Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions
(VEUs) parlamentariske forsamling for valgperioden 2009–2013 består
av følgende representanter:
Medlemmer | Personlige varamedlemmer |
Gunvor Eldegard
(A), leder | Else-May Botten (A) |
Christian Tybring-Gjedde
(FrP), nestleder | Arne Sortevik (FrP) |
Freddy de Ruiter
(A) | Thor Erik Forsberg (A) |
Lars Myraune (H) | Anders B. Werp (H) |
Hallgeir H. Langeland
(SV) | Christina Nilsson Ramsøy (Sp) |
Komitévervene er fordelt som følger:
Komité | Medlem |
Presidentkomiteen | Gunvor Eldegard |
Styringskomiteen | Gunvor Eldegard og
Christian Tybring-Gjedde |
Politisk komité | Gunvor Eldegard og
Christian Tybring-Gjedde |
Budsjettkomiteen | |
Forsvarskomiteen | Lars Myraune |
Teknologikomiteen | |
PR-komiteen | Freddy de Ruiter |
For valgperioden 2005–2009 var sammensetningen
av delegasjonen som følger:
Medlemmer | Personlige varamedlemmer |
Odd Einar Dørum
(V), leder | Trygve Slagsvold Vedum (Sp) |
Hallgeir H. Langeland (SV),
nestleder | Eirin Kristin Sund (A) |
Gerd Janne Kristoffersen
(A) | Truls Wickholm (A) |
Henning Skumsvoll (FrP) | Christian Tybring-Gjedde (FrP) |
Kari Lise Holmberg (H) | Laila Dåvøy (KrF) |
Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske
forsamling ble opprettet i 1954 og består av 115 faste representanter
fra de ti medlemslandene (Belgia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg,
Nederland, Portugal, Spania og Storbritannia). I tillegg møter de
ti tilknyttede medlemslandene (Bulgaria, Den tsjekkiske republikk,
Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia, Polen og
Ungarn), representanter for de tre assosierte medlemmene (Island,
Norge og Tyrkia), observatørlandene (Danmark, Finland, Irland, Sverige
og Østerrike), samt andre observatører og inviterte gjester.
Forsamlingens hovedoppgave er å følge opp EUs
sikkerhets- og forsvarspolitikk (CFSP), og den kalles derfor Den
europeiske sikkerhets- og forsvarsforsamlingen (European Security
and Defence Assembly – ESDA). Den utarbeider rapporter og vedtar
anbefalinger og uttalelser om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål
som oversendes VEUs permanente Råd (regjeringssiden). Rådets oppgaver
ivaretas de facto av EUs sikkerhetspolitiske komité (PSC). Forsamlingen
er også et formelt bindeledd til NATO.
Forsamlingen møtes til sesjoner to ganger årlig
i Paris. Den ledes av Presidentkomiteen, som møtes jevnlig. I tillegg
finnes følgende faste fagkomiteer: Politisk komité, Forsvarskomiteen, Teknologikomiteen,
PR-komiteen, Budsjett- og administrasjonskomiteen og Komiteen for prosedyrespørsmål.
Som assosierte medlemmer deltar de fem norske representantene
fullt ut under de to årlige sesjonene og i komitémøtene, men har
ikke stemmerett i plenum. De oppnevnte varamedlemmene deltar bare
i hovedsesjonene og kan ikke tre inn i fagkomiteene i de faste medlemmenes
fravær. Utover komitémøter under sesjonene, deltok de faste medlemmene
i seks komitémøter i løpet av 2009.
Den norske delegasjonen besluttet under konstitueringsmøtet
å prioritere deltakelse i politisk komité. Bakgrunnen for dette
er erkjennelsen av den særskilte betydningen som denne komiteen har
i forsamlingen. Følgelig deltar både delegasjonens leder og nestleder
i denne komiteen.
Spørsmålet om videre norsk deltakelse i VEU PA/ESDA
som assosiert medlem ble drøftet av utenrikskomiteen våren 2009.
I tråd med komiteens innstilling besluttet Stortinget å videreføre den
etablerte praksis.
De transatlantiske forbindelsene var også i
2009 et sentralt tema for VEU PA/ESDA. Et viktig bakteppe for debattene
var den nye amerikanske administrasjonens utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Blant representantene i VEU PA/ESDA var det store forventninger
til at USAs president Obama ville legge seg på en mer multilateral
linje, og under vårsesjonen mente flere bidragsytere at Europa og
EU måtte komme USA i møte og bli en enda mer aktiv partner. For
eksempel fremhevet flere at det var i europeisk egeninteresse ikke
å bli satt på sidelinjen i en bilateral amerikansk-russisk dialog,
mens andre uttrykte seg generelt kritiske til at EU manglet en koherent
utenriks- og sikkerhetspolitikk. I diskusjonene fremkom på samme
tid en skepsis til det amerikanske utenrikspolitiske selvbildet
og følgelig en avventende holdning. Ikke minst gjaldt dette amerikansk
Midtøsten-politikk og forholdet til Iran, og noen innledere pekte
på at USA hadde andre egeninteresser knyttet til Afghanistan og
Pakistan enn Europa.
Situasjonen i Midtøsten var også tema for en egen
rapport under høstsesjonen, der rapportøren la vekt på at EU måtte
fortsette å gi prioritet til en løsning på den israelsk-palestinske konflikten
uavhengig av utviklingen i Iran og konflikten om regimets atompolitikk.
Krigen i Afghanistan var et hovedtema både under
vår- og høstsesjonen. Debattene ble preget av behovet for en ny
alliert, strategisk tilnærming, og ordskiftet på høstsesjonen reflekterte
den amerikanske beslutningen om å styrke sitt militære bidrag med
30 000 soldater. VEU PA/ESDA konkluderte med at konflikten var sammensatt
og ikke kunne løses med militære midler alene. Det europeiske og
det amerikanske engasjementet måtte tilpasses konfliktens natur ved
å legge større vekt på kulturforståelse og sivile elementer. Afghansk
eierskap og korrupsjonsbekjempelse ble også løftet frem som avgjørende
suksessfaktorer. I sitt innlegg under vårsesjonen understreket daværende
delegasjonsleder Odd Einar Dørum de store sivile utfordringene det
internasjonale samfunnet sto overfor. Før man fra vestlig hold kritiserte
afghanske myndigheter for dårlig koordinering og korrupsjon, måtte
Vesten se på egen innsats i kritisk lys og styrke egen koordinering.
Det handlet ikke om å flagge med egne nasjonale flagg i Afghanistan,
snarere å sikre en trygg utvikling for den afghanske befolkningen.
Diskusjonen om VEU PA/ESDAs fremtidige rolle
ble aktualisert med Lisboa-traktatens ikrafttredelse 1. desember
og det faktum at parlamentarisk innsyn i og kontroll av EUs felles utenriks-
og sikkerhetspolitikk ikke var avklart. Etter forsamlingens eget
syn ville den, i kraft av erfaring, kompetanse og innarbeidede rutiner
for kontakter med nasjonale parlamenter, kunne inneha en sentral
rolle i et innsyns- og kontrollregime. Det ble også lagt vekt på
at VEU PA/ESDA allerede hadde et administrativt hovedkvarter som
kunne håndtere slike oppgaver. Flere understreket at VEU PA/ESDAs
utadrettede kommunikasjon måtte være fokusert og saklig, ellers
sto forsamlingen i fare for å bli lagt ned. For å styrke relevansen
til forsamlingen ble nasjonale parlamenter oppfordret til å velge
representanter til VEU PA/ESDA med særlig bakgrunn fra og interesse
for sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål. NATOs avtroppende generalsekretær
Jaap De Hoop Scheffer sa i sitt innlegg under vårsesjonen at VEU
PA/ESDA hadde en viktig rolle å spille i arbeidet med å videreutvikle
transatlantiske relasjoner og burde forbli en sentral arena for
det sikkerhetspolitiske ordskiftet i Europa.
Spørsmålet om en ny sikkerhetsarkitektur for Europa
med utgangspunkt i den russiske president Medvedevs forslag, sto
høyt på dagsorden. Spørsmålet ble aktualisert pga. de russiske presiseringene
som var blitt gjort kjent i forkant av høstsesjonen. Fra russisk
side ble det lagt vekt på behovet for en fremtidig plattform for
dialog om sikkerhetspolitikk i Europa og Eurasia, og at eksisterende
organisasjoner eller prosesser ikke maktet denne oppgaven. Resultatet
var en fragmentering av euroasiatiske sikkerhetsspørsmål som la
grunnlaget for flere uforutsigbare konflikter som det ville bli
vanskelig å håndtere. Russland ønsket også å videreutvikle kontaktene med
EU. VEU PA/ESDA besluttet å utvide sitt partnerskap med Russland
ved å opprette en felleskommisjon med representanter for det russiske
parlament (både Dumaen og Føderasjonsrådet), ikke ulikt NATOs parlamentarikerforsamlings
NATO-Russlandkomité. Debatten synliggjorde ellers allmenn skepsis
mot det russiske forslaget om ny sikkerhetsarkitektur, og flere
debattanter hevdet at OSSE burde være svaret på manglene som Russland
pekte på. Samtidig anerkjente flere representanter behovet for en
ny tilnærming til tradisjonelle sikkerhetsutfordringer. Nye utfordringer
krevde nye svar, ikke minst i nord, der klimaendringene var spesielt
synlige.
