2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2010–2011)

Hovedtrekk

Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at framtidige generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk og effektiv offentlig sektor.

Hovedoppgaven for den økonomiske politikken i Norge i 2009 og 2010 har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe, og begrense økningen i arbeidsledigheten. Dette har vi lykkes godt med. Både nedgangen i produksjon og oppgangen i arbeidsledighet har vært relativt liten i internasjonal målestokk. Mens BNP hos våre handelspartnere falt med over 3 pst. i 2009, anslås nedgangen i norsk fastlandsøkonomi nå til 1,4 pst. Denne forskjellen avspeiler seg også i arbeidsmarkedet, der arbeidsledigheten økte til rekordhøye 10 pst. både i euroområdet og i USA ved siste årsskifte. Oppgangen i Norge har vært vesentlig mindre – fra 2 1/2 pst. sommeren 2008 til knapt 3 1/2 pst. nå. Det norske ledighetsnivået er langt under nivået i de fleste andre industriland og lavere enn det gjennomsnittlige ledighetsnivået her hjemme for de siste 20 årene. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene, opprettholde handlefriheten i finanspolitikken og unngå et for høyt kostnadsnivå.

Finanskrisen og det påfølgende internasjonale tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle rammes av den kraftigste nedgangskonjunkturen på flere tiår. På denne bakgrunn ble finanspolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009 og 2010. Også pengepolitikken ble raskt lagt om i en mer ekspansiv retning, og Norges Banks styringsrente ble fra høsten 2008 og fram til sommeren 2009 redusert til 1 1/4 pst., det laveste nivået noensinne. Siden da er styringsrenten satt opp med 3/4 prosentpoeng til 2 pst. Dette er fortsatt et svært lavt rentenivå.

Fra andre halvår 2009 har aktiviteten i internasjonal økonomi vært på vei opp igjen, etter at finanskrisen førte til det sterkeste tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Oppgangen ventes å fortsette også neste år. Den statsfinansielle situasjonen i industrilandene skaper imidlertid en viss usikkerhet om styrken i veksten. Mange land må stramme kraftig inn i sine budsjetter for å hindre at statsgjelden kommer ut av kontroll.

Ny informasjon siden framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2010 i mai tilsier at veksten i norsk økonomi fortsetter om lag som anslått, men at tempoet inn i 2010 var noe lavere enn tidligere lagt til grunn. Det er særlig privat konsum som har utviklet seg svakere enn ventet. Framover venter vi at veksten i det private konsumet vil ta seg opp igjen. Veksten i fastlandsøkonomien anslås nå til 1,7 pst. i år, en nedjustering på 0,4 prosentpoeng siden revidert nasjonalbudsjett. For 2011 anslås veksten til 3,1 pst. Dette er 0,4 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, og rundt 1/2 prosentpoeng over den beregnede trendveksten i økonomien.

Arbeidsmarkedet har vist en stabil utvikling den siste tiden. Fallet i sysselsettingen stoppet opp mot slutten av fjoråret, og ledigheten antas å holde seg forholdsvis stabil rundt 3 1/2 pst. i 2010 og 2011. Det er imidlertid usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover og om virkningene for arbeidsmarkedet.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede både for nåværende og framtidige generasjoner.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter bør ligge under forventet realavkastning i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten er brukt aktivt i 2009 og 2010 for å bekjempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. Som følge av dette er imidlertid bruken av oljeinntekter kommet opp på et nivå vesentlig over 4-prosentbanen. Etter hvert som veksten tar seg opp og utsiktene bedres, er det viktig å vende tilbake til 4-prosentbanen. En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres, slik at den økonomiske politikken kan legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt.

Med utsikter til vekst over trend i fastlandsøkonomien i 2011 og stabilisering av ledigheten klart under det historiske gjennomsnittet, vil det være i tråd med handlingsregelen å stramme til i budsjettet og redusere avstanden til 4-prosentbanen. Regjeringen har funnet det riktig å holde oljepengebruken reelt uendret fra 2010 til 2011, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette tilsvarer en budsjettinnstramming på 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettet bidrar dermed til å dempe aktivitetsveksten i norsk økonomi neste år, etter to år med kraftige stimulanser gjennom finanspolitikken. Både hensynet til de statlige finansene på lang sikt og hensynet til pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte sektorer tilsier en slik innretning av 2011-budsjettet.

Etter at budsjettet for 2010 ble lagt fram i fjor høst, er det kommet ny informasjon om utviklingen på budsjettets inntekts- og utgiftsside som har ført til en klar reduksjon i avstanden til 4-prosentbanen i inneværende år. Det gjelder bl.a. økte anslag for strukturelle skatter og reduserte anslag for utgifter til sykepenger i folketrygden og til mottak av asylsøkere. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 128,1 mrd. kroner, som er 7,4 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Med om lag uendret oljepengebruk i faste priser fra 2011 til 2012 anslås underskuddet å være tilbake på 4-prosentbanen i 2012.

Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av petroleumsinntekter og et uendret skattenivå foreslår regjeringen en rekke tiltak for å styrke de brede fellesskapsløsningene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. I budsjettforslaget for 2011 prioriteres kvalitetsheving og utvidelse av offentlig tjenester innen helse, omsorg, skole og barnehage, samtidig som viktige miljøoppgaver styrkes og de sosiale og økonomiske forskjellene reduseres. Bevilgningene til samferdsel, politiet og kulturformål økes betydelig.

Bedre vekstutsikter internasjonalt, men høy statsgjeld gir betydelig usikkerhet

Aktiviteten i internasjonal økonomi har tatt seg klart opp siden sommeren i fjor. Veksten har vært særlig sterk i framvoksende økonomier som Kina og India, men også i USA og Europa har den økonomiske aktiviteten tatt seg opp. Det legges nå til grunn en BNP-vekst hos Norges handelspartnere på om lag 3 pst. både i år og neste år. For inneværende år er dette en oppjustering fra revidert nasjonalbudsjett på 1/2 prosentpoeng, særlig som følge av sterkere vekst i Tyskland og Sverige i første halvår enn tidligere lagt til grunn. Anslaget for neste år er om lag uendret.

Usikkerheten i anslagene er betydelig, bl.a. som følge av den statsfinansielle situasjonen i industrilandene. For flere europeiske land falt tilliten til statens evne til å betjene sin gjeld markert gjennom våren i år, og markedsrentene på deres statslån gikk betydelig opp. EU og IMF fant det derfor nødvendig å iverksette omfattende støttetiltak til utsatte land. Det er store forskjeller i vekstutsiktene mellom de ulike eurolandene, og det er særlig de landene som har statsfinansielle problemer som sliter med lav økonomisk vekst. En rekke EU-land har vedtatt eller varslet omfattende budsjettinnstramminger. Situasjonen i Europa illustrerer hvor viktig det er å føre en ansvarlig og langsiktig finanspolitikk.

Selv om toppen nå ser ut til å være passert, er arbeidsledigheten hos Norges handelspartnere fortsatt svært høy.

Høy ledighet stiller den økonomiske politikken overfor store utfordringer i mange industriland, der betydelig oppmerksomhet nå må rettes inn mot å bringe statsfinansene tilbake på trygg grunn. Svikt i tilliten til at myndighetene makter å rette opp offentlige finanser kan føre til en destabiliserende økning i rentene på statslån, slik vi har sett i Hellas. Når flere land må stramme inn i budsjettpolitikken, kan det bidra til at sentralbankenes styringsrenter kan bli liggende lavt lenge. Høy ledighet som varer over tid, kan også føre til betydelig tap av kompetanse, økte sosiale spenninger og en mer ustabil utvikling i det enkelte land.

Norsk økonomi har klart seg godt gjennom finanskrisen

Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen. Etter nedgang gjennom andre halvår 2008 og inn i 2009 tok den økonomiske aktiviteten seg opp igjen fra 2. kvartal i fjor. Vekst i privat og offentlig konsum, og etter hvert også i eksporten av tradisjonelle varer, bidro til å trekke aktiviteten opp.

I revidert nasjonalbudsjett 2010 ble veksten i norsk fastlandsøkonomi anslått til 2,1 pst. i år, mens veksten neste år ble anslått til 2,7 pst., som er om lag på linje med gjennomsnittet for de siste 40 årene. Ny informasjon siden revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram tilsier at veksten i norsk økonomi fortsetter, men at tempoet inn i 2010 var noe lavere enn tidligere lagt til grunn. Det er særlig privat konsum som har utvik-let seg svakere enn ventet. Økt forbrukertillit, forholdsvis god inntektsvekst, lave renter og lav arbeidsledighet trekker i retning av at konsumveksten tar seg opp framover. Økte investeringer og lageroppbygging trakk den økonomiske veksten opp i 2. kvartal, og ledere i industrien venter videre vekst i industriproduksjonen framover. Samtidig ser investeringer i petroleumssektoren ut til å bli høyere neste år enn tidligere antatt.

Som følge av den relativt svake utviklingen i 1. kvartal ligger det an til at veksten i fastlandsøkonomien blir noe lavere i inneværende år enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Som omtalt ovenfor anslås veksten i fastlandsøkonomien nå til 1,7 pst. i 2010 og til 3,1 pst. 2011.

Tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen førte til et fall i sysselsettingen i Norge, men nedgangen stoppet opp i fjor høst. Også yrkesdeltakelsen har avtatt, særlig blant de yngste, og dette har bidratt til å dempe oppgangen i arbeidsledigheten. Slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har ledigheten sesongjustert ligget på 3 1/4–3 1/2 pst. av arbeidsstyrken siden 3. kvartal i fjor. Ledigheten har blitt klart lavere enn antatt i fjor vinter. Utviklingen de siste månedene og de økonomiske utsiktene framover tilsier at ledigheten kan bli liggende rundt 3 1/2 pst. både i 2010 og 2011. Dette er klart under gjennomsnittet for de siste 20 årene på 4 1/4 pst. Også i internasjonal sammenheng er den norske ledigheten svært lav.

På bakgrunn av årets lønnsoppgjør anslås den samlede lønnsveksten i inneværende år til 3 1/4 pst., det samme som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Et høyt kostnadsnivå i Norge, svært lav lønnsvekst blant våre handelspartnere og usikre markedsutsikter for store deler av konkurranseutsatt sektor kan tilsi at oppgjørene også til neste år vil bli relativt moderate. I meldingen er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3 1/4 pst. også i 2011.

Styrkingen av kronen gjennom 2009 og lav inflasjon internasjonalt slår nå ut i lavere priser på importerte konsumvarer. Den underliggende konsumprisveksten (målt ved KPI-JAE) har avtatt gjennom inneværende år og har de siste månedene ligget rundt 1,3–1,4 pst. Utviklingen i elektrisitetsprisene har bidratt til at veksten i totalindeksen (KPI) så langt i år har vært høyere enn veksten i KPI-JAE. Veksten i KPI-JAE anslås til 1,5 pst. i år og 1,9 pst. neste år.

Oljeprisen økte gjennom årets fire første måneder og lå i begynnelsen av mai på i overkant av 520 kroner pr. fat. Med økende uro i de internasjonale finansmarkedene stanset oppgangen, og de siste månedene har det vært store svingninger i oljeprisen. Så langt i år har oljeprisen i gjennomsnitt vært i underkant av 470 kroner pr. fat. Det er i denne meldingen lagt til grunn en oljepris på 475 kroner i 2010 og 485 kroner i 2011, som er på linje med anslagene i revidert nasjonalbudsjett 2010. Også anslagene på gassprisen er holdt uendret.

Orden i økonomien er det beste vernet mot økonomiske kriser

Norge har en meget åpen økonomi. Våre viktigste eksportvarer selges til priser som bestemmes i internasjonale markeder. Norge er samtidig en stor kapitaleksportør og en viktig investor i det internasjonale finansmarkedet. Dette betyr at vi er sårbare for svingninger i internasjonal økonomi. Senest merket vi dette gjennom finanskrisen. Det er ikke mulig fullt ut å skjerme seg for kriser og store svingninger i verdensøkonomien.

Vi kan likevel forberede oss ved å bygge forsvarsverk for å stå imot eller begrense virkningene av slike hendelser. Vårt viktigste forsvarsverk mot kriser som kommer utenfra, er god styring av vår egen økonomi. Samtidig er dette også viktig for å hindre og forebygge kriser vi kan påføre oss selv. I budsjettpolitikken handler det om at utgiftene ikke skal overstige inntektene over tid. I gode tider bør vi bygge opp reserver som kan nyttes til å dempe virkningen av nedturer i økonomien. I sin enkelhet er det dette handlingsregelen for bruken av oljeinntekter sørger for. Denne regelen sier at vi i det enkelte års statsbudsjett normalt skal bruke 4 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Slik bruker vi av oljeinntektene på en måte som er bærekraftig over tid, samtidig som vi bygger opp reserver for framtidige generasjoner.

Vi kan også forberede oss gjennom inntektsoppgjørene. Dette forutsetter lønnsoppgjør der hensynet til konkurranseutsatte næringer kommer i forgrunnen. En hovedoppgave framover blir dessuten å styrke produksjonsgrunnlaget i fastlandsøkonomien, slik at vi har mer å bygge på når petroleumsinntektene etter hvert avtar. Dette kan underbygges av måten utgiftene i statsbudsjettet brukes på. Det er viktig å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur som veier, jernbane og «elektroniske hovedveier». Likevel vil investeringer i arbeidskraften være det mest betydningsfulle. Arbeidskraften er uten sammenlikning vår viktigste ressurs. Det hadde ikke vært mulig å bygge landet og den norske velferdsstaten uten tilstrekkelig tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft.

Norge er i en spesielt gunstig økonomisk situasjon. Svært få land har så sterke statsfinanser som Norge. Samtidig har befolkningen gjennomgående høy materiell velstand og nyter godt av en velferdsstat av god kvalitet. Helt siden andre verdenskrig har vi hatt betydelig vekst i norsk økonomi som har gitt grunnlag for en sterk velferds- og velstandsøkning. Dette er et resultat av politiske valg og en ansvarlig økonomisk politikk gjennom mange år. At det vil fortsette slik, er derfor ikke naturgitt. Store utfordringer knyttet til aldringen av befolkningen og klimaspørsmålet kan bryte de gunstige utviklingslinjene. Vi må ikke bruke eller forbruke så mye i dag at det reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Dette er den beste måten å møte framtidige utfordringer på. Derfor må de politiske valg vi gjør i dag i stor grad ha et langsiktig mål.

Avveiingene i den økonomiske politikken

For å møte finanskrisen og det påfølgende internasjonale tilbakeslaget ble pengepolitikken lagt kraftig om, og Norges Banks styringsrente ble gjennom høsten 2008 og fram til sommeren 2009 redusert med 4 1/2 prosentpoeng, til det laveste nivået noensinne. I tillegg ble det gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene og lette tilgangen til lån for husholdninger, bedrifter og kommuner.

I lys av den vanskelige økonomiske situasjonen ble også finanspolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009 og 2010. Alternativet ville vært et kraftigere fall i sysselsettingen og en vesentlig høyere arbeidsledighet. Dette har vi klart å unngå. Men samtidig har den ekspansive finanspolitikken ført bruken av oljeinntekter opp på et høyt nivå, og betydelig over 4-prosentbanen.

Etter at budsjettet for 2010 ble lagt fram i fjor høst er det imidlertid kommet ny informasjon om utviklingen på budsjettets inntekts- og utgiftsside som innebærer en klar reduksjon i avstanden til 4-prosentbanen. For 2010 anslås det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet nå til 124,8 mrd. kroner. Avstanden til 4-prosentbanen i 2010 er redusert med 6,7 mrd. kroner siden revidert nasjonalbudsjett 2010 og med 25,5 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet 2010. Avviket fra 4-prosentbanen i 2010 anslås nå til vel 19 mrd. kroner i 2010-priser.

Med utsikter til vekst i overkant av trend i fastlandsøkonomien i 2011 og stabilisering av ledigheten vil det være i tråd med retningslinjene å stramme noe til i budsjettet og redusere avstanden til 4-prosentbanen slik regjeringen har varslet. Det er flere grunner til dette:

• Hensynet til industrien og andre konkurranseutsatte næringer. Tilbakeslaget internasjonalt som fulgte av finanskrisen, ga et markert fall i etterspørsel og lavere priser for mange virksomheter i konkurranseutsatt sektor. Samtidig har mange år med sterk lønnsvekst brakt kostnadene opp på et langt høyere nivå enn hos våre handelspartnere. Disse forholdene svekker lønnsomheten og gjør eksportrettede virksomheter sårbare for en ytterligere styrking av kronen. Norges Bank har framhevet at et særnorsk høyt rentenivå kan bidra til en sterkere krone, som særlig vil ramme det konkurranseutsatte næringslivet. Banken har også pekt på at fortsatt høy bruk av oljepenger isolert sett vil bidra til at renten i Norge må settes høyere enn det som ellers ville vært tilfelle. Utfordringene for pengepolitikken forsterkes av at sterk gjeldsvekst i mange industriland gir behov for betydelig finanspolitisk konsolidering som kan bidra til en lang periode med svært lave styringsrenter internasjonalt. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken kan en lette presset på pengepolitikken og på konkurranseutsatt sektor. En slik politikksammensetning kan bidra til en mer balansert utvikling i norsk økonomi.

• Generasjonskontrakten. Vi står overfor store langsiktige utfordringer i finanspolitikken som følge av en aldrende befolkning. Mens befolkningsutviklingen i Norge de siste 20 årene har vært forholdsvis gunstig for offentlige finanser, vil en stigende andel eldre etter hvert legge et stort press på offentlige budsjetter. Hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene taler for at bruken av oljeinntekter raskt bringes tilbake til 4-prosentbanen.

Regjeringen har lagt stor vekt på å komme tilbake til 4-prosentbanen forholdsvis raskt. Denne banen har en svært god begrunnelse, og det må ikke skapes tvil om den. Regjeringen har funnet det riktig å holde bruken av oljepenger på samme nivå i 2011 som i 2010, regnet i faste 2011-kroner. Det gir et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2011 på 128,1 mrd. kroner, og avstanden til 4-prosentbanen anslås til 7,4 mrd. kroner. Et uendret underskudd målt i faste priser betyr at underskuddet reduseres målt som andel av BNP for Fastlands-Norge. Forslaget innebærer en budsjettinnstramming på 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettet for 2011 vil dermed bidra til å dempe presset mot pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatt industri.

Regjeringens forslag til 2011-budsjett innebærer at en med om lag uendret oljepengebruk i faste priser fra 2011 til 2012 vil være tilbake på 4-prosentbanen i 2012. Med fortsatt vekst i Statens pensjonsfond utland vil det da kunne være rom for noe økt bruk av oljeinntekter i de påfølgende årene, anslagsvis 7–8 mrd. kroner i gjennomsnitt pr. år. Det understrekes at fondstallene framover er usikre.

Det blir fortsatt nødvendig med stramme budsjetter framover for å bygge opp igjen handlefriheten i den økonomiske politikken og for å ta høyde for økte utgifter som følge av befolkningsendringene. Hoveddelen av innfasingen av oljeinntekter i norsk økonomi ligger bak oss, jf. figur 1.1. Samtidig ligger utgiftene knyttet til en aldrende befolkning i hovedsak foran oss. Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge vil utgiftene til pensjoner, helse og omsorg kunne øke med hele 9 prosentpoeng de neste 30 årene.

