I proposisjonen fremmes forslag til regler om medlemskap
i folketrygden under frihetsberøvelse på grunn av straffbare forhold
eller mistanke om dette.
Bakgrunnen for endringsforslagene er at utenlandske
kriminelle måtte betraktes som medlemmer i folketrygden med rett
til ytelser etter folketrygdloven kapittel 5 om helsetjenester, selv
om det var truffet vedtak om utvisning fra riket etter endt soning.
Det er reist spørsmål om gruppen også må gis rett
til pensjonsopptjening under slike tidsrom, eventuelt med støtte
i EØS-avtalen. Pensjonsopptjening innebærer i denne forbindelse
at perioden med soning mv. regnes som trygdetid. Ett års frihetsberøvelse
vil i så fall medføre opptjening av 1/40 av full minstepensjon.
Forutsatt at fengselsoppholdet utgjør minst tre år, vil rettigheter
på grunnlag av dette eventuelt kunne komme til utbetaling som alderspensjon.
Det vil også, alt etter omstendighetene, kunne reise seg spørsmål
om tilståelse av uførepensjon eller pensjon til etterlatte.
Det vises i proposisjonen til at spørsmålet
om pensjonsopptjening tidligere er tatt opp i Representantforslag
42 S (2009–2010), jf. Innst. 172 S, (2009–2010), fra stortingsrepresentant
Robert Eriksson. Det foreslås der at folketrygdloven endres, slik
at utenlandske statsborgere som kommer til Norge og begår kriminelle
handlinger, ikke får rett til medlemskap i folketrygden.
Det vises også til spørsmål til skriftlig besvarelse nr.
426 og 428 (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Bent Høie og
Torbjørn Røe Isaksen til henholdsvis helse- og omsorgsministeren
(nr. 426) og arbeidsministeren (nr. 428) og til de respektive svarene
fra ministrene. I sitt svar uttalte arbeidsministeren at det er
igangsatt en vurdering av sakskomplekset med sikte på avklaring
og eventuelt framlegg av lovforslag.
Frihetsberøvelse i seg selv kan ikke regnes
som tilstrekkelig grunnlag for ordinært medlemskap i folketrygden
som bosatt. Personer som ikke har annen tilknytning til Norge enn
den kriminelle aktiviteten og soningen her, vil derfor etter gjeldende
rett ikke anses å ha rett til eller opptjene pensjon. Saken kan
stille seg annerledes dersom vedkommende var medlem i folketrygden
da frihetsberøvelsen tok til.
I den forbindelse er forholdet til EØS-avtalen
og reglene i gjeldende trygdeforordning 1408/71 og avløseren 883/2004,
som ventes å tre i kraft for Norge i løpet av 2011, vurdert. Også
her må det skilles mellom personer som var medlemmer i folketrygden
da soningen tok til og personer som bare kan vise til den kriminelle
aktiviteten med etterfølgende soning. Den sistnevnte gruppen antas
ikke å kunne gjøre krav gjeldende på grunnlag av EØS-avtalen.
Derimot vil personer som hadde ordinært medlemskap
frem til soningen i en viss utstrekning kunne påberope seg EØS-avtalen
med bakgrunn i det generelle kravet om likebehandling av EØS-borgere
med norske statsborgere (som normalt vil ha et ubetinget krav på
å få fengselsopphold mv. regnet som pensjonsopptjening). Også kravet
om å likestille opphold i de andre EØS-landene med opphold i Norge
vil ha betydning. Det vises til proposisjonens kapittel 3 hvor forholdet
til EØS-avtalen er nærmere redegjort for.
Saken har vist at den manglende direkte reguleringen
av trygdemedlemskap under frihetsberøvelse gir grunnlag for ulike
tolkninger og mulighet for avvikende løsninger. Forslag til ny § 2-17
i folketrygdloven om trygdemedlemskap under fengselsopphold mv.
har vært på høring. Høringsrunden resulterte i visse justeringer
og presiseringer. Det vises for øvrig til proposisjonens kapittel
4 hvor det er redegjort nærmere for høringen og høringsuttalelsene.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 hvor
gjeldende rett er nærmere redegjort for.
Når det gjelder departementets vurderinger,
er disse ikke inntatt i innstillingen, og det vises til de enkelte
punktene i proposisjonens kapittel 5.
Det foreslås at en ny § 2-17 i folketrygdloven inntil
videre begrenses til tilfelle med en strafferettslig bakgrunn. Det
foreslås følgende hovedregler om trygdemedlemskapet:
Vilkårene for medlemskap
i folketrygden etter loven kapittel 2 anses ikke oppfylt under tidsrom da
en person sitter i varetekt, soner straff, utholder tvungen omsorg
eller tvungent psykisk helsevern etter straffeloven §§ 39 og 39 a
eller er anbrakt i institusjon som nevnt i barnevernloven § 4-24.
Personer som var medlemmer i folketrygden frem
til frihetsberøvelsen tok til, opprettholder medlemskapet under
soningen mv.
Det vises til forslaget til ny § 2-17 første
ledd og til merknadene til bestemmelsen, jf. proposisjonens kapittel
7.
Forslaget vil ikke medføre noen endring i forhold
til i dag når det gjelder innsattes muligheter til å motta kontantytelser
som de hadde rett til da fengselsoppholdet mv. tok til. De regler
som er fastsatt om dette i de ulike stønadskapitlene, får fortsatt
anvendelse. Disse reglene innebærer reduksjon eller stans av løpende
ytelser. Reglene skiller ikke mellom norske og utenlandske statsborgere.
Det vises til proposisjonens kapittel 5.2 hvor spørsmålet
om begrensning av trygdemedlemskap under soning mv. for personer
som utvises fra riket drøftes, samt kapittel 5.3 hvor spørsmålet
om helsehjelp for personer som etter forslaget ikke skal være medlemmer
i trygden, drøftes. I proposisjonens kapittel 5.4 redegjøres det nærmere
for behovet for forskrifter om gjennomføring og utfylling av den
nye lovbestemmelsen.
Det foreslås følgende regler om bortfall av
pensjonsopptjening under fengselsopphold mv. for personer som var
medlemmer i folketrygden da frihetsberøvelsen tok til:
Dersom det treffes
vedtak om utvisning fra riket, skal tidsrom med medlemskap under
frihetsberøvelse ikke danne grunnlag for tilståelse eller beregning
av pensjon etter folketrygdloven.
Forutsatt at utvisningen skyldes de samme
forhold som førte til frihetsberøvelsen, gjelder bortfallet av pensjonsopptjening
for hele perioden med frihetsberøvelse, uansett på hvilket tidspunkt
det treffes endelig utvisningsvedtak.
Når en innsatt dør før det er truffet endelig
vedtak om utvisning, får bestemmelsene om bortfall av pensjonsopptjening
ikke virkning for tilståelse og beregning av pensjon til etterlatt
ektefelle eller barn.
Det vises til forslaget til ny § 2-17 andre
og tredje ledd og til merknadene til disse bestemmelsene, jf. proposisjonens
kapittel 7.
Det reiser seg en rekke avgrensningsspørsmål knyttet
til bortfall av pensjonsopptjening for personer som utvises. Selv
om lovbestemmelsen – etter at det er tatt hensyn til de relevante
høringsuttalelsene – er blitt vesentlig mer utførlig enn forslaget
i høringsnotatet, antas at implementeringen vil reise spørsmål som
det kan være hensiktsmessig å løse i forskrift.
Det foreslås at personer som ikke er medlemmer i
folketrygden under frihetsberøvelse, skal få dekket utgifter til
helsetjenester etter de samme regler som for personer som er medlemmer
i folketrygden, forutsatt at utgiftene ikke dekkes av andre ordninger
eller av den innsattes egne midler.
Det vises til forslaget til ny § 2-17 fjerde
ledd og til merknadene til bestemmelsen, jf. proposisjonens kapittel
7.
Det er et klart behov for utfylling av loven
når det gjelder den foreslåtte regelen om bortfall av pensjonsopptjening
for personer som var medlemmer i folketrygden frem til frihetsberøvelsen
tok til, men som blir utvist fra riket på grunn av de aktuelle forgåelsene.
Det vil videre være aktuelt å gi nærmere regler om
helsetjenester til personer som ikke er medlemmer i folketrygden
under frihetsberøvelse. Dette gjelder blant annet gjennomføringen av
forslaget om at utgiftene primært skal dekkes av innsattes egne
midler. Videre vil retten til dekning av helseutgifter kunne gjøres
mer eller mindre omfattende. Det vil kunne oppstå avgrensningsspørsmål
i ulike sammenhenger, for eksempel mellom medisinsk nødvendig på
kort og lang sikt.
Det foreslås at det i ny § 2-17 femte ledd etableres
hjemmel til å gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av paragrafen,
herunder om anvendelsen av bestemmelsene om bortfall av pensjonsopptjening
for personer som utvises og om omfanget av dekningen av utgifter
til helsehjelp.
Ny § 2-17 i folketrygdloven foreslås å tre i
kraft fra den tid Kongen bestemmer, for å gi tid til å fastsette
forskrift etter paragrafens femte ledd.
Det foreslås at bestemmelsene i § 2-17 andre ledd
og fjerde ledd bare gis virkning for tiden etter at endringsloven
har trådt i kraft.
Den nye lovbestemmelsen svarer i hovedsak til gjeldende
rett og antas derfor ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser
av budsjettmessig betydning når det gjelder stønadsutgifter. Det
vil på lengre sikt oppstå innsparinger på grunn av forslaget om
bortfall av pensjonsopptjening for personer som utvises. Det vil
videre skje en innstramming ved at retten til dekning av utgifter
til helsetjenester for innsatte som ikke er medlemmer i folketrygden, gjøres
subsidiær i forhold til dekning av egne midler eller fra andre ordninger.
Det er ikke beregnet hva dette vil utgjøre.
Når det gjelder administrative konsekvenser, fremhever
arbeids- og velferdsdirektoratet at forslaget om bortfall av retten
til pensjonsopptjening for personer som utvises, innebærer nye begrensninger
med hensyn til hvilke tidsrom som gir rett til pensjon. Det vil
her være behov for systemutvikling mv. Departementet antar at disse
utgiftene vil kunne dekkes innenfor arbeids- og velferdsdirektoratets
gjeldende driftsbudsjett.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Marion Gunstveit Bojanowski, er tilfreds med at regjeringen kommer
med de nødvendige lovforslagsendringer og foretar en opprydding
i regelverk som har hatt en effekt som åpenbart strider mot folks rettsfølelse. Komiteen peker
på at regelverk som i utgangspunktet er opprettet for å finne en praktisk
løsning for å sikre rett til helsehjelp under soning, eventuelt
har hatt konsekvenser utover den politiske intensjonen, nemlig at
kriminelle som ikke er bosatt i Norge, og som kommer hit og utfører
kriminelle handlinger, opparbeider seg rett til ytelser de kan hente
ut etter endt soning og utvisning. Dette er etter komiteens mening
urimelig. Kriminelle som er i fengsel og er uten rett til opphold
i Norge, skal ikke kunne opparbeide seg rettigheter etter bestemmelsene
i folketrygden under sin frihetsberøvelse. Dette sender etter komiteens mening
et svært uheldig signal, og det er til direkte hinder for arbeidet
med å bekjempe såkalt charterkriminalitet begått av utenlandske
borgere i Norge.
Komiteen understreker at så lenge
utenlandske kriminelle sitter i norske fengsler og soner dom, skal
de ha rett til å få dekket nødvendige helsetjenester og akutt hjelp,
som alle andre. Det som derimot nå forhindres, og som komiteen støtter,
er at de samme kriminelle under soning opparbeider seg økonomiske
rettigheter de kan hente ut etter endt soning.
Komiteen understreker at det
bare er personer som var medlemmer ved innsettelsen, som skal ha
rettigheter utover helsetjenester. Etter utvisningsvedtak mistes
trygderettighetene, enten det dreier seg om EØS-personer eller andre. Komiteen viser
til at dette er en innstramming i forhold til gjeldende rett.
Komiteen peker på at ved denne
lovendringen vil man få en lovgivning på dette området som kan bidra
til å forsterke kampen mot kriminalitet generelt, og som også vil
understøtte det arbeidet som gjøres med å få utenlandske kriminelle
til å sone i hjemlandet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at regler for dagpenger til innsatte innebærer lik ytelse for samme
dagsverk. Flertallet slutter opp om dette prinsippet.
Flertallet peker videre på at
dersom den forelder barnet bor hos, bor i utlandet og ikke er medlem
av folketrygden, vil vedkommende heller ikke ha rett til barnetrygd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at innsattes trygderettigheter er avhengig av deres trygdemessige
posisjon før frihetsberøvelsen tok til. Det er to hovedgrupper som
i dag holdes klart atskilt:
A) Utenlandske
statsborgere som var medlemmer i folketrygden før frihetsberøvelsen
tok til, fordi de var i arbeid i riket eller var bosatt der.
B) Utenlandske statsborgere som ikke har
annen tilknytning til Norge enn den kriminelle aktiviteten og soningen
her.
Disse medlemmer viser til at
dagpenger til innsatte i norske fengsler utgjør kr 52. Det er også
mulig å få tillegg på kr 20 for «særlig viktig arbeid». Dette utgjør
til sammen kr 25 920 i året.
Utviklingen viser at stadig flere fra øst-europeiske
land kommer til Norge for å bedrive vinningskriminalitet. Når man
ser på lønnsnivået i slike land, gir det etter disse medlemmers mening
alvorlige signaler når det gjelder motivasjonen for å komme til
Norge med kriminalitet for øye. For eksempel er en gjennomsnittlig
årsinntekt i Bulgaria kr 18 000, det samme som dagpenger alene,
uten tillegg, utgjør for innsatte i et norsk fengsel. Videre er
gjennomsnittlig årsinntekt i Romania og Latvia henholdsvis kr 30 472
og kr 42 766.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen foreta de nødvendige lovendringer
slik at utenlandske statsborgere som var medlem av folketrygden
før frihetsberøvelsen tok til, fratas medlemskap i folketrygden
i de tilfeller det er truffet vedtak om utvisning fra riket på grunn
av de straffbare forholdene.