EU-landenes delegasjoner til VEU PA/ESDA tilsvarer
de samme landenes delegasjoner til Europarådets parlamentarikerforsamling
(PACE). PACE skulle sommeren 2009 velge ny generalsekretær til Europarådet,
og arbeidet for Thorbjørn Jaglands kandidatur til denne stillingen
var følgelig en viktig oppgave for den norske delegasjonen under
vårsesjonen. Uformelle kontakter med europeiske parti- og komitékollegaer
ga Stortinget en mulighet til å styrke Jaglands kandidatur, samtidig
som den norske delegasjonen mottok nyttig informasjon om prosessen
og tenkningen i PACE kort tid før sistnevnte skulle behandle generalsekretærspørsmålet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra
Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M.
Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell,
fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti,
Dagfinn Høybråten, viser til dokumentet, og tar årsrapporten
for 2009 til orientering.
Komiteen har merket seg at den
norske delegasjonen også i 2009 har engasjert seg aktivt i Den vesteuropeiske
unions parlamentariske forsamling, bl.a. i forbindelse med å fremme
Thorbjørn Jaglands kandidatur til stillingen som generalsekretær
i Europarådet.
Komiteen er kjent med at stadig
flere av VEUs oppgaver er overført til EU og at organisasjonen derfor
gradvis har mistet sin politiske betydning. Våren 2009 vurderte
utenrikskomiteen om Stortinget skulle fortsette sitt assosierte
medlemskap i VEUs parlamentariske forsamling. Utenrikskomiteen konkluderte
da med at selv om parlamentarikerforsamlingen ikke lenger spilte
noen større politisk rolle og at tyngdepunktet for den internasjonale
parlamentariske debatt om europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk
ligger i andre fora, hadde den norske delegasjonen til VEU benyttet
forsamlingen som arena for presentasjon av norske utenrikspolitiske
vurderinger og prioriteringer på en meget god måte, bl.a. gjennom
fokus på nordområderelaterte utfordringer i sikkerhetspolitikken.
Det var enighet om at en norsk utmeldelse eller ikke-deltakelse
i VEU vil kunne skape inntrykk av at Stortinget ikke prioriterte
samarbeidet om europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt at Norge
som ikke medlem av EU, bør være ytterst varsom med å gjøre noe som
kunne bidra til å svekke eller avvikle EU-relevante fora vi har
tilgang til. Det var på denne bakgrunn enighet i utenrikskomiteen
om at medlemskapet i VEU burde videreføres inntil videre og vurderes
på nytt på et senere tidspunkt. Presidentskapet sluttet seg til
dette.
Komiteen har merket seg at de
ti statspartene til den modifiserte Brussel-avtalen fra 1954, den 31. mars
2010 besluttet å si opp avtalen og derigjennom innlede en prosess
henimot nedleggelse av Den vesteuropeiske union innen utgangen av juni
2011. Komiteen viser til at det er bred enighet i
EU om viktigheten av parlamentarisk innsyn og kontroll med EUs sikkerhets-
og forsvarspolitikk, samtidig som det er ulike oppfatninger om hvilken
rolle EU-parlamentet og de nasjonale parlamenter skal ha i denne
sammenheng.
Komiteen vil på denne bakgrunn
tilrå at Stortinget engasjerer seg både overfor Europaparlamentet
og overfor EU-landenes parlamenter for å sikre best mulig norsk
inngrep med EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, også etter en nedleggelse
av VEU. Den norske VEU-delegasjonen vil her kunne spille en viktig
rolle frem mot og på VEUs vårkonferanse i juni. Også utenriks- og
forsvarskomiteen vil kunne gi viktige bidrag, både gjennom kontakten
med tilsvarende komiteer i Europaparlamentet og gjennom samarbeidet
mellom utenriks- og europakomiteene i EU-landenes parlamenter.
Komiteen mener at avviklingen
av VEU illustrerer hvordan nye regionale og globale utfordringer
krever nye tilnærminger, der nedleggelse eller tilpasninger i eksisterende
institusjoner er påkrevet for effektiv håndtering av nye oppgaver.
I denne situasjonen mener komiteen det er viktig
at Stortinget løpende vurderer hvilke interparlamentariske fora
en bør delta i og hvordan vi kan sikre disse organisasjonenes relevans
og effektivitet. Økt kontakt og informasjonsutveksling mellom de
parlamentariske delegasjonene, mellom delegasjonene og utenriksministeren
og mellom delegasjonene og utenriks- og forsvarkomiteen, vil være
viktig i så måte.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 9 (2009–2010) – årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske
forsamling for 2009 – vedlegges protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 26. mai 2010
Ine M. Eriksen Søreide |
Ivar Kristiansen |
leder |
ordfører |