4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2010, der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til 32 521 737 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine alternative budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere driftsutgiftene til finansadministrasjon, og mener det er rom for å hente ut effektiviseringsgevinster. I mange tilfeller er systemene konstruert tungvint og irrasjonelt, noe som koster både næringslivet og det offentlige store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet.

Disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften, noe som vil medføre redusert behov for administrasjon innen dette området. Likeledes vil avvikling av avgiften for sluttbehandling av avfall redusere byråkratiet. Disse medlemmer foreslår også tollreduksjoner som vil redusere arbeidsmengden i Toll- og avgiftsetaten.

Disse medlemmer foreslår som et ledd i å avvikle Senter for statlig økonomistyring (SSØ) langt lavere bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener statlige virksomheter heller kan anskaffe økonomistyringssystemer fra det private næringsliv fremfor at dette skal gå igjennom SSØ.

Disse medlemmer mener det skal svært gode grunner til at utgiftene til offentlig administrasjon skal øke utover lønns- og kostnadsutviklingen. Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen år etter år begrunner sine kostnadsøkninger ut ifra behovet for mer effektive datasystemer. Slike påståtte effektiviseringsgevinster har imidlertid ikke blitt synliggjort de påfølgende budsjettårene. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag under pkt. 4.27 nedenfor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), og vil ikke fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill. kroner og skatteetaten med 30 mill. kroner. Dette medlem foreslo en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond utland med 2 mill. kroner. Dessuten foreslo dette medlem en økning i Husbankens låneramme fra 15 til 20 mrd. kroner, noe som medfører økte renteutgifter på 40,8 mill. kroner under dette rammeområdet. Dette medfører at rammeområde 21 samlet ble styrket med 82,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), som har et annet forslag til samlet ramme for område 21. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon, men henviser til sine alternative forslag slik disse framstår i Innst. 2 S (2010–2011).

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Innst. 2 S (2010–2011) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Finanstilsynet med 5 mill. kroner utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger av en global finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig.

4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7 Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under avsnitt 4.2.

4.8 Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til arbeidet med å prøve ut regnskapsprinsipper og periodisering i statlige virksomheter. Disse medlemmer viser til at norsk offentlig infrastruktur forfaller. Rapporten «State of the Nation» dokumenterer dette. Noe av feilen ligger etter disse medlemmers mening i budsjetteringssystemet, der disse medlemmer har forslag til forbedringer.

Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet føres etter kontantprinsippet, hvor man kun ser på utgifter, og ikke skiller mellom kostnader og investeringer slik bedrifter gjør i sin regnskapsføring. Investeringsprosjekter taper investeringskampen på Stortinget. Dette skyldes etter disse medlemmers syn at man ikke kan fordele investeringsbeløpet over flere år, til tross for at prosjektet har en lang levetid.

I det offentlige Norge er pengene brukt og kostnaden tatt idet man har betalt for investeringen. Den er så er ute av regnskapet. Disse medlemmer mener et slikt system gir utilfredsstillende kontroll over driftsmidlenes tilstand.

Disse medlemmer mener tiden er moden for en omfattende reform for hvordan statsbudsjettet utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er at fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger til investeringer. Dette er helt nødvendig dersom man ønsker å få til en konstruktiv debatt om statsbudsjettets konsekvenser for norsk økonomi. Regjeringens økonomiske politikk burde derfor ikke alene bedømmes ut ifra statsbudsjettets totale rammer, men først og fremst vurderes ut ifra hvordan nye disponible skatte- og avgiftsinntekter fordeles mellom investeringer og forbruk, og hvordan dette påvirker vekst og velferd i landet.

Disse medlemmer mener videre en budsjettreform på en tydelig måte må inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser. Dette vil synliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger og personell. Med langtidsbudsjettering vil Stortinget ha et langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor Stortinget fatter investeringsvedtak uten at penger til drift er kalkulert inn.

Flerårige bindende budsjetter vil også gjøre det mulig å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over tid, og som berører flere sektorer enn kun samferdsel. På samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte- og avgiftslettelser, som i år én fortoner seg som reduserte inntekter for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien. Disse medlemmer er imidlertid klar over at slike beregninger er krevende, og aldri vil bli helt fullstendige.

Disse medlemmer mener kapittel 10 i Prop. 1 S (2010–2011), Gul bok, ikke er tilfredsstillende for dette formålet og at detaljeringsgraden er for dårlig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbudsjettsystem der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.»

4.10 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.11 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.12 Kap. 1618 Skatteetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2010–2011) og Innst. 4 L (2010–2011). Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2011 beregnet til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten, dog med noe redusert innsparingspotensial det første året.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i Innst. 2 S (2010–2011) og Venstres alternative budsjett hvor det er foreslått å avvikle arveavgiften og å gå mot regjeringens forslag om å innføre merverdiavgift på kjøp av elektroniske varer og tjenester levert fra utlandet, nærmere omtalt i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2010–2011). Dette vil medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos Skatteetaten, beregnet til å utgjøre 17 mill. kroner.

Dette medlem viser også til at Skatteetaten er pålagt et rammekutt på 20 mill. kroner. Konsekvensen av dette er at 130 skattekontorer med 5 eller færre tilsatte blir nedlagt. Dette medlem er ingen prinsipiell motstander mot fornuftig strukturrasjonalisering, men dette må tilpasses hensyn med nærhet til tjenestene for landets borgere. Dette medlem mener det kan være gode grunner til å slå sammen skattekontor, men mener at dette i første omgang bør gjelde for skattekontor med 2 eller færre tilsatte og at man kan høste erfaringer med dette før videre rasjonalisering eventuelt blir aktuelt. Dette medlem foreslo derfor en påplusning på Skatteetatens driftsbudsjett på 5 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010-2011).

4.13 Kap. 4618 Skatteetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.18 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 70 (2007–2008) om å fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket betaling. Komiteens medlemmer fra Venstre og Høyre ba den gang regjeringen om å foreta en vurdering av forslaget og fremlegge konklusjonene for Stortinget. Dette medlem mener det er all grunn til å ha et kritisk blikk på offentlige kreditorer når det gjelder gebyrer for forsinket betaling. Dette medlem foreslo derfor å redusere størrelsene på forsinkelsesgebyr med 25 pst., eller tilsvarende en inntektsreduksjon på 56,2 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

4.19 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under avsnitt 4.2.

4.20 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2. Disse medlemmer mener kjøp av klimakvoter for statsansattes reiser er nærmest meningsløst og kun en måte for regjeringen å kjøpe seg bedre samvittighet. Korresponderende inntektspost under salg av klimakvoter foreslo disse medlemmer redusert tilsvarende i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Dette medlem mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009 og 2010 med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Regnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner mens det ble budsjettert med 505 mill. kroner.

Dette medlem mener at regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 415 mill. kroner til dette i 2011. Basert på tidligere erfaringer, det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at det meste skal betales det den norske stat faktisk får de kjøpte kvoter (foreløpig beregnet til desember 2011). Dette medlem foreslo derfor å redusere bevilgningene med 215 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

4.21 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til avsnitt 4.20 om kjøp av klimakvoter for statsansatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Disse medlemmer viser videre til at følgende forslag ble fremmet av Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets budsjett for 730 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av i mengde er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp.

Disse medlemmer har merket seg at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.

Disse medlemmer viser til at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet av kvotesystemet bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.

Disse medlemmer viser til at det norske slaget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.

Disse medlemmer viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarer under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.

Disse medlemmer er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til Høyres alternative budsjett for 2011, hvor det foreslås at det slettes klimakvoter for 100 mill. kroner, tilsvarende ca. 0,87 millioner tonn CO2.

Komiteens medlem fra Venstre foreslo at halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2011 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 365 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

4.22 Kap. 1645 Statens finansfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.23 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under avsnitt 4.2.

4.24 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.25 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.26 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.27 Andre tekstforslag og merknader frem-kommet under komiteens behandling

Forenklingsforslag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at satser for avstandsfradrag, fradrag for kostnader til kost, småutgifter og losji med og uten overnatting, er kompliserte og detaljerte. Disse medlemmer mener det bør nedsettes en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene med sikte på forenklinger.

Disse medlemmer viser til at kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter etter dagens skatteregelverk skal trekkes ut av bilkostnadene som arbeidsgiver dekker for ansatte med firmabilordning. Disse korrigeringene med tilhørende kontroll medfører ifølge Norges autoriserte regnskapsføreres forening (NARF) et betydelig merarbeid dersom regelverket skal etterleves. Disse medlemmer mener derfor disse kostnadene burde inkluderes i sjablongreglene.

Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslag Dokument 15 S (2009–2010) om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet, behandlet i Stortinget vinteren 2010. Dette er eksempler på tiltak som vil lette arbeidsbyrden hos blant annet skattemyndighetene.

Revurdering av skatteavtalen mellom Polen og Norge

Disse medlemmer viser også til skatteavtalen mellom Polen og Norge som medfører at polske sjøfolk på norske skip i NIS-registeret blir skattepliktige til Polen. Dette var ikke problematisert fra Finansdepartementets side da saken ble fremlagt for Stortinget, og følgene kan bli at skip flagger ut av NIS-registeret. Avtalen bør derfor endres, eller ikrafttredelsestidspunkt for de aktuelle bestemmelser utsettes, slik at man forhindrer slike uheldige virkninger.

Endring av regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre reise innenlands

Disse medlemmer viser til at nordmenn som kommer fra utlandet til en flyplass i Norge og skal videre med fly innenlands må hente ut bagasjen på første stopp i Norge, og deretter sjekke den inn på nytt for videre reise innenlands. Denne ordningen tar lang tid for de reisende, det bidrar til at køene blir leng-re, og det belaster Avinors systemer mer enn nødvendig. Antall passasjerer som tilhører denne transittgruppen er om lag 20 pst.

Disse medlemmer viser også til at mange passasjerer ved forsinkelser, av frykt for ikke å komme med flyet, dropper bagasjen og reiser videre, mens bagasjen må ettersendes av flyselskapet. Dette innebærer merarbeid og økte kostnader for flyselskapene. For distriktene i Norge, dvs. for næringsliv, reiseliv og store deler av lokalbefolkningen, betyr dagens ordning unødig stor avstand (tidsbarriere) fra Europa og resten av verden.

Disse medlemmer mener en bedre ordning hadde vært om de reisende slapp å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre innenlandsreise. Innsjekket bagasje vil da bli kontrollert ved scanning/sniffing av tollvesenet uten at passasjeren er tilstede, men med mulighet for konfrontasjon ved gaten ved avgang. Tiltaket vil redusere køene på security og køer ved ny innsjekk, samt være tidsbesparende for de reisende.

Man skal fortsatt tollbehandle på første destinasjon, men slipper re-innsjekking og ny sikkerhetskontroll.

Disse medlemmer viser til at en slik ordning er innført i Sverige etter en positiv prøveperiode som flyselskapene, svenske tollmyndigheter og Luftfartsverket hadde igangsatt. Disse medlemmer viser til at ordningen faktisk ga økte beslag da kontrollen av transittbagasje ble forsterket og bedret.

Disse medlemmer viser til at OSL Gardermoen og Avinor i fellesskap har gjennomført studier for å få alternative fysiske løsninger belyst. Disse er nå avklart og kan implementeres på få måneders varsel. Også andre større flyplasser som har transittpassasjerer vil uten store endringer kunne implementere dette.

Det vil bli opprettet en ny tollsluse for passasjerer med håndbagasje og som er i transitt, samt nytt kontrollpunkt for innsjekket bagasje i bagasjehall.

Videre er det viktig at nye rutiner utføres, som sikrer god varsling til tollmyndighetene ved forsinkelser og korte forbindelser. I den svenske modellen er det også krevd innsyn i transittpassasjerlister, noe som vil gi tollmyndighetene et bedre verktøy til å avsløre eventuelle lovbrudd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert kriminalitet og organisert smugling ved grensen.»

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre reise innenlands. Innsjekket bagasje skal kunne tollbehandles/kontrolleres uten nødvendigvis fysisk kobling mellom passasjer og innsjekket bagasje.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene for reiseregninger med sikte på forenklinger.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere inkludering av kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter i sjablongreglene for firmabil dekket av arbeidsgiver.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som medfører at skatteavtalen mellom Polen og Norge justeres slik at polske sjøfolk i NIS-registeret ikke blir skattepliktige til Polen.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer, sykehusbehandlinger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre endringer som kan gi positive effekter for norsk økonomi og inntekter eller kostnadsbesparelser for staten.»

4.28 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 21 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 21, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd.