Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet
på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud,
og at NRK derfor må sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens budsjettforslag
og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk rikskringkasting AS (NRK) hadde monopol på kringkasting
av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, og
i dag er det flere lokale og nasjonale radiostasjoner, og flere
lokale og riksdekkende kommersielle TV-kanaler. Den økonomiske situasjonen
innenfor kommersiell kringkasting er svært utfordrende for mange
av aktørene, og en rekke mediebedrifter har vært nødt til å redusere
sin aktivitet og nedbemanne som følge av inntektssvikt bl.a. fra
reduserte annonseinntekter.
Disse medlemmer viser til at
NRK på sin side er skjermet for store svingninger på inntektssiden
gjennom lisensavgiften, noe som medfører at NRK har flere store
konkurransefortrinn fremfor sine kommersielle konkurrenter. For
å gi publikum et bredt og variert kringkastingstilbud mener disse
medlemmer at det skal være mest mulig lik konkurranse mellom
aktørene innenfor kringkasting, og ønsker derfor å redusere og –
på sikt – fjerne lisensavgiften NRK innkrever.
Disse medlemmer mener at NRK
i fremtiden bør finansieres på lik linje med andre aktører innenfor
kringkasting.
Disse medlemmer mener at en fri
og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet og ytringsfriheten.
For å sikre lik konkurranse og mangfold i mediene bør det bli størst
mulig etableringsfrihet i næringen. Disse medlemmer er
oppmerksom på at NRK får sin inntekt gjennom lisensavgiften som
blir vedtatt av Stortinget. Dette skaper etter disse medlemmers syn
et uheldig forhold mellom NRK og det politiske system, siden NRK
er helt økonomisk avhengig av lisensavgiften. Det kan etter disse medlemmers syn
dermed reises spørsmål om uavhengigheten ved NRKs journalistiske
arbeid, og omkring i hvor stor grad kanalen blir preget av dette
avhengighetsforholdet. I tillegg er NRK heleid av staten, noe disse
medlemmer synes er uheldig siden dette kan skape tvil om
NRK er i stand til å utføre kritisk journalistikk overfor statsstyret.
Disse medlemmer mener at landsdekkende etermedier
må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig
informasjon i krisesituasjon. Dette skal gjøres ved inngåelse av
kontrakter hvor myndighetene gis råderett over etermediene i en
krisesituasjon.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett
fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling
av ordningen med fjernsynslisens.»
«Stortinget ber regjeringen forhandle frem avtaler
med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å
bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner.»