Budsjettpolitikken i 2011

Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2011 er som følger (alle beløp er oppgitt i 2011-kroner):

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 128,1 mrd. kroner, som er 7,4 mrd. kroner over 4-prosentbanen i 2011. Underskuddet anslås på samme nivå i 2011 som i 2010 målt i faste priser. Forslaget innebærer en budsjettinnstramming på knapt 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

• Et uendret skatte- og avgiftsnivå.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 1/4 pst. fra 2010 til 2011.

• En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2010 til 2011 på 5,7 mrd. kroner, eller 1,7 pst., regnet i forhold til inntektsnivået i 2010 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett 2010.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter at det bl.a. er korrigert for mer- eller mindreinntekter fra skatter som følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslås til om lag 135 mrd. kroner i 2011. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 288 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås dermed til 153 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på om lag 113 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 266 mrd. kroner.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2011 anslås til 3 481 mrd. kroner, hvorav 3 359 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygden til 5 087 mrd. kroner ved utgangen av 2011.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3 i meldingen.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme verdiskaping og sysselsetting i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringen mener skattenivået bør holdes om lag uendret for å sikre forutsigbare rammevilkår og et best mulig grunnlag for å opprettholde gode velferdsordninger.

Regjeringen har styrket fordelingsprofilen i skattesystemet gjennom skjerpet skatt på utbytte og aksjegevinster, en mer rettferdig formuesskatt og arveavgift og høyere minstefradrag. I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet blitt tydeligere.

Ved å videreføre systemendringene i skattereformen innenfor et stabilt skatte- og avgiftsnivå sikrer regjeringen at skattesystemet er forutsigbart, slik at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge.

Skattesystemet må også stimulere til arbeid. En stor arbeidsstyrke er avgjørende for å opprettholde velferdsnivået. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste forsikringen mot lav inntekt og dårlige levekår for den enkelte.

Det nye pensjonssystemet legger bedre til rette for å kunne kombinere arbeid og pensjon. Dagens skatteregler for pensjon er imidlertid tilpasset det gamle pensjonssystemet og at man i stor grad enten jobber eller tar ut pensjon. Særlig er den såkalte skattebegrensningsregelen dårlig tilpasset det nye pensjonssystemet. Regelen gir høyere marginalskatt på arbeid for pensjonister med lave og middels inntekter enn for lønnstakere. Den åpner også for uheldige tilpasninger. Blant annet kan skatten på arbeidsinntekter reduseres ved å ta ut litt pensjon. I noen tilfeller kan til og med inntekten etter skatt øke dersom en arbeider mindre. Skattebegrensningsregelen innebærer dessuten svært høy marginalskatt på kapitalinntekt og ekstra beskatning av formue for pensjonister med relativt lav inntekt.

Regjeringen foreslår derfor endringer i skattereg-lene for pensjonister slik at det i større grad skal lønne seg å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon. Forslaget innebærer at skattebegrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister erstattes med et nytt skattefradrag i pensjonsinntekt. Fradraget sikrer at de som bare har minstepensjon, fortsatt ikke betaler inntektsskatt. Fradraget trappes ned kun mot pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekt reduseres til samme nivå som for lønnstakere. Marginalskatten på kapital for pensjonister med lav inntekt vil også reduseres til samme nivå som for andre skattytere.

Med gjeldende skattebegrensningsregel ses ektefellers inntekt og formue under ett, og maksimal skattebegrensning for ektepar utgjør mindre enn dobbelt så mye som maksimal skattebegrensning for en enslig. Det nye skattefradraget foreslås fastsatt uavhengig av ektefelles inntekt, og gifte AFP- og alderspensjonister vil få hvert sitt fradrag.

I tillegg foreslås det å øke trygdeavgiften på pensjonsinntekt og å avvikle særfradraget for alder.

Forslagene gir en samlet skattelette for pensjonistgruppen på 1,35 mrd. kroner påløpt i 2011 og har gode fordelingsvirkninger.

Samlet sett innebærer skatte- og avgiftopplegget en lettelse på 162 mill. kroner påløpt og 107 mill. kroner bokført fra 2010 til 2011. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011.

Kommunenes inntekter

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp, barnevern, samferdsel, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen satser på kommunesektoren. For perioden fra 2005 til 2010 anslås den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til om lag 2,8 pst., tilsvarende 41 mrd. kroner for femårsperioden sett under ett. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige økningen for perioden 2001–2005 på 2,2 pst., som også var gjennomsnittet for perioden 1990–2005. Om lag halvparten av veksten i inntektene etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.

I regjeringens budsjettforslag for 2011 videreføres en fortsatt satsing på kommunesektoren. Forslaget innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,7 mrd. kroner eller 1,7 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010. I tillegg til vekst i kommunesektorens frie inntekter foreslår regjeringen økte bevilgninger til bl.a. barnehager, flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser, styrking av det kommunale barnevernet, samhandlingsreformen og tiltak på rusfeltet.

Veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2011 anslås til 2,75 mrd. kroner, regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens frie inntekter i 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010.

Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2010, der det bl.a. tas hensyn til at skatteinntektene er oppjustert med 800 mill. kroner, innebærer budsjettforslaget for 2010 en reell økning i de samlede inntektene på om lag 5,1 mrd. kroner eller 1,5 pst. Kommunesektorens frie inntekter i 2011 anslås å øke reelt med 1,9 mrd. kroner, eller 0,7 pst., målt fra anslag på regnskap i 2010.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Pengepolitikken og finansiell stabilitet

Penge- og finanspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. Som følge av den internasjonale finanskrisen og betydelig svekkede økonomiske utsikter reduserte Norges Bank, i likhet med sentralbankene i de fleste andre industrilandene, styringsrenten markert gjennom høsten 2008 og første halvår 2009. Sammen med omfattende finanspolitiske tiltak og tiltak rettet mot å stabilisere finansmarkedene bidro den ekspansive pengepolitikken til at en utover sommeren i fjor igjen så tegn til oppgang i økonomien. I lys av den økonomiske utviklingen satte Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng på rentemøtene i oktober, desember og mai, til 2,0 pst. Banken har varslet at renten gradvis vil bli økt mot et mer normalt nivå noen år fram i tid.

På rentemøtene i juni, august og september har Norges Banks hovedstyre holdt styringsrenten uendret på 2 pst. Samtidig med rentebeslutningen i juni la banken fram en ny rentebane som lå litt lavere enn banen som ble publisert i rapporten fra mars i år. Den nye rentebanen innebærer uendret styringsrente fram mot slutten av 2010, og deretter en gradvis økning til 2,7 pst. mot slutten av 2011 og 3,6 pst. mot slutten av 2012. Bakgrunnen for at rentebanen ble justert ned var bl.a. svakere vekstutsikter for Europa og at forventninger til at rentene internasjonalt kan bli liggende lavere framover enn tidligere lagt til grunn.

Norske finansinstitusjoner har gjennomgående kommet seg bedre gjennom finanskrisen enn tilsvarende institusjoner i mange andre land. Erfaringene fra bankkrisen tidlig på 1990-tallet gjorde Norge bedre forberedt på nye kriser i finansmarkedene enn mange andre land. Norske institusjoner hadde lav eksponering mot de mest utsatte aktivaene ved inngangen til finanskrisen. Videre har Norge et regelverk og et tilsyn som dekker hele finansmarkedet. Dette bidrar til en mer konsistent regulering og felles standarder for ulike typer finansinstitusjoner, basert på prinsippet om «samme risiko, samme regulering». Norske myndigheter har også iverksatt omfattende og målrettede tiltak for å dempe virkningene av finanskrisen og stabilisere markedene.

Finanskrisen avdekket betydelige svakheter og mangler i finansmarkedsregulering og tilsyn i mange land. Siden høsten 2008 har myndigheter over hele verden arbeidet med tiltak for å dempe de umiddelbare virkningene av krisen, men også med langsiktige systemendringer for å redusere sannsynligheten for at det skal oppstå nye kriser.

De viktigste prosessene globalt skjer i regi av G20, som har gitt Financial Stability Board (FSB) og Basel-komitéen for banktilsyn sentrale roller. Etter flere toppmøter siden høsten 2008 har G20-landene satt seg som mål å:

• etablere skjerpede minstekrav til kapital og likviditet i finansinstitusjoner,

• innføre tiltak som reduserer risikoen knyttet til systemviktige finansinstitusjoner,

• innføre ny regulering av derivathandel, hedgefond, kredittvurderingsbyråer mv.,

• forbedre internasjonale regnskapsstandarder,

• regulere godtgjøringsordninger for ansatte i finansinstitusjoner, og

• fremme tiltak som gjør at finanssektoren bidrar betydelig til å betale for kostnadene knyttet til statlige støttetiltak under kriser.

Basel-komitéen har hatt på høring strengere regler om krav til kjernekapital og likviditet for banker, de såkalte Basel III-reglene, og disse ble vedtatt 12. september 2010.

De internasjonale prosessene vil først og fremst ha betydning for Norge ved at endringer i gjeldende EU-regelverk på finansmarkedsområdet tas inn i EØS-avtalen. Det er allerede vedtatt to revisjoner av EUs kapitalkravsdirektiv som endrer kravene til kjernekapital og likviditet for banker. EU-kommisjonen har hatt på høring en tredje revisjon av kapitalkravdirektivene, og i lys av de framlagte Basel III-reglene vil det bli lagt fram forslag til direktivendringer.

EU har vedtatt å etablere et nytt finanstilsynssystem på EU-nivå, med formål å styrke tilsynet med hele den europeiske finanssektoren og bedre forutsetningene for finansiell stabilitet. Hensikten er å sikre at regler gjennomføres og håndheves på en konsistent måte i alle land, at systemrisiko blir identifisert på et tidlig stadium, at ulike europeiske myndigheter raskt kan samarbeide om tiltak i krisesituasjoner, og at uenigheter mellom nasjonale tilsynsmyndigheter kan løses i et overordnet organ. Fra 1. januar 2011 skal tre nye EU-tilsynsorganer drive tilsyn på mikronivå for henholdsvis bank, forsikring og verdipapirvirksomhet, mens et nytt systemrisikoråd skal ha ansvar for makroovervåking. EØS/EFTA-land, herunder Norge, vil få en permanent observatørplass i de nye EU-organene som skal drive tilsyn på mikronivå, men skal etter teksten i vedtaket ikke delta i organenes diskusjoner av enkeltinstitusjoner, bortsett fra når EØS/EFTA-landene har direkte interesse i saken. I det nye systemrisikorådet (makrotilsyn) gis EØS/EFTA-land ad hoc representasjon og får ikke adgang til å være til stede når enkeltselskaper eller enkeltland diskuteres. Det daglige tilsynet med finansinstitusjoner skal fortsatt ligge hos nasjonale tilsynsmyndigheter.

I tråd med det som skjer internasjonalt vil det bli fremmet nye regler for avlønning og godtgjørelse innen finansnæringene.

Pengepolitikken og finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland. Den årlige overføringen fra utenlandsdelen av fondet til statsbudsjettet skal dekke det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert budsjett.

I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative forvaltningen i Norges Bank (Statens pensjonsfond utland) og Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond Norge). Fondet skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Slik kan også framtidige generasjoner få glede av petroleumsinntektene. I kraft av våre langsiktige investeringer i svært mange av verdens selskaper har vi både et ansvar for og en egeninteresse i å bidra til god selskapsstyring og ivaretakelse av miljø og sosiale hensyn. Regjeringen legger derfor vekt på rollen som ansvarlig investor i forvaltningen av fondet.

I meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009, Meld. St. 10 (2009–2010), var det en bred gjennomgang av erfaringene med aktiv forvaltning i Statens pensjonsfond utland. Departementet konkluderte med at det fortsatt bør være en viss ramme for aktiv forvaltning, samtidig som en bl.a. understreket at dette forutsetter regelmessige og brede gjennomganger av den aktive forvaltningen. En varslet også at en vil utrede nærmere flere av de innspill som departementet mottok i forbindelse med evalueringen, bl.a. spørsmålet om en omlegging av fondets referanseindeks.

Meldingen om forvaltningen av fondet i 2009 gjorde også rede for status for etableringen av det nye investeringsprogrammet rettet mot miljørelaterte investeringsmuligheter. Det ble vist til at en skal arbeide videre med å vurdere om det bør etableres et investeringsprogram rettet mot bærekraftig vekst i framvoksende markeder.

I kapittel 5 i meldingen er det gitt en nærmere omtale av arbeidet med å videreutvikle strategien for Statens pensjonsfond, herunder arbeidet med de nye investeringsprogrammene. Kapittel 5 gjør også rede for resultatene i forvaltningen av Statens pensjonsfond i første halvår 2010.

Samarbeid for arbeid – sysselsettings- og inntektspolitikken

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Grunnlaget for velferden legges gjennom befolkningens arbeid, og det må legges til rette for å sikre høy yrkesdeltakelse og verdiskaping. I en situasjon der vi står overfor en gradvis aldring av befolkningen vil bærekraften i de fellesfinansierte velferdsordningene avhenge av at vi lykkes med arbeidslinjen. Det er også viktig å huske på at eldre arbeidstakere er en viktig ressurs.

Sett i et internasjonalt perspektiv er yrkesdeltakingen i Norge høy. Det er ikke mange land der yrkesaktiviteten blant kvinner og eldre er høyere enn i Norge. Arbeidsstyrken er godt kvalifisert og arbeidsledigheten lav. Samtidig har det gjennom mange år vært en betydelig vekst i antallet mottakere av helserelaterte ytelser. Ved utgangen av første halvår mottok hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavklaringspenger, en uføreytelse eller AFP.

Et sentralt mål for regjeringen er å legge til rette for et arbeidsliv der alle kan delta. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom, utjevne so-siale forskjeller og oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Arbeidslivet er dessuten en viktig arena for sosial inkludering.

Arbeidsledighet er sløsing med samfunnets ressurser. I perioder med lav økonomisk aktivitet er det viktig at ledigheten ikke biter seg fast på et høyt nivå. Å holde ledigheten lav og sysselsettingen høy var utgangspunktet for at det fra høsten 2008 og gjennom 2009 i flere omganger ble satt inn betydelige tiltak for å motvirke effektene av finanskrisen. Tiltakene har bidratt til at Norge nå har Europas laveste arbeidsledighet. Økningen i ledigheten er blitt vesentlig lavere enn man fryktet da man la fram tiltakspakken i januar 2009 og revidert nasjonalbudsjett 2009 i mai 2009.

Regjeringen legger stor vekt på å videreføre de sentrale trekkene i den norske velferdsmodellen. Samarbeid og felles innsats, herunder det inntektspolitiske samarbeidet, har vært en nøkkelfaktor i utviklingen av velferdsmodellen. Universelle inntektssikringsordninger og et bredt offentlig tilbud av tjenester innenfor bl.a. helse, barnehage og utdanning er andre nøkkelfaktorer. Denne måten å organisere samfunnet på har bidratt til at vi har kunnet kombinere en jevn inntektsfordeling, solid økonomisk vekst, høy yrkesaktivitet og makroøkonomisk stabilitet.

I årene framover står vi overfor en rekke utfordringer, ikke minst knyttet til aldringen av befolkningen og utstøting av arbeidskraft. I arbeidet med å møte disse utfordringene inviterte regjeringen tidlig i år til en bred samfunnsdebatt og dialog om hvordan vi kan legge til rette for å sikre størst mulig yrkesdeltakelse og verdiskaping i prosjektet Samarbeid for arbeid. Formålet med initiativet har vært å få innspill, diskusjon og gode svar på hvordan vi kan få flere i jobb, hvordan vi skaper et arbeidsliv som gjør at folk holder seg friske og motiverte, hvordan vi får bygd opp den kompetansen vi trenger og hvordan vi skaper et framtidsrettet næringsliv. Siden lanseringen har det vært en omfattende aktivitet både i form av møter og på internett. Statsministeren, kommunal- og regionalministeren, kunnskapsministeren og andre berørte statsråder har i perioden fra februar til september invitert folk fra ulike miljøer i hele landet til rådslag om disse temaene.

Det er viktig at vi har gode ordninger som trygger inntekten til de som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Samtidig må politikken innrettes slik at den legger til rette for arbeid og hindrer at marginale grupper støtes ut av arbeidsmarkedet og over i trygdeordningene. Den nye IA-avtalen som partene i arbeidslivet og regjeringen ble enige om i vinter, er et viktig skritt for å redusere sykefraværet. Målet om 20 pst. reduksjon i sykefraværet fra nivået i 2. kvartal 2001 står sentralt også i den nye avtalen. For øvrig legges det mer vekt på tettere oppfølging på den enkelte arbeidsplass. Særlig bekymringsfullt er det at langvarig sykefravær ofte resulterer i varig uførhet. Fra første halvår i fjor til første halvår i år har sykefraværet falt med om lag 10 pst. Nivået er likevel fortsatt for høyt.

For å møte oppgangen i arbeidsledigheten er nivået på arbeidsmarkedstiltakene betydelig styrket siden 2008. Tiltaksnivået skal tilpasses konjunktursituasjonen. Med et forventet oppsving i etterspørselen etter arbeidskraft er det viktig at arbeidsmarkedstiltakene ikke bidrar til å dempe overgangen til jobb. Samtidig må arbeidsmarkedstiltakene innrettes slik at langtidsledigheten ikke festner seg. Den foreslåtte tiltaksbevilgningen for 2011 anslås å gi rom for om lag 71 200 tiltaksplasser neste år.

I dagpengeregelverket er det flere særregler for eldre dagpengemottakere. Når det fra 2011 blir en generell adgang til å ta ut pensjon fra fylte 62 år, blir berettigelsen av disse ordningene redusert. Eldre er en viktig ressurs i arbeidslivet, og regjeringen foreslår på denne bakgrunnen å avvikle særreglene for eldre dagpengemottakere fra 1. januar 2011, med en overgangsperiode på ett år for personer som pr. januar 2011 mottar dagpenger og som har fylt 63 år. Dette vil kunne få flere eldre til å arbeide lenger og er i tråd med intensjonene i pensjonsreformen.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. Regelmessige møter mellom regjeringen og partene i arbeidslivet i Kontaktutvalget er en viktig del av dette samarbeidet. Gjennom Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene legges det videre til rette for en felles forståelse av tallgrunnlaget for inntektsoppgjørene.

I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag for fleksibilitet og god omstillingsevne i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid.

Lønnskostnadsnivået ligger klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne vil fortsette å øke både i år og neste år. Dette skyldes både at lønnsveksten ligger an til å bli lavere hos våre handelspartnere enn det som anslås for Norge, samt at kronen har styrket seg sammenliknet med i fjor. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske samarbeidet også framover. Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar.

Samarbeid for arbeid – sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser

Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at ressursene tas i bruk og anvendes best mulig. Det er derfor nødvendig å forbedre økonomiens virkemåte. Strukturpolitikken skal bidra til at dette oppnås. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det er derfor viktig at flest mulig får delta i arbeidslivet. Videre må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet.

