Forslag I

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at forebygging av kreft er et av de viktigste tiltak for å hindre at flere får kreft. Flertallet viser til de mange tiltak som er satt i gang for å bedre folkehelsen. Flertallet vil understreke at røyking er en av de absolutt hyppigste årsakene til kreft, og at forebygging av røyk vil gi store resultater i forhold til nedgang av kreftforekomst i befolkningen. Flertallet støtter derfor opp om regjeringens strategier for å hindre at folk og særlig ungdom begynne å røyke, samt tiltak for å bidra til at folk kan slutte å røyke.

Forslag II

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det nå tilbys vaksine neste skoleår for jenter i 7. klasse som ikke har fått tilbudet inneværende skoleår. Dette mener flertallet er fornuftig, slik at flest mulig får benyttet tilbudet. Flertallet viser til at denne vaksinen på sikt vil spare mange liv og hindre komplikasjoner.

Forslag III

Komiteen viser til at tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste krefttypen i Norge, og at forekomsten er økende både for kvinner og menn. Det er viktig med tidlig diagnostisering, og denne type kreft kan være særlig egnet for screening.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at flere land har igangsatt screeningprogram for denne kreftformen, mens andre land avventer resultatene fra pågående og planlagte studier før de vil starte opp. Flertallet viser til at Helsedirektoratet anbefaler å igangsette pilotforsøk med screening av tykk- og endetarmskreft for å få erfaringer før dette eventuelt blir gjeldende for hele landet. Dette arbeidet skal vurderes i Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten innen juni 2010.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser fram til at departementet etter dette tar en avgjørelse om et eventuelt pilotprosjekt for screening skal igangsettes.

Forslag V

Komiteen er opptatt av at fagkompetanse samles og utnyttes best mulig. Komiteen mener det er viktig at det finnes sterke fagmiljøer med stort volum og høy faglig kompetanse på kreftfeltet. Komiteen ser av svarbrevet at dette arbeidet er i gang, og at det der tas hensyn til at det allerede fins eksisterende miljøer med gode resultater rundt om i landet. Komiteen er opptatt av at dette følges nøye opp, og at det i styringsdialogen med de regionale helseforetakene fortsatt stilles krav om et kvalitativt best mulig behandlingstilbud, samtidig som volum opprettholdes.

Forslag VI

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at eksternt krypterte og pseudonyme helseregistre ikke er til hinder for klinisk forskning, da det vil være mulig å ta kontakt med pasienten via krypteringsinstansen og sykehuset eller helsetjenesten som vedkommende i utgangspunktet har gitt helseopplysninger til. Dette innebærer også at pasienten må gi sitt samtykke til utlevering av supplerende opplysninger eller deltakelse i et forskningsprosjekt, i tråd med hovedregelen i helseforskningsloven. Det vises for øvrig til at systemet med pseudonyme registre med ekstern kryptering praktiseres av det islandske selskapet De Code Genetics, som kan vise til betydelig vitenskapelige fremskritt innenfor bioteknologisk forskning, herunder kreftdiagnostikk.

Forslag VII

Komiteen vil understreke at tiltak for å sikre at dataene innhentet i mammografi- og cervixscreeningen tas vare på og brukes i framtiden, bør prioriteres høyt. Det er etter komiteens mening viktige data som kan benyttes i forskning og for en bedre kreftomsorg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Helse- og omsorgsdepartementet må ta et ansvar for å avklare de mulige juridiske holdbare handlingsalternativene for å sikre mest mulig av dataene for fremtidig forskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at det nå gjøres en gjennomgang av reglene, slik at vi for framtiden unngår denne type konflikter. Flertallet har ingen merknader utover dette, og med bakgrunn i svarbrevet fra statsråden foreslås det at forslaget vedlegges protokollen.

Forslag X

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at helsetjenesten bestreber seg på rask diagnostikk og behandling av kreftpasienter, men påpeker at det faktisk er ventetider for enkelte former for kreftbehandling og diagnostikk. Dette fremkommer av en rekke henvendelser fra pasienter. Videre vises det til Helsetilsynets rapport 4/2010 om Risikobildet av norsk kreftbehandling, der det heter at det er stor risiko for svikt i utredningsfasen, som kan føre til sen diagnostikk. Dette er den største risikoen for svikt innenfor kreftbehandling, som svært sannsynlig fører til tap av liv og helse for pasientene. Helsetilsynet mener man må vurdere myndighetskravene i ventetidsgarantien.

Det vises til helse- og omsorgsministerens brev til helse- og omsorgskomiteen av 21. mai 2010, der det uttales at:

«Helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale helseforetakene foreløpig vurdert at det er lite hensiktsmessig å ha med ventetider til kreftbehandling på nettstedet»

Slik disse medlemmer ser det, er det svært uheldig å holde tilbake informasjon om den faktiske situasjonen i helsetjenesten, herunder ventetider. Dette forhindrer en åpenhet som er nødvendig for forbedring av tilbudet, og fratar pasientene viktig informasjon som også undergraver deres rett til fritt sykehusvalg. Disse medlemmer kan ikke se noen begrunnelse for at pasienter som har kreft skal ha mindre rett til informasjon om ventetider enn andre pasienter. Disse medlemmer forventer at statsråden sørger for at informasjon om faktiske ventetider for kreftbehandling og diagnostikk gjøres tilgjengelig for pasientene. Samtidig må denne informasjonen danne grunnlag for forbedringer i tilbudet.

Komiteen viser til at Helsetilsynets rapport 4/2010 understreker behovet for å sikre raskere og bedre diagnostikk, for å forhindre at forsinkelser fører til dødsfall og helseproblemer som kan unngås. Videre mener Helsetilsynet at mangler i kvaliteten i helsetilbudet, herunder at for mange sykehus opererer for få pasienter, representerer en svært alvorlig risiko for svikt. Komiteen mener det er nødvendig at dette følges særskilt opp overfor RHF’ene, slik at det kan treffes tiltak for å redusere risikoen for svikt i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.

Forslag XVI

Komiteen viser til at lindrende behandling tar sikte på å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet i pasientens siste levetid. Det er viktig at det gis et helhetlig tilbud til pasientene og deres pårørende, der både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov ivaretas. Mer enn 50 prosent av kreftpasienter som dør, avslutter livet på sykehus. Det er imidlertid bare om lag 82 senger i palliative enheter i sykehus. Når det gjelder senger i palliative enheter i kommunene, viser statistikk fra nyttår 2010 29 enheter med 179 senger og 41 sykehjem med 65 palliative enkeltsenger. Det er behov for å styrke tilbudet om lindrende behandling både kapasitetsmessig og kvalitativt, slik at flere får et tilbud om pleie og omsorg ved livets slutt. Den demografiske utviklingen med et økende antall eldre, samt økt forekomst av kreft, kols og andre sykdommer tilsier at tilbudet må styrkes betydelig. Det må legges til rette for at pasienter som ønsker det kan avslutte livet hjemme, gjennom gode ambulante tjenester, pleie og omsorg.

For de som har behov for døgnkontinuerlig omsorg, kan hospice være et svært godt alternativ som gir en trygg avslutning på livet i rolige omgivelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det bør etableres flere hospice, som ivaretar pasientenes og de pårørendes behov for helhetlig omsorg og et mangfoldig tilbud.

Komiteen viser til at det i snitt dør 349 barn av alvorlig sykdom hvert år, ifølge SSB. Blant disse har om lag 35 ondartede svulster som kreft. Barn som lider av en uhelbredelig sykdom, har ofte et komplekst og sammensatt sykdomsbilde. Foreningen JA til lindrende enhet og omsorg for barn er etablert for å rette fokus mot at lindrende behandling også trengs for barn og deres familier. Det påpekes at mange av de behandlingstilbudene og hjelpetilbudene som finnes, er beregnet for voksne og ikke tar inn over seg den spesielle situasjonen som oppstår når et barn er døende. Det vises til at det i USA og Storbritannia er etablert egne hospiceavdelinger og andre egnede tilbud for barn som er uhelbredelig syke og døende. Slik komiteen ser det, er det svært viktig at helsetjenesten både har kompetanse og egnede tilbud til gi barn og deres familier et helhetlig tilbud om omsorg og lindrende behandling. Det bør utvikles nasjonale retningslinjer som sikrer et godt tilbud om en verdig omsorg ved livets slutt for barn og deres familier. Dette krever en helhetlig omsorg der barnets og familiens fysiske, sosiale og åndelige behov ivaretas. Komiteen mener at kompetansen om lindrende behandling generelt, og spesielt rettet mot barn, må bedres. Om lag 46 prosent av barn som dør, avslutter livet hjemme. Familier som ønsker at barnet skal avslutte livet hjemme må gis mulighet for dette gjennom gode ambulante tjenester, veiledning, støtte og nødvendig bistand. Det er også viktig at det gis et godt tilbud om ettervern for foreldre og familier som mister barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til forslag om plan for livshjelp, Dokument 8:11 S (2009–2010), jf. Innst. 150 S (2009–2010), der det ble fremmet forslag om en systematisk oppbygging av tilbud om lindrende behandling.

