Representantene Harald T. Nesvik, Per Sandberg,
Christian Tybring-Gjedde, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal fremmer
i representantforslag nr. 8:50 S (2009-2010) forslag om at regjeringen
utarbeider en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore
bedrifter.
Det ble varslet i stortingsmeldingen om innovasjon
(St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et ny-skapende og bærekraftig Norge)
at det skal utarbeides en strategi for små og mellomstore bedrifter.
Arbeidet med strategien er i gang. Til støtte i arbeidet er det
opprettet et strategisk råd for små og mellomstore bedrifter, som
skal gi innspill og råd til dette arbeidet. Rådet ledes av meg og
består av representanter fra næringslivet, fem næringsorganisasjoner
og LO.
Nivået på disse avgiftene bør være tilpasset
de kostnadene som påføres samfunnet ved bruk. Det samlede nivået
på energi- og drivstoffavgifter avviker ikke vesentlig fra land
som det er naturlig å sammenligne Norge med, jf. NOU 2007:8 En vurdering
av særavgiftene.
Arveavgiften er bl.a. begrunnet med fordelingshensyn
og bidrar til jevnere levekår i samfunnet. Regjeringen gjennomførte
netto lettelser i arveavgiften i 2009 på anslagsvis 1,4 mrd. kroner.
Arveavgiften ble gjort mer rettferdig ved i større grad å likebehandle
ulike typer formuesobjekter, redusere satsene kraftig og heve innslagspunktene.
Formuesskatten er en skatt på sparing for norske skattytere
generelt, uavhengig av hvor sparingen kanaliseres. Formue som skyldes
avkastning av investeringer i utlandet, skal formuesbeskattes på
lik linje med investeringer i Norge. Formuesskatten vil derfor i
utgangspunktet ikke ha betydning for lønnsomheten av å investere
i Norge sammenlignet med å investere i andre land. Den eneste måten
å (på lovlig vis) unngå formuesskatt på, er å bosette seg i land
som ikke har formuesskatt. Det faktum at en del andre land har avviklet
formuesskatten, er derfor etter regjeringens syn ikke noe godt argument
for å avvikle formuesskatten i Norge. Det er de totale rammevilkårene
som er viktig for omfanget av investeringer i Norge.
De 772 skjemavariantene som per 31. desember 2009
er registrert i Oppgaveregisteret, anslås å utgjøre en total arbeidsbelastning
på 4537 årsverk. Etter at den rødgrønne regjeringen tok over i 2005
og fram til i dag har belastningen ved skjemainnrapportering blitt
redusert med over 1100 årsverk.
Når det gjelder den totale ressursbruken for næringslivet,
det vil si hele prosessen knyttet til å etterleve regelverk (inneholder
også den tiden som blir brukt til å dokumentere eller gjøre tilgjengelig
informasjon til det offentlige eller tredje part), er den beregnet
til om lag 54 mrd. kroner årlig i 2006. Nye målinger fra 2009 viser at
ressursbruken er redusert med netto 288 mill. kroner målt i 2006-kroner
i perioden.
Forenkling handler om å gjøre reguleringer og offentlige
oppgaver mest mulig effektive uten at det går for mye på bekostning
av formålet. En oppfølging av handlingsplanen ”Tid til nyskaping
og produksjon” ble lagt fram 5. februar 2010. Denne rapporten oppsummerer
resultatene fra oppdateringen av næringslivets ressursbruk og presenterer
status for forenklingstiltakene fra handlingsplanen. Regjeringens
arbeider videre for å redusere bedriftenes administrative ressursbruk.
Vi viser i denne sammenheng blant annet til Soria Moria-erklæringen
der vi sier at vi skal gjennomgå aksje- og regnskapslovgivningen med
sikte på forenklinger, særlig for de minste bedriftene.
Allerede i dag er det en betydelig tilførsel
av statlige kapital til næringslivet gjennom ulike ordninger, og
en rekke av ordningene er rettet mot små og mellomstore bedrifter.
Regjeringen er generelt opptatt av hvordan eksisterende virkemidler
kan innrettes bedre, og følger kapitalmarkedssituasjonen nøye med
henblikk på et eventuelt behov for nye virkemidler.
I Soria-Moria II-erklæringen står det at aksje-
og regnskapslovgivningen skal vurderes med sikte på forenklinger.
Tidligere nærings- og handelsminister Sylvia Brustad annonserte
i strategisk råd 16. juni 2009 at departementet vil se nærmere på
hvordan forenklinger i lovverk/rammebetingelser for små bedrifter
kan gjennomføres. Det er ikke avklart ennå hvilken form og organisering
dette arbeidet vil få.
Som kjent har NOU 2008:12 Revisjonsplikten for
små foretak vært på høring, og saken er nå til behandling
og oppfølging i Finansdepartementet.
Statens utgifter til vegbygging og vedlikehold prioriteres
langsiktig gjennom Nasjonal transportplan og bevilges i de årlige
statsbudsjetter. Uavhengig av organisering og finansiering må utgifter
til infrastruktur prioriteres i forhold til andre utgifter – dette
gjøres best gjennom en samlet vurdering i de årlige budsjettene. Regjeringen
ser det ikke som hensiktsmessig å opprette egne øremerkede fond
utenfor statsbudsjettet. For øvrig vises til Gul bok for 2007, kapittel
9.3 Budsjettering av investeringer.
Konkurransetilsynet er ikke underlagt politisk overstyring
i enkeltsaker etter konkurranseloven. Dette følger uttrykkelig av
§ 8 i konkurranseloven. For i størst mulig grad å sikre Konkurransetilsynets
uavhengighet, kan departementet heller ikke omgjøre tilsynets vedtak, med
mindre dette påklages.
Dersom det er aktuelt å omgjøre et vedtak fattet av
Konkurransetilsynet fordi andre hensyn veier tyngre enn hensynet
til effektiv konkurranse, må det eventuelt vedtas av Kongen i statsråd,
jf. konkurranseloven §§ 13 og 21. Således er det i dag et klart
skille mellom faglige og politiske hensyn ved avgjørelser etter
konkurranseloven, ved at kompetansen er delt mellom departementet
og Kongen i statsråd i disse sakene.
Konkurranse er ikke alltid et riktig virkemiddel for
å nå viktige samfunnsmål. Markedet alene tar blant annet ikke tilstrekkelig
hensyn til fordeling av velferd. Regjeringen vil derfor på velferdsområder
som helse, omsorg, utdanning, og sikkerhet (bl.a. i jernbanesektoren)
bygge på fellesskapsløsninger og styrke ansvaret til det offentlige.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
på egnet måte om resultatene av det arbeidet vi er i gang med og
som er beskrevet ovenfor.