Veksten må være bærekraftig. En effektiv bruk av ressursene avhenger av at de er priset riktig. Bruk av miljøressurser som ikke er belagt med avgifter eller priset gjennom et kvotesystem, kan f.eks. medføre at verdiskaping og produktivitet overvurderes. For å sikre høy avkastning og inntekter til fellesskapet må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt innenfor rammene for en forsvarlig forvaltning.

Nye eller forbedrede produkter og produksjonsmåter, tilgang til markeder og bedre måter å organisere bedrifter på er avgjørende for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg. Derfor er det viktig både å utvikle ny kunnskap gjennom forskning og innovasjon og styrke evnen til å anvende den kunnskapen som foreligger.

Produktivitetsveksten i Fastlands-Norge tok seg opp i 1990-årene, og var svært høy lenge. De siste årene har imidlertid produktivitetsveksten falt tilbake. Konjunkturforløpet bidrar til å forklare denne svekkelsen, særlig i den delen av næringslivet som konkurrerer internasjonalt, men en kan ikke se bort fra at også strukturelle forhold av mer langsiktig karakter kan ha spilt inn.

Regjeringen legger særlig vekt på:

Å fornye offentlig sektor. God kvalitet på offentlige tjenester er viktig for å møte økte krav og forventninger til offentlige tjenester og for oppslutningen om fellesskapsløsningene. Effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon er nødvendig for å møte økte helse-, omsorgs- og pensjonsutgifter som følge av aldringen av befolkningen, og for å skape rom for nye prioriteringer.

Å legge til rette for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Den årlige realveksten i statlig FoU-finansiering har i gjennomsnitt vært 4,7 pst. fra 2006 til 2010. Dette inkluderer skattefradrag for FoU-kostnader, der maksimalt fradragsgrunnlag ble hevet fra 2009.

Forenkling av offentlig regelverk. Forenklingstiltak og elektroniske tjenester bidrar til å redusere administrative kostnader og til større forutsigbarhet for brukerne.

Samferdselspolitikkens betydning for å redusere avstandskostnader for næringslivet og knytte landet tettere sammen.

Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd, særskilte skattefradrag, skjerming fra utenlandsk konkurranse mv. All næringsstøtte vil påvirke konkurransen mellom bedrifter og næringer og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Også skatter og avgifter påvirker ressursbruken, og regjeringen er opptatt av at skattesystemet skal være rettferdig og virke omfordelende. Videre er miljøavgifter viktig for å dreie forbruk og produksjon i en miljøvennlig retning og bidra til mer effektiv ressursbruk.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6 i meldingen.

Arbeidet med bærekraftig utvikling og regjeringens klimapolitikk

En bærekraftig utvikling ivaretar nåværende generasjoners behov uten å undergrave mulighetene for framtidige generasjoner til å dekke sine behov. FN har slått fast at hovedutfordringene for en slik utvikling er internasjonal fattigdom, tap av biologisk mangfold, menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter. For å takle miljø- og fattigdomsutfordringene må miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet reduseres.

Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være et foregangsland i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Regjeringen la fram en strategi for sitt arbeid med bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet 2008. Oppfølgingen av strategien rapporteres i de årlige nasjonalbudsjettene. For å kunne følge utviklingen på en systematisk måte er det utviklet 18 indikatorer, bl.a. knyttet utslipp til luft, biologisk mangfold, bistand og handel med utviklingsland, samt økonomisk og sosial utvikling i Norge. Indikatorene oppdateres av Statistisk sentralbyrå, som også analyserer utviklingen i dem.

Regjeringen har siden 2009 oppfylt målet om at offisiell norsk bistand skal utgjøre minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI). I budsjettforslaget for 2011 er bistandsnivået beregnet til 1,02 pst. av BNI. I praksis er den norske bistanden enda høyere enn det som isolert sett følger av de offisielle bistandstallene, ettersom Norge ikke rapporterer bilateral gjeldslette som bistand. Importen fra utviklingsland er mer enn doblet siden 2003. Kina og Brasil er de landene vi importerer mest fra, men også importen fra de minst utviklede landene i Afrika øker.

Norge ligger an til å oppfylle Gøteborg-protokollens forpliktelser når det gjelder reduksjon i utslippene av tre av fire langtransporterte gasser. For å bidra til at Norge også skal oppfylle forpliktelsen for nitrogenoksider (NOX), ble det i 2008 inngått en avtale om utslippsreduksjoner med næringsorganisasjonene. Regjeringen har nå invitert til forhandlinger om forlengelse av denne avtalen.

Regjeringen har som mål å overoppfylle Norges forpliktelse under Kyoto-avtalen. De norske utslippene av klimagasser gikk ned med 5,4 pst. i 2009, for en stor del pga. konjunkturtilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen. Med utgangspunkt i dagens politikk og virkemiddelbruk anslås utslippene å øke framover, dels som en følge av normaliseringen av konjunkturene i norsk og internasjonal økonomi, og dels som følge av høyere utslipp fra petroleumsvirksomheten. Etter 2020 ventes petroleumsvirksomheten å bidra til fallende utslipp. For Kyoto-perioden under ett tilsier de oppdaterte utslippsanslagene at staten vil ha behov for å kjøpe 15–20 mill. kvoter. Omfanget på de kontraktene som er inngått så langt, innebærer at vi raskt nærmer oss dette målet.

Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter, samt andre tiltak for å redusere utslipp i Norge. Kvotene er en integrert del av EUs kvotesystem. Mer enn 70 pst. av de norske klimagassutslippene omfattes nå av økonomiske virkemidler. Etter at arbeidet med å legge om bilavgiftene begynte 1. januar 2007 har CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte personbiler i gjennomsnitt blitt redusert fra 177 g/km i 2006 til 141 g/km i perioden januar–august 2010. Også satsingen på jernbane og energieffektivisering fortsetter.

For perioden 2006–2010 har regjeringen satt av 3,3 mrd. kroner til fornybar energi og energieffektivisering gjennom Enova. Hoveddelen av disse midlene er avkastning fra Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering, som nå er på totalt 25 mrd. kroner.

Regjeringen viderefører og styrker arbeidet med å utvikle teknologi for fangst og sikker lagring av CO2. Sammen med byggingen og driften av teknologisenteret, vil planlegging og forberedelse av fullskalaanlegget på Mongstad stå sentralt i regjeringens innsats for å utvikle og realisere fangst og lagring av CO2 i årene som kommer.

Regjeringen følger opp satsingen på tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og foreslår en bevilgning til -klima- og skogsatsingen på om lag 2,2 mrd. kroner i 2011.

Regjeringen bidrar aktivt i arbeidet med å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Det er gledelig at København-avtalen ga tilslutning til togradersmålet. Avtalen representerte også et gjennombrudd når det gjelder finansiering av klimatiltak i fattige land. Statsminister Stoltenberg og Etiopias statsminister leder FNs rådgivningsgruppe for klimafinansiering som skal utforme praktiske forslag til hvordan de langsiktige finansielle målene i København-avtalen skal nås. Gruppen, som vurderer ulike finansieringskilder fra både privat og offentlig sektor, skal presentere sin endelige rapport innen november i år.

Arbeidet med å følge opp bærekraftsstrategien rapporteres årlig i et eget kapittel i nasjonalbudsjettet, jf. kapittel 7 i meldingen. Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.6.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske politikk gjennom de siste årene har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe. Flertallet mener statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som bidrar til å trygge arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Flertallet registrerer at regjeringen har lagt frem et budsjett der bruken av oljepenger målt i faste kroner ikke endres fra 2010 til 2011. Flertallet merker seg i den sammenheng at dette budsjettet er det første budsjettet siden 1999 som – gitt anslagene som ligger til grunn – innebærer en finanspolitisk innstramming – altså at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet reduseres, målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Dette underbygger at dette er et ansvarlig budsjett for norsk økonomi, og et budsjett som medvirker til trygghet for folks jobb og hjem.

Situasjonen i internasjonal økonomi

Flertallet viser til at aktiviteten i internasjonal økonomi fra andre halvår 2009 har vært økende, og at den økonomiske oppgangen ventes å fortsette også i 2011. Flertallet deler regjeringens oppfatning om at det fortsatt er knyttet betydelig usikkerhet til den videre utviklingen i internasjonal økonomi, og viser til at i tillegg til svært høy arbeidsledighet er det høy statsgjeld som bekymrer internasjonalt. Finanskrisen har skiftet karakter, og fremstår nå som en gjeldskrise. I tillegg er det problemer knyttet til vedvarende høy arbeidsledighet i mange land. Finanspolitisk innstramming i en situasjon med høy arbeidsledighet gir uro og sosiale spenninger, noe som blant annet lederen av Det internasjonale valutafondet har påpekt en rekke ganger. Flertallet vil understreke at dersom tilliten til at myndighetene klarer å bringe statsfinansene tilbake på trygg grunn skulle svikte, vil det undergrave grunnlaget for en stabil økonomisk utvikling i mange industriland i lang tid fremover. Dette vil i så fall også ramme norsk økonomi, siden Norge er en liten og åpen økonomi som følgelig påvirkes av den økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere.

Norge i en særstilling

Flertallet viser til at norske myndigheter møtte finanskrisen og det påfølgende tilbakeslaget i økonomien med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettspolitikk. Dette var sterkt medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og etterspørselen oppe, og på den måten styre Norge på en god måte gjennom den internasjonale finanskrisen. Flertallet konstaterer at Norge nå er i en helt annen realøkonomisk situasjon enn de fleste land rundt oss, men vil igjen understreke at også vi er avhengige av at andre land lykkes med sin økonomiske politikk. Norge er en liten og åpen økonomi, og vi påvirkes derfor av den økonomiske utviklingen i andre land. For 2011 er veksten i norsk økonomi anslått til 3,1 pst. i statsbudsjettet, som er ½ prosentpoeng over trendveksten. Flertallet merker seg imidlertid at flere av høringsinstansene på finanskomiteens høring om budsjettet 15. oktober 2010 (blant andre Landsorganisasjonen og Næringslivets Hovedorganisasjon) frykter at anslagene er i overkant optimistiske. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at regjeringen følger utviklingen både i norsk og internasjonal økonomi svært nøye fremover, og kommer tilbake til Stortinget dersom premissene for anslagene skulle endres betraktelig.

Orden i økonomien er viktig for konkurranseevnen

Flertallet viser videre til tidligere års budsjettmerknader om at en ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres, slik at den økonomiske politikken legger til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt.

Flertallet understreker at det er avgjørende for Norges konkurranseevne at budsjettpolitikken fremover ikke bidrar til å legge ytterligere press på rente og kronekurs slik at norsk næringslivs konkurransesituasjon forverres. Flertallet er følgelig fornøyd med at budsjettet for 2011 framstår som et stramt budsjett og som bygger opp under handlingsregelen for innfasing av oljepenger i norsk økonomi. Flertallet merker seg at avstanden til 4-prosentbanen i budsjettet reduseres til 7,4 mrd. kroner i 2011, og at vi ved om lag uendret oljepengebruk fra 2011 til 2012 kan være tilbake på 4-prosentbanen i handlingsregelen allerede i 2012. Flertallet understreker at dette avhenger av utviklingen i en rekke usikre størrelser, men vil i så fall være viktig for å sikre arbeidsplasser i norsk næringsliv og verdiskapingen generelt i hele landet. I tillegg er det viktig å sikre den langsiktige finansieringen av våre kollektive velferdsordninger, slik at også kommende generasjoner får nyte godt av inntektene fra nasjonens ikke-fornybare naturressurser. Flertallet legger i sin politikk opp til at regjeringspartiene skal medvirke til å oppfylle vår del av generasjonskontrakten.

Samtidig er flertallet opptatt av – og utålmodige etter – å bidra til omstilling i næringslivet i en mer fremtidsrettet og grønnere retning. Flertallet vil i denne sammenheng trekke frem at bevilgningene til Innovasjon Norge holdes på et høyt nivå, der investeringsstøtten til miljøteknologi, herunder utvikling av 2. generasjons biodrivstoff og det nye miljøteknologiprogrammet, er viktige bidrag i denne retningen. Flertallet er opptatt av at programmet skal bidra til å skape nye arbeidsplasser i Norge innenfor blant annet ulike energiteknologier, klimavennlige drivstoff og andre teknologier som reduserer klima- og miljøutslipp. Flertallet vil fortsette å legge til rette for en satsing på industriell utvikling av 2. generasjons biodrivstoff i Norge basert på foredling av fornybare karbonmolekyler i bioraffinerier.

Forvaltningen av framtidens arbeidskraft

Flertallet viser videre til at regjeringen anslår at ledigheten vil holde seg stabilt rundt 3 1/2 pst. også i 2010 og 2011. Grunnlaget for velferden legges gjennom vår felles arbeidsinnsats og hvilke resultater man oppnår av arbeidsbruken. Arbeid til alle er et hovedmål for regjeringspartiene. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Norge har nå Europas laveste arbeidsledighet. Dette er svært bra, og er blant annet et resultat av regjeringspartienes satsing på tiltak mot arbeidsløshet og for økt sysselsetting.

Flertallet viser til at Norge i dag også er blant de landene i verden med høyest andel av befolkningen i jobb. Det henger særlig sammen med at vi har tilrettelagt for kvinnelig deltakelse i arbeidslivet gjennom satsing på barnehager, fødselspermisjon og krav til likestilling i arbeidslivet. Slik skal det fortsatt være. Arbeidskraften er uten sammenligning vår viktigste ressurs, og arbeidsløshet er sløsing med samfunnets ressurser. Til forskjell fra mange andre land er folk som ikke kan jobbe også gjennomgående godt sikret i Norge, gjennom sykelønn, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Flertallet påpeker at dette er en helt sentral del av det sikker-hets-nettet som våre kollektive velferdsordninger utgjør.

Samtidig er flertallet bekymret for forvaltningen av den fremtidige arbeidskraften i Norge. I årene fremover står vi overfor en rekke utfordringer, ikke minst knyttet til hvordan vi forvalter arbeidsstyrken vår. Også her i landet er det for mange som av ulike årsaker, ofte knyttet til helse og sosiale forhold, står utenfor arbeidslivet. Vi må få flere inn i arbeidslivet, beholde flest mulig i jobb og få flere til å fullføre videregående opplæring. Dette handler om livskvaliteten til den enkelte, men også om næringslivets konkurransekraft og Norges framtidige verdiskaping.

Flertallet er i den sammenheng fornøyd med at regjeringen i dette budsjettet, i tillegg til å videreføre et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene, prioriterer å løfte flere grupper inn i fellesskapet, som til nå ikke har fått ta del i den velstandsreisen flertallet i Norge de siste årene har opplevd. Et eget øremerket tilskudd til barnevernet, økt satsning på å forhindre frafall i skolen, flere grep for å redusere fattigdom og tiltak for å få flere langtidssykemeldte i jobb handler også om å sikre vår framtidige arbeidskraft. Får vi flere i arbeid, bidrar dette til å styrke verdiskapingen, som igjen bidrar positivt til å trygge våre kollektive velferdsordninger.

Våre politiske prioriteringer

Flertallet er fornøyd med at regjeringen innenfor rammen av uendret bruk av oljepenger og et uendret skattenivå, har foreslått en rekke tiltak for å styrke de brede fellesskapsløsningene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Flertallet slutter seg til prioriteringen av kvalitetsheving og utvidelse av offentlige tjenester innen helse, omsorg, skole og barnehage, samtidig som viktige miljøoppgaver styrkes, og de sosiale og økonomiske forskjellene reduseres. Flertallet merker seg samtidig at bevilgningene til samferdsel, politi og kulturformål økes betydelig. Slik bygger vi ut velferden – i en tid hvor mange land rundt oss bygger den ned.

Kraftig satsing på helse og omsorg

Flertallet viser til at budsjettforslag for 2011 innebærer en betydelig satsing på helse- og omsorgssektoren. Helseforetakenes inntekter økes reelt med om lag 1 mrd. kroner. Det betyr at flere pasienter vil få behandling. Målet er å redusere ventetidene og øke kvaliteten på sykehusbehandlingen. Bevilgningene til helseforetakene gir i tillegg rom for økt aktivitet og modernisering av bygg.

Flertallet viser videre til at Omsorgsplan 2015 følges opp. Målet er at alle som trenger heldøgns omsorg skal få det innen 2015. Det bevilges 222 mill. kroner som investeringstilskudd til 2000 heldøgns omsorgsplasser i 2011. Samtidig økes bevilgningene til samhandlingstiltak med ytterligere 200 mill. kroner til totalt 580 mill. kroner. Bevilgningen innebærer en betydelig styrking av tilskuddsordningen til lokalmedisinske sentre, samt kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester.

Et budsjett for arbeid og næringsliv

Flertallet vil legge til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Derfor er flertallet også positive til styrkingen av en rekke ordninger overfor næringslivet. De økte garantirammene under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) videreføres. Samtidig økes bevilgningen til næringsrelevant forskning til totalt 2,18 mrd. kroner, midlene til Innovasjon Norge holdes på et fortsatt høyt nivå, og det satses på miljøteknologi og maritim forskning og utvikling. Flertallet støtter også videreføringen av deler av tiltakspakken for verftsindustrien neste år, samt at det opprettholdes en fortsatt sterk reiselivssatsing. Det er videre foreslått 2,8 mrd. kroner til distrikts- og regionalpolitiske tiltak på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I tillegg er det økte utgifter på en rekke andre områder som også betyr mye for realiseringen av regjeringens distriktspolitiske mål, herunder styrking av kommuneøkonomien, jord- og skogbruk, samt tiltak i nordområdene.

Krafttak for de mest utsatte barna

Flertallet viser til at flere barn enn tidligere trenger hjelp fra barnevernet, og mener det er av avgjørende viktighet at de mest utsatte barna får god oppfølging fra barnevernet. Regjeringen har derfor lansert «Barnevernspakka», hvor det bevilges 390 mill. kroner for å sikre at de mest utsatte barna får god oppfølging fra barnevernet. 240 mill. kroner av den totale barnevernspakken øremerkes det kommunale barnevernet.

Fortsatt innsats for barnehager

Flertallet har som mål at alle skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav pris. Et slikt barnehagetilbud vil bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. Flertallet viser til at regjeringens barnehagesatsing har gitt resultater. Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass. I statsbudsjettet for 2011 støtter flertallet forslaget om ytterligere nominell økning i bevilgningene til barnehager på til sammen ca.1,9 mrd. kroner. Ordningen med gratis kjernetid i barnehage utvides til nye områder. Ny forskning indikerer at innvandrerjenter som har gått i barnehage får bedre skoleresultater.

Videre reduseres foreldrebetalingen for barnehageplass reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2010 til 2011. Flertallet er positive til at regjeringen samtidig prioriterer kvalitetstiltak i barnehagene, blant annet gjennom økt satsning på rekruttering til førskolelærerutdanningen, tiltak for læringsmiljøet i barnehagene og videreutdanning for fagarbeidere.

Fokus på kvalitet i utdanningen og gjennomføring i videregående skole

Flertallet er opptatt av at grunnopplæringen skal være av høy kvalitet. Investeringer i vår framtidige arbeidskraft er en av våre viktigste oppgaver. I den sammenheng er flertallet svært fornøyd med at regjeringen styrker satsningen på tiltak for økt gjennomføring i den videregående skolen. Midlene skal blant annet brukes til å sikre de grunnleggende ferdighetene til elevene i overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, til etterutdanningstilbud for lærere på ungdomstrinnet og til bedre yrkesretting i den videregående opplæringa.

Flertallet er videre positive til en økning i antallet studieplasser på 2200, for å imøtekomme en forventet økning i antall søkere til høyere utdanning. Flertallet er samtidig fornøyd med at grunnforskingen styrkes, og at de offentlige bevilgningene til forskning og utvikling økes nominelt med om lag 550 mill. kroner.

Tiltak mot fattigdom

Flertallet jobber for at forskjellene i samfunnet skal reduseres, og er positive til at tiltakene i regjeringens handlingsplan mot fattigdom videreføres, og at det foreslås økte bevilgninger til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2011. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt bevilgning til bostøtte, tiltak for økt fullføring av videregående opplæring, økte ressurser til barnevernet og gjennom endringer i skatteopplegget for å stimulere flere til å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon. Økt satsing på tiltak mot rusmisbruk bidrar også til å utjevne forskjeller.

Kommuneøkonomien

Flertallet viser til at kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester. En bærekraftig kommuneøkonomi er følgelig en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Flertallet støtter at bevilgningene til omsorg og velferd i kommunene økes med 5,7 mrd. kroner i forhold til inntektsanslaget for 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010. Regjeringen styrker det kommunale selvstyret og legger til rette for mer effektiv bruk av ressursene i kommunene ved at det samlet foreslås å overføre vel 29 mrd. kroner fra øremerkede ordninger til kommunenes rammetilskudd. Det er den mest omfattende omleggingen fra øremerking til rammetilskudd siden innføringen av inntektssystemet for kommunesektoren i 1986.

Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010–2019

Flertallet vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Den økonomiske veksten må forenes med en bærekraftig utvikling. Flertallet støtter derfor økte bevilgninger til NTP-formål innen veg, jernbane og sjøtransport med 2,6 mrd. kroner sammenlignet med nivået i saldert budsjett 2010. Flertallet vil vise til at dette er i tråd med tidligere kommunisert opptrapping av NTP. Flertallet vil likevel understreke at selv om det bevilges i samsvar med denne opptrappingen, framstår det som en krevende oppgave å realisere alle prosjektene i gjeldende transportplan. Flertallet vil uttrykke fortsatt utålmodighet i oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2010–2019.

Miljøsatsing

Flertallet viser til at budsjettforslaget har en framtidsrettet miljøprofil. Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder, forskning og utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring. Arbeidet for å ta vare på mangfoldet i arter og naturtyper blir opprioritert, sammen med en satsing på miljøtiltak i nordområdene. Klimaforliket i Stortinget og regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp.

Økte bevilgninger til politiet, kriminal-omsorgen og domstolene

Flertallet støtter regjeringens økte bevilgninger til politi og påtalemyndighet med til sammen nesten 550 mill. kroner nominelt sammenliknet med saldert budsjett 2010. Økt bemanning i politiet er en hovedprioritet. I tillegg styrkes kriminalomsorgens kapasitet og bevilgningene til domstolene økes for å ta unna økende saksmengde.

Skatt, avgift og toll

Flertallet viser til at det samlede skatte- og avgiftsnivået for 2011 holdes uendret fra 2004-nivå. Budsjettforslaget sikrer at skattesystemets gode fordelingsegenskaper videreføres og styrkes. Regjeringen har vist at det er mulig å forene et mer effektivt skattesystem med økt omfordeling og bedre vern av miljøet. Flertallet har merket seg at flere høringsinstanser foreslår å fjerne formuesskatten, men avviser dette. Flertallet ønsker ikke et skattesystem som gir personer med høy formue lavere skatt eller mulighet til å bli nullskatteyter.

Flertallet slutter seg videre til regjeringens økte innsats mot skatteunndragelser, blant annet gjennom undertegning av skatteavtaler med såkalte «skatteparadiser». Disse avtalene skal sikre innsyn og tiltak slik at gjemmestedene stadig blir færre.

Flertallet støtter regjeringens bruk av miljøavgifter for å legge til rette for grønn omstilling. Miljø- og energirelaterte avgifter har økt med nesten 1,7 mrd. kroner fra 2005 til 2010. I 2011 nedjusteres innslagspunktet i CO2-komponenten i engangsavgiften.

Flertallet støtter også regjeringens forslag om å øke avgiften på snus og skrå med 10 pst. reelt, avgiften på andre tobakkvarer med 5 pst. reelt og avgiftene på alkohol med 5 pst. reelt. Økte avgifter på alkohol og tobakk er et effektivt virkemiddel for å dempe forbruk. Flertallet viser til at våre naboland har økt eller varslet økning i avgiftene på disse produktene.

Flertallet viser videre til at det er foreslått endringer i skattleggingen av pensjoner som tilpasser skattesystemet til pensjonsreformen. Skattesystemet må stimulere til arbeid, også for pensjonister. Dagens skatteregler er tilpasset det gamle alderspensjonssystemet hvor man i stor grad enten jobber eller tar ut full pensjon. Det nye pensjonssystemet legger bedre til rette for å kunne kombinere arbeid og pensjon.

Med de nye pensjonsskattereglene vil ektefeller få hvert sitt individuelle fradrag, istedenfor at ektefeller lignes under ett. Dermed rettes det opp i en urettferdighet mellom ektepar og samboere. Samtidig merker flertallet seg at en slik omlegging er til fordel for mange kvinner siden de ofte har lavere pensjonsinntekt enn menn, og som nå vil dra full nytte av fradraget i skatt. Videre vil ikke pensjonister lenger bli hardere beskattet på kapitalinntekt enn andre.

Flertallet konstaterer at forslaget gir en brutto skattelette på 2,8 mrd. kroner til om lag 70 pst. av AFP- og alderspensjonistene, hovedsakelig til de med bruttoinntekt under 350 000 kroner. Dette finansieres delvis gjennom skatteøkning for de med høye pensjoner og delvis gjennom enkelte avgiftsøkninger. Samlet sett gir forslaget skattelette for pensjonistgruppen på 1,35 mrd. kroner i 2011.

Endringer i forhold til forslaget fra regjeringen – økt innsats for tiltak for eldre, barn og utsatte grupper i samarbeid med frivillig sektor

Flertallet er opptatt av å bidra til å videreut-vik-le samhandlingen mellom offentlig sektor og ideelle organisasjoner for å bedre tjenestetilbudet til befolkningen. Offentlig sektor har hovedansvaret for velferdsproduksjonen i Norge, men ideelle organisasjoner er viktige bidragsytere i dette arbeidet. Organisasjonene er ikke bare et supplement til de offentlige tjenestene, men viktige samarbeidspartnere. Flertallet ønsker derfor å følge opp regjeringens satsing på dette feltet og foreslår å styrke noen utvalgte områder ytterligere med til sammen 100 mill. kroner.

Flertallet foreslår å styrke satsningen på tiltak for eldre, demente og deres pårørende.

Flertallet viser til at ett av målene i regjeringens Demensplan 2015 er at pårørendeskoler og samtalegrupper bør være tilgjengelig i hele landet. I dag er mange av pårørendetiltakene etablert i et samarbeid med frivillige organisasjoner, blant annet Demensforeningen i Nasjonalforeningen for folkehelse, Sanitetsforeningen og Kirkens Bymisjon. Flertallet vil styrke og videreutvikle arbeidet for de pårørende ved demens, og foreslår 15 mill. kroner til styrkning av dette tilbudet i kommunene.

Flertallet mener at en stor utfordring for demensomsorgen er å sikre økt kunnskap om og interesse for demens. I regi av demensplanen er ut-vik-let et eget opplæringsprogram til internt bruk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene – kalt Demensomsorgens ABC. Hittil deltar over 8 000 ansatte i over 250 i kommuner, og det er stor pågang fra kommuner om å delta i opplæringsprogrammet. Flertallet ønsker å sikre en ytterligere spredning av tilbudet, og foreslår derfor å styrke tilskuddet med 6 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i regi av Demensplan 2015 er etablert tre demensfyrtårn, dvs. undervisningssykehjem med et særlig ansvar for fag- og kompetanseutvikling innenfor demensomsorgen. Flertallet foreslår å sette av 3 mill. kroner for å videreføre dette arbeidet, slik at Demensfyrtårnene får 1 mill. kroner hver til å sikre fortsatt kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning innenfor demens også i 2011.

Flertallet viser til at det i dag tildeles midler etter søknad til kommuner for å bidra til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Målgruppen er pasienter med behov for slike tiltak, samt deres pårørende. Flertallet er kjent med at det i dag er stor pågang fra kommuner som ønsker slikt tilskudd til ulike tiltak knyttet til lindrende behandling, og foreslår på denne bakgrunn å styrke arbeidet med 8 mill. kroner.

Flertallet ønsker å støtte opp om samhandlingsreformens intensjon om tidlig intervensjon og forebygging, og foreslår at det bevilges 5 mill. kroner til prosjekter knyttet til forebyggende hjemmebesøk hos eldre. Prosjektene forankres i undervisningssykehjem/undervisningshjemmetjenester, som prøver ut metodikk og dokumenterer og sprer erfaringer.

Flertallet er kjent med at Røde Kors besøkstjeneste for eldre er et landsomfattende tilbud hvor mer enn 6 000 frivillige yter medmenneskelig støtte og bistand til eldre. Røde Kors ønsker å skolere flere besøksvenner og utvide tilbudet. Flertallet foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til formålet.

Flertallet viser til at ett av målene i Demensplan 2015 er å se enkeltmennesket, og å møte den enkelte med verdighet og respekt. Flertallet viser videre til Stiftelsen Kirkens Bymisjons to prosjekter «Bevegelse fra hjertet» og «Kreativ skriving», som begge handler om å legge til rette for en meningsfull hverdag med gode øyeblikk, på tross av sykdom og funksjonssvikt. Flertallet foreslår å sette av 2,5 mill. kroner for å støtte Stiftelsen Kirkens Bymisjons arbeid med å spre kunnskap om metodene til bruk for flere av landets sykehjem.

Flertallet vil fremheve den frivillige og landsomfattende stiftelsen «Livsglede for eldre», som jobber for at pleietrengende eldre ved hjelp av frivillige ledsagere skal få mer innhold i hverdagen gjennom deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter. Flertallet ønsker å støtte stiftelsens arbeid, og foreslår å øke tilskuddet med 0,5 mill. kroner.

Flertallet er kjent med den viktige innsatsen Verdighetsenteret ved Bergen Røde Kors sykehjem gjør i samarbeid med Universitetet i Bergen, for å sikre økt kunnskap og kompetanse innen eldreomsorgen gjennom prosjektet «Utvikling av frivillighetsområdet». Verdighetsenteret har spesialkompetanse innenfor sykehjemsmedisin, omsorg ved livets slutt og frivillighetsarbeid. Flertallet har videre merket seg det viktige arbeidet Verdighetsenteret gjør i forhold til opplæring av frivillighetskoordinatorer innenfor eldreomsorg. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til Verdighetssenteret med 3 mill. kroner for å sikre at senteret kan videreføre sitt viktige arbeid innen eldreomsorg og kompetanseutvikling, i tråd med de vedtatte politiske målsettinger i Omsorgsmeldingen, Verdighetsgarantien og Samhandlingsreformen.

Flertallet viser til hørselshjelpsordningen i regi av Hørselshemmedes Landsforbund, og deres ønske om å utvide ordningen slik at den kan tilbys i alle landets kommuner. Nærmere 500 hørselshjelpere utfører årlig nærmere 15 000 oppdrag på frivillig basis – mange for de eldre – men det er behov for midler til å skolere nye og eksisterende hørselshjelpere, utarbeide informasjonsmateriell og investere i nødvendig utstyr. Flertallet foreslår å bevilge 2,1 mill. kroner til dette arbeidet.

Flertallet ønsker å støtte Demenslinjen – som er en hjelpetelefon for alle som har spørsmål om demens drevet av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Flertallet foreslår derfor å øke støtten med 0,5 mill. kroner for å sikre videre aktivitet i 2011.

Flertallet er av den oppfatning at det er stort behov for å styrke forsknings- og kunnskapsformidling om eldre og omsorgstjenester til eldre. Særlig bør det legges vekt på forskning på demens, lindrende behandling og virkningen av kultur- og aktivitetstiltak til bruk i kommunal planlegging. Flertallet foreslår derfor å bevilge 3 mill. kroner til forskning på eldreomsorg, og ber Helse- og omsorgsdepartementet fordele midlene på Senter for omsorgsforskning, undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester.

Flertallet er kjent med prosjektet NOKLUS, som har som mål at laboratorieanalyser utenfor sykehus rekvireres, utføres og tolkes i samsvar med pasientenes behov for utredning, behandling og oppfølging. Flertallet peker samtidig på at Omsorgsplan 2015 forutsetter at alle sykehjem i landet kan få tilbud om to års gratis deltakelse i prosjektet. Flertallet foreslår å øke bevilgningen til prosjektet med 2 mill. kroner for at flere sykehjem kan ta del i ordningen.

Flertallet viser til at Røde Kors tilbyr gratis leksehjelp i svært mange kommuner, hvor flere av de frivillige er eldre personer med ulik yrkesbakgrunn. Prosjektene er som regel finansiert av den enkelte kommune, med bidrag fra Røde Kors sentralt. Flertallet ønsker å legge til rette for at eldre i større grad kan være en ressurs i leksehjelptilbudet, og foreslår å sette av 1 mill. kroner for å støtte dette arbeidet.

Flertallet vil videre øke satsingen på tiltak for barn og unge

Flertallet viser til Røde Kors tilbud «Ferie for alle» som er et ferietilbud til barn og familier med vanskelig økonomi. Flertallet foreslår å styrke ordningen med 2 mill. kroner for å medvirke til at økonomisk vanskeligstilte barn utenfor de store byene også får glede av dette gode tilbudet.

Flertallet vil videre foreslå å styrke arbeidet med friluftsliv for barn og unge med 3 mill. kroner. Midlene skal brukes til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper og barn og unge med funksjonsnedsettelser ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter. Samarbeid med eksisterende organisasjoner er viktig.

Flertallet viser til det viktige arbeidet Stiftelsen Arkivet gjør for å skape forståelse blant skoleelever for situasjonen i land der det kommer mange flyktninger fra, og foreslår å øke bevilgningen til stiftelsen med 0,5 mill. kroner.

Flertallet vil bidra til at Kirkens familieverntjeneste opprettholder sin aktivitet og foreslår derfor å sette av 2 mill. kroner til dette formålet.

Flertallet mener at folkehøyskolene er et viktig supplement til det ordinære utdanningssystemet, og at det er viktig med forutsigbare rammevilkår som muliggjør videreutvikling. Flertallet foreslår å støtte det viktige arbeidet folkehøyskolene gjør ved å øke støtten med 6 mill. kroner. 0,5 mill. kroner av midlene foreslås øremerket til oppstart av arbeidet med et folkehøgskolekonsept som er spesielt rettet mot frafallselever fra videregående skoler.

Flertallet satser også på tiltak overfor utsatte grupper.

Flertallet viser til at omfordelingsvirkningene ved innlemmingen av midlene til krisesentrene i rammetilskuddet til kommunene kan medføre utfordringer for enkelte vertskommuner som har satset spesielt på å bygge opp krisesentertilbudet. Flertallet er opptatt av at tilbudet til volds- og trusselutsatte ikke må svekkes. Særlig viktig er det å sikre at barna får et godt tilbud. Flertallet mener derfor at det som en overgangsordning for 2011 bør kunne gis ekstra midler til kommunene med de største omstillingsutfordringene, og foreslår 15 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker at dette er en ettårig overgangsordning og forutsetter at kommunene ved en slik løsning vil ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg den nye finansieringsordningen. Ordningen administreres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og midlene tildeles vertskommuner etter søknad.

Flertallet vil påpeke at støtte til de fattiges organisasjoner gir stor effekt for utsatte grupper, og vil særlig vise til betydningen av å satse på sosiale entreprenører. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til de fattiges organisasjoner med 2,6 mill. kroner.

Flertallet viser til at forsøksordningen med servicehund for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser har vist seg å gi brukerne bedret livskvalitet. For å sikre videreføring av ordningen foreslår flertallet å bevilge 2 mill. kroner til tiltaket.

Flertallet vil vise til den gode jobben konflikt-rådene gjør for å bidra til at konflikter løses på konstruktive måter i stedet for å bli brakt inn for domstolene. Flertallet foreslår å styrke dette arbeidet med 2,6 mill. kroner.

Flertallet vil framheve den viktige innsatsen de ulike frivillige organisasjonene gjør innen kriminalomsorgen. Flertallet foreslår å styrke arbeidet organisasjonen Wayback bidrar med i denne sammenheng med 1 mill. kroner.

Flertallet vil vise til at Senter for Livsmestring (SfL) er en nysatsing innen psykisk helse, mestring og livskvalitet med fokus på tidlig behandling og forebygging. Pasientgruppen SfL skal gi tilbud til, representerer majoriteten av mennesker med psykiske lidelser. Flertallet er kjent med at SfL har planlagt sin videre drift i tråd med den strategi som er lagt fram i samhandlingsreformen, og at senteret i fjor søkte om å bli pilotprosjekt i reformen. Flertallet foreslår å støtte dette arbeidet med 5 mill. kroner for å medvirke til å få realisert de planer senteret har.

Flertallet viser til at Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad har et viktig lavterskeltilbud for mennesker som ikke trenger psykiatrisk behandling, men som trenger livshjelp for lettere å komme gjennom andre typer utfordringer. Flertallet foreslår å sette av 1 mill. kroner for å støtte opp om dette viktige tilbudet.

Til slutt vil flertallet øke innsatsen på noen utvalgte tiltak.

Flertallet vil bidra til at Dyrevernalliansens arbeid opprettholdes, og foreslår å øke støtten til organisasjonen med 0,2 mill. kroner.

Flertallet viser til at Nordlandsmuseet har ansvaret for det nye Hamsun-senteret på Hamarøy. For å videreutvikle det faglige innholdet i senteret foreslås for 2011 et engangstilskudd på 1 mill. kroner som ekstrabevilgning til Nordlandsmuseet.

Flertallet viser til at Kattas Figurteater Ensemble AS representerer et viktig kunstnerisk tilbud, både i Vestfold og på landsbasis, og at figurteaterformen har lange historiske tradisjoner. Kattas Figurteater Ensemble AS er landets største selvstendige figurteater, arbeider med mange av de fremste figurteaterkunstnerne i det frie feltet og driver dessuten aktiv rekruttering til denne scenekunstformen. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å bevilge 0,5 mill. kroner i et engangstilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til å videreutvikle Kattas Figurteater Ensemble AS. Dette er også en direkte oppfølging av scenekunstmeldingen. Der forutsettes 40 pst. regional medfinansiering.

Flertallet vil vise til at Feiring Jernverks Venner arbeider med å finansiere gjenreising av Carsten Ankers bolig og representasjonssted, Lysthuset, i Feiring Jernverk. Flertallet viser til at Feiring Jernverks Venner er en ideell organisasjon som vil skape et levende museum i Feiring Jernverk. Flertallet mener at gjenreising av Lysthuset må ses i sammenheng med den samlede satsingen på 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. Flertallet foreslår å støtte dette arbeidet med 1 mill. kroner. Det forutsettes at Eidsvoll museum blir konsolidert inn i Akershusmuseet.

Flertallet viser til det lokale engasjementet rundt Vingelen nasjonalparklandsby, og lokalsamfunnets opprettelse av et informasjonssenter om Forollhogna og nasjonalparklandsbyen. Flertallet foreslår å støtte Bunåva/Forollhøgda informasjonssenter med 0,5 mill. kroner.

Flertallet har registrert det gode formidlingsarbeidet knytta til høyfjellsnatur, kulturminner og konsekvenser av klimaendringene som gjøres i regi av Klimapark 2469 i området rundt Galdhøpiggen og Juvasshytta. Klimapark2469 er et sted hvor barn, unge og voksne kan se og sanse hva som skjer med klimaet og sammenhenger mellom natur og kultur i et langtidsperspektiv. Flertallet foreslår derfor å støtte Klimapark 2469 med 1 mill. kroner.

Flertallet viser til at tidligere midler til planlegging av bybane på Nord-Jæren har stimulert til planlegging av en framtidsrettet og klimavennlig transportløsning som er forankret lokalt. Kommunene på Nord-Jæren og Rogaland fylkeskommune har tatt en stor del av planleggingskostnadene. Flertallet vil fortsatt støtte opp om dette viktige prosjektet, og foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner til planlegging av bybanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 bærer preg av mangel på klare prioriteringer, det til tross for at regjeringen bruker mer oljepenger over statsbudsjettet enn noen gang før. Med en slik ekspansiv pengebruk skulle man forvente at noen av de store utfordringene velferdssamfunnet står ovenfor hadde blitt løst. Regjeringen er tydeligvis mer opptatt av å administrere enn å fornye. Disse medlemmer mener at det fremlagte statsbudsjettet er lite egnet til å møte de utfordringene Norge står overfor.

Disse medlemmer foreslår derfor klare omprioriteringer i statsbudsjettet. Tabellen nedenfor viser en oversikt over Fremskrittspartiets forslag til ytterligere investeringer i statsbudsjettet for 2011. Tall fra Utenlandsbudsjettet er medregnet.

Budsjettiltakene omfatter bygging og vedlikehold av infrastruktur med fokus på veier, jernbane og sykehjem. Gjennom en slik satsing vil norsk infrastruktur få et etterlengtet løft, samtidig som offentlige prosjekter vil kunne sysselsette arbeidstakere innenfor bygg- og anleggssektoren som ellers ville kunne bli permittert eller arbeidsledige.

Disse medlemmer foreslår videre at det neste år gis skatte- og avgiftslettelser med fokus på de med lavere og midlere inntekter. For at tiltakene skal ha de ønskede virkninger, foreslår disse medlemmer at skattelettelsene gis gjennom økt minstefradrag. Disse medlemmer foreslår i tillegg en reduksjon i formuesskatten og avskaffelse av arveavgiften slik at flere bedrifter og enkeltpersoner kan benytte sin kapital til reinvesteringer i næringslivet. Reduksjonen i formueskatten er første skritt i arbeidet med å avvikle denne særnorske dobbeltbeskatningen.

Disse medlemmer prioriterer store skattelettelser, og disse finansieres ikke fullt ut av kutt i offentlig byråkrati eller utfasing av oppgaver disse medlemmer mener det offentlige ikke burde drive med. Disse medlemmer foreslår derfor noe mer pengebruk over statsbudsjettet enn regjeringen.

Disse medlemmer øker utgiftene på noen områder disse medlemmer mener det offentlige svikter. I tillegg foreslår disse medlemmer store investeringer i blant annet infrastruktur.

Disse medlemmer forholder seg ikke til regjeringens handlingsregel, og ønsker en alternativ handlingsregel som blant annet skiller mellom investeringer og løpende kostnader. Disse medlemmer forholder seg ellers i budsjettprosessen til den økonomiske situasjonen landet til enhver tid befinner seg i.

Disse medlemmer foreslår budsjettiltak som vil styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv, og som reduserer de negative konsekvensene den internasjonale finanskrisen fortsatt har for deler av næringslivet.

Fremskrittspartiets økonomiske politikk

Disse medlemmers budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge står overfor på, innenfor den økonomiske politikken så vel som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en ny og bedre økonomisk politikk. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet må sees i en slik sammenheng.

Skillelinjen i norsk finanspolitisk debatt går ofte mellom Fremskrittspartiet og de andre partiene. Fremskrittspartiet er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien og legge til rette for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP). De øvrige partiene er i all hovedsak enige om rammene for den økonomiske politikken og foretar kun beskjedne endringer over statsbudsjettet fra år til år.

Disse medlemmer fremmer egne forslag på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og avgiftsopplegg, strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av forslagene har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Disse medlemmer mener økonomisk vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene det økende antall eldre vil medføre. Dette krever en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.

Dagens budsjettsystem hindrer gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger til forbruk, penger som er investert og penger brukt innenlands og utenlands. Dette påvirker økonomien på ulike måter.

Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011

Disse medlemmer foreslår reduserte utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer anser som viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 12 mrd. kroner innenlands.

Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket med 19 mrd. kroner, eller 13 mrd. kroner om man tar hensyn til skattelettelsenes selvfinansieringsgrad.

Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer arbeidsglede og skaperevne.

Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt overføring til Statens pensjonsfond (oljefondet) på om lag 129 mrd. kroner.

Behov for budsjettreform

Disse medlemmer viser til at det er allmenn enighet om at utgiftene i et budsjett vil ha ulik virkning for den enheten det er tenkt å styre. En bedrift vil derfor være nøye med å skille faste og variable kostnader, og den vil tydeliggjøre investeringskostnadene. Dette gjøres for å vite om kostnadene står i forhold til inntektene, og fordi man ønsker en detaljert innsikt i hvorvidt bedriften drives økonomisk forsvarlig gjennom å vise et driftsresultat.

I motsetning til budsjettering i næringslivet som skiller kostnader og investeringer, er statsbudsjettet basert på utgifter og skiller etter disse medlemmers mening således ikke mellom en krone brukt på løpende kostnader som byråkrati, og fornuftige investeringer. Videre mener disse medlemmer at fordelingen mellom investeringer og løpende forbruk får svært liten oppmerksomhet. I praksis betyr dette at en krone brukt til sosialhjelp etter disse medlemmers mening anses å ha samme virkning på økonomien som en krone brukt på investeringer i moderne sykehusutstyr eller en krone brukt til bygging av et bedre veinett.

Disse medlemmer anser at statsbudsjettet heller ikke skiller på hvor pengene blir benyttet, og en krone benyttet i Norge blir vurdert på nøyaktig samme måte som en krone brukt på å kjøpe varer og tjenester i utlandet.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for en dyptgripende reform for hvordan statsbudsjettet utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er etter disse medlemmers mening at fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger til investeringer. Et slikt periodiseringsprinsipp er nødvendig dersom man ønsker å få til en konstruktiv debatt om statsbudsjettets konsekvenser for norsk økonomi. Disse medlemmer mener at det dessuten vil synliggjøre ukloke investeringer som senere viser seg å ha langt lavere verdi enn man trodde i utgangspunktet. Slike tilfeller vil synliggjøres som kostnad i form av en nedskrivning.

Disse medlemmer mener at finanspolitikken alene ikke burde bedømmes ut ifra statsbudsjettets totale rammer, men først og fremst vurderes ut ifra hvordan statens inntekter fra skatter, avgifter og utbytte fordeles mellom investeringer og forbruk, og hvordan dette påvirker vekst og velferd i landet over tid.

Etter disse medlemmers vurdering må en budsjettreform samtidig på en langt mer dyptgripende måte enn i dag inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser. Dette vil tydeliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger, personell, og ikke minst de eventuelle ringvirkningene investeringen får for andre sektorer.

Med flerårige budsjetter vil Stortinget etter disse medlemmers mening ha et langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor det eksempelvis anskaffes materiell til Forsvaret eller politiet det senere viser seg at det verken finnes personell eller tilstrekkelige driftsmidler til å sette materiellet i operativ virksomhet. Disse medlemmer mener at man også vil kunne forebygge at investeringer i nye veitraseer som blir stående uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.

Disse medlemmer mener videre at langtidsbudsjettering også vil gjøre det mulig å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over tid, og som berører flere sektorer enn kun transportsektoren. På samme måte vil man etter disse medlemmers vurdering kunne beregne dynamiske virkninger av skatte- og avgiftslettelser, som i år 1 fortoner seg som reduserte inntekter for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien.

Utenlandsbudsjett

Disse medlemmer understreker at oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer, bl.a. i infrastruktur, satsning på helse og eldreomsorg, og en fremtidsrettet styrking av kompetanse, forskning og utdanning. Dette vil etter disse medlemmers syn øke effektiviteten i samfunnet.

De fleste anskaffelser fra utlandet vil ut fra disse medlemmers vurdering ikke ha vesentlig effekt på norsk økonomi, og det vil ikke være riktig å hevde at eksempelvis kjøp av sykehusutstyr skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dette vil heller ikke gjelde for bekjempelse av sykdommer på internasjonal basis. Disse medlemmer mener derfor at det vil være riktig å skille ut slike anskaffelser og utgifter på et eget utenlandsbudsjett, og ikke regne disse utgiftene med når man ser på hva norsk innenlands-økonomi kan tåle av innfasing av oljepenger.

Forutsetningen for postene på disse medlemmers utenlandsbudsjett er at de ikke skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dersom noe annet skulle vise seg å være tilfellet, vil disse medlemmer søke å innrette investeringen på en annen måte, eller foreta en alternativ anskaffelse fra utlandet.

Følgende poster er oppført på disse medlemmers forslag til utenlandsbudsjett:

Behov for en ny handlingsregel

Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn av estimert avkastning på Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av realkapitalen. Dette har ført til at regjeringens mulighet til å disponere slike inntekter har gått fra 0 kroner i 1997 til ca. 120 mrd. kroner i 2011. Disse medlemmer mener at en slik regel derfor er svært lite egnet til å saldere statsbudsjettet på, og gir ingen indikasjoner om hvorvidt regjeringen fører en bærekraftig finanspolitikk. Dette fordi det ensidige fokuset blir på rettet mot beløpet som benyttes, og ikke hvordan pengene benyttes.

En handlingsregel bør etter disse medlemmers mening i første rekke kunne definere pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer ønsker derfor en ny handlingsregel hvor det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut ifra veksten i norsk økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring etter næring, og ikke bevilge oss velferdsgoder man ikke kan finansiere over tid. Parallelt bør man søke å øke veksten i økonomien, og på den måten gjøre kaken til fordeling større. Dette bør gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.

Statistisk Sentralbyrås beregninger

Politikere i andre partier og enkelte fremtredende økonomer har i flere år hevdet at disse medlemmers alternative statsbudsjetter vil føre til større press i norsk økonomi, høyere inflasjon, noe som igjen ville ha ført til at Norges Bank ville ha satt opp renten. Bakgrunnen for disse påstandene var at disse medlemmer ikke forholder seg til handlingsregelen for innfasing av olje- og gassinntekter i norsk økonomi.

Til tross for disse medlemmers henvisninger til økonomisk teori og empiriske fakta, fortsatte ovennevnte ubegrunnede påstander å florere i mediene og i det politiske miljøet. På denne bakgrunn besluttet disse medlemmer å oversende sine alternative statsbudsjetter for årene 2007, 2008 og 2010 til Statistisk sentralbyrå (SSB), slik at byrået kunne benytte sine anerkjente økonomiske modeller for å beregne virkningene av budsjettene.

Ikke uventet viste SSBs beregninger at påstandene fra våre politiske motstandere og deres allierte økonomer var ubegrunnet. SSB har to år på rad slått fast at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter for 2007 og 2008 ville isolert sett ført til henholdsvis 0,7 pst. og 0,3 pst. lavere inflasjon enn med regjeringens opplegg. Dette ville gitt signaler til Norges Bank om å sette ned renten, ikke opp. Bakgrunnen for denne konklusjonen er først og fremst disse medlemmers villighet til å redusere det offentlige forbruket, noe som ville ført flere folk over fra offentlig administrasjon til verdiskapende virksomhet i privat sektor. Effekten av disse medlemmers skatte- og avgiftslettelser vil gjøre folk mindre avhengig av offentlige overføringer, samtidig som tilbudet på arbeidskraft vil øke. For 2010 var utslagene minimale.

Dynamiske effekter av skatter og avgifter

Disse medlemmer viser til at folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer. Lavere skatter øker lønnsomheten ved å jobbe og gjør etter disse medlemmers vurdering at folk velger å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger i økonomien. Forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene på andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed økte skatte- og avgiftsinntekter til staten. Dette omtales gjerne som dynamiske effekter. Én krone i skattelettelse betyr etter disse medlemmers mening dermed ikke nødvendigvis én krone mindre i inntekt for staten og én krone mindre til velferd, slik regjeringspartienes representanter ynder å hevde. En skattelettelse har en viss selvfinansieringsgrad.

Regjeringen regner etter disse medlemmers mening i liten grad inn dynamiske effekter av skatte- og avgiftslettelser i forbindelse med skatteendringer i budsjettet. På skatteområdet er det så godt som fraværende, mens det opereres med marginale dynamiske effekter, eller priselastisiteter, innenfor avgiftsområdet.

Finansdepartementet har hatt en arbeidsgruppe som jobbet med dynamiske effekter. Gruppens arbeid ble presentert i Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet for 2010. Arbeidsgruppen konkluderte med at «budsjettdokumentene bør inneholde analyser av de samlede virkningene av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske virkninger, særlig for endringer av en viss størrelse». Finansdepartementet sluttet seg til konklusjonene, men har foreløpig ikke innarbeidet dette i budsjettprosessen.

Stortingsgruppene benytter Finansdepartementets beregningsapparat for virkninger av skatte- og avgiftsendringer. Dette medfører at disse medlemmer kommer ut med et langt høyere beregnet inntektstap for sine foreslåtte skatte- og avgiftslettelser enn inntektstapene i realiteten er.

Forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert virkningene av skattereformen 2004–2006. Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske effekter på 35 pst. Som en sjablongmessig forenkling legger derfor disse medlemmer inn denne selvfinansieringsgraden for sine foreslåtte skattelettelser for 2011. For avgiftslettelsene nedjusterer disse medlemmer noe ettersom Finansdepartementet allerede regner inn en svak dynamikk, og legger til grunn en selvfinansieringsgrad på 30 pst. Disse medlemmer presiserer at dette er en sterk forenkling. Dynamiske effekter vil variere fra tiltak til tiltak, og med størrelsen på endringene.

Disse medlemmer viser til at dynamiske effekter finnes i en viss grad innenfor de fleste områder av statsbudsjettets område avhengig av hvilke tiltak som gjøres. Det omtales gjerne som effektiviseringsgevinster, synergier, eller ringvirkninger av tiltak. Det vil for de fleste være innlysende at økte bevilgninger til veier vil bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke tid i kø og heller kan bruke tiden produktivt, og varer vil komme raskere ut på markedet. Innenfor helsesektoren vil behandling av flere pasienter og nedkorting av sykehuskøene få folk tilbake til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt og betaler skatt istedenfor å motta sykelønn. Målbarheten innenfor disse feltene er imidlertid noe mer krevende enn innenfor skatteområdet. Effektene vil dessuten i liten grad komme til syne første budsjettår etter at tiltakene settes inn. Dynamiske effekter innenfor andre områder enn skatt er derfor bare i begrenset grad tatt med i budsjettallene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at de viktigste målsettingene politikken kan ha er: å gi alle trygghet for at velferdsstaten vil være der når du trenger den, og gi økonomien vår styrken til å bære denne velferden. Høyres forslag til budsjett for 2011 bidrar til å sikre disse målene.

Disse medlemmer viser til at utsiktene for norsk økonomi i 2011 er bedre enn tidligere antatt. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til anslagene. Veksten i fastlandsøkonomien for 2011 er nedjustert til 1,7 pst., ned fra 2,1 pst. i revidert nasjonalbudsjett våren 2010. For en liten og åpen økonomi som den norske, vil den økonomiske situasjonen i landene vi handler med ha mye å si for utviklingen.

Disse medlemmer mener at statsbudsjettet for 2011 viser at regjeringen Stoltenberg er Europas heldigste regjering. Mens resten av Europa må gjennomføre store kutt, bidrar store olje- og skatteinntekter til at regjeringen fortsatt kan øke utgiftene på mange områder.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringens oljepengebruk nærmer seg den banen som handlingsregelen har forutsatt. Finansministeren har antydet at vi vil være tilbake til å bruke oljefondets forventede realavkastning, satt til fire pst., allerede i 2012. Budsjettet for 2011 er svakt innstrammende, tilnærmet nøytralt. Etter flere år hvor veksten i de offentlige utgiftene har bidratt til å svekke konkurranseevnen til norsk næringsliv, er dette svært viktig.

Disse medlemmer viser til at når regjeringen kommer så raskt tilbake til handlingsregelen, etter den ekstraordinære pengebruken etter finanskrisen, skyldes det ikke først og fremst kutt i offentlige utgifter, men vekst i skatteinngangen og olje- og gass-inntekter. Regjeringen har fått drahjelp av nedgang i antall asylsøkere, redusert sykefravær og høye utbytter fra statsselskapene. Regjeringen har sluppet den smertefulle kuttprosessen som mange av våre naboer og samarbeidsland nå står midt oppe i. Disse medlemmer viser til at Høyre støtter regjeringens nivå for oljepengebruken for 2011, samtidig er det nødvendig å minne om at regjeringen i årene opp mot finanskrisen har brukt for mye oljepenger, noe som har gitt press i økonomien og forsterket utfordringene for norske bedrifter. Regjeringen har heller ikke gjort grep for å stoppe den underliggende utgiftsveksten i offentlig sektor. Fra 2010 til 2011 vil pengebruken økes med 60 mrd. kroner. Det er problematisk at regjeringen viderefører ubalansen mellom størrelsen på offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke har klart å bruke det økte handlingsrommet i økonomien i tråd med handlingsregelens intensjon, om at oljepengene skal investeres for å bedre norsk økonomis langsiktige bæreevne. Høyre har i hele perioden under regjeringen Stoltenberg II vist vilje til å prioritere investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter. Regjeringen på sin side, har ikke klart å løfte disse feltene. NIFU Step har vist at for 2011-budsjettet er det en reell nedgang på 0,2 pst. for forskningssatsningen – dette er den svakeste satsningen på ti år.

Konkurranseevnen til norske bedrifter er blitt svekket under den rød-grønne regjeringen. Mange av dem har fått kraftige skatteskjerpelser, grunnet økt skatt på arbeidende kapital. I tillegg har produktivitetsveksten i næringslivet, sammenlignet med andre land, blitt kraftig svekket. Dette bidrar til nedgang i sysselsettingen i privat sektor.

Disse medlemmer viser til at vi har sett en massiv vekst i offentlige utgifter, på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. På en rekke områder har regjeringen brukt enorme summer, uten at kvaliteten på de offentlige tjenestene har økt tilsvarende. Vi ser økende køer i helsevesenet, mangelfull service på Nav-kontorene, altfor treg veibygging og ingen kvalitetsheving i skolen.

Norge klarte å komme gjennom finanskrisen med en lav arbeidsledighet – slik vi også hadde før den økonomiske krisen. Men vel så viktig som ledighetstall, er sysselsettingen. Med unntak for aldersgruppen unge, er det ingen OECD-land med lavere ledighet enn Norge – men flere land har likevel høyere eller nær lik sysselsetting som oss for bestemte aldersgrupper. Selv om ledigheten er lav, står et stort og økende antall nordmenn helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Totalt anslås 828 079 mennesker i arbeidsfør alder å stå uten arbeid i 2011 – en økning på 3,94 pst. fra 2010. Dette voksende utenforskapet, der stadig flere plasseres på ulike stønadsordninger, fremfor å komme seg ut i jobb, er en av de største utfordringene for velferdssamfunnet vårt.

Disse medlemmer viser til Perspektivmeldingen fra 2009 hvor det ble anslått at Norge ville oppleve en stor økning i det økonomiske handlingsrommet frem mot 2050. I statsbudsjettet 2011 er dette handlingsrommet dramatisk redusert. Anslagene er usikre og skiftende, men den store reduksjonen viser at vi ikke kan vente med å investere i den veksten som skal bære velferden etter oljen.

Norge har en stor og omfattende velferdsstat. Det er et gode. Den kan bli bedre på mange måter, men utfordringen er å sikre at den er i stand til å overleve skiftende omgivelser og usikre økonomiske utsikter. Skal vi lykkes må offentlig sektor kontinuerlig moderniseres, gjøres mer effektiv og evne å samarbeide med private aktører der det gir bedre tilbud. Samtidig må vi sørge for at vi bygger opp og legger til rette for et skapende næringsliv som er i stand til å vokse og være innovative, slik at vi sikrer trygge arbeidsplasser og den vekst som skal til for at velferden vår skal vare.

Disse medlemmer mener at dette er utfordringer for norsk politikk i årene som kommer. De må adresseres allerede nå, om vi skal legge et grunnlag for en bærekraftig vekst og varig velferd. Høyres alternative budsjett utarbeides av Høyres stortingsgruppe mellom fremleggelsen av regjeringens budsjett i begynnelsen av oktober, og finanskomiteens avgivelse i midten av november. I løpet av disse ukene kan man ikke endre alt man skulle sett annerledes i norsk politikk. Disse medlemmers alternative budsjett viser imidlertid en annen kurs for Norge.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett dekker inn utgiftsprioriteringene og skattelettelsene gjennom bl.a. kutt i statlig byråkrati, reduksjon i næringsoverføringene, en mer målrettet bistandspolitikk og noen inntektsøkninger bl.a. knyttet til økte utbytter, 1 pst. økning i mva. på mat og enkelte økninger i grønne avgifter.

Utfordringer mot 2020

Disse medlemmer mener det er nødvendig med nye løsninger og vilje til å prioritere dersom Norge som velferdssamfunn skal stå sterkt i møte med fremtiden, er det. Deler av kostnadsveksten vi står overfor kan vi gjøre mindre med. Derfor er det desto viktigere å gjøre noe der vi kan gjøre en forskjell. Utgiftene på statsbudsjettet har økt med 40 pst. i perioden 2005 til 2010. Bare fra 2010 til 2011 anslår regjeringen at statens egne driftsutgifter vil øke med 10,9 pst., fra om lag 9,1 mrd. kroner til om lag 10,1 mrd. kroner. Dette er ikke bærekraftig over tid.

Disse medlemmer mener at nøkkelen er å sikre økonomisk vekst og at vi får mer igjen for pengene i offentlig sektor. Slik at vi kan bære utgiftene til velferdstjenester som fortsatt er av høy kvalitet for alle.

Dette mener Høyre er de største utfordringene Norge står overfor:

• Frem mot 2025 vil inntektene fra olje- og gassvirksomheten gå ned, mens utgiftene til helse, eldreomsorg og alders- og uførepensjoner vil gå kraftig opp.

• Budsjettpolitikken er ikke bærekraftig, de offentlige utgiftene vokser for kraftig og den økonomiske veksten er for lav.

• Det investeres for lite i kunnskap, miljøteknologi, vekst og infrastruktur, som er det som kan sikre økonomiens bærekraft.

• Vi ser et voksende utenforskap, der stadig flere står utenfor arbeidslivet.

• Norge er blitt et overadministrert land med et voksende byråkrati, og en offentlig sektor som vokser på bekostning av privat sektor.

Økende utgifter, forsvinnende handlingsrom

Disse medlemmer mener at budsjettpolitikken ikke er bærekraftig. Dette knytter seg særlig til reduksjon i de forventede oljeinntekter og de uunngåelige pensjonsforpliktelsene knyttet til den kommende eldrebølgen.

Bidrag til endring i handlingsrommet i budsjettpolitikken

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011

I figuren under illustrerer negativt gap mellom graf og 0-nivå et økende handlingsrom i økonomien (høyere forventede inntekter enn utgifter), og et positivt gap innstramningsbehov. Der Perspektivmeldingen fra 2009 anslo et handlingsrom helt frem til nesten 2050, viser de oppdaterte tallene fra Nasjonalbudsjettet for 2011 at handlingsrommet vil forsvinne allerede godt før 2030. Selv om merbruken av oljeinntektene reduseres fra 2010 til 2011, er inndekningsbehovet mot 2060 økt fra 3 1/4 pst i 2009, via 6 1/4 pst i 2010 til 7 1/4 pst i 2011. Anslaget for avkastning av pensjonsfondet i 2020 ligger knapt 53 mrd. kroner over oljepengebruken for 2011.

Endringer i netto skatte- og avgiftsnivå sammenliknet med utgangsåret. Prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011

Disse medlemmer viser til at Perspektivmeldingen fra 2009 viste et stort handlingsrom i økonomien frem mot 2050 – dvs. et gap mellom våre forventede økte inntekter og forventede økning i utgiftsforpliktelser. Årets anslag viser at handlingsrommet er dramatisk redusert. Med dagens forutsetninger vil det økte økonomiske handlingsrommet innenfor handlingsregelen begrense seg til 53 mrd. kroner i 2020.

Den viktigste grunnen til at handlingsrommet er redusert fra 2009 er nedjustering av forventede inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det understreker viktigheten av å åpne nye felt og investere mer i forsk-ning og teknologi som kan sikre at vi får mer ut av de enkelte funn.

Disse medlemmer viser til at det alltid er usikkerhet knyttet til vurderinger som dette. Likevel illustrerer nedjusteringen at anslagene for vårt økonomiske handlingsrom i fremtiden nettopp er en usikkerhet som er for stor til at vi kan basere oss på noen sikker fremtid, og utsette nødvendige reformer. Det handlingsrommet kunne vi ha brukt til å bedre vekstevnen i økonomien for å få en «myk landing» når oljens betydning for økonomien avtar. Fordi utgiftene vil fortsette å vokse, blir det enda viktigere å gå løs på oppgaven med å modernisere offentlig sektor og skape mer vekst i økonomien.

Sviktende investeringer i fremtiden

Disse medlemmer mener at regjeringen Stoltenberg II ikke har evnet å bruke det økte handlingsrommet i økonomien til å sørge for at vekstevnen i økonomien øker. Dette er i strid med det som lå til grunn da handlingsregelen ble vedtatt i 2001. Både regjeringen og Stortinget var klare på hvordan pengene burde prioriteres til å investere for fremtidig vekst, ikke bare drifte status quo.

Handlingsregelen er slått tydelig fast i St.meld. nr. 29 (2000–2001), lagt frem av regjeringen Stoltenberg I. Der het det:

«Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen.»

Figuren under viser at det handlingsrommet som oljepengene gir, ikke er prioritert til vekstfremmende formål. Det er grunn til å stille spørsmålet: Når kunnskap og samferdsel nedprioriteres i gode tider, når skal regjeringen finne rom for å investere i morgendagens velferd?

Disse medlemmer viser til at bevilgninger til samferdsel har økt de senere år, men at kostnadene har vokst enda raskere. Det betyr at resultatene uteblir. Regjeringens manglende vilje til å åpne for samarbeid med private og andre utbyggingsmetoder bremser nødvendige investeringer i infrastrukturen. Med 2011-budsjettet har regjeringen utvidet hvileskjæret innen høyere utdanning til også å omfatte forskningen. I skattepolitikken har regjeringen Stoltenberg II annullert vekstfremmende skatteletter som politisk virkemiddel. Tvert imot, de har skjøvet en større byrde over på bedriftene. I stedet for vekstfremmende skatteletter har de innført veksthemmende skatteøkninger.

Anvendelse av økt handlingsrom i den økonomiske politikken

Kilde: NHO

Disse medlemmer viser til at analyser fra NHO viser at da Høyre satt i regjering fra 2001–2005 gikk nesten 9 av 10 kroner i økt handlingsrom til å investere i kunnskap, samferdsel og vekstfremmende skatteletter. Høyre vil holde fast ved denne prioriteringen, men mener at miljøinvesteringer som kan bidra til å skape bærekraftig utvikling også må prioriteres innenfor det økte handlingsrommet. Høyre mener at det bør etableres et særlig rapporteringssystem i de årlige budsjettdokumentene for hvordan veksten i oljepengene disponeres. I Høyres alternative budsjett for 2011 viser Høyre igjen at vi vil prioritere investeringer for fremtiden, ved å sette kunnskap, samferdsel og bærekraftig vekst i sentrum. Fordi den beste velferdspolitikken er den som skaper trygghet for velferden, også i fremtiden.

Vekst i næringsstøtten

Disse medlemmer viser til at de statlige næringsoverføringene i perioden 1995 til 2005 gikk ned. Etter at den rød-grønne regjeringen tiltrådte, har de derimot begynt å stige igjen. Dette er en uheldig utvikling for Norge. Den beste næringspolitikken skaper arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter ved å ha gode rammebetingelser som støtter deres aktivitet, stimulerer til innovasjon og ikke straffer suksess. Dette fungerer langt bedre enn statlig næringsstøtte. Derfor bør utviklingen som regjeringen startet med å igjen øke den direkte støtten til næringslivet snus, til fordel for å bedre deres rammebetingelser.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011

Disse medlemmer viser til at balansen mellom offentlig og privat sektor endres med rød-grønt styre, der førstnevnte har vokst på bekostning av sistnevnte. Skal vi sikre varig velferd er det viktig at det skjer en vekst i privat sektor som er i stand til å bære offentlig sektor. For å få en bærekraftig utvikling må derfor trenden snus. Selv om det må tas høyde for at det sterke utslaget i 2009 er en konsekvens av finanskrisen, viser dette like fullt en utvikling som ikke er bærekraftig over tid.

Årlig endring i utførte timeverk

Det overadministrerte Norge

Disse medlemmer viser til at Høyre er opptatt av at Norge skal ha en god og sterk offentlig sektor, som er en spennende arbeidsplass med gode ut-vik-lingsmuligheter og et kompetent personell. En god offentlig sektor er også viktig for næringslivet. Samtidig ser vi nå at Norge er i ferd med å bli overadministrert – og det på stadig flere nivåer. Mengden administrasjon og administratorer i offentlig sektor vokser på en måte som både er ineffektiv og kan hindre viktige endringsprosesser.

Disse medlemmer mener at en viktig måte å bremse kostnadsveksten i offentlig sektor på handler om å begrense byråkrati og redusere den stadig økende administreringen av samfunnets sektorer. Et for stort offentlig byråkrati drar ressursene bort fra velferd og kunnskap, men kan også bidra til å øke kostnader, strø sand i maskineriet og gjøre Norge mer komplisert.

Bare fra 2005, da den rød-grønne regjeringen tiltrådte, har de offentlige driftsutgifter vokst med nesten 50 pst.

Vekst i driftsutgifter i offentlig sektor:

Kilde: Statsbudsjettet 2011, gul bok

Utviklingen i kommunesektorens administrasjonsutgifter fra 2001 og frem til 2009

Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet, via Finansdepartementets svar på Høyres spørsmål 533.

Arbeidslinjen må reddes

Disse medlemmer viser til at velferden vår finansieres av skattene vi betaler inn. Skal velferden i Norge sikres, må vi sørge for at alle som kan og vil jobbe, gis muligheten til det. Når flere mennesker faller utenfor arbeidslivet senkes inntektsgrunnlaget for staten, samtidig som utgiftsforpliktelsene øker. Bare økningen på helserelaterte ytelser fra 2008 til 2010, utgjør 7,5 mrd. kroner. Utgiftene til folketrygden anslås å ville øke med i snitt 9 mrd. kroner årlig fremover.

Disse medlemmer mener at en av de mest skremmende utviklingene i velferdsstaten er det økende antallet mennesker som havner varig utenfor arbeidslivet. Det er urovekkende at mange unge faller utenfor, ikke på grunn av sykdom, men på grunn av manglende basiskunnskaper. Mange utenfor arbeidslivet kan ikke jobbe. Men de som både kan og vil jobbe, skal få muligheten til det. Slik kan man gå fra å være netto stønadsmottakere til netto bidragsytere, samtidig som norsk næringsliv kan sikres kompetent og nyttig arbeidskraft.

Under de fem årene med regjeringen Stoltenberg II har regjeringen gradvis svekket arbeidslinjen, og støttet opp under stønadslinjen. Derfor ser vi nå en urovekkende utvikling i antallet utenfor arbeidslivet. Høyre vil snu denne utviklingen.

Mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet, ulike stønadsordninger 2010–2011:

Som figuren under viser er det ikke bare i antallet som øker, men også andelen av befolkningen utenfor arbeidslivet har økt. Mange er selvsagt ikke varig utenfor arbeidslivet. For mange er det ikke helserelaterte problemer som er utfordringen, men manglende basiskompetanse. Utfordringen for politikken er å finne løsninger som letter inngangen til arbeidsmarkedet for alle som kan og vil jobbe.

Den store økningen blant unge særdeles bekymringsverdig. Det er blant de under 24 år at økningen uførepensjonister er størst. Å hindre utstøting i denne aldersgruppen handler særlig om å utvikle en god skole, ordninger for å gi arbeidsplasser til unge og sikre at de har tilstrekkelig kompetanse.

Utviklingen i andel uførepensjonister etter alder

Mot 2020

Disse medlemmer mener at velferden er under press. Byråkrati og manglende effektivitet i offentlig sektor, økende antall nordmenn utenfor arbeidslivet, eldrebølgen og ikke tilstrekkelig vekst i næringslivet er alle trender som kan undergrave velferden.

Dersom vi ikke mestrer disse utfordringene, vil valget stå mellom å øke skattene eller redusere velferdstilbudet.

Disse medlemmer mener at det finnes et bedre alternativ: Å skape vekst i økonomien, og modernisere velferden. Derfor presenterer Høyre i dette kapitlet Høyres strategi for bærekraftig vekst og strategi for varig velferd. Dette er politiske løsninger disse medlemmer mener må til for å snu kursen Norge er inne på, forberede oss for fremtiden og legge til rette for et bedre, tryggere og mer langsiktig velferdssamfunn.

Strategi for bærekraftig vekst

Disse medlemmer mener at varig velferd hviler på et solid økonomisk grunnlag. Velferd avhenger av at det skapes verdier. Høyre mener vi må skape mer, ikke skatte mer. Den sikreste måten å hindre at det skapes mer, er å skatte for mye. Når disse medlemmer sier vi må gi skattelette som trygger arbeidsplassene, er det for å skape verdier som kan bære velferden vår. Skal velferden bli bedre, må vi styrke de som bærer den.

Derfor presenterer disse medlemmer her det som er starten på en helhetlig strategi for å skape trygg og langsiktig økonomisk vekst for Norge, som både tar hensyn til vår unike næringsstruktur, våre naturlige fortrinn og behovet for å sikre miljømessig bærekraft.

Disse medlemmer vil understreke at ingen tiltak kan kompensere for en feilslått økonomisk politikk. Høyre vil holde orden i økonomien og sikre at finanspolitikken ikke øker presset på kronen og renten. Handlingsregelen skaper forutsigbarhet i den økonomiske politikken og vil ligge til grunn for Høyres vekststrategi. Men like viktig som en diskusjon om hvor mye penger som brukes, er beslutningene om hvordan pengene brukes.

Dette er hovedelementene i Høyres strategi for bærekraftig vekst:

• Det skal bli lettere og enklere å skape verdier og trygge arbeidsplasser

• Vi skal legge til rette for et fremtidsrettet, miljøvennlig og innovativt næringsliv

• En storsatsning på forskning og utdanning skal sikre vår kompetanse

• Et krafttak for infrastruktur med tidenes samferdselsløft

• Sikre kompetent arbeidskraft til bedriftene, og sikre at det alltid lønner seg å jobbe

• Åpne nye områder for petroleumsvirksomhet og utnytte Norges naturgitte fordeler.

Sterkere bedrifter, trygge jobber

Disse medlemmer viser til at Norge har falt og falt på Verdensbankens «Doing Business»-rapporter, som rangerer hvor gode land er å drive næringsvirksomhet i. I 2005 lå Norge på 5. plass, men fra 2006–2009 har Norge ligget på hhv. 9., 11., 10. og 10. plass. Den beste næringspolitikken handler om å legge til rette for bedrifter, gründere og innovatører gjennom gode, generelle rammebetingelser. Disse medlemmer viser til at Høyre vil fjerne den jobbfiendtlige og særnorske formuesskatten, og starter nedtrappingen i budsjettet for 2011. Arveavgiften foreslår disse medlemmer å fjerne helt. Dette er ikke minst viktig for de familieeide små og mellomstore bedrifter som utgjør den største andelen av bedrifts-Norge.

Norske bedrifter sliter også med et enormt skjemavelde, som koster både tid, krefter og penger. Norske bedrifter bruker tre ganger så mye på byråkrati som på forskning og utvikling. I 2009 brukte bedriftene 60 mrd. kroner på byråkrati, men bare 19 mrd. kroner på FoU. Høyre vil bl.a. fjerne revisjonsplikten for små bedrifter og redusere oppbevaringsplikten etter bokføringsloven.

Disse medlemmer vil belønne kommuner som legger til rette for bedrifter, ved å la kommunene beholde en del av selskapsskatten lokalt. At kommunene selv får høste belønningen av vellykket innsats, vil være en viktig gulrot for å stimulere til lokal verdiskaping.

Fremtidsrettet næringsliv

Disse medlemmer mener at norske bedrifter må ligge et hestehode foran konkurrentene dersom Norge skal lykkes i konkurransen globalt. Norges fremtid ligger i de kreative, teknologiske og kunnskapsintensive næringer. Bare dersom vi klarer å være de mest innovative, vil konkurranseevnen være sikret. Derfor er det viktig at staten klarer å utforme gode ordninger som stimulerer til gründerskap og innovasjon, og som belønner forskning og utvikling i det private næringslivet.

SSB-innovasjonsundersøkelsen fra 2008 viser at innovasjonen i norsk næringsliv har gått ned siden 2006. Fra 2008 til 2009 har NIFU Steps tall pekt på at utgifter til FoU økte med 1,6 mrd. kroner. Til tross for den tilsynelatende høye summen, utgjør dette en realvekst på kun 0,4 pst. I næringslivet sank nivået med 3 pst. For 2011-budsjettet er det en reell nedgang på 0,2 pst. for forskningssatsningen – dette er den svakeste satsningen på ti år. Den langsiktige trenden for innovasjonsaktivitet i norsk næringsliv er negativ.

Investeringer i kunnskap

Disse medlemmer mener at en bedre utdanning, fra grunnskole til universitet og høyskole er helt nødvendig. Ikke bare fordi det er hva vi har i hodene våre vi skal leve av i fremtiden. Det er også fordi Høyres visjon er et samfunn med muligheter for alle. En bedre skole sikrer alle det beste utgangspunkt for å kunne leve et selvstendig liv og bidra gjennom arbeid.

Disse medlemmer mener at den rød-grønne regjeringens hvileskjær i forskningspolitikken ble gjeninnført med deres 2011 budsjett. Viktige områder nedprioriteres av regjeringen. Disse medlemmer vil ha slutt på hvileskjæret, og få til en storsatsning på kunnskap. Forskning som legger grunnlaget for verdiskapning er en av de viktigste byggesteinene for den veksten Norge skal leve av i fremtiden.

Et område der Norge har et fortrinn som energinasjon er i satsningen på miljøvennlig teknologi. Som et rikt land og en stor eksportør av fossile brensler har vi både et ansvar og en mulighet til å bli et foregangsland i satsningen på miljøteknologi, som kan lette overgangen til et mer bærekraftig samfunn.

Tidenes samferdselsløft

Disse medlemmer mener at transport- og infrastruktur er viktig både for bedriftene og arbeidstakere. Det gjør det lettere å drive bedrift og få varene ut på markedet. Samtidig sikrer tilgang på arbeidskraft og gjør det bedre for den enkelte arbeidstager å komme seg til og fra jobb.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil gjennomføre tidenes løft i samferdselssektoren. Gjennom å bruke nye og moderne byggemetoder, kan disse medlemmer bygge mer vei raskere enn regjeringen. Erfaringer med OPS-bygging av vei viser at disse medlemmer kan bygge veier på halvparten av tiden, samtidig som disse medlemmer sikrer vedlikehold av veiene. Høyre vil fase inn 3–5 OPS-prosjekter pr. år.

Bærekraftig energiutvikling

Disse medlemmer mener at Norge, med sine rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov. Samtidig har disse medlemmer et ansvar for å sørge for at dette gjøres på en bærekraftig måte, som tar hensyn til miljøet og trusselen fra klimaendringene.

Norge har verdens mest miljøvennlige petroleumsnæring, og dette er et godt utgangspunkt som disse medlemmer vil bygge videre på. Disse medlemmer mener at Norges petroleumsforekomster bør utnyttes på en god og bærekraftig måte, for å legge til rette for verdiskaping, arbeidsplasser og velferd i Norge. Derfor vil Høyre både at det skal åpnes for nye felt, og at utvinningsgraden skal økes. Åm-utvalget har estimert bruttoverdien av å øke utvinningsgraden i eksisterende felt til 70 pst. til å være 7 000 mrd. kroner.

Nøkkelen til en god og miljøvennlig energipolitikk er å styrke satsningen på miljøteknologi. Slik kan vi høste mest mulig energi ut av våre ressurser, med minst mulig utslipp. Derfor investerer Høyre i sitt alternative budsjett tungt på forskning innen energisektoren. Det er innovasjon og teknologiutvikling som er den sikreste veien mot en mer bærekraftig fremtid.

Disse medlemmer vil legge til rette for en god og effektiv utnyttelse av også våre fornybare energiressurser, ikke minst vannkraften vår. Et fond for miljøvennlig teknologi vil også bidra til en mer bærekraftig miljøpolitikk.

Lønne seg å jobbe

Disse medlemmer mener at det er en utfordring både for den enkelte og for Norge at over 800 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Mange kan ikke jobbe, og de skal være sikret gode offentlige ytelser. Samtidig vet vi at mange både kan og vil jobbe – om enn i reduserte stillingsbrøker eller med spesiell tilrettelegging.

Det sentrale i en god arbeidsmarkedspolitikk er at det alltid skal lønne seg å jobbe. Regjeringen selv skriver i sine budsjettdokumenter at det for mange ikke vil lønne seg økonomisk å gå fra trygd til arbeid. Et system som slik opprettholder en stønadslinje, fremfor arbeidslinjen, undergraver både finansieringsmekanismer og tilliten til systemet.

Analyser gjort av SSB og internasjonale studier viser at folk med lave og middels inntekter velger å jobbe mer når de får beholde mer av egen inntekt. Høyre prioriterer derfor skattelettelser for lavtlønnede, slik at de kan beholde en større andel av egen inntekt. Det er en videreføring av linjen Høyre førte i regjering hvor minstefradraget ble økt slik at alle ble sittende igjen med over 5 500 kroner. Disse medlemmer mener at de som går fra trygd til arbeid skal få beholde enkelte tilleggsytelser i en overgangspe-riode, for å lette overgangen fra trygd til arbeid, og sikre at ikke folk taper på å jobbe.

Disse medlemmer viser til at Norge i neste tiår vil oppleve en økende mangel på arbeidskraft. For å sikre vekstevnen til bedrifter som trenger arbeidstagere er det viktig at vi klarer å få flere fra trygd til arbeid, beholder flere eldre arbeidstakere i jobb og utvikler en strategi for å tiltrekke oss relevant og kompetent arbeidskraft fra utlandet.

Strategi for velferd

Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at alle skal få gode velferdstjenester når de trenger det. Disse medlemmer vil kutte i køer og ventetider for offentlige tjenester, ved å ta i bruk nye løsninger. Disse medlemmer vil føre en politikk som gir flere en mulighet for å mestre hverdagen, og delta i samfunnet og i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett vil sørge for bedre hjelp til de som trenger det mest. Dette er hovedpunktene i Høyres strategi for god og varig velferd:

• Det skal bli lettere å klare seg av egen kraft i et mer inkluderende arbeidsmarked med plass til alle.

• Offentlig sektor skal bli mindre byråkratisk, og mer fleksibel, effektiv og brukerrettet. Resultatene skal telle.

• Ta i bruk nye løsninger og få mangfold for å gi bedre kvalitet på velferden. Å slippe alle gode krefter til, gir bedre, tryggere og mer langsiktige tilbud.

• Velferden skal styrkes for dem som trenger den mest, med satsning på fattigdomsbekjempelse og bedre integrering.

Klare seg av egen kraft

Disse medlemmer mener at det viktigste grunnlaget for velferd både for den enkelte og for samfunnet er arbeid. Arbeid gir en mulighet for å forsørge seg selv og familien, og det har en positiv effekt for helse og trivsel. Mange både vil og kan jobbe, men systemet legger ikke godt nok til rette for dette. Ventetiden for arbeidsrettede tiltak har økt til 270 dager, og det er kø og kaos i Nav. Med regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjettet vil det lønne seg mindre å gå fra trygd til arbeid. Regjeringen styrker stønadslinjen og svekker arbeidslinjen. Dette vil på sikt true velferdsordningene.

Svikt i rehabiliteringstilbudet fører til at mange ikke får hjelp til å trene seg opp etter ulykke, skade eller funksjonshemning. Disse medlemmer vil sikre et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, for å gi flere en mulighet for å mestre hverdag og jobb, og å delta i samfunnet. Dette vil gi den enkelte bedre livskvalitet, og er samtidig en god samfunnsmessig investering ved å redusere utgiftene til omsorgstjenester og trygdeytelser.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår derfor en rekke tiltak som skal gjøre inngangen til arbeidsmarkedet lettere for utsatte grupper, tiltak som vil bidra til at flere som vil bidra får muligheten til det og kan leve av egen inntekt. Ikke minst er dette god velferdspolitikk, ved å gjøre hverdagen til personer som står utenfor arbeidslivet mer meningsfull, sosial og aktiv.

Disse medlemmer foreslår også egne støtteordninger for ungdom i barnevernstiltak som får arbeidstrening i bedrift. Dette gir disse ungdommene bedre mulighet for å lykkes i arbeidslivet.

Forbedring av offentlige tjenester

Disse medlemmer viser til at Norge er verdensmestre i pengebruk, men har middelmådige resulter på mange områder, for eksempel i helsesektoren og i skolen. Svaret er ikke mer sløsing med skattebetalernes penger, men nye løsninger.

I offentlig sektor gjøres det hvert år innkjøp for 380 mrd. kroner. Direktoratet for forvaltning og IKT anslår nøkternt at 5 pst., eller 20 mrd. kroner årlig kunne vært spart ved bedre innkjøpsstrategier.

Statens lånekasse for utdanning evnet å effektivisere driften sin, og reduserte kostnadene sine med om lag 50 mill. kroner fra et budsjett på rundt 300 mill. kroner. De reduserte bemanningen med 70 årsverk, og klarte likevel å halvere saksbehandlingstiden og redusere henvendelsespresset med over 60 pst.

Disse medlemmer viser til en rapport utarbeidet av Frischsenteret som viser at om alle sykehusene var like effektive som det mest effektive sykehuset hadde 8 av 57 mrd. kroner blitt frigjort til andre oppgaver. I politiet kunne tilsvarende 2 000 av 10 000 årsverk blitt frigjort til å skape et tryggere samfunn og redusere og forebygge kriminalitet. I universitets- og høyskolesektoren kunne 6 000 av 29 000 årsverk blitt frigjort ifølge samme rapport, dette kunne gitt svært mye fremtidsrettet forskning og satt Norge i førersetet på innovasjon.

Disse medlemmer ønsker en helhetlig gjennomgang av statlige direktorater og tilsyn, med mål om å redusere antallet, unngå dobbeltarbeid og sikre mer effektiv drift. Disse medlemmer vil stoppe veksten i offentlige administrasjon, og mener at nye oppgaver heller bør løses gjennom omprioriteringer enn tilførsel av nye midler.

Ved å gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform kan vi få bedre tjenester, og større og mer robuste kommuner. Disse medlemmer viser til at Høyre vil legge ned fylkeskommunen fra 2012.

Disse medlemmer har foreslått å innføre en nøytral momsordning i staten, også under helseforetakene. Det vil bidra til økt konkurranse og reduserte kostnader i staten. Erfaringer fra svenske sykehus viser at bruken av eksterne leverandører har ført til besparinger på mellom 20 og 25 pst. Mer konkurranse om renhold og kantinedrift i sykehus kan frigjøre om lag 3 mrd. kroner, som kan brukes til behandling av ca 150 000 pasienter.

Nye løsninger

Disse medlemmer mener at fellesskapet og velferdssamfunnet i Norge er mer enn bare staten. Derfor vil Høyre slippe alle gode krefter til.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil stimulere konkurranse om innkjøp og tjenester innen offentlig sektor. I dag er det ofte billigere for staten å produsere tjenesten selv, enn å kjøpe av private fordi statens egne tjenester er fritatt for moms, mens private tjenester betaler moms. Derfor vil disse medlemmer etablere et system med «nøytral moms» i staten Det kan frigjøre mange milliarder kroner som blant annet kan omprioriteres til behandling av flere pasienter. Kjøp av helsetjenester kan redusere kostnadene ved behandling, slik at flere kan få hjelp raskere. Bruk av private barnevernstilbud kan gi gode tjenester for en lavere pris enn offentlige tiltak og akuttplasseringer, slik at flere barn kan få hjelp raskere.

En nøkkel for å sikre god kvalitet i velferdstjenestene våre handler om kvaliteten og kompetansen til de som jobber der. Derfor ønsker disse medlemmer å satse på et kompetanseløft i helsesektoren, og har også foreslått en kompetansepott som belønner utdanningsgruppene i offentlig sektor – som et alternativ til det misforståtte likelønnspottforslaget som er fremmet tidligere.

Et offentlig monopol setter brukerne i en sårbar og maktesløs situasjon. I dag må mange som trenger helse- og omsorgstjenester innrette seg etter kommunale turnusplaner, eller et offentlig system som ikke er tilpasset deres situasjon. Mange opplever at de har minst valgfrihet på de viktigste områdene i livet, som hvor de skal bo, og hvem som skal hjelpe dem med personlig pleie.

Disse medlemmer ønsker et større mangfold av helse- og omsorgstilbud, som gir brukerne mer valgfrihet og større makt over eget liv. Disse medlemmer vil understreke den viktige oppgaven de frivillige organisasjonene spiller i vårt samfunn. Frivillig arbeid har en stor egenverdi. I tillegg representerer de en avgjørende del av mangfoldet av tjenestetilbudet.

Disse medlemmer mener at det er et offentlig ansvar å sikre gode tjenester for alle, men private aktører kan gjerne utføre tjenestene på oppdrag for det offentlige. Disse medlemmer vil gi flere funksjonshemmede mulighet for å styre eget liv gjennom en personlig assistent. Dette gir mange funksjonshemmede en mulighet for å være i jobb, noe som er positivt både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer vil slippe til kvinnelige gründere og andre private aktører i helse- og omsorgstjenesten. Dette vil også bidra til bedre kvalitet, og mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Disse medlemmer mener at brukernes behov skal være avgjørende for hvilke tilbud som benyttes, ikke ideologiske vrangforestillinger. Når barn trenger et omsorgstilbud utenfor hjemmet skal det beste tilbudet foretrekkes, uavhengig av om dette er offentlig eller privat.

Velferd til dem som trenger det

Disse medlemmer viser til Høyres visjon om et samfunn med muligheter for alle. Velferdsstaten måles da ikke minst på om den klarer å løfte dem som sitter nederst ved bordet. Derfor vil disse medlemmer ha en målrettet satsning på gode og konkrete tiltak som både letter livssituasjonen for fattige, og som tilbyr en vei ut av fattigdommen.

Under regjeringen Stoltenberg har det blitt flere fattige og bostedsløse. Rusavhengige er blant dem som opplever sterkest økning i ventetiden for behandling. Køen av barnevernsbarn som venter på fosterhjem øker. Mange av de dårligst stilte har med andre ord fått det verre.

I tillegg vil disse medlemmer styrke tilbudet om rusbehandling, slik at flere kan få raskere hjelp. Disse medlemmer vil utnytte ledig kapasitet i institusjoner som har god kvalitet. Disse medlemmer vil gi kommunene større mulighet for å gi rask og god hjelp til barn som opplever omsorgssvikt, og benytte private tilbud dersom det er det beste for barnet. Disse medlemmer foreslår en ombudsordning for mennesker med dårlige levekår, som kan gi bistand i hverdagen og hjelp til å holde kontakt med ordinære hjelpeinstanser. Disse medlemmer foreslår økt støtte til «ferie for alle», prosjekter som gir barn i familier med lav inntekt en mulighet for ferie og fritidsaktiviteter. Disse medlemmer går inn for gratis barnehage for alle som deltar i introduksjonsprogrammet, og lavere barnehageavgift for familier med lav inntekt. Disse medlemmer prioriterer også språkkartlegging og språkopplæring for førskolebarn. Disse tiltakene vil gi barn fra minoritetsfamilier bedre norskkunnskaper, og dermed bedre muligheter til å mestre skolen og delta i samfunnet.

Fordi det store skillet mellom de som er fattige i Norge og ikke går på om man er i arbeid eller ikke, må disse tiltakene også sees i sammenheng med vårt arbeid for å skape et mer inkluderende arbeidsmarked og vår politikk for å skape flere trygge arbeidsplasser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å skape et varmere samfunn. Kristelig Folkeparti vil styrke innsatsen for de eldre og de som har minst fra før, og legge bedre til rette for særlig barnefamilier, frivillige organisasjoner og småbedrifter.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og i ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette må også komme til uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.

Dette medlem legger frem et budsjettforslag som omprioriterer om lag 35 mrd. kroner av regjeringens forslag. Forslaget legger opp til om lag den samme oljepengebruken som regjeringen (34 mill. kroner mindre enn regjeringen) og omtrent det samme påløpte skatte- og avgiftsnivået. Med uendret oljepengebruk i faste priser fra 2011 til 2012 ligger det ifølge regjeringen an til at underskuddet kan være tilbake på handlingsregelens fireprosentbane i 2012. Det er positivt. Særlig for den delen av næringslivet som er internasjonalt konkurranseutsatt, er det viktig å føre en ansvarlig budsjettpolitikk for å unngå stigende renter og en sterkere kronekurs enn hva bedriftene tåler.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om mye av innholdet i statsbudsjettet. Mange av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti være enig i. Men Kristelig Folkeparti mener likevel at det er behov for en tydeligere profil på flere viktige punkter. Kristelig Folkeparti har i sitt alternative budsjett foreslått å styrke innsatsen på flere viktige samfunnsområder:

• Over 2 mrd. kroner mer til familie, oppvekst og utdanning

• Et løft for en verdig eldreomsorg på om lag 1 mrd. kroner

• Kraftig forsterket kamp mot fattigdom og rus i Norge på mer enn 1,5 mrd. kroner

• Bedre rammevilkår for frivillig arbeid gjennom lavere skatt og høyere bevilgninger

• Økt bistand og satsing på helse og utdanning, særlig rettet mot Afrika

• Skattelettelser til næringslivet og mer til vei og jernbane

• Markert grønnere skatte- og avgiftsprofil og satsing på fornybar energi

Kristelig Folkeparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett for 2011 forslag om ekstra satsinger på disse områdene:

Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2011:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk økonomi fortsatt er i en særstilling i internasjonal sammenheng. Norge er kommet bedre ut av finanskrisen enn de aller fleste land. Dette medlem er imidlertid helt enig med flertallet som påpeker at Norge er helt avhengig av at andre land lykkes i tilsvarende grad med sin økonomiske politikk.

Langt bedre anslag knyttet til Folketrygdens utgifter og bedre anslag kombinert med nye beregningsmetoder når det gjelder skatteinntekter, gjør at regjeringen også denne gang kan legge fram et budsjett der man i realiteten slipper å prioritere, men likevel nærmer seg handlingsregelen langt raskere enn det som ble lagt til grunn for bare ett år siden.

Dette medlem mener selvfølgelig at det isolert sett er bra at både Folketrygdens utgifter reduseres og at skatteinntektene øker. Dette medlem vil gi regjeringen betinget ros for å legge fram et budsjettforslag som har en – i det minste teoretisk – liten innstrammende effekt og som gjør at vi nærmer oss handlingsregelens hovedregel om 4 pst. langt raskere enn selv de mest positive prognoser tilsa for kort tid siden.

For dette medlem er det også viktig at ikke statsbudsjettet for 2011 bidrar til at rentenivået heves mer enn det som naturlig vil følge av det mandatet Norges Bank har.

Dette medlem legger derfor opp til et budsjett med samme «oljepengebruk» som det regjeringen foreslår, men som har en helt annen vilje til å gjøre politiske prioriteringer og grep som gjør at norsk økonomi, og dermed det norske velferdssamfunn, står langt bedre rustet til å møte framtiden, enn det regjeringens «status quo-budsjett» gjør.

Dette medlems hovedkritikk av regjeringens budsjettforslag er nettopp at det ikke er noen kurs mot eller noen politiske prioriteringer som viser en tydelig retning inn i framtiden. Regjeringens budsjettforslag takler på sett og vis hverdagen, men løser ikke framtidens utfordringer når det gjelder kunnskap og verdiskaping. Det løser ikke framtidens utfordringer når det gjelder å løse klimaproblemene, når det gjelder å legge til rette for flere nye bedrifter, når det gjelder å modernisere offentlig forvaltning, når det gjelder å prioriterer innenfor hele spekteret av velferdsløsninger, eller når det gjelder å få til et mer robust og miljøvennlig skatte- og avgiftssystem.

Dette medlem viser for eksempel til at i stedet for å prioritere flere og bedre lærere, bruker regjeringen de store pengene på å utvide skoledagen og til leksehjelp med lærere som ikke finnes. I forslaget til statsbudsjett for 2011oppretter regjeringen færre studieplasser enn ifjor. Tusenvis av kvalifiserte søkere står fremdeles i kø for å ta høyere utdanning. Etter de siste års underfinansiering har ikke utdanningsinstitusjonene nok rom for kvalitet i utdanningen.

Det finnes ikke ett forslag til forenkling av regelverk eller bekjemping av skjemavelde for selvstendig næringsdrivende og heller ingen bedring av sosiale ordninger for dem som driver for seg selv. Det er ingen reell vilje til å følge opp klimaforliket. I stedet legger regjeringen i realiteten opp til at de norske CO2-utslippene vil øke i 2011.

Regjeringens budsjettforslag er preget av stø kurs og litt mer til alt. Der hvor regjeringen burde styrt utviklingen gjennom budsjettpolitikken, styres budsjettpolitikken av utviklingen. Det er etter dette medlems syn ikke politisk lederskap. For selv om det økonomiske handlingsrommet har blitt noe mindre enn den rekordhøye veksten regjeringen har hatt de siste årene, er det ikke mangel på penger som er det største problemet, men at regjeringen og stortingsflertallet mangler vilje til å finne måter å bruke pengene bedre.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår et alternativt statsbudsjett for 2011 som har noen klare hovedprioriteringer:

• 1. satsing på flere arbeidsplasser – særlig i det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet, kombinert med en målrettet satsing på å få flere i arbeid,

• 2. en kraftig satsing på innovasjon, forskning og høyere utdanning,

• 3. en gjennomgående styrking og satsing på miljø- og klimavennlige løsninger, med spesielt satsing på jernbane, kollektivtransport og tiltak for å redusere de norske klimautslippene,

• 4. fattigdomsbekjempelse, spesielt blant barn og unge, og

• 5. et langt mer miljøvennlig og «sunnere» skatte- og avgiftsopplegg.

Dette medlem foreslår å omprioritere ca. 16 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside innenfor et samlet opplegg som er det samme som det regjeringen legger opp til når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond utland.

Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2011 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser, mill. kroner):

Flere arbeidsplasser og flere i arbeid

Dette medlem mener at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.

Regjeringen viser dessverre ingen vilje til å satse på nyskaping og selvstendig næringsdrivende i sitt alternativ.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2011. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.

For dette medlem er det spesielt viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Dette medlem foreslår derfor både å øke de landsdekkende innovasjonsordningene med 200 mill. kroner, etablere et halvstatlig selskap «Klimatek» for å investere i gründerbedrifter innenfor klima og miljø, utvide støtteordningen for pilotanlegg mv. miljø, klima, energi med 83 mill. kroner, og etablere en KapitalFunn-ordning som gir skattestimuli til investorer som bidrar med kapital og kunnskap til nystartede bedrifter.

Dette medlem mener videre at det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. Dette medlem foreslår derfor økte bevilgninger til næringsrettet forskning med 150 mill. kroner, reiselivssatsing med 50 mill. kroner, og en økning i forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 50 mill. kroner.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av Internett-baserte løsninger. Dette medlem foreslår derfor å opprette et eget norsk Regelråd etter modell av den svært vellykkede ordningen i Sverige og redusere gebyrene i Brønnøysundregistrene med 25 pst.

Dette medlem viser videre til at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk og at mange har problemer med å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette medlem vil derfor gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at mange bedrifter unngår oppsigelser. Dette medlem foreslår derfor å endre minstekrav til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde dagpengerettighetene fra 40 pst. til 20 pst., og å tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet mellom ansatte og arbeidsgiver, kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dette medlem foreslår derfor å likestille de selvstendig næringsdrivendes rettigheter når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger ved omsorg for egne små barn, og ved sykdom under svangerskap med øvrige arbeidstakere. I dag får de selvstendig næringsdrivende bare kompensert 65 pst. av inntektsbortfall knyttet til dette. Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden også her 65 pst. En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 268 mill. kroner med innføring fra 1. januar 2011.

Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster. I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Dette medlem foreslår derfor økte bevilgninger til funksjonsassistanse og universell utforming på 15 mill. kroner og 200 ekstra traineeplasser for personer med nedsatt funksjonsevne i statsforvaltningen.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2011 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over 8 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Forskning og utdanning

Dette medlems mål er å utvikle Norge til et liberalt kunnskapssamfunn. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende for den framtidige verdiskapingen i Norge. Ny kunnskap fører til nye bedrifter som igjen er med på å sikre velferden også for kommende generasjoner.

En offentlig skole av høyest mulig kvalitet er vår førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen. Elevene må følges tettere opp de første skoleårene og opplæringen i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes. Dette medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre, tilby alle som er lærere i dag systematisk videreutdanning og gi lærerne bedre arbeidsforhold i skolene. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 487,5 mill. i målrettede tiltak til videreutdanning, kompetanseheving og rekruttering av lærere. Dette medlem foreslår videre å bevilge 150 mill. kroner for å styrke rådgivningstjenesten og flere spesialpedagoger og skolehelsepersonell.

Dette medlem vil også trappe opp satsingen på høyere utdanning og forskning. En vedvarende og sterk satsing på forskning er nødvendig for å sikre velferd, miljø, demokrati og et nyskapende næringsliv.

Dette medlem mener at det er et behov for en mye mer omfattende satsing på forskning og høyere utdanning enn hva regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2011. Regjeringen har over flere år underfinansiert forskning og høyere utdanning. En fersk analyse fra NIFU STEP bekrefter at regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år er det svakeste budsjettet for forskningen på ti år. Dette til tross for lovnader fra regjeringen om at forskningsinnsatsen skal økes. Det er for eksempel heller ikke neste år er satt av midler til flere stipendiatstillinger i UH-sektoren, noe som vil legge et ytterligere press på institusjonenes rekrutteringssituasjon. Dette medlem foreslår derfor 500 nye stipendiatstillinger, noe som medfører forslag om tilleggsbevilgninger på 141,8 mill. kroner.

Dette medlem reagerer på statsråd Tora Aasland som forsvarer regjeringens manglende satsing med at forskning ikke er et område «der man kommer i mål en gang for alle». Med den rød-grønne regjeringens forskningspolitikk blir vi definitivt stående igjen bak startstreken – og det mens våre naboland satser. Norge har faktisk den laveste andelen av BNP brukt til forskning, utvikling og innovasjon av samtlige land i Norden, og ligger endog under OECD-gjennomsnittet på dette området. Etter dette medlems syn er dette noe vi ikke kan være bekjent av.

Dette medlem vil derfor øke den samlede forskningsinnsatsen med 878,4 mill. kroner (inkludert stipendiatstillingene).

Den foreslåtte veksten i Forskningsfondet – 3 mrd. kroner – er etter dette medlems mening også for lav for å sikre nødvendig fremtidig finansiering av strategisk og næringsrettet forskning. Når vi vet at fondsavkastningen kommer til å gå ned som følge av rentenedgangen i statsobligasjoner er det åpenbart man burde øke fondsbeholdningen betydelig for å kompensere for dette. Dette medlem foreslår derfor en kraftfull økning i fondskapitalen med 70 mrd. kroner ut over regjeringens forslag slik at den samlede kapitalen i fondet er 150 mrd. kroner i 2011.

Gjennom de siste årene har vi hatt en historisk mulighet til en omfattende satsing på kunnskapsfeltet - det vi skal leve av i fremtiden - men regjeringen lar dessverre nok en gang denne sjansen gå fra seg. Dette medlem peker på at det i forslaget til statsbudsjett for 2011 faktisk opprettes færre studieplasser enn i fjor – og det i en situasjon der rundt 10 000 kvalifiserte søkere fremdeles står i kø for å ta høyere utdanning. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 97,4 mill. kroner til 2000 flere studieplasser enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem mener at det faktum at flere vil ta høyere utdanning representerer en kjempemulighet for å styrke Norge som kunnskapsnasjon. Det er imidlertid behov for en konkret og forpliktende plan for hvordan vi skal møte utdanningsetterspørselen og samtidig opprettholde kvaliteten, og det er behov for å styrke institusjonenes handlingsrom. Ingen av disse delene finnes i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette medlem vil videre understreke at det ikke nytter å opprette studieplasser med mindre man ikke samtidig styrker institusjonene gjennom økte basisbevilgninger. Institusjonene vil fortsatt slite med knappe rammer hvis man legger regjeringens forslag til grunn. Dette medlem foreslår derfor å øke basisbevilgningene med samlet 340 mill. kroner i 2011.

Kunnskapssamfunnet krever omlegging til nye typer nærings- og arbeidsliv i Norge. For dette medlem er det et selvstendig mål at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Dette medlem vil derfor legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og andre. Å senke skatten på arbeid er en viktig del av den nye kunnskapsøkonomien.

Dette medlem vil også satse sterkt på forsk-ning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende næringslivet og vri den offentlige næringspolitikken fra strukturbevaring til fornyelse og nyskaping.

Dette medlem vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning og en vilje til å legge til rette for gründerskap og innovasjon som er en helt annen enn den som preger dagens regjering.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2011 en samlet bokført satsing på forskning, utdanning og innovasjon på over 2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Miljø- og klimavennlige løsninger

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Å ta vare på naturen – jord, luft, vann og det biologiske mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens og har verdi i seg selv. Dette medlems mål er et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som lever nå – og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte.

En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet dette medlem vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til skatt på miljøskadelig atferd.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke har lagt om politikken i nettopp denne retning i forslaget til statsbudsjett for 2011. Heller ikke i år klarte regjeringen å få på plass gode virkemidler for mer fornybar energi, rensing av Kårstø eller et skikkelig grønt skatteskifte. Dette medlem mener statsbudsjettet er en ny nedtur for klimaforliket som ble inngått mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og regjeringspartiene i 2008. Dette medlem hadde forventet at regjeringen skulle begynne å ta klimaforliket og klimakrisen på alvor. I stedet tyder alt på at de norske CO2-utslippene vil øke i 2011, bl.a. som følge av at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad vil slippe ut store mengder CO2 uten å måtte betale kostnaden gjennom for eksempel samme CO2-avgift som gasskraftverket på Snøhvit. Både Kårstø og Mongstad har dessverre fått tildelt betydelige mengder gratis utslippskvoter. En slik subsidiering av utslipp er etter dette medlems syn helt feilslått og direkte i motstrid til den politikken Norge bør føre og som dette medlem står for.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i Meld. St. 1 (2010–2011) skriver at hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Problemet til regjeringen er at de ikke er villig til å ta avgiftene i bruk for å få ned utslippene, noe en endring i miljø-, energi- og drivstoffavgifter på om lag 130 mill. kroner, eller ca. 4 promille av de samlede miljø- og drivstoffavgiftene, dessverre er et altfor godt eksempel på. Og når det gjelder omsettelige utslippskvoter, har regjeringen så langt vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN. Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. Dette medlem vil ha en slutt på en slik politikk og foreslår derfor en halvering (dvs. skroting) av salg av norske klimakvoter.

Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesett slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til fornybar og framtidsrettet næring. Derfor skal den totale utvinningen av olje og gass ikke økes, men over tid reduseres. Dette medlem vil gjennom sterk satsing på fornybar energi sikre at Norge likevel opprettholder sin posisjon som energinasjon.

Dette medlem mener at regjeringen tar små skritt i riktig retning i budsjettet for 2011 når det gjelder fornybar energi, men rammevilkårene i Norge er imidlertid fortsatt langt fra gode nok, og statsbudsjettet understreker nok en gang at vi både trenger en ordning med grønne sertifikat og en økt generell satsing for å få mer produksjon av ren energi i Norge. Dette medlem foreslår derfor bl.a. å øke de direkte tilskuddene til Energifondet med 100 mill. kroner, etablere en ordning med 100 mill. kroner i tilskudd til utvikling av varmeenergi, og bevilge 30 mill. kroner til MET-senteret i Rogaland for å få fart i framdriften av utvikling av havvindmøller.

Dette medlem er alvorlig bekymret for at regjeringens månelanding på Mongstad ser ut til å være skutt ut i det blå, samtidig som olje- og energiministeren ser ut til å ha glemt løftet fra Soria Moria om å rense Kårstø. Regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen å rense gasskraftverket på Kårstø innen 2009. Dette løftet er ikke innfridd. Gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø slipper ut mer klimagass til sammen enn noen annen klimagasskilde i Norge. Dette medlem viser til at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sier i sin pressemelding at de menneskeskapte klimaendringer er vår tids største utfordring, samt at fangst og lagring av CO2 må bli et viktig virkemiddel for å kutte utslippene av klimagasser. Men avstanden mellom liv og lære er helt tydelig i det foreslåtte statsbudsjettet.

Dette medlems mål er en utslippsfri samferdselssektor. Dette kan ikke nås ved norsk innsats alene, men Norge må utvikle en klar plan for hvordan utslippene kan reduseres år for år. Derfor vil dette medlem trappe opp satsingen på jernbane, annen kollektivtransport og nullutslippskjøretøy. Dette medlem vil satse på biodrivstoff, elektrisitet og hydrogen som energibærere i transportsektoren.

Dette medlem vil bygge ut energi- og kostnadseffektive alternativer til vei for persontransport: Jernbane, kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Dette medlem vil legge til rette for størst mulig kollektivandel på veinettet, god framkommelighet i de deler av landet der vei er eneste alternativ, og redusere transportbehovet gjennom god planlegging av byer og tettsteder.

Dette medlem vil gi regjeringen betinget ros for økt satsing på jernbane i budsjettforslaget for 2011. Problemet er at mesteparten av pengene er avsatt til vedlikehold og drift, noe som kan bety at viktige nye prosjektene vil bli utsatt. Det er også bra at belønningsordningen for kollektivtrafikk i storbyer er økt med 100 mill. kroner, men også her er innretningen alt annet enn optimal.

Dette medlem mener at det er behov for et krafttak langt utover regjeringens satsing på jernbane og kollektivtransport i 2011 og at dette henger nøye sammen med den øvrige klima- og miljøpolitikken. Nettopp derfor er en målrettet satsing på jernbane og kollektivtransport på over 1,2 mrd. kroner en av Venstres hovedprioriteringer i det alternative statsbudsjettet for 2011.

Dette medlem foreslår også en rekke økninger i bevilgningene til viktige miljø- og kilmatiltak som forskning, miljøovervåkning, bevaring av villaksstammen, kulturminnevern, friluftstiltak, skogvern, oljevernberedskap, opprydningstiltak og miljøkartlegging på til sammen 416,5 mill. kroner.

I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 8 mrd. kroner, 2 709,5 mill. kroner i bevilgninger for 2011 og fondsavsetninger på totalt 5,2 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 70 mrd. kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.

Færre fattige barn

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen, på tross av gjentatte løfter og selvkritikk, ikke tar dette mer på alvor. I valgkampen 2009 tok Venstres daværende leder Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, viste det seg dessverre at dette kun var valgløfter uten reelt innhold. Dette medlem fremmer derfor en rekke av de tiltakene som ble framsatt i Representantforslag 2 S (2009–2010) i Venstres alternative statsbudsjett for 2011. Hovedprioriteringene er økte sosialhjelpssatser, gradert foreldrebetaling i barnehager, økt satsing på rusbehandling og rehabilitering, og ikke minst en gjennomgående satsing på flere arbeidsplasser og det å få flere i arbeid.

Dette medlem viser til at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 815 mill. kroner for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2011.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem konstaterer at foreldre med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr. 11/04. Det er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie- og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse barna i å delta. På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet til å delta, vil dette medlem foreslå å bevilge 25 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter.

Dette medlem vil videre understreke at veien ut av fattigdom for svært mange henger sammen med muligheten til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Dette medlem vil derfor satse målrettet på både flere arbeidsplasser (nærmere omtalt over) og ikke minst det å få flere i arbeid. Det må derfor spesielt tilrettelegges for de som av ulike årsaker har nedsatt arbeidsevne, slik at disse kan få bidra etter evne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.

Dette medlem vil derfor ha en målrettet satsing for å få personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne ut i arbeidslivet, bl.a. gjennom økte bevilgninger til universell utforming, traineeplasser i offentlig sektor, redusert uføregrad (for å kombinere uførhet og arbeid) og omprioritering av 3 000 tiltaksplasser fra ordinære plasser til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette medlem vil også øke prosentsatsen i minstefradraget i lønnsinntekt fra 36 til 38 pst., noe som utelukkende vil komme de med lave inntekter (under ca. 205 000 i samlet årsinntekt) til gode. Dette medlem vil også redusere de offentlige forsinkelsesgebyrene med 25 pst. De som er hardest rammet av det offentliges rimelig aggressive gebyrpolitikk er i all hovedsak gjeldsofre og fattige som sliter med å betale regninger til det offentlig i tide.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2011 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over 2,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Enkelte andre satsinger og tiltak

Dette medlem viser til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene arbeidsplasser, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima og fattigdomsbekjempelsen i tabellene foran. I tillegg fremmer Venstre i sitt alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a. 2 000 flere sykehjemsplasser, selvstendig opptjeningsrett for fedre, og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår dette medlem en økt kultursatsing på om lag 43 mill. kroner netto, 500 flere kvoteflyktninger og økte bevilgninger til UDI for en mer effektiv saksbehandling knyttet til asylsøknader. Dessuten foreslår dette medlem å følge opp samtlige partiers valgløfter om å innføre 11 måneders studiestøtte.

Det vises for øvrig til merknader til de ulike rammeområdene, kapittel 3.2 – 3.23 i denne innstilling for en mer detaljert beskrivelse og et samlet oppsett under hvert rammeområde for samtlige av Venstres forslag til endringer i statsbudsjettet for 2011.

Et grønnere og sunnere skatte- og avgiftssystem

Dette medlem er skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter dette medlems syn ikke spesielt dynamisk.

Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået. For dette medlem er det ikke skattenivået som er viktigst, men innretning på skattesystemet. Dette medlem foreslår derfor en kraftfull omlegging av hele skattesystemet hvor det å arbeide og eie, drive og investere i norsk næringsliv, blir mer lønnsomt på den ene siden, mens det på den andre siden blir mindre lønnsomt å forurense eller å la være å omstille virksomheter og valg i hverdagen i miljøvennlig retning.

Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale finanskrise, burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret, tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill. kroner.

Det foreslås bl.a. både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og maksimalbeløp og endring i personfradraget som stimulerer ytterligere til arbeid. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av 10 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres en egen skattestimuliordning (KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet og at nystartede bedrifter med inntil 10 ansatte får arbeidsgiveravgiftsfritak de tre første årene. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på 6 000 kroner for arbeidstakere mellom 62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i merverdiavgiftsregelverket bl.a. knyttet til fritak for merverdiavgift for e-bøker, PDF-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement, og heving av grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. redusert trygdeavgift, mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag, skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster, endringer av betalingsrutinene for forskuddsskatt, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst (alt nærmere omtalt i Innst. 4 L (2010–2011)). I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt under rammeområde 7) og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under rammeområde 16).

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2011 fremkommer som følger: