Norge rår over et av verdens mest produktive havområder, og har en posisjon som en fremtidsrettet og ledende aktør i det globale sjømatmarkedet. Fiskerinæringen er en viktig distriktsnæring, og dermed en bærebjelke for verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. Skal verdier og videre utvikling sikres, er det blant annet viktig at reguleringene av fisket er rasjonelle, og så langt som mulig legger til rette for fleksibilitet og effektivitet.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at det er rom for forbedringer i praksisen knyttet til reguleringen av kvoteår. Fisket må nødvendigvis ha begrensninger av hensynet til rekrutteringen til en bestand, gyteperioder eller fordi erfaringen tilsier at det i en periode er høy innblanding av fisk under minstemål. Imidlertid er det mye som tyder på at reguleringen er for rigid, og departementet har selv gitt uttrykk for at dette er noe de jobbet med.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om endring i kvoteåret, for å oppnå større fleksibilitet, effektivitet og tilpasning til markedets ønske om fersk fisk året rundt.»