I statsbudsjettet for 2010 er det avsatt 18,6
mill. kroner til forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser,
jf. Prop. 1 S (2009–2010) og Innst. 5 S (2009–2010). Arbeids- og
utdanningsreiser er ikke en rettighetsbasert ordning. Innvilgelse
av nye søknader forutsetter derfor at det er ledige midler.
For å dekke utgiftene knyttet til brukere som kom
inn i ordningen mot slutten av 2009, og for å kunne ta inn noen
nye brukere, foreslås det å øke bevilgningen knyttet til arbeids-
og utdanningsreiser med 3,8 mill. kroner.
I Innst. 15 S (2009–2010) ba flertallet i arbeids- og
sosialkomiteen om en evaluering av forsøksordningen. Ordningen gjennomgås
nå med sikte på en nærmere omtale i Prop. 1 S (2010–2011).
Bevilgningen på kap. 634 post 21 foreslås økt med
3,8 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det i statsbudsjettet for 2010 er avsatt 18,6 mill. kroner til
forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser, og at dette beløpet
er foreslått økt i revidert nasjonalbudsjett med 3,8 mill. kroner.
Komiteen er av den oppfatning
at muligheten til deltagelse i arbeidslivet eller utdanning er av stor
verdi for den enkelte og for samfunnet, og mener det er viktig å
legge til rette for at mange får muligheten til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker på denne bakgrunn ytterligere å styrke forsøksordningen med
tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser, og foreslår å øke bevilgningen
med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 5,8 mill. kroner i forhold til tidligere budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, forhøyes med | 5 800 000 |
| | fra kr 71 880 000
til kr 77 680 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
har foreslått 3,8 mill. kroner til Arbeids- og utdanningsreiser.
Av dette skal 2,5 mill. kroner brukes til å dekke Nav sitt underskudd,
da ordningen i 2010 ble videreført for brukere som fikk innvilget
søknaden i 2009. Restsummen på 1,3 mill. kroner er beregnet å dekke
50 søknadene som allerede er innsendt til Nav. Disse medlemmer konstaterer
at det dermed ikke vil være penger igjen til nye søkere i 2010,
utover dette, noe som vil få store konsekvenser for blant annet
de nye studentene som skal begynne studiene i august.
Disse medlemmer viser til anslag
fra blant annet Blindeforbundet, som viser at det vil være behov
for minimum 2,5 mill. kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett,
for at alle som trenger det, skal få Arbeids- og utdanningsreiser
i 2010. I dette ligger det at det vil komme ca. 50 nye søknader
umiddelbart, da mange har ventet med å søke. I tillegg vil det etter
all sannsynlighet komme mellom 50 og 60 nye søknader resten av året.
Dette både på grunn av studentinntaket i august og at det generelt
er et jevnt tilsig av nye søknader gjennom et år.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 6,3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, forhøyes med | 6 300 000 |
| | fra kr 71 880 000
til kr 78 180 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at ordningen med midler til arbeids- og utdanningsreiser til personer
med funksjonsnedsettelse er et godt og nødvendig tiltak for alle
dem som kan og vil være i jobb men som har problemer med å forflytte
seg ved hjelp av vanlige transportmidler.
Disse medlemmer oppfatter at
det er bred politisk enighet om å sørge for at flere personer med
nedsatt funksjonsevne kan få anledning til å være yrkesaktive for
å øke sin egen livskvalitet og trivsel, men også for å redusere
samfunnets utgifter til passive ytelser.
Fra de flere av de funksjonshemmedes organisasjoner
har disse medlemmer mottatt informasjon om at det
er mange søkere som ikke har fått innvilget transport og at stadig
flere ønsker å kunne benytte seg av dette tiltaket. Disse
medlemmer anser at regjeringens forslag til økning av posten
med 3,8 mill. kroner ikke vil være tilstrekkelig til å dekke behovet
og forslår å øke post 21 med ytterligere 5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 8,8 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, forhøyes med | 8 800 000 |
| | fra kr 71 880 000
til kr 80 680 000» | |
I Prop. 1 S (2009–2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet
framkommer det at bevilgningen under kap. 634 post 76 Tiltak for arbeidssøkere
under visse forutsetninger om tiltakenes priser og sammensetning,
vil gi rom for å gjennomføre et gjennomsnittlig nivå på om lag 78 200
tiltaksplasser i 2010. Innsatsen er rettet inn mot ledige med moderat
bistandsbehov, herunder utsatte grupper som ungdom, langtidsledige
og innvandrere, og personer med nedsatt arbeidsevne. Det ble videre
lagt til grunn at tiltakene skulle baseres på den enkelte arbeidssøkers
forutsetninger og behov på grunnlag av systematiske behovs- og arbeidsevnevurderinger.
Grunnet en regnefeil ga saldert budsjett kun
rom for om lag 75 000 plasser, gitt de forutsetninger om tiltakssammensetning
og priser som lå til grunn for Prop. 1 S (2009–2010). I brev til
Stortinget av 6. november 2009 gjorde Arbeids- og inkluderingsdepartementet
oppmerksom på feilen. Samtidig opplyste departementet om at Arbeids-
og velferdsetaten ville bli bedt om å gjennomføre om lag 78 200
plasser i gjennomsnitt første halvår 2010, og at man ville komme tilbake
med en ny vurdering av behovet for tiltaksplasser og en eventuell
bevilgningsendring for 2010 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2010. Dersom en nå skulle legge opp til 78 200 plasser i gjennomsnitt
i 2010, gitt de forutsetninger om tiltakssammensetning og priser som
lå til grunn for Prop. 1 S (2009–2010), så ville dette isolert sett
medføre et økt bevilgningsbehov på 177 mill. kroner, og 143 mill.
kroner i økt tilsagnsfullmakt, samlet sett et økt ressursbehov på
320 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.
Situasjonen på arbeidsmarkedet har, sammen med
behovet for bistand til personer med nedsatt arbeidsevne, en sentral
rolle i vurderingen av nivået for arbeidsmarkedstiltak. Etter en
periode med en viss nedgang i sysselsettingen og økt arbeidsledighet,
er det nå tegn til en mer stabil utvikling. Arbeidsledigheten i
2010, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU)
anslås nå til om lag 3 1/2 pst. av arbeidsstyrken. Dette er 1/4
prosentpoeng lavere enn anslaget i nasjonalbudsjettet 2010. Bruk
av arbeidsevnevurderinger viser likevel at det fortsatt er grupper
med stort behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid.
I statsbudsjettet for 2009 ble utdanning som
arbeidsmarkedstiltak overført fra en overslagsbevilgning under folketrygden
til den rammestyrte tiltaksbevilgningen på kap. 634 post 76. Den faktiske
tiltaksgjennomføringen i 2009 og hittil i 2010 har vist at behovet
for dette tiltaket er lavere enn forventet. Det er i større grad
behov for å gjennomføre andre typer tiltak som anses mer hensiktsmessige
og bedre tilpasset brukernes behov, men som er dyrere. En slik vridning
av tiltakssammensetningen vil føre til høyere gjennomsnittlig pris
for tiltak enn det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S (2009–2010).
For å legge til rette for endringer i tiltakssammensetning,
foreslår regjeringen en betydelig økning av ressursene til arbeidsmarkedstiltak
i 2010, i forhold til saldert budsjett.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til
arbeidsmarkedstiltak med 267 mill. kroner for å rette opp regnefeilen
fra Prop. 1 S (2009–2010) samt ta hensyn til endret tiltakssammensetning.
I tillegg kommer 75 mill. kroner av de overførte midlene på posten
fra 2009 til 2010, som kan benyttes til gjennomføring av tiltaksplasser
i 2010. 20 mill. kroner foreslås omdisponert til Arbeids- og velferdsetatens
driftsbudsjett, jf. nærmere omtale nedenfor, slik at forslag til
netto bevilgningsøkning på kap. 634 post 76 blir 247 mill. kroner.
Forslaget til bevilgningsøkning medfører i tillegg et økt samlet
behov for tilsagnsfullmakter på 110 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Med forslaget til bevilgning og tilsagnsfullmakt anslås den totale
rammen under kap. 634 post 76 å gi rom for om lag 75 000 tiltaksplasser
i gjennomsnitt for 2010. Dette er noe lavere enn lagt opp til i
nasjonalbudsjettet 2010, og må ses i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet
og at tiltakene i større grad er tilpasset brukernes behov. Antallet
tiltaksplasser som kan realiseres med den gitte bevilgningen er noe
usikkert, bl.a. som følge av endringer i tiltakssammensetning og
tiltakspriser.
Det foreslås at det omdisponeres 20 mill. kroner fra
kap. 634 post 76 til Arbeids- og velferdsetatens driftskapittel,
kap. 605 post 1. Omdisponeringen har sammenheng med at forsøket
med utdanningsvikariater og utdanningspermisjoner, som var et tiltak
innenfor IA-samarbeidet, ble avsluttet ved utgangen av 2009, og
at 20 mill. kroner i 2010 kan nyttes til andre formål. Midlene vil
bli benyttet til utviklingsarbeid knyttet til tiltak i ny IA-avtale
av 24. februar 2010.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2009–2010)
ble det gitt samtykke til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i 2010 kan omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak,
post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten,
post 1 Driftsutgifter. Fullmakten ble opprinnelig gitt i forbindelse
med at det i 2002 ble igangsatt et forsøk for å sikre raskere avklaring av
yrkeshemmede arbeidssøkere. Regjeringen foreslår å presisere kriteriene
for bruk av omdisponeringsfullmakten for å knytte bruk av fullmakten
tydeligere opp mot dens opprinnelige formål.
Det legges til grunn at omdisponeringsfullmakten
kan tas i bruk når følgende forutsetninger er oppfylt:
Hvis det er rom for
å omdisponere midler fra kap. 634 post 76, det vil si at det ligger
an til et underforbruk for året som helhet, og at underforbruket
følger av manglende avklaringsarbeid i Arbeids- og velferdsetaten.
Hvis det samtidig er behov for ekstra midler
i Arbeids- og velferdsetatens arbeid til avklaring, slik at ventetider
kan reduseres og tiltaksbruken økes innenfor det planlagte tiltaksnivået
for det gjeldende året.
Det foreslås ingen endringer i ordlyden i selve omdisponeringsfullmakten.
Arbeidsdepartementet har solgt sine aksjer i
arbeidsmarkedsbedriftene Itas amb AS (tidl. Industritjeneste AS),
AS Rehabil og Adaptor AS (tidl. Blindes Produkter AS). I Itas amb
AS har også Justisdepartementet inngått på eiersiden, og nå solgt
seg ut.
Stortinget ga sin tilslutning til salg av statens
aksjer i de nevnte bedriftene gjennom behandling av St.prp. nr.
20 (2005–2006), jf. Innst.S. nr.47 (2005–2006) fra arbeids- og sosialkomiteen. Salgene
ble avsluttet i ultimo 2009 og primo 2010.
Bevilgningen på kap. 634 post 76 foreslås til sammen
økt med 247,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak
VI. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen
i revidert nasjonalbudsjett styrker bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak
med netto 247 mill. kroner. Flertallet er positive
til økningen, og anser satsningen på arbeidsmarkedstiltakene som
svært viktig for å kunne gi arbeidsrettet bistand til arbeidsledige
og personer med nedsatt arbeidsevne. Særlig i perioder med konjunkturnedgang,
lik den vi opplever nå, er det avgjørende at arbeidsmarkedstiltakene bidrar
til å forebygge langvarig ledighet og passive stønadsperioder for
den enkelte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har samtidig merket seg innspillene fra HSH fremkommet under finanskomiteens
høring, vedrørende problemstillinger knyttet til finansiering av
tiltak under ordningen «Raskere tilbake». Dette flertallet merker
seg at selv om bevilgningen til ordningen «Raskere tilbake» i 2010
er på samme nivå som i 2009, var de disponible rammene i Arbeids-
og velferdsetaten i 2009 betydelig høyere enn i 2010, som følge
av overførte midler fra 2008. Dette medfører at aktiviteten i 2010
til «Raskere tilbake» i Arbeids- og velferdsetaten vil kunne reduseres
sammenlignet med aktiviteten i 2009.
Dette flertallet vil imidlertid
peke på at de tiltakene som er forbeholdt sykmeldte gjennom raskere
tilbake ordningen, kan tilbys også andre – som del av den ordinære
bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Økte midler til arbeidsmarkedstiltak
legger til rette for endringer i tiltakssammensetningen, slik at
tiltakene bedre kan tilpasses brukernes behov, herunder økt bruk av
eksempelvis arbeidsrettet rehabilitering.
Dette flertallet vil likevel
peke på at reduksjonen i aktivitet i ordningen «Raskere tilbake» fra
2009 til 2010 kan skape en vanskelig situasjon for leverandørenes
muligheter til å opprettholde et godt tilbud på området. Dette flertallet ber
derfor regjeringen sikre at informasjonen og kommunikasjonen med
leverandørene bedre ivaretar deres behov for forutsigbarhet i tiden
framover.
Dette flertallet viser også til
at det nettopp er offentliggjort en evaluering av effekten av ordningen
«Raskere tilbake» fra Samfunns- og næringslivforskning AS. På denne
bakgrunn vil komiteen be regjeringen gi en vurdering av raskere
tilbake i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.
Dette flertallet viser til slutt
til at personer som har midlertidig eller varig nedsatt arbeidsevne
er mer utsatt for å havne utenfor arbeidsmarkedet enn friske personer. Dette flertallet vil
understreke viktigheten av ordninger som gir disse større arbeidserfaring
og som supplerer arbeidsmarkedstiltaksordninger. Mulighet til deltagelse
i arbeidslivet er av stor verdi for den enkelte og for samfunnet.
Ett eksempel på en slik ordning er etter tidsbegrenset lønnstilskudd,
hvor staten bidrar med midler for å sikre sysselsetting av personer
med nedsatt arbeidsevne. Dette flertallet mener dette
er en god og viktig ordning som styrker disse personers tilknytning
til arbeidslivet og som også må inngå i en vurdering av formålstjenlige
tiltak for både å få folk raskere tilbake i arbeidslivet samt sikre
at de forblir der. På denne bakgrunn foreslår dette flertallet å
redusere bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 245 mill. kroner i forhold til vedtatt
budsjett.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, forhøyes med | 245 000 000 |
| | fra kr 7 207 820 000
til kr 7 452 820 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011 komme tilbake med en opptrappingsplan for Arbeidsrettet
rehabilitering.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som positivt at tiltakene blir bedre tilpasset brukernes behov
og registrerer at dette fører til økte utgifter. Disse medlemmer har
merket seg at bevilgningen som ble foretatt under behandlingen av
Prop. 1 S (2009–2010) ikke var tilstrekkelige til å dekke behovet
for tiltaksplasser og viser til sine merknader i Innst. 15 S (2009–2010)
der disse medlemmer foreslo å øke bevilgningen med
200 mill. kroner og 2 200 plasser til personer med behov for langvarige
løp. Fremskrittspartiets medlemmer hadde følgende merknad:
«Disse medlemmer er kjent med at 36 000 personer
venter på tiltaksplass, og er bekymret over at Regjeringen ikke
øker innsatsen i tilstrekkelig grad.»
For å bedre mulighetene for at flere kan få
tilpassede tiltak vil disse medlemmer øke bevilgningen
med ytterligere 100 mill. kroner til 1 100 tiltaksplasser, basert
på halvårsbehovet.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 347 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, forhøyes med | 347 000 000 |
| | fra kr 7 207 820 000
til kr 7 554 820 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til ordningen «Raskere tilbake», som ble etablert gjennom Sykefraværsutvalget
høsten 2006. I forbindelse med statsbudsjett for 2007 ble seniorsatsen
i arbeidsgiveravgiften avviklet, med et proveny på 699 mill. kroner,
for at dette skulle brukes på «Raskere tilbake». «Raskere tilbake»
består av tre virkemidler: Oppfølging (av den sykmeldte), Avklaring
(av arbeidsevne og bistandsbehov), og Arbeidsrettet rehabilitering (heretter
ARR).
Disse medlemmer viser til at
ARR er blant de attføringsvirkemidler som tilbys overfor sykmeldte
i sykepengeperioden. Tiltaket er intensivt og forholdsvis kortvarig,
men med meget gode resultater der hvor det er utbygget, med en tilbakeføringsandel
på opp mot 80 pst. Tiltaket har fått bred tilslutning fra Stortinget,
fordi det kombinerer ordinær rehabilitering med fokus på livsmestring
og muligheter for aktivitet. ARR ble innført som et landsdekkende
tiltak i 2008, og består av både dagtilbud og døgntilbud.
Disse medlemmer viser videre
til at det i 2010 har skjedd en reell nedprioritering av ARR. Der
hvor det tidligere år har vært overførte midler på grunn av underkapasitet
året i forveien, er det i 2010 anslagsvis 150 mill. kroner mindre
som benyttes til ARR enn det som burde ligget til grunn for å opprettholde
en kapasitet som i desember 2010. Disse medlemmer har registrert
tjenestetilbyderes bekymringsmeldinger om at kapasiteten i løpet
av første halvår 2010 er bygget ned, med det resultat at brukere
som har behov for ARR, har møtt stengte dører. Det er merkverdig
at dette kan skje omtrent samtidig som regjeringen sitter i forhandlinger
med partene i arbeidslivet om nye tiltak for å redusere sykefraværet. Disse
medlemmer mener det også er kritikkverdig at dette kan skje
mindre enn et halvt år etter at Nav har inngått kontrakter med nye
tilbydere, som etter kontraktsinngåelse i enkelte tilfeller har
gått til anskaffelse av nye lokaler, nytt utstyr og i tillegg bygget
ut kapasiteten for å kunne tilby et kvalitetssikkert tilbud.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sørge for at ARR styrkes i andre halvår av 2010, slik at kapasiteten
i desember 2010 kan ligge på om lag samme nivå som i desember 2009.
Deretter er det disse medlemmers hensikt å fortsette opptrappingen
av tiltaket, da dette har vist seg å ha meget god effekt i sykefraværsarbeidet.
Disse medlemmer foreslår derfor
å målrette 200 mill. kroner av bevilgningen under kap. 634 post
76, til tiltaket Arbeidsrettet rehabilitering.
Den internasjonale finanskrisen har i Norge
særlig rammet konkurranseutsatt industri, og disse medlemmer mener
det er viktig at en i arbeidsmarkedspolitikken særlig sørger for
at de som står i fare for å bli arbeidsledige eller permitterte, opprettholder
arbeidsnærværet. I den anledning vises det til Høyres alternative
opplegg i revidert nasjonalbudsjett, hvor 50 mill. kroner under
kap. 634 post 76, målrettes bedriftsintern opplæring.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
til økte midler til arbeidsmarkedstiltak, og foreslår i stedet at
disse omprioriteres til tilskudd til «Raskere tilbake» og Bedriftsintern
opplæring.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 250 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, forhøyes med | 250 000 000 |
| | fra kr 7 207 820 000
til kr 7 457 820 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker betydningen av arbeidsmarkedstiltak
som et virkemiddel til å få flere i arbeid, og foreslår å øke bevilgningen
med 45,6 mill. kroner for å opprette 1 000 flere tiltaksplasser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, forhøyes med | 292 600 000 |
| | fra kr 7 207 820 000
til kr 7 500 420 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre foreslår en rekke tiltak i vårt alternative opplegg
for revidert nasjonalbudsjett 2010 som vil medføre flere arbeidsplasser
og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på
Venstres samlede opplegg har vi anslått, svært moderat, at det vil
være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2010 og dermed også tilsvarende
færre arbeidsmarkedstiltak. Dette medlem viser også
til en positiv utvikling i arbeidsmarkedet siden rammene for statsbudsjettet for
2010 ble vedtatt. Dette medlem foreslår likevel å
videreføre det samme antall tiltaksplasser som i Venstres alternative
statsbudsjett for 2010.
Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil likevel
være rekordhøyt – og på samme nivå som etter revidert nasjonalbudsjett
2009, ca. 75 000 plasser – og den samlede bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak
vil også i Venstres opplegg være høyere enn det regjeringen la til
grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, forhøyes med | 89 000 000 |
| | fra kr 7 207 820 000
til kr 7 296 820 000» | |