Det vises til Dokument 8:106 fra Stortinget
ved oversendelse av 21. april 2010.
I fremlegget ber representantene Bent Høie og Sonja
Irene Sjøli regjeringen om å fremme forslag til lovendringer som
sikrer at pasienten, eller den han/hun gir fullmakt, anses som part
i saker der vedkommende har anmodet Helsetilsynet om en vurdering
av brudd på helsepersonellovens bestemmelser. Det legges vekt på
at lovendringen skal sikre at pasienten eller vedkommendes representant
har rett til innsyn i sakens dokumenter, samt adgang til å påklage
vedtaket fra Helsetilsynet.
Jeg er enig i at det er viktig at pasienter
og pårørende blir hørt og tatt på alvor. Dette er særlig viktig
når det kan ha forekommet feil i behandlingen av dem i helsevesenet.
Det er også riktig at pasienter og pårørende ofte har vesentlig
informasjon å komme med i slike saker.
En tilsynssak kan oppstå på bakgrunn av at Helsetilsynet
får informasjon fra flere ulike kilder. Ifølge Statens helsetilsyn
er likevel den vanligste årsaken til at det blir opprettet tilsynssak
mot helsepersonell at pasienter anmoder Helsetilsynet om å vurdere
pliktbrudd mot helsepersonell og/eller virksomheter, jf. helsepersonelloven
§ 55 og pasientrettighetsloven § 7-4. Til sammen behandler Helsetilsynet
i fylkene ca 2000 saker i året, hvorav ca 15 % (ca 300 saker)oversendes
Statens helsetilsyn for vurdering av administrative reaksjoner.
Når en sak er opprettet må Helsetilsynet opplyse saken.
Helsetilsynet har rutiner for at pasienten/pårørende ved behov skal
bli bedt om å bidra til avklaring av saksforholdet. Dette skjer
enten ved at pasienten blir bedt om å utdype klagen, eller ved at
pasienten blir bedt om å gå gjennom og kommentere for eksempel helsepersonellets
uttalelser i saken.
Når en sak er tilstrekkelig opplyst, må alle
sentrale problemstillinger identifiseres og vurderes, herunder om
det skal gis reaksjon mot helsepersonell. På dette stadiet i saksbehandlingen,
når fakta i saken er opplyst, er det mindre behov for medvirkning
fra pasienter. Saken er nå en tilsynssak mellom tilsynsmyndigheten
og helsepersonellet, hvor også andre forhold enn det som fremgår
av anmodningen kan tas opp av Helsetilsynet.
Etter helsepersonelloven § 55 skal den som har anmodet
om vurdering av pliktbrudd orienteres om utfallet i saken. Som oftest
vil pasienten få tilsendt kopi av vedtaket i saken, men ikke alltid. Pasienten
skal for eksempel ikke ha tilgang til taushetsbelagte opplysninger
om helsepersonellet eller om andre pasienter som saken omhandler.
Da vil pasienten i stedet bli orientert om behandlingen og få en
kort begrunnelse for resultatet.
Pasienter har som kjent ikke rett til å klage
på Helsetilsynets avgjørelser i tilsynssaker. Dersom pasienter er
uenige i de vurderinger som er gjort, har pasienter imidlertid anledning
til å be Helsetilsynet i fylket om en fornyet vurdering. Dette betyr
i realiteten at pasienter kan be om at saken blir gjenopptatt, og
at saken skal behandles på nytt dersom nye opplysninger tilsier
dette eller det er grunn til å revurdere tidligere vurderinger i
saken. Statens helsetilsyn kan også på eget initiativ beslutte å
se nærmere på en sak som overordnet forvaltningsmyndighet, jf. forvaltningsloven
§ 35. En slik beslutning tas ofte etter initiativ fra pasient eller
pårørende.
Som kjent er helselovgivningen lagt opp slik
at pasientrettighetsloven regulerer pasienters rettigheter (som
for eksempel rett til nødvendig helsehjelp), og slik at helsepersonelloven primært
regulerer helsepersonellets rettigheter og plikter, herunder hvilke
konsekvenser pliktbrudd kan få for helsepersonellet.
