Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Erna
Solberg, Trond Helleland, Nikolai Astrup og Siri A. Meling om opprettelse
av fond og virkemiddelapparat for utvikling av klimavennlig teknologi.
Klimautfordringen er en av de største utfordringene
verden står overfor, og klimaendringer representer en utfordring
som ikke bare truer miljøet, men også internasjonal fred og sikkerhet,
velstand og utvikling. Det er utvilsomt en formidabel utfordring
å få gjennomført de utslippsreduksjoner som må til for å oppnå de nødvendige
reduksjoner i verdens klimagassutslipp. Norge har også ambisiøse
målsettinger i klimapolitikken, og utvikling av ny klimavennlig
teknologi vil være avgjørende for å lykkes.
Det pågår allerede et arbeid i regjeringen med
å utvikle en nasjonal strategi for miljøteknologi. Denne strategien
har et bredt fokus og vil være relevant for alle typer teknologier
som kan gi miljøforbedringer, inkludert selvfølgelig klimateknologi.
I arbeidet har det vært foretatt en del utredninger som
peker på at det er utfordringer i det eksisterende virkemiddelapparatet
i forhold til å fremme utvikling og kommersialisering av miljøteknologi.
Regjeringen har således varslet at det skal foretas en gjennomgang
av det eksisterende virkemiddelapparatet, og en slik gjennomgang bør
etter mitt syn fokusere på hele verdikjeden slik at det sikres gode
og relevante virkemidler i alle stader av innovasjonsprosessen.
Vi bør også sikre at vi fokuserer på teknologiområder der miljøutfordringene
er store, og hvor Norge har et særlig potensial for internasjonal
vekst. Jeg deler således langt på vei de analyser av rammebetingelser
som er omtalt i forslaget, og at nettopp myndighetenes sentrale
rolle gir særskilte utfordringer på miljøteknologiområdet.
Fangst og lagring av CO2 er en viktig del av Regjeringens
strategi for å oppnå reduksjoner i CO2-utslippene. Teknologi for
CO2-fangst må regnes som tilgjengelig, samtidig som det er ventet
at nye og mer effektive løsninger vil bli utviklet de nærmeste årene.
Regjeringen ønsker derfor å bidra til teknologiutvikling og reduserte kostnader
på sikt for karbonfangst og lagring, slik at norske prosjekter kan
være nyttige for andre land. Gjennom bevilgninger til bl.a. ENOVA gjøres
det en betydelig innsats for å få spredd klimavennlig teknologi
i næringsliv og husholdninger.
Regjeringen har således et sterkt fokus på betydningen
av å utvikle og fremme miljøteknologi. Miljøteknologi regnes som
et av verdens raskest voksende teknologimarkeder, selv om markedet i
dag i stor grad er nytt og umodent. I en studie utført på oppdrag
for det tyske miljøverndepartementet i anledning det tyske formannskapet
i EU våren 2007, er verdensmarkedet for miljøteknologi estimert
til omlag 8 000 mrd kroner i 2005, og det forventes å vokse til
om lag 10 200 mrd i 2010 og 17 600 mrd i 2020. Dette betyr at markedet
forventes å ha en gjennomsnittlig årlig vekst på over 5 % frem mot
2020.
Mange land posisjonerer seg nå i forholdet til dette
markedet. Trenden går i retning av at alle land velger ut noen avgrensede
miljøteknologiområder som det satses særskilt på – og at virkemidlene
innrettes på en slik måte at en får til effekt over hele innovasjonskjeden
innfor disse satsningsområdene. Jeg ser svært positivt på at det
fremmes forslag som fokuserer på utvikling av klimavennlig teknologi,
og vil komme tilbake til den videre satsingen på dette området i
forbindelse med ferdigstillelse av en nasjonal strategi for miljøteknologi.