II
Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med
å avvikle ordningen med dagpenger for innsatte med utenlandsk statsborgerskap.»
Disse medlemmer viser til Representantforslag
92 (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland
Asmyhr, Robert Eriksson, Morten Ørsal Johansen og Per Sandberg,
jf. Innst. 315 S (2009–2010), hvor det fremkommer at de som omhandles
av hovedgruppe A), i tillegg kan ha krav på barnetrygd, kr 11 640
i året per barn og kontantstøtte på kr 39 636 i året. En utenlandsk
kriminell med ett barn kan således komme opp i en årsinntekt i et
norsk fengsel på kr 77 196 og følgelig inntil flere ganger mer enn
en vanlig lønn i hjemlandet.
Disse medlemmer mener det er
sterkt betenkelig at kriminell virksomhet fremstår som risikofri
all den tid det fremstår som mer lukrativt å sone en dom i Norge
enn å leve vanlig i hjemlandet.
Disse medlemmer viser til at
også regjeringen mener det kan reises spørsmål om medlemskapet i
folketrygden bør bortfalle, også for gruppe A), dersom det treffes
vedtak om utvisning fra riket på grunn av de straffbare forholdene.
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen åpner for at en slik forskjellsbehandling i forhold
til norske statsborger, kan sies å følge av ansvaret for egne statsborgere
etter internasjonal rett.
Disse medlemmer mener regjeringen
burde utfordret EØS-reglene på dette området ved at man hadde foreslått
konkrete endringer også for stans i løpende ytelser.
Disse medlemmer vil peke på at
regjeringens forslag kun omhandler stans i pensjonsopptjening. Dette
er en endring disse medlemmer støtter varmt opp om,
men mener regjeringen burde gått lenger når det gjelder innskjerpelser av
regelverket.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Representantforslag
42 S (2009–2010) fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, jf.
Innst. 172 S (2009–2010), samt til Fremskrittspartiets merknader
i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 92 (2009–2010)
fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Robert
Eriksson, Morten Ørsal Johansen og Per Sandberg, jf. Innst. 315
S (2009–2010).
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen foreta de nødvendige lovendringer
slik at utenlandske statsborgere som var medlem av folketrygden
før frihetsberøvelsen tok til, fratas medlemskap i folketrygden
i de tilfeller det er truffet vedtak om utvisning fra riket på grunn
av de straffbare forholdene.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med
å avvikle ordningen med dagpenger for innsatte med utenlandsk statsborgerskap.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven (medlemskap i
folketrygden under fengselsopphold mv.)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
Sjette og sjuende strekpunkt i innholdsfortegnelsen
til loven kapittel 2 skal lyde:
forskrifter om asylsøkere står i § 2-16medlemskap under fengselsopphold mv. står i § 2-17.
Ny § 2-17 skal lyde:
§ 2-17 Medlemskap under fengselsopphold mv.
Vilkårene for medlemskap i trygden etter kapitlet her anses
ikke oppfylt i tidsrom da en person sitter i varetekt, soner straff,
utholder tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg etter straffeloven
eller er anbrakt i institusjon som nevnt i barnevernloven § 4-24.
Personer som var medlemmer i trygden da frihetsberøvelsen tok til,
opprettholder likevel sitt medlemskap.
Dersom de forhold som førte til frihetsberøvelsen også
fører til at det fattes endelig vedtak om utvisning fra riket, kan
tidsrom med medlemskap etter første ledd andre punktum ikke danne
grunnlag for tilståelse eller beregning av pensjon etter loven her.
Dette gjelder uansett på hvilket tidspunkt utvisningsvedtaket fattes.
Dersom en person dør før det er fattet endelig vedtak om
utvisning, kan barnepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle
tilstås og beregnes uten hensyn til bestemmelsene i andre ledd.
Utgifter til helsetjenester for personer som ikke er medlemmer
i trygden under frihetsberøvelsen, dekkes som om vedkommende var
medlem i trygden, forutsatt at utgiftene ikke dekkes av andre eller
av vedkommendes egne midler.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i paragrafen her, herunder om anvendelsen av andre
og tredje ledd og om omfanget av dekningen av helsetjenester etter fjerde
ledd.
II
Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Bestemmelsene i § 2-17 andre ledd gis virkning bare for tidsrom
etter at loven har trådt i kraft.
Bestemmelsene i § 2-17 fjerde ledd gis virkning bare for behandling
gjennomført etter at loven har trådt i kraft.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 9. november 2010
Robert Eriksson |
Anette Trettebergstuen |
leder |
ordfører |