3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, viser til at det er bred enighet om målene for norsk svalbardpolitikk slik de kom til uttrykk i St.meld. nr. 9 (1999–2000), jf. Innst. S. nr. 196 (1999–2000). Målene innebærer en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av den særegne villmarksnaturen i området og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppa.

Komiteen vil peke på at Svalbard er en integrert del av våre nordområder og et av våre viktigste strategiske satsingsområder. Komiteen vil understreke at tilstedeværelsen på Svalbard bidrar til en troverdig og effektiv forvaltning av Norges store land- og sjøområder.

Den betydelige utvikling på Svalbard de siste årene, blant annet som følge av økt forskning og turisme, krever oppfølging så vel sentralt som lokalt.

Komiteen viser spesielt til at etableringen av Longyearbyen lokalstyre har hatt en positiv effekt. Lokalstyret har vist seg som en viktig medspiller for sentrale myndigheter i deres arbeid for en forsvarlig forvaltning av miljøet og for en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet.

Komiteen deler regjeringens vurdering av betydningen av en robust bosetting i Longyearbyen og støtter arbeidet for å videreføre et levedyktig svalbardsamfunn. Det er viktig at miljøforvaltning, forsk-ning, kulldrift og reiseliv får rammer som sikrer grunnlaget for en god forvaltning av øygruppa.

Komiteen viser imidlertid til at Stortinget så langt har lagt til grunn at Longyearbyen ikke skal utvikles til et livsløpssamfunn, jf. Innst. S. nr. 46 (2007–2008). Den befolkningsøkningen som har skjedd de senere årene endrer ikke forutsetningen for denne målsettingen.

Komiteen har merket seg forventningen om en betydelig temperaturstigning i Arktis de kommende årene. En slik utvikling vil få store konsekvenser for arter og økosystem og samtidig øke presset på området som følge av økt tilgjengelighet. Komiteen forutsetter at regjeringen aktivt følger utviklingen og iversetter tiltak der dette blir nødvendig.

Komiteen viser til sysselmannens viktige rolle i Svalbardsamfunnet og vil understreke at sysselmannen må sikres tilstrekkelig økonomiske rammer til å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Komiteen viser for øvrig til fordelingen av ansvar og utgifter til Svalbardsamfunnet mellom de ulike departementer og vil understreke betydningen av koordinering av innsatsen. Komiteen fastholder at det er hensiktsmessig at ordningen med et eget svalbardbudsjett videreføres.