Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår
å øke avskrivningssatsen for maskiner og utstyr (saldogruppe d)
fra 20 til 25 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre var
kritiske til at mange av stimulansetiltakene som var rettet mot
næringslivet under finanskrisen, ble fjernet av regjeringen i statsbudsjettet for
2010 og mener at utviklingen inn i 2010 har bekreftet denne skepsisen.
Markedsutsiktene er fortsatt usikre, og gjeldskrisen i Sør-Europa
viser hvor sårbar den økonomiske utviklingen i våre nærmarkeder
er. Krisen i verftsindustrien er et eksempel på at norsk næringsliv
langt fra er ferdig med ettervirkningene av krisen ennå. Norge har
kommet seg relativt godt ut av krisen, men disse medlemmer mener
at stimulansene var for lite rettet mot det private næringsliv og
man har vært for rask med å fjerne mange av de tiltakene som ble
iverksatt. Startavskrivninger er et av de tiltak som disse
medlemmermener man skulle ha
beholdt lenger og foreslår derfor at det skal gis anledning til
10 pst. startavskrivninger i tillegg til de ordinære avskrivningene
for nye maskiner (saldogruppe d) for å stimulere til at investeringsnivået
i næringslivet opprettholdes.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet
i 2010 kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første
ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder
påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14-40
tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2010, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
videre en generell varig økning av avskrivningssatsene på 5 pst.
i samme saldogruppe og en egen avskrivningssats på ytterligere 5
pst. for investeringer med påvist miljøeffekt og/eller som medfører
økt energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
II
§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø-
og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning
etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 pst. av kostpris.
Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf.
§ 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling
og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet til påviselig
miljø- og klimamessig effekt.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Finanstilsynet 3. mars
2010 presenterte et nytt rundskriv til norske banker om retningslinjer
for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. I ett av punktene
heter det at «normalt må lånet ikke overstige 90 pst. av boligens markedsverdi». Disse
medlemmer mener det er riktig og sunt at kjøper skal ha
egenkapital ved kjøp av bolig. Disse medlemmer mener
imidlertid at det dermed også haster å forbedre BSU-ordningen slik
at den kan gi ungdom en reell mulighet til å spare nok egenkapital
til kjøp av bolig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en god BSU-ordning som er tilpasset unges egenkapitalbehov i etableringsfasen. Disse
medlemmer har ved flere anledninger fremmet forslag om forbedret
BSU. Disse medlemmer betrakter revidert nasjonalbudsjett som
en revisjon som skal justere for nye forhold som har oppstått siden
budsjettet for 2010 ble vedtatt. Disse medlemmer tar
ikke omkamper nå, men viser til sitt alternative budsjett for 2010,
og vil gjøre nye vurderinger rundt temaet i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2011 i tråd med partiets politikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
derfor at maksimum sparebeløp heves til 200 000 kroner, at årlig
sparebeløp økes til 25 000 kroner og at maksimal alder for å nyte
godt av ordningen økes med ett år. Fradragssatsen økes til 28 pst.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 16-10 første til tredje ledd skal lyde:
(1) Personlig skattyter gis til og med det inntektsåret vedkommende
fyller 34 år, fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd
på boligsparekonto i innenlandsk bank, samvirkeforetak eller fast
organisert innenlandsk spareforening, eller i tilsvarende spareinstitusjon
i annen EØS-stat, når innskuddet skal brukes til erverv av – eller
til nedbetaling av gjeld på – egen bolig som er anskaffet etter
at kontrakt om sparing ble inngått. Fra og med det år skattyteren
disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke
skattefradrag. En person får fradrag bare for innskudd på én konto.
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt
sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr.
inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
200 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for bgges samlede formue
og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem.
Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14,
kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 endelig
etterkom ønsker fra opposisjonen og styrket BSU-ordningen noe. Dette
medlem mener imidlertid at det er behov for å styrke ordningen
ytterligere. Spesielt er dette nødvendig i en tid med utsikter til
høyere rente, fortsatt høye boligpriser og utrygghet i arbeidsmarkedet. Dette
medlem vil øke grensen for årlig sparebeløp fra 20 000 kroner
til 25 000 kroner, og grensen for samlet sparebeløp fra 150 000
kroner til 250 000 kroner, og fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr.
inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
250 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av
dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf.
§ 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital
for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og disse
medlemmer mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen
for totalt sparebeløp. Ordningen bør kun begrenses av årlig sparebeløp
og alder. Dette medlem foreslår derfor å oppheve
grensen for samlet sparebeløp.