Forslag XVIII

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at bevilgningene til helseforskning, herunder kreftforskning, må styrkes som en investering i fremtidige behandlingsmuligheter og bedre helse for pasientene. Disse medlemmer mener at det bør legges bedre til rette for å kombinere klinisk arbeid med forskning, uten at de ansatte må bruke sin fritid til sistnevnte oppgave. Disse medlemmer viser til at EU har store helseforskningsprogram, som kan være finansieringskilde for forskningsarbeid også i Norge. Dette krever imidlertid omfattende administrativt arbeid, og disse medlemmer ber regjeringen vurdere om det kan etableres en veiledningstjeneste som bistår norske miljøer med å søke slik finansiering.

Videre viser disse medlemmer til at helgenomanalyser og bruk av høykapasitets DNA-sekvensering gir nye og bedre kunnskap om årsaken til sykdom og behandling av sykdom, blant annet for kreft. Dette gir positive muligheter for å forbedre behandlingstilbudet til pasientene, men krever både nye kompetanse og tilstrekkelige ressurser. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan de positive mulighetene i den bioteknologiske utviklingen på dette området kan utnyttes best mulig for å forbedre behandlingstilbudet til pasientene, innenfor rammen av et godt personvern og etisk forsvarlig bruk av bioteknologien.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen:

• Bevilge øremerkede midler til forebyggende folkehelsetiltak i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.

• Etablere et pilotprosjekt for screening av tarmkreft.

• Sørge for å redusere ventetidene for diagnostikk og behandling.

• Instruere helseforetakene om umiddelbart å sørge for at behandlingstilbudet til kreftpasienter har høy kvalitet og er i tråd med oppdatert kunnskap, blant annet om sammenhengen mellom volum og kvalitet.

• Fremme forslag om bevilgninger til utvikling av flere kvalitetsregistre for kreftsykdom. Registrene skal være pseudonyme, eksternt kryptert og basert på krav om samtykke eller reservasjonsrett.

• Sikre at arbeidet med å innhente samtykke fra deltakere i mammografiprogrammet gjennomføres så effektivt som mulig, slik at dataene kan benyttes til forskning og kvalitetsutvikling.

• Utvikle flere kvalitetsindikatorer for helsetjenesten, herunder for kreftbehandling.

• Sikre åpenhet om resultater av kvalitetsmåling, herunder sammenlikning mellom sykehus og enheter.

• Publisere informasjon om ventetider for kreftbehandling.

• Innføre et system for informasjon og veiledning om utprøvende behandlingstilbud i Norge og utlandet, for pasienter som ikke har effekt av etablert behandling i Norge, bl.a. kreftrammede.

• Fremme forslag om å styrke enhetene for utprøvende behandling ved Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet, og ved Helse Bergen.

• Innføre et nytt beslutningssystem som sikrer at ny behandling som er trygg og kostnadseffektiv tas i bruk i helsetjenesten raskere enn i dag, og at helsetilbudet blir mer likeverdig. Det skal være klare retningslinjer for vurderingene.

• Foreslå forbedringer i finansieringssystemet som bidrar til at nye medisner og behandlingsformer raskere blir tilgjengelige for pasientene.

• Legge frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering med konkrete mål og tiltak som sikrer bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet, også for kreftpasienter.

• Styrke tilbudet om lindrende behandling gjennom kompetansehevende tiltak, samt etablering av flere ambulante team, hospice og enheter for lindrende behandling.

• Gjennomgå og foreslå forbedringer i tilbudet om lindrende behandling til barn.

• Fremme forslag om en forsterket innsats for utdanning og forskning, herunder helseforskning blant annet innenfor bioteknologi.

• Gjennomgå og foreslå forbedringer av de næringspolitiske virkemidler for å fremme bioteknologisk industri i Norge. »