1. Sammendrag

1.1 Innleiing

Regjeringa fremmar i Prop. 137 LS (2009–2010) både Trygdeoppgjeret 2010 og endringar i lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (auke av stønadssatsane). I denne innstillinga S er kun trygdeoppgjeret 2010 handsama.

Det blir i proposisjonens del S fremja forslag om å regulere grunnbeløpet (G) med verknad frå 1. mai 2010 og å auke løyvingar på statsbudsjettet for 2010 som følgje av reguleringa.

Regjeringa har lagt dei retningslinjene Stortinget fastsette i 2003 til grunn for framlegget. Dermed er pensjonistane sikra ei inntektsutvikling minst på linje med lønstakarane.

Det blir i proposisjonen gjort greie for drøftingane mellom regjeringa og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Noreg, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne. Partane blei samde om å auke grunnbeløpet med 2 760 kroner frå 1. mai i år.

Organisasjonane har ein protokolltilførsel der dei viser til at grunnlaget for trygdeoppgjeret i 2009 blei endra i rapporten frå TBU (NOU 2010: 4). Endringa ville, om tala hadde vore kjende ved oppgjeret i 2009, gitt 0,3 prosentpoeng høgare regulering av grunnbeløpet. Organisasjonane føreset at regjeringa legg til rette for at det i framtida blir lagt til grunn dokumentert lønsutvikling utan omsyn til når tala blir offentlege.

Det blir gjort framlegg om at grunnbeløpet blir auka frå 72 881 kroner til 75 641 kroner frå 1. mai 2010, det vil seie med 3,79 pst. Det gjennomsnittlege grunnbeløpet aukar då med 3,77 pst. frå 2009 til 2010.

Det blir i proposisjonen òg gjort greie for trygdedrøftingane i 2008 der partane blei samde om ein plan for å trappe opp minstepensjonen til einslege pensjonistar slik at han frå 1. mai 2010 utgjer to gonger grunnbeløpet.

I samband med handsaminga av statsbudsjettet for 2010, jf. Prop. 1 S (2009–2010), blei den ordinære satsen for særtillegget auka til 100 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2010. Meirutgiftene for 2010 som følgje av høgare sats er om lag 205 mill. kroner.

Som følgje av auken i særtillegget frå 1. mai 2010, foreslås det at satsane for supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg blir auka tilsvarande. Kostnadene ved framlegget er rekna til 3,5 mill. kroner.

Pensjonane til einslege minstepensjonistar aukar då frå 1. mai 2010 med 7 704 kroner til 151 272 kroner per år. For ektepar der begge er minstepensjonistar aukar pensjonen med 14 592 kroner til 279 864 kroner per år.

Meirutgiftene for 2010 som følgje av høgare grunnbeløp og auka satsar for supplerande stønad blir om lag 5 603 mill. kroner.

Tabellen nedanfor viser utviklinga av minstepensjonane og pensjonane for unge uføre fødde etter 1940 frå 1. mai 1992 etter framlegget til pensjonsregulering.

Tabell Utviklinga av minstepensjonane og pensjonane for unge uføre i perioden 1.5.1992–30.4.2011. Kroner.

1 Heving av sats for særtillegget for ektepar frå 1.01.1994. Ny sats 2 x 60,5 pst. av grunnbeløpet, dvs. dobbelt av ordinær sats og ny minstesats.

2 Heving av sats for særtillegget frå 1.01.1995. Ordinær sats utgjorde 61,55 pst. av grunnbeløpet.

3 Heving av sats for særtillegget frå 1.05.1997. Ordinær sats utgjorde 63,2 pst. av grunnbeløpet (minstesats 57,5 pst).

4 Heving av sats for særtillegget frå 1.05.1998. Ordinær sats utgjorde 79,33 pst. av grunnbeløpet, medan minstesats er 74 pst. av grunnbeløpet.

