Riksrevisjonen følger normalt opp forvaltningsrevisjoner
tre år etter at sakene er behandlet. Dersom det ikke er gjort nødvendige
endringer etter tre år, blir saken fulgt opp igjen året etter.
Dokument 3:1 (2010–2011) omtaler oppfølgingen
av 18 forvaltningsrevisjoner. Riksrevisjonen har avsluttet 15 av
sakene. Følgende tre saker skal følges opp videre:
Dokument nr. 3:6
(2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse av Arbeids- og velferdsetatens
forvaltning av bilstønadsordningen
Dokument nr. 3:11 (2006–2007) Riksrevisjonens
undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering
i Norge
Dokument nr. 3:12 (2006–2007) Riksrevisjonens
undersøkelse av forvaltningen av kontantstøtteordningen.
Dokument 3:9 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse
om strålingssikkerhet og beskyttelse av miljøet mot forurensning
fra radioaktive kilder i Nordvest-Russland var et resultat av en parallellrevisjon
gjennomført med den russiske riksrevisjonen. Dette samarbeidet videreføres. Partene
skal kontrollere at norske midler bevilget til prosjekter i Nordvest-Russland
er benyttet på en effektiv måte. Samarbeidet med den russiske riksrevisjonen
om fiskeriforvaltningen i Barentshavet og Norskehavet skal sluttrapporteres
til Stortinget i 2011.
Dokument nr. 3:12 (2003–2004) Riksrevisjonens
undersøkelse av bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark
ble sendt Stortinget 25. august 2004. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
avga Innst. S. nr. 111 (2004–2005) 8. februar 2005, og Stortinget
behandlet innstillingen 4. mars 2005. Riksrevisjonen fulgte opp saken
i Dokument nr. 3:1 (2008–2009) og i Dokument 3:1 (2009–2010).
Ved behandlingen av Dokument 3:1 (2009–2010),
jf. Innst. 124 S (2009–2010) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen
at det faktiske reintallet fortsatt oversteg grensen for et økologisk
bærekraftig antall selv om dette hadde blitt påpekt over lengre
tid. Komiteen registrerte at det var iverksatt en rekke tiltak for
å bedre forholdene, men at det fortsatt gjensto mye før målene var
nådd. Komiteen sa seg tilfreds med at Riksrevisjonen ville følge
utviklingen videre.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har lagt
til grunn at målet med reindriftspolitikken er å sikre en framtidig
økonomisk, økologisk og kulturell bærekraftig reindrift i Norge.
Komiteen har også påpekt at Landbruks- og matdepartementet
har ansvar for å etablere styringssystemer som gjør at ytre etater
som er underlagt departementet, gjennomfører statlige pålegg. Komiteen
har merket seg at Riksrevisjonen mener at Stortingets mål om en
økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift bare i liten
grad har vært konkretisert.
Landbruks- og matdepartementet ga 31. mai 2010
en redegjørelse til Riksrevisjonen for måloppnåelse og iverksatte
tiltak på området.
Departementet viste blant annet til at det skal gjennomføres
en ny avfotografering av Finnmarksvidda i 2010. Rapporten om beitesituasjonen
på Finnmarksvidda skal være ferdig 1. juli 2011.
Departementet understreket at arbeidet med å implementere
reindriftsloven, som trådte i kraft 1. juli 2007, har meget høy
prioritet. Videre oppga departementet at både Reindriftsforvaltningen
og departementet selv har hatt tett oppfølging av distriktenes arbeid
med bruksregler.
Reindriftsforvaltningen skal følge opp de distriktene
som ennå ikke har utarbeidet bruksregler, og innleverte bruksregler
skal behandles av styringsorganene i 2010.
Departementet opplyste at de vil fortsette å
følge prosessen knyttet til bruksregler nøye.
Departementet viste til at reindriftsavtalen
for 2010/2011 forsterker tiltakene som sikter mot en mer optimal
produksjon og bedre tilpasning av reintallet i forhold til ressursgrunnlaget.
Departementet opplyste at arbeidet med å gjennomføre
en verdiklassifisering av reinbeiteområdene er en av oppgavene som
prioriteres høyest. Departementet opplyste at de vil følge opp saken
overfor Miljøverndepartementet som har et overordnet ansvar for
oppfølgingen av plan- og bygningsloven.
I forbindelse med arbeidet med en ny stortingsmelding
om landbruk vil målstrukturen innenfor reindriftspolitikken bli
tatt opp og drøftet.
Riksrevisjonen er enig i at arbeidet med å nå
målet om en økologisk bærekraftig reindrift er grunnleggende, og
har merket seg at økologisk bærekraft også har vært prioritert i
arbeidet med mål- og resultatstyringen på området.
Riksrevisjonen har imidlertid merket seg at
arbeidet med å verdiklassifisere reinbeitearealene til bruk i arealforvaltningen
har stagnert.
En ny kartlegging av reinbeiteressursene vil
ikke foreligge før i 2011. Tidligere kartlegginger har bare vist
mindre forbedringer. Ifølge departementet må reintallet reduseres
betraktelig for å være på et bærekraftig nivå. Riksrevisjonen har merket
seg at reintallet ikke er redusert siden Dokument nr. 3:12 (2003–2004)
Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av reinbeiteressursene
i Finnmark ble sendt Stortinget i 2004.
Bruksregler, inkludert øvre reintall, er ikke
vedtatt og heller ikke utarbeidet for alle distrikter slik reindriftsloven
krever. Det er hovedsakelig i de distriktene der avstanden til målet
om en økologisk og økonomisk bærekraft er størst, at det ikke er
utarbeidet bruksregler. Riksrevisjonen har merket seg at planen
er at innsendte bruksregler skal vedtas i styringsorganene i 2010,
men at det fortsatt gjenstår mye før bruksregler med god kvalitet
kan vedtas for alle distriktene.
Riksrevisjonen mener derfor at det fremdeles ikke
er etablert nødvendige rammebetingelser som gir grunnlag for en
bærekraftig reindrift i Finnmark.
På bakgrunn av dette vil Riksrevisjonen gjennomføre
en ny undersøkelse.
Riksrevisjonen avslutter saken i Dokument 3:1 (2010–2011).
Dokument nr. 3:10 (2004–2005) Riksrevisjonens
undersøkelse av regelverksforenkling og reduksjon av skjemabelastning
for næringslivet ble oversendt Stortinget 15. juni 2005. Kontroll- og
konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 6. desember 2005, jf.
Innst. S. nr. 36 (2005–2006). Saken ble behandlet i Stortinget 2. februar
2006.
Oppfølgingen av Dokument nr. 3:10 (2004–2005)
ble rapportert til Stortinget i Dokument 3:1 (2009–2010) Riksrevisjonens
oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget.
Dokumentet ble sendt til Stortinget 10. november 2009. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen avga innstilling 15. desember 2009, jf.
Innst. 124 S (2009–2010). Stortinget behandlet saken 12. januar
2010.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste til
at arbeidet med å forenkle skjemaveldet for næringslivet har pågått
over flere år.
Komiteen merket seg at belastningen som følge av
skjemainnrapportering ble redusert med ca. 1 000 årsverk fra 2005
fram til 2009, og at det er et uttalt mål at kostnadene ved skjemaveldet
for næringslivet skal ytterligere ned. Komiteen understreket at
selv om bedriftenes belastning som følge av skjemarapportering er
redusert, må arbeidet med ytterligere forenkling fortsatt intensiveres.
Komiteen påpekte at selv om enkelte sammenlignbare land kan skilte
med like stor belastning med hensyn til administrative kostnader i
forhold til BNP som Norge, må dette ikke bli en unnskyldning for
at dette arbeidet nå trappes ned. Skjemaveldet utgjør fortsatt betydelige
kostnader for næringslivet. Komiteen understreket betydningen av
at Riksrevisjonen følger utviklingen.
Nærings- og handelsdepartementet redegjorde for
status i brev til Riksrevisjonen av av 16. august 2010.
Departementet viste til at skjemabelastningen
i 2009 har resultert i en nettoreduksjon på om lag 22 årsverk.
Departementet opplyste at det ved utgangen av 2009
var registrert 772 statlige skjemavarianter i Oppgaveregisteret,
som til sammen utgjorde en total arbeidsbelastning på 4 537 årsverk.
Informasjonskrav som krever innrapportering til myndighet via skjema
eller på annen måte, ble i 2009 beregnet til å koste næringslivet
ca. 15 mrd. kroner årlig.
Satsingen på å videreutvikle Altinn fortsetter. Gjennom
Altinn II-prosjektet skal Altinn-portalen gi næringslivet tilgang
til alle relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor uavhengig av
hvor tjenestene produseres.
Nærings- og handelsdepartementet opplyste at Oppgaveregisterets
hovedoppgave er å holde en løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter
til det offentlige, og finne muligheter for samordning og forenkling.
Oppgaveregisteret følger opp funn fra kartleggingsarbeidet, og er
i dialog med etater om forenklinger som ble foreslått av næringslivet.
Riksrevisjonen ser det som positivt at belastningen
som følge av skjemainnrapportering, har hatt en nettoreduksjon på
om lag 22 årsverk i 2009. Riksrevisjonen registrerer at informasjonskrav
som krever innrapportering til myndighet via skjemaer eller på annen
måte, ble beregnet til å koste næringslivet ca. 15 mrd. kroner årlig
i 2009.
Riksrevisjonen har merket seg at dataene fra kartleggingen
har bidratt til en systematisk oversikt over hvilket regelverk som
retter seg mot næringslivet, og at Oppgaveregisteret er i dialog med
etater om forenklinger som ble foreslått av næringslivet.
Videre har Riksrevisjonen merket seg at arbeidet med
å videreutvikle Altinn fortsetter, og at den første versjonen av
den nye Altinn-løsningen ble satt i produksjon 15. juni 2010. Den
første rapporteringen av faktisk oppnådde nytteeffekter av satsingen
forventes å komme etter utgangen av 2010.
Brønnøysundregistrene melder i sin årsrapport for
2009 at fra 2006 til 2009 har tallet på bedrifter og foretak som
rapporterer gjennom Altinn økt med 29,2 prosent. I brukerundersøkelsen
om Altinn for 2009 svarte 86 prosent av de spurte at de kjente til
Altinn, noe som er en økning på 2 prosentpoeng fra 2008.
Etter Riksrevisjonens vurdering er Altinn-prosjektet
et viktig virkemiddel for forenklingsarbeidet i offentlig sektor.
Riksrevisjonen vil følge Nærings- og handelsdepartementets
arbeid på dette området i de årlige risikovurderingene, og på bakgrunn
av dem vurdere behovet for ytterligere og mer omfattende undersøkelser
på et senere tidspunkt.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Arve Lønnum bemerker at en kalkulert samlet arbeidsbesparelse
på 22 årsverk i løpet av 2009 er en meget beskjeden størrelse i
forhold til den beskrevne kostnad på 15 mrd. kroner for næringslivet.
Det er vanskelig å se at en så vidt marginal effektivisering samsvarer
med de foran beskrevne gjentatte understrekninger fra Stortinget
om ønsket intensivering av «arbeidet med å forenkle skjemaveldet».
Også hensett til de betydelige ressurser som er lagt inn i effektivisering
gjennom elektronisk rapportering, framstår den beregnede samlede
nettogevinst som en av de svakere forbedringer som forvaltningsrevisjoner
må forventes å avstedkomme, særlig når Stortinget har bedt om at
arbeidet blir intensivert.
Dokument nr. 3:14 (2004–2005) Riksrevisjonens
undersøkelse av måloppnåelse i kriminalomsorgen ble sendt til Stortinget
15. juni 2005. Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte sin innstilling
6. desember 2005, jf. Innst. S. nr. 37 (2005–2006). Saken ble behandlet
i Stortinget 2. februar 2006. Riksrevisjonen fulgte opp saken i
Dokument 3:1 (2009–2010). Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte
sin innstilling til oppfølgingen av undersøkelsen 15. desember 2009.
Stortinget behandlet saken 12. januar 2010.
I sin oppfølging av undersøkelsen merket Riksrevisjonen
seg at soningskøen var betydelig redusert og så positivt på at etatsstyringen
i kriminalomsorgen skulle evalueres av Justis- og politidepartementet
i 2009. Videre merket Riksrevisjonen seg at departementet i sitt
svar ikke omtalte Riksrevisjonens spørsmål om lite bruk av framtidsplaner
og gjennomføringsplaner, og hvorvidt fraværet av individuelle planer
for de domfelte kunne svekke målsettingen om en individuelt tilrettelagt
soning. Riksrevisjonen så positivt på at Justis- og politidepartementet hadde
utarbeidet St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker – mindre
kriminalitet – tryggere samfunn for å kunne forbedre kvaliteten
i kriminalomsorgen.
Komiteen sluttet seg til Riksrevisjonens vurdering
om at det var for tidlig å måle den fulle effekten av tiltakene,
og sa seg tilfreds med at Riksrevisjonen ville følge opp saken.
Komiteen understreket også betydningen av individuelle planer for
å få en målrettet og individuelt tilrettelagt oppfølging av domfelte,
og ba departementet legge vekt på dette punktet i sin oppfølging
av Riksrevisjonens vurderinger.
Justis- og politidepartementet redegjorde for
status i brev til Riksrevisjonen av 3. juni 2010.
Oppfølgingen er organisert som et eget prosjekt i
Justis- og politidepartementet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning,
KSF. Departementet har utarbeidet en samlet plan for tiltak som
er iverksatt eller skal iverksettes for å implementere meldingen
i kriminalomsorgen. Departementet opplyste at framdriften i de fleste tiltakene
var i samsvar med planen.
Departementet viser også til andre tiltak i
arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007–2008).
Videre viste departementet til at Kriminalomsorgens
utdanningssenter har offentliggjort en felles nordisk studie som
viser at Norge samlet sett har laveste tilbakefall til kriminalitet
sammenlignet med de andre nordiske landene.
Departementet opplyste at det har vært en positiv utvikling
i arbeidet med framtidsplaner i kriminalomsorgen. Resultatet per
31. desember 2009 viser at 46 prosent av de innsatte hadde en framtidsplan.
Departementet/KSF vil fortsette å følge opp arbeidet med framtidsplaner
gjennom de tertialvise rapporteringene.
Riksrevisjonen merker seg at Justis- og politidepartementet
har utarbeidet en samlet plan for gjennomføring av tiltak for å
følge opp St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker – mindre kriminalitet
– tryggere samfunn. Planen inneholder tiltak og prosjekter som er
iverksatt eller planlagt iverksatt for å styrke det faglige innholdet
i soningen og gi bedre rehabilitering. Riksrevisjonen har merket
seg at framdriften til de fleste tiltakene ifølge departementet
er i samsvar med planen. Riksrevisjonen vil følge opp gjennomføringen
av planen gjennom den årlige revisjonen.
Riksrevisjonen har også merket seg at det har vært
en positiv utvikling av bruken av framtidsplaner innen kriminalomsorgen.
Det er også positivt at Norge ifølge den felles nordiske studien
har lavere tilbakefall til kriminalitet enn de andre nordiske landene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Riksrevisjonens Dokument nr. 3:5 (2005–2006) Riksrevisjonens
undersøkelse av forvaltningen av gjeldsordningsloven ble oversendt
Stortinget 19. januar 2006. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga
Innst. S. nr. 122 (2005–2006) 4. april 2006. Stortinget behandlet
innstillingen 2. mai 2006. Undersøkelsen var en oppfølging av Dokument
nr. 3:13 (1996–1997).
Komiteen merket seg at det hadde vært en viss nedgang
i saksbehandlingstiden for gjeldsordningssaker siden forrige undersøkelse.
Komiteen uttalte at dette var positivt, men var bekymret fordi den
gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fortsatt var for lang. Komiteen
ba regjeringen om å sette i verk nødvendige tiltak for å sikre at
saksbehandlingstiden ikke oversteg 90 dager.
Komiteen viste i tillegg til at undersøkelsen avdekket
manglende skriftlige saksbehandlingsrutiner og til dels mangelfull
kvalitetssikring av saksbehandlingen som hadde blitt utført. Komiteen
mente at det var viktig å iverksette tiltak for å sikre gode rutiner
for saksbehandlingen og effektiv kvalitetssikring, som kunne trygge
en riktig og likeverdig behandling av søknadene om gjeldsordning.
Justis- og politidepartementet redegjorde for hvilke
endringer og tiltak som er iverksatt, og på hvilken måte undersøkelsen
er lagt til grunn for forvaltningen av gjeldsordningsloven i brev
til Riksrevisjonen av 10. mai 2010.
Datasystemet SIAN som ble tatt i bruk i 2007
for gjeldsordningssakene, bygger på en løsning med felles rutiner
og felles brevmaler innen hvert fagområde. Ifølge departementet
har den nye dataløsningen med felles registreringssystem i SIAN
økt rettssikkerheten og bidratt til bedre kvalitet og en mer korrekt
og enhetlig saksbehandling. Kombinert med et utvidet tilbud om kompetansebygging
har dette gitt gode resultater.
Departementet har i forbindelse med eventuelle endringer
i gjeldsordningsloven oversendt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
forslag om endringer i gjeldsordningsloven, slik at saksbehandlingen
kan legges til kontorer som har tilstrekkelig sakstilfang og kompetanse.
Riksrevisjonen registrerer at saksbehandlingstiden
for gjeldsordningssaker fortsatt ikke er innenfor målet som Justis-
og politidepartementet har satt på 90 dager, men har merket seg
at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har gått ned.
Riksrevisjonen ser positivt på at departementet nå
kan legge fram statistikk for gjennomsnittlig saksbehandlingstid
for gjeldsordningssakene.
Riksrevisjonen har også merket seg at kompetansetiltakene
på området er styrket, og at departementet i styringsdialogen legger
vekt på at behandlingen av gjeldsordningssaker blir prioritert,
blant annet ved at saksbehandlerne gis tilstrekkelig opplæring på
området. Det registreres også at innføringen av et nytt datasystem gir
grunnlag for en mer enhetlig saksbehandling av høyere kvalitet.
Riksrevisjonen vil følge utviklingen i saksbehandlingstid i den
løpende revisjonen.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:8 (2005–2006) Riksrevisjonens undersøkelse
av effektivitet i offentlige tiltak til kollektivtrafikk – Oslopakke
2 ble sendt til Stortinget 8. juni 2006. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
leverte sin innstilling 5. desember 2006, jf. Innst. S. nr. 67 (2006–2007).
Saken ble behandlet i Stortinget 18. desember 2006.
I innstillingen bemerket komiteen at målet om økt
kollektivdel og bærekraftig transport ikke hadde vært styrende for
arbeidet med Oslopakke 2. Komiteen påpekte blant annet at samordningen
mellom de ulike aktørene hadde vært mangelfull, noe som påvirket
virkemiddelbruken. Komiteen sa også i sin innstilling at den la
til grunn at erfaringene med Oslopakke 2 ville komme til nytte i
arbeidet med Oslopakke 3.
Komiteen merket seg Riksrevisjonens funn om styringen
i Oslopakke 2. Analyser viste at den regionale fordelingen av investeringsmidlene ikke
var i samsvar med samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men i tråd med en
mer eller mindre veldefinert balanse mellom Akershus fylkeskommune
og Oslo kommune.
Komiteen understreket at den la til grunn at
departementet ville intensivere sitt arbeid med å ut-vikle bedre
samfunnsøkonomiske analyser av store investeringsprosjekter, som
for eksempel kollektivtiltak. Komiteen la samtidig vekt på distriktspolitiske
hensyn.
Komiteen merket seg Riksrevisjonens kritikk
av organiseringen av Oslopakke 2 der det ikke ble stilt noe krav
om forpliktende samarbeid mellom stat, fylke og kommune. Komiteen
presiserte at statlige myndigheter både har et ansvar for å etterstrebe
en forsvarlig forvaltning av statlige tilskudd, og at staten generelt
sett kan ta en rekke initiativer for å bedre samarbeidet mellom
lokale aktører uten at det bryter med det lokale selvstyret. Komiteen
la til grunn at de nye erfaringene med organiseringen av Oslopakke
2 kunne være til nytte ved organiseringen av Oslopakke 3.
Samferdselsdepartementet redegjorde for på hvilken
måte kommentarer og synspunkter fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
i Innst. S. nr. 67 (2006–2007) var ivaretatt i arbeidet med Oslopakke
3 i brev til Riksrevisjonen av 18. mai 2010.
I svarbrevet redegjorde departementet for prosjekter
– innenfor rammen av Oslopakke 2 – som er gjennomført etter at Riksrevisjonens
undersøkelse ble avsluttet. I svarbrevet viste departementet til
St.meld. nr. 17 (2008–2009) om Oslopakke 3 trinn 2 der det slås
fast at hovedmålet for Oslopakke 3 er å sikre god framkommelighet
for alle trafikantgrupper i hovedstadsregionen. Det framgikk videre
at viktige delmål er å redusere rushtidsforsinkelsene, der næringsliv
og kollektivtrafikk skal prioriteres, samt å øke framkommeligheten
for gående og syklende.
Departementet informerte også om at det i det
videre arbeidet med Oslopakke 3 skal legges vekt på å tilrettelegge
for et godt opplegg for porteføljestyring av pakken, der både nasjonale
og regionale krav til målstyring ivaretas. I brevet fra departementet
framgikk det at det er gjennomført noen grove samfunnsøkonomiske
analyser i tidlig fase av Oslopakke 3, og at måloppfyllelse og samfunnsøkonomisk
lønnsomhet vil inngå som viktige kriterier for prioriteringen av
tiltak i det videre arbeidet med pakken.
Innenfor rammen av arbeidet med Nasjonal transportplan
2014–2023 pågår det både innenfor Statens vegvesen og Jernbaneverket
et kontinuerlig utviklingsarbeid for å forbedre de samfunnsøkonomiske
analysene. Samferdselsdepartementet vil be om samfunnsøkonomiske vurderinger
av tiltak i Oslopakke 3 så langt dette er mulig.
Departementet informerte om at styringsgruppen
for Oslopakke 3 ble etablert i januar 2009. I tillegg er det etablert
en faglig koordineringsgruppe som skal kvalitetssikre det faglige
beslutningsunderlaget som fremmes innenfor Oslopakke 3, og delta
i det langsiktige plan- og utredningsarbeidet.
Departementet informerte også om at det er etab-lert
en politisk referansegruppe som skal sikre god lokalpolitisk forankring
for prioriteringene innenfor Oslopakke 3.
Riksrevisjonen merker seg at Samferdselsdepartementet
i arbeidet med Oslopakke 3 har ivaretatt synspunkter og kommentarer
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 67 (2006–2007).
Riksrevisjonen registrerer at det er etablert
en styringsgruppe for Oslopakke 3 med representanter fra alle involverte
parter, og en faglig koordineringsgruppe som skal kvalitetssikre beslutningsunderlaget
i pakken. Riksrevisjonen ser også at det er opprettet en politisk
referansegruppe med representanter fra alle partiene i Oslo bystyre
og Akershus fylkesting.
Riksrevisjonen merker seg videre at det er gjennomført
enkelte grove samfunnsøkonomiske analyser i en tidlig fase av Oslopakke
3, og at vurderingene av måloppnåelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet
vil være viktige kriterier i det videre arbeidet med pakken. Riksrevisjonen
registrerer også at det innenfor rammen av arbeidet med Nasjonal
transportplan pågår kontinuerlig metodeutvikling av samfunnsøkonomiske
analyser, og at Samferdselsdepartementet vil be om samfunnsøkonomiske analyser
så langt dette er mulig.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:11 (2005–2006) Riksrevisjonens
undersøkelse av integrering av likestilling i norsk bistand til
Nicaragua og Uganda ble sendt Stortinget 7. september 2006. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 8. mai 2007, jf. Innst.
S. nr. 189 (2006–2007). Saken ble behandlet i Stortinget 31. mai
2007.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen pekte på
at å fremme kvinners likestilling og rettigheter er avgjørende for
å bekjempe fattigdom og fremme utvikling i verdenssamfunnet. Komiteen
understreket at det i det norske bistandsarbeidet må arbeides aktivt
for å styrke kvinners rettigheter og muligheter til å delta aktivt
i det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle samfunnsliv.
Komiteen merket seg Utenriksdepartementets synspunkter
og erkjennelse av at det var rom for forbedringer når det gjaldt
ambassadenes vurderinger og analyser. Videre merket komiteen seg
at regjeringen i mars 2007 la fram en ny plan for å styrke kvinners
rettigheter i utviklingssamarbeidet.
Utenriksdepartementet redegjorde for iverksatte tiltak
for å bedre integreringen av likestilling i bistanden og hvilke
konsekvenser disse har hatt for Utenriksdepartementets arbeid i
brev til Riksrevisjonen av 6. mai 2010.
I brevet opplyste Utenriksdepartementet at handlingsplanen
for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet
ble lansert i 2007 som et svar på svakheter i gjennomføringen av kvinne-
og likestillingsstrategien i perioden 1997–2005. Operasjonaliseringen
av handlingsplanen støttes blant annet opp gjennom formelle føringer,
utvikling av veiledningsdokumenter og opplæring.
Utenriksdepartementet opplyste at det arbeides med
å etablere en fastere styringsstruktur og mål- og resultatrapportering
for handlingsplanen.
Utenriksdepartementet viste til at det stiller
tydelige krav til alle enheter og medarbeidere som er involvert
i bistandsforvaltning, om å legge vekt på likestillingstematikken
i alle fasene av prosjektsyklusen og spesielt i planleggingsfasen.
I plandokumentet skal stasjonene redegjøre for hvordan
kjønnsperspektiv og likestilling integreres i de sentrale samarbeidssektorene.
Departementet opplyste at ambassaden i Uganda siden
2006 har utviklet og gjennomført et eget opplæringsopplegg for sine
medarbeidere innenfor området kvinners rettigheter og likestilling. En
lokal ekspert bistår også ambassadens medarbeidere direkte i arbeidet
med å integrere kvinne- og likestillingshensyn i de enkelte bistandsprosjektene
og i planlegging av særskilte kvinnetiltak.
Siden 2007/2008 har ambassaden etablert kvinners
rettigheter og likestilling som et satsingsområde for bistandssamarbeidet
med Uganda.
Når det gjelder ambassaden i Nicaragua, opplyste
Utenriksdepartementet at støtte til kvinner og likestilling er det
viktigste innsatsområdet innen støtten til godt styresett og menneskerettigheter.
Det arbeides aktivt for å få samarbeidspartnere til å inkludere
grundigere omtale av kvinner og likestilling i sine framdriftsrapporter
og dokumentasjon utarbeidet i forbindelse med de formelle konsultasjonene
der ambassaden rutinemessig tar opp kvinner og likestilling som
tverrgående tema.
Norad spiller en sentral rolle i departementets
arbeid for å styrke ambassadenes kompetanse til å integrere likestillingsperspektivet
i den bilaterale bistanden. Som en del av sine porteføljegjennomganger
gjennomfører Norad en systematisk analyse av likestillingsaspektet.
Utenriksdepartementet opplyser at Norad har gått gjennom likestillingsaspektet
i fire ambassadeporteføljer. I løpet av 2010 vil Norad gå gjennom
porteføljene til fem nye land.
Norads vurderinger av ambassadenes virksomhetsplaner,
treårige planer og porteføljegjennomganger viser at det legges mer
vekt på kvinners rettigheter og likestilling, og at disse spørsmålene
i økende grad er inkludert i dialogene med partnerne knyttet til
alle faser av prosjektsyklusen. Et gjennomgående trekk er imidlertid
at kvinner og likestilling er mer synlig i sektorer som menneskerettigheter
enn i sektorer som energi, miljø og klima.
Utenriksdepartementet tar sikte på å integrere kjønnsperspektivet
sterkere i et utvalg ambassaders porteføljer. Uganda og Nicaragua
er blant de sju pilotlandene som Utenriksdepartementet i 2010 har
identifisert for tettere oppfølging og tilføring av ekstra ressurser
for integrering av kjønnsperspektivet i bistandsporteføljene.
Riksrevisjonen merker seg at Utenriksdepartementet
har økt innsatsen for å integrere likestilling i den bilaterale
bistanden både gjennom budsjettprosessen, kompetanseutvikling og
klare retningslinjer og forventninger i tildelingsbrev, maler for
ambassadenes planer og rapporter, samt i etatsstyringen av Norad.
Riksrevisjonen registrerer at Norad gjennomfører
systematiske analyser av likestillingsaspektet i sine porteføljegjennomganger
ved ambassadene. Det er også positivt at det tas sikte på sterkere
integrering av kjønnsperspektivet ved et utvalg ambassaders porteføljer,
og at disse ambassadene får tettere oppfølging.
