Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen
og Torgeir Dahl, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid,
fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti,
Rigmor Andersen Eide, viser til representantforslag fra
stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om
vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppvekstselskaper
med stort vekstpotensial. Komiteen viser videre til
at forslagsstillerne ber regjeringen fremme tiltak som bedrer tilgangen
på risikovillig kapital i startfasen for denne type selskaper.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til svarbrev frå nærings- og handelsministeren der det vert
påpeikt at regjeringa følgjer utviklinga i kapitalmarknaden for
nystarta bedrifter og jobbar kontinuerleg med å forbetre eksisterande verkemiddel.
Dette basert på evalueringar av ordningane og attendemeldingar frå
organisasjonar, bedrifter og andre. Fleirtalet viser
til at det i svarbrevet står at behovet for eventuelle nye tiltak
vert vurdert, og at det også blir vist til at det i tida framover
vil vera aktuelt blant anna å sjå nærare på kapitaltilgangen til
nyetablerte selskap. Fleirtalet er samd i regjeringa
sine vurderingar og ser det som svært viktig at det finst ordningar
for å sikre god kapitaltilgang til næringslivet. Fleirtalet viser
spesielt til behovet for ordningar som får produkt over frå idéfasa
til kommersialisering. Fleirtalet ser det som spesielt
viktig at regjeringa har eit særleg fokus på dette i sitt arbeid
med vidareutvikling av verkemiddelapparatet.
Framlegget vert å leggja ved protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enig i at det trengs nyorientering
i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet,
og at det derfor må tilrettelegges for en mer dynamisk kultur for
mer entreprenørskap og verdiskapende innovasjon. Disse medlemmer vil
understreke at det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte
muligheter for å støtte lovende ideer og innovasjoner med risikokapital
– slik at prosjekter med verdiskapende potensial kan få bedre muligheter
til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. Disse
medlemmer viser også til at kapitaltilgangen til selskaper
i tidlig fase er et problem som er velkjent, og som har vært tatt
opp i Stortinget ved flere korsveier.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser i den anledning til representantforslag
fra Høyre om økt innovasjon (Dokument 8:180 S (2009–2010)) hvor
det blant annet ble foreslått følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering
av såkorninvesteringer og mulige insentivmodeller, herunder mulig
stimulans av såkalte business angels.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at små og mellomstore
bedrifter er den viktigste kilden til omstilling og nyskaping i norsk
næringsliv, og at det å sørge for at bedriftene kommer seg igjennom
den vanskelige oppstartsfasen, såkornfasen, derfor må være sentralt i
en helhetlig innovasjonspolitikk. Disse medlemmer mener
det er et paradoks at det er nettopp i denne fasen at mange bedrifter
opplever mangel på kapital, og mener derfor at regjeringen for lengst
burde gjort en helhetlig vurdering av situasjonen og en kartlegging
av aktuell virkemiddelbruk.
Disse medlemmer vil understreke
at det vil være en rekke tiltak i tillegg til en eventuell PS-ordning
som kan være aktuelle for å bedre tilgangen på risikovillig kapital
både for nyetablerte selskaper og i norsk næringsliv generelt, særlig
i SMB-bedrifter. Disse medlemmer mener at både endringer
i Skattefunn-ordningen når det gjelder grenser, definisjoner og
attraktivitet, direkte fradragsføring av FoU-investeringer, styrking
av BIA-programmer særlig når det gjelder kommersialisering av forskning,
mer hensyn til innovasjon ved regler for offentlige innkjøp og nøytral
moms i staten inkludert i helseforetakene, ville virke positivt
for kapitaltilgangen i slike selskaper som forslaget tar sikte på
og i SMB-bedrifter for øvrig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem
en bred vurdering av hvordan tilgangen på risikovillig kapital for
SMB-bedrifter, særlig i oppstartsfasen, kan forbedres, og at Representantforslag
47 S (2010–2011) om å erstatte dagens landsdekkende etablererstipend
med en PS-ordning blir del av en slik vurdering.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
for 2009 hvor det fremkommer at det i gjennomsnitt etableres mellom
9 og 10 nye foretak hver dag. Imidlertid er det bare litt over halvparten
av disse som forventes å ha fortsatt drift etter ett år. Innen en
femårsperiode fra opprettelsen av foretakene regner en med at kun 1
av 3 virksomheter fremdeles vil være i drift.
Årsakene til at så mange virksomheter faller
fra innen en femårsperiode er sammensatt. Blant annet skyldes dette
høye administrative kostnader knyttet til strenge krav til rapportering
og dagens skatte- og avgiftssystem.
Disse medlemmer er opptatt av
gode rammevilkår som kan være med på å bedre næringslivets egenkapital
samt redusere næringslivets administrative kostnader.
Disse medlemmer mener at det
må satses mer på såkornfond-ordningen enn i dag, at Skattefunn-ordningen
bør styrkes og at det bør gis direkte skattefradrag for FoU-investeringer. Dette
er skatteordninger som beviselig fungerer godt og må satses videre
på.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg har gått motsatt vei og faktisk svekket
Skattefunn-ordningen. Omfanget av ordningen ble redusert ved at
regjeringen Stoltenberg begrenset antall timer for egne ansatte
til maksimalt 1 850 timer pr. år, og ved å sette maksimal timesats
på 500 kroner.
Disse medlemmer mener formuesskatten
har en rekke uheldige konsekvenser, herunder blant annet for innovasjonslysten,
og at de endringer regjeringen har gjort i formuesskatten, i liten grad
har avhjulpet dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av representantforslag om mer innovasjon i Norge
(Innst. 101 S (2010–2011)) hvor disse medlemmer fremmet
blant annet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2012, legge frem en sak for Stortinget om de
eksisterende såkornfondene vil kunne reise ytterligere privat kapital
dersom staten økte sitt bidrag, samt å kartlegge om det er behov
for å opprette nye landsdekkende såkornfond for å imøtekomme såkornkapitalbehovet
til andre næringer enn de som omfattes av de eksisterende landsdekkende
fond; en slik kartlegging skal skje gjennom kontakt med norsk næringsliv.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om hvordan Skattefunn-ordningen kan
gjøres mer attraktiv, herunder ved heving av maksimalbeløpet knyttet
til bedriftsintern og -ekstern støtte, fjerning av taket på timesats, fjerning
av begrensningen i timeantall for egne ansatte, inkludering av ulønnet
innsats og ved en redegjørelse for hvordan ordningen kan innrettes for
å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.
En
endring av definisjonen slik at ordningen også omfatter innovasjonsaktiviteter,
jf. ESAs regler for statsstøtte, bes også vurdert.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre en ordning med direkte fradragsføring for
FoU-investeringer.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en vurdering av såkorninvesteringer og mulige insentivmodeller,
herunder mulig stimulans av såkalte 'business angels'.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om evalueringene
av Innovasjon Norge og SIVA, der det tas stilling til hvordan institusjonene
og ordningene i fremtiden bør organiseres, utformes og innrettes
med sikte på å utforme et mer helhetlig og effektivt innovasjonssystem.»
«Stortinget
ber regjeringen legge bedre til rette for kommersialisering av forskning,
herunder ved å sørge for en betydelig styrking av BIA-programmet
og å vurdere etablert flere brukerstyrte forskningsarenaer etter
modell av BIA.»
«Stortinget ber regjeringen innføre/fremme
sak for Stortinget om en gaveforsterkningsordning, der samarbeid
med næringslivet om forskningsprosjekter utløser bonus, samt øvrige
tiltak som kan bidra til økt satsing på kommersialisering av forskningsresultater.»
«Stortinget
ber regjeringen om en gjennomgang av hvordan det offentlige kan
bruke sin bestillerrolle til å fremme og belønne innovasjon, og
mulige modeller for og effekter av å sette innovasjon som et kriterium
ved offentlige anskaffelser.»
«Stortinget ber regjeringen
snarest fremlegge en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning
av formuesskatten, subsidiært regjeringens syn på hvordan formuesskattens
negative virkninger skal reduseres.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til evalueringsrapporten om Innovasjon Norge
(IN) som ble utarbeidet av Econ Pöyry sommeren 2010. Disse
medlemmer forutsetter at Stortinget i løpet av 2011 får
fremlagt en egen sak hvor Stortinget inviteres til å foreta en gjennomgang
av IN, herunder både IN sin organisering og virkemiddelapparatet.
Komiteen anbefaler
at forslaget legges ved protokollen.