Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 gav Noreg suverenitet
over øygruppa. Sidan 1925 har Svalbard vore ein del av kongeriket
Noreg. Sysselmannen er regjeringas øvste representant på Svalbard
og tek vare på statens interesser på øygruppa. Artikkel 8 i Svalbardtraktaten
avgrensar høvet til å krevje inn skattar og avgifter på Svalbard
og korleis desse midlane skal nyttast. Dette er bakgrunnen for at
det blir fremja eit eige svalbardbudsjett.
Justisdepartementet fremjar svalbardbudsjettet som
ein eigen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. I hovudsak
er det den statlege administrasjonen av Svalbard som er finansiert over
svalbardbudsjettet. Dette er dels verksemd på Svalbard underlagt
Justisdepartementet, og dels verksemd underlagt andre fagdepartement. Longyearbyen
lokalstyre får òg løyvingane sine over svalbardbudsjettet.
Kvart år blir det gitt eit tilskot frå statsbudsjettet til
dekning av underskotet på svalbardbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2010–2011)
Justisdepartementet kap. 480. Tilskotet er inntektsført på svalbardbudsjettet
kap. 3035.
Svalbardbudsjettet gir òg ei samla oversikt
over statlege løyvingar til svalbardformål. Kvart år yter staten
eit tilskot for å leggje til rette for nasjonal og internasjonal
forsking på Svalbard, miljøforvaltning og tiltak som til dømes drift
av sjukehus i Longyearbyen. Slike utgifter blir dekte over det ordinære
statsbudsjettet under kapitla til dei enkelte fagdepartementa. Forslag
til løyvingar for 2011 er omtalt nærare under punkt 4 i proposisjonen,
jf. også vedlegg 1.
Under behandlinga av St.meld. nr. 22 (2008–2009)
Svalbard, slutta Stortinget seg til forslaget om å føre vidare ordninga
med eit eige svalbardbudsjett. Justisdepartementet vil også i året
som kjem sjå nærare på enkelte av kapitla i budsjettet for å sjå
til at dei ulike tildelingane er best mogleg i samsvar med kapitlas
formål. Sjå meir om dette under omtale av dei enkelte kapitla.
Svalbard er ein viktig del av nordområda våre, og
ei vedvarande satsing på Svalbard i tråd med måla for norsk svalbardpolitikk
vil markere at Noreg er til stades i nordområda. Regjeringas overordna
mål for svalbardpolitikken har lege fast i lang tid og vart seinast
stadfesta i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard. Desse måla er:
ei konsekvent og
fast handheving av suvereniteten
korrekt overhalding av Svalbardtraktaten
og kontroll med at traktaten blir etterlevd
bevaring av ro og stabilitet i området
bevaring av den særeigne villmarksnaturen
i området
oppretthalding av norske samfunn på øygruppa.
Det er brei politisk semje om hovudmåla i svalbardpolitikken.
Historia har vist at ei forvaltning av øygruppa etter desse måla
har vore vellykka. Måla fell inn under dei generelle måla i norsk politikk
om å sikre nasjonal tryggleik og integritet, overhalde internasjonale
rettsreglar og plikter og arbeide for internasjonal avspenning og
fred. I ei tid då Arktis tiltrekkjer seg aukande interesse, skal
svalbardpolitikken medverke til at utviklinga i nordområda kan skje
på ein fredeleg måte, og til at konfliktar blir unngått.
Det er viktig å sjå måla i samanheng. Det må vere
ei konsekvent handheving av norsk suverenitet innafor ramma av føresegnene
i traktaten. Dette har vore ein føresetnad for at dei andre traktatpartane
har tillit til at øygruppa ikkje blir utnytta i strid med desse
føresegnene. Gjennom St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard, vart
det gjort ein heilskapleg gjennomgang av svalbardpolitikken for
mange år framover. Det blir framleis lagt opp til ei stabil og føreseieleg myndigheitsutøving
og god samfunnsutvikling på øygruppa innafor ramma av dei overordna måla
i svalbardpolitikken.
Det har skjedd ei betydeleg utvikling på Svalbard
sidan førre stortingsmelding om Svalbard blei lagt fram i 2000.
Blant anna er det etablert lokaldemokrati og det har vore ein auke
i aktivitetsnivået innan dei fleste områda, inkludert forsking og
turisme som er to av dei pilarane svalbardsamfunnet er tufta på.
