Brev fra Justisdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 16. april 2010

Representantforslag 92 S (2009-10)

Det vises til henvendelse fra Justiskomiteen 22. mars 2010, hvor det anmodes om Justisdepartementets uttalelse i forbindelse med behandlingen av representantforslag dokument 8: 92 S (2009-10).

Forslag I

Stortinget ber regjeringen legge frem oversikt over hvilke økonomiske og sosiale ytelser utenlandske kriminelle har i norske fengsler, samt forslag til begrensninger eller stopp i disse ytelsene slik at fengselsstraff virker preventivt.

Jeg har innhentet uttalelse fra arbeidsministeren som ansvarlig myndighet for temaene i forslag I.

Innsattes trygderettigheter vil være avhengig av deres trygdemessige posisjon før frihetsberøvelsen tok til. Det er to hovedgrupper som bør holdes klart atskilt:

• A. Utenlandske statsborgere som var medlemmer i folketrygden før frihetsberøvelsen tok til, fordi de var i arbeid i riket eller var bosatt her.

• B. Utenlandske statsborgere som ikke har annen tilknytning til Norge enn den kriminelle aktiviteten og soningen her.

Personer i gruppe A opprettholder sitt medlemskap i folketrygden under fengselsopphold mv. Dette innebærer at de i prinsippet har de samme rettighetene som før soningen tok til.

Det er imidlertid gitt en lang rekke bestemmelser om bortfall eller reduksjon av ytelser under opphold i fengselsvesenets anstalter. Mulighetene for at disse innsatte skal få egne ytelser under soning er dermed sterkt begrenset, men soningen vil telle som pensjonsopptjening.

Ytelser som gis på grunn av forsørgingsansvar for barn eller ektefelle som er bosatt i Norge, vil generelt fortsette å løpe, for eksempel barnetrygd. Bosatte familiemedlemmer av personer i denne gruppen vil for øvrig normalt være medlemmer i folketrygden i egen rett og ha krav på de ytelser som er aktuelle for dem.

EØS-avtalen – med det omfang den har i dag – vil sikre rettigheter for innsatte som er EØS-borgere og omfattet av norsk lovgivning på grunnlag av arbeidstakerforhold eller selvstendig næringsvirksomhet i Norge. EØS-avtalen vil også – i motsetning til intern rett – sikre ytelser til den innsattes forsørgede familiemedlemmer som er bosatt i utlandet. Dette gjelder blant annet helsetjenester og barnetrygd. Ved overgangen til ny trygdeforordning i løpet av 2011, vil EØS-rettigheter også kunne bli utløst for ikke-yrkesaktive EØS-borgere som er bosatt her.

Når det gjelder personer i gruppe B anses denne gruppen ikke som ordinære medlemmer i folketrygden. Medlemskap som bosatt forutsetter at man har til hensikt å oppholde seg her i ett år, eller faktisk har oppholdt seg i riket i ett år. Bestemmelsen tar åpenbart sikte på andre opphold i Norge enn soning av straff. Soningen har en så spesiell karakter at det ikke er naturlig å likestille dette med vanlig bosetting/opphold. Tvert om fører en slik likestilling til resultater som oppleves som stridende mot den allmenne rettsfølelse.

Gruppen er imidlertid ved en utvidende tolkning av folketrygdloven § 2-1 ansett som medlemmer med rett til dekning av utgifter til helsehjelp, slik at de vanlige betalingsordningene for helsehjelp kan nyttes. Løsningen må avgrenses ut fra sin bakgrunn og formål og innebærer ikke at det samtidig må gis pensjonsopptjening.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at den aktuelle gruppen i praksis er blitt regnet som ordinære medlemmer i trygden. Det er likevel uklart i hvilken utstrekning dette har ført til tilståelse av andre ytelser enn helsetjenestene. Gruppen tas imidlertid inn i folkeregisteret, og det kan være tilstått ytelser som for bosatte uten at etaten har vært klar over bakgrunnen for folkeregisterføringen.

Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å innrette praksis i samsvar med den forståelse av reglene som det er gjort rede for her. Dette innebærer at det ikke skal gis andre ytelser enn dekning av helsetjenester. Eventuelle vedtak der det oppdages at det er tilstått pensjon utelukkende på grunnlag av soning, vil bli å omgjøre. Det antas imidlertid ikke tilstrekkelig grunn til å foreta en gjennomgang for å finne slike saker, hvilket i tilfelle må skje manuelt.

EØS-borgere uten annen tilknytning til Norge enn kriminalitet og soning, vil ikke ha krav etter EØS-avtalen, verken etter gjeldende trygdeforordning 1408/71 eller avløseren 883/2004 (i kraft i løpet av 2011).

Presiseringer i loven

Arbeidsdepartementet har sendt på høring et forslag til egen lovbestemmelse om medlemskap i folketrygden under frihetsberøvelse, slik at mulighetene for ulike tolkninger så langt som mulig fjernes. Dette vil blant annet innebære en presisering av at vilkårene for medlemskap i trygden ikke anses oppfylt under soning, men personer som var medlemmer fram til soningen opprettholder sitt medlemskap. Mulighetene for begrensninger i tilfelle der det treffes utvisningsvedtak vil bli vurdert med utgangspunkt i kravene etter EØS-avtalen. I høringsnotatet antas foreløpig at slike begrensninger vil kunne gjennomføres for så vidt gjelder retten til pensjonsopptjening. Innsatte vil etter forslaget sikres nødvendig helsehjelp under soningen.

Rettigheter og plikter internt i fengselet under soning

Kriminalomsorgen skal være varsom med å forskjellsbehandle utenlandske og norske innsatte og må ikke lage systemer som er diskriminerende. Som beskrevet over innebærer dette at alle innsatte, uansett lovlig eller ulovlig opphold i landet, har rett til nødvendig helsehjelp. Innsatte uten lovlig opphold i landet har også de samme pliktene som andre innsatte. Dette gjelder blant annet arbeidsplikten som utløser en rett til dagpenger. Satsen er for tiden 56 kroner per arbeidsdag 5 dager per uke.

Forslag II

Stortinget ber regjeringen umiddelbart starte arbeidet med å kjøpe soningsplasser til utenlandske straffedømte i deres hjemland.

Pr. 6. april 2010 var det 2430 domsinnsatte i norske fengsler. Av de domsinnsatte hadde 503 utenlandsk statsborgerskap. Varetektsfengslede er ikke tatt med i beregningen da de ikke er aktuelle for overføring til utlandet.

Overføring til de nordiske land skjer uavhengig av domfeltes samtykke. Det er relativt mange som blir overført innen Norden. De fleste sakene gjelder korte fengselsstraffer og straff der soning ennå ikke er påbegynt.

Når det gjelder overføring til land utenfor Norden, har norske myndigheter i dag hjemmel i lov om overføring av domfelte av 20. juli 1991 til å overføre utenlandske statsborgere som kommer fra land som er tilsluttet den europeiske overføringskonvensjonen av 21. mars 1983. Etter overføringskonvensjonens tilleggsprotokoll av 18. desember 1997 er det også mulig å overføre ved tvang til de land som har ratifisert denne. Som hovedregel må det være minst seks måneder gjenstående soningstid for at anmodning om soningsoverføring kan sendes fullbyrdingsstaten.

Fullbyrdelse av frihetsstraff stiller klare krav til hjemmelsgrunnlaget, og de fleste land vil derfor av internrettslige grunner ikke kunne fullbyrde utenlandske straffedommer med mindre vilkårene for soningsoverføring er oppfylt. Kjøp av soningsplasser i utlandet vil derfor være problematisk.

Selv om vi har grunn til å tro at fengselskapasiteten i enkelte land har betydning for hvor lang tid det tar å få overført en utenlandsk domfelt, er det i hovedsak ikke mangel på fengselsplasser i mottakerlandet som fører til lang saksbehandlingstid i overføringssakene. De aller fleste land Norge overfører til, godtar soningsoverføring av sine borgere og gjør plass til disse så lenge vilkårene for overføring er oppfylt. Av langt større betydning er det å øke effektiviteten i hele prosedyren for soningsoverføring, slik at de innsatte kan overføres raskt etter rettskraftig dom. Jeg har igangsatt et omfattende arbeid for å effektivisere det enkelte ledd i prosessen etter dagens regelverk.

Selv om vi allerede har grunnlag for å soningsoverføre til de fleste europeiske land, ønsker regjeringen å inngå bilaterale avtaler med en del av disse landene, nettopp for å effektivisere arbeidet med soningsoverføring, og sørge for at flere utenlandske innsatte blir overført raskere. EUs rammebeslutning om soningsoverføring, som trer i kraft i desember 2011, legger opp til en raskere og mer effektiv prosess hvor statene i større grad forpliktes til å anerkjenne hverandres dommer. Det vil dessuten ikke stilles krav om utvisningsvedtak for å overføre ved tvang, så lenge den innsatte er borger av det landet han overføres til. Norge ønsker en tilslutningsavtale til EUs rammebeslutning, men i mellomtiden er det viktig å få på plass bilaterale avtaler som bygger på rammebeslutningens prinsipper. I slutten av april er det planlagt forhandlinger med Romania om en slik avtale, og det ble i bilaterale møter med de baltiske land den 23. mars 2010 fremlagt utkast til lignende overføringsavtaler.