For alle selskaper som Riksrevisjonen fører
kontroll med, skal vedkommende statsråd sende til Riksrevisjonen
«statsrådens beretning om forvaltningen av statens interesser i
den enkelte virksomhet eller det enkelte konsern», jf. instruks
om Riksrevisjonens virksomhet, § 7 d. Riksrevisjonen kan gi nærmere
retningslinjer for hvilke forhold beretningen fra statsråden skal omhandle.
Riksrevisjonens kontroll med Norges Bank behandles særskilt i Instruks
om Riksrevisjonens virksomhet. Av § 12 d framgår det at departementet
skal sende Riksrevisjonen «statsrådens beretning vedrørende departementets
og regjeringens myndighetsutøvelse i saker som gjelder Norges Bank».
Riksrevisjonen sender hvert år brev til de berørte departementer
om innsending av statsrådens beretning, herunder om hvilke forhold
beretningen fra statsråden skal omhandle. Brev om statsrådens beretning
for Folketrygdfondet, Statens finansfond og Norges Bank ble sendt
til Finansdepartementet 4. mars 2010.
Departementet opplyser i brev av 14. april 2010 at
statsrådens beretning for Folketrygdfondet er gitt til Stortinget
gjennom Meld. St. 12 (2009–2010) Finansmarknadsmeldinga 2009. Når
det gjelder Statens finansfond orienterer statsråden i brev av 25.
juni 2010 om rapporteringsplikten overfor EFTAs overvåkingsorgan
ESA og saker av særlig viktighet som departementet har blitt forelagt
fra Statens finansfond i 2009. Det blir videre vist til Finansmark-nadsmeldinga
2009. I brev av 4. mars 2010 fra Riksrevisjonen til Finansdepartementet
er det blant annet bedt om statsrådens redegjørelse for departementets
eierstyring av selskapene, statsrådens vurdering av driften av selskapene
sett i forhold til økonomi og resultat og statsrådens vurdering
av revisors honorar og omfanget av rådgivningstjenester. Statsråden
gir ikke gjennom de ovenfor nevnte dokumenter tilstrekkelig informasjon
om disse forholdene, verken for Folketrygdfondet eller for Statens
finansfond.
I brev av 4. mars 2010 ba Riksrevisjonen Finansdepartementet
om å få tilsendt statsrådens beretning vedrørende regjeringens og
departementets myndighetsutøvelse i saker som gjelder Norges Bank.
I brev av 25. juni 2010 fra Finansdepartementet viser statsråden
til Finansmarknadsmeldinga 2009, hvor Norges Banks virksomhet for 2009
omtales. I denne meldingen framkommer det at Norges Bank i 2009
ikke ble instruert med hjemmel i sentralbankloven § 2 tredje ledd.
I brevet av 4. mars 2010 ba Riksrevisjonen også om en redegjørelse
for arbeidet med implementering av risikostyring og internkontroll
i henhold til ny forskrift. I brev av 25. juni 2010 fra Finansdepartementet
viser statsråden til at det er bankens hovedstyre som har ansvaret
for å påse at banken har hensiktsmessige systemer for risikostyring
og internkontroll. Representantskapet skal føre tilsyn med hovedstyrets
arbeid. Statsråden opplyser at han som ledd i den løpende dialogen
med Norges Bank, likevel vil be om status for gjennomføringen av
forskriften, innen gjennomføringsfristen 1. januar 2011. Videre
gir statsråden uttrykk for at det vil være naturlig at status for
dette arbeidet vil bli rapportert gjennom Norges Banks årsmeldinger,
som legges ved de årlige finansmarkedsmeldingene.
I brev av 25. juni 2010 fra Riksrevisjonen til
Finansdepartementet ba Riksrevisjonen på nytt om oversendelse av
statsrådens beretninger i samsvar med forespørsel i brev av 4. mars
2010. Statsråden svarer i brev av 5. juli 2010 at det i Finansmarknadsmeldinga
2009 er gitt en nærmere redegjørelse for virksomheten til Folketrygdfondet,
Statens finansfond og Norges Bank. Det blir videre vist til Meld.
St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009,
hvor det blir gjort nærmere rede for Folketrygdfondets forvaltning
av Statens pensjonsfond Norge. Statsråden opplyser at det ikke er
noe å bemerke ut over det som er rapportert i de ovenfor nevnte meldinger.
I lys av Riksrevisjonens anmodning vil det likevel bli vurdert om
form og innhold på den løpende rapporteringen til Stortinget bør
justeres.
Statsråden uttaler at det i lys av Riksrevisjonens anmodning
vil bli vurdert om form og innhold på departementets løpende rapportering
til Stortinget bør justeres. Finansdepartementet må selv ta stilling
til hvordan departementet rapporterer til Stortinget. Riksrevisjonen
finner det imidlertid kritikkverdig at statsråden ikke sender beretning
til Riksrevisjonen om forvaltningen av statens interesser i selskapene
underlagt Finansdepartementet og beretning vedrørende Norges Bank.
Riksrevisjonen vil peke på at statsråden dermed ikke følger de bestemmelser
som Stortinget har fastsatt i lov og instruks for Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysninger
den finner nødvendig for sin kontroll fra departementet, Norges
Bank og dens revisjon. I årets kontroll er det vurdert som nødvendig å
få en redegjørelse for arbeidet med å implementere risikostyring
og internkontroll i Norges Bank. Av departementets svar framkommer
det at statsråden som ledd i den løpende dialogen med Norges Bank
vil be om status for gjennomføringen av forskriften, innen gjennomføringsfristen
1. januar 2011. Det forutsettes at denne redegjørelsen oversendes
Riksrevisjonen.
Komiteen understreker
behovet for at Finansdepartementet sender beretning til Riksrevisjonen
om forvaltningen av statens interesser i selskapene underlagt Finansdepartementet, herunder
beretning vedrørende Norges Bank. Komiteen viser
til at Norges Banks representantskap har oppnevnt ekstern revisor
for å ivareta revisjonen av bankens anliggender.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det ikke
er nødvendig at Riksrevisjonen utover dette foretar en kontroll
av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland.
Komiteen er tilfreds
med at departementet vil vurdere form og innhold i den løpende rapporteringen
til Stortinget i lys av Riksrevisjonens anmodning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at Riksrevisjonen etter lov om Riksrevisjonen
§ 9 har revisjonsansvaret for alle statlige fond uavhengig av om
fondene har egne eksterne revisorer. Riksrevisjonens kontroll med
fondene går lengre og omfatter blant annet eierdepartementets forvaltning,
styring, kontroll og oppfølgning av fondet. Disse medlemmer finner
grunn til å presisere at flertallsmerknadene ikke endrer de lovpålagte
oppgavene til Riksrevisjonen.
Innovasjon Norge tilbyr rådgivningstjenester ved
sine utekontor. Selskapets virksomhet i utlandet er mange steder
basert på nær tilknytning til norsk utenrikstjeneste, noe som krever
aktsomhet i utøvelsen av oppgaver, da det kan ha innvirkning på
Norges omdømme i utlandet. I Ot.prp. nr. 14 (2003–2004) vises det
til at Innovasjon Norge kan ta brukerbetaling for rådgivningstjenester,
såfremt dette er i tråd med Wienkonvensjonen og utenrikslovens bestemmelser.
Wienkonvensjonen legger til grunn at bistand som ytes ved utenriksstasjonene,
ikke kan ha karakter av kommersiell virksomhet.
I Innovasjon Norges brukerbetalingsinstruks framkommer
det at prisnivået på brukerbetaling skal settes lik selvkost, eventuelt
med et tillegg for risiko. Samtidig er det lagt til grunn i selskapets
retningslinjer for plan- og budsjettprosessen at sentralt beregnede
kostpriser ikke er å anse som ekstern timepris, men som veiledende
for ekstern prising, og at det enkelte utenlandskontor selv skal
fastsette ekstern timepris ut fra markedspris.
Spørsmål om etterlevelse av Wienkonvensjonens
bestemmelser er ved flere anledninger tatt opp i Stortinget. Statsråd
Jonas Gahr Støre svarte skriftlig i juni 2009 på spørsmål fra Stortinget knyttet
til blant annet Innovasjon Norges kommersielle virksomhet ved utekontorene. Statsråden
viser i sitt svar til Wienkonvensjonen for diplomatisk og konsulært
samkvem. Han uttaler at utenrikstjenesten kan ta gebyrer for noen av
tjenestene som ytes til egne lands borgere, såfremt dette kun er
ment å dekke påløpte kostnader.
Riksrevisjonen har innhentet opplysninger om eksterne
timepriser for 2009 ved utekontorene i Beijing og Istanbul. Disse
kontorene fungerer samtidig som den norske ambassadens handelsavdeling
i de respektive land. Sentralt fastsatt kostpris for kontorene i
Beijing og Istanbul var i 2009 henholdsvis 738 og 617 kroner per
time. Gjennomgang av rådgivningstjenester utført ved kontorene i
2009 viste at kontoret i Beijing benyttet ekstern timepris på 850
kroner, mens kontoret i Istanbul hadde en ekstern timepris på 900 kroner
(ekskl. mva.). Dette er 15 og 46 prosent høyere enn den sentralt
fastsatte kostprisen. Innovasjon Norges kontor i Beijing opplyser
at deres eksterne timepris er basert på kostpris fastsatt av Innovasjon
Norges hovedkontor, i tillegg til at den er delvis markedsorientert
etter hva norske bedrifter vil synes er en rimelig pris for tjenesten.
Innovasjon Norges kontor i Istanbul opplyser at deres eksterne timepris
ikke er basert på kostpris, men i stor grad reflekterer norske markedsforhold.
Riksrevisjonen viser til at Innovasjon Norges utekontorer
i Beijing og Istanbul i 2009 har lagt til grunn eksterne timepriser
som er høyere enn de sentralt fastsatte kostprisene for de to utekontorene.
Riksrevisjonen har merket seg at det ikke er tatt hensyn til kostnadsforskjeller
mellom land og en rekke overheadkostnader ved fastsettelse av kostprisene.
Riksrevisjonen påpeker at den eksterne timeprisen ved utekontoret
i Istanbul ikke er basert på kostpris, men i stor grad reflekterer
norske markedsforhold. I slike tilfeller er det ikke dokumentert
at Innovasjon Norge har tilstrekkelig sikkerhet for at bistanden
som ytes, ikke har karakter av kommersiell virksomhet. Riksrevisjonen
er enig med Nærings- og handelsdepartementet i at innretningen av
rådgivningstjenestene i hovedsak ligger innenfor hovedstyrets ansvar.
Samtidig viser Riksrevisjonen til at dette også berører utenrikstjenesten, og
at dette ved flere anledninger har vært gjenstand for spørsmål i
Stortinget. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor viktig
for de berørte departementene å ha sikkerhet for at Innovasjon Norge
har etablert en tilfredsstillende kontroll med utekontorenes brukerbetaling.
Riksrevisjonen mener at Nærings- og handelsdepartementet som eneste
eier av Innovasjon Norge fram til utgangen av 2009, ikke har fulgt
opp dette i tilstrekkelig grad.
Komiteen vil påpeke
Riksrevisjonens kritikk av at Nærings- og handelsdepartementet,
som eneste eier av Innovasjon Norge frem til utgangen av 2009, ikke
har fulgt opp kontrollen med utekontorenes brukerbetaling i tiltrekkelig
grad. Komiteen ber derfor om at det etableres et
samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet
slik at man har kontroll med brukerbetalingene i fremtiden.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument nr. 1 (2007–2008)
om at de regionale helseforetakenes oppfølging og kontroll av avtalespesialistene
var mangelfull, og at de i liten grad hadde oversikt over avtalespesialistenes
faktiske prioriteringer. Riksrevisjonen mente dette var alvorlig,
da det gir høy risiko for at rettighetspasienter ikke prioriteres
slik prioriteringsforskriften forutsetter.
Departementet viser til at det i St.prp. nr.
1 (2006–2007) under Nasjonal helseplan (2007–2010) ble varslet om
at det skulle settes i gang et arbeid med sikte på å endre rammebetingelsene for
avtalespesialistene for å få en bedre integrering av disse i de
regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar. Det er besluttet
at det skal arbeides videre med en modell der forhandlingsansvaret
for takstsystemet til avtalespesialistene flyttes fra staten til
de regionale helseforetakene. Departementet stilte i oppdragsdokumentene
for 2009 krav om at de regionale helseforetakene skal bidra i arbeidet
med nye rammebetingelser for avtalespesialistene og sørge for at
avtalespesialistenes kapasitet utnyttes for å sikre tilgjengelige
tjenester for pasientene og kortere ventetider.
Departementet opplyser i mai 2010 at arbeidet har
vist seg å ha flere utfordringer, noe som har ført til at den opprinnelige
tidsplanen ikke har blitt fulgt. Videre opplyser departementet at
det nå ser nærmere på en modell der intensjonen er å knytte avtalespesialistene
tettere mot de regionale helseforetakene ved å la de regionale helseforetakene
få større ansvar for utviklingen av takstsystemet, slik at disse
i større grad enn i dag kan rettes inn mot prioritert pasientbehandling.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig
at Helse- og omsorgsdepartementet har en tett oppfølging av arbeidet
med utviklingen av takstsystemet, for å sikre at avtalespesialistenes prioritering
av rettighetspasienter er i tråd med prioriteringsforskriften.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument nr. 1 (2007–2008)
om at det var vesentlige avvik mellom lovlig tildelte spesialistlegestillinger
og faktisk antall stillinger ved flere helseforetak. Det lovregulerte
legefordelingssystemet har ikke fungert som forutsatt, og regelverket
oppfattes som uklart. Riksrevisjonen registrerte at legefordelingssystemet
skulle gjennomgås, og at nødvendige tiltak skulle iverksettes. Riksrevisjonen
fant det imidlertid alvorlig at departementet, som er forvalter
av systemet, ikke tidligere i større grad har vektlagt at manglende
etterlevelse av systemet kan føre til svekket økonomisk kontroll,
forsterking av ubalanse i legemarkedet samt problemer med rekruttering
og godkjennelse av spesialistutdanningen.
Departementet opplyste at det på foretaksmøtene i
januar 2008 ble stilt krav om at de regionale helseforetakene skulle
etablere et utvalg for hvert av de underliggende helseforetakene,
som i sin tur skulle godkjenne alle nyopprettede stillinger og ansettelser
i vakante stillinger i helseforetaket. Videre skulle de regionale helseforetakene
sikre at helseforetakene følger etablerte rutiner ved ansettelse,
oppretting eller omdisponering av stillinger som er omfattet av legefordelingssystemet.
Departementet opplyste videre at det for å bedre helseforetakenes melderutiner
til Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling
(NR), ble arbeidet med å lage en ny databaseløsning. Fram til NRs
nye database skulle tas i bruk fra 2010, skulle de regionale helseforetakene
bidra til en avvikling av legestillinger som var opprettet utenfor
fordelingssystemet i 2009.
Departementet opplyser i mai 2010 at det i oppdragsdokumentene
er klargjort at de regionale helseforetakene skal bidra til å avvikle
legestillinger som er opprettet utenfor legefordelingssystemet.
Videre opplyser departementet at de regionale helseforetakene de
siste årene har lagt ned mye arbeid i å kartlegge og analysere fordelingen
av legestillingene og i å innrapportere nye stillinger til NR. En
ny NR-database skal utvikles i samarbeid mellom Helsedirektoratet, de
regionale helseforetakene og ERGO-Group, som har fått oppdraget
med å utvikle databasen med sikte på at den skal implementeres i
helseforetakenes lønns- og personalsystemer i løpet av 2010.
Riksrevisjonen registrerer at de regionale helse-fore-takene
skal bidra til avvikling av legestillinger opprettet utenfor legefordelingssystemet og
at ny database skal utvikles.
Saken vil bli fulgt opp av Riksrevisjonen.
Komiteen viser til
at det i St.prp. nr. 1 under Nasjonal Helseplan (2007-2010) ble
varslet om at det skulle settes i gang et arbeid med sikte på å
endre rammebetingelsene for avtalespesialistene for å få en bedre
integrering av disse i de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar,
og at dette arbeidet har vist seg å ha flere utfordringer slik at
tidsplanen ikke er blitt fulgt. Komiteen forutsetter
videre en tett oppfølging av departementet i arbeidet med utviklingen
av takstsystemet for å sikre at avtalespesialistenes prioritering
av rettighetspasienter er i tråd med prioriteringsforskriften.
Komiteen registrerer at de regionale
helsefore-takene skal bidra til å avvikle legestillinger som er
opprettet utenfor legefordelingssystemet innen utgangen av 2010,
og at en ny database med helse-fore-takenes lønns- og personalsystemer
ble implementert i 2010. Komiteen imøteser derfor
en positiv utvikling når det gjelder disse sakene og forutsetter
at departementet følger dette arbeidet tett fremover.