Å vere til stades på Svalbard bidreg til å sikre ei truverdig og
effektiv forvaltning av Noregs store land- og sjøområde. Eit hovudmål
for svalbardpolitikken er å oppretthalde ei robust busetjing i Longyearbyen
og vil derfor arbeide for å vidareføre eit levedyktig svalbardsamfunn
der miljøforvaltning, forsking, koldrift og reiseliv blir foreina
innafor rammer som sikrar at øygruppa blir teken vare på som eitt
av verdas best forvalta villmarksområde.
Det er venta at temperaturane i Arktis vil stige dobbelt
så raskt som det globale gjennomsnittet. Endringane vil gi nye utfordringar
for arter og økosystem og samstundes kunne bidra til press på område
gjennom auka tilgjenge.
Klimaendringane i Arktis og den betydinga desse
endringane har for det globale klimaet, gjer at Svalbard framover
blir eit viktig område for studium av klimaprosessar og konsekvensar av
klimaendringane. Klimaendringane gir òg høve til moglegheiter og
forventningar om aktivitetsauke i nord. Eit varmare polhav vil bidra
til at fiskeriaktivitetane flyttar nordover. Mindre is vil også
på sikt kunne opne nye ruter for den internasjonale skipsfarten
mellom aust og vest.
Svalbard har ein unik natur- og kulturarv som norske
myndigheiter har eit særskilt ansvar for å bevare, og all næringsverksemd,
ressursutnytting og forsking skal skje innafor dei rammer omsynet
til bevaring av Svalbards naturmiljø og kulturminne set. Samstundes
er det òg viktig å behalde naudsynt handlefridom framover, med tanke
på å kunne møte nye utfordringar og nytte dei til ei kvar tid beste
verkemidla i forvaltninga av øygruppa.
For å nå hovudmåla i svalbardpolitikken og dei delmåla
som er nemnde over, har styresmaktene eit sett av verkemiddel. Blant
dei viktigaste verkemidla er Det interdepartementale polarutvalet,
lovgiving, løyvingar over statsbudsjettet inkludert svalbardbudsjettet,
Sysselmannen på Svalbard og lokal forvaltning gjennom Longyearbyen
lokalstyre.
Justisdepartementet har gjennom leiinga av Det interdepartementale
polarutvalet eit overordna koordineringsansvar når det gjeld Svalbard,
Jan Mayen og bilanda i Antarktis. Polarutvalet fungerer i denne
samanhengen som eit verktøy for Justisdepartementet, som gjennom
dette utvalet har ansvaret for å koordinere og samordne forvaltningas
arbeid med polarsaker for å sikre ein heilskapleg norsk politikk
i polarområda. Polarutvalet består av representantar frå dei mest
sentrale departementa i polarsamanheng, Norsk Polarinstitutt, Sysselmannen
på Svalbard og Statsministerens kontor. Utvalet møtest om lag ti gonger
i året.
Som ei oppfølging av merknadene frå utanrikskomiteen
under behandlinga av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard, om ei
eventuell konsultasjonsordning mellom Longyearbyen lokalstyre og
Polarutvalet, har utvalet etablert eit fast årleg kontaktmøte med
lokalstyret. Saman med Justisdepartementets nære dialog med lokalstyret,
vil dette bidra til å sikre ei tett kontaktflate mellom lokalstyret
og sentraladministrasjonen.
Regjeringa legg stor vekt på ei fornuftig samfunnsutvikling
på Svalbard, i tråd med dei overordna måla i svalbardpolitikken.
Lovgiving er eit viktig verkemiddel i så måte. Longyearbyen liknar
på mange område, og i aukande grad, eit fastlandssamfunn, og ein
må stadig oftare vurdere om regelverk for fastlandet òg skal gjerast
gjeldande for Svalbard. Lovgivingstilhøva for Svalbard er likevel
spesielle, og i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (svalbardlova)
§ 2, slår ein fast at norsk privatrett, strafferett og lovgivinga
om rettspleia gjeld for Svalbard når ikkje anna er fastsett. Andre
lovreglar gjeld ikkje for Svalbard, utan når det er særskilt fastsett.
Målsetjinga om ein robust norsk busetnad på Svalbard
inneber òg skattepolitiske utfordringar. Skattesystemet på Svalbard
må derfor tilpassast forholda på øygruppa og baserast på løysingar som
sikrar konkurransedyktige rammevilkår for investeringar og verksemd
på Svalbard. Samtidig må løysingane innpassast i ei større internasjonal
ramme, under omsyn til at økonomiske transaksjonar over landegrensene
aukar sterkt i omfang. Stortinget vedtok i 2008 endringar i skattesystemet
for Svalbard. For særskilt høge inntekter (over 12 G) vert det trekt
22 pst. skatt. Skattesatsen for alminneleg inntekt på Svalbard (nærings-
og selskapsskatt) er no 16 pst. For nærare omtale av dette, sjå.
St.prp. nr. 1 (2007–2008) Svalbardbudsjettet, Ot.prp. nr. 1 (2007–2008)
Finansdepartementet og St.prp. nr. 1 (2007–2008) Finansdepartementet.
Hausten 2008 vart det sendt på høyring forslag til
enkelte andre endringar i skattesystemet for Svalbard. Forslaget
til endringar vart utarbeidd av ei arbeidsgruppe leia av Finansdepartementet med
deltaking frå Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet
og Utanriksdepartementet. Høyringsfristen var 31. juni 2009. Dette arbeidet
blir følgt opp gjennom forslag til lovendringar i St.prp. 1 LS (2010–2011).
Sysselmannen på Svalbard er regjeringas øvste representant
på øygruppa og ein av dei viktigaste aktørane i det lokale forvaltningsapparatet
på Svalbard og i forvaltninga av dei statlege interessene på øygruppa.
Sysselmannen er administrativt underlagt Justisdepartementet, og
får løyvingane sine over svalbardbudsjettet. I enkelte fagsaker
er han likevel underlagt andre departement. I tillegg til å forvalte
norsk svalbardpolitikk og ta vare på Noregs rettar og plikter etter
Svalbardtraktaten, har Sysselmannen ei viktig rolle som premissleverandør
for utforminga av svalbardpolitikken. Sysselmannens kjerneoppgåver
er rednings- og beredskapsarbeid på øygruppa, ansvar for politi-
og påtalemynde, og miljøforvaltning.
Når det gjeld redningsberedskapen arbeider Sysselmannen
kontinuerleg med å ha ei best mogeleg samhandling med friviljuge
i redningstenesta og for å effektivisere utrykkingsfasen mest mogeleg.
Sysselmannens helikopterteneste skal tene fleire behov. I tillegg
til redningsteneste blir helikoptra brukt til ei rekkje oppgåver
i forbindelse med politiarbeid, forvaltingsoppgåver, oppsyn og representasjon.
Gjeldande kontrakt går ut 31. mars 2014 og arbeidet med å førebu
ei ny kontrakt er allereie i gang. Sysselmannens tenestefartøy Nordsyssel
er òg svært viktig i den generelle beredskapen. Kontrakten med dette
fartøyet gjeld ut sesongen 2012. Sysselmannen og Justisdepartementet
er derfor òg i gang med vurderingar rundt ein ny kontrakt for tenestefartøy.
Etter at Longyearbyen lokalstyre (LL) blei oppretta
i 2000, har det blitt ein viktig medspelar for dei sentrale styresmaktene
ved at det innafor ramma av norsk svalbardpolitikk arbeider for
ei miljøforsvarleg og berekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Lokalstyret
får løyvinga si over svalbardbudsjettet. Ved utarbeiding av budsjettet
mottek departementet inn-spel frå lokalstyret. Det blir òg arrangert
jamlege kontaktmøte med Justisdepartementet. På desse møta blir
bl.a. viktige budsjettspørsmål og aktuelle problemstillingar diskuterte.
Veksten i samfunnet har blant anna skapt behov for
fleire bustader, barnehage- og skuleplassar. For å bidra til at
lokalstyret kan setje i verk naudsynte tiltak innafor skule- og
barnehageområdet, vart lokalstyrets budsjett styrkt med i alt 2,7
mill. kroner i 2010. Regjeringa meiner at arbeidet med barn i Longyearbyen
er svært viktig, og ønskjer å vidareføre styrkinga i 2011.
Den norske busetnaden på øygruppa har tradisjonelt
vore knytt til koldrift. Dette er framleis den næringa som har flest
sysselsette. Det siste tiåret har det vore ein auke i både offentleg
og privat verksemd, særleg innan turisme og reiseliv. Aktiviteten
har òg auka innafor forsking og høgare utdanning, først og fremst
i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Men auken innan reiselivet har stoppa
opp. Dessutan ser ein at kolproduksjonen er redusert og at kolselskapet
Store Norske Spitsbergen Kolkompani har færre tilsette. Regjeringa
varsla i stortingsmeldinga at reduksjonane og nedbemanninga i hjørnesteinsbedrifta,
Store Norske, kan innebere negativ vekst i periodar. Dei siste befolkningstala
viser no ein nedgang i befolkningsutviklinga.
Regjeringa ønskjer å bevare eit stabilt og robust norsk
familiesamfunn i Longyearbyen på Svalbard for å sikre norsk nærvær
i nordområda. Blant anna på bakgrunn av St.meld. nr. 22 (2008–2009)
Svalbard og behandlinga av denne fekk Sysselmannen på Svalbard styrkt
budsjettet i 2010 for betre å setje bestillinga i stand til å møte
dagens utfordringar og oppgåver. Sysselmannens driftsbudsjett vart
styrkt med 3,4 mill. kroner, det vart vidare sett av i alt 3,4 mill.
kroner til reparasjon og rehabilitering av Sysselmannsbustaden og
0,5 mill. kroner til Sysselmannens transportkapittel. Auken gjer
at Sysselmannen framleis kan utføre dagens oppgåver på ein god og
effektiv måte. Denne styrkinga blir ført vidare i 2011 og vil bidra
til å sikre ein god beredskap på øygruppa. Arbeidet med nødvendige
reparasjonar og oppgraderingar av sysselmannsbustaden vil halde
fram i 2011. I sum medverkar dette til å tydeleggjere den viktige
rolla Sysselmannen har som regjeringas fremste representant på øygruppa.
Løyvingar til tiltak på Svalbard har i perioden 2006–2010
blitt auka med 52 mill. kroner til følgjande tiltak:
I 2007 vart tilskotet
til Svalbard auka med 20 mill. kroner til etablering av ei reservekraftløysing
i Longyearbyen.
Frå 2008 er det innført eit nytt skattesystem
tilsvarande ein inntektsreduksjon og eit auka tilskot til Svalbard
på 14 mill. kroner.
Rutinane for prisjustering av svalbardbudsjettet er
lagt om. Dette har styrkt tilskotet på 5,5 mill. kroner i perioden.
I samband med revidert nasjonalbudsjett
for 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009) og Innst. S. nr. 355 (2008–2009),
vart det løyvd 1 mill. kroner for å utbetre Sysselmannens bustad.
Svalbardbudsjettet vart òg i revidert nasjonalbudsjett
for 2009 styrkt med 1,4 mill. kroner for å vidareføre feltinspektørtenesta
i 2009.
Forutan styrkinga på 7,3 mill. kroner til
Sysselmannen i 2010, vart budsjettet til Longyearbyen lokalstyre
styrkt med 2,7 mill. kroner for å møte utfordringane innan skule-
og barnehagesektoren.
I tillegg kjem satsingar og tiltak for
Svalbard på andre departement sine budsjettområde.
Budsjettramma på svalbardbudsjettet for 2011
er 266,9 mill. kroner. Dette er 18,1 mill. kroner eller 7,3 pst.
auke i forhold til vedteke budsjett for 2010.
Underskotet på svalbardbudsjettet for 2011 er stipulert
til 91,1 mill. kroner og blir dekt inn gjennom eit tilskot over
Justisdepartementets budsjett kap. 480 Svalbardbudsjettet post 50
Tilskot. Storleiken på tilskotet har variert frå år til år, og har
vorte auka ved ekstraordinære tilskotsbehov. Som det går fram av
rekneskapstala for 2009, var inntektene dette året unormalt høge. Dette
gav eit positivt resultat som inneber at svalbardbudsjettet i 2009
ikkje mottok tilskot, men tilbakeførte midlar til statskassen.
Bortsett frå statstilskotet er skattar og avgifter
frå Svalbard den største inntektsposten, jf. omtala under kap. 3030.
Skatteinntektene for 2011 er rekna til 171 mill. kroner. Inntektene
frå skattar og avgifter utgjer 64 pst. av dei samla inntektene over
svalbardbudsjettet.
Svalbardbudsjettet er i stor grad eit driftsbudsjett.
Ein stor utgiftspost er Sysselmannens transportteneste (kap. 6),
som bl.a. inkluderer utgifter til redningshelikopter. Andre store
utgiftspostar er løyving til Sysselmannens ordinære drift (kap. 5)
og Statens bygningar i Longyearbyen (kap. 20). Over kap. 3 Longyearbyen
lokalstyre blir det løyvd midlar til drift av lokalstyret og tilskot til
drift og utbygging av offentlege tenester og infrastruktur som Longyearbyen
lokalstyre har ansvaret for.
Ei oversikt over inntekter og utgifter og ei
oversikt over utgiftene fordelte på postnivå er gitt i punkt 5 i
proposisjonen. I del II finst det ei nærare omtale av dei enkelte
budsjettkapitla.
For 2011 er det foreslått løyvd netto om lag
390 mill. kroner over statsbudsjettet til svalbardformål. Dette
talet omfattar tilskotet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets
kap. 480 og utgiftene til Svalbard som blir dekte over budsjetta
til dei andre departementa, jf. vedlegg 1 til proposisjonen. Inntektene
frå Svalbard som går inn på budsjetta til dei andre departementa
er trekte frå, jf. vedlegg 2 til proposisjonen. Tilsvarande tal
i 2010 var om lag 367 mill. kroner.
Over Miljøverndepartementets budsjett vil det bli
løyvd om lag 130 mill. kroner til svalbardformål. Om lag 84 mill.
kroner av dette går til Norsk Polarinstitutts verksemd på og rundt
Svalbard. Resten går til Sysselmannen på Svalbard, Direktoratet
for naturforvalting, Statens kartverk og til forsking og overvaking
bl.a. i regi av Noregs forskingsråd. Driftsbudsjettet for Sysselmannen,
inkludert miljøvernavdelinga, blir løyvd over svalbardbudsjettets
kap. 5 Sysselmannen og kap. 9 Kulturminnetiltak.
Omfanget av søknader til Sysselmannen etter svalbardmiljølova
har dei siste åra auka med 50 pst., først og fremst som ein følgje
av auka forskingsaktivitet og turisme. Miljøvernarbeidet vil i 2011
halde fram med å ha fokus på å beskytte villmarksområda på Svalbard.
Arbeidet med forvaltningsplanar for dei store verneområda vil ha høg
prioritet. Miljøvernarbeidet vil òg ha fokus på klimaendringane
og deira betyding for forvaltninga av miljøet på Svalbard, førebygging
av introduksjon og spreiing av framande arter, og av lokale forureiningar
til luft, jord og vatn.
Svalbards miljøvernfond tildelte i første tildelingsrunde
våren 2010 4,7 mill. kroner til 18 ulike miljøvernprosjekt. Midlane
går til ulike tiltak og prosjekt innafor berekraftig turisme, kulturminne,
fiske og vilt, informasjon og opplæring, skjøtsel, gjenoppretting
av miljøtilstanden, kartlegging og overvaking av miljøtilstanden. Styret
legg opp til to tildelingar også i 2011.
Norsk Polarinstitutt er underlagt Miljøverndepartementet.
Instituttet driv ein forskingsstasjon i Ny-Ålesund og luftmålestasjon
på Zeppelinfjellet. Instituttet har eit kontor og logistikkverksemd
i Fors-kingsparken i Longyearbyen. Kvart år har instituttet ei betydeleg
ekspedisjonsverksemd på Svalbard.
For 2011 er om lag 84 mill. kroner av løyvinga til
Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap. 1471 Norsk
Polarinstitutt relatert til Svalbard, jf. vedlegg I i proposisjonen.
I tillegg kjem tilskotet frå svalbardbudsjettet, jf. omtale av kap.
17.
Den auka faglege aktiviteten til Norsk Polarinstitutt
består blant anna av ny flyfotografering av Svalbard. Fotograferinga
skal vere med på å gi oppdaterte digitale kart som blant anna gjer
redningsaksjonar sikrare og meir effektive. I tillegg vil karta
mogleggjere betre overvaking av brear, noko som vil vere eit betydeleg
bidrag til norsk klimaforsking. Vidare er vegetasjonsovervakinga
og overvakinga av isbjørnbestanden styrkt.
Over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet
er det foreslått løyvd 17,1 mill. kroner. Staten ved Nærings- og
handelsdepartementet har eigarin-teresser i fleire selskap på Svalbard: Store
Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK), Kings Bay AS, Bergvesenet
med Bergmeisteren for Svalbard, Svalbard Reiseliv AS, Svalbard Satellittstasjon
og Svalbard Rakettskytefelt.
Store Norske-konsernet består av morselskapet Store
Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) og dei heileigde dotterselskapa,
Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG), Store Norske Gull
AS og Store Norske Boliger AS. Staten eig 99,94 pst. av aksjane
i SNSK. Kolverksemda skjer gjennom SNSG. Ved utgangen av 2009 hadde
SNSK-konsernet 368 tilsette.Konsernet hadde i 2009 driftsinntekter
på 2,0 mrd. kroner og eit årsresultat på 363 mill. kroner. SNSK
produserte 2,6 mill. tonn kol i 2008 mot nær 4,1 mill. tonn i 2007
og det vart selt 3,4 mill tonn kol i 2009. Som følgje av finanskrisa
treng industrien no mindre kol, og salet er redusert i 2009. Selskapet
tek sikte på eit produksjonsvolum på ca 2,0 mill. tonn i 2010 og åra
framover.
Selskapet starta hausten 2001 produksjonsdrift
i eit nytt gruveområde kalla Svea Nord. SNSK arbeider no med planar
for framtidig kolgruvedrift i andre førekomstar som erstatning for
dagens drift i Svea Nord-gruva, som venteleg går tom om ca. 5 år.
Andre førekomstar er dei fire felta: Lunckefjell, Svea Øst, «Randsona»
og Ispallen som til saman inneheld totalt ca. 35,8 mill. tonn kol.
Staten eig alle aksjane i Kings Bay AS. Det
er foreslått å løyve 15 mill. kroner til drift og investeringar
i Kings Bay AS i 2011.
Kings Bay AS eig grunn og anlegg i Ny-Ålesund og
har ansvaret for infrastrukturen på staden. Per 31. desember 2009
var det engasjert 26 personar i Kings Bay AS. Kings Bay skal særleg
ha som mål å yte tenester til og fremje forsking og vitskapleg verksemd,
og medverke til å utvikle Ny-Ålesund som ein internasjonal arktisk
naturvitskapleg forskingsstasjon.
Kraftstasjonen i Ny-Ålesund er den lokale verksemda
som utgjer den største kjelda til forureining i Ny-Ålesund; først
og fremst gjennom utsleppa av NOX, CO2 og partiklar. Kings Bay AS har dei tre–fire
siste åra freista å finne løysingar for å redusere desse utsleppa.
Dei samla kostnadene for å oppnå 40 pst. reduksjon i drivstoffbruk
og tilhøyrande reduksjon i forureinande utslepp frå kraftstasjonen,
er rekna å utgjere om lag 37 mill. kroner.
Svalbard Reiseliv AS er eigd av og opererer
på bakgrunn av handlingsplanar vedtekne av Svalbard Reiselivsråd,
som er ei samanslutning av eit breitt spekter av aktørar med interesser
knytte til reiselivet på Svalbard. I 2009 vart det registrert 82 307
gjestedøgn ved overnattingsverksemder i Longyearbyen. Dette er ein
tilbakegang på 11,7 pst. samanlikna med året før då det vart registrert om
lag 92 000 gjestedøgn. I alt kom det 33 109 gjester til Svalbard
i 2009, noko som var ein nedgang på 9 pst. sett i høve til året
før. Målet med tilskotet til Svalbard Reiseliv AS er å medverke til
auka verdiskaping og betre lønsemd for reiselivet ved å informere,
profilere og marknadsføre Svalbard som reisemål. For 2011 er det
foreslått å løyve 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv AS.
Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er ein
viktig del av nordområdesatsinga. UNIS tilbyr høgare utdanning og
driv forsking med utgangspunkt i at Svalbard ligg i eit høgarktisk område.
UNIS vart tildelt om lag 89,6 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet
i 2010. Regjeringa foreslår å løyve om lag 97,2 mill. kroner til
UNIS i 2011 over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Dette er
inkludert midlar til etablering av 20 nye studieplassar i 2011,
og til vidareføring med opptak av nye kull for dei studieplassane
som vart gitt i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Forskingsrådet disponerer løyvingar frå ei rad departement
og det er ikkje hensiktsmessig å skilje mellom kva dei ulike departementa
løyver. Framstillinga nedanfor har derfor ei vidare ramme enn det
som berre gjeld Kunnskapsdepartementet.
Verdas største polarforskingsprogram Det internasjonale
polaråret (IPY), vart avslutta i 2009. I alt har om lag 50 000 forskarar
frå 63 land delteke under IPY. For 2010 vart det avsett 80 mill.
kroner over Forskingsrådets budsjett til IPY. Hovudtyngda av norsk
polarforsking har i dei seinare åra vore retta mot å forstå klimautviklinga
og ulike typar effektar av klimaendringar, med geofag og biologi
som dei største faga. Samla sett brukte Forskingsrådet ca. 213 mill. kroner
på polarforsking i 2009, av dette om lag 61 mill. kroner til svalbardrelatert
forsking.
Forskingsrådet har midlar for å styrkje samarbeidet
mellom Noreg og Russland på Svalbard gjennom ei eiga satsing frå
Kunnskapsdepartementet. I 2009 vart det lyst ut midlar for ein ny 3-årsperiode
(2010–2012), om lag 3 mill. kroner per år.
I 2011-budsjettet foreslår regjeringa at minst
45 mill. kroner skal gå til eit nytt program for polarfors-king.
Innafor løyvinga skal 5 mill. kroner gå til informasjonsverksemd
og fagleg og praktisk forskingskoordinering i regi av Svalbard Science
Forum. Til utvikling av eit klimaøkologisk observasjonssystem for
arktiske tundraøkosystem -(KOAT), foreslår regjeringa at det innafor
midlane er ei særskilt eittårig løyving på 3 mill. kroner til Universitetet
i Tromsø og Universitetssenteret på Svalbard.
I revidert nasjonalbudsjett for 2010 vart det løyvd
60 mill. kroner til ein ny fiberoptisk kabel mellom Ny-Ålesund og
Longyearbyen. Kabelen vil betre dataoverføringskapasiteten mellom
Ny-Ålesund og Longyearbyen og gi betre utbytte av forskinga innan
mange fagområde.
Ved utgangen av 2009 gjekk 133 barn i barnehage
i den norske busetnaden på Svalbard. Kunnskapsdepartementet har
til og med 2010 gitt øyremerkt statstilskot til barnehagar på Svalbard.
Når løyvingane til drift av barnehagar blir innlemma i rammetilskotet
til kommunane frå 1. januar 2011, vil det øyremerkte statstilskottet
bli avvikla. Midlar til drift av barnehagar på Svalbard blir derfor
overførte til svalbardbudsjettets kap. 3. Tilskot til Longyearbyen
lokalstyre.
Det er ei eiga skattelov for Svalbard. Gjennom lov
29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskattelova)
er dei alminnelege føresegnene om likningsforvaltning og skatteinnkrevjing
i stor grad gjort gjeldande for Svalbard for inntekt som blir likna.
Med verknad frå og med inntektsåret 2008 vedtok
Stortinget visse endringar i skattesystemet for Svalbard. Etter
endringane er skattesatsen på lønnsinntekt 8 pst. opp til 12 G,
og 22 pst. for inntekt over 12 G. I tillegg kjem trygdeavgift for tilsette
som er medlem av den norske folketrygda. Skattesatsen for alminneleg
inntekt på Svalbard (selskaps- og næringsskatt) er etter endringane
16 pst. Samtidig er det generelle botnfrådraget i alminneleg inntekt
dobla, frå 10 000 kroner til 20 000 kroner. For nærare omtale av dei
einskilde endringane, sjå St.prp. nr. 1 (2007–2008) Svalbardbudsjettet
og St.prp. nr. 1 (2007–2008) Finansdepartementet.
Frå og med inntektsåret 2007 vart det på Svalbard
gitt eit eige svalbardtillegg i barnetrygda. Det er lagt til grunn
at dette tillegget skal vidareførast for å ivareta omsynet til barnefamiliar på
Svalbard.
I tilknyting til dei endringane som er beskrivne ovanfor,
har ei arbeidsgruppe under leiing av Finansdepartementet blant anna
sett på praksis for skattlegging ved pendling mellom bustad på fastlandet
og arbeidsstad på Svalbard. Arbeidsgruppas forslag vart sendt på
høyring hausten 2008. Høyringsfristen var 31. juni 2009. Dette arbeidet
blir følgt opp gjennom forslag til lovendringar i St.prp. 1 LS (2010–2011).
Svalbard likningskontor vart etablert i Longyearbyen
i september 1998. I tillegg til å administrere befolkningsregisteret
og å utføre likning etter svalbardskattelova, skal skattekontoret
rekne ut kolavgift etter lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kol,
jordoljer og andre mineral og bergarter som blir utførte frå Svalbard.
Løyvingane til skattekontoret går over svalbardbudsjettet.
Sjå omtale i proposisjonen under kap. 22 Likningsforvaltninga for
Svalbard.
Telenor ASA tilbyr telenett og teletenester
til Svalbard. I revidert nasjonalbudsjett for 2010 vart det løyvd
60 mill. kroner til ein ny fiberoptisk kabel mellom Ny-Ålesund og
Longyearbyen. Dekning av eventuelle meirkostnader for Telenor ved
å tilby samfunnspålagte teletenester for Svalbard er regulert i
ei eiga avtale mellom Telenor og Justisdepartementet.
Posten Noreg AS utfører samfunnspålagte posttenester
på Svalbard. Posten reknar med at tenestene vil gå i balanse. Eit
eventuelt underskot vil bli belasta over ei eventuell løyving til statleg
kjøp av posttenester over Samferdselsdepartementets budsjett.
Avinor AS eig og driv Svalbard lufthamn. Som for
resten av dei bedriftsøkonomisk ulønnsame lufthamnene Avinor driv,
blir underskotet dekt inn ved hjelp av overskot frå dei større, lønnsame
lufthamnene.