Riksrevisjonen merker seg at Utenriksdepartementets
egen midtveisgjennomgang av handlingsplanen har ført til en fastere styringsstruktur
for handlingsplanen. Økt likestilling og styrking av kvinners stilling
er viktig i arbeidet mot fattigdom. Klare mål og god resultatoppfølging
er en sentral forutsetning for dette arbeidet.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:2 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
av Entra Eiendom AS ble oversendt Stortinget 22. november 2006.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga Innst. S. nr. 124 (2006–2007)
20. februar 2007. I etterkant av Stortingets behandling av saken
kom det fram nye opplysninger knyttet til undersøkelsen. Etter ønske
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen sendte Riksrevisjonen en
tilleggsrapport til Stortinget 3. oktober 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
avga Innst. S. nr. 100 (2007–2008) 11. desember 2007. I denne innstillingen opprettholdt
komiteen sine merknader fra Innst. S. nr. 124 (2006–2007) og ga
også ytterligere merknader til saken.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste i Innst. S.
nr. 124 (2006–2007) til at Riksrevisjonen mente at Entras virksomhet
i stor grad hadde vært rettet mot hovedformålet med selskapet, men
at det ble understreket at det kunne stilles spørsmål ved om selskapets
strategi som ble vedtatt på styremøtet i desember 2000, var i overensstemmelse
med Stortingets forutsetninger. Komiteen mente videre at Entra ikke
hadde gitt god nok begrunnelse for om enkelte av eiendomsprosjektene
som de var engasjert i, lå innenfor selskapets hovedformål. Komiteen
ba regjeringen om en redegjørelse om Entra Eiendom AS som egen sak
til Stortinget.
Komiteen viste til at beregningsgrunnlaget for resultatlønnssystemet
kunne føre til at ansatte ble belønnet eller straffet for endringer
i selskapets verdier som ikke var et resultat av selskapets egen
virksomhet. Videre viste komiteen til at styret ved flere anledninger
hadde vedtatt en egen bonus til administrerende direktør ut over den
ordinære resultatlønnsordningen. Komiteen understreket behovet for
et lønnssystem som var forutsigelig, og at lønn og andre ytelser
i statlige selskaper er på et rimelig nivå. Komiteen viste videre
til svakheter i selskapets dokumentasjon av prosesser og beslutninger
i forbindelse med kjøp og salg av eiendommer som kom fram i Riksrevisjonens
undersøkelse.
Nærings- og handelsdepartementet la fram St.meld.
nr. 29 (2008–2009) Entra Eiendom AS 17. april 2009. Stortingsmeldingen
redegjør for Entras utvikling og beskriver selskapets strategi og
økonomi. Departementet redegjorde i brev til Riksrevisjonen av 24. april
2010 for hvilke tiltak departementet har satt i verk for å følge
opp de øvrige merknadene fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
I St.meld. nr. 29 (2008–2009) ga Nærings- og handelsdepartementet
uttrykk for at så lenge Entra Eiendom tar hensyn til selskapets
hovedformål, er det ikke nødvendig å legge konkrete føringer på
hvor stort areal selskapet leier ut til private. I behandlingen
av meldingen, jf. Innst. S. nr. 264 (2008–2009), ga næringskomiteens flertall
sin tilslutning til dette.
Nærings- og handelsdepartementet understreket i
sitt brev til Riksrevisjonen at det er styret og selskapsledelsen
som har ansvaret for den konkrete lønnsfastsettelsen i selskapet.
Departementet har imidlertid overfor selskapet gitt uttrykk for at
departementet forventer at styret i Entra Eiendom ser til at lønnsfastsettelsen
er i tråd med statens retningslinjer for lederlønninger. På ordinær
generalforsamling i 2007 ble det gjort en protokolltilførsel der
det vises til statens retningslinjer for lederlønninger.
Departementet har vært i dialog med Entra Eiendom
om utformingen av bonusordninger i selskapet, og i den forbindelse
har departementet fått opplyst at selskapet fra og med 2007 ikke
har benyttet måling av overskudd ut over statens avkastningskrav
som grunnlag for bonusutbetalinger. Utbetalingene har i stedet vært
basert på en indeks som uttrykker Entras relative utvikling i forhold
til andre aktører.
I forkant av generalforsamlingen 2009 gjorde Nærings-
og handelsdepartementet en vurdering og oppfølging av avlønningen
i Entra. Etter departementets vurdering tilfredsstilte bonusordningen
statens retningslinjer om at kriteriene for variabel lønn skal være
basert på forhold som lederen kan påvirke. Nærings- og handelsdepartementet
viste til at selskapet i 2007 utarbeidet nye rutiner og sjekklister
for å sikre tilstrekkelig dokumentasjon og sporbarhet ved eiendomstransaksjoner
og ved kjøp av virksomhet. Ifølge Entra er det ikke påpekt svakheter
i selskapets rutiner eller dokumentasjon etter revisors gjennomgang
verken i 2008 eller 2009.
Ifølge selskapet er det etablert faste porteføljemøter
som bestemmer om selskapet skal gå videre i en kjøps-/salgsprosess.
Markedsprisen vurderes både internt og fra eksterne meglere og andre
verdivurderere. Sammen med annonsering av eiendomssalgene og åpne
budrunder bidrar dette til å sikre at selskapet oppnår markedspris
ved salg av eiendommer.
I 2007 reviderte styret ledelsens fullmaktsstruktur.
Det ble blant annet foretatt en innstramming i administrerende direktørs
fullmaktsgrenser knyttet til disse transaksjonene fra maksimalt
50 mill. kroner til 25 mill. kroner.
Riksrevisjonen har merket seg at selskapets
resultatlønnssystem er endret slik at bonusutbetalinger knyttes
til forhold som i større grad påvirkes av selskapets egen virksomhet.
Etter Riksrevisjonens vurdering vil slike endringer kunne medvirke
til at resultatlønnssystemet i større grad underbygger selskapets
mål og strategier.
Riksrevisjonen har merket seg at det er foretatt betydelige
endringer i kravene til dokumentasjon av prosesser og beslutninger
om kjøp og salg av eiendommer. Videre er det etablert en kvalitetskontroll,
og det er foretatt en justering av fullmaktsrammene. Etter Riksrevisjonens vurdering
bidrar disse tiltakene til en vesentlig reduksjon i selskapets risiko
knyttet til kjøp og salg av eiendommer.
Når det gjelder Nærings- og handelsdepartementets
oppfølging av selskapets formål og forretningsmessige resultater,
viser Riksrevisjonen til Stortingets behandling av St.meld. nr.
29 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 264 (2008–2009).
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:3 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
om brukerretting av offentlige tjenester ble oversendt Stortinget
11. januar 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte sin
innstilling 27. mars 2007, jf. Innst. S. nr. 156 (2006–2007), og
Stortinget behandlet saken 8. mai 2007.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen konstaterte at
verken fagdepartementene eller de underliggende virksomhetene som
var med i undersøkelsen, opplevde Fornyings- og administrasjonsdepartementet
som en aktiv pådriver i brukerrettingsarbeidet. Komiteen merket seg
også at det hadde vært lite erfaringsutveksling og initiativ på
tvers av departementsgrensene.
Komiteen mente at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
måtte være seg bevisst sitt særlige ansvar for å ta initiativ til
tiltak knyttet til modernisering og brukerretting av offentlige tjenester,
i tillegg til å systematisere og videreformidle erfaringer fra vellykkede
tiltak til de øvrige departementene.
Komiteen registrerte at styringssignaler fra
departementene er av betydning for virksomhetenes innsats for å
sikre brukerretting av tjenestene, og at manglende krav om brukerretting
fra departementenes side gir mangelfull rapportering tilbake.
Komiteen merket seg at 118 av 153 av de undersøkte
statlige virksomhetene hadde gjennomført en eller flere brukerundersøkelser
i løpet av en femårsperiode. Komiteen syntes imidlertid at det var
oppsiktsvekkende at bare 12 av de i alt 118 virksomhetene oppga
at de i stor grad hadde brukt brukerundersøkelsene til å utvikle
virksomhetenes tjenester.
Komiteen var enig med Riksrevisjonen i at satsing
på ikt-tiltak alene ikke er tilstrekkelig for å gi brukerne det
servicetilbudet som er ønskelig, og at det er behov for varierte
virkemidler.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
redegjorde i brev av 23. april 2010 til Riksrevisjonen for status
på området og hvilke endringer og tiltak departementet hadde iverksatt.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viste til at
det etablerte Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i 2008,
og at Difi har brukerretting som et fagansvar. Det opplyses at Difi
veileder forvaltningen i bruken av brukerundersøkelser og bistår
forvaltningen med å gjennomføre disse.
Departementet og Difi har iverksatt flere tiltak på
brukerrettingsområdet. Det er en forutsetning i brukerrettingsarbeidet
at alle brukergrupper skal trekkes med i arbeidet, og at tiltak
skal rettes inn mot alle grupper.
Høsten 2009 fastsatte Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet den statlige kommunikasjonspolitikken, som
erstattet den statlige informasjonspolitikken. I kommunikasjonspolitikken
presiseres det, i motsetning til tidligere, at innbyggerne skal
inviteres til å delta i utforming av politikk, ordninger og tjenester.
Difi har fått i oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
å følge opp og veilede forvaltningen i den nye politikken.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
viste videre til innbyggerundersøkelsene Difi gjennomførte høsten
2009 og våren 2010 som skal gi ny kunnskap om brukernes synspunkter
på ulike offentlige tjenester for å videreutvikle og forbedre disse
i samsvar med brukernes behov.
Departementet opplyste at de fleste tiltakene
er av relativt ny dato, og at det ikke vil se effekten av tiltakene
før tidligst i 2011.
Riksrevisjonen har hentet inn data fra Difi
sin kartlegging av brukerretting og brukermedvirkning i 78 statlige
virksomheter våren 2010. For å undersøke brukernes tilfredshet med
statlige virksomheters brukerretting er data fra innbyggerundersøkelsen
som Difi gjennomførte høsten 2009 analysert. Det er også foretatt
en gjennomgang av relevante dokumenter som kommunikasjonspolitikken,
informasjonspolitikken og veilederen i brukerretting og brukermedvirkning.
I tillegg gjennomførte Riksrevisjonen høsten 2009 en undersøkelse
blant 25 virksomheter og samtlige departementer for å kartlegge
arbeidet med brukerundersøkelser i forvaltningen, jf. Dokument 1
(2010–2011).
Difis kartlegging viser at et stort flertall
av virksomhetene hadde gjennomført én eller flere brukerundersøkelser
i løpet av de siste tre årene (2007–2010).
En gjennomgang av resultatene fra Difis innbyggerundersøkelse
viste at nærmere halvparten av brukerne er enig i at den offentlige
forvaltningen tilbyr innbyggerne stor valgfrihet, men at offentlige
tjenester kan tilpasses brukernes behov bedre. Mange mener at det
er vanskelig å vite hvilken virksomhet eller person de skal kontakte,
og over en tredel er uenig i at den offentlige forvaltningen lytter
til innbyggernes meninger.
Innbyggerundersøkelsen viser blant annet brukernes
tilfredshet med Nav, politietaten og skatteetaten. På en skala fra
1 til 7, der 1 er svært dårlig og 7 er svært god, ligger brukernes
tilfredshet med Nav på 3,60. Det samme tallet for politietaten og
skatteetaten er på henholdsvis 4,25 og 4,85. Et flertall av brukerne
mener tjenestene er gode både i skatteetaten og politietaten, men dette
er ikke tilfellet blant brukerne av Nav-tjenestene.
Riksrevisjonen merker seg at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet har iverksatt en rekke tiltak for å bedre
forvaltningens brukerretting av offentlige tjenester. Riksrevisjonen
konstaterer at departementet har tatt flere initiativ og vært en
mer aktiv pådriver i arbeidet med brukerretting den senere tiden.
Departementet har bedt alle de øvrige departementene oversende en
samlet statusoversikt over underliggende virksomheters brukerundersøkelser
for å evaluere den samlede effekten av dette arbeidet. Resultatet
fra evalueringene vil foreligge i løpet av 2011. Riksrevisjonen
registrerer også at flere av tiltakene er av relativt ny dato, og
at departementet mener erfaringsgrunnlaget foreløpig er for begrenset
til å kunne vurdere effektene av flere av tiltakene. Riksrevisjonens kartlegging,
jf. Dokument 1 (2010–2011), viser at enkelte departementer opplever
at pådriverrollen til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
fremdeles kan bli bedre.
Riksrevisjonen merker seg at brukerrettingsarbeidet
har blitt bedre, blant annet ved at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet har etablert Difi med brukerretting som et
eget fagansvar. Riksrevisjonen ser positivt på det kartleggingsarbeidet
Difi har gjennomført for å belyse brukerretting og brukermedvirkning
i offentlig forvaltning.
Videre registrerer Riksrevisjonen at resultatene fra
Difis kartlegging viser at en stor andel av de statlige virksomhetene
har mottatt mål- og resultatkrav fra overordnet departement om brukerretting
av tjenestene.
Riksrevisjonen merker seg samtidig at resultatene
fra innbyggerundersøkelsen indikerer at brukerne mener brukertilpasningen
kan bli bedre. Riksrevisjonen konstaterer at andelen virksomheter
som benytter brukerundersøkelser er høy, og at et flertall bruker
undersøkelsene til å forbedre tjenestene. Riksrevisjonen vil bemerke at
arbeidet med brukerretting av offentlige tjenester fortsatt må prioriteres
på både sentralt og lokalt nivå i forvaltningen.
Riksrevisjonen merker seg at Nav kommer dårligere
ut i innbyggerundersøkelsen enn de to øvrige virksomhetene, til
forskjell fra resultatene i Riksrevisjonens opprinnelige undersøkelse
som ble gjennomført for fem år siden.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:4 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
av fastsettelse av særavgifter i toll- og avgiftsetaten ble oversendt
Stortinget 9. januar 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga
sin innstilling 27. mars 2007, jf. Innst. S. nr. 157 (2006–2007).
Saken ble behandlet av Stortinget 8. mai 2007.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen pekte på
at effektiv kontroll er en forutsetning for at fastsettelse av særavgifter
kan baseres på selvdeklarasjon. Komiteen registrerte videre at rutiner
og regnskapsprogrammer hos særavgiftspliktige virksomheter i liten
grad var tilpasset kravene til lagerregnskap og avstemninger i særavgiftsforskriften.
Komiteen mente derfor det var viktig at departementet sendte ut
nødvendig informasjon om ønskede krav til leverandører av slike
systemer.
Komiteen stilte også spørsmål ved om ikke mer utfyllende
informasjon på avgiftsoppgavene kunne forbedre kvaliteten på de
mengdeangivelsene som ble deklarert, og gi bedre mulighet til å
vurdere størrelsen på avgiftsgrunnlaget allerede i fastsettelsesfasen.
Komiteen merket seg at toll- og avgiftsetaten ikke
hadde den nødvendige oversikten over tidligere avgjørelser som kunne
sikret en samordnet forvaltning av regelverket. Etter komiteens
oppfatning ville en styrking av servicefunksjonen, ved å legge til
rette for hurtige avklaringer av avgiftsspørsmål, medføre en mer effektiv
saksbehandling, forutberegnelighet og likebehandling.
Finansdepartementet redegjorde for status og iverksatte
tiltak for å utbedre påviste avvik og svakheter på området i brev
til Riksrevisjonen av 12. mai 2010.
Finansdepartementet opplyste at revisjonsprogrammene
som gjelder avgift på elektrisk kraft og avgift på avfall sist ble
oppdatert i oktober 2006, og at oppdateringene dekker de kontrollmessige
forholdene som Riksrevisjonen tok opp. Departementet opplyste også
at det ble utarbeidet en standard mal for revisjonsprogrammene i
2009.
Finansdepartementet opplyste at Toll- og avgiftsdirektoratet
har iverksatt flere tiltak som skal bidra til å sikre at etatens
kontroller med lagerregnskap kan gjennomføres på en hensiktsmessig
og effektiv måte.
Departementet opplyste at det er etablert en
egen database på toll- og avgiftsetatens intranett for publisering
av avgjørelser fra Toll- og avgiftsdirektoratet, domstolene, Sivilombudsmannen, Finansdepartementet
og ESA. Databasen skulle bli tatt i bruk i løpet av første halvår
2010, og fungere som et internt presedensregister. Departementet
opplyste også at alle avgjørelser skal vurderes etter om de har
et innhold som har betydning utover den konkrete saken. Ved vurderingen
skal det særlig tas hensyn til om avgjørelsen innebærer en avklaring
av prinsipielle spørsmål. Avgjørelser som oppfyller disse kriteriene,
skal publiseres.
Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene og endringene
Finansdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet har iverksatt
etter at Stortinget behandlet Riksrevisjonens undersøkelse av fastsettelse
av særavgifter i toll- og avgiftsetaten. Etter Riksrevisjonens vurdering
er disse tiltakene viktige i etatens arbeid med å sikre korrekt og
effektiv fastsettelse av særavgifter, men det er for tidlig å vurdere
effekten av flere av de iverksatte tiltakene. Riksrevisjonen vil
derfor følge utviklingen på området gjennom den løpende revisjonen.
Riksrevisjonen konstaterer at toll- og avgiftsetaten mener at det
ikke er hensiktsmessig å gjeninnføre oppgitte beholdninger på avgiftsoppgavene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:5 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
av styring og resultatoppnåelse i Arbeids- og velferdsetaten sett
i forhold til prioriterte arbeidssøkergrupper ble sendt Stortinget 20. mars
2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte sin innstilling
22. mai 2007, jf. Innst. S. nr. 212 (2006–2007). Stortinget behandlet
saken 31. mai 2007.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg at
en stor andel langtidsledige og ferdig attførte ikke ble fulgt tilstrekkelig
opp, verken i form av tiltak eller individuell samtale. Undersøkelsen viste
store fylkesvise variasjoner i andelen av innvandrere og ferdig
attførte som gikk over i jobb.
Komiteen pekte på at blant annet svake norskkunnskaper
hindret innvandrere i å få jobb, og komiteen merket seg at det ikke
var foretatt noen kartlegging av hvor mange som manglet nødvendige
norskkunnskaper.
Komiteen bemerket at det i stor grad var utviklet indikatorer
som gjorde det mulig å måle kvantiteten i tjenesteproduksjonen,
men at man i mindre grad fanget opp effekten av tiltakene.
Komiteen registrerte at departementet var opptatt
av å forbedre grunnlaget for å vurdere resultatene i Aetat, og understreket
betydningen av at det også ble gjennomført uavhengige kontroller av
kvaliteten på saksbehandlingen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen la til grunn at
omleggingen fra Aetat til Arbeids- og velferdsetaten ville føre
til at tiltak for å få prioriterte arbeidssøkergrupper i jobb ville
bli undergitt særlig vurdering, og den imøteså tilbakemelding på
hva som ville bli gjort for å rette opp de skjevhetene som Riksrevisjonens
undersøkelse avdekket.
Arbeidsdepartementet gjorde i brev av 5. mai 2010
til Riksrevisjonen greie for hvilke tiltak som var satt i verk for
å utbedre påviste avvik og svakheter. Departementet viste til at
bedre og tidligere oppfølging med utgangspunkt i den enkelte brukers
forutsetninger og behov er et sentralt formål med en rekke av de
reformene som har vært gjennomført de siste årene. Både NAV-reformen,
rett til arbeidsevnevurdering, innføring av arbeidsavklaringspenger,
nye rutiner for oppfølging av sykmeldte og utvidelse av målgruppen
for avklarings- og oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetaten
bygger opp under dette formålet.
Departementet viste blant annet til at det i
tildelingsbrevet for 2010 er innført et nytt rapporteringspunkt
om oppfølging ut fra varighet på ledighets-perioden.
Ifølge departementet må det forventes en viss fylkesmessig
variasjon i resultater på de forskjellige resultatområdene.
Departementet viste til at Arbeids- og velferdsdirektoratet
fra og med august 2009 introduserte en ny månedlig statistikk basert
på registerdata for å beskrive overgang til jobb for ulike arbeidssøkergrupper.
Ifølge departementet gjorde innføring av arbeidsevnevurderinger
fra 1. februar 2010 at Arbeids- og velferdsetaten får et bedre grunnlag
for mer målrettet og individuelt tilpasset oppfølging og tildeling
av arbeidsrettede tiltak.
Departementet uttalte at arbeidsevnevurderinger styrker
brukernes rettigheter, og at dette skal sikre bedre kvalitet i skjønnsutøvelse
og tiltaksbruk i Arbeids- og velferdsetaten.
Departementet viste også til at det er nedsatt
et offentlig utvalg som skal gå gjennom og vurdere skjermede virksomheters
rolle i arbeidsmarkedspolitikken, og vurdere eventuelle endringer med
sikte på å forbedre tilbudet til brukere med nedsatt arbeidsevne
for å øke overgangen til arbeid. Utvalget skal levere sin innstilling
innen utgangen av 2011.
Riksrevisjonen har merket seg at det er iverksatt flere
tiltak for å bedre oppfølgingen av prioriterte arbeidssøkergrupper,
blant annet bedret styringsinformasjon, tiltaksgarantier for langtidsledige
og ungdom, bruk av registerdata for rapportering av overgang til
jobb, innføring av arbeidsevnevurderinger og kvalitetssikring av tiltaksarrangører.
Riksrevisjonen kan ikke se at det i tilstrekkelig grad har blitt
iverksatt tiltak for en mer systematisk kontroll av kvaliteten i
saksbehandlingen, blant annet utvikling av indikatorer som legger
mer vekt på kvalitet i saksbehandlingen.
Riksrevisjonen vil løpende vurdere risikoen
på området. De omfattende organisatoriske endringene og nye tiltak
gjør at Arbeids- og velferdsetatens oppfølgings- og tiltaksarbeid
når det gjelder prioriterte arbeidssøkergrupper, er aktuelt for
en ny undersøkelse.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:7 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
av tilbudet til barn og unge med psykiske problemer ble sendt Stortinget
10. mai 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling
27. november 2007, jf. Innst. S. nr. 47 (2007–2008). Saken ble behandlet
i Stortinget 3. desember 2007.
I innstillingen understreket kontroll- og konstitusjonskomiteen
betydningen av raskt å få på plass et bedre kvalitetsindikatorsystem
for å kunne følge med på utviklingen i sektoren, og den forventet
at regjeringen løpende vurderte tiltak for å sikre mest mulig treffsikre
indikatorer for å måle produktiviteten. Komiteen trakk fram at undersøkelsen
viste at det ikke forelå data for barn og unges totale behov for
polikliniske tjenester ettersom ventelistedata bare registrerte
dem som fikk et tilbud, og ikke pasienter som ble avvist. Komiteen
merket seg at undersøkelsen viste at kvaliteten på offentlig helsestatistikk
innen psykisk helsevern for barn og unge var for dårlig.
Komiteen understreket også at hovedfunnet i
undersøkelsen viste at behovene for tjenester til barn og unge med
psykiske problemer ikke ble dekket godt nok, og at dette førte til
lange ventetider.
Komiteen mente det var kritikkverdig at så få barn
og unge med psykiske problemer hadde fått utarbeidet individuell
plan, og at mange syntes det var uklart hvor ansvaret for dette
lå. Den viste også til at det kunne ta svært lang tid før pasienten
fikk en diagnose, og at mange ikke fikk stilt noen diagnose i det
hele tatt.
Komiteen merket seg at oppgavefordelingen mellom
tjenestene var uklar, og at samarbeidsavtalene og samarbeidsverktøy
ikke ble benyttet som forutsatt. Den mente også at det dårlige samarbeidet
mellom de ulike nivåene i tiltakskjeden førte til et dårligere tilbud
for pasientene, og forutsatte at dette ble viet særlig oppmerksomhet
i det videre arbeidet.
Komiteen merket seg også at Helse- og omsorgsdepartementet
omtalte en rekke utviklingsprosjekter som var satt i gang eller
skulle settes i gang, og som var forventet å gi positiv effekt for
tilbudet til barn og unge med psykiske problemer.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) redegjorde
i brev av 10. mai 2010 til Riksrevisjonen for status på området,
og for hvilke endringer og tiltak som var iverksatt. I tillegg gjennomførte Riksrevisjonen,
som en del av oppfølgingen, en spørreundersøkelse i mai 2010 til
de poliklinikkene som inngikk i tallmaterialet ved undersøkelsen
fra 2007.
Helse- og omsorgsdepartementets undersøkelse fra
2007 viste at poliklinikkenes oppfatning av egen virksomhet var
langt mer positiv enn det som kom fram både i spørreundersøkelsen
blant de kommunale tjenesteyterne og i journalgjennomgangen hos
et utvalg poliklinikker. Det bildet som undersøkelsen fra 2010 gir,
kan derfor framstå som mer positivt enn det det er grunnlag for.
Undersøkelsen fra 2007 viste at kapasitet og
andel spesialister (psykiatere, leger og psykologer) varierte –
både mellom poliklinikkene og mellom helseregionene, og at tilbudet
dermed ikke var likeverdig. Brukernes behov for tjenester ble ikke
dekket godt nok.
Departementet viste til at opptrappingsplanen hadde
som mål å øke antall fagpersoner i poliklinisk virksomhet for barn
og unge, og at utførte fagårsverk er høyere enn måltallet.
Kapasiteten er avgjørende for hvor god tilgjengeligheten
til tjenestene er, og dermed også for ventetiden.
Andelen av barn og unge som får et tilbud (dekningsgraden)
har økt med 15 prosent, og ventetiden har gått ned med 11 dager. Opptrappingsplanen
hadde som mål at dekningsgraden skulle være 5 prosent.
Undersøkelsen viste også at det er en sammenheng
mellom kapasitet og nyhenviste. Regioner med høy kapasitet har også
en høy andel nyhenviste.
Undersøkelsen viser at kapasiteten fortsatt
i vesentlig grad består av psykologer, pedagoger og sosionomer.
Sosionomene står for den svakeste veksten, og det er en reduksjon
for sykepleiere. De regio-nale forskjellene har økt.
Undersøkelsen viste at en tredel av poliklinikkene
ikke hadde definert innholdet i kvalitetsbegrepet for sine tjenester,
og bare halvparten av de øvrige hadde utarbeidet måltall for kvalitet.
Et fåtall av poliklinikkene hadde regelmessig kontakt med brukerorganisasjonene,
og bare 60 prosent hadde gjennomført brukerundersøkelser de siste
fem årene. Journalgjennomgangen viste at mindre enn 3 prosent av
pasientene hadde individuell plan. Det samme gjaldt utrednings-
og behandlingsplaner. Det tok svært lang tid før pasientene fikk
en diagnose, og mange fikk ingen diagnose i det hele tatt. De grunnleggende forutsetningene
for samarbeid og kvalitet var derfor ikke godt nok ivaretatt.
Helse- og omsorgsdepartementet viste til at
det som ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet har blitt gitt ut veiledere
og retningslinjer på ulike områder.
Hver femte pasient var uten diagnose ved utgangen
av 2005. Fire år senere gjaldt det omtrent hver fjerde pasient (26
prosent).
Poliklinikkene oppgir at de har retningslinjer
for sentrale deler av sine tjenester. Det er framgang for alle de
temaene som er berørt med unntak av retningslinjer for utarbeidelse
av individuell plan.
Helse- og omsorgsdepartementet viste til samhandlingsreformen
(St.meld. nr. 47 (2008–2009)), og at psykisk helse er viet særlig
oppmerksomhet i meldingen.
De siste årene har det blitt lagt vekt på at
Region-sentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) skal prioritere
kommunal kompetanse og samhandling høyere. Bedre samordning av tjenester
for utsatte barn og unge (NOU 2009:22), blir også nevnt. Det nye
standardiserte henvisningsskjemaet ble tatt i bruk 1. januar 2009.
Skriftlige samarbeidsavtaler har blitt langt
mer vanlig.
Undersøkelsen viser at fastlegetjenesten er
den eneste tjenesten der ingen region synes samarbeidet har blitt
bedre.
Offentliggjorte data fra NPR gir ingen indikasjoner
på at datakvaliteten og dermed kvaliteten på helsestatistikken generelt
har blitt bedre. Det finnes fortsatt ikke data for behovet for tjenester. Etter
Riksrevisjonens vurdering mangler både Helse- og omsorgsdepartementet
og de regionale helseforetakene fremdeles sentrale data for å styre
tilbudet av polikliniske tjenester for barn og unge.
Oppfølgingsundersøkelsen viser at kapasiteten har
økt på landsbasis og i alle regioner. Forskjellene i kapasitet er
fortsatt store, både mellom regioner og poliklinikker. Andelen spesialister (psykiatere,
leger og psykologer) har økt i de regionene som også hadde høyest
andel i 2005, mens andelen har gått ned i de to regionene som hadde
lavest andel. Riksrevisjonen mener derfor at tilbudet til barn og
unge med psykiske problemer fremdeles ikke er likeverdig i alle
deler av landet.
