Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 4. november 2010 med spørsmål i forbindelse med Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009
– Dokument 1 (2010–2011). Jeg beklager samtidig sent svar på komiteens
henvendelse.
Jeg har følgende svar på henholdsvis pkt. 1
og pkt. 2 i Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev:
”Til tross for mange gode
intensjoner om bekjempelse av korrupsjon, konstaterer Riksrevisjonen
at antikorrupsjonsarbeidet i liten grad er en del av den løpende
dialog med tilskuddsmottakerne. Kan man forvente at Utenriksdepartementet
fremover vil følge dette viktige arbeidet på en mer aktiv måte?”
Departementet følger opp arbeidet med bekjempelse
av korrupsjon og andre former for økonomiske misligheter på en stadig
mer aktiv måte. Korrupsjonsbekjempelse har høy prioritet, og etter
at Riksrevisjonens undersøkelse ble gjennomført i Etiopia og Malawi,
er det iverksatt en rekke tiltak for ytterligere å styrke innsatsen
på dette feltet:
Nye retningslinjer
for håndtering av mistanke om økonomiske misligheter ble innført
i desember 2009.
Prinsippet om nulltoleranse for korrupsjon
er i år utdypet og formidlet til alle avdelinger, stasjoner og underliggende
etater.
Departementet gjennomfører regelmessige
forvaltningsgjennomganger ved stasjonene der et utsendt team med
god forvaltningskompetanse kontrollerer og gir opplæring i forvaltning
av tilskuddsmidler. Rutinene for forvaltningsgjennomgangene er revidert
i 2010. I de nye rutinene legges det større vekt enn tidligere på
arbeid for å forebygge, avdekke, rapportere og håndtere økonomiske
misligheter. I dette inngår å vurdere hvordan stasjonen følger opp
temaet med tilskuddsmottakerne, både på formelle møter og i andre
relevante sammenhenger.
Kompetansebygging om tilskuddsforvaltning
og bekjempelse av økonomiske misligheter i planlegging, gjennomføring
og oppfølging av utviklingsprosjekter og –programmer tillegges stor
vekt i utenrikstjenesten.
Risikostyring er viktig for å forebygge
økonomiske misligheter. Et prosjekt er nylig igangsatt med fire
hovedmål:
Å øke bevisstheten
om risikostyring i hele utenrikstjenestens tilskuddsforvaltning,
å etablere en mer metodisk og systematisk tilnærming
til risikovurdering og -håndtering,
å heve kompetansen om risikostyring hos
ledelse og den enkelte medarbeider og
å styrke integreringen av risikostyring
i virksomhetsstyringen.
”Riksrevisjonen ser det
som klart uheldig at Utenriksdepartementet ikke følger opp manglende
uttalelse fra bistandsprosjektenes revisor med hensyn til misligheter
og korrupsjon, og at prosjektenes revisjonsrapporter avviker fra inngåtte
avtaler. Når har Utenriksdepartementet til hensikt å bringe disse
forhold i orden?”
Det arbeides aktivt med å forbedre begge de
to forhold spørsmålet berører. Departementets regler er klare med
hensyn til mangelfulle revisorrapporter: dette skal følges opp overfor tilskuddsmottaker.
Det gjøres et kontinuerlig arbeid for å lære opp og bevisstgjøre
våre saksbehandlere på dette feltet, blant annet under forvaltningsgjennomgangene.
Etter at det nye opplegget ble innført tidligere i år, inneholder forvaltningsgjennomgangene
som regel et seminar om arbeid med forebygging av økonomiske misligheter.
Ett tiltak for å forbedre praksisen på dette
feltet, er at våre ambassader oppfordres til å inngå – og nå stadig
oftere inngår – avtaler med anerkjente revisjonsfirmaer, for at
disse skal gjennomgå mottatte revisjonsrapporter og påpeke eventuelle mangler
og forhold det er grunn til å undersøke nærmere. Funnene tas så
opp med tilskuddsmottaker. Ved flere av våre ambassader er det nå
også ansatt lokale medarbeidere for å arbeide med oppfølging og
kontroll av de økonomiske sidene av prosjektene.
Med hensyn til problemstillingen knyttet til
revisjonsrapporters avvik fra avtaler, kan jeg opplyse at nye standardmaler
for avtaler med tilskuddsmottakere er under utarbeidelse. I disse vil
det inngå en klausul om hvilke krav til revisjon som skal gjelde.
I departementets veileder for saksbehandling inngår det en beskrivelse
av hvordan revisjonskrav skal håndteres.
Departementet vil fortsette utviklingen av tiltak, verktøy
og systemer for å øke kompetansen og oppmerksomheten på risikostyring
og bekjempelse av økonomiske misligheter, både i Oslo og på ambassader
som forvalter bistandsmidler. Saker der det er varslet om begrunnet
mistanke om økonomiske misligheter følges opp i samarbeid mellom
ambassaden, fagenhet i Utenriksdepartementet og Sentral kontrollenhet
i Utenriksdepartementet.