Fiskeri- og kystdepartementet legg med dette fram
ei melding til Stortinget om dei fiskeriavtalane Noreg har med andre
land. Ei slik melding skal leggjast fram årleg. Meldinga vart for
første gong lagt fram i 1995.
Denne meldinga omtalar kvoteavtalane for 2010,
og norsk deltaking i fleirsidig fiskerisamarbeid og i regionale
forvaltningsorganisasjonar. Den gjer vidare greie for bestandsutrekning, rådgjeving,
tilstandsrapportar og langsiktige forvaltningsplanar for dei viktigaste
bestandane som Noreg deler med andre land. Meldinga omtalar også
dei kontrolltiltaka som er sette i verk for å kontrollere norsk
og utanlandsk fiske på avtalte kvotar, i tillegg til kontrollsamarbeidet med
andre land og tiltak mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske.
Til sist gjev meldinga ei oversikt over i kva grad norske og utanlandske
fiskarar har utnytta kvotane sine i 2008 og 2009, og kva slags fartøygrupper
som fiskar på dei kvotane Noreg har i sonene til andre land.
Kvoteavtalane for 2010 finst på Fiskeri- og
kystdepartementet sine heimesider: http://www.regjeringen.no/fkd.
I fiskeriforhandlingane med Russland om ein kvoteavtale
for 2010 har partane bestemt ein totalkvote for nordaust-arktisk
torsk på 628 000 tonn, som er ein auke frå i 2009. Denne kvoten inkluderer
òg kysttorsk. Partane har justert den etablerte forvaltningsstrategien
ved at det er lagt inn ein ny mekanisme som skal sikre at kvotefastsetjinga
også tek høgde for periodar med sterk vekst og oppskriving av bestanden.
Det er sett av ein torskekvote til tredjeland på 83 910 tonn. Med
overføring av ein del av den russiske kvoten til Noreg er den samla
norske kvoten av torsk nord for 62°N på 271 045 tonn.
Hysebestanden er i god forfatning, og totalkvoten
er auka frå 194 000 tonn for 2009 til 243 000 tonn for 2010. Den
norske kvoten er på 118 400 tonn etter overføring frå Russland,
det vil seie 25 350 tonn meir enn i 2009.
Ei hovudsak for samarbeidet mellom Noreg og Russland
om forvaltning og kontroll i Barentshavet i 2009 har, som i 2008,
vore arbeidet for ein styrka kontroll med uttak og omlasting av fisk
i Barentshavet. Torskebestanden i nord er i god forfatning, og for
2009 vart det ikkje registrert noko overfiske i Barentshavet.
I forhandlingane om ein kvoteavtale mellom Noreg
og EU for 2010 vart kvoten på torsk i Nordsjøen sett til 33 552
tonn. Det er ein auke frå 2009. Dette er i tråd med den reviderte
gjenoppbyggingsplanen. Kvoten må også sjåast i samanheng med arbeidet
for å betre beskatningsmønsteret for i praksis å redusere det reelle
uttaket av torsk.
For makrell lykkast partane enda ikkje å einast om
ein avtale for 2010. Noreg og EU inngjekk ein bilateral avtale og
har starta arbeidet med forhandlingar om ein ny kyststatsavtale
som inkluderer Færøyane og Island, med Russland som observatør.
Noreg har for 2010 inngått kvoteavtalar med
EU om fisket i Skagerrak/Kattegat og om svensk fiske i den norske
delen av Nordsjøen. Noreg har vidare inngått tosidige kvoteavtalar
for 2010 med Færøyane og Grønland. Det er for 2010 også utveksla
kvotar med Island i tråd med «Smottholsavtalen» og den tilhøyrande
tosidige avtalen, medan også trepartsavtalen er vidareført mellom
Noreg, Island og Grønland om regulering av lodde i området mellom
Island, Grønland og Jan Mayen.
Det vart også i 2009 gjennomført fempartsforhandlingar
om norsk vårgytande sild mellom Noreg, Island, Færøyane, EU og Russland,
og ein firepartsavtale for kolmule vart underteikna for 2010.
Partane i NEAFC (Den nordaustatlantiske fiskeriorganisasjonen)
er einige om reguleringstiltak for fiske av uer i Irmingerhavet
og Norskehavet i 2010, og har forplikta seg til ikkje å fastsetje større
kvotar enn tidlegare år. Noreg har ikkje fiska på kvoten i 2009.
Noreg har også i 2009 vore representert i ulike møte
i globale og regionale fiskeriforvaltnings- og verneorganisasjonar
som CCAMLR (Konvensjonen for bevaring av levande marine ressursar
i Antarktis), ICCAT (Den internasjonale konvensjonen for bevaring
av atlantisk tunfisk) og SEAFO (Den søraustatlantiske fiskeriorganisasjonen).
Noreg har også i 2009 vore aktiv i ulike møte
i både IWC (Den internasjonale kvalfangstkommisjonen),og NAMMCO
(Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen).
Dei årlege forhandlingane Noreg fører med andre
land er baserte på rådgjevinga frå ICES. For alle dei viktigaste
fellesbestandane har vi etablert langsiktige forvaltningsplanar.
Noreg har i ei årrekkje hatt kontrollavtalar
og avtalar om gjensidig satellittsporing med dei viktigaste samarbeidspartane
i fiskerisektoren, mellom anna med Russland og EU-landa.
Norske styresmakter har dei seinare åra innført ei
rekkje tiltak for å hindre ulovleg, urapportert og uregulert fiske.
Eit sentralt tiltak har vore den såkalla «svartelistinga» av fartøy
som har drive uønska aktivitet i område utanfor norsk jurisdiksjon.
Dei norske fartøya har nytta kvoten på fellesbestandane
torsk og hyse nord om 62ºN godt i 2008 og 2009.
I Nordsjøen vart dei norske kvotane av fellesbestandane
makrell og sild hausta i 2008, men fisket etter makrell vart i 2009
sterkt hindra grunna EU sitt vedtak om å stengje si sone for fiske
av norske fartøy. Seikvoten vart ikkje oppfiska, verken i 2008 eller
2009.
I EU sitt farvatn vart den norske kolmulekvoten utnytta
godt begge åra, medan norske linefartøy utnytta store delar av botnfiskkvotane
av blålange, lange og brosme både i 2008 og 2009. I færøyske farvatn
har norske fartøy fiska 35 pst. av botnfiskkvoten i 2009, medan
utnyttingsgraden var høgare i 2008 (46 pst.).
På grunn av for låg gytebestand har det ikkje vore
grunnlag for å opne loddefiske for sesongen 2008/2009 ved Island.
I 2010 vert loddefisket opna ved Island. I Barentshavet vart det
i 2009 opna for loddefiske for første gongen på fem år.
Det norske fisket i Skagerrak var i hovudsak konsentrert
om reker og sild i 2008 og 2009.
Når det gjeld forvaltninga av norsk vårgytande sild
vart kyststatane einige om å innføre kvotefleksibilitet over årsskiftet
til 2008. Det vart opna for å føre over inntil 10 pst. av ubrukt
kvote til neste år. Det vart også gitt tilgang til å forskottere
inntil 10 pst. på neste års kvote. Alt fiske utover kvoten skal
trekkjast frå kvoten neste år. Alle landa har, med unntak av Russland,
fiska på forskot på 2010-kvoten. Dette skal trekkjast frå dei respektive
kvotane for 2010.
Når det gjeld utanlandsk hausting av kvotar
er det eit generelt trekk at kvotane av torsk, hyse og sei nord
om 62°N er godt utnytta av dei landa som har kvoterettar i området.
Russland utnytta 38 pst. av torskekvoten i norsk økonomisk
sone (NØS) i 2008, i 2009 utnytta dei 41 pst. Russland hadde ei
utnytting av sin kvote av hyse i NØS på 70 pst. i 2008. I 2009 fiska Russland
heile hysekvoten sin i NØS. Dei fiska om lag 136 077 tonn og 112 929
tonn norsk vårgytande sild i NØS i 2008 og 2009.
Hovudtyngda av EU sitt fiske i Nordsjøen og
Skagerrak skjer på botnfiskartar (torsk, hyse, sei o.a.), sild,
makrell, kolmule og tobis. Ifølgje offisiell fangststatistikk har
EU i dei seinare åra hatt relativt god utnytting av torske- og seikvotane sine
i Nordsjøen. Haustinga av dei fastsette kvotane i Skagerrak har
også vore gjennomgåande høg for EU.
Island hausta både torskekvoten og sildekvoten
i NØS nord for 62°N i 2008 og 2009.
Som betydeleg havnasjon har Noreg eit stort ansvar
for, og viktige interesser i, korleis det internasjonale samfunnet
sitt forhold til bruk og vern av havet utviklar seg. Dei viktigaste
utfordringane er å få gjennomslag for føre-var-prinsippet, prinsippet
om berekraftig bruk og økosystembasert forvaltning.
Det er tre overordna mål som ligg til grunn
for Noreg sin medverknad i dei ulike forhandlingsprosessar og internasjonale
ressursforvaltningsfora:
Å fremje norske prinsipp
for forvaltning av levande marine ressursar, i første rekkje prinsippet om
berekraftig forvaltning basert på best tilgjengeleg vitskapleg kunnskap
og prinsippet om økosystembasert forvaltning.
Å sikre Noreg ein rettferdig del ved kvotefordeling
av felles regulerte bestandar, i første rekkje basert på sonetilhøyrselprinsippet.
Å sikre ein tilfredsstillande kontroll
og handheving innan dei forvaltningsregime som Noreg deltek i.
Det er særleg tre saksfelt som har fått mykje merksemd
dei seinare åra. Det første er kampen mot ulovleg, urapportert og
uregistrert fiske. Dette er ei sak regjeringa har arbeidd med i
fleire år, og dette arbeidet vil halde fram. For det andre har Noreg
i 2008 og 2009 særleg sett utkast av fisk på dagsordenen. Eit tredje
område det er naturleg å omtale særskilt er internasjonale havmiljøprosessar
der Noreg etter kvart har fått ei sentral rolle.
Etter FN sin havrettskonvensjon av 10. desember
1982 har kyststatane suverene rettar til å utnytte ressursane i
havet innanfor dei økonomiske sonene. Dei kyststatane som deler ein
eller fleire fiskebestandar skal samarbeide om regulering og vern
av bestandane. Ein omfattande del av norsk fiske skjer på bestandar som
vi deler med andre land.
I mange år har den største utfordringa i forvaltningssamarbeidet
mellom Noreg og EU vore at partane til dels forvaltar nordsjøbestandane
på ulik måte. Noreg har eit utkastforbod i sine fiskerireguleringar,
og har innført reguleringar for å unngå uønskt bifangst. Fiskarar
frå EU er derimot pålagde å kaste ut fisk som er under gjeldande
minstemål, fiska i strid med gjeldande bifangstreglar eller er av
ein art der kvoten allereie er oppfiska.
Undersøkingar viser at fisk som vert kasta ut berre
unntaksvis overlever. Utkast av fisk er derfor å sjå på som ei sløsing
med ressursar. I tillegg vil ikkje fisken som vert kasta ut verte
registrert i fangststatistikken, noko som gjev havforskarane eit
mangelfullt talgrunnlag å basere bestandsestimata sine på.
Noreg innførte eit utkastforbod allereie i 1987.
I starten omfatta forbodet kun torsk, men det har sidan blitt utvida
til å gjelde alle kommersielt viktige bestandar. Det er eit viktig
element i det norske ut-kast-regimet at det ikkje er ulovleg å lande
ulovleg fanga fisk, men forvaltninga reagerer mot ulovleg fanga
fisk med administrativ inndraging av fangst. Dei to siste åra har
Noreg meir enn før retta merksemda mot utkast i andre land, særleg
utkast frå EU-fartøy. Målet har vore å redusere risikoen for utkast
og bidra internasjonalt med våre erfaringar i samband med eit utkastforbod.
Dette viste seg særleg i forvaltningssamarbeidet mellom Noreg og
EU for 2009, der partane vart einige om ei rekkje tiltak som straks
og på lengre sikt vil redusere utkastproblemet, særleg i Nordsjøen.
Samtidig har Noreg teke initiativ for å få denne saka
på dagsordenen globalt. Det første initiativet var under forhandlingane
om fiskeriresolusjonen i generalforsamlinga i FN hausten 2008. Etter
eit norsk forslag vart det her semje om ein paragraf om ein handlingsplan
mot utkast. Generalforsamlinga til FN bad FAO sin fiskerikomité
(COFI) i 2009 om å vurdere ein handlingsplan mot utkast.
Noreg ønskjer også å fremje liknande tiltak
i re-gio-nale fiskeriforvaltningsorganisasjonar. Eit viktig steg
i den retninga var at årsmøte i den nordaustatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC)
i november i 2009 vedtok utkastforbod i internasjonalt farvatn på
dei viktigaste artane som vert regulerte av NEAFC.
FN-konferansen for miljø og utvikling i 1992 (UNCED)
oppmoda om å forhandle fram ei presisering av det globale regimet
om fisket utanfor dei økonomiske sonene. Under generalforsamlinga
vart det i 1993–1995 framforhandla ein FN-avtale om fiske på det
opne havet (UN Fish Stocks Agreement). Avtalen pålegg statane å bruke
ei føre-var-tilnærming i fiskeriforvaltninga og viser til omsynet
til bevaring av biodiversitet og økosystembasert forvaltning. Føre-var-tilnærminga
skal skje ved å innføre referansepunkt i form av mål for bestandsstorleik
for ulike bestandar. I det nordaustatlantiske området har ICES leia
dette arbeidet.
Generalforsamlinga i FN vedtek årlege resolusjonar
om havmiljø og fiskerispørsmål som mellom anna gjev overordna retningslinjer
for korleis statar og regionale organisasjonar bør forvalte det
marine miljøet. Eit tema som har blitt diskutert i mange fora internasjonalt
sidan hundreårsskiftet, er fiske ved og øydelegging av sårbare økosystem
(f.eks. korallar).
Ulovleg, urapportert og uregulert (UUU) fiskeriaktivitet
er ei global, regional, nasjonal og lokal utfordring for ei forsvarleg
utnytting av fiskebestandane og for marine økosystem. Den overnasjonale
karakteren som UUU-aktiviteten har gjer at vi må ha ei brei tilnærming
til desse spørsmåla.
Den nye havressurslova tok til å virke 1. januar 2009.
Det er eit sentralt mål og eit viktig tiltak å få innarbeidd denne
lova i fiskeriforvaltninga gjennom føresegnsarbeid. Den nye lova
inneheld også nye heimlar i kampen mot UUU-fiske.
Frå 1. januar 2009 har Fiskeridirektoratet igjen hatt
i drift ein tips- og beredskapstelefon.
Kontroll- og overvakingssenteret til Fiskeridirektoratet
(FMC Norway) vart sett i drift 29. mai 2009. Senteret samordnar
et rekkje kontroll- og overvakingsoppgåver.
Noreg rår over ei rekkje maritime sporings-
og rapporteringssystem under ulike etatar. Desse systema må vi sjå
i samanheng, og dei må utnyttast for å oppnå maksimal verknad. Det
er eit klart mål å få så godt oversyn over UUU-fisket som mogleg.
Satellittsporing av fiskefartøy er svært viktig og det blir arbeidd
for å få på plass ein fast avtale om utveksling av sporingsdata med
RusslandEU vedtok ei rådsregulering den 29. september 2008 om å
etablere eit system for å nedkjempe UUU-fiske. Reguleringa tok til
å virke 1. januar 2010. Dette inneber mellom anna at det må skrivast
ut fangstsertifikat for villfanga fisk som skal eksporterast til
EU. Sertifikatet skal følgje produkta heilt til dei blir omsette
i marknaden.
For å lukkast i arbeidet mot urapportert fiske
er det viktig at EU endrar utkastpraksisen sin, som inneber stor
uregistrert fiskedød. I samband med innarbeidinga av EUs forordning
om UUU-fiske er det inngått ein avtale (MoU) med EU om fangstsertifikat.
Elektronisk fangstdagbok vil bli innarbeidd i regelverket i store
deler av Europa i løpet av 2010.
Kontrollavtalar er nyttige verktøy i kampen
mot UUU-fiske, og Noreg ønskjer å inngå nye avtalar med Senegal
og Kina. Det er også ønskjeleg å følgje opp eksisterande avtalar
med Tyskland, Frankrike, Polen, Irland, Grønland, Island og Færøyane.
Særleg viktig er det å utveksle kompetanse og utvikle gode rutinar
for handtering av risikoobjekt knytt til UUU-fiske.
Det finst også generelle fiskeripolitiske avtalar (MoUar)
med Canada, USA, Sør-Korea, Kina og Japan og det bør vurderast om
kontrollsamarbeid med desse statane kan utviklast under dei eksisterande
avtalane.
Gjennom NEAFC ønskjer vi å styrkje regelverket
om landingskontroll og sporing av fisk og fiskeprodukt. Eit anna
viktig spørsmål som må drøftast i NEAFC er svartelistingssystemet
for NEAFC-medlemsstatar.
Systematiske UUU-aktivitetar i stor skala er
prega av enkelte store internasjonale kriminelle aktørar. I arbeidet
mot desse nettverka må det leggjast til rette for samarbeid mellom
politiet i seljar- og kjøparland for å etterforske eventuelle kriminelle
tilhøve.
I generalforsamlinga i FN sin fiskeriresolusjon frå
2008 blir det peika på at det kan vere sambandslinjer mellom UUU-verksemd
og annan grenseoverskridande organisert kriminalitet. For å ha ei
heilskapleg tilnærming til UUU-spørsmåla må vi ta dette poenget
med i vurderinga av framtidige tiltak.
I 2007 var det eit arbeidsmøte mellom IMO (FNs sjøfartsorganisasjon)
og FAO om korleis dei to organisasjonane kan samarbeide for å nedkjempe
UUU-fiske.
I Noreg har Fiskeridirektoratet ansvaret for
ressurskontrollen saman med Kystvakta og salslaga. Kontrollverksemda
til fiskeristyresmaktene vert gjennomførd av Kontrollseksjonen i
Fiskeridirektoratet og den ytre etaten til direktoratet med sju
re-gion-kontor, inklusive eit inspektørkorps langs kysten.
EU vedtok den 29. september 2008 ein forordning
som skal førebyggje, avverge og stanse ulovleg, urapportert og uregulert
fiske. Dette betyr at all import og landingar av fisk i EU frå tredjeland
skal ha eit fangstsertifikat etter 1. januar 2010. Avtalen betyr
òg at Noreg skal utstede eit norsk fangstsertifikat og at dette
skal leggjast med alle norske landingar/eksportforsendelsar til
EU etter 1. januar 2010. Dei norske fiskesalgslaga skal etter deira
myndighetspålagte kontrollfunksjon som har heimel i havressurslova utstede
og godkjenne norske fangstsertifikat. Salslaga har i tillegg hovudansvar
for all førstehandsomsetning av fisk i Noreg, og dei utfører ein
viktig del av kontrollarbeidet.
I internasjonale samanhengar vert det norske systemet
med nært samarbeid mellom Fiskeridirektorat, Kystvakt og salslag
ofte framheva som ein særs vellukka modell for god ressurskontroll.
Kontroll med ressursuttaket på felles fiskebestandar
krev eit nært samarbeid mellom dei landa som deler ressursane. Eit
slikt samarbeid er inngått med begge dei to partane som Noreg deler
viktige fiskeressursar med: Russland og EU. Noreg har også inngått
avtalar om kontroll direkte med enkelte medlemsland i EU og fleire
andre statar. Fiskeridepartementet innførte frå 1. juli 2000 satellittovervaking
av alle norske fiske- og fangstfartøy over 24 meter, og i løpet
av 2010 blir dette gjeldande for alle fangstfartøy over 15 meter.
Desse fartøya er underlagte sporing i område både under norsk og
utanlandsk fiskerijurisdiksjon.
Dei viktigaste tosidige forhandlingane for 2010 er
førte med Russland, EU, Færøyane og Grønland. Det er også ført forhandlingar
med EU på vegne av Danmark og Sverige om fiske i Skagerrak og Kattegat,
og med EU på vegne av Sverige om ein avtale om svensk fiske i Noreg
si økonomiske sone.
Noreg har i 2009 også samarbeidd med Island
og Grønland om gjennomføring av trepartsavtalen om regulering av
lodde i området mellom Island, Grønland og Jan Mayen og med Island
om kvotebyte og oppfølging i tråd med Smottholsavtalen.
Det vart også i 2009 gjennomført fempartsforhandlingar
om norsk vårgytande sild mellom Noreg, Island, Færøyane, EU og Russland. Tidleg
på hausten i 2009 vart det underteikna ein kyststatsavtale for 2010.
Noreg tek vidare del i årlege kyststatsforhandlingar
om makrell og i forhandlingane om internasjonale makrellreguleringar.
Noreg har også vore med i kyststatsforhandlingane som, etter fleire år,
endeleg førte til ein avtale om eit internasjonalt forvaltningsregime
for kolmule. Avtalen er vidareført mellom Noreg, Island, Færøyane
og EU i 2010, og Russland har slutta seg til reguleringa av kolmule
i NEAFC-området.
Noreg er medlem av, og tek del i, dei årlege
møta i dei regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonane NAFO (Northwest
Atlantic Fisheries Organization) og NEAFC (North East Atlantic Fisheries
Commission). Noreg deltek også i samarbeidet i IWC (International
Whaling Commission) og NAMMCO (North Atlantic Marine Mammal Commission)
om forvaltninga av kval. Som medlem i CCAMLR (Commission for the Conservation
of Antarctic Marine Living Resources) er Noreg representert på møta
til organisasjonen. Noreg tek også del i det internasjonale fiskerisamarbeidet
innan organisasjonen ICCAT (International Commission for the Conservation of
Atlantic Tunas), og i den regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonen
SEAFO (South East Atlantic Fisheries Organization).
Noreg er medlem i Det internasjonale råd for havforsking,
ICES. ICES er ein ubunden, vitskapleg organisasjon som gjev regionale
fiskeri- og miljøorganisasjonar, EU og statane ved Nord-Atlanteren
råd om forvaltninga av dei marine ressursane og det marine miljøet
i området. Dei årlege forhandlingane Noreg fører med andre land
er baserte på rådgjevinga frå ICES.
Nitti prosent av dei fiskebestandene Noreg haustar
av er delt med andre statar. Frå norsk side prøvar ein difor å sikre
forvaltninga i tråd med anbefalingane frå ICES med eit totaluttak av
fisk som vil vere bærekraftig over tid.
I Noreg samarbeider fiskerinæringa og myndigheitene
om utforminga av reguleringene basert på anbefalingane frå ICES.
Det er fiskeri- og kystministeren som tek dei endelege forvaltningsvedtaka
og fastset fiskeriforskriftane.
I regi av Den blanda norsk-russiske fiskerikommisjonen
fører Noreg og Russland årlege kvoteforhandlingar om totalkvoter
for fellesbestandane i Barentshavet. Fellesbestandane er nordaust-arktisk
torsk, nordaust-arktisk hyse og lodde. Partane vart i 2007 einige
om å forvalte kongekrabbebestanden kvar for seg i sine respektive
økonomiske soner frå og med 2007. Partane er også einige om at resultata
frå felles forskingsinnsats som gjeld bestandsvurderingar, migrasjon
og innverknaden krabben har på økosystemet framleis skal drøftast
på dei årlege sesjonane.
Partane avtalar også fordeling av kvotane mellom
Noreg, Russland og tredjeland. Det er semje mellom partane om ei
fast prosentvis fordeling av fellesbestandane. Kvoteavtalen for
2010 mellom Noreg og Russland vart underskriven i Sotsji, Russland,
9. oktober 2009.
Noreg har tradisjonelt gitt Russland tilgang
til å fiske store delar av torske- og hysekvotane sine i Noreg si
økonomiske sone. Dette er både av biologiske omsyn (større fisk
lenger vest), og av kontroll-omsyn som er betre med ei vestleg fordeling
av fisket.
Innanfor ramma av Den blanda norsk-russiske fiskerikommisjonen
har Noreg og Russland dei seinaste åra gradvis utvida fiskerisamarbeidet
til nye område. Grunna mange effektive tiltak er UUU-fisket i Barentshavet
og Norskehavet kraftig redusert dei siste åra. Dette viser at forvaltninga
er god i området og at samarbeidet mellom Noreg og Russland fungerar.
Det bilaterale fiskerisamarbeidet med Russland har
dei seinere åra oppnådd reell framgang innanfor fleire områder.
Dette har blant anna gjeve konkret utslag i redusert overfiske.
Ifølgje berekningar gjort av Fiskeridirektoratet har overfisket
av torsk i Barentshavet vorte redusert med 84 pst. frå 101 300 tonn
i 2005, til om lag 15 000 tonn i 2008. I 2010 tydar rapportane på
at det ikkje har vorte overfiska eit einaste tonn torsk i Barentshavet.
På grunnlag av rammeavtalen med EU om fiskeri,
har Noreg frå 1978 og fram til i dag inngått årlege kvoteavtalar
om Noreg og EU sitt fiske i Nordsjøen, Noreg sitt fiske vest av
Dei britiske øyane og EU sitt fiske i Noreg si økonomiske sone i
Barentshavet. Noreg vert også tildelt kvotar frå EU i grønlandske
farvatn.
Dei seinare åra har det utvikla seg ein situasjon der
torskekvoten Noreg tilbyr EU har auka mens bestandar EU gir Noreg
som motyting minkar. Dette gjer at Noreg i 2010 held tilbake 4 500 tonn
torsk.
Innanfor ramma av det bilaterale fiskerisamarbeidet
er Noreg i ein prosess med EU i spørsmålet om langsiktige tiltak
i forvaltninga av viktige kommersielle fiskebestandar i Nordsjøen.
Det har vore ein tidkrevjande prosess frå einsidige norske merknader
i dei årlege kvoteavtalane, til eit meir forpliktande samarbeid
for å finne løysingar på problema. Partane har no på plass forvaltningsplanar
for sild, sei, torsk og hyse som legg fast bestandsnivå og tiltaksgrenser
som grunnlag for å fastsetje kvotar.
EU praktiserer eit utkastpåbod, medan utkast
av fisk er forbode i Noreg. Ei løysing på utkastproblemet har vore
ei hovudutfordring for Noreg og EU. I avtalen for 2009 blei det
avtalt mange tiltak for å redusera utkast. Partane blei 3. juli
2009 einige om eit system for opning og stenging av felt for å beskytte
yngel og småfisk. Dette har vore i gang sidan 1. september 2009
og skal evaluerast grundig i juni 2010.
Gjensidig satellittsporing vart innført 1. januar 2000.
Frå 1. februar 2004 vart det innført like prosedyrar for landing
og veging av pelagiske fangstar og eit standard vasstrekk frå slike
fangstar på 2 pst.
Etter fire forhandlingsrundar underteikna Noreg og
EU, i Brussel 26. januar 2010, ein kvoteavtale for 2010.
Dei årlege avtalane mellom Noreg og Færøyane opnar
for eit gjensidig fiske i sonene til kvarandre. Kvoteavtalen mellom
Noreg og Færøyane for 2010 vart inngått i Oslo 13. januar 2010.
For å sikre ei rasjonell utnytting av kvotane har Noreg i ei rekkje
år gitt Færøyane høve til å fiske delar av dei kvotane dei har fått
av Russland, i Noreg si økonomiske sone.
Det har vorte forhandla fram årlege fiskeriavtalar
mellom Noreg og Grønland sidan 1991. For norske fiskarar er kvotane
på dei kommersielt viktige artane blåkveite, uer og torsk av størst verdi.
Dei reelle fiskemoglegheitene for norske fiskarar i Grønland si
fiskerisone betra seg betydeleg samanlikna med 2009. Noreg og Grønland
inngjekk ein avtale om kontrollsamarbeid 4. mars 2005.
Smottholsavtalen med tilhøyrande protokoll gjeld
til utgangen av 2010, ettersom den automatisk vart forlenga for
ein ny fireårsperiode fra 2007, då ingen av partane i 2006 ønska
å benytte avtalen sin moglegheit til å seie opp eller åpne for reforhandlingar
av Smottholsavtalen. Partane kan anmode om revisjon av avtalen og/eller
protokollene. Innan 1. juli 2010. Ein part som har sett fram anmodning
om revisjon innan fristen kan eventuelt seinere seie opp avtalen,
innen 1. oktober 2010. Dersom det ikkje blir bedt om revisjon innen
fristen vil avtalen løype ut 2014.
Noreg og EU vart 26. januar 2010 samde om reguleringane
for fisket i Skagerrak og Kattegat i 2010. Det norske fisket utgjer
ein liten del av det totale fisket, og silde- og rekefisket er av størst
interesse for norske fiskarar.
Ifølgje Skagerrak-avtalen, som er frå 1966,
er havet utanfor 4 nautiske mil å sjå på som ope hav. I dag har
Noreg 12 nautiske mils-territorialfarvatn og økonomisk sone utanfor
det. Det finst såleis ikkje ope hav i Skagerrak. Noreg har difor starta
ein prosess med sikte på å endre rammeverket, slik at det vert i
tråd med moderne havrett. Som ein start på dette sa Noreg opp Skagerrak-avtalen
i 2009. Overeinskomsten opphøyrar 7. august 2012.
Norsk vårgytande sild (NVG-sild) er den største fiskebestanden
i Nordatlanteren og den største sildebestanden i verda.
18. januar 2007 vart det underteikna ein ny
kyststatsavtale mellom EU, Færøyane, Island, Noreg og Russland om
forvalting av NVG-silda for 2007. Denne avtalen gav Noreg 61pst.
av NVG-silda. Avtalen inneheldt òg ein langsiktig forvaltningstrategi.
Partane var også samde om bilaterale avtalar om sonetilgang.
Island valde 30. oktober 2002 å seie opp trepartsavtalen
med Noreg om regulering av lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen.
En ny avtale vart underteikna 9. juli 2003. Hovudendringa var at
avtalen gjeld for eitt år om gongen, framfor tre år i den gamle
avtalen. Neste frist for å seie opp avtalen er 30. november 2010.
Noreg, EU, Færøyane og Island har inngått ein kyststatsavtale
om forvaltninga av kolmule i 2010. Noreg og EU er einige om å oppretthalde den
gjensidige sonetilgangen for 2010 på same nivå som i 2009. Dette
inneber at norske fartøy kan halde fram med å fiske 68 pst. av den
norske kyststatskvoten i EU-sona. I kyststatsavtalen har norske
fartøy òg fått auka sonetilgang til færøysk sone i 2010.
På bakgrunn av ekspansjonen i det uregulerte makrellfisket
i internasjonalt farvatn, fremma Noreg, EU og Færøyane eit felles
forslag om regulering av makrellfisket i internasjonalt farvatn,
på det ekstraordinære årsmøtet i NEAFC 8.–9. februar 1999. Forslaget
vart vedteke mot stemmene til Russland og Island.
Sjølv om partane har inngått avtalar om makrell i
åra etter 1999, har det heile tida vore usemje mellom Noreg og EU
om forvaltningsregimet for makrell. Hovudproblemet er deling av
kvoten mellom partane. Til no har Noreg og EU berre avtalt årlege
ad hoc-arrangement for makrellen.
Det finst tre artar av uer i det nordaustlege
Atlanterhavet, der to er av kommersiell interesse. Det er størst
merksemd knytt til snabeluer-bestandane i Irmingerhavet og i Norskehavet,
som vert utnytta av fleire statar.
Partane i prosessen om fordeling og regulering av
uer i Irmingerhavet er kyststatane Island, Grønland og Færøyane
og ikkje-kyststatane EU, Noreg og Russland. Det er inga formell
semje om fordelinga, men det finst ein ad hoc fordelingsnøkkel frå
1996, som nokre av partane delvis har basert seg på. I og med at
enkelte statar fastsette større kvotar enn dei burde, vart det samla uttaket
også i 2008 altfor høgt.
ICES tilrår nullfiske av snabeluer i Norskehavet i
mangel av ein gjenoppbyggingsplan. Den norske haldninga var og er
at det er viktig av omsyn til bestanden å få regulert dette fisket.
Ei uavhengig utgreiing vart sett i gang av NEAFC
i 2008 med tanke på å etablere eit vitskapleg fundament for ein
fordelingsnøkkel. Rapporten konkluderte med at sonetilhøyrsla til Noreg
ligg på minst 90 prosent. Noreg inviterte dei andre NEAFC-partane
til drøftingar om fordeling hausten 2009, utan at ein vart samde.
Det overordna målet til Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen
(NAFO) er å bidra gjennom konsultasjonar og samarbeid, til langsiktig bevaring,
optimal utnytting og rasjonell forvalting av fiskeressursane i konvensjonsområdet. NAFO
har i 2010 12 medlemsland, mellom anna frå Nord-Amerika, Asia og
Karibia. Fire av medlemslanda er kyststatar til konvensjonsområdet:
USA, Canada, Frankrike og Danmark.
Den nordaustatlantiske fiskerikommisjonen, NEFAC,
har som formål å sørgje for ei langsiktig bevaring og optimal utnytting
av fiskeressursane i konvensjonsområdet. For å oppnå formålet skal
kommisjonen sørgje for at forvaltninga er basert på den best tilgjengelege vitskapelege
kunnskapen og ei føre-var-tilnærming.
NEAFC har i første rekkje ein samordnande funksjon
i reguleringa av fisket etter bestandar som vandrar mellom partane
sine økonomiske soner og ope hav. Det gjeld makrell, kolmule, norsk
vårgytande sild og uer. Det vert gjort kyststatsavtalar for desse
bestandane.Partane til NEAFC er Danmark, EU, Island, Noreg og Russland.
Under årsmøtet i 2009 vedtok NEAFC eit forbod mot
utkast i NEAFC sitt reguleringsområde for dei viktigaste artane
som vert regulerte av NEAFC i anneks I A i kontroll- og handhevingsregimet.Vedtaket
har formelt trådd i kraft 3. mars 2010. EU stemte i mot anbefalingen,
og vedtaket er difor ikkje bindande for EU.
Noreg er medlem av Den internasjonale kvalfangstkommisjonen,
IWC, som regulerer fangst av større kvalartar. I 1982 vedtok IWC
eit totalforbod mot all kommersiell kvalfangst. Noreg har reservert
seg mot dette forbodet, og er difor ikkje bunden av det. Hovudsaka
i IWC er no diskusjonen om kva som skal vere IWC si oppgåve i framtida.
Det er uklart om det kan bli semje om noko som helst. Noreg kan
vanskeleg gå med på kompromiss som ikkje opnar for at IWC igjen tek
til med å forvalte kvalressursane.
Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen, NAMMCO,
vart etablert i 1992. Arbeidet er konsentrert om småkval, sel og
kvalross, men studiane og samarbeidet omfattar òg dei store kvalartane.
Noreg er saman med Færøyane, Grønland og Island medlem i kommisjonen. Danmark,
Russland, Canada og Japan møter regelmessig som observatørar, og
Canada og Russland tek aktivt del i arbeidet i arbeidsgrupper.
Bestandsutrekning inneber vanlegvis å kombinere
tilgjengeleg informasjon frå fangststatistikk og data frå vitskaplege
tokt. Dei viktigaste datakjeldene i slike modellar er:
fangststatistikk
med stikkprøver av alderssamansetjing (skal fortelje kor mykje som
er blitt fiska i løpet av året av dei ulike årsklassane)
toktdata (fortel om relative endringar
i talet på fisk i kvar aldersgruppe i forhold til året før)
Utfallet av denne bestandsutrekningen er at
ein har grunnlag for rådgjeving om fiskekvotar. Den er elles viktig
for meir grunnleggjande forsking på tilhøve som avgjer storleiken
på bestanden, rekruttering osv.
For dei fleste bestandar av interesse for Noreg vert
desse utrekningane gjort i samarbeid med forskarar frå fleire land
i arbeidsgrupper innanfor Det internasjonale råd for havforsking,
ICES. I Noreg brukar ein hovudsakleg modellar der føresetnaden er
at både fangstane og toktdata ligg føre som tal på fisk fordelt
på alder.
Det finnes ulike forvaltingsmålsettingar nedfelt
i forvaltningsplanar. Desse kan vere tidsavgrensa eller permanente.
I begge tilfelle bør det vere mogleg å revidere planen undervegs.
Det er eit langsiktig mål for norske fiskeristyresmakter
at forvaltninga skal baserast på meir heilskaplege forvaltningsplanar
enn dei vi har i dag, der det ikkje berre vert teke omsyn til biologiske, men
også til økonomiske og andre relevante faktorar.
I ein forvaltningsplan er berekraft ei grunnleggjande
norm.
Noreg haustar i alt 2–3 millionar tonn årleg
frå om lag 90 ulike bestandar til ein førstehandsverdi av 12 mrd.
kroner. Her er omtalt nokre av dei økonomisk viktigaste bestandane.
Bestanden er utbreidd i heile Barentshavet opp til
polarfronten. Frå 2005 til 2007 gjekk fangsten ned frå om lag 640 000
tonn til snaue 500 000 tonn. Her er det lagt til grunn tal for eit
urapportert overfiske, noko som er omstridt.
For perioden 2002–2005 er det ifølgje Fiskeridirektoratet
berekna eit årleg urapportert overfiske på 100 000 tonn. For 2006
var talet 80 000 tonn, i 2007 på 40 000 tonn og i 2008 på 15 000 tonn.
Talet har minka ytterlegare for 2009. Dette er ein kraftig nedgang
i overfisket, noko som dels heng saman med innføringa av NEAFC sitt hamnestatsregime
frå 1. mai 2007, aktivt bilateralt samarbeid og auka merksemd om
problemet både i næring og opinion.
Bestanden minka frå 1993 til 1999. Den auka
att fram til 2003, og var stabil i perioden 2003–2007, før ein fekk
ei auke frå 2007 til 2010. Ein viktig grunn til auken etter 1999
er truleg betre ungfiskvern gjennom stenging av område med småfisk
og bruk av sorteringsrist i trålfiskeria. Gytebestanden er i dag
høg samanlikna med det han var i åra 1950–1990. Tidlegare kjønnsmodning
er ein viktig grunn til dette.
Storleiken på loddebestanden og framlegg til kvote
basert på haustingsregelen vert utarbeidde av norske og russiske
forskarar etter økosystemtoktet i august-september. Delingsforholdet
mellom Noreg og Russland for denne kvoten er 60 pst. til Noreg.
Frå og med 2005 har denne gruppa rapportert til ICES’ Arctic Fisheries
Working Group.
Biomassen til loddebestanden vart mykje redusert
frå 2002 til 2003, og situasjonen må kallast eit bestandssamanbrot.
I 2004 og 2005 held han seg på eit lågt nivå, men har sidan vore
i vekst. Rekrutteringa har svikta dei siste åra, men teke seg opp
etter 2004.Den modne delen av bestanden vart hausten 2009 målt til
2,3 millionar tonn. Basert på dette fastsette Den blanda norsk-russiske
fiskerikommisjonen ein totalkvote for vinteren 2010 på 360 000 tonn,
i tråd med tilrådinga frå ICES.
Den vaksne bestanden av norsk vårgytande (NVG)
sild er på årlege vandringar som dekkjer store deler av det nordlege
Atlanterhavet. Frå vinteren 2001/2002 til vinteren 2006/2007 har bestanden
i aukande grad overvintra i havet nord og nordvest for Vesterålen.
Det er Noreg, Island, Færøyane, EU og Russland som fiskar på denne sildebestanden.
Silda oppheld seg for det meste i norske farvatn, og Noreg er også
største fiskerinasjonen.
Etter det totale bestandssamanbrotet på slutten av
1960-talet vart bestanden bygd opp att til det som kan kallast historiske
nivå. Oppbygginga gjekk sakte, og først rundt 1997 var fangsten tilbake
på eit nivå som likna situasjonen før samanbrotet. I 2010 er gytebestanden
rekna å vere om lag 12,2 millionar tonn, ein liten reduksjon i forhold
til året før.
Dei norske fangstane vert tekne i overvintringsområda
og på gytefeltet med varierande fordeling mellom dei to områda frå
år til år. Russland fiskar det meste av sin kvote i norske farvatn.
I 2009 fiska Island meir i eiga sone, men også i norsk sone.
ICES har tilrådd eit fiske på 1 483 000 tonn
for 2010. Det vart semje mellom kyststatane om ein totalkvote på
1 483 000 tonn for 2010 og ei fordeling av den totale årlege fangsten.
Den nordaustatlantiske makrellbestanden består av
tre gytekomponentar: sørleg makrell, vestleg makrell og nordsjømakrell.
Vestleg og sørleg makrell er på eit relativt høgt nivå, medan nordsjøkomponenten
framleis er på eit lågt nivå. Gytebestanden har auka med 40 pst.,
frå 1,7 millionar tonn i 2002 til rundt 2,5 millionar tonn i dei
siste åra. Bestandsmålingar vert utførte kvart tredje år, og i 2008
vart nordsjøbestanden målt til å vere berre 5 pst. av nivået på
1960-talet.
Uttaket frå bestanden er større enn det som
vert landa, i og med at det vert dumpa og sleppt makrell på feltet.
Det fører til auka dødsrate.
Analysar viser at dette uttaket har vore så
stort at totalfangsten sannsynlegvis har vore minst 60 pst. høgare
enn oppgjeve. Innan pelagisk sektor tyder tilbakemeldingar frå norske
og samarbeidande lands kontrollstyresmakter på at det urapporterte
fisket av makrell er sterkt redusert, spesielt dei siste åra.
Den vestlege komponenten utgjer ca. 85 pst.,
og nordsjøkomponenten har vore låg (1–5 pst.) heilt sidan han vart
fiska ned på byrjinga av 1970- talet. På grunn av problema med fangsttala
vert utrekningane av gytebestanden svært usikre. Gytebestanden vart
vurdert til 2,4 millionar tonn i 2009. Avtalen mellom kyststatane
vart revidert hausten 2008. Den reviderte forvaltingsplanen blei
i 2009 evaluert av ICES og funnet å vere i samsvar med føre-var-prinsippet
viss TAC svarar til totalt uttak frå bestanden.
Kolmulebestanden nådde toppen i 2003, og er
nå raskt på veg nedover. Situasjonen med sterke årsklasser år etter
år ser ut til å vere dramatisk endra og årsklassene som vart gytt
i 2005–2008 ser ut til å vere blant dei svakaste som er observert. Gytebestanden
er venta å vere litt høgare enn føre-var-grensa på 2,25 millionar
tonn i starten av 2010.
Etter ein svært langvarig forhandlingsprosess vart
kyststatane (Noreg, EU, Færøyane og Island) den 16. desember 2005
samde om forvaltninga og fordelinga av kolmule frå 2006 og framover.
Denne sameinte planen vart revidert i 2008 og evaluert av ICES i
2009. Den reviderte forvaltingsplanen blei stadfesta av ICES å vere
i samsvar med føre-var-prinsippet.
Det er uråd å unngå nedgang i bestanden dersom rekrutteringa
ikkje vert høgre.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, har merket seg at regjeringen i
meldingen gir en god situasjonsbeskrivelse både når det gjelder
det arbeidet som norske myndigheter og underliggende etater gjør
for å sikre norske fiskeriinteresser internasjonalt, og det å jobbe
for en bærekraftig høsting av havets ressurser. Norge er medlem
av en rekke internasjonale organisasjoner og komiteer som er med
på å påvirke hvordan de enkelte fiskebestandene kan beskattes på
en mest mulig optimal måte.
Komiteen viser til at Norge har
sørget for en god fiskeriforvaltning som er formet av måtehold og
langsiktig tenkning. Komiteen registrerer at denne
forvaltningen har ført til at eksempelvis torskebestanden er den
største siden 1940-årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at regjeringen har vært aktiv når det gjelder å få endret
EUs forbud mot import/omsetning av selprodukter, både overfor relevante
organer og med hensyn til et eventuelt saksanlegg for WTO.
Flertallet har merket seg at
regjeringen har satt kampen mot UUU-fisket øverst på prioriteringslisten
og at i den nye havressursloven er strafferammen skjerpet. Flertallet har
også registrert at mange av de tiltakene som utkastkommisjonen foreslo
i 2004, senere er fulgt opp med blant annet betydelige midler til
ressurskontroll.
Flertallet har merket seg at
det har vært god dialog mellom Norge og EU for å endre EUs utkastpraksis.
I samband med innarbeiding av EUs forordning om UUU-fiske er det
inngått en avtale (MoU) med EU om fangstsertifikat. Elektronisk
fangstdagbok vil bli innarbeidet i regelverket i store deler av
Europa i løpet av 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid påpeke at når
det gjelder det å få frem det norske synet innen hvalfangst og selfangst,
så ser dette ut til nesten å gå i motsatt retning av det en prøver
å få til. Det gir grunn til bekymring for den fremtidige selfangsten,
og den nødvendige beskatningen av disse dyrene, når EU nå har innført
sitt totalforbud for omsetning av selkjøtt og selprodukter i sin
helhet.
Disse medlemmer har videre med
tilfredshet merket seg de senere års positive utvikling når det
gjelder arbeidet med å få kontroll med det ulovlige, urapporterte
og uregulerte (UUU)-fisket i våre nære farvann. Det ser nå ut til
at samarbeidet særlig med Russland og EU er vellykket, men en har
stadig en vei å gå før en kan si seg helt fornøyd. Dette er et svært
viktig arbeid dersom en skal kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag
for hvor stort uttak den enkelte bestand tåler, samtidig som at
en har kontroll på hvor mye som faktisk blir fisket. I dette arbeidet
er sporbarhet og ikke minst god kontroll av stor betydning.
Skal man klare å få til en god nok kontroll
i de enorme havområdene som Norge besitter, mener disse medlemmer at
man er avhengig av en kystvakt som har flest mulig seilingsdøgn,
og ikke blir liggende til kai for å spare penger, samtidig som at
vi må ha en informasjonsutveksling med andre lands myndigheter hva
gjelder utenlandske fartøy som opererer i norske farvann. Når det
gjelder EUs utkastpåbud hva gjelder fangst som ikke er i samsvar
med gjeldende kvote, så er dette et system norske myndigheter må
arbeide for at EU avskaffer. Den fisken som blir kastet ut igjen,
er allerede død. Det blir heller ikke tilstrekkelig registrert hvor
mye dette gjelder, og følgelig vil det ikke være samsvar mellom
det som man i utgangspunktet mener kan fiskes av de enkelte bestander,
og det som faktisk tas opp.
Komiteen har merket
seg at Norge og EU har en omfattende avtale på en rekke fellesbestander,
og de aller fleste av disse avtalene er det knyttet relativt små
problemer til. I forbindelse med fastsettelsen av hvor mye partene
skal kunne høste av de enkelte bestandene, så finner dette som regel
sin form gjennom det ordinære forhandlingsapparatet.
Året 2009 ble en utfordring knyttet til gjennomføringen
av makrellfisket i Nordsjøen da EU, uten forvarsel, besluttet å
utestenge norske fartøy fra fiske etter makrell i EUs sone til tross
for at det var avtalefestet at en del av den norske kvoten skal
kunne fiskes i denne sonen. Dette er en gjensidig avtale som også
gir EU-fartøy rett til å ta en andel av sin kvote i norsk sone.
Bakgrunnen for at dette problemet oppstod, var nok at makrellen
i 2009 gikk mye raskere inn i EU-farvann enn det som har vært tilfellet
tidligere. Dette er en tendens som også holdt seg oppe under årets
makrellfiske. Etter en relativt sett lang runde med forhandlinger
kom en så frem til en avtale på dette punktet. Sesongen var da allerede over
for de norske fiskerne, og en besluttet derfor at den delen av kvoten
som ikke kunne fiskes med bakgrunn i striden med EU, ble overført
til 2010.
Komiteen vil videre
vise til at Norge også har en rekke fiskeriavtaler med andre land.
De viktigste avtalene i den sammenheng er selvfølgelig avtalene
med Russland som knytter seg opp imot fiskebestandene i Barentshavet.
Dette gjelder særlig den felles forvaltningen av den nordøst-arktiske
torskebestanden, nordøst-arktisk hyse og lodde. Dette er bestander
som har svært stor betydning for den norske fiskeflåten, fiskeindustrien
og ikke minst Norge som fiskerinasjon. Det er viktig at en klarer
å fastsette en optimal kvote slik at en sikrer en bærekraftig høsting
av den enkelte bestand, men også klarer å se de enkelte bestander
i en sammenheng. Komiteen mener den felles forvaltningen
med Russland ser ut til å fungere godt og at bortimot alle bestander
er i god forfatning i det felles forvaltningsområdet.
Når det gjelder andre fiskeriavtaler
Norge har med andre land, er det særlig avtalene med Island, Færøyene
og Grønland som er av stor betydning. Komiteen vil
i den forbindelse bare vise til at det er viktig å ha en felles
forståelse for hvor mye som kan høstes av den enkelte bestand.
I den forbindelse vil komiteen uttrykke
sin bekymring over at det enda ikke er på plass en klar omforent
kystavtale når det gjelder makrell.
Komiteen viser til at på NVG-sild
har Norge avtalt en kvote basert på en omforent forvaltningsstrategi
som skal sikre forsvarlig uttak av bestanden.
Komiteen foreslår at meldingen
vedlegges protokollen.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å fatte
følgende
vedtak:
Meld. St. 18 (2009–2010) – om fiskeriavtalane Noreg
har inngått med andre land for 2010 og fisket etter avtalane i 2008
og 2009 – vedlegges protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 25. november 2010
Terje Lien Aasland |
Harald T. Nesvik |
leder |
ordfører |