1. Riksrevisjonens beretning om kontrollen med statlige selskaper

1.1 Sammendrag

Omfanget av kontrollen

Riksrevisjonens kontroll for 2009 har omfattet 41 heleide aksjeselskaper, 40 deleide aksjeselskaper, 4 regionale helseforetak, 7 statsforetak, 6 selskaper som er organisert ved særskilt lov, og 26 studentsamskipnader. En fullstendig oversikt over selskapene som er kontrollert, finnes som vedlegg til Riksrevisjonens dokument.

For 2009 har Riksrevisjonen funnet grunnlag for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser under Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

Regjeringens eierpolitikk

Lederlønn og selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar er to emner som regjeringen har lagt stor vekt på i sin eierpolitikk, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007). Riksrevisjonens kartlegging av samfunnsansvar og lederlønn viser avvik fra Stortingets og regjeringens intensjoner. Sett i forhold til ambisjonene på disse områdene er de resultatene som er oppnådd så langt, etter Riksrevisjonens vurdering for svake. Videre mener Riksrevisjonen at eierdepartementenes oppfølging ikke har vært tilstrekkelig til å ivareta regjeringens ambisjoner og Stortingets forutsetninger.

Riksrevisjonen viser særlig til at lederlønnsutviklingen i perioden 2007–2009 framstår som mindre moderat enn i perioden 2004–2007. Når det gjelder forutsetningen om at selskaper med statlig eierskap skal være ledende i å ta samfunnsansvar, vil Riksrevisjonen understreke at mange av de undersøkte selskapene i svært liten grad har integrert de deler av samfunnsansvaret de selv vurderer som relevante, i styringen av selskapet.

Sentrale funn fra de utvidede kontrollene

Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2009 har omfattet selskaper med sektorpolitiske mål og selskaper med andre spesifikt definerte mål. I kontrollen har Riksrevisjonen funnet svakheter i driften og forvaltningen av de regionale helseforetakene og Norsk Helsenett SF under Helse- og omsorgsdepartementet, i Norsk Eiendomsinformasjon AS under Justisdepartementet, i universitetenes kommersialiseringsselskaper under Kunnskapsdepartementet, i Statskog SF under Landbruks- og matdepartementet, i Petoro AS under Olje- og energidepartementet og i NSB AS under Samferdselsdepartementet.

De kontrollerte selskapene er i tillegg til å ha sektorpolitiske eller andre spesifikt definerte mål også underlagt forretningsmessige rammer for driften. De gjennomførte kontrollene viser at flere selskaper i sin drift bryter med disse rammene. Dette gjelder Norsk Eiendomsinformasjon AS, Statskog SF og kommersialiseringsselskaper underlagt universitetene.

Riksrevisjonen viser til at regjeringen i St.meld. nr. 13 (2006–2007) la stor vekt på å definere tydelige mål for eierskapet i hvert enkelt selskap. Sett i lys av dette er eierdepartementene etter Riksrevisjonens vurdering for lite oppmerksomme på hvilke krav det enkelte selskaps egenart stiller til departementenes oppfølging. Årets kontroll viser at oppfølgingen av Norsk Eiendomsinformasjon AS, Statskog SF og kommersialiseringsselskaper underlagt universitetene i for liten grad har vært innrettet mot de spesielle forretningsmessige forutsetningene som gjelder for disse selskapene. Videre har ikke Olje- og energidepartementets oppfølging av Petoro AS gitt grunnlag for å vurdere i hvilken grad selskapet når sitt hovedmål, som er å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje.

Samferdselsdepartementet har ikke et godt nok kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan styret i NSB ivaretar sitt ansvar for å påse at det er etablert tilfredsstillende internkontrollsystemer i selskapet. Etter Riksrevisjonens vurdering er ikke selskapets internkontroll på trafikksikkerhetsområdet i tilstrekkelig grad innrettet mot å sikre at regelverket på området etterleves.

De regionale helseforetakenes resultatrapportering og måloppnåelse viser at det i det siste året har vært en negativ utvikling i ventetid for rettighetspasienter innenfor alle fagområdene unntatt psykisk helsevern for barn og unge. Innenfor somatikk har den negative tendensen vart i flere år. Videre er det etter Riksrevisjonens vurdering et problem at det er så alvorlige mangler ved datakvaliteten at det ikke er mulig å vurdere tilstanden på viktige nasjonale kvalitetsindikatorer.

Etter at helseforetakene overtok ansvaret for pasientreiser, har veksten i utgiftene blitt redusert. Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er store variasjoner mellom helseforetakene når det gjelder kostnadene knyttet til pasientreiser. Etter Riksrevisjonens vurdering tilsier dette at det fortsatt er et potensial for en mer kostnadseffektiv tjeneste. For kvaliteten i pasientreisene er oppfølgingen mangelfull.

Riksrevisjonens årlige kontroll

Riksrevisjonen mottar statsrådens beretning om forvaltningen av statens interesser for alle selskaper som Riksrevisjonen fører kontroll med. I hovedsak mottas beretningene innenfor de fastsatte fristene, og de inneholder i de fleste tilfeller tilstrekkelig informasjon om de etterspurte emnene. I årets kontroll er det tatt opp at Finansdepartementet ikke har levert statsrådens beretning for Norges Bank, Folketrygdfondet og Statens finansfond i samsvar med instruks om Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonen har rett til å delta i generalforsamlinger i deleide selskaper sammen med den som representerer de statlige eierinteressene. En gjennomgang av innkallingene viser at Riksrevisjonen har mottatt kopi av innkalling for 14 av 36 deleide selskaper før generalforsamlingene fant sted. Dette innebærer at Riksrevisjonen i de fleste tilfellene ikke har hatt mulighet til å vurdere ut fra sakslisten om det er ønskelig å delta i generalforsamlingen.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Ola Elvestuen, viser til at Riksrevisjonen har rett til å delta i generalforsamlinger i deleide selskaper sammen med dem som representerer de statlige eierinteressene. En gjennomgang av innkallingene viser at Riksrevisjonen har mottatt kopi av innkalling for kun 14 av 36 deleide selskaper før generalforsamlingene fant sted.

Komiteen finner dette kritikkverdig, da det innebærer at Riksrevisjonen i de fleste tilfellene ikke har hatt mulighet til å vurdere ut fra sakslisten om det er ønskelig å delta i generalforsamling eller ikke.

2. Kontroll av utøvelsen av regjeringens eierpolitikk

2.1 Statlige selskapers arbeid med samfunnsansvar

2.1.1 Sammendrag

Selskapers samfunnsansvar er erkjent som vesentlig for å sikre selskapers langsiktige vekstevne. Omdømmet påvirkes i økende grad av selskapets evne til å holde en høy etisk og miljømessig standard og til å utvise samfunnsansvar. Norsk næringsliv i utlandet identifiseres ofte med Norge, og dette vil spesielt gjøre seg gjeldende for selskaper med statlig eierskap. Staten vil kunne få svekket legitimitet, for eksempel som lovgiver og i saker som angår utenrikspolitikken, dersom staten ikke også gjennom eierrollen etterlever høye standarder på dette området.

I St.meld. nr. 10 (2008–2009) er det forutsatt at selskaper med statlig eierskap skal være ledende i å ta samfunnsansvar, og at staten skal bidra til dette gjennom aktiv eierskapsutøvelse.

I forbindelse med behandlingen av eierskapsmeldingen har et flertall i næringskomiteen uttalt at de ønsker at statlige selskaper skal være i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje. Forventningen fra staten som eier er at selskapenes arbeid med miljøspørsmål må skje systematisk og dekke hele verdikjeden i virksomheten.

I tillegg til de forventningene som er uttrykt overfor statlige selskaper i stortingsmeldinger og Stortingets behandling av disse, er det i regnskapsloven stilt krav til rapportering på blant annet områdene ytre miljø, arbeidsmiljø og likestilling.

Statens holdninger til samfunnsansvar i selskaper der staten er eier, er et uttrykk for generelle og tverrgående forventninger og ikke absolutte krav. Det er styrene og selskapenes ledelse som må utforme dette til retningslinjer for det enkelte selskap. De enkelte områdene har ulik betydning for de ulike selskapene og må ivaretas i lys av dette.

Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge statlige selskapers arbeid med samfunnsansvar for å finne ut i hvilken grad de har inkorporert samfunnsansvar i selskapsdriften, og i hvilken grad statlig eide selskaper er i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje. Videre har det vært et mål for undersøkelsen å vurdere hvordan eierdepartementene følger opp selskapenes arbeid med samfunnsansvar.

Undersøkelsen omfatter 70 selskaper som direkte eller indirekte forvaltes av 14 eierdepartementer. Av disse 70 selskapene har 14 selskaper mer enn 1 000 ansatte, 22 selskaper har mellom 100 og 1 000 ansatte, 7 selskaper har mellom 50 og 100 ansatte, og 27 selskaper har under 50 ansatte. 39 av selskapene er eid 100 prosent av staten.

Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene i undersøkelsen.

Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen viser til at mange av de undersøkte selskapene i svært liten grad har integrert de delene av samfunnsansvaret som de selv vurderer som relevante, i styringen av selskapet. Flere selskaper har grunnleggende mangler knyttet til etiske retningslinjer og miljøledelse. Flere av de selskapene det er relevant for, mangler tilfredsstillende systemer for oppfølging av sin leveransekjede. Manglende oppfølging av samfunnsansvar kan medføre en betydelig omdømmerisiko for selskapene og for staten.

Riksrevisjonen har merket seg at eierdepartementene vil følge opp Riksrevisjonens vurderinger i dialogen med de statlige selskapene, og vil understreke betydningen av at eierdepartementene styrker oppfølgingen av selskapenes arbeid med samfunnsansvar.

Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet i at departementene vil ha stor nytte av de konkrete funnene fra Riksrevisjonens undersøkelse, og Riksrevisjonen har derfor gjort de viktigste funnene i undersøkelsen tilgjengelige gjennom en rapport som tidligere har blitt sendt til de berørte departementene.

Riksrevisjonen viser videre til Stortingets behandling av St.meld. nr. 13 (2006–2007), der næringskomiteen forutsatte at de departementene som forvalter større eierposter, har høy kompetanse på oppfølging av selskapenes samfunnsansvar. Etter Riksrevisjonens vurdering viser undersøkelsen at eierdepartementene fortsatt ikke har god nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i Innst. S. nr. 163 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006-2007), og i Innst. S. nr. 200 (2008-2009), jf. St.meld nr. 10 (2008-2009), er forutsatt at samfunnsansvar skal integreres i strategiprosessen og driften av selskapene. Komiteen er ikke tilfreds med at mange av de undersøkte selskapene i svært liten grad har integrert de delene av samfunnsansvaret som de selv vurderer som relevant inn i sin forretningsstrategi.

Videre mener komiteen at det er kritikkverdig at det fortsatt gjenstår mye arbeid for de fleste av selskapene når det gjelder å kontrollere risiko i leveransekjeden. Komiteen vil understreke betydningen av leverandørenes samfunnsansvar også når det gjelder oppfølging av risiko i leveransekjeden, for eksempel sikkerhet på arbeidsplassen, miljøutslipp, korrupsjon og barnearbeid, da dette er områder med betydelig omdømmerisiko for selskapene og for staten.

Komiteen viser til at Stortinget tidligere har forutsatt at staten gjennom aktiv eierskapsutøvelse skal bidra til at bedrifter med statlig eierskap er ledende i å ta samfunnsansvar, og forutsetter at departementene nå følger opp selskaper med statlig eierandel når det gjelder relevante områder innenfor samfunnsansvar. Komiteen mener det er kritikkverdig at eierdepartementene fortsatt ikke har god nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.

2.2 Lederlønnsutviklingen i statlig eide selskaper

2.2.1 Sammendrag

Innledning

I St.meld. nr. 13 (2006–2007) slår Regjeringen fast at veksten i lederlønninger har vært høyere enn ønskelig, og at det var behov for tiltak som gir aksjonærene større innflytelse over lederlønnspolitikken. I meldingen framgår det at regjeringen ville sikre moderasjon i lederlønninger i selskaper der staten er en betydelig eier, og at det vil være viktig at lederlønningene framstår som rimelige. I den grad variabel lønn skal benyttes, bør vilkårene for utbetaling i størst mulig grad være knyttet til forhold som kan påvirkes av den som mottar godtgjørelsen.

De sentrale retningslinjene for statlig eierskap med hensyn til holdning til lederlønn ble vedtatt i desember 2006 og ble gjort kjent for selskapenes styrer i forbindelse med generalforsamlingene våren 2007. I retningslinjene er det slått fast at lederlønnsnivået i statlige selskaper skal være konkurransedyktig, men de bør ikke være lønnsledende innenfor sine bransjer.

Målet for undersøkelsen har vært å vurdere om gjennomføringen av regjeringens eierpolitikk med hensyn til lederlønn er i samsvar med Stortingets forutsetninger.

Undersøkelsen belyser lønnsutviklingen i perioden 2004–2009 for administrerende direktør eller tilsvarende for 42 selskaper med statlige eierandeler, tilhørende 10 eierdepartementer. Selskapene er valgt ut fra at de er omtalt i «Regjeringens eierpolitikk 2008» og samtidig er omfattet av Riksrevisjonens kontroll. Av selskapene i undersøkelsen er 33 selskaper heleid av staten. Dette omfatter 19 heleide aksjeselskaper, 4 regionale helseforetak, 6 statsforetak og 4 særlovsselskaper. Videre omfatter undersøkelsen 9 deleide selskaper, hvorav 6 er allmennaksjeselskaper (dvs. børsnoterte selskaper).

Riksrevisjonens dokument gjør nærmere rede for spesifiseringen av lønnsdataene og oppsummerer funnene i undersøkelsen.

Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen viser til at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten i perioden 2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten i statlige selskaper var høyere i denne perioden enn i perioden 2004–2007. Etter Riksrevisjonens vurdering har eierdepartementene og styrene i de statlige selskapene i perioden 2007–2009 i liten grad lagt vekt på hensynet til moderasjon i lønningene til selskapenes administrerende direktører.

Det er åpenhet om lønnspraksis for selskapenes administrerende direktører. På bakgrunn av næringskomiteens forutsetninger og de anbefalinger som er gitt i Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse, vil det etter Riksrevisjonens vurdering også være naturlig at heleide statlige selskaper som hovedregel offentliggjør alle elementer av godtgjørelse til de øvrige ledende ansatte.

I statsrådens svar kommer det fram at Riksrevisjonens synspunkter og vurderinger vil bli fulgt opp, og at Nærings- og handelsdepartementet vil foreta en gjennomgang av statens retningslinjer. Departementet opplyser at det er iverksatt en omfattende prosess for å sikre et best mulig vurderingsgrunnlag. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at staten ut fra Stortingets forutsetninger sikrer moderasjon i lederlønningene i de selskapene der staten er en betydelig eier.

2.2.2 Komiteens behandling

Som et ledd i komiteens behandling av Riksrevisjonens undersøkelse av lederlønnsutviklingen i statlig eide selskaper (Del 2 – Kontrollen av utøvelsen av regjeringen eierpolitikk), avholdt komiteen åpen kontrollhøring om dette spørsmålet.

Høringen fant sted 11. februar 2011 og følgende deltok:

• Statsråd Trond Giske, Nærings- og handelsdepartementet

• Styreleder i Statoil ASA, Svein Rennemo

• Styreleder i NSB AS, Ingeborg Moen Borgerud

• Styreleder i Norsk Hydro ASA, Terje Vareberg

• Styreleder i Entra Eiendom AS, Grace Reksten Skaugen

• Styreleder i Argentum AS, Tom Knoff

Følgende problemstillinger lå til grunn for høringen:

• Hvordan forholder selskapene seg til statens eierpolitikk med hensyn til lederlønnsutviklingen.

• Hvordan foregår dialogen om lederlønningene med ansvarlig departement og Nærings- og handelsdepartementet.

• Hvordan utøver Nærings- og handelsdepartementet statens eierpolitikk med hensyn til lederlønnsutviklingen i selskaper der staten har aksjemajoritet.

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen, og referatet følger som vedlegg til denne innstillingen.

2.2.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonens kartlegging av lederlønnsutvikling i 42 statlige selskaper viser at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten i perioden 2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten i statlige selskaper var høyere i denne perioden enn i perioden 2004–2007. Komiteen finner det særlig påfallende at den statlige lederlønnsutviklingen har ligget langt over andre lederlønninger på tross av finanskrisen.

Komiteen har arrangert kontrollhøring med statsråd Trond Giske i Nærings- og handelsdepartementet og en del utvalgte selskaper ved deres styreledere. Stenografisk referat fra høringen er vedlagt denne innstillingen.

Blant selskapene der staten er dominerende eier eller har en sterk eierposisjon er det til dels stor variasjon i forståelsen av Nærings- og handelsdepartementets «Retningslinjer for statlig eierskap: Holdninger til lederlønn.» Det gjelder både fastlønn, bonusordninger og pensjon. Selv om det er styrets ansvar å fastsette lønn og pensjon for ledelsen, så mener komiteen det kan være behov for presiseringer av retningslinjene på flere områder.

Komiteen merket seg under høringen at styrelederne for de fem selskapene omtalte lederlønninger som en del av et begrenset marked og ikke i forhold til lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Komiteen mener at lederlønningene i statlige selskaper og selskaper med statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det er komiteens oppfatning at lederlønningsutviklingen skal bidra til moderasjon i den generelle lønnsutviklingen.

Komiteen understreker behovet for at regjeringen som eier tydelig formidler at lederlønnsnivå og lederlønnsutviklingen skal være rimelig og moderat slik det fremkommer i Stortingets innstilling til eierskapsmeldingen; Innst. S. nr. 163 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006-2007).

Komiteen viser til at statsråd Giske under høringen la vekt på den tverrpolitiske enigheten om å holde lederlønnsutviklingen under kontroll, og at retningslinjene må følges. Statsråden varslet videre at lederlønnsutviklingen vil bli et viktig element i styreevalueringen, og komiteen er fornøyd med dette. Komiteen konstaterer med tilfredshet at det så klart signaliseres at staten som eier vil bidra til at generalforsamlingen velger styremedlemmer som ivaretar eiers interesser på best mulig måte i dette spørsmålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at for ledere som har en årslønn på flere millioner vil selv moderate prosentvise lønnsøkninger faktisk utgjøre meget store lønnstillegg. Derfor må også lederlønningene i statlige selskaper sees innenfor rammene av den generelle lønnsutviklingen. Flertallet vil vise til at Dokument 3:2 (2010-2011) også tar opp bedrifters samfunnsansvar og etiske retningslinjer. Flertallet mener at en del av de lederlønninger som i dag finnes i slike selskaper bryter med det å ta samfunnsansvar.

Flertallet viser til at flere styrer, blant annet Statoils, Entra Eiendoms og NSBs styrer, har bevilget millionøkninger til øverste leder i en periode hvor lønnsutviklingen for de fleste arbeidstakere har vært på 30 000–50 000 kroner.

Komiteen viser til at gunstige pensjonsordninger kommer i tillegg til et høyt lederlønnsnivå.

Komiteen er fornøyd med at næringsminister Trond Giske i høringen ga uttrykk for at også pensjonsytelser og sluttpakker vil bli et tema i neste eierskapsmelding. Komiteen viser til Stortingets ulike vedtak som ledd i en modernisert folketrygd.

Komiteen har også merket seg at det kan være noe ulik oppfølging av retningslinjene mellom departementene og at en bedre samordning av holdning og oppfølging derfor er nødvendig.

Komiteen finner det også ønskelig at lønnspraksis i de statlige selskapene skal kommuniseres åpent og at lønn for ledende ansatte i tillegg til administrerende direktør blir publisert i årsrapportene for selskaper der staten har eierinnflytelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at den lukrative ekstrabonusordningen i Argentum AS ikke er i samsvar med Stortingets vedtak og signaler om lederlønninger i offentlige selskaper og bedrifter med statlig eierskap. Flertallet vil også vise til at Stortingets tidligere vedtak når det gjelder investeringer via skatteparadiser og behovet for tilbakeholdenhet i den sammenhengen.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at selskapet Argentum AS, som er et heleid statlig investeringsselskap og som var invitert til den åpne kontrollhøringen, i tillegg til ordinære lønns- og bonusordninger opererer med en belønningsmetode gjennom et annet selskap; Bradbenken Partner AS. Ordningen fungerer slik at Bradbenken Partner AS investerer proporsjonalt i selskaper Argentum AS investerer i. Argentum har innbetalt 90 prosent av aksjekapitalen som preferansekapital mens de ansatte har innbetalt 10 prosent som ordinær aksjekapital. Ved verdsettelse skal preferanseaksjene først motta det som er innskutt av kapital på preferanseaksjene. Deretter skal preferanseaksjene tilordnes avtalt preferanseavkastning (NIBOR + margin). De resterende midler tilordnes de ordinære aksjene som tilhører de ansatte. Ved utgangen av 2009 hadde Argentum skutt inn ca. 26,3 mill. kroner mens de ansatte hadde skutt inn 2,9 mill. kroner. Ordningen fungerer slik at Argentum kun mottar normalavkastning på sin andel mens de ansatte mottar meravkastningen. Risikoen for de ansatte er dermed lav i forhold til investert beløp, mens muligheten for høy avkastning er betydelig. Avkastningen de siste årene har vært om lag 18 prosent.

Dette flertallet har merket seg at statsråden i VG 1. februar 2011 utrykker sterk skepsis til ordningen. Dette flertallet viser til at ordningen ble vurdert av departementet både i 2005 og i 2007. Videre ble ordningen vurdert av statsråd Trond Giske i 2009 uten at statsråden tok noe initiativ til å avvikle eller kritisere ordningen.

Dette flertallet mener det er kritikkverdig at statsråden offentlig utrykker seg i sterke negative ordelag om en ordning hans departement har akseptert ved flere gjennomganger av ordningen, også under Giskes ledelse, og mener dette kan utgjøre en utfordring i eierstyringen.

3. Resultater av utvidede kontroller

3.1 De regionale helseforetakenes resultat-rapportering og måloppnåelse

3.1.1 Sammendrag

De regionale helseforetakene skal ifølge helseforetaksloven og vedtektene hvert år utarbeide en melding om virksomheten til Helse- og omsorgsdepartementet. Meldingene skal vise hvordan krav er fulgt opp, og gi departementet grunnlag for styring og kontroll. Der de regionale helseforetakenes rapportering ikke har vært tilfredsstillende, har departementet de siste årene også innhentet supplerende informasjon til årlig melding.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad de regionale helseforetakene følger opp og innfrir utvalgte styringskrav i oppdragsdokumentene for 2009, samt å vurdere rapporteringskvaliteten i de årlige meldingene for 2009.

Riksrevisjonen har brukt tall fra Norsk pasientregister (NPR) på aktivitet, ventetid og andel rettighetspasienter.

Riksrevisjonen uttaler

Det er stor grad av samsvar mellom Riksrevisjonens og statsrådens vurderinger av kvaliteten på de regionale helseforetakenes resultatrapportering og måloppnåelse. Riksrevisjonen vil påpeke at mangelfull kvalitet i rapporteringen har vært et vedvarende problem gjennom flere år, og at det er behov for en tett og aktiv oppfølging fra departementet.

Riksrevisjonen vil framheve at de store forskjellene i praktiseringen av prioriteringsforskriften gir høy risiko for at rettighetspasienter ikke prioriteres slik forskriften forutsetter. Riksrevisjonen mener at arbeidet med å få til en mer enhetlig praktisering tar uforholdsmessig lang tid, og at departementet må kartlegge årsakene til ulikheter i praktiseringen av prioriteringsforskriften.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at kravene om ventetider for rettighetspasienter ikke er innfridd innen flertallet av helseregionene og fagområdene. Riksrevisjonen er særlig bekymret for at ventetiden fortsetter å øke innen somatikk, og at dette har vært en tendens over flere år. Riksrevisjonen registrerer at departementet vil ha en tettere oppfølging av de regionale helseforetakenes arbeid med å redusere ventetidene blant annet gjennom månedlig rapportering på ventelistetall fra Norsk pasientregister. Riksrevisjonen mener at utfordringen med økte ventetider er sentrale ledelsesoppgaver som må gis høyere prioritet i de regionale helseforetakene og i helseforetakene.

For å sikre god kvalitet på styringsdata er det viktig at alle helseforetak/institusjoner i landet er godkjent for og faktisk bruker det nye rapporteringsformatet NPR-melding. Departementet opplyser at det tas sikte på at alle helseforetak som rapporterer til Norsk pasientregister (NPR), vil være godkjent innen utgangen av 2010. Riksrevisjonen understreker at gode rutiner for rapportering av data er nødvendig for å kunne følge utviklingen på sentrale nasjonale kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten som ventetid og fristbrudd, slik at pasienter får forsvarlig behandling til rett tid.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at de regionale helseforetakene hvert år ifølge helseforetaksloven skal utarbeide en melding om virksomheten til Helse- og omsorgsdepartementet, og at det er påvist manglende kvalitet på form og innhold på disse meldingene over flere år. Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring over dette og forutsetter at departementet gir implementeringen av nye veiledere høyere prioritet.

Komiteen vil også påpeke at kravet til ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusartede lidelser ikke er innfridd, og ber departementet følge opp dette.

Komiteen finner det kritikkverdig at det ikke er mulig å vurdere andel fristbrudd på grunn av mang-lende rapportering og dårlig datakvalitet. Komiteen ber på bakgrunn av disse opplysningene om at departementet godkjenner samtlige helseforetak og institusjoner i landet for rapportering på formatert NPR-melding, slik at det blir mulig å få en komplett og sammenlignbar statistikk for nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor alle fagområder og å unngå fristbrudd.

Komiteen mener videre at det er høy risiko for at rettighetspasienter ikke blir prioritert slik som forskriften forutsetter, og ber departementet kartlegge årsakene til ulikheter i praktiseringen av prioritetsforskriften og gi høyere prioritet til utfordringen med økte ventetider.

3.2 Helseforetakenes ivaretakelse av ansvaret for pasientreiser

3.2.1 Sammendrag

Innledning

En pasient som reiser til og fra undersøkelse og behandling som dekkes av det offentlige, har rett til å få dekket nødvendige reiseutgifter ut over fastsatt egenandel. Rettigheten skal være med å sikre befolkningen lik tilgang til medisinsk behandling uavhengig av bosted.

Hovedregelen er at pasienten får dekket billigste reisemåte med rutegående transportmiddel tur/retur nærmeste behandlingssted. Pasienten ordner selv reisen og krever utgiftene refundert i etterkant (reise uten rekvisisjon). Dersom pasienten av helsemessige årsaker ikke kan reise med rutegående transport, eller dette ikke finnes, har pasienten krav på rekvisisjon til annen transport (reise med rekvisisjon).

Stortinget vedtok i 2003 å overføre ansvaret for pasientreiser fra trygdeetaten til de regionale helseforetakene. Overføringen av ansvaret har skjedd trinnvis gjennom årene 2004–2006, og reformen ble sluttført ved at ansvaret for saksbehandlingen av oppgjørene for reiser uten rekvisisjon ble overtatt av de regionale helseforetakene 1. januar 2010.

Det foretas årlig 3,5 millioner reiser med rekvisisjon og 0,8 millioner reiser uten rekvisisjon. I 2009 brukte de regionale helseforetakene om lag 2 mrd. kroner på pasientreiser. Volumet på pasientreiser forventes å øke framover, blant annet på grunn av den økte funksjonsfordelingen mellom sykehusene og overgang fra innleggelse til dagbehandling.

Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke hvordan utviklingen i kostnadseffektivitet for pasientreiser med rekvisisjon har vært i helseforetakene, med særlig vekt på de reisene som utføres med drosje eller turvogn. I tillegg omfatter undersøkelsen på hvilken måte helseforetakene legger til rette for en god kvalitet i tjenesten.

Resultatet av undersøkelsen bygger på analyse av innhentet dokumentasjon fra de fire regionale helseforetakene og de 17 helseforetakene som har ansvar for pasientreiser, egne beregninger basert på innhentet tallmateriale og samtale/intervju i planfasen av undersøkelsen med ansatte ved utførende enhet i to helseforetak. Videre er det foretatt en gjennomgang av de regionale brukerutvalgenes møteprotokoller for 2009, og offentlig tilgjengelige årsrapporter for 2009 fra pasient- og brukerombudene.

Riksrevisjonen uttaler

Undersøkelsen viser at den årlige veksten i kostnader til pasientreiser er redusert etter at helseforetakene overtok ansvaret i 2004. Riksrevisjonen vil påpeke at den lave graden av samordning av transporter og forskjellene i kostnader og kostnadsvekst mellom regioner og helseforetak, viser at det fortsatt er et uutnyttet potensial for en mer kostnadseffektiv tjeneste.

Når kontrollen med de økonomiske oppgjørene begrenser seg til stikkprøvekontroll av fakturaer og rekvisisjoner, er det etter Riksrevisjonens vurdering risiko for at alvorlige feil ikke oppdages. Etter Riksrevisjonens vurdering bør det utvikles et mer risikobasert kontrollsystem som kan gi helseforetakene bedre kontroll med ordningen.

Rutiner for og omfanget av kontroll og oppfølging av kvaliteten i tilbudet varierer sterkt mellom helseforetakene. Riksrevisjonen vil understreke at løpende oppfølging av transportørene om forhold utover de økonomiske oppgjørene er en forutsetning for å kunne ha kontroll med kvaliteten, og for å sikre at pasientene mottar en god tjeneste. Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av 2010 vil ha en gjennomgang av status etter overføring av ansvaret for pasientreiser fra Nav til de regionale helseforetakene.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at graden av samordning når det gjelder transport varierer sterkt mellom helseforetakene. Komiteen finner det derfor ønskelig at det utvikles et kontrollsystem som bedre avdekker risiko og som kan gi helseforetakene bedre kontroll med de økonomiske kravene som leverandørene fremmer, da dagens system innebærer risiko for at alvorlige feil ikke oppdages.

Komiteen vil også påpeke at Helse- og omsorgsdepartementet bør arbeide for at helseforetakene får flere og mer regelmessige brukerundersøkelser, da dette vil gi helseforetakene verdifull informasjon om pasientens oppfatning av kvaliteten på pasientreisene.

3.3 Norsk Helsenetts ivaretakelse av informasjonssikkerheten i helsenettet

3.3.1 Sammendrag

Innledning

Det nasjonale helsenettet er et lukket nettverk som skal muliggjøre elektronisk kommunikasjon og sikker utveksling av pasientinformasjon mellom aktører i helse- og sosialsektoren i Norge. Tilknytning til nettet skal gi aktørene tilgang til å sende og motta elektroniske meldinger, sikker elektronisk post, telemedisinske tjenester, fagsystemer og felles registre, online timebestilling og sikker tilgang til Internett. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. S. nr. 291 (2007–2008) understreket viktigheten av at pasientinformasjon utveksles på en rask og sikker måte, både for å sikre god oppfølging av pasienter og for å sikre en effektiv ressursutnyttelse i helsetjenesten.

Norsk Helsenett AS ble stiftet 27. september 2004 av de regionale helseforetakene. Selskapet skulle ha et nasjonalt ansvar for drift, vedlikehold og videreutvikling av det nasjonale helsenettet, og sørge for en infrastruktur som muliggjør sikker og effektiv elektronisk kommunikasjon mellom aktører i helsesektoren. Ansvaret innebærer at foretaket skal ha innført tiltak for å beskytte systemet i seg selv og infrastrukturen der informasjon utveksles. Virksomheten i Norsk Helsenett AS ble den 30. oktober 2009 overført til Norsk Helsenett SF, og underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad Norsk Helsenett SF ivaretar sitt ansvar for informasjonssikkerheten i helsenettet.

Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for oppsummering av funnene i undersøkelsen.

Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen merker seg at Norsk Helsenett SF har iverksatt og planlegger flere tiltak for å redusere påviste svakheter og mangler ved foretakets interne rutiner og systemer for å ivareta informasjonssikkerheten i helsenettet.

Undersøkelsen viser at Norsk Helsenett ikke har tilfredsstillende rutiner og systemer for å sikre oppetid i helsenettet. Riksrevisjonen mener det er viktig at Norsk Helsenett får på plass de nødvendige tiltakene slik at foretaket kan sikre en effektiv og riktig reaksjon på sikkerhetshendelser i tråd med beste praksis på området.

Etter Riksrevisjonens vurdering er det også svakheter ved Norsk Helsenetts risikovurderinger og sikkerhetstiltak før og etter tilkobling av kunder, særlig av små og mellomstore organisasjoner (SMO-kunder). Svakhetene øker sannsynligheten for at det eksisterer ukjent risiko som kan påvirke informasjonssikkerheten i helsenettet. Etter Riksrevisjonens vurdering kan håndteringen av ukjent risiko bli en utfordring for Norsk Helsenett framover, spesielt ettersom antallet SMO-kunder utvides i tråd med nasjonale føringer.

Riksrevisjonen understreker at det er viktig at både iverksatte og planlagte sikkerhetstiltak blir gjennomført, og at tiltakene blir regelmessig fulgt opp slik at informasjonssikkerheten i helsenettet til enhver tid er ivaretatt på en betryggende måte.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen finner det kritikkverdig at Norsk Helsenett mangler et enhetlig og strukturert system for sikkerhetskopiering, formelle rutiner og prosedyrer for endringshåndtering. Komiteen ber derfor Helse- og omsorgsdepartementet følge opp dette så raskt som mulig slik at man sikrer en kontrollert og sikker håndtering av helsenettet til enhver tid.

3.4 Økonomien i Norsk Eiendomsinformasjon AS

3.4.1 Sammendrag

Innledning

Justisdepartementet forvaltet statens eierinteresser i Norsk Eiendomsinformasjon fram til 1. juli 2010. Da ble forvaltningen av eierinteressene overført til Nærings- og handelsdepartementet.

I henhold til vedtektene skal selskapet utføre oppgaver av samfunnsmessig betydning knyttet til Grunnboken. Selskapet skal også på en kostnadseffektiv og sikker måte sørge for drift, forvaltning og utvikling av systemer for tinglysing i fast eiendom og borettsandeler. I henhold til avtaler med Justisdepartementet og Statens kartverk skal Norsk Eiendomsinformasjon formidle informasjon fra Grunnboken, Matrikkelen og Statens kartverks nasjonale kartserie. Norsk Eiendomsinformasjon har enerett til denne videreformidlingen, og som en følge av denne eneretten har selskapet også en plikt til videreformidling. Selskapet fastsetter selv prisnivået på sine tjenester.

Norsk Eiendomsinformasjon opererer i et monopol, og Justisdepartementet har lagt til grunn at dette skal gjenspeiles i prispolitikken, og at selskapet skal ha en rimelig avkastning på sine produkter. Både EØS-reglementet og ny offentlighetslov legger begrensninger på Norsk Eiendomsinformasjons muligheter til å ta betalt for offentlig informasjon. Selskapet kan bare kreve kostpris med et «rimelig tillegg» for avkastning. For selskaper som driver i skjæringspunktet mellom enerettsvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet er det med hjemmel i EØS-reglementet og konkurranseloven forutsatt at enerettsområdet ikke skal subsidiere den konkurranseutsatte virksomheten.

Målet for undersøkelsen har vært å vurdere om selskapets prising av tjenester er kostnadsbaserte, og om selskapet drives på en kostnadseffektiv måte.

Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene i undersøkelsen.

Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen viser til at Norsk Eiendomsinformasjons monopolvirksomhet i den undersøkte perioden har gitt et betydelig overskudd, mens den øvrige virksomheten ikke synes å ha gitt en tilfredsstillende avkastning. Riksrevisjonen har merket seg at den oversikten som Norsk Eiendomsinformasjon har gitt til Riksrevisjonen om driftsresultat per virksomhetsområde, ikke gir et helt presist bilde av den faktiske kostnadsfordelingen. Departementet har videre vist til at Norsk Eiendomsinformasjon har utarbeidet prisdokumentasjon i henhold til offentleglova, og at selskapets revisor i de tre årene undersøkelsen dreier seg om, har avgitt rene revisjonsberetninger om selskapet. Norsk Eiendomsinformasjon har på tross av disse forholdene ikke kunnet legge fram regnskapsinformasjon som viser at enerettsvirksomheten ikke subsidierer den konkurranseutsatte virksomheten i selskapet. Etter Riksrevisjonens vurdering har ikke Justisdepartementet sannsynliggjort at Norsk Eiendomsinformasjon har fulgt forutsetningen om at inntekter fra enerettsvirksomheten ikke skal subsidiere konkurranseutsatt virksomhet.

Riksrevisjonen har merket seg at de endringene som planlegges iverksatt fra 2011, vil kunne eliminere risikoen for kryssubsidiering. Dette forutsetter etablering av en reell konkurransesituasjon, og Riksrevisjonen vil derfor understreke viktigheten av at de planlagte endringene resulterer i reell konkurranse.

Departementet framhever at oppgaven med formidling av kartdata, som ble tillagt Norsk Eiendomsinformasjon som konsekvens av Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 (2002–2003), er den oppgaven som synes å ha gått med størst underskudd de siste tre årene. Riksrevisjonen viser til at regjeringen legger til grunn at selskapet skal kompenseres gjennom egne bevilgninger, dersom det pålegges å gjennomføre virksomhet som styret ikke finner forretningsmessig forsvarlig, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007). Selskapet har ikke mottatt noen kompensasjon for formidlingen av kartdata, og Riksrevisjonen legger derfor til grunn at denne oppgaven etter forutsetningene skulle være lønnsom for selskapet i den aktuelle perioden.

Departementet begrunner lønnsnivået i Norsk Eiendomsinformasjon ut fra at tinglysningen medfører spesielle kompetansebehov. Riksrevisjonen er enig i at god kompetanse knyttet til kjerneoppgavene er av stor viktighet, men etter Riksrevisjonens vurdering kan det likevel ikke sies at lønnsnivået i Norsk Eiendomsinformasjon er gitt ut fra utpreget nøkternhet, som signalisert fra departementet.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at oppgaven med formidling av kartdata, som ble tillagt Norsk Eiendomsinformasjon som en konsekvens av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 275 (2002–2003), jf. St.meld. 30 (2002–2003), er den oppgaven som synes å ha gått med størst underskudd de siste tre årene. Komiteen viser til at regjeringen legger til grunn at selskapet skal kompenseres gjennom egne bevilgninger, dersom det pålegges å gjennomføre virksomhet som styret ikke finner forretningsmessig forsvarlig, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007). Selskapet har ikke mottatt noen kompensasjon for formidling av kartdata, og komiteen finner derfor at denne oppgaven etter forutsetningene skulle være lønnsom for selskapet i den aktuelle perioden.

Komiteen mener at Norsk Eiendomsinformasjon utfører viktige samfunnsmessige oppgaver tilknyttet formidling av eiendomsinformasjon, men stiller seg kritisk til at lønnsnivået i Norsk Eiendomsinformasjon i gjennomsnitt ligger 30 prosent høyere enn gjennomsnittet i IKT-bransjen, til tross for departementets signaler om nøkternhet i lønnsnivået.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen med all mulig tydelighet har gjort det klart at selskaper med betydelig statlig eierskap ikke skal være lønnsledende i sin bransje.

3.5 Økonomisk mellomværende mellom universitetene og deres kommersialiseringsselskaper

3.5.1 Sammendrag

Innledning

I 2002 fikk universiteter og høgskoler et tydeligere ansvar for kommersialisering av forskning, spesielt for patenterbare forskningsresultater. Endringer i universitets- og høyskoleloven og arbeidstakeroppfinnelsesloven fra 1. januar 2003 medførte at universiteter og høyskoler fikk anledning til å overta retten til næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser gjort av ansatte, men de fikk også et eksplisitt ansvar for å utbre anvendelse av vitenskapelige resultater. I Innst. O. nr. 58 (2001–2002) uttrykker kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at institusjonene må spille en mer aktiv rolle for at forskningsresultater i større grad anvendes slik at det kommer samfunnet til gode.

For å følge opp lovendringene etablerte flere av universitetene selvstendige aksjeselskaper, TTO-er (teknologioverføringsenheter / Technology Transfer Office), som en måte å organisere støttestruktur for kommersialisering på. Kommersialisering av forsk-ningsresultater er en prosess som omfatter søk og identifisering av ideer, vurdering og forvaltning av ideen, patentering, kommersialisering og gevinstrealisering. Kommersialisering skjer normalt gjennom lisensiering og/eller selskapsetablering. Aktiviteten i TTO-ene foregår i hovedsak før selve kommersialiseringen. Alle universitetene har gjennom skriftlige avtaler gitt fullmakt til sine tilknyttede TTO-er om å treffe vedtak om kommersialisering. I tillegg til at universitetene er eiere av TTO-ene, kjøper de også tjenester fra selskapene.

Forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalens 61 (1) inkluderer offentlige foretak. For å avgjøre når offentlige midler som tilføres et foretak, innebærer offentlig støtte, har EF-domstolen og EU-kommisjonen definert markedsinvestorprinsippet. Dette innebærer at dersom det offentlige tilfører kapital på andre vilkår enn hva en sammenlignbar privat investor antas å ville ha stilt, foreligger i utgangspunktet offentlig støtte. Kunnskapsdepartementet har med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 12-4 fastsatt rundskriv F-20-07. Rundskrivet har til hensikt å tydeliggjøre krav som følger av andre bestemmelser, blant annet EØS-avtalens regler om offentlig støtte og konkurranse. Reglementet slår fast at universitetene verken direkte eller indirekte kan subsidiere aktivitet i samarbeidende virksomhet, og at samarbeidende virksomhet fullt ut må dekke kostnadene som følger av dets aktivitet.

Målet for undersøkelsen er å vurdere i hvilken grad det økonomiske mellomværende mellom universitetene og TTO-selskapene er i samsvar med Stortingets forutsetninger om forbud mot offentlig støtte. Undersøkelsen omhandler TTO-selskapene tilknyttet universitetene i Oslo (UiO), Trondheim (NTNU), Bergen (UiB) og Tromsø (UiT).

Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene fra undersøkelsen.

Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er betydelige svakheter i de systemene som universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har etablert for å forhindre at kommersialiseringsselskapene subsidieres. Riksrevisjonen merker seg de tiltakene som universitetene har iverksatt eller planlegger å iverksette for å forbedre avtaler og praksis. Dette er tiltak som etter Riksrevisjonens vurdering kan bidra til å redusere risikoen for subsidiering av selskapene. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil starte en dialog med universitetene om organiseringen av kommersialiseringsaktivitetene. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at departementet også følger opp at selskapenes regnskap gir et riktig bilde av det økonomiske mellomværende mellom universitet og selskap, og at det i større grad kan etterprøves om tjenestesalget innebærer subsidiering eller ikke.

Riksrevisjonen merker seg at Kunnskapsdepartementet etter departementets egen vurdering, har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å kunne vurdere om institusjonene innretter kommersialiseringsvirksomheten i samsvar med regelverket. Riksrevisjonens understreker at departementets tilsynsfunksjon er viktig for å sikre at regelverkets forbud mot subsidiering overholdes. Etter Riksrevisjonens vurdering bør derfor departementet følge opp kommersialiseringsvirksomheten på en mer aktiv måte enn bare å basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale.

3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen er ikