Jeg viser til brev av 26. november 2009 fra
Familie- og kulturkomitéen, med oversendelse av Representantforslag
21 S (2009-2010) (dokument 8:21 (2009-2010)) fra stortingsrepresentantene
Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen om en opptrappingsplan
for å sikre full barnevernsdekning. Komiteen ber om departementets
vurdering av forslaget.
Stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila
Dåvøy og Hans Olav Syversen har fremmet følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag for Stortinget om en opptrappingsplan for barnevernet
som sikrer full barnevernsdekning innen 2017. Full barnevernsdekning
innebærer:
Nok
behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet.
Nok fosterhjemsplasser
og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den
enkeltes behov.
Nok kapasitet i fylkesnemndene
til å sikre rask saksbehandling.
Tilstrekkelig antall
tilsynsførere.
Rett til ettervern
fram til 23 år for unge med tiltak etter barnevernloven.
Planen må inneholde en
forpliktende økonomisk opptrapping og om nødvendig øremerking av midler
og innføring av bemanningsnorm i det kommunale barnevernet.
Jeg har følgende kommentarer til forslaget:
Jeg er glad for at representantene setter fokus
på barnevernet, og jeg er enig med representantene Håbrekke, Syversen
og Dåvøy i at det er nødvendig å sikre at barn som trenger det får
kvalifisert hjelp til rett tid. Det forutsetter et kunnskapsbasert
og tilgjengelig barnevern på alle nivå.
På kommunalt nivå har regjeringen framhevet behovet
for å øke antall stillinger. Regjeringen mener at økningen i kommunenes
frie inntekter på 4,2 mrd kroner i statsbudsjettet for 2010, gir rom
for 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet Vi samarbeider
med KS for å få til denne prioriteringen. Dersom vi ikke når dette
målet, vil jeg vurdere å ta i bruk andre virkemidler.
På statlig nivå arbeider vi for at fosterhjemstilbudet
skal ha god kvalitet. Vi må også ha et tilstrekkelig antall fosterhjem
for å dekke behovet, ikke minst for at barna det gjelder skal slippe
å vente. Her har vi fortsatt utfordringer. Ett viktig bidrag for
å rekruttere fosterhjem og bidra til at disse holder over tid, er
å etablere en veiledningsordning for alle fosterforeldre. En slik
ordning skal være på plass fra nyttår. Det skal også etableres et
tilbud slik at fosterforeldre har noen å kontakte ved akutte kriser
utenom barneverntjenestenes ordinære åpningstid.
Utfordringen på institusjonsområdet er ikke
kapasiteten, men å sikre at tilbudet er tilstrekkelig differensiert.
Det er igangsatt et forskningsarbeid for å få oppdatert kunnskap
om hvilke behov barn som bor på barneverninstitusjoner har, for
bedre å tilpasse tilbudet ut fra behovene. Vi har også et arbeid
i gang for å sikre kvalitet i tilbudet. En særlig utfordring er
knyttet til rusmiddelmisbruk. Her er Barne-, ungdoms- og familieetaten
godt i gang med en opplæringspakke for alle ansatte, tiltak for
å styrke kartleggingskompetansen og tiltak for å styrke tilbudet til
ungdom med definerte rusproblemer. Når dette er sagt vil jeg understreke
at jeg vil ha et særlig fokus på institusjonstilbudet, fordi forskning
viser at barn plassert i institusjoner er de barnevernsbarna som
klarer seg dårligst som voksne.
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er
et annet område representantene fremhever som viktig. Det er jeg
enig i. Saksbehandlingstiden må bli så kort som mulig for å sikre
at barna får rett tiltak raskt. Det har vært stor vekst i saker
og kapasitet de siste årene, og jeg styrker nå fylkesnemndenes administrative
styring gjennom å opprette en egen sentraladministrasjon. Jeg tror
at de endringene i fylkesnemndenes organisering som gjennomføres
nå, vil gi bedre og raskere fylkesnemndsavgjørelser som følge av bedre
ressursutveksling, kompetanseutveksling og sterkere ledelse. Jeg
vil følge nøye med i utviklingen og vurdere eventuelle nye tiltak
dersom det er behov for det.
At barn i fosterhjem har tilsynsfører er viktig. Med
bakgrunn i at noen barn er i kortvarige plasseringer vil det ikke
være mulig med full dekning, men jeg erkjenner at for mange barn
ikke har tilsynsfører i dag. At barn har tilsynsfører er viktig
for å ivareta rettssikkerheten deres. Regjeringen er også opptatt
av å heve kvaliteten i tilsynet med barn i fosterhjem. Dette er
i hovedsak kommunenes ansvar, men jeg mener både statlig barnevernmyndighet
og fylkesmennene må bidra til at kommunene prioriterer arbeidet.
Representantene fremhever også at ettervern
bør bli rettighetsfestet. Regjeringen ønsker å sikre flere hjelp
etter at de har fylt 18 år. Barneverntjenestene fikk derfor fra
01.07.2009 en plikt til å begrunne hvorfor ungdom som fyller 18
år og som har hatt tiltak i barnevernet, ikke lenger skal ha hjelp
etter fylte 18 år. Opphør av tiltak må være begrunnet i barnets
beste.
Utgangspunktet og hovedregelen er at alle som har
hatt tiltak i barnevernet før fylte 18 år også skal få et tilbud
om oppfølging. Regjeringen arbeider for å følge opp lovendringen,
blant annet er et rundskriv om ettervern under arbeid. Jeg har tro
på at disse grepene vil bidra til å heve kvaliteten i ettervernsarbeidet,
og gjøre kommunenes praksis mer ensartet.
I tillegg til representantenes forslag vil jeg
framheve at det er behov for fortsatt arbeid med å heve kompetansen
i barnevernet. Det er helt nødvendig at profesjonsutøvere har kompetanse
som møter behovene i praksisfeltet for at barn skal få rett hjelp
til rett tid. Jeg vil nevne at et ekspertutvalg leverte sin innstilling
30. april 2009 (NOU 2009:08 Kompetanseutvikling i barnevernet).
Utredningen er nå på høring.
Barnevernet er utsatte barns viktigste sikkerhetsnett.
Regjeringen ønsker at denne tjenesten skal ha de ressurser og den
kompetanse som er nødvendig for å sikre de aller svakeste i vårt samfunn.
Barnevernsbarn må få hjelp som bidrar til varige, positive endringer
i livene deres. Jeg vil i tiden framover ha et særlig fokus på barnevernet
og vurdere virkemidler for å styrke tjenesten. Jeg er glad for at
mange på Stortinget er opptatt av barnevernet, og ønsker et samarbeid for
å styrke barnevernet velkomment. Jeg vil ta med meg forslaget om
en opptrappingsplan for barnevernet og vurdere dette nøye.