Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle
Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai
Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser
til forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning
Skumsvoll, Oskar Jarle Grimstad, Tord Lien, Robert Eriksson og Harald T.
Nesvik om å endre praksisen med krav om CO2-håndtering
ved nye gasskraftverk.
Komiteen viser til brev fra statsråd
Erik Solheim datert 23. april 2010, som er vedlagt, hvor han bl.a.
viser til rapporten om Klimakur. Her er det skissert ulike valgmuligheter
som myndighetene har for å nå målet om nasjonale utslippsreduksjoner
i 2020, og CO2-håndtering er her ett
av flere mulige tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at krav om CO2-håndtering ved
nye gasskraftverk er en del av regjeringens politikk. Dette fremgår
blant annet av regjeringens politiske plattform for perioden 2009–2013,
hvor det står at:
«Regjeringen vil at alle nye gasskraftkonsesjoner
skal basere seg på rensing og deponering av CO2 ved oppstart.»
Utslipp fra nye store enkeltkilder ville vanskeliggjøre
mulighetene for å oppnå de nasjonale målsettingene om utslippsreduksjoner
som er satt. Fangst og lagring av CO2 er
en viktig strategi for å oppnå reduksjoner i CO2-utslippene.
Flertallet viser til at for å
oppfylle togradersmålet mener det internasjonale energibyrået (IEA)
at en betydelig andel av utslippsreduksjonene på verdensbasis i
2030 kan komme fra CO2-håndtering. Gjennom
å stille krav om CO2-håndtering til nye
gasskraftverk vil Norge fortsette å styrke sin kompetanse på dette
området, og på sikt bidra til en bredere spredning av teknologien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at man ved valg av renseteknologi
ved fullskala fangst og lagring av CO2 må
ha en åpen prosess der alle alternative teknologier blir vurdert,
og den teknologien som ut fra en totalvurdering, der det teknologiske
potensial er inkludert, vil være den mest kostnadseffektive, blir
valgt. Disse medlemmer viser her til at det både
i EU og i Canada pågår et betydelig arbeid med utvikling av teknologi
for fangst og lagring av CO2, og viser
til prosessene rundt valg av teknologi i disse landene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at gasskraftverk vil kunne bidra betydelig
til energiproduksjon i Norge. Norges elektrisitetsproduksjon består hovedsakelig
av vannkraft. Dette medfører at vi er sårbare i perioder med lite
nedbør. Gasskraftverk vil således representere en diversifisering
av vår energiproduksjon og dermed gjøre kraftbalansen mer robust.
Disse medlemmer er opptatt av
klimautfordringen og mener at satsing på teknologiutvikling for
å rense gasskraftverk vil være et viktig bidrag i så henseende.
Disse medlemmer peker på at det
er betydelige tekniske utfordringer knyttet til teknologi for fangst
og lagring av CO2, og dagens teknologiske
løsninger for rensing av gasskraftverk fremstår derfor ikke som
kommersielle. Disse medlemmer har merket seg at regjeringens planer
om fullskala rensing av varmekraftverket på Mongstad fra 2014 ikke
har vist seg å holde, og at fangst og lagring av CO2 fra
varmekraftverket derfor er utsatt i minst fire år. Disse
medlemmer har videre merket seg at regjeringens planer om
fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverket
på Kårstø er utsatt på ubestemt tid. Begge deler skyldes store tekniske
og kommersielle utfordringer knyttet til fullskala fangst og lagring
av CO2 med de teknologier som er vurdert.
Disse medlemmer vil derfor ikke
pålegge gasskraftverk rensing fra første dag, men vil kreve at anleggene
bygges med tanke på at rensing skal på plass på et senere tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
myndighetene har et ansvar for å opptre forutsigbart, sikre prinsipiell
likebehandling og ivareta flere interesser på en god måte. Disse
medlemmer mener dette ikke ivaretas i regjeringens politikk
hva gjelder krav om CO2-rensing ved oppstart
av nye gasskraftverk.
Disse medlemmer mener Mongstad-saken viser
at prinsipiell likebehandling ikke ivaretas. Regjeringen har varslet
at utslippstillatelse for Mongstad vil endres slik at krav om rensing
etter 2014 ikke lenger skal gjelde. Samtidig nektes tilsvarende
renseforsinkelser på andre gasskraftprosjekt, til tross for at Mongstad-utsettelsen
er en innrømmelse om at teknologien ikke er kommersielt tilgjengelig.
Tilsvarende ser man når regjeringen har bygget to mobile gasskraftverk uten
noe krav om CO2-rensing, og når regjeringen
aksepterer gasskraftverk uten rensing på norsk sokkel.
Disse medlemmer viser til at
kraftsituasjonen i Midt-Norge er svært vanskelig. I regionen er
3 gasskraftprosjekter skrinlagt eller avlyst under dagens regjering.
Industrikraft Møres prosjekt har fått konsesjon, men med utslippstillatelse som
forutsetter rensing ved oppstart. Dette kravet gjør et slikt gasskraftverk
til en umulighet, selv om regionen har et betydelig behov for ny
kraftproduksjon. Globale CO2-utslipp endres
ikke som følge av et slikt gasskraftverk, da norsk produksjon av
gass ville vært uendret uavhengig av om gassen brennes i Norge eller eksporteres
til EU. Dermed viser regjeringen at de ikke klarer å ivareta norsk
kraftsituasjon i sin klimapolitikk.
Disse medlemmer viser også til
at Arbeiderpartiet i opposisjon mente begrensning av CO2-utslipp fra gasskraftverk utmerket godt
ville ivaretas i et CO2-kvotesystem.
Disse medlemmer vil presisere
at man støtter arbeidet med å utvikle CO2-renseteknologi.
Dog må man evne å se forskjell på utviklingsprosjekt og kommersiell
teknologi. Norges evne til å utvikle CO2-renseteknologi
styrkes ikke av at man nekter bygging av ytterligere gasskraftverk.
Disse medlemmer mener at bygging
av fullskala CO2-rensing først bør legges
til de utslippskilder hvor nytteverdien av rensing er størst. Disse
medlemmer stiller seg tvilende til om rensing av gasskraftverk
er fornuftig før man har renset verdens store kullkraftverk.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslaget
fra Dokument 8:96 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til klimaforliket på Stortinget
mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og regjeringspartiene
fra januar 2008, og målsettingen der om å redusere de norske klimagassutslippene
med 15–17 millioner tonn CO2 ekvivalenter
i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet
for 2007, når skog er inkludert.
Disse medlemmer vil peke på at
fullskala rensing av gasskraftverket på Kårstø og energiverket på
Mongstad, samt av eventuelle nye gasskraftverk utover dette, ligger
inne i referansebanen for utviklingen i norske klimagassutslipp
mot 2020 som utslippsmålet i klimaforliket refererer seg til. Skal
man nå utslippsmålet i klimaforliket, må derfor eventuelle utslipp
fra nye gasskraftverk uten rensing, eller utslipp fra Kårstø og
Mongstad dersom fullskala rensing ikke har latt seg realisere innen 2020,
kompenseres med tilsvarende utslippsreduksjoner innen andre sektorer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis program for denne
perioden, hvor det heter at Kristelig Folkeparti vil at gasskraftanlegget
på Melkøya må få CO2-rensing, at det
ikke gis nye tillatelser eller forlengelse av nåværende konsesjoner
til bygging av gasskraftverk uten håndtering av CO2,
og at en må stå fast ved kravet om CO2-rensing
av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad.
Dette medlem viser til at tiår
av gasskraftkampen har gått tapt pga. politisk uenighet om nødvendigheten
av CO2-rensing av gasskraft.