Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til representantforslag
Dokument 8:107 S. (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Ketil
Solvik-Olsen, Siri A. Meling, Line Henriette Hjemdal og Borghild Tenden
om etablering av et test- og demonstrasjonsprogram «Demo 2020» for
havvindteknologi i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det har vært stor aktivitet innen havvindområdet i
Norge de siste årene. Ot.prp. nr. 107 (2008–2009) Om lov om fornybar
energiproduksjon inneholder en strategi for produksjon av havenergi.
Som ledd i oppfølgingen av Klimaforliket viser flertallet til
at regjeringen har økt forskningsbevilgningen til fornybar energi
og karbonfangst og -lagring med 600 mill. kroner i perioden 2008–2009. Flertallet har
merket seg at regjeringen også har opprettet to forskningssentre
for miljøvennlig energi på havvind.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
i klimaforliket var enighet om at det opprettes et demonstrasjonsprogram
for utvikling og introduksjon av nye fornybare energiteknologier
offshore med en ramme på 150 mill. kroner i statsbudsjettet for
2009. Det var videre enighet om at det skal lages en nasjonal strategi
for kraftproduksjon fra havmøller og andre marine fornybare energikilder.
Strategien som ble presentert i Ot.prp. nr. 107 (2008–2009) var
en oppfølging av dette.
Komiteen viser også
til at Enova har opprettet et eget demonstrasjonsprogram for ny
teknologi med en ramme på 250 mill. kroner i 2010. Ordningen har
bl.a. støttet Statoils Hywind-demonstrasjonsprosjekt utenfor Karmøy
og Sways planlagte 10 MW-turbin.
Komiteen har merket seg at havbasert
vindkraft er et marked som vil kunne vokse betydelig i årene framover,
og som kan åpne nye muligheter for norsk næringsliv. Norge har en
unik kompetanse innenfor blant annet offshore og maritim sektor
som, etter komiteen sitt syn, kan ha en betydelig
overføringsverdi til utbygging av havbasert vindkraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i denne forbindelse til at den maritime næringen har et antatt konkurransefortrinn
som bør utnyttes, da verdikjeden i all hovedsak er etablert som
en viktig industriell klynge. Et sterkt fokus på effekten av klyngeverdien
vil kunne medføre at flere i den maritime næringen vil kunne gå
inn i vindkraft offshore.
Komiteen har med tilfredshet
registrert at General Electric (GE) vil gjøre Norge til et sentralt land
i selskapets satsing på havvind, når det etablerer et forsknings-
og teknologisenter for havvind i Oslo, i tillegg til å produsere
og vedlikeholde testturbiner i Verdal i Nord-Trøndelag.
Komiteen er videre kjent med
at et konsortium bestående av bl.a. Statkraft og Statoil er tildelt rettigheter
for å bygge havvindparker på Doggerbank utenfor Storbritannia, noe
som åpner muligheter for blant annet norske verft og teknologiselskaper. Komiteen ser
tildelingen som en bekreftelse på at norsk kompetanse innenfor offshore
og fornybar energi er etterspurt når havvind skal utbygges.
Komiteen er opptatt av at GIEK
(Garanti-instituttet for eksportkreditt) aktivt skal kunne følge opp
norske verft og teknologiselskaper som går inn i prosjekter innen
fornybar energi, også prosjekter til havs, med et godt og tilpasset
garantitilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at regjeringen har lagt til rette for dette.
Komiteen vil legge
vekt på at norske kompetansemiljøer gis best mulig forutsetninger
for å innta en ledende posisjon i utviklingen av framtidige havvindsprosjekter
internasjonalt. Komiteen er derfor opptatt av at
regjeringen følger situasjonen nøye og legger til rette for at gode
resultater kan oppnås på dette området.
Komiteen peker på at det i Europa,
særlig i Tyskland og Storbritannia, foreligger store planer for
utbygging av vindkraft til havs. Dette er fulgt opp med økonomiske
tilskuddordninger som gjør det attraktivt for bedrifter å investere
i slik produksjon. Det er anslått et marked på mellom 700 og 900
mrd. kroner som skal investeres i energiproduksjon fra havvindmøller
i Europa. Dette er et marked også norske bedrifter og kompetansemiljøer
posisjonerer seg for.
Komiteen peker videre på at sammenlignet med
andre land har Norge en spesiell energisituasjon. Norges elektrisitetsproduksjon
er basert på fornybar energi, og det er fremdeles god tilgang på
fornybare energiressurser på land som kan tas i bruk og som er rimeligere
enn havbasert fornybar energi. Med dagens kostnadsnivå for utbygging
av havenergi utenfor kysten av Norge, ikke minst flytende produksjon,
er det ikke realistisk å se for seg en storstilt utbygging av havenergi
i Norge med det første. Det er imidlertid etter komiteens mening
likevel viktig at Norge bidrar til å utvikle konkurranseevnen innen
havbasert energi og at norske selskaper får anledning til å bygge
opp kompetanse gjennom prosjekter ute.
Siden vi ikke har et norsk hjemmemarked
for denne industrien, er det etter komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartis mening
nødvendig å etablere et nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram
for å gi industrien nødvendige referanser slik at man kan bli kvalifisert
for å levere til de europeiske markedene. Samtidig vil et slikt program
være nødvendig for å kommersialisere og industrialisere FoU-resultatene
fra forskningssentrene.
Et slikt program bør etter disse medlemmers mening
iverksettes senest i løpet av 2011.
Komiteen viser til
at norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer er verdensledende
innen en rekke disipliner som er relevante for den storstilte utbyggingen
av vindkraft på britisk og tysk sektor av Nordsjøen– for eksempel
innen marine operasjoner, marine strukturer, marin logistikk, marine
kraftsystemer, og drift og veldikehold offshore.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at det imidlertid
ikke er fullkommen konkurranse. Selv om norsk næringsliv har et godt
utgangspunkt, er det ikke sannsynlig at man vil komme i posisjon
til å levere uten et samordnet test- og demoprogram, med unntak
for enkelte store aktører som har erfaring med å operere på eksportmarkedet.
Disse medlemmer vil peke på følgende
faktorer som hindrer en inntreden i markedet:
Referanser på havvindprosjekter
er sentralt for å bli kvalifisert tilbyder. Mens selskaper i andre land
har etablert referanser gjennom nasjonale demoprogram og kommersielle
prosjekter de siste 20 årene, har man ikke hatt liknende prosjekter
i Norge. Dette er spesielt problematisk ettersom hvert enkelt prosjekt
nå er veldig stort. Det setter enda større krav til referanser.
Havvind er fortsatt en ung bransje, der
de teknologiske løsningene ikke fullt ut er industrielt modne. Det
er vanskelig å tenke seg at markedet kan håndtere den store risikoen
med å kvalifisere ny teknologi uten at myndighetene bidrar.
Det mangler i de fleste sammenhenger etablerte relasjoner
mellom kunder og leverandører.
Bransjen er umoden i forhold til kontraktsstandarder,
sertifisering og lignende. Dette er et betydelig handicap for norsk
leverandørindustri som ikke har fått anledning til å trene seg opp
på mindre prosjekter.
Erfaring viser at myndigheter prøver å
tilrettelegge sine rammebetingelser slik at utstyrsleveranser kommer
fra egen industri. Skal norsk industri være konkurransedyktige i
andres hjemmemarkedet, stiller dette ekstra store krav til gode
referanseprosjekt i Norge.
Disse medlemmer vil derfor understreke
at for norsk industri og norske kompetansemiljøer haster det med
å kunne komme i posisjon i forhold til utbyggingene i Europa. For
disse hjelper det ikke å sitte og vente på et hjemmemarked. Derfor
haster det også med å få på plass et norsk test- og demonstrasjonsprogram,
Demo 2020, som gjør at norske miljøer har mulighet til å prøve ut
nye teknologiske løsninger samt skaffe seg referanseprosjekt i kampen
om oppdrag i utlandet.
Disse medlemmer peker på at Demo
2020, som en arena for test- og demonstrasjonsprosjekter, skal sikre
følgende:
Være et utstillingsvindu
for relevant norsk teknologi og tjenester, og samtidig sikre relevante
referanser for å komme inn i internasjonale markeder.
Sikre en helhetlig tilnærming til utstyrs-,
komponent- og tjenesteutvikling slik at disse lett kan integreres
i større vindkraftprosjekt.
Skape grunnlag for utbyggingsprosjekter
nasjonalt og internasjonalt gjennom utvikling og kvalifisering av
mer konkurransedyktig og kostnadseffektiv teknologi og tjenester.
Skape nye produkter og tjenester for et
globalt marked, og dermed konsolidere og etablere arbeidsplasser
i Norge.
Sikre forskningsmiljøene muligheter for
uttesting av komponenter og utstyr under reelle betingelser, samt
tilgang på data for å verifisere modeller og teorier.
Overføre forskningsresultater til industriell
realisering.
Utvikle havvindspesifikk utbyggings- og
driftserfaring hos norske energiselskap.
Sikre Norges ledende posisjon innen flytende havvindenergi.
Disse medlemmer peker på at et
helhetlig og integrert demonstrasjonsprogram vil gi et tett samarbeid
mellom leverandørindustrien, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
og utviklere av vindparker. Demo 2020 bør sikte seg inn på å kvalifisere
norsk teknologi og tjenester til de store markedene i Tyskland og
Storbritannia, hvor leverandørkvalifisering og anskaffelser kommer
for fullt i 2013 og utover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at et
statlig støttet test- og demonstrasjonsprogram, 'Demo 2020', for
havvindteknologi i Norge, der også næringslivet deltar i finansieringen
slik at det kan sette en øvre grense for det statlige bidraget, etableres
i løpet av 2011 for å bidra til at norske kompetansemiljøer og norsk
industri i større grad kvalifiseres til å kunne delta i leveranser
i forbindelse med utbyggingen av havenergi i Europa.»