5 Grunnpensjonen for ektepar auka frå 0,75 G til 0,8 G frå 1.05.2003.

6 Grunnpensjonen for ektepar auka til 0,825 G frå 1.05.2004.

7 Grunnpensjonen for ektepar auka til 0,85 G frå 1.05.2005.

8 Ordinær sats for særtillegget auka til 94 pst. av grunnbeløpet frå 1.05.2008.

9 Dei medrekna framtidige pensjonspoenga for unge uføre blei heva frå 3,30 til 3,50 frå 1.05.2008.

10 Ordinær sats for særtillegget auka til 97 pst. av grunnbeløpet frå 1.05.2009.

11 Ordinær sats for særtillegget aukar til 100 pst. av grunnbeløpet frå 1.05.2010.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Pensjonane aukar til vanleg tilsvarande veksten i grunnbeløpet. Gjennomsnittleg pensjon har likevel auka med meir enn grunnbeløpet. Dette kjem av at pensjonistane i aukande grad har tent opp tilleggspensjon. Vidare har pensjonane for ektepar og sambuande auka sterkare enn grunnbeløpet i åra 2002–2009. Årsaka er at grunnpensjonen for ektepar og sambuande auka frå 0,75 G til 0,8 G frå 1. mai 2003, til 0,825 G frå 1. mai 2004 og til 0,85 G frå 1. mai 2005. Den siste endringa fekk heilårsverknad i 2006.

Pensjonane for dei einslege minstepensjonistane har auka meir enn grunnbeløpet av di særtillegget ordinær sats blei auka til frå 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2008, og til 97 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2009. For ektepar og sambuande med minstepensjon var veksten sterkare både på grunn av auken i særtillegget og av di grunnpensjonen blei trappa opp.

Auken i grunnbeløpet i perioden 2002–2009 er 35,3 pst., medan veksten for lønstakarar i alt var 36,2 pst. Årsaka til skilnaden er mellom anna at partane i trygdeoppgjeret i 2008 blei samde om ei fordeling innanfor den økonomiske ramma der ein nytta noko av midlane til å auke særtillegget.

Den historiske utviklinga av pensjonane viser at minstepensjonen har hatt ein særleg sterk realvekst. Dette heng saman med at satsane for særtillegget er trappa opp gjennom åra, seinast gjennom dei nemnde aukane frå 1. mai 2008 og 1. mai 2009.

Denne utviklinga vil halde fram det neste året som følgje av den vidare opptrappinga av særtillegget som partane blei samde om i trygdeoppgjeret for 2008. Det ordinære særtillegget aukar frå 97 pst. til 100 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2010.

Det blir i proposisjonen gjort greie for at dei særlege skattereglane som gjeld for pensjonistar i 2010 i hovudsak er ei vidareføring av skattereglane frå 1992. Forslag til nye reglar som skal gjelde frå 1. januar 2011, har vore på høyring. Finansdepartementet vil innan kort tid leggje fram eit endeleg forslag.

Reguleringa har og konsekvensar for krigspensjoneringa. Og for 2010 blir det rekna med meirutgifter på 5 mill. kroner for krigspensjoneringa for militærpersonar og 11. mill. kroner til krigspensjoneringa for heimestyrkepersonell og sivilpersonar.

Krigspensjonane blir samordna med pensjonar frå folketrygda. Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga under kap. 660 Krigspensjonering med 16 mill. kroner for 2010.

På bakgrunn av at avtalefesta pensjon og pensjonstrygda for sjømenn skal regulerast i høve til ytingane frå folketrygda, blir det gjort framlegg om at statstilskottet til avtalefesta pensjon (kap. 666 post 70) auka med 38 mill. kroner, og at løyvingane til pensjonstrygda for sjømenn (kap. 664 post 70) aukar med 30 mill. kroner.

Ved handsaminga av St.meld. nr. 29 (1985–1986) føresette Stortinget at pensjonar skal regulerast i takt med grunnbeløpet i folketrygda. Ei slik regulering blei første gong gjort med verknad frå 1. mai 1986 og seinast 1. mai 2009.

Tenestepensjonane i offentleg sektor er såkalla bruttoordningar som blir gitt i tillegg til folketrygda. Pensjonen frå folketrygda skal alltid betalast fullt ut, medan tenestepensjonen blir redusert med eit samordningsfrådrag. Vanlegvis utgjer samordningsfrådraget 3/4 grunnbeløp og heile tilleggspensjonen og/eller særtillegget når tenestepensjonen blir gitt for full tenestetid (vanlegvis 30 år).

Når satsane for særtillegg aukar, blir dette motsvara av eit høgare samordningsfrådrag, og Statens pensjonskasse sin del av utbetalte pensjonar aukar noko mindre enn auken i grunnbeløpet. Nettoeffekten av reguleringa av grunnbeløpet i 2010 og auken i satsane for særtillegg på utbetalte pensjonar vil være om lag 3 pst.

Dei totale meirutgiftene for pensjonane som følgje av endra grunnbeløp og særtillegg vil utgjere om lag 379 mill. kroner. Auken er delt med 0,5 mill. kroner på kap. 611 Pensjonar av statskassa, 373 mill. kroner på kap. 612 Tilskott til Statens pensjonskasse, 1 mill. kroner på kap. 615 Yrkesskadeforsikring og 4 mill. kroner på kap. 616 Gruppelivsforsikring.

I samsvar med trygdedrøftingane i 2008 blir det i proposisjonen fremja forslag om at den ordinære satsen for særtillegget skal vere 100 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2010. Særtillegget blir gitt med ein ordinær sats og ein minstesats (74 pst. av grunnbeløpet). Minstesatsen gjeld når pensjonisten har ektefelle eller sambuar som har tilleggspensjon større enn det ordinære særtillegget, men ektefellane er likevel sikra samla tilleggspensjon og særtillegg tilsvarande to gonger særtillegget etter ordinær sats. I andre høve blir det gitt særtillegg etter ordinær sats, det vil seie både til einslege minstepensjonistar og til ektepar der begge er minstepensjonistar.

Auken i den ordinære særtilleggssatsen vil gi eit ytterlegare løft for minstepensjonistane. Samstundes vil fleire med tilleggspensjon få pensjonen sin supplert med eit avkorta særtillegg. Dei vil då falle innanfor gruppa minstepensjonistar. Sjølv om enkelte kan ha ei kjensle av at dei får liten nytte av den tilleggspensjonen dei har tent opp, er det i denne samanhengen viktig å framheve at desse pensjonistane får ein auke i pensjonen i tillegg til den auken som hevinga av grunnbeløpet gir.

Det gjeras merksam på at pensjonistar med supplerande pensjonar som er samordningspliktige med folketrygda, vil få dei supplerande pensjonane samordna på nytt. Minstepensjonistar som har tenestepensjon som er fullt opptent, vil såleis ikkje få ein ekstra auke i samla pensjon ved at særtilleggssatsen blir heva til 100 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2010. Minstepensjonistar som har ein tenestepensjon i tillegg til folketrygda vil difor få ein auke på 3,77 pst. frå 2009 til 2010.

1.2 Ikraftsetjing. Økonomiske og administrative konsekvensar

Det blir gjort framlegg om at endringane tek til å gjelde straks, med verknad frå 1. mai 2010. Dei auka satsane for supplerande stønad er rekna å gi meirutgifter på om lag 3,5 mill. kroner i 2010. Heilårseffekten er rekna til om lag 5,5 mill. kroner. Endringane vil òg gjelde for personar som hadde supplerande stønad før 1. mai 2010. Forslaga har ikkje nemnande administrative konsekvensar.

Med grunnbeløpet 75 641 kroner utgjer maksimal supplerande stønad på årsbasis 151 282 kroner for einslege, 189 103 kroner for stønadstakarar som forsørgjer ektefelle og 139 936 kroner for kvar av ektefellane når begge er stønadstakarar.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til drøftingene som har vært mellom regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne.

Komiteen viser videre til at partene i trygdedrøftingene har kommet frem til enighet om en økning av folketrygdens grunnbeløp (G) med 2 760 kroner, fra 72 881 kroner til 75 641 kroner fra 1. mai 2010, det vil si med 3,79 pst. Dette innebærer at gjennomsnittlig grunnbeløp øker fra 2009 til 2010 med 3,77 pst.

Komiteen viser til at partene i forbindelse med trygdedrøftingene i 2008 ble enige om en plan for å trappe opp minstepensjonen til enslige minstepensjonister slik at den fra 1. mai 2010 utgjør to ganger grunnbeløpet. Første steg i denne planen var å heve høy sats for særtillegget fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008. Satsen blir deretter trappet videre opp til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009, og nå sluttføres dette ved at opptrappingen når 100 pst. av grunnbeløpet fra mai 2010.

Økningen av satsen til 100 pst. av grunnbeløpet ble vedtatt i desember 2009 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er godt fornøyde med at man nå har nådd målet om fullført opptrapping, slik at minstepensjon til enslige tilsvarer to ganger grunnbeløpet. I samsvar med at minstepensjonen øker fra 1. mai 2010, forslås det at supplerende stønad, som skal tilsvare folketrygdens minstepensjon, økes tilsvarende. Flertallet slutter seg til dette.

Flertallet viser for øvrig til merknader i Innst. 356 L (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at retningslinjene for reguleringen av grunnbeløpet slår fast at pensjonistene med folketrygdpensjon skal ha en inntektsutvikling minst på linje med de yrkesaktive. Organisasjonene er opptatt av at «minst på linje med» må bety at enkelte oppgjør må innebære en regulering som ligger noe over utviklingen for yrkesaktive.

Disse medlemmer har merket seg at årets trygdedrøftinger ble avsluttet 20. mai 2010, og at det tok to uker før proposisjonen ble fremmet for Stortinget.

Disse medlemmer vil påpeke at man hadde ønsket at man hadde fått trygdeoppgjøret oversendt Stortinget på et tidligere tidspunkt, slik at komiteen kunne ha fått bedre tid til å behandle saken.

Disse medlemmer vil understreke at pensjon i folketrygden er en klar opptjent rettighet.

Disse medlemmer viser til brev fra Landslaget for offentlig pensjonister (LOP), Seniorsaken, og Forsvarets pensjonistforbund, til arbeids- og sosialkomiteen, av 12. mai 2010, hvor det fremkommer at disse ikke er part i trygdedrøftelsene, men representerer en medlemsmasse på om lag 45 000 medlemmer.

Disse medlemmer viser videre til brev fra Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) til arbeids- og sosialkomiteen, av 26. mai 2009, hvor det blir påpekt at det ville vært naturlig med større deltakelse i trygdedrøftingene fra de parter som er direkte berørt.

Disse medlemmer er kjent med de endringer som ble gjort for noen år tilbake, og støttet disse endringene ved at det ble åpnet for at flere parter ble involvert i drøftingene.

Disse medlemmer mener likevel at det burde vært lagt bedre til rette for et system som i større grad hadde ivaretatt prinsippet om at trygdedrøftelsene burde vært ført mellom pensjonistorganisasjoner og trygdedes organisasjoner på den ene siden og regjeringen på den andre, og ber regjeringen legge til rette for at dagens praksis forbedres i samsvar med dette.

Disse medlemmer viser til retningslinjene for fremtidig utvikling av løpende pensjon, og legger til grunn at det også etter at pensjonsreformen trer i kraft fra 2011, vil bli gjennomført forhandlinger om regulering av folketrygdens pensjoner.

Disse medlemmer har merket seg at det så langt er en hel rekke uavklarte spørsmål i den forbindelse, blant annet hvorvidt det vil bli utformet retningslinjer for forhandlingene, og hva disse eventuelt vil inneholde.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at slike retningslinjer inneholder tydelige bestemmelser knyttet til fremtidig etterregulering av pensjonene i folketrygden.

Disse medlemmer ber regjeringen orientere Stortinget på egnet måte om hvordan fremtidige forhandlinger vil foregå, samt hva de vil inneholde.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et system som i større grad ivaretar prinsippet om at fremtidige forhandlinger om regulering av folketrygdens pensjoner blir ført mellom pensjonistorganisasjoner og trygdedes organisasjoner på den ene siden og regjeringen på den andre.»

Disse medlemmer viser til at den ekstraordinære økningen i minstepensjonen for enslige minstepensjonister i trygdeoppgjøret for 2008 ble finansiert ved å benytte etterslepet fra 2007 for alders-, uføre- og etterlattepensjonister. Etterslepet, det vil si avviket mellom forventet lønnsvekst lagt til grunn i trygdeoppgjøret 2007 og den faktiske lønnsveksten, som var satt til 0,65 pst.

Disse medlemmer mener at dette var et klart brudd på de retningslinjer som Stortinget fastsatte i 2003. Det medførte at landets alders-, uføre- og etterlattepensjonister den gang fikk underregulert sin pensjon med til sammen 1 948 mill. kroner i forhold til om G hadde blitt regulert etter retningslinjene.

Disse medlemmer ønsker å kompensere for den underregulering som skjedde under trygdeoppgjøret i 2008, og foreslår derfor at grunnbeløpet blir økt fra 72 881 kroner til 76 124 kroner, fra 1. mai 2010, det vil si med 4,45 pst.

Disse medlemmer viser til den nedtrappingen av avkortingen for gifte/samboende pensjonister som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med de daværende regjeringspartier i Stortinget høsten 2002 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, fra 25 pst. avkorting i 2002 til 15 pst. avkorting i 2005.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 5 (2006–2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å fjerne avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister slik at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand, innen 2010.

Disse medlemmer registrerer at Fremskrittspartiet, dessverre, har stått alene om et slikt standpunkt.

Disse medlemmer går inn for en nedtrappingsplan i avkortingen av gifte/samboende pensjonister, og foreslår derfor i denne proposisjonen å redusere avkortingen fra 15 til 10 pst., med virkning fra 1. mai 2010.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for Stortinget om en fjerning av avkortingen av gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen går inn for å øke minstepensjonen kun for enslige minstepensjonister, og at brorparten av dette løftet ble finansiert ved å underregulere grunnbeløpet i trygdeoppgjøret for 2008.

Disse medlemmer har merket seg at mange av landets minstepensjonister får beregnet sitt særtillegg etter lav sats (74 pst. av grunnbeløpet), og at dette fortsatt skal være gjeldende.

Disse medlemmer konstaterer at en slik politikk vil føre til at forskjellen mellom enslige minstepensjonister og minstepensjonister som er gift med en alderspensjonist som har liten tilleggspensjonsopptjening, vil øke.

Disse medlemmer vil påpeke at man er fornøyd med at minstepensjonen til enslige minstepensjonister økes, og at det tas sikte på at disse skal få en inntekt tilsvarende 2 G fra 1. mai 2010.

Disse medlemmer anser dette som et lite gjennomslag for Fremskrittspartiets krav, gjennom flere år, om at minstepensjonen må økes til 2 G.

Disse medlemmer mener likevel at det er urettferdig at ikke alle minstepensjonistene skal få nyte godt av en tilsvarende økning i særtillegget.

Disse medlemmer går inn for å øke minstepensjonen til 2 G. Dette gjøres ved at særtillegget lav sats økes til 100 pst. av G for alle minstepensjonister.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 76 124 kroner med virkning fra 1. mai 2010.

II

Særtillegget i folketrygden, både lav og ordinær sats, økes til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2010.

III

I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgende endringer:

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen legge til rette for et system som i større grad ivaretar prinsippet om at fremtidige forhandlinger om regulering av folketrygdens pensjoner blir ført mellom pensjonistorganisasjoner og trygdedes organisasjoner på den ene siden og regjeringen på den andre.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for Stortinget om en fjerning av avkortingen av gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.

I

Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 76 124 kroner med virkning fra 1. mai 2010.

II

Særtillegget i folketrygden, både lav og ordinær sats, økes til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2010.

III

I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgende endringer:

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til 75 641 kroner med verknad frå 1. mai 2010.

II

• a) Pensjonar i Statens pensjonskasse blir regulerte i samsvar med auken i grunnbeløpet pr. 1. mai 2010.

• b) Statens pensjonskasse blir gitt fullmakt til å regulere og tilpasse pensjonar som på grunn av særlege pensjonstekniske høve ikkje med eit rimeleg resultat kan regulerast i samsvar med punkt 1.

• c) Arbeidsdepartementet får fullmakt til å regulere pensjonar av statskassa på same måten som for statspensjonistar etter punkt 1.

III

I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgjande endringar: