø, gratis eller rimelige fellesgoder
og inntektssikring som gir mulighet til å leve et verdig liv er
viktig for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere
dem fra sosiale fellesskap. Regjeringen styrker kommuneøkonomien
i 2010. Dette gir kommunene bedre rammebetingelser for å yte velferdstjenester.
Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett
for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen inngår
i en samlet politikk for sosial utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse.
Handlingsplanen er fulgt opp i statsbudsjettene for 2008, 2009 og
2010. Det er iverksatt tiltak som er rettet inn mot at alle skal
gis muligheter til å komme i arbeid, for at alle barn og unge skal
kunne delta og utvikle seg og for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte.
Det er som et ledd i handlingsplan mot fattigdom bl.a.
iverksatt kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere
fattigdom blant barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med
sosialtjenesten/arbeids- og velferdsforvaltningen og barne- og ungdomsvernet.
Formålet er å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle
nye tiltak overfor målgruppen, bedre samordningen av lokale tiltak
og å styrke og utvikle kunnskap og kompetanse blant aktørene i lokalsamfunnet.
Det er gitt tilskudd til bl.a. fritidsaktiviteter for barn og unge
og til oppfølging av utsatt ungdom. Det er også iverksatt utviklingsarbeid
overfor ungdom i risikosoner.
Tiltak i handlingsplan for integrering og inkludering
av innvandrerbefolkningen inngår i en samlet innsats mot fattigdom.
Oppvekst, utdanning og språk er et prioritert innsatsområde. Det satses
bl.a. på gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer.
Fordelingsutvalget, som har utredet årsaker
til økonomiske forskjeller, har kommet med forslag til tiltak innenfor
et bredt spekter av politikkområder (NOU 2009:10). Utvalget legger
vekt på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller
forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Regjeringen
vil i Revidert nasjonalbudsjett 2010 trekke opp langsiktige føringer
for Regjeringens arbeid med fordelingsspørsmål og presentere en
bred strategi for å forebygge og bekjempe fattigdom. Strategiene vil
bli supplert med tiltak i statsbudsjettet for 2011 og følges opp
i de årlige budsjettene i denne stortingsperioden.
Jeg imøteser drøftinger av strategier og tiltak
for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn i forbindelse med
disse framleggene.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 9. mars 2010
Robert Eriksson |
Karin Andersen |
leder |
ordfører |