Etter pasientrettighetsloven har pasientene
en formell klageadgang i forhold til ikke oppfylte rettigheter,
og er selv part i saken. I saker etter helsepersonelloven er det
helsepersonellet som er part i saken. I disse sakene regnes pasientene først
og fremst som noen som bringer et forhold inn til tilsynsmyndigheten
og som kan opplyse saken.
Det at pasienter og pårørende i noen saker har følt
seg oversett er uheldig, men det er ikke nødvendigvis et argument
for at det bør etableres en ny klagerett. Helsetilsynets dialog
med pasienter og pårørende er svært viktig, og jeg har tro på at dersom
Helsetilsynets egne rutiner for opplysning av saken og underretning
følges, vil det være mindre behov for en klageadgang.
Jeg er kjent med at Statens helsetilsyn har
en klar målsetting, gjennom tydelig faglig styring av tilsynsvirksomheten,
å redusere ulikheter i saksbehandling i fylkene så mye som mulig.
Klare instrukser i saksbehandlingsveiledere, opplæring, veiledning
i enkeltsaker, revisjoner ved fylkeskontorene og en presedensoversikt
er noen av virkemidlene som benyttes for å gjøre saksbehandlingen
mer ensartet.
Det er viktig at pasienter får den behandlingen
de har krav på og at behandlingen de mottar er forsvarlig.
Sik regelverket er i dag skal Statens helsetilsyn bruke
tiden sin på de alvorlige sakene. Statens helsetilsyn behandler
for eksempel i utgangspunktet kun tilsyns- og klagesaker som Helsetilsynet
i fylket har oversendt for vurdering av administrative reaksjoner.
En innføring av partsrettigheter med klageadgang for pasienter vil
kreve betydelige økte ressurser. Det anslås at å etablere en klageadgang
på Helsetilsynet i fylkenes vedtak vil innebære en dobling av saksmengden
til Statens helsetilsyn. Det vil være behov for ca 27 nye årsverk
i tillegg til økt bruk av sakkyndige til en samlet økt kostnad på
ca 20 millioner kroner per år. I tillegg vil Helsetilsynet i fylkene
få økte kostnader knyttet til behandlingen av tilsynssaker.
Jeg mener det er viktig å prioritere virkemidler som
kan bidra til at tilsynet reagerer så raskt som mulig i de alvorlige
sakene, slik at feil kan rettes så fort som mulig og at pasienter
og pårørende blir tatt på alvor.
Et tiltak for å oppnå dette er oppdraget jeg
har gitt Statens helsetilsyn om å opprette en utrykningsgruppe.
Utrykningsgruppen skal bidra til å styrke den tilsynsmessige gjennomgangen
når det har skjedd alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten.
Utrykningsgruppen i Statens helsetilsyn etableres som en prøveordning
i to år med virkning fra 1. juni 2010. Samtidig innføres en prøveordning
i to år med varslingsplikt for spesialisthelsetjenesten til Statens
helsetilsyn når alvorlige hendelser har skjedd.
Formålet med etableringen av utrykningsgruppen
og varslingsplikten ved alvorlige hendelser er å bidra til en bedre
og raskere vurdering av de alvorlige hendelsene ved at tilsynsmyndighetene raskt
kommer i dialog med de som er involvert og berørt, raskt skaffer
seg en oversikt over hendelsesforløpet og sikrer innhenting av relevante saksopplysninger.
Dette forutsetter at Statens helsetilsyn mottar melding om alvorlige
hendelser umiddelbart etter at de har skjedd. De innhentede opplysningene
vil bli lagt til grunn i den tilsynsmessige vurderingen av hendelsen.
Jeg vil likevel nå vurdere om det bør nedsettes
en arbeidsgruppe som ser på hvordan regelverket i dag praktiseres.
En slik arbeidsgruppe bør også vurdere om det er behov for ytterligere lovbestemt
klage- og uttalerett og større muligheter for innsyn i dokumenter.