Sammendrag

I proposisjonen ber regjeringen om Stortingets samtykke til at Norge tiltrer konvensjon om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt løsøre, ferdigstilt 16. november 2001 i Cape Town «Cape Town-konvensjonen» og protokoll til konvensjonen om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt løsøre, om særlige forhold for luftfartøysløsøre, også ferdigstilt 16. november 2001 i Cape Town «Protokollen om luftfartøysløsøre». I proposisjonen foreslås også en egen lov om gjennomføring av konvensjonen og protokollen i norsk rett, samt enkelte endringer i luftfartsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. I denne innstillingen behandles kun spørsmålet om samtykke til å tiltre konvensjonen og protokollen.

Cape Town-konvensjonen etablerer en internasjonal registreringsordning for panterett og lignende sikkerhetsretter i mobilt løsøre. Konvensjonen med protokoller åpner for å etablere internasjonale sikkerhetsretter i visse nærmere bestemte formuesgoder som kan flyttes over landegrensene. Konvensjonen kan være aktuell for:

• flyskrog, flymotorer og helikoptre

• rullende jernbanemateriell

• romutstyr

For hver av disse kategoriene kan det etableres en egen protokoll som nærmere regulerer internasjonale sikkerhetsrettigheter. Konvensjonen og den aktuelle protokollen må sees i sammenheng, som et hele. Foreløpig er det etablert protokoller for luftfartsutstyr og rullende jernbanemateriell. Protokoll om romutstyr er under foreberedelse. Formålet med konvensjonen og protokollene er at de kreditorene som har fått etablert en internasjonal sikkerhetsrett i formuesgoder som er dekket av konvensjonen og protokollene, kan oppnå internasjonalt rettsvern ved å registrere rettigheten i et internasjonalt register. For Norges del er det foreløpig kun aktuelt å tiltre protokollen om luftfartøysløsøre, og proposisjonen gjelder bare konvensjonen og protokollen om luftfartsutstyr. Tilslutning til de andre protokollene må eventuelt vurderes på et senere tidspunkt.

Cape Town-konvensjonen og protokollen om særlige forhold for luftfartøysløsøre bryter på enkelte punkter med norsk panterett og norske tvangsfullbyrdelsesregler. Tiltredelse av konvensjonen og protokollen om luftfartøysløsøre og gjennomføringen i norsk rett vil likevel ikke kreve omfattende endringer i norsk lovgivning.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Mari Lund Arnem, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 153 LS (2009–2010) hvor det er viktig at konvensjonen og den aktuelle protokollen leses i en sammenheng og understreker at formålet med disse er at de kreditorene som har fått etablert en internasjonal sikkerhetsrett i formuesgoder som dekker konvensjonen og protokollene, kan oppnå internasjonalt rettsvern ved å registrere rettigheten i et internasjonalt register. For Norge sin del er det foreløpig kun aktuelt å tiltre protokollen om luftfartsløsøre, hvor konvensjonen og protokollen gjennomføres i norsk rett gjennom egen lov, samt enkelte endringer i tvangsfullbyrdelsesloven og luftfartsloven. Det vises til egen innstilling om lovendringene.

Komiteen viser til at forskjellene i nasjonal regulering av sikkerhetsretter gir rettslige utfordringer. Innenfor EU har det vært tatt initiativ til å forsøke å harmonisere den materielle panteretten og lignende sikkerhetsretter, men så langt har det ikke lyktes å få til en slik samkjøring på dette området. For at konvensjonen og protokollen skal få full virkning også for medlemslandene, kreves særskilt tiltredelse fra hver av dem. Så langt er det kun Irland og Luxemburg som har gitt sin tilslutning, men flere EU-land behandler saken denne høsten, deriblant Sverige.

Komiteen viser til at flybransjen særlig vil fremheve hensynet til konkurransesituasjonen og mulighetene for å få gunstigere finansieringsvilkår ved flykjøp dersom Norge tiltrer Cape Town-konvensjonen og protokollen om luftfartsløsøre. Videre påpekes det i utredningen fra professor Konow at konvensjonen og protokollen fremmer forutsigbarheten ved internasjonale konkurser. Forslaget har vært på bred høring, hvor alle høringsinstansene som har uttalt seg, er positive til at Norge tiltrer.

Komiteen ser også at departementet slutter seg til vurderingene og høringsuttalelsene med særlig vekt på at innkjøp av luftfartsutstyr er meget kapitalkrevende, og at det er behov for gode finansieringsordninger.

Komiteen påpeker at tiltredelse og gjennomføring av Cape Town-konvensjonen og protokollen om særlige forhold for luftfartsløsøre trolig vil ha beskjedne administrative og økonomiske konsekvenser. Ved norsk tiltredelse må lovverket og administrative ordninger tilpasses slik at internasjonale rettigheter blir anerkjent og kan inndrives i Norge, men det vil antagelig være lite ressurskrevende. Komiteen viser til Innst. 19 L (2010–2011).

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i tiltredelse av Cape Town-konvensjonen 16. november 2001 om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt løsøre og protokoll 16. november 2001 til konvensjonen om særlige forhold for luftfartøysløsøre.