Det vart i 2009 utbetalt barnetrygd til om lag
400 barn busette på Svalbard. I 2011 er det venta at 7,2 mill. kroner
vil gå til dekning av utgifter til barnetrygd for busette på Svalbard,
av desse 1,6 mill. kroner i svalbardtillegg, over kap. 845 Barnetrygd,
post 70 Tilskot. Lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre,
er på same måten som barnetrygdlova gjort gjeldande for Svalbard.
Det er for 2011 budsjettert med eit lågt tal for kontantstøtte over
kap. 844 Kontantstøtte, post 70 Tilskot.
Forskrift 1. september 1995 nr. 772 om lov om barneverntenesta
på Svalbard, regulerer fordelinga av ansvar og dekninga av utgifter
til barnevernstiltak overfor barn og unge som oppheld seg på Svalbard.
I 2009 dekte departementet utgifter i samband med barn som mottok
tiltak frå barnevernet i samsvar med forskrift om barneverntenesta
på Svalbard. Utgiftene er refunderte Longyearbyen lokalstyre via
Fylkesmannen i Troms. Utgiftene var i 2009 på 1,2 mill. kroner og
er i 2011 budsjetterte til 1 mill. kroner.
Universitetssjukehuset Nord-Noreg HF, avdeling
Longyearbyen sjukehus, er i første rekkje eit akuttmedisinsk beredskapssjukehus.
I tilegg utfører det polikliniske undersøkingar, utgreiingar og
behandling av sjukdommar og skadar, og det utfører enkelte mindre
og mellomstore planlagde operasjonar.
Statsbygg forvaltar hovuddelen av dei statlege eigedommane
i Longyearbyen, blant anna Kjell Henriksen-observatoriet, Svalbard
globale frøkvelv, Svalbard forskingspark, Svalbard kyrkje, Sysselmannens
administrasjonsbygg, post- og bankbygget, fleire lagerbygningar
og 111 bustader. Statsbygg forvaltar òg dei meteorologiske stasjonane
på Hopen og Bjørnøya, og Norsk Polarinstitutts forskingsbygg (Sverdrupstasjonen)
i Ny-Ålesund. Forvaltning, drift og vedlikehald av Sysselmannen
sitt administrasjonsbygg, post- og bankbygget, nokre lagerbygg,
Statsbygg sitt administrasjonsbygg og alle bustadene vert finansiert
over svalbardbudsjettet. Dei andre eigedommane er innlemma i husleigeordninga
og vert forvalta under kap. 2445 Statsbygg i statsbudsjettet. Husleiga
som skal betalast til Statsbygg for desse bygga, vert finansiert
over svalbardbudsjettet.
På Kulturdepartementets budsjett for 2010 er
det foreslått avsett midlar til velferdstiltak på Svalbard. Det
vil over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskot til tiltak
under Norsk kulturråd, på eit seinare tidspunkt bli fastsett eit tilskot
til kulturtiltak. Norsk kulturråd forvaltar tilskotet som blir kanalisert
gjennom Longyearbyen lokalstyre.
Vidare er det over kap. 326 Språk-, litteratur-
og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak, foreslått eit tilskot
på 274 000 kroner til bibliotekteneste på Svalbard i 2011. Longyearbyen lokalstyre,
Kultur- og fritidsføretaket, har driftsansvar for Longyearbyen folkebibliotek,
men Longyearbyen lokalstyre yter tilskot til drifta.
Svalbard museum får i statsbudsjettet for 2011
ei løyving på 1,6 mill. kroner over Kulturdepartementets budsjettkapittel
328 post 70 Det nasjonale museumsverket. Svalbard museum er eit natur-
og kulturhistorisk museum lokalisert i Svalbard forskingspark i
Longyearbyen. Svalbard museum er innlemma i det nasjonale museumsverket.
Svalbardposten mottek pressestøtte etter reglane i
forskrift om produksjonstilskot til dagspressa. Tilskotet blir rekna
ut etter opplagstala til avisene, og tilskotet det enkelte år blir
ikkje fastsett før i oktober same året. Svalbardposten fekk 410 000
kroner i produksjonstilskot i 2009. Tilskotet for 2010 vil venteleg
bli om lag det same.
Kapittel 5 til Prop. 1 S (2010–2011) Svalbardbudsjettett
gjev oversikt over rekneskapstal for 2009, vedteke budsjett for
2010 og forslag til løyving over svalbardbudsjettet for 2011. Inntektene
er eksklusive tilskotet frå statsbudsjettet.
I del II til proposisjonen er det detaljert
oversikt og omtale av dei enkelte utgifts- og inntektskapitla med
postar i Svalbardbudsjettet.