Anslaget for investeringer under kap. 2440 post 30
er økt med 1 000 mill. kroner, fra 23 000 til 24 000 mill. kroner.
Økningen knytter seg hovedsakelig til høyere borekostnader, blant
annet for Troll Olje.
Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond
under kap. 2440 post 50 er økt fra 1 400 til 1 500 mill. kroner
for 2010. Videre foreslås bevilgningen økt med 94 mill. kroner som
følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse
for 2009. Samlet innebærer ovennevnte en økning på 194 mill. kroner.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter
er økt med 17 200 mill. kroner, fra 140 500 til 157 700 mill. kroner.
Endringen skyldes i hovedsak økte prisforutsetninger og høyere anslag
på salgsvolum. Oljeprisanslaget for 2010 er oppjustert til 475 kroner
pr. fat sammenliknet med 425 kroner pr. fat i saldert budsjett 2010.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter
er økt med 3 300 mill. kroner, fra 33 000 til 36 300 mill. kroner.
Endringen skyldes i hovedsak økte kostnader på 2 200 mill. kroner
for kjøp av gass for videresalg. Dette reflekteres også i økte driftsinntekter
under kap. 5440, underpost 24.1.
Tabell 2.3 i proposisjonen viser endring av
bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 under kap. 2440 og kap.
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
Anslaget under kap. 5440, underpost 23.3 Lete- og
feltutviklingskostnader er økt med 500 mill. kroner, fra 2 000 til
2 500 mill. kroner. Positive resultater fra leteaktivitet i 2009
har ført til høyere anslag på aktiviteten i 2010 sammenlignet med
saldert budsjett.
Anslaget under kap. 5440, underpost 23.4 Avskrivninger
er redusert med 6 800 mill. kroner, fra 20 800 til 14 000 mill.
kroner. Størst reduksjon i avskrivninger er det på Troll, hvor Troll
Olje og Troll Gass framover vil behandles samlet. Investeringene
på Troll Olje vil dermed bli avskrevet over en betydelig lengre
periode. Videre skyldes endringen reduserte investeringer i 2009
og dermed lavere bokførte verdier for en rekke felt.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 og post
80 Renter av statens kapital er økt med 200 mill. kroner, fra 6 800
til 7 000 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig oppdatering av anslag
for statens faste kapital. Driften belastes med renter av statens
faste kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader. Dette gir et
mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk rente
uten kontantstrømseffekt.
Ovennevnte endringer i underposter medfører
at SDØEs anslåtte driftsresultat er økt med 20 000 mill. kroner,
fra 77 900 til 97 900 mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 81 100 til
94 181 mill. kroner, en økning på 13 081 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett for 2010.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Staten ved Olje- og energidepartementet tok
ut stevning mot Statoil ASA ved Stavanger tingrett i april 2008.
Stortinget ble senest orientert om saksanlegget i Prop. 44 S (2009–2010),
hvor det ble bedt om tilleggsbevilgning knyttet til økte utgifter
i forbindelse med rettssak mot Statoil ASA.
Saken gjaldt spørsmålet om oppgjør til staten
etter en garanti avgitt av Statoil i 1999 i tilknytning til bygging
av terminalanlegg på Kårstø, som ledd i utbyggingen av Åsgard. Anleggene
ble bygget i perioden 1997–2000. Saken var tuftet på et rent kommersielt
forhold i tilknytning til statens direkte deltakelse i petroleumsvirksomheten
gjennom SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten). Statoil
var forvalter av SDØE i den aktuelle perioden.
Stavanger tingrett avsa dom i saken den 15. januar
2010. Statoil ble dømt til å betale staten et oppgjør på om lag
694 mill. kroner inkludert renter. Ankefristen utløp 5. mars 2010. Samme
dag inngikk staten v/Olje- og energidepartementet og Statoil forlik
i saken. Forliket innebærer at Statoil har betalt 875 mill. kroner inkludert
renter til staten. Denne betalingen representerer et fullt og endelig
oppgjør for alle statens krav mot Statoil som ble fremmet i søksmålet
for Stavanger tingrett. Begge parter har samtidig forpliktet seg
til ikke å anke dommen fra Stavanger tingrett.
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 875 mill.
kroner for 2010.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Norpipe Oil AS eier og driver oljerørledningen fra
Ekofisk til Teesside. Staten eier 5 pst. av aksjene i Norpipe Oil
AS. Med bakgrunn i fjerningsforpliktelser og investeringer knyttet
til systemintegritet var det i 2009 fare for et udekket kapitalbehov
i Norpipe Oil AS. Det ble lagt opp til at aksjonærene skulle kunne
gi lån på inntil 500 mill. kroner til selskapet. Gjennom den etablerte
aksjonæravtalen fra 1995 fremgår det en finansieringsplikt for aksjonærene
der aksjonæravtalen spesifikt adresserer pro rata fordeling av nødvendig
lånekapital for å sikre «maintenance, replacement, extension or
sound operation of the facilities».
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 67 (2008–2009)
ble det på denne bakgrunn bevilget 25 mill. kroner til Norpipe Oil
AS for 2009 for å dekke statens eventuelle låneandel, jf. Innst.
S. nr. 355 (2008–2009).
Det ble ikke inngått låneavtale i 2009 fordi
kapitalbehovet ble dekket ved lån fra tredjepart. Det har imidlertid
vist seg at det nå er behov for å inngå en slik låneavtale i 2010
som et reservearrangement. Andre finansieringskilder vil bli benyttet
før Norpipe Oil AS trekker på lånerammen fra aksjonærene. Det er
pr. i dag ikke avklart når det kan bli aktuelt å benytte denne lånefasiliteten.
Det tilrås derfor at Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2010 ved behov kan utbetale inntil 25 mill. kroner i lån til Norpipe
Oil AS for å dekke kapitalbehov som ikke kan dekkes over driften
i selskapet eller på annen måte, jf. forslag til romertallsvedtak.
Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med
bevilgningsforslag hvis det skulle bli aktuelt å trekke på lånerammen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under Kapittel
23 Komiteens tilråding.