Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at det i samfunnet stilles stadig høyere krav til økt kompetanse og kunnskap. Statistisk sentralbyrås fremskrivninger viser at antall arbeidsplasser med lave eller ingen krav til formell kompetanse er synkende, og at disse vil representere kun få prosent av de totale arbeidsplassene fremover. En slik endring av arbeidsmarkedet resulterer i et behov for en lengre og bedre utdannet arbeidskraft. For å møte disse endringene må basiskompetansen styrkes slik at flere blir satt i stand til å fullføre en formalisert fagutdanning eller utdanning ved universitet og høyskole.

Komiteen mener at for å klare dette må en både sørge for at den oppvoksende generasjonen får et godt og kvalitetsmessig utdanningstilbud, samtidig som en må legge til rette for at deltakerne i dagens arbeidsmarked får mulighet til å ta videre- og etterutdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette er en reell og utfordrende problemstilling hvor arbeidet må igangsettes snarest.

Disse medlemmer mener det er viktig å få styrket basiskompetansen for å sikre nok arbeidstakere til å fylle jobbene og for å sørge for at færrest mulig mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet.

Komiteen viser til at frafallsprosenten i den videregående skolen i dag er høyere enn det som en kunne ønske. Skal en nå målet om en mer utdannet arbeidsstokk, må en sørge for at flere klarer å fullføre et videregående løp. Innsatsen for å redusere frafallet kan ikke settes inn først på videregående trinn, men må settes inn tidligst mulig i elevenes skolehverdag fra og med 1. klasse. Grunnleggende leseferdigheter er viktig i den utdanningspolitiske debatten, og i skolereformen Kunnskapsløftet har slike ferdigheter fått en sentral plass. Basisferdigheter handler om å forberede til videre utdanning og yrkeslivet, fremme demokratisk deltakelse, utvikle og ivareta kulturelle ferdigheter og bidra til opplevelse og mening for den enkelte. Komiteen vil understreke det tverrpolitiske engasjementet og enigheten rundt disse prinsippene og vil arbeide videre med dette.

Komiteen mener samtidig det er viktig at det ikke bare er opplæringen av barn og unge som bør ha dette fokuset. I dagens arbeidsmarked er det flere voksne, enten de står utenfor arbeidsmarkedet eller er i jobb, som ikke innehar disse grunnleggende ferdighetene. Komiteen mener det er viktig å tilrettelegge for at disse får tilbud om etterutdanning for bedre å kunne mestre og ta del i de endringene i arbeidslivet som vil komme de neste årene. Dette har vært et uttalt ønske fra flere partier gjennom de siste årene, noe som har resultert i lovfestede rettigheter knyttet til dette for voksne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en likevel må erkjenne at dette tilbudet ikke har vært godt nok og må styrkes. Disse medlemmer ser i denne sammenheng også grunn til å påpeke at Kunnskapsdepartementet høsten 2008 fikk sterk kritikk av Riksrevisjonen for manglende kontroll med og oppfølging av tilbudet til voksne med mangelfulle grunnleggende ferdigheter.

Komiteen vil peke på at det i undersøkelser er vist at det i voksenbefolkningen er store grupper som har svake grunnleggende ferdigheter både i lesing, regning og digital kompetanse. Dette er et alvorlig problem som har negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet som helhet. Et viktig tema i denne sammenhengen er hvordan man kan sikre og videreutvikle nødvendig lesekompetanse for å kunne opprettholde et samfunn med deltakelse for alle også i fremtiden. Ifølge tall fra Lesesenteret i Stavanger har 330 000 voksne svært dårlige lese- og skriveferdigheter, mens så mange som 950 000 leser dårligere enn de burde. Over 40 pst. av de som er uføretrygdede, er blant de med de aller svakeste lese- og skriveferdighetene. Arbeidsledige har gjennomgående svakere ferdigheter enn de som er i jobb eller studerer.

Komiteen mener dette viser at samfunnet må styrke innsatsen for å heve lesekompetansen og sikre gode grunnleggende basisferdigheter i befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil her peke på at den lovfestede retten en har i dag har vist seg å ikke være nok for å heve kompetansenivået og sette landets arbeidstakere eller mennesker i arbeidsfør alder i stand til å møte de omveltningene og endringene som vil skje i tiden fremover. Denne innsatsen krever forsterket innsats, og disse medlemmer mener derfor at det må komme på plass en nasjonal handlingsplan for å få nedfelt en felles nasjonal strategi for hvordan denne retten kan sikres og gjennomføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, setter pris på at saken om voksnes læring reises i Stortinget og har valgt å kommentere de enkelte forslagene:

Når det gjelder forslag 1 om å igangsette en nasjonal satsing på voksne med svak lesekompetanse, viser flertallet til at arbeidet for å sikre voksne grunnleggende ferdigheter er trappet opp de siste åra. Flertallet er enig i at det er behov for å øke innsatsen ytterligere, og få etablert gode systemer for en varig bedre ivaretakelse av voksenopplæringen. I tillegg til å klargjøre og sikre voksnes formelle rettigheter til grunnopplæring, er det nødvendig å videreutvikle gode og fleksible tilbud som vil motivere flere voksne til å søke opplæring. Flertallet viser til St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, hvor regjeringen gjennomgikk flere utfordringer for voksenopplæringen, og fremmet flere tiltak som Stortinget ga sin tilslutning til. Særlig viktig mener flertallet det er å legge bedre til rette for at voksne som har behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter som er nødvendig for å påbegynne eller sluttføre videregående opplæring, får dette tilrettelagt i sammenheng med videregående opplæring.

Komiteen viser til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) som ble opprettet i 2006 og gir bedrifter og offentlige virksomheter anledning til å søke om støtte til grunnleggende opplæring i lesing, skriving, regning og data. I 2011 er tilskuddet til opplæring innenfor BKA på 86,3 mill. kroner. Siden 2006 har om lag 12 900 personer fått opplæring gjennom BKA, og evalueringer har vist at programmet treffer målgruppen godt. Komiteen mener dette er et svært viktig supplement til den kommunale voksenopplæringen.

Komiteen er enig i at det er behov for informasjonstiltak for å redusere stigmaet knyttet til mang-lende grunnleggende ferdigheter, slik forslag 2 peker på. Komiteen er kjent med at departementet i 2010 ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag å

«(...) utarbeide en plan for hvordan direktoratet vil arbeide for å styrke regelverkskompetansen hos skoleeier og øke kunnskapen om rettighetene i målgruppen for grunnopplæring for voksne.»

Før en større kampanje kan gjennomføres, er det imidlertid behov for å sikre at voksne som ønsker det kan få tilbud om opplæring, og at kommunene har god kjennskap til voksnes opplæringsrettigheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslag 3 om å sørge for at de som står utenfor arbeidsmarkedet, og som får hjelp av offentlige etater, automatisk får tilbud om kartlegging av grunnleggende ferdigheter. Flertallet støtter intensjonen i dette forslaget og venter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan dette kan følges opp.

Når det gjelder forslag 4 om å styrke lærerkompetansen innenfor voksenpedagogikk, viser komiteen til at behovet for kompetansehevingstiltak også er pekt på andre steder. I NOU 2010:7 Mangfold og mestring, heter det bl.a.:

«Lærere på voksenopplæring må gis tilbud om etter- og videreutdanning innen norsk som andrespråk, flerspråklighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse, samt voksenpedagogikk generelt.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til at det i tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet for 2011 bl.a. er varslet at direktoratet i samarbeid med Vox skal utarbeide en samlet plan for etter- og videreutdanning for lærere i den kommunale voksenopplæringen (grunnskoleopplæring og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere).

Dette flertallet er også kjent med at direktoratet på oppdrag fra departementet har laget en samlet tiltaksplan for en helhetlig og langsiktig lesesatsing i grunnopplæringen. Planen inneholder bl.a. tiltak knyttet til kompetanseheving av lærere. Dette flertallet mener tiltak i denne planen bør kunne sees i sammenheng med det oppdraget som vil bli gitt til direktoratet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslag 5 om å sørge for at det blir samsvar mellom voksnes opplæringsrett og opplæringstilbudet til denne gruppen. Flertallet støtter intensjonen i forslaget og kan vise til at dette allerede følges opp. Både i 2009 og 2010 ble det gjennomført tilsyn med voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring etter kapittel 4A i opplæringsloven. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT) førte (etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet) tilsyn med til sammen to fylkeskommuner og fire kommuner, og det ble avdekket flere større og mindre avvik. Avvikene var bl.a. knyttet til at det ikke fantes et tilfredsstillende forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfylt, saksbehandlingsfeil i forbindelse med inntak og avslag, samt at enkeltvedtak om spesialundervisning ikke var i samsvar med kravene i opplæringsloven.

Flertallet er også kjent med at det i embetsoppdraget til fylkesmannen i 2011 står at det som et minimum skal gjennomføres 15 tilsyn med voksnes rett til grunnopplæring i Region Øst (Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold).

Flertallet viser videre til at Utdanningsdirektoratet har laget en plan for både å bedre regelverkskompetansen hos skoleeier og for å bedre kunnskapen om rettighetene til opplæring for voksne i målgruppa. Det er bl.a. utarbeidet en veileder om regelverk knyttet til minoritetsspråklige elever og opplæringssituasjonen til voksne. Direktoratet er i ferd å utarbeide et omfattende rundskriv til kommunene om voksnes rett til grunnskoleopplæring. Flertallet mener dette vil bidra til bedre og mer lik regelverksforståelse og praksis i kommunene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser videre til forslag 6 om å etablere samarbeid med kommuner og fylkeskommuner med spesiell kompetanse og gi disse et nasjonalt ansvar for å drive opplæringen for voksne med manglende grunnleggende ferdigheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter ikke konklusjonen i dette forslaget, men mener intensjonen om å få til bedre samarbeid mellom fylker og kommuner er god. Alle kommunene og fylkeskommunene har plikt til å gi opplæring etter opplæringslovens bestemmelser. Det er ikke hensiktsmessig at dette ansvaret begrenses til enkelte skoleeiere. Flertallet mener allikevel at dette ansvaret skal forbli nasjonalt.

Flertallet vil imidlertid peke på at det ikke er noe i veien for at kommunene velger å løse oppgaver gjennom interkommunalt samarbeid. En del kommuner har i dag valgt en slik modell for organisering av opplæring for voksne. Dette vil i mange tilfelle trolig gjøre kommunene i stand til å gi et bedre tilbud.

Flertallet viser videre til at det i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja er varslet at det tas sikte på en utvidelse av fylkeskommunenes ansvar for de som henvender seg for å ta videregående opplæring, til også å gjelde tilpasset opplæring på grunnskolens nivå dersom realkompetansevurderingen viser at de trenger det.

Flertallet viser til at det f.o.m. høsten 2010 gjennomføres prosjekter med utvikling av tilpassede opplæringsmodeller i videregående opplæring for arbeidssøkende voksne i fire fylkeskommuner (Finnmark, Sogn og Fjordane, Oppland og Oslo). Disse prosjektene innebærer at fylkeskommunen og Nav i samarbeid skal utvikle opplæringsmodeller for helhetlige og tilpassede opplæringstilbud som fører fram til fag- eller svennebrev for voksne arbeidssøkere, innenfor gjeldende læreplaner og dagens regelverk. Målet er at arbeidssøkere som er registrert hos Nav i større grad skal gis tilbud om videregående opplæring i stedet for opplæring som ikke gir formell kompetanse.

Flertallet er kjent med at det også er mange yrkesaktive voksne, både innenfor privat og offentlig sektor, som kan ha behov for å ta fag- eller svennebrev. Departementet er opptatt av hvordan det kan legges bedre til rette for dette. I forbindelse med prosjektet Ny GIV er departementet i kontakt med fylkeskommunene i spørsmålet om hvordan vi kan få flere voksne til å etterspørre videregående opplæring – særlig opplæring som fører fram til fagbrev. Flertallet mener det er viktig med erfaringsspredning mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.

Flertallet viser til forslag 7 om å opprette et program for basiskompetanse i frivilligheten (BKF). Flertallet kan ikke se at det er et særlig behov for dette. Flertallet vil vise til at også opplæringstilbydere, som f.eks. studieforbund, kan søke om BKA-tilskudd i samarbeid med en eller flere virksomheter. I 2010 hadde 36 prosent av søknadene til programmet studieforbund som kurstilbyder.

I 2009 delte Vox ut 6,3 mill. kroner til studieforbund gjennom en ekstraordinær utlysning. Midlene er til opplæring for voksne uavhengig av om de er i arbeid eller ikke. Samme år fordelte også Vox 1,7 mill. kroner til prosjekter rettet mot unge voksne mellom 19 og 30 år som står utenfor utdanning og arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som en stor utfordring å legge til rette for at alle voksne som har behov for kompetanseheving i lesing, kan få tilbud om dette. For voksne med sviktende lesekompetanse er det en reell fare for at tilknytningen til arbeidslivet blir svak, og at evnen til å omstille seg ikke vil være god nok. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) har hatt betydelig suksess og gjort at mange voksne har fått et tilrettelagt opplæringstilbud gjennom jobben, der den enkelte arbeidstaker gis mulighet til å forbedre sine grunnleggende ferdigheter. Disse medlemmer mener det er behov for en langsiktig og systematisk innsats for å høyne lesekompetansen hos voksne og vil foreslå en forsterket satsing på lesing som strekker seg over en tiårsperiode frem mot 2021.

Disse medlemmer vil påpeke det faktum at mange voksne med opplæringsrett fortsatt opplever at de ikke får det opplæringstilbudet de har behov for. Det bør derfor stimuleres til tettere samarbeid med fylker og kommuner med særskilt kompetanse på dette feltet for å sikre flere voksne med manglende grunnleggende ferdigheter opplæring av høy kvalitet.

Disse medlemmer viser til representantforslaget og fremmer forslag 1 om nasjonal satsing, forslag 3 om kartlegging og forslag 5 om samsvar mellom rett og tilbud.

Disse medlemmer vil minne om at behovet for arbeidskraft er økende i de fleste yrker i årene fremover. Oppøving av gode leseferdigheter er nøkkelen til å kunne mestre utdanning og kvalifisere for deltagelse i arbeidslivet. Gode leseferdigheter er også en forutsetning for best mulig å kunne ivareta sine rettigheter og utføre sine plikter som samfunnsborger. Det er derfor av stor betydning både for samfunnet og den enkelte at de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet og som får hjelp av offentlige etater, automatisk får tilbud om kartlegging av grunnleggende ferdigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener samtidig det bør gjennomføres en egen kampanje for å bryte ned stigmaet knyttet til manglende grunnleggende ferdigheter. Målet må være at langt flere voksne søker hjelp for sine leseproblemer. Disse medlemmer fremmer forslag 2 i dokumentet om dette.

Disse medlemmer fremmer videre forslag 4 i dokumentet om å styrke lærerkompetansen innenfor voksenpedagogikk.

Komiteen understreker behovet for og viktigheten av å heve lesekompetansen og sikre grunnleggende ferdigheter hos voksne. Gode basisferdigheter og å mestre lesing og skriving er viktig for å sørge for yrkesdeltakelse både i dag og for fremtiden, og det er viktig at det gis gode opplæringstilbud i disse for voksne. Dette har tidligere vært uttalt som et område med stor tverrpolitisk enighet og resultert i en opplæringsrett for voksne.

Utfordringen er at en i dag ser at til tross for denne opplæringsretten er det fremdeles flere som ikke får tilbud eller et godt nok tilbud til opplæring i disse ferdighetene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre påpeker behovet for flere og målrettede tiltak for å sikre ivaretakelsen av denne retten.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag 6 i dokumentet om å etablere samarbeid med kommuner og fylkeskommuner som har spesiell kompetanse i opplæring for voksne.

Når det gjelder forslag 7, viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til at det i dag er et stort antall og mangfold i utdanningsinstitusjoner og organisasjoner som tilbyr voksenopplæring. Det finnes 20 godkjente studieforbund som igjen har over 400 medlemsorganisasjoner. Disse medlemmer mener noe av utfordringen knyttet til dette er at voksenutdanningen er noe fragmentert og i noen tilfeller spredt på en ufordelaktig måte. Disse medlemmer mener således at fokuset nå bør ligge på å etablere et bedre samarbeid mellom allerede eksisterende studieforbund og tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil også peke på viktigheten av at de utdanningstilbudene som gis ender i en formell kompetanse eller annen relevant kompetanse knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Samtidig mener disse medlemmer at fokuset gjennom etableringen av et bedre samarbeid mellom organisasjonene kan være å styrke nettopp de grunnleggende ferdighetene som blant annet lesing og skriving.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er god grunn til å bygge videre på de positive erfaringene fra BKA, og vil derfor foreslå å utvikle en tilsvarende opplæringsmulighet som omfatter voksne som står utenfor arbeidslivet og som har et leseopplæringsbehov. Disse medlemmer har merket seg at flere frivillige organisasjoner, eksempelvis Røde Kors, har organisert leksehjelpaktiviteter for barn og ungdom med erfarne lærere som hjelpere, og vil foreslå at det opprettes et nytt program for basiskompetanse i frivilligheten (BKF), som skal gi landsomfattende frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler mulighet til å søke om støtte til særskilte opplæringsaktiviteter for voksne medlemmer/brukere med manglende lesekompetanse. Frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler som opplæringsarena vil bidra til å senke terskelen for å oppsøke grunnleggende leseopplæring og til at flere kan få et slikt opplæringstilbud.

Disse medlemmer fremmer forslag 7 i dokumentet om et program for basiskompetanse i frivilligheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser studieforbund, fjernundervisning og andre frivillige organisasjoner som en uvurderlig aktør i å øke grunnleggende ferdigheter hos voksne. Disse medlemmer har merket seg at studieforbund i dag kan søke om BKA-tilskudd i samarbeid med en eller flere virksomheter. Disse medlemmer mener imidlertid det er behov for å enda bedre nyttiggjøre seg av den ressursen frivillige organisasjoner er og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for at studieforbund, fjernundervisning og andre frivillige organisasjoner kan tilby basiskompetanse for voksne.»