Dette medlem foreslår også å øke fradragsprosenten
i ordningen fra 20 til 28 pst. slik at dette fradraget prosentvis
blir sidestilt med øvrige fradrag og samtidig oppheve det maksimale
samlede sparebeløpet i ordningen.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pst. av innbetalt
sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.
II
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr.
inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av
dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf.
§ 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2010.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo
forenklinger i lønnsgarantiregelverket fra 1. januar 2006. Forenklingene
var bl.a. utvidelse med hensyn til kravets forfallstid slik at krav
forfalt inntil 12 måneder før fristdagen gis dekning, men samtidig
innsnevres unntaksbestemmelsen ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake
i tid enn dette bare foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt
rettslig skritt for å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått
innskrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger
dekkes samme år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående
år. Disse forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet
høsten 2005. Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til
å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp.
nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 200 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted,
er fortsatt om lag 6 mnd. Provenyeffekten for 2010 av disse forenklingene
vil derfor være begrenset, og anslått til å kunne utgjøre om lag
10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag
i Innst. 350 S (2009–2010) kapittel 10.
Disse medlemmer mener at de foreslåtte forenklingene
både er logiske og fornuftige. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd, nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen
er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over
lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt
tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd, nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år
som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd, nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningen
og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd, nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer
seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter denne bestemmelses
annet til tredje punktum, er dekningsberettiget over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven)
skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd, nytt fjerde punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn
raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar
til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at den ble innført
av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport
nr 2 2008. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn,
øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen
og innovasjon økte som følge av Skattefunn og fram til tidspunktet
for rapporten, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet
er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen
i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.
Disse medlemmer er av den oppfatning at krisen
i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til
våre viktigste handelspartnere slik det ble presentert for finanskomiteen
av sentralbanksjef Gjedrem under høringen av Finansmarknadsmeldingen
18. mai 2010, gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer.
Vi vil være avhengig av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og
omstillingsevne i selskapene framover om vi skal kunne opprettholde
næringsaktiviteten i Norge. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt
sentralt for å videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har vært imot innstramminger og forsøk
på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering og foreslår
å styrke ordningen igjen ved å heve beløpsgrensen for egenutførte
prosjekter til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10
mill. kroner for bedriftsekstern støtte, dog slik at samlet fradragsgrunnlag
ikke overstiger 10 mill. kroner i inntektsåret. Den innførte maksimalgrensen
for timesats på 500 kr/time foreslås fjernet, og det samme gjelder
maksimale timeantall per ansatt.
Disse medlemmer viser til forslag til bevilgningsforslag
og endrede skattebestemmelser i Innst. 350 S (2009–2010), og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a) Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet
må være godkjent av Norges forskningsråd.
b) Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 10 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være
godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter
bokstav a og b skal ikke overstige 10 millioner kroner i inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til
forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven
slik at bestemmelsen om maksimal timesats fjernes.
IV
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til
forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven
slik at bestemmelsen om maksimalt timetall pr. ansatt fjernes.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
videre til forslag om å gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet
arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen, nærmere
omtalt under kap. 928 post 71 i Innst. 350 S (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker
å styrke Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag, og viser
derfor til forslag om å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill.
kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen
om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader
ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte
begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill.
kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent
av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a
og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til
forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven,
som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimalt
antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. januar
2010.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at klimautfordringen krever en overgang
fra fossile til fornybare energikilder. Disse medlemmer peker
på at småskala vannkraftverk representerer et betydelig potensial
for ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Disse medlemmer har
merket seg at NVE anslår et potensial på landsplan på 25 TWh ny
kraftproduksjon fra småkraftverk. Dette utgjør mer enn 20 pst. av
dagens kraftproduksjon i et normalår, og dekker mer enn 80 pst.
av strømforbruket til norske husholdninger. Det gir investeringer
i distriktene for om lag 80 mrd. kroner. Dette vil ha betydning
for flere tusen gårdsbruk og rettighetshavere, i tillegg til leverandørindustri
og annet næringsliv.
Disse medlemmer viser til at i tillegg til en styrking
av forsyningssikkerheten og økt mulighet for å forsyne Europa med
fornybar, utslippsfri elektrisk kraft, kan inntekter fra salg av
kraft fra småkraftverk på deres eiendom gi en viktig inntekt for gårdbrukerne
og andre grunneiere. Dette kan innebære viktige alternative inntektskilder
eller tilleggsinntekter i landbruket.
Disse medlemmer peker på at bygging av småkraftverk
kan gi en kraftig økning i investeringene i distriktene. Det vil
danne grunnlag for økt optimisme og økt sysselsetting i distriktene,
både direkte og indirekte gjennom at underleverandører, etc. også gjerne
befinner seg i distriktene. Bygging av småkraftverk innebærer at
verdier bygges for fremtidige generasjoner og gir grunnlag for næringsdrift
og bosetting i distriktene.
Disse medlemmer viser til at det i dag betales
full grunnrenteskatt for alle kraftverk med påstemplet merkeytelse
på over 5 500 kVA, noe som tilsvarer om lag 5 MW produksjonseffekt,
mens det for kraftverk under denne grensen ikke betales noen grunnrenteskatt. Disse
medlemmer peker på at denne grensen gjør at det blir lønnsomt
å tilpasse småkraftverk slik at de kommer under 5 MW installert
effekt, selv om det hadde vært teknisk mulig med et noe større kraftverk. Disse
medlemmer peker på at en dobling av grensen fra 5 500 kVA
til 11 000 kVA vil innebære at alle kraftverk som defineres som småkraftverk,
slipper grunnrenteskatt. Det vil innebære at en vesentlig skattemessig
barriere mot å utnytte det potensialet for økt fornybar kraftproduksjon som
ligger i småkraftverk, vil fjernes. I tillegg vil en slik endring
medføre at inntektsgrunnlaget for grunneierne fra småkraftverk vil
øke.
Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet
på spørsmål nr. 66 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon av 19. mai
2010, der det fremkommer at en slik skattemessig endring vil ha
en provenyeffekt på om lag 90 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret
har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA, fastsettes
ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at antallet AFP-pensjonister er økende. Pensjonister betaler
mindre skatt enn lønnstakere ved at man betaler trygdeavgift på
3 pst., mens lønnsmottakere betaler 7,8 pst. av lønnsinntekten. Disse medlemmer mener
at de som er innenfor AFP-ordningen selv kan ta en større kostnad,
og foreslår økt trygdeavgift for denne gruppen fra 3 til 5,4 pst. Disse
medlemmer viser til bevilgningsforslag i Innst. 350 S (2009–2010),
og fremmer samtidig følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
pensjon i og utenfor arbeidsforhold unntatt avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale
etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om
supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter
fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser
utbetalt fra og med 1. januar 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre vil ha et
skattesystem hvor det både skal lønne seg å arbeide, investere og
eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge
om adferd i mer miljøvennlig retning. Dette medlem foreslår
derfor å senke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende til
10,7 pst. slik det var før regjeringen økte denne for å (over)finansiere
bedre sosiale rettigheter for den samme gruppen. Dette medlem viser
til forslag om dette i Innst. 350 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å innføre skolemåltid. Disse medlemmer betrakter
revidert nasjonalbudsjett som en revisjon som skal justere for nye
forhold som har oppstått siden budsjettet for 2010 ble vedtatt. Disse
medlemmer tar ikke omkamper nå, men viser til sitt alternative
budsjett for 2010, og vil gjøre nye vurderinger rundt temaet i forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for 2011 i tråd med partiets politikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre prioriterer
å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer og
tiltak for å øke lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse
medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der
det er behov for ordninger ved den enkelte skole, bør dette skje
i et samarbeid med foreldre og kommunen.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i
Innst. 350 S (2009–2010) kapittel 6.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
I
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2010.
III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende forskrift.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til ordninger som finnes i flere land om
at såkalt «herreløs arv» tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner,
og fremmer forslag om at dette også skal gjelde i Norge.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
(arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og § 2 annet
ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål er unntatt fra
avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling
av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri
arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget
på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren
eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis
giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller
gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet
kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene
i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap
og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel
med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven
§§ 9 og 10, går over 1. juli 2010 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 der disse
medlemmer foreslo å fjerne arveavgiften i sin helhet. Disse
medlemmer betrakter revidert nasjonalbudsjett som en revisjon
som skal justere for nye forhold som har oppstått siden budsjettet
for 2010 ble vedtatt. Disse medlemmer tar ikke omkamper
nå, men viser til sitt alternative budsjett for 2010, og vil gjøre nye
vurderinger rundt temaet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2011 i tråd med partiets politikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore
bedrifter. Disse medlemmer viser til at dette er avgift på ting
som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner,
enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter
og verdipapirer. Disse medlemmer mener på prinsipielt
grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en
gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byråkrati
i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid
for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner fra 1. juli 2010.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i
Innst. 350 S (2009–2010), og fremmer samtidig følgende forslag:
«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
gjøres følgende endring:
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave
hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve-
og gavemottaker 1. juli 2010 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
Over arvemidler som ikke har vært
under offentlig skifte: ved arvelaters død.
Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de
utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres,
med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved
tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage
den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig
skifte, jf. §§ 35 og 37.
Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig
skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til
lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme lov
§§ 1 og 12.
Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2, tredje ledd,
ansees ytet.
Bestemmelsene under a-d foran medfører ikke at rådigheten ansees
ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet
bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes
arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort
fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles
som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente,
løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift m.v.) ansees i
sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved
bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten
finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees
ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse,
ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt.
Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken
form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til de store utfordringer konkurranseutsatt
næringsliv har og prognoser om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde
og lavere lønnsomhet. Disse medlemmer er opptatt
av å legge forholdene til rette for at bedrifter ikke velger bort
inntak av nye lærlinger i denne situasjonen. Det er viktig å sikre trygghet
for praktiske yrker og at fremtidige elever har tillit til at de
får lærlingeplass når de trenger det. Det er også slik at manglende
lærlingeplasser medfører økte kostnader for fylkeskommunene som
da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Disse
medlemmer vil også understreke viktigheten av at det offentlige
øker antall lærlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. 350 S (2009–2010), samt bevilgningsforslag
og forslag til endringer i Stortingets skatte- og avgiftsvedtak
der disse medlemmer foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften
for alle lærlinger fra 1. juli 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti foreslår at arbeidsgiveravgiften halveres for
nye lærlinger med virkning fra 1. juli 2010.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i
Innst. 350 S (2009–2010), og fremmer samtidig følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter
forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales
halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende
regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv.
som opptjenes fra og med 1. juli 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
derfor at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning
fra 1. juli 2010. Dette medlem viser til bevilgningsforslag
i Innst. 350 S (2009–2010) og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som
lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova
23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn
mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk
ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig drivstoff generelt
samt at flere skal kjøpe og bruke el-biler. Disse medlemmer mener
at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene
til rette for at det skal bli enda billigere å bruke el-biler.
Disse medlemmer vil foreslå at det innføres momsfritak
for leasing av batteri i el-biler, samt at det innføres momsfritak
for leasing av el-biler for både privat- og firmabil.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i
Innst. 350 S (2009–2010), og fremmer samtidig følgende forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-6 nr. 1 skal lyde:
Omsetning av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og batterier til slike kjøretøy, er
fritatt for merverdiavgift. Tilsvarende gjelder ved utleie. Fritaket
gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift
§ 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter
vegtrafikkloven.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til et politisk ønske om å få flere til å kjøpe og benytte el-biler.
El-bilene er for øvrig allerede fritatt for engangsavgift og årsavgift,
og har nullsats for merverdiavgift. Til tross for dette synes dette
medlem at antall el-biler på norske veger er for lavt. Dette
medlem ønsker derfor å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere
til å velge el-biler som firmabil ved å frita el-biler for fordelsbeskatning.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-13 annet ledd skal lyde:
(2) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers el-bil regnes ikke
som inntekt.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for
biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker en
fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil
derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter
til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av
disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil
våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden
for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst.
ved omsorg for egne små barn når det gjelder rett til sykepenger
og pleie- og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap.
Dette medlem foreslår derfor at selvstendig næringsdrivende,
uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. juli 2010 gis
rett til:
a) 100 pst. dekning av sykepenger
under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil
6 G)
Dette medlem vil videre likestille selvstendig
næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til
sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full
likestilling foreslår dette medlem at det gis rett
til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17 dag. I dag er dekningsgraden
65 pst.
Dette medlem viser videre til forslag om å reversere
regjeringens økning i trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende
fra 10,7 til 11 pst. for å (over)finansiere de selvstendig næringsdrivendes
rett til svangerskapspenger, nærmere omtalt i kapittel 4 i Innst.
350 S (2009–2010)
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 10 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 2650 post 71
og 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80
pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger med 80
pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende
kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan omfatte sykepenger
med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.
II
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er
borte fra arbeidet
a. på grunn av nødvendig tilsyn
med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon
b. fordi den som har det daglige barnetilsynet, er syk
c. fordi den som har det daglige barnetilsynet, er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d. fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i
form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd skal
lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for selvstendig
næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av antall dager
med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren,
må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding
eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende skal få
rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid
eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst
fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra
en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger.
III
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende
gis ytelse med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.
Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd
og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at overvekt er et stort helseproblem i Norge. For sykelig overvektige
kan en vektoperasjon være en siste utvei. I det offentlige helsevesenet
er det lav kapasitet og flere års ventetid for operasjon. Mange
velger derfor å ta vektoperasjonen for egen regning ved private
sykehus i Norge.
Dette medlem viser til at pasientene kan velge
fritt ved hvilket offentlig sykehus de vil ta sin vektoperasjon.
Vi har åtte offentlige sykehus som utfører vektoperasjoner. Disse
sykehusene utførte til sammen om lag 400 operasjoner i 2007. Ventetiden for
en vektoperasjon ved de offentlige sykehusene er imidlertid svært
lang. I gjennomsnitt har de offentlige sykehusene en ventetid på
1,7 år. Ved sykehuset i Haugesund er ventetiden 3 år, i Bodø er
ventetiden på 3,5 år.
Dette medlem viser videre til at fritt sykehusvalg
omfatter etter helselovgivningen ikke bare offentlige sykehus, men
også private sykehus som har inngått avtaler med et regionalt helseforetak.
Ingen av helseforetakene har imidlertid gitt pasientene reell valgfrihet
ved å inngå avtaler med private sykehus om vektoperasjoner. Dermed
må pasientene betale selv hvis de vil bli operert ved et privat
sykehus. Privatsykehuset Aleris utførte 500 vektoperasjoner i fjor,
det vil si mer enn alle de offentlige sykehusene til sammen. Aleris
har i praksis ingen ventetid for operasjon. En vektoperasjon her
koster imidlertid 140 000 kroner, inkludert oppfølging etter operasjonen.
I tillegg kommer at også skattesystemet utelukkende er innrettet
mot behandling i det offentlige helsevesenet. I punkt 15.9 i Lignings-ABC
for 2009–2010 heter det:
«Skattyter som lider av fedme, der det foreligger legeattest
som viser varig sykdom eller svakhet, og som får hjelp til slanking
innfor norsk offentlige helsevesen, kan få særfradrag for merkostnader
til slik behandling og øvrige merkostnader som følge av sykdommen,
dersom vilkårene for særfradrag for øvrig er oppfylt. For å beregne
ev. merkostnader til klær i forbindelse med vektreduksjon, kan det
tas utgangspunkt i dokumenterte utgifter, fratrukket SIFOs standardbudsjett
for kleshold, se sifo.no.»
Etter dette medlems syn innebærer dette en form
for dobbelt diskriminering i forhold til om operasjon og/eller behandling
blir foretatt i offentlig regi eller ikke. For alle parter ville
det være positivt om den som lider av (sykelig) overvekt så raskt
som mulig får adekvat behandling og kommer tilbake til arbeidslivet. Dette
medlem vil derfor sidestille den skattemessige behandlingen
av utgifter knyttet til fedme uavhengig av om behandling har skjedd innenfor
det offentlige helsevesen eller ikke.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under budsjettkapittel
kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 annet ledd skal lyde:
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon
eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk
helse- og sosialvesen, gir bare rett til fradrag dersom tilsvarende
behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse-
eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud
som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel ikke for kostnader
ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende
helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, som
skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud
som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette
ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal
regnes som offentlig helsevesen.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner bør økes
med 50 pst. til 18 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010.»
Komiteens medlem fra Venstre vil understreke
betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene.
Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget
for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen
av frivilligheten på og har utvilsomt utløst vekst i gavene til
disse organisasjonene. Frivilligheten bør stimuleres ytterligere. Dette
medlem foreslår fradragsrammen økt til 15 000 kroner.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under budsjettkapittel
kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010.»
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom
representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også
viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke
bare er medarbeider, men også medeier. Dette medlem viser
til at slike ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at
resultatene der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft. Dette
medlem mener at et viktig incitament til medeierskap vil
være skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift.
Dette medlem foreslår derfor å øke den skattepliktige
fordelen av kjøp av aksjer i egen bedrift fra 1 500 kroner til 5 000
kroner.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under hhv. kap. 5501 post
72, kap. 5700 post 71 og post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a annet punktum skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000 kroner
pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing
under de rød-grønne er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000
kroner. Disse medlemmer vil reversere innstrammingene,
og øke beløpet tilbake til nivået som var under regjeringen Bondevik
II. Det er viktig å stimulere privat sparing til egen pensjon ved
siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse
medlemmer vil derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000
kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd
i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.
Disse medlemmer viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5501 post 72.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c skal lyde:
premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell
pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, herunder
kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell
pensjonsavtale. Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres
følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for
administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning
av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige
40 000 kroner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke trekkes
av pensjonskapital.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektståret 2010.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige
organisasjonene. Dette medlem vil derfor heve grensen
for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner
totalt og 50 000 kroner pr. ansatt.
Dette medlemfremmer
følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner,
og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Beløpsgrensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
er regulert i forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning
av lønnsoppgaveplikten. Forskriften er fastsatt av Finansdepartementet, og
departementet kan gjennomføre forskriftsendringer dersom det besluttes
at beløpsgrensene skal endres.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker
å stimulere til at flere engasjerer seg i frivillig arbeid og at
grensen for godtgjørelser som krever lønnsoppgaver, blir romsligere.
Det er viktig å sikre at frivilligheten ikke pålegges for mye byråkrati
og rapporteringsplikt så lenge godtgjørelse til hver enkelt er liten. Dette
medlem ønsker derfor å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000
kroner og fremsetter følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne
regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser
i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling
av skattytere, og dette medlem vil derfor redusere
fradraget til det nivået det var på i forbindelse med regjeringen
Bondevik IIs siste statsbudsjettforslag, 1 800 kroner pr. år.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt
for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre er spesielt
opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og
selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere
starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag.
Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det i denne innstilling
er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene
for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale
rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
I tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivene og enkeltpersonsforetak og foreslår
derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i
innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov om endring i lov 24 nov. 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd, kan opprette
pensjonsordning for personlig deltaker i deltakerliknet selskap
eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Tilsvarende gjelder for frilanser. Årlig innskudd til ordning som
nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G. Selvstendig næringsdrivende kan opprette pensjonsordning hvor
årlig innskudd i prosent av vedkommende persons samlede beregnede
personinntekt fra næringsvirksomhet, ikke kan overstige de innskuddsgrenser som
er fastsatt med hjemmel i § 5-4. Dersom et foretak som nevnt i dette
ledd oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel
4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for
arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.
II
Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at regjeringen tidligere har fjernet skattefritaket for arbeidsgivers
dekning av behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
I en tid med store utfordringer med høyt sykefravær og et sterkt behov
for fokus på større fleksibilitet og mer fokus på utfordringene,
fremtrer dette som lite velfundert. Dette medlem mener
det uansett situasjon i arbeidsmarkedet må være viktig å få ansatte
hurtigst mulig tilbake i jobb og vil derfor gjeninnføre ordningen.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Som et
ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det
skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser
og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig
retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette
medlem en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert
med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at
det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full merverdiavgiftssats
(25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle
matmomsen økes med ett prosentpoeng.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5521 post 70.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-2 skal lyde:
1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning,
uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift
med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av
en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og
innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.
2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver
annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige
drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler,
serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning
av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer
som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, § § 6-1
til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Stortingets behandling av hhv. Dokument 8:53 (2009–2010) om innlemming
av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur
og Dokument 8:64 (2009–2010) om å innlemme aviser som distribueres
elektronisk i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for aviser. Dette
medlem støtter helhjertet opp om begge disse forslagene
fordi dagens regelverk er ulogisk. Utviklingen i mediesektoren går
fort, og det er avgjørende at lovverket vårt er oppdatert og kan
håndtere denne utviklingen. Papirbøker – og etter hvert også parallellutgaver
av bøker utgitt som lydbøker – har momsfritak. Da er det ulogisk
at e-bøker ikke har samme vilkår. Det er ulogisk at aviser som distribueres
elektronisk, ikke underlegges samme regelverk som papiraviser. Sistnevnte
har såkalt nullsats i merverdiavgiftssystemet.
For dette medlem er det uforståelig at utgivelsesformat
skal bestemme rammevilkårene for produksjon og distribusjon av norskspråklig
litteratur eller nyheter. Det er svært lite prinsipielt å lage et
kunstig skille mellom papirutgivelser og digitale utgivelser. Dette
medlem foreslår derfor å likestille e-bøker og elektroniske
utgaver av aviser med papirutgavene i mva.-regelverket.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5521 post 70.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av aviser omsatt
som tjenester gjennom digitale overføringer.
II
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av bøker omsatt
som tjenester gjennom digitale overføringer.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.
III
Endringene under I og II trer i kraft 1. juli 2010.»