Dekningsgraden har økt i alle regioner, og to
regioner har nådd målet om en dekningsgrad på 5 prosent. Ventetiden
har gått ned, men som i forrige undersøkelse er det manglende sammenheng
mellom ventetid og kapasitet. Etter Riksrevisjonens vurdering kan
den dårlige datakvaliteten være en årsak til det.
Omfanget av samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten
og de kommunale tjenesteyterne har økt betydelig. Oppfølgingsundersøkelsen
viser likevel at poliklinikkene mener samarbeidet med de kommunale
tjenesteyterne fungerer dårligere enn ved undersøkelsen fra 2007.
Poliklinikkene var misfornøyd med samarbeidet med fastlegene den gangen,
og oppfølgingsundersøkelsen viser at denne misnøyen har forsterket
seg. Etter Riksrevisjonens vurdering er dette uheldig for pasientene
og for effektiviteten i behandlingskjeden.
Oppfølgingsundersøkelsen viser at det fortsatt
er mangler ved tilbudet til barn og unge med psykiske problemer.
Riksrevisjonens løpende oppfølging av de regionale helseforetakenes
rapportering og måloppnåelse blir gjennomført i den årlige selskapskontrollen.
Det vil i tillegg bli vurdert om det er behov for en ny undersøkelse på
området i forbindelse med de årlige risikovurderingene. I den forbindelse
vil Riksrevisjonen følge opp om de mange utvik-lingsprosjektene som
departementet har iverksatt, har gitt de forventede resultatene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:8 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
av forvaltningen på Svalbard ble oversendt Stortinget 1. juni 2007.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga Innst. S. nr. 46 (2007–2008)
27. november 2007, og Stortinget behandlet innstillingen 3. desember
2007.
I merknadene til undersøkelsen understreket komiteen
at det er en rekke utfordringer i forbindelse med forvaltningen
av Svalbard, og at det er viktig at regjeringen følger opp disse.
Komiteen viste til at Riksrevisjonens undersøkelse konkluderte med
at det ikke var mulig å vurdere tilstanden av flere områder av miljøforvaltningen
i forhold til miljømålene som var satt.
Komiteen påpekte videre at veksten i folketallet på
Svalbard siden 2000, samt økningen i turisttrafikken, skaper store
utfordringer for miljøet på Svalbard. Komiteen påpekte også at det
var viktig å ha oversikt over forskningsaktiviteten på Svalbard
så langt det er mulig.
Komiteen understreket at det var viktig å få
utarbeidet en ny stortingsmelding om Svalbard, der hele bredden
i utfordringene på Svalbard ble drøftet, blant annet også spørsmålet
om hvordan norske lovbestemmelser skal gjøres gjeldende for Svalbard.
Komiteen påpekte for øvrig at det er viktig med godt samarbeid mellom
departementene for å sikre fred, stabilitet, vern av villmarksmiljøet
og en ansvarlig ressursforvaltning på Svalbard.
Justis- og politidepartementet har i brev av 27. april
2010 til Riksrevisjonen redegjort for status på området og hvilke
tiltak som er iverksatt for å følge opp undersøkelsen. Svarene fra Miljøverndepartementet,
Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet inngikk
i svaret fra Justis- og politidepartementet.
Justis- og politidepartementet viste til at
det er lagt fram en helhetlig stortingsmelding om Svalbard, St.meld.
nr. 22 (2008–2009) Svalbard. Meldingen ble behandlet av Stortinget
15. juni 2009, jf. Innst. S. nr. 336 (2008–2009), og Stortinget
ga her sin tilslutning til hovedlinjene i regjeringens forslag til
svalbardpolitikk framover.
Utformingen av stortingsmeldingen ble ledet
av Justis- og politidepartementet og foregikk i nært samarbeid med
en rekke departementer.
Departementet opplyste også at instruksen for behandling
av polarsaker og Polarutvalget ville bli gjennomgått som del av
oppfølgingen av stortingsmeldingen. Arbeidet er i hovedsak sluttført.
Det er gjort enkelte justeringer i utvalgets arbeidsform. Justis-
og politidepartementet vil også invitere flere departementer inn
i utvalget, for eksempel Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal-
og regionaldepartementet.
Justis- og politidepartementet pekte i sitt
svar på at Riksrevisjonen mener at Svalbard på enkelte områder synes
underregulert, og at innføring av lover og regler tar lang tid.
Etter en grundig vurdering av prinsippene for hvordan den norske lovgivningen
brukes på Svalbard, har regjeringen likevel valgt å videreføre dagens
system.
Miljøverndepartementet viste til at veksten
i folketallet i Longyearbyen har stoppet opp, og departementet forventer
ikke at den sterke veksten i folketallet fram til 2008 vil fortsette
i årene framover. Miljøverndepartementet pekte videre på at departementet
i forbindelse med den pågående revisjonen av svalbardmiljøloven
vil oppdatere veilederen for arealplanlegging på Svalbard. Det er
også vedtatt en ny arealplan for Longyearbyen, det arbeides med
å stille krav til kulldriften, og Klima- og forurensningsdirektoratet
har stilt krav til kullkraftverket i Longyearbyen.
Når det gjelder miljøet utenfor Longyearbyen
og de andre bosettingene tilsier en samlet vurdering at påvirkningen
på arter og økosystemer som følge av lokal aktivitet fortsatt er
moderat, ifølge Miljøverndepartementet. En rekke tiltak er iverksatt
eller under planlegging for å styrke miljøforvaltningen.
Det er blant annet gjennomført en omfattende
revisjon av miljøovervåkingssystemet for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ).
Fra høsten 2008 til tidlig i 2010 ble det gjennomført
et luftovervåkingsprogram i Ny-Ålesund for å studere betydningen
av lokale utslipp. Foreløpige vurderinger viser blant annet betydelig påvirkning
fra kraftstasjonen og cruiseskip på nivåer av partikler og NOX.
Planene om nytt kraftverk i regi av Kings Bay AS
med lavere utslipp er utsatt på grunn av uprøvd teknologi og kostnadsbehov
utover forutsetningene. Det er også usikkert om de positive effektene
som var lagt til grunn for de samlede utslippene, vil oppnås.
Når det gjelder ferdselsslitasje, er det satt
i gang overvåking av vegetasjon som gjennomføres på frivillig basis
av den nederlandske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund.
Nærings- og handelsdepartementet har jevnlig kontakt
med cruisenæringen på Svalbard.
Kunnskapsdepartementet gjør i svaret rede for tiltak
knyttet til forskningsaktiviteten på Svalbard. Det er utviklet flere
tiltak som skal bedre oversikten over den samlede forskningsaktiviteten
på Svalbard. Databasen Research in Svalbard har resultert i for-bedret
oversikt.
Riksrevisjonen ser positivt på at Justis- og
politidepartementet har utarbeidet en ny stortingsmelding om Svalbard,
der Stortinget gjennom behandlingen har sluttet seg til hovedlinjene
i regjeringens svalbardpolitikk.
Riksrevisjonen merker seg at det er satt i gang
en rekke tiltak for å styrke miljøforvaltningen på Svalbard, blant
annet tiltak for å styrke miljøovervåkingen. Tiltakene vil etter
Riksrevisjonens vurdering kunne bidra til en bedre forvaltning av
Svalbards naturområder. Det er også iverksatt tiltak som gir bedre
oversikt over forskningsaktiviteten på Svalbard, og tiltak som kan
bidra til å bevare Ny-Ålesund som et referanseområde for klima-
og miljørettet forskning.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:10 (2006–2007) Riksrevisjonens
undersøkelse av skatteoppkrevernes innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll
ble sendt Stortinget 1. juni 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
avga sin innstilling 4. desember 2007, jf. Innst. S. nr. 66 (2007–2008).
Saken ble behandlet av Stortinget 17. desember 2007. Undersøkelsen
var en oppfølging av Dokument nr. 3:12 (1999–2000) og Dokument nr.
3:5 (2001–2002).
Av kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling
framgår det at komiteen stilte spørsmål ved om variasjonene mellom
kommunene i innkrevingsarbeidet var i overensstemmelse med Stortingets
forutsetninger. I innstillingen ble det vist til at kommunene benyttet
ulike beløpsgrenser, blant annet knyttet til bruken av innfordringstiltakene
utleggsforretning, tvangsdekning og konkursbegjæring, dersom kravene
ikke kunne forventes oppgjort innen rimelig tid.
Komiteen hadde også merket seg at Finansdepartementet
i sine kommentarer til undersøkelsen viste til at skatteoppkreverfunksjonen
har svak kapasitet, liten kompetanse og lav prioritet i de små kommunene,
noe som kan føre til mindre riktig skatteinngang og ulik behandling
av skattyterne.
Komiteen merket seg at undersøkelsen påviste en
rekke svakheter ved arbeidsgiverkontrollen.
Komiteen var enig med Finansdepartementet i
at det burde legges vekt på resultatforbedringer gjennom interkommunale
kontrollordninger med en helhetlig kontrollplanlegging som var basert
på sterkere fagmiljøer. Komiteen understreket også at Finansdepartementet
burde vurdere å skjerpe skatteoppkreverinstruksen overfor skatteoppkreverne
for å følge opp og redusere de lokale variasjonene i innkreving
og stedlig arbeidsgiverkontroll.
Finansdepartementet redegjorde i brev av 12. mai
2010 til Riksrevisjonen for status og iverksatte tiltak for å utbedre
påviste avvik og svakheter på området. På generelt grunnlag mente
Finansdepartementet at skatteoppkreverfunksjonen har blitt bedre
de seneste årene. Både innkrevd skatt og antall arbeidsgiverkontroller har
økt i perioden 2007–2009. Departementet antok at variasjonen når
det gjelder virkemiddelbruk i innkrevingsarbeidet har blitt mindre.
De viktigste årsakene til denne utviklingen er innføringen av et
nytt forvaltningssystem for skatteoppkreving (SOFIE), kombinert
med et beslutningsstøtteverktøy kalt debitortilpasset innkreving.
Finansdepartementet opplyste at antall arbeidsgiverkontroller
som er utført av skatteoppkreverne, har økt fra 6 778 i 2007 til
7 354 i 2009. Siden det fremdeles er færre enn 5 prosent av arbeidsgiverne
som blir kontrollert årlig, vil Skattedirektoratet fortsatt ha stor
oppmerksomhet på dette området.
Departementet opplyste videre at om lag 75 prosent
av alle skatteoppkreverkontorene blir kontrollert av skatteregionene
hvert år, og at alle skatteoppkreverkontorer med over 25 000 innbyggere
kontrolleres hvert år. I et tre års perspektiv skal alle skatteoppkreverkontorene
være kontrollert.
Skatteregionene er i dialog med kommuner som er
spesielt svake på kontrollområdet, og flere regioner har etablert
fadderordninger slik at store kommuner er fadderkommuner for små
kommuner.
I tilknytning til skatteetatens arbeid med å
utvikle et hjelpesystem for kontrollarbeid ble det ifølge departementet
i 2009 startet et arbeid som tar sikte på å etablere felles og like
maler, rutiner og arbeidsprosesser for alle som utfører arbeidsgiverkontroller
hos skatteoppkreverne. Etter departementets mening vil dette bidra
til likebehandling, effektivitet, økt kvalitet og rett ressursbruk
i oppgaveløsningen.
Departementet opplyste at skatteregionene i større
grad enn tidligere bistår skatteoppkreverne i utvelgelse av kontrollobjekter.
Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene og endringene
som Finansdepartementet og Skattedirektoratet har iverksatt, etter
at Stortinget behandlet Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes
innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll. Riksrevisjonen registrerer
at Finansdepartementet mener at skatteoppkreverfunksjonen har blitt
bedre de seneste årene, og at departementet antar at variasjonen
i virkemiddelbruken har blitt redusert. Riksrevisjonen er enig med
Finansdepartementet i at det er sannsynlig at innføringen av et
nytt forvaltningssystem for skatteoppkreving, bruken av debitortilpasset
innkreving, økt interkommunalt samarbeid og kompetansehevende tiltak
har bidratt til dette.
Riksrevisjonen konstaterer imidlertid at Finansdepartementet
fortsatt mener at skatteoppkreverfunksjonen har et forbedringspotensial,
og at dette spesielt gjelder arbeidsgiverkontrollen. Selv om departementet
peker på at omfanget av den stedlige arbeidsgiverkontrollen har
økt i perioden 2007–2009, vil Riksrevisjonen bemerke at det fremdeles
er færre enn 5 prosent av arbeidsgiverne som blir kontrollert hvert
år.
Kontrollen med arbeidsgivere er viktig både
for å sikre korrekt grunnlag for innbetaling av arbeidsgiveravgift
og riktig beskatning av lønnsinntekter mv. Riksrevisjonen vil derfor følge
utviklingen på området gjennom den løpende revisjonen.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:13 (2006–2007) Riksrevisjonens
undersøkelse av Norfunds drift og forvaltning ble lagt fram for
Stortinget 3. juli 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte
sin innstilling 27. november 2007, jf. Innst. S. nr. 45 (2007–2008).
Saken ble behandlet i Stortinget 3. desember 2007.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen pekte på
at det i framtiden ville være viktig å engasjere seg sterkere i
flere såkalte Minst utviklede land (MUL-land) og spesielt land i
Afrika, og framhevet betydningen av å fortsette å legge vekt på bærekraftig
næringsutvikling i de fattigste landene.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste til
at den hadde stilt en rekke spørsmål til Utenriksdepartementet om
Norfund, blant annet om interne organisasjonsmessige forhold. Komiteen
opplyste at den hadde merket seg Riksrevisjonens kommentarer som
omhandlet internkontrollrutiner og styring, og la til grunn at departementet ville
bruke Riksrevisjonens rapport og forslag aktivt i sitt videre arbeid
med utvikling av styrings- og kontrollsystemer for Norfund. Komiteen
la videre til grunn at departementet sørget for at Norfunds regnskapsføring
var i samsvar med god regnskapsskikk.
Utenriksdepartementet redegjorde i brev til
Riksrevisjonen av 6. juli 2009 og 11. mai 2010 for status knyttet
til tiltak som departementet har iverksatt i sin oppfølging av undersøkelsen.
Departementet viste til at Stortinget, ved behandlingen
av St.prp. nr. 1 (2007–2008), har sluttet seg til nye målformuleringer
for Norfunds investeringer. Videre framkommer det i Prop. 1 S (2009–2010)
at MUL-landene mottok henholdsvis 43 og 36 prosent av nye investeringer
i 2008 og 2009.
Departementet opplyste at Norfund i 2008 solgte sin
eierandel i Aureos Capital, og at deltakelsen er begrenset til én
aksje. Når det gjelder Riksrevisjonens funn om at Aureos-fondene
i liten grad har klart å tiltrekke seg privat kapital, har Norfund
rapportert til departementet at finanskrisen har medført at dette
fortsatt har gått langt tregere enn planlagt.
Departementet opplyste at regnskapsrapporteringen
fra og med 2007 er endret i tråd med anbefalingen i Riksrevisjonens
undersøkelse. Videre er rapporteringsgrunnlaget for investeringene endret,
og ordningen med valutasikring ble avviklet med virkning fra 2008.
Departementet ga i brevet uttrykk for at ansvaret for
å sikre god risikostyring og intern kontroll i dag er plassert tydelig
i Norfunds ledelse.
Norfunds strategi for 2010–2013 legger vekt
på å styrke fondets risikostyring ytterligere, blant annet på grunn
av at fondets sterkere konsentrasjon om Afrika og MUL-land medfører
økt risiko ettersom dette er særlige vanskelige markeder å operere
i.
Det er etablert en rutine om at Norfund umiddelbart
informerer departementet dersom det skjer alvorlige hendelser i
selskaper som fondet har investert i.
Departementet informerte videre om at et forslag til
endring av Norfundloven er sendt på høring.
Riksrevisjonen merker seg at målet om at Norfund
skulle ha minst én tredel av sine samlede investeringer i de minst
utviklede landene, ble fjernet av Stortinget da det ble fastsatt
nye målformuleringer i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Det framgår imidlertid
av denne budsjettproposisjonen og senere års budsjettproposisjoner
at målet om at Norfund skal arbeide særskilt med å styrke selskapets
evne til å investere i de fattigste, minst utviklede landene (MUL-land)
og i Afrika sør for Sahara, har blitt stående. Riksrevisjonen ser
derfor positivt på at 43 og 36 prosent av nye investeringer i henholdsvis
2008 og 2009 var i land som er definert som MUL-land.
Riksrevisjonen har videre merket seg at Norfund i
2008 solgte sin eierandel i Aureos Capital, og at Norfunds nye investeringsavtaler
med Aureos, i Aureos Africa Fund, er i samsvar med Stortingets geografiske
prioriteringer for 2008.
Utenriksdepartementet opplyser at Norfunds regnskap
nå gir bedre informasjon om hovedvirkemidler og resultater, at rapporteringsgrunnlaget
er endret, og at ordningen med valutasikring ble avvik-let med virkning
fra 2008. Videre er Norfunds målesystem med indikatorer for utviklingseffekter
av fondets investeringer videreutviklet. Riksrevisjonen har merket
seg disse tiltakene, og vil gjennom den årlige selskapskontrollen
følge utviklingen over tid.
Riksrevisjonen har også merket seg at det arbeides
med forslag til endring av Norfundloven, der det legges opp til
en klarere struktur for departementets styring av fondet. Riksrevisjonen ser
positivt på dette.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:14 (2006–2007) Riksrevisjonens
undersøkelse av måloppnåelse og effektivitet ved fylkesmannsembetene
ble sendt Stortinget 28. september 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
leverte sin innstilling 13. november 2007, jf. Innst. S. nr. 33
(2007–2008), og Stortinget behandlet saken 3. desember 2007.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i innstillingen
at Fornyings- og administrasjonsdepartementet hadde et særlig ansvar
for å ha oversikt over og koordinere de fagdepartementene som pålegger
fylkesmannsembetene oppgaver. Komiteen viste i denne sammenhengen
til kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. S. nr.
156 (2006–2007), hvor det ble presisert at den til enhver tid sittende
statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet måtte være
seg bevisst sitt særlige ansvar som pådriver for og koordinator
overfor sektordepartementene i forvaltningspolitiske saker. Komiteen
anså denne rollen som vel så viktig i spørsmålet om koordinering
av de oppgaver som pålegges fylkesmannsembetene, og forutsatte at
Fornyings- og administrasjonsdepartementet prioriterer sine samordningsoppgaver
høyt.
Komiteen understreket betydningen av en realistisk
budsjettering og forutsatte at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
gikk gjennom Riksrevisjonens merknader. Selv om det er fagdepartementene
som pålegger embetene oppgaver, har Fornyings- og administrasjonsdepartementet
ansvar for at det er samsvar mellom de oppgavene embetene får tildelt,
og de ressursene som stilles til embetenes disposisjon.
Komiteen merket seg at det kunne se ut som arbeidet
med samfunnssikkerhet og beredskap var nedprioritert. Fylkesmennene
spiller en viktig rolle som sektormyndighet for flere departementer,
som rettssikkerhets- og tilsynsinstans og har en avgjørende samordningsfunksjon
mellom ulike deler av offentlig virksomhet. Komiteen understreket
betydningen av at det er samsvar mellom disse viktige oppgavene
og de ressursene som stilles til fylkesmannsembetenes disposisjon.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
redegjorde i brev til Riksrevisjonen av 11. juni 2010 for hvilke
tiltak som er satt i gang for å utbedre de påviste svakhetene. Departementet
påpekte at styringsmodellen for fylkesmannsembetene bygger på at
ansvaret for Fylkesmannens virksomhet og de avgjørelsene som treffes,
ligger under den statsråd som er konstitusjonelt ansvarlig for det
aktuelle fagområdet, mens Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
er administrativt overordnet fylkesmannsembetene.
Departementet viste til at tiltak for å utvikle
og etablere en felles mal for tildelingsbrev og elektroniske embetsoppdrag
etter en strukturert mal har bidratt til mer enhetlig styring enn
tidligere.
Departementet opplyste at forholdet mellom oppgaver
og ressurser til de ulike fagområdene drøftes i Departementenes
fylkesmannsutvalg (DFU) og det årlige møtet på departementsrådsnivå.
Departementet påpeker at det likevel fortsatt er det ansvarlige
fagdepartement som må vurdere situasjonen på sitt fagområde på bakgrunn
av deres særlige sektorkompetanse og kunnskap om oppdragets vesentlighet,
egenart og risiko. Prioriteringer på spesifikke fagområder må også
gjøres av hvert enkelt departement. Det samme gjelder for vurderinger
av hvorvidt embetene i rimelig grad har prioritert og utført oppgavene
på fagområdet på en tilfredsstillende måte.
Når det gjelder spørsmålet om en vurdering av fylkesmannsembetenes
måloppnåelse på beredskapsområdet, har Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet bedt Justis- og politidepartementet om å uttale
seg. Justis- og politidepartementet opplyste at Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap gir uttrykk for at fylkesmennene har styrket sitt arbeid
innen samfunnssikkerhet og beredskap de senere årene, blant annet
knyttet til krisehåndteringsevne/-organisasjon. Alle embeter har
nå gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser for sitt fylke.
Riksrevisjonen merker seg at departementet viser
til at styringsmodellen for fylkesmannsembetene bygger på at ansvaret
hviler på den statsråden som er konstitusjonelt ansvarlig for det
aktuelle fagområdet. Riksrevisjonen vil understreke at Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementets overordnede ansvar som etatsstyrer
innebærer å se til at det er nødvendig samsvar mellom embetenes
oppgaver og ressurser.
Riksrevisjonen har merket seg at det gjennom felles
tildelingsbrev og elektronisk embetsoppdrag etter en strukturert
mal har blitt en mer enhetlig styring enn tidligere, og registrerer
at departementet mener at embetene generelt har tilfredsstillende
rutiner for styringsinformasjon og beslutningsgrunnlag for å følge
opp egne aktiviteter og resultater.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det grunn
til å anta at samordningen og styringen av fylkesmannsembetene har
blitt bedre.
Riksrevisjonen har også merket seg at retningslinjene
for finansieringsordningen skal sikre at det er balanse og samsvar
mellom oppgaver og ressurser som legges til fylkesmannsembetene.
I tillegg legger departementets arbeid med styringssystemene til
rette for økt informasjon om forholdet mellom oppgaver og ressurser.
Riksrevisjonen ser at grunnlaget for oppgave- og ressursstyring
i fylkesmannsembetene har blitt mer helhetlig, og ser dette som
et godt utgangspunkt for departementets videre arbeid på området.
Riksrevisjonen ser at departementet i samarbeid med
Justis- og politidepartementet har sørget for at samfunnssikkerhet
og beredskap i fylkesmannsembetene i større grad er prioritert.
Departementet har gjennom tildelingsbrev satt krav om at fylkesmannsembetene
skal utføre risiko- og sårbarhetsanalyser. Alle embeter har nå gjennomført
risiko- og sårbarhetsanalyser for sitt fylke, og avviket er dermed
lukket.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til oppfølgingen av 18 tidligere forvaltningsrevisjoner og registrerer at
Riksrevisjonen har avsluttet 15 av sakene, mens tre følges videre. Komiteen har
merket seg at Dokument 3:9 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse
om strålingssikkerhet og beskyttelse av miljøet mot for-urensning
fra radioaktive kilder i Nordvest-Russland var et resultat av en
parallellrevisjon med den russiske riksrevisjonen, og at samarbeidet
videreføres. Komiteen har videre merket seg at samarbeidet om
fiskeriforvaltningen i Barentshavet og Norskehavet skal sluttrapporteres
til Stortinget i 2011.
Komiteen har merket seg at det
i de 15 sakene som Riksrevisjonen har avsluttet, også er bebudet
nye undersøkelser. Dette gjelder for en bærekraftig reindrift i
Finnmark hvor Riksrevisjonen mener det ikke er grunnlag for å hevde
at det er etablert nødvendige rammebetingelser, og det gjelder de
omfattende organisatoriske endringene og nye tiltak i Arbeids- og
velferdsetatens oppfølgings- og tiltaksarbeid for prioriterte arbeidssøkergrupper.
Videre har komiteen merket seg
at Riksrevisjonen i flere tilfeller vil vurdere nye undersøkelser
på bakgrunn av de årlige risikovurderingene, blant annet Nærings-
og handelsdepartementets arbeid med regelverksforenkling og reduksjon av
skjemabelastning for næringslivet.
Komiteen har merket seg at tre
saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen; saksbehandlingstiden
i gjeldsordningssaker, utviklingen av fastsettelse av særavgifter
i toll- og avgiftsetaten og utviklingen av skatteoppkrevernes innkreving
og stedlige arbeidsgiverkontroll.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å
belyse om Arbeids- og velferdsetaten forvaltet bilstønadsordningen
på en effektiv, målrettet og kvalitetsmessig tilfredsstillende måte.
Formålet var videre å se på årsaker til eventuelle mangler i denne
forvaltningen, og vurdere om det hadde vært en tilstrekkelig oppfølging
fra departement og direktorat.
Dokument nr. 3:6 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
av Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av bilstønadsordningen
ble oversendt Stortinget 20. mars 2007. Innstillingen fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen ble avgitt 22. mai 2007, jf. Innst. S.
nr. 213 (2006–2007). Stortinget behandlet innstillingen 31. mai
2007.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen sa seg ved behandlingen
av Dokument nr. 3:6 (2006–2007) enig med Riksrevisjonen i at det
var behov for å se på årsakene til at det gikk lang tid fra vedtak til
bilen ble levert til brukeren, og at tiltak for å få ned leveringstiden
måtte vurderes. Komiteen pekte også på at for den enkelte er det
leveringstidspunktet og ikke vedtakstidspunktet som er av størst
betydning. Komiteen forutsatte derfor at departementet inkluderte
leveringstidspunktet i normtidskravet.
I innstillingen ble det videre vist til at det
ble avdekket alvorlig svikt i den forutsatte oppfølgingen av brukerne
etter at bilen var levert. Bare én av seks intervjuede hjelpemiddelsentraler
fulgte opp den gjeldende rutinen.
Videre understreket komiteen at prinsippet om lik
behandling skal følges, og forutsatte at departementet sørget for
rutiner som sikrer at alle søkere får lik behandling uavhengig av
hvor i landet de bor.
Komiteen merket seg videre at departementet ville
be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utarbeide en handlingsplan
for å følge opp de forholdene som Riksrevisjonen hadde avdekket.
Komiteen var kjent med at organiseringen av
bilområdet skulle vurderes, og forutsatte at de funksjonshemmedes
organisasjoner ble tatt med i en reell medvirkningsprosess i dette
arbeidet.
Arbeidsdepartementet redegjorde i brev til Riksrevisjonen
av 29. april 2010 for hvilke endringer og tiltak som var iverksatt,
med særlig vekt på leveringstid, likebehandling, styringsinformasjon
og brukermedvirkningen i forbindelse med vurdering av ny organisering.
Departementet opplyste at det i tildelingsbrevet for 2008 til Arbeids-
og velferdsdirektoratet presiserte at direktoratet skulle følge
opp alle merknadene fra Riksrevisjonen som framgikk av Dokument
nr. 3:6 (2006–2007). Departementet understreket at direktoratet
særlig skulle iverksette tiltak med sikte på lik skjønnsutøvelse
på tvers av fylkene, blant annet lik praktisering av inntektsprøving. Direktoratet
skulle også vurdere tiltak som sikret kortest mulig ventetid på
bil og god oppfølging av brukerne. Statistikk og styringsgrunnlag skulle
også forbedres i tråd med Riksrevisjonens merknader.
Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at den største
utfordringen på bilområdet var den daværende organiseringen, med
den fylkesvise behandlingen på henholdsvis bilkontor og hjelpemiddelsentral.
Arbeids- og velferdsdirektoratet nedsatte en arbeidsgruppe for å
vurdere den framtidige organiseringen på bilområdet. Flertallet
i arbeidsgruppen anbefalte at saksbehandlingen i bilsaker ble samlet
i fem eller færre regionale enheter, og at vedtaksfunksjonen og formidlingstjenesten
ble samlokalisert.
Vedtak og formidling på bilområdet er samlet
til fem bilsentre som ble formelt opprettet 1. juni 2009. Formålet
med omorganiseringen har vært å skape et bedre tilbud til brukerne,
gjennom redusert saksbehandlingstid og mer likebehandling. Med bilsentrene
er vedtaksfunksjonen og formidlingsoppgavene samlet i én styringslinje, spesialenhetslinjen,
blant annet for å bedre oppfølging og utvikling av området totalt
sett.
Departementet understreker at omorganiseringen
vil være et langsiktig arbeid, og at det fortsatt er utfordringer
knyttet til det å løse revisjonsmerknadene. Effekten av de tiltakene som
er satt i verk, vil komme gradvis og vise seg som økt kvalitet i
saksbehandlingen, reduserte saksbehandlingstider og likebehandling.
For å undersøke om den nye organiseringen har ført
til de ønskede effektene på dette området er det planlagt en kvalitetsundersøkelse
som blant annet skal legge vekt på de områdene som viste mangler
i Riksrevisjonens rapport. Direktoratet ønsker imidlertid å la den
nye organiseringen få etablere seg før en slik undersøkelse gjennomføres.
Det tas derfor sikte på å gjennomføre undersøkelsen i begynnelsen
av 2011. Departementet vil følge dette opp i styringsdialogen med
direktoratet.
Direktoratet opplyste at saksbehandlingstiden for
både gruppe 1- og gruppe 2-biler nå er noe kortere enn i 2007. Vedtaksbehandlingen
ble sentralisert gjennom siste halvår i 2009, og det forventes en
likere saksbehandlingstid mellom fylkene i tiden framover. Ifølge
departementet vil etaten heller ikke i framtiden kunne unngå lang
ventetid i komplekse saker.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet
et nytt søknadsskjema. Det forventes at flere saker nå vil være
klare til behandling idet de kommer inn, og at merarbeid med å hente
inn tilleggsdokumentasjon reduseres.
Saksbehandlingstidene viser ifølge departementet
at de fleste gruppe 2-sakene er ferdigbehandlet godt innenfor normkravet
på sju måneder. Enkelte saker er spesielt omfattende og vil ifølge departementet
ta lang tid uansett hvilke tiltak som settes i verk.
Direktoratet mener at den nye organiseringen
av bilområdet vil føre til kortere leveringstid for bil/utbetaling
av tilskudd til bil totalt sett, ved at det er større samlet kompetanse
både i vedtaksenheten og på formidlingsstedet.
Departementet opplyste at det er inngått nye avtaler
for biler og for bilombygging. I de nye anbuds-konkurransene er
leveringstid lagt inn som et tildelingskriterium. Ombyggerne er
i større grad blitt ansvarliggjort i de nye avtalene, blant annet
ved krav til byggetid. Avtalene med leverandører og ombyggere kan
bli enda bedre. I de nye avtalene som skal tre i kraft 1. januar 2011,
vil det bli lagt inn krav om leveringstid og sanksjonsmuligheter
knyttet til dette.
Det har vært problemer med statistikken på bilområdet,
og arbeidet med å forbedre dette pågår. Et nytt informasjonsuttakssystem
er under implementering, og dette vil ifølge departementet forenkle
uttaket av nødvendig informasjon fra blant annet saksbehandlingssystemet
Infotrygd.
For å unngå unøyaktig statistikk har det blitt
ryddet opp i det gamle kodeverket, samtidig som nye koder har blitt
lagt inn. Dette vil ifølge departementet redusere sannsynligheten
for feilregistrering.
Det er ennå ikke mulig å hente ut statistikk
om leveringstid for gruppe 2-biler. Direktoratet har fra 2010 iverksatt
manuell registrering for å ha oversikt over den totale saksbehandlingstiden fram
til de sentrale uttakssystemene er operative. I etterkant av Riksrevisjonens
rapport ble normtiden justert fra fire til tre måneder på gruppe
1-biler og fra åtte til sju måneder på gruppe 2-biler. Når alle
bilsentrene er komplette med både vedtaks- og formidlingsfunksjon,
vil man se på om normtiden kan reduseres ytterligere.
Reduksjonen i antall vedtaksenheter gir ifølge departementet
et større og mer robust fagmiljø, noe som kan bidra til en mer ensartet
praksis. I tillegg har vedtaksenhetene ved de ulike bilsentrene
et nettverk seg imellom der de kan drøfte og avklare faglige problemstillinger.
Dersom nettverket ikke kan avklare problemstillingen, går forespørselen
videre til klageinstansen og eventuelt til Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Klagebehandlingen og veiledningsfunksjonen på
bilområdet ble samlet i én region fra 2008. Klageinstansen har utviklet
verktøy for å avdekke avvik i skjønnsutøvelsen og forskjeller blant
de ulike enhetene. Funnene her danner grunnlag for tertialvise rapporter
til Nav Hjelpemidler og tilrettelegging, i tillegg til de konkrete
tilbakemeldingene i enkeltsaker.
Det er utarbeidet en kompetanseplan som skal sikre
grunnkompetanse blant nyansatte og legge til rette for enhetlig
fortolkning av lovverk og lik skjønnsutøvelse.
Reduseringen av antall vedtaksenheter har ifølge departementet
gjort det lettere for direktoratet å følge opp kvaliteten i saksbehandlingen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at brukerne
er representert på de arenaene der det er viktig at deres uttalelser
kommer fram for å få et best mulig resultat av omorganiseringen
av fagområdet.
Riksrevisjonen registrerer at det er planlagt
og delvis gjennomført en rekke tiltak på bilstønadsområdet, blant
annet når det gjelder organisering, kompetanse og avtaler med billeverandører og
-ombyggere.
Riksrevisjonen har merket seg at bilstønadsområdet
er under en større omorganisering, der vedtak og formidling skal
samles i fem bilsentre. Riksrevisjonen tar departementets understreking av
at omorganiseringen vil være et langsiktig arbeid, og at det fortsatt
er utfordringer knyttet til å løse revisjonsmerknadene, til etterretning.
Riksrevisjonen mener at det er avgjørende at
tiltakene fører til kortere saksbehandlingstid, bedre kvalitet i
saksbehandlingen og økt likebehandling. Riksrevisjonen ser positivt
på at det i begynnelsen av 2011 vil bli gjennomført en kvalitetsundersøkelse
som blant annet vil omhandle de manglene som kom fram i Riksrevisjonens
undersøkelse. Resultatet av denne undersøkelsen vil være av interesse
for Riksrevisjonens videre oppfølging.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen registrerer at det er planlagt og delvis gjennomført
en rekke tiltak på bilstønadsområdet. Omorganiseringen som fører
til at vedtak og formidling skal samles i fem bilsentre, er etter komiteens vurdering
fornuftig hvis det fører til kortere saksbehandlingstid, bedre kvalitet
i saksbehandlingen og økt likebehandling. Komiteen har
merket seg at Riksrevisjonen tar til etterretning at dette er et
langsiktig arbeid.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen ser positivt på at det i begynnelsen av 2011 vil
bli gjennomført en kvalitetsundersøkelse som blant annet vil omhandle
de manglene som kom frem i Riksrevisjonens undersøkelse. Komiteen sier
seg tilfreds med at Riksrevisjonen på denne bakgrunn vil følge saken
videre.
Målet med undersøkelsen var å belyse i hvilken grad
Miljøverndepartementet ivaretok sitt nasjonale ansvar for en bærekraftig
arealplanlegging og arealdisponering etter plan- og bygningsloven.
Det ble undersøkt i hvilken grad arealstatus og arealutvikling i
Norge var i tråd med målet om bærekraftig arealdisponering. Videre
ble det undersøkt i hvilken grad det kommunale plansystemet ble
brukt slik at målene kunne nås, og i hvilken grad Miljøverndepartementet ivaretok
sitt styrings- og samordningsansvar på området.
Dokument nr. 3:11 (2006–2007) Riksrevisjonens
undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og areal-disponering
ble sendt Stortinget 3. juli 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga
Innst. S. nr. 35 (2007–2008) 20. november 2007, og Stortinget behandlet
innstillingen 3. desember 2007.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
understreker i Innst. S. nr. 35 (2007–2008) at ansvaret for å iverksette
den nasjonale miljøpolitikken slik at målet om en bærekraftig utvikling
blir nådd, ligger hos Miljøverndepartementet. Flertallet (komiteens
medlemmer unntatt Fremskrittspartiets medlemmer) viste til at Miljøverndepartementet
har det overordnede ansvaret for å ivareta statens totale ansvar
for å sikre at statlige disponeringer ikke er i strid med nasjonale
miljømål.
Komiteens flertall (komiteens medlemmer unntatt
Fremskrittspartiets medlemmer) merket seg videre at arealforvaltningen
hadde ført til en nedbygging av områder som skal ivaretas: strandsonen,
vassdragsbeltet, snaufjell og områder i skoggrensen, samt store
sammenhengende naturområder og kulturlandskapet. Flertallet var bekymret
for at de verdiene og prinsippene som Stortinget legger vekt på
i arealforvaltningen, ikke ble ivaretatt. Flertallet registrerte
også at det var indikasjoner på at sentrale prinsipper for en bærekraftig
by- og tettstedsutvikling ikke i tilstrekkelig grad lå til grunn
ved utbygging.
Flertallet forutsatte i tillegg at arbeidet
med å etab-lere rutiner for systematisk behandling av den informasjonen
som samles inn, til enhver tid ble gitt høy prioritet.
Flertallet konstaterte at en del kommuner ikke utarbeidet
overordnede planer, og at overordnede planer var i strid med nasjonale
mål.
Et annet flertall (komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti)
mente det var usikkert om fylkesmennene hadde kapasitet til å følge
opp dispensasjonssaker, og forventet at en slik kapasitet ble skaffet
til veie.
Dette flertallet viste videre til at nasjonale føringer
for bruken av plansystemet var uklare som følge av for lite oppdatering
og konkretisering av eksisterende retningslinjer og veiledende materiell.
Dette flertallet forventet at Miljøverndepartementet fulgte opp
dette.
Miljøverndepartementet redegjorde i brev til Riksrevisjonen
av 15. juni 2010 for hvilke endringer og tiltak som var iverksatt.
Riksrevisjonen ba om supplerende informasjon i brev av 27. juli
2010, og Miljøverndepartementet avga svar i brev av 18. august 2010.
Departementet legger til grunn at siden Riksrevisjonens
undersøkelse ble gjennomført, har ny plan- og bygningslov og ny
naturmangfoldlov gitt et helt nytt og langt sterkere formelt grunnlag for
en langsiktig og bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering.
Begge lovene trådte i kraft 1. juli 2009. Alle planer som på en
eller annen måte berører naturmangfold, skal oppfylle naturmangfoldlovens
bestemmelser om bærekraftig bruk. «Føre var»-prinsippet er lovfestet
i ny naturmangfoldlov, og tiltak som har store negative konsekvenser
for naturmangfold, kan nektes gjennomført.
Departementet viser til at kommunenes og fylkeskommunenes
oppgaver og myndighet i hovedsak er videreført i den nye plan- og
bygningsloven. Det samme gjelder Fylkesmannens oppgaver og myndighet.
Ifølge den nye loven skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide
nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for
å fremme en bærekraftig utvikling. Departementet viser til at dette
vil bli utarbeidet innen 1. juli 2011, og at Riksrevisjonens merknader
vil bli lagt til grunn i arbeidet med de nasjonale forventningene.
Departementet viser videre til at ny lov gir
nye planverktøy som regionale planbestemmelser, regionale og kommunale
planstrategier, integrering av konsekvensutredninger i planbestemmelsene,
langvarige bindinger av kommuneplanens arealdel, krav om kommunale planregistre,
ny bestemmelse om oppgaver og hensyn i planleggingen, hensynssoner,
samfunnssikkerhets- og risiko- og sårbarhetsanalyse, og tydeligere
dispensasjonsregler.
Departementet opplyser at 213 kvadratkilometer villmarkspreget
natur, det vil si områder mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep,
har gått tapt i perioden 2003–2008. Dette er en reduksjon i tapet
på ca. 10 prosent i forhold til forrige periode. Store sammenhengende
naturområder uten inngrep, definert som 1 km fra tekniske inngrep, forsvinner
derimot raskere enn før. Økningen var på mer enn 30 prosent i perioden
2003–2008 sammenlignet med årene fra 1998 til 2003. Departementet
legger til grunn at dette viser at utfordringen med å ta vare på
inngrepsfri natur ikke er løst.
Departementet påpeker videre at hyttebygging utgjør
en vesentlig del av presset på snaufjellet. Departementet opplyser
at det var ca. 32 400 fritidsboliger i snaufjellet i 2007, og at
dette antallet økte med ca. 2000 fra 2003. Departementet vurderer
fortsatt presset på utbygging i snaufjellet som stort.
Departementet viser videre til at det i 2008
ble gitt 812 dispensasjoner for nye bygninger i 100-metersbeltet
langs sjøen, mot 767 i 2007. I 2009 ble det gitt 900 dispensasjoner
for nye bygninger i 100-metersbeltet. Departementet mener det er bekymringsfullt
at denne byggevirksomheten har økt, siden det i utgangspunktet er
et byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen.
Departementet opplyser at det legges opp til
at kommunene skal rapportere om forekomster av utvalgte naturtyper
gjennom KOSTRA-systemet. Miljøverndepartementet vil videre vurdere
å opprette et miljøvedtaksregister som blant annet kan fungere som
pekepinn på den totale situasjonen for naturtyper ved å måle utviklingen
i antall inngrep over år.
Departementet har ikke utviklet egen statistikk for
å overvåke arealbruken inntil verneområder, men viser til at det
er et generelt utbyggingspress inn mot flere verneområder.
Innenfor KOSTRA rapporteres det også nøkkeltall
for omfanget av sikrede friluftsområder. Det er knyttet usikkerhet
til disse tallene.
Departementet viser videre til at arealutvikling innen
kulturminneområdet framgår av KOSTRA, men at det er en utfordring
at kommunene ikke har noen samlet oversikt over verneverdige kulturminner,
og at rapporteringen dermed kan være mangelfull. Miljøverndepartementet
vil arbeide for å bedre dette.
Departementet legger til grunn at oversikten over
tidspunkt for når fylker og kommuner sist har revidert sine planer,
er en indikator på om kommunenes planer er oppdatert i forhold til nasjonal
politikk. Over 60 prosent av landets kommuner har vedtatt kommuneplanens
arealdel i løpet av de to siste kommunestyreperiodene siden 2004.
98,4 prosent av landets kommuner har godkjent arealdel til kommuneplanen.
Dette viser at de fleste kommuner har en aktiv kommuneplanlegging,
ifølge departementet.
Departementet opplyser videre at de siste årene har
kravet til planlegging og utredning blitt skjerpet. På sikt vil
departementet vurdere hvordan nye verktøy som Naturindeks for Norge
og INON-databasen kan virke sammen. Departementet viser til at første
versjon av Naturindeksen skal ferdigstilles i 2010. Miljøvernministeren har
for øvrig varslet Stortinget om at han på en egnet måte vil komme
tilbake til Stortinget med en sak om inngrepsfrie naturområder.
Miljøverndepartementet vil vurdere om det er behov
for å ta i bruk sterkere virkemidler for statlig styring av kommunenes
planlegging på snaufjellet. I ny plan- og bygningslov er det gitt flere
muligheter for slik styring.
Departementet opplyser at i den nye plan- og bygningsloven
er reglene om strandsonen og dispensasjon strammet inn, men det
er for tidlig å si noe om de langsiktige virkningene av disse lovendringene.
Målet, ifølge departementet, er å unngå dispensasjoner
i størst mulig grad, og at eventuell bygging i strandsonen skjer
i samsvar med kommunale planer. I forbindelse med iverksetting av
plan- og bygningsloven sendte departementet på høring et forslag
til statlige planretningslinjer (tidligere rikspolitiske retningslinjer)
for en differensiert strandsoneforvaltning, der det tas hensyn til
at forholdene langs kysten varierer. Det arbeides nå videre med
forslaget på grunnlag av høringen.
Når det gjelder strandsonen til vann og vassdrag, opplyser
departementet at det er behov for en skjerpet politikk og et bedre
plangrunnlag for å sikre strandsonen for allmennhetens bruk. Her vises
det også til at rammedirektivet for vann forplikter Norge til å
utarbeide regionale planer for hele landet, som er inndelt i 11
vannregioner. Planene skal sikre en helhetlig og økosystembasert
forvaltning av alle vannforekomster.
Nye grep i naturmangfoldloven er blant annet
regler om prioriterte arter og utvalgte naturtyper og alminnelige
bestemmelser om bærekraftig bruk av natur.
I 2007 satte Miljøverndepartementet i gang et femårig
program der målet er at fylkeskommunene innen 2012 skal ha vedtatt
regionale planer etter plan- og bygningsloven for en helhetlig forvaltning
av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid
i Norge.
Departementet viser til at alle større byregioner for
tiden utarbeider samordnede areal- og transportplaner med sikte
på å fremme mer miljøvennlig transport.
Departementet viser videre til at de startet
programmet «Framtidens byer» i 2008. Hovedmålet er å redusere de
samlede klimagassutslippene fra veitransport, stasjonær energibruk
og forbruk og avfall i de største byområdene. Programmet ventes
å pågå til 2014, og departementet viser til at dette er det viktigste
tiltaket som departementet for tiden har for å ut-vikle bærekraftige
byer.
Departementet viser til at planer som ikke er
akseptable ut fra nasjonale føringer, i prinsippet skal stoppes
av innsigelse eventuelt klage fra regionale myndigheter. «Føre var»-prinsippet
innebærer at manglende kunnskapsgrunnlag også kan gi grunnlag for
innsigelse. Miljøverndepartementet har formidlet dette til blant
annet Fylkesmannen.
Miljøverndepartementet får ca. 2 prosent av
alle plansaker til endelig avgjørelse på grunn av innsigelser som
ikke er løst gjennom den ordinære planprosessen eller mekling. Dette
utgjør ca. 50 saker i året. Departementet understreker at det skjer
en betydelig politikkformidling i innsigelsessakene som avgjøres
av Miljøverndepartementet. Tilsvarende gjelder også for innkalte saker,
avgjørelser i samtykkesaker og andre klagesaker. Departementet peker
på at det viktigste likevel er det arbeidet som utføres lokalt og
regionalt i arealplanleggingen, og at fylkeskommunen, Fylkesmannen
og andre regionale instanser har ressurser til tidlig i planprosessen
å formidle hvilke nasjonale og regionale hensyn som skal ivaretas
i planene.
Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet
har i stor grad støttet innsigelser ut fra jordressurshensyn i denne
regjeringsperioden, opplyser departementet. Departementet opplyser
også at det har avgjort flere innsigelsessaker der ulike typer utbygging
har vært i konflikt med villreininteressene. I disse sakene har villreinens
leveområder blitt tillagt avgjørende vekt, og innsigelsene har for
en stor del blitt tatt til følge.
Departementet opplyser at en arbeidsgruppe høsten
2009 vurderte hvordan man kan få til en hensiktsmessig arbeidsdeling
mellom Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning
og Klima- og forurensningsdirektoratet med hensyn til plan- og miljøfaglig
styring og veiledning av Fylkesmannens planarbeid. Miljøverndepartementet
har både funksjon som departement og direktorat på planområdet,
og hensikten med dette arbeidet har vært å få en klarere arbeidsdeling
mellom Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning
og Klima- og for-urensningsdirektoratet. Departementet kommer framover
til å ha en tettere dialog med de to direktoratene om arbeidsoppgaver
ved utarbeidelsen av tildelingsbrevene.
Departementet viser også til at det skjer en samordning
med andre departementer i veiledningsarbeidet.
Departementet legger også vekt på at kommunene
har et hovedansvar for arealplanlegging i Norge, og en forutsetning
for å oppnå lovens mål om bærekraftig utvikling er at kommunene
har nødvendig kompetanse og ressurser til å drive en aktiv planlegging
og miljøforvaltning. Etter departementets vurdering er det i dag
mange kommuner som mang-ler eller har for liten plan- og miljøkompetanse.
Det er derfor nødvendig med et økt fokus på denne kompetanseutfordringen framover,
både i kommunene, fylkeskommunene og hos fylkesmennene. Departementet
opplyser at gjennom programmet Livskraftige kommuner (2006–2010)
samarbeider Miljøverndepartementet med KS om å styrke hensynet til
miljø og bærekraft i kommunal planlegging.
Riksrevisjonen merker seg at Miljøverndepartementet
legger til grunn at utbyggingen i by- og tettsteder i hovedsak er
i tråd med målet om miljøvennlig utvikling. Riksrevisjonen konstaterer
imidlertid at det på flere vesentlige områder innen arealforvaltningen
fremdeles ikke kan dokumenteres måloppnåelse i tilstrekkelig grad,
for eksempel når det gjelder bygging i strandsonen, bygging av fritidsboliger
i fjellet og forvaltning av villmarksområder.
Riksrevisjonen har videre merket seg at Miljøverndepartementet
legger til grunn at den nye plan- og bygningsloven gir bedre muligheter til
å realisere en bærekraftig arealdisponering, og at departementet
i den forbindelse har iverksatt en rekke tiltak for å følge opp
at plansystemet blir brukt i henhold til ny plan- og bygningslov. Den
nye loven og naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009, og
det er derfor ennå for tidlig å vurdere om tiltakene har hatt ønsket
effekt.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen vil bemerke
at et flertall i komiteen ved behandling av Riksrevisjonens undersøkelse av
bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering i Norge, jf. Dokument
nr. 3:11 (2006–2007) og Innst. S. nr. 35 (2007–2008), ga uttrykk for
bekymring for at de verdiene og prinsippene som Stortinget legger
vekt på i arealforvaltningen, ikke ble ivaretatt. I samme innstilling
merket flertallet seg at arealforvaltningen hadde ført til nedbygging
av områder som skulle ivaretas, så som strandsonen, vassdragsbeltet,
snaufjell osv.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen konstaterer
at det fremdeles ikke i tilstrekkelig grad kan dokumenteres måloppnåelse
på flere vesentlige områder innen arealforvaltningen.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen mener at departementet har iverksatt en rekke
tiltak for å følge opp at plansystemet blir brukt i henhold til
ny plan- og bygningslov. Denne loven samt naturmangfoldloven trådte
i kraft 1. juli 2009, og det er derfor for tidlig å vurdere om tiltakene
har hatt ønsket effekt. Komiteen imøteser mer informasjon
om utviklingen og er tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge saken
videre.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å
belyse om det ble gjennomført tilfredsstillende kontroll ved innvilgingen
og utbetalingen av kontantstøtte. Formålet var også å undersøke
om kontantstøtteordningen ble forvaltet på en tilfredsstillende
måte.
Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av
kontantstøtteordningen ble oversendt Stortinget 3. juli 2007. Innstilling
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ble avgitt 13. november 2007,
jf. Innst. S. nr. 34 (2006–2007), og saken ble behandlet i Stortinget
3. desember 2007.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg ved
behandlingen av Dokument nr. 3:12 (2006–2007) at Riksrevisjonen
påpekte at registreringsarbeidet av barnehagebarn i kontantstøttealder bare
i liten grad ble prioritert i kommunene, og at dette begrenset de
lokale Nav-kontorenes mulighet til å foreta korrekte utbetalinger
og til å kontrollere at mottakerne faktisk fylte vilkårene for kontantstøtte.
Komiteen merket seg videre at departementet ville iverksette nødvendige
tiltak for å bedre styring, oppfølging og kontroll med kontantstøtteordningen.
Når det gjaldt eksport av kontantstøtte, stilte komiteen
seg undrende til at det ikke var utarbeidet felles rutiner for Nav-kontorene,
og at det ikke var stilt klare krav til skolering og opplæring av
personalet. Komiteen merket seg at over halvparten av de kontrollerte
sakene ikke inneholdt tilstrekkelig dokumentasjon, og at regelverket
ikke ble fulgt i et flertall av sakene. Komiteen fant det kritikkverdig
at departementet ikke hadde prioritert arbeidet med å etablere rutiner
som gjorde det mulig å kontrollere de sakene der kontantstøtten
ble eksportert til utlandet, og komiteen forutsatte at dette arbeidet
ble forsert.
Komiteen merket seg at forvaltningen av kontantstøtteordningen
var viet liten oppmerksomhet i departement og direktorat. Komiteen forutsatte
at departementet umiddelbart satte i verk tiltak for å minimere
antall feilutbetalinger, og sørget for at rutiner for tilbakebetaling
ble fulgt opp ved alle lokale Nav-kontorer. Komiteen understreket
betydningen av å etablere effektive kontrollsystemer knyttet til
velferdsordningene.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
redegjorde i brev til Riksrevisjonen av 30. april 2010 for relevante
tiltak som var iverksatt i forbindelse med oppfølgingen av de forholdene
som ble tatt opp i undersøkelsen og ved Stortingets behandling av
dokumentet.
Departementet opplyste at forvaltningen av kontantstøtten
er tatt opp i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet
på ulike måter. Departementet ba i brev av 25. april 2007 direktoratet
om å utarbeide en plan for oppfølging av Riksrevisjonens rapport
med forslag til tiltak for å utbedre forholdene. Planen ble oversendt
departementet i brev av 18. juni 2007, og planen var tema på møte
29. august 2007 mellom direktoratet og departementet.
I tildelingsbrevet for 2008 ble det presisert
at Arbeids- og velferdsetaten skal følge opp saken i tråd med planen
for oppfølging, referatet fra møtet mellom direktoratet og departementet
og Stortingets behandling av saken. Det går fram av referater fra
etatsstyringsmøter og særmøter i 2007, 2008 og 2009 at oppfølging
av Riksrevisjonens undersøkelse har vært et tema.
Departementet opplyste at de i desember 2007 sendte
brev til kommuner, bydeler og barnehager der rapporteringsplikten
ble presisert. Departementet opplyser også at det vil sende ut et
nytt brev til kommunene for å minne om rapporteringsplikten.
Departementet viste til brev av 22. april 2010
fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, der det ble opplyst at manglene
som var påpekt av Riksrevisjonen når det gjaldt saksbehandling og
kontroll av kontantstøtte, ikke hadde forbedret seg i særlig grad.
Departementet har i brevet til Riksrevisjonen vist
til at direktoratet har utarbeidet en egen plan for arbeidet med
utenlandssaker i arbeids- og velferdsforvaltningen, og opplyser
at denne planen også er relevant for kontantstøtteordningen.
Nav har det siste året innført nye kontrollrutiner på
flere fagområder, såkalte målkontroller/nøkkelkontroller. Direktoratet
opplyser at kontantstøtte foreløpig ikke er med her siden det er andre
fagområder som vurderes å ha høyere risiko. I Navs risikovurdering
av kontantstøtteområdet går det fram at fagområdet har liten kompleksitet,
lave utgifter sett i forhold til Navs totale utbetalinger og et
enkelt regelverk og ikt-system. Ifølge direktoratet er dette begrunnelsen for
at det ennå ikke er innført nøkkelkontroller på kontantstøtteområdet.
Departementet uttaler i sitt svarbrev at det
vil fortsette å følge utviklingen på området.
Riksrevisjonen registrerer at det er utarbeidet
en oppfølgingsplan, og at forvaltningen av kontantstøtteordningen
har vært tema i styringsdialogen mellom departement og direktorat.
Riksrevisjonen registrerer også at departementet i 2007 sendte ut
brev til kommuner, bydeler og barnehager der rapporteringsplikten
om barns bruk av barnehage ble presisert, og at departementet vil sende
ut et nytt brev for å minne om denne plikten. Etter Riksrevisjonens
vurdering bør både departementet og direktoratet forsterke styringen,
oppfølgingen og kontrollen av et vesentlig og risikopreget stønadsområde
som fortsatt synes å ha liten oppmerksomhet fra sentralt hold. Riksrevisjonen
forventer for øvrig at departementet vil følge opp hvorvidt kommunene
og bydelene etterlever rapporteringsplikten de kommende årene.
Riksrevisjonen har merket seg at det er utarbeidet
en egen plan for arbeidet med utenlandssaker i arbeids- og velferdsforvaltningen,
og at det har blitt lagt vekt på saksbehandling, korrekt kodebruk,
dokumentasjon og fornyet kontroll i EØS-saker. Det går ikke fram
av departementets svarbrev om eksport av kontantstøtte forvaltes på
en tilfredsstillende måte.
Riksrevisjonen mener at det fortsatt knytter
seg usikkerhet til blant annet forvaltningen av eksport av kontantstøtte,
kvaliteten på Navs saksbehandling og kontroll, og omfanget av feilutbetalinger.
Riksrevisjonen vil følge utviklingen på området for å vurdere om
de iverksatte tiltakene får de ønskede effektene.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen viser til
behandlingen av Dokument nr. 3:12 (2006–2007) hvor komiteen i Innst.
S. nr. 34 (2006–2007) blant annet understreket betydningen av å
etablere effektive kontrollsystemer knyttet til velferdsordningene.
Komiteen har merket seg at departementet raskt
fulgte opp både i styringsdialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet
og gjennom brev til kommuner, bydeler og barnehager der rapporteringsplikten
ble presisert.
Komiteen ser imidlertid alvorlig
på at det i brev av 22. april 2010 til departementet fra Arbeids-
og velferdsdirektoratet kommer frem at manglene når det gjaldt saksbehandling
og kontroll av kontantstøtte ikke hadde forbedret seg i særlig grad. Komiteen forutsetter
at departementet følger opp saken aktivt og er tilfreds med at Riksrevisjonen
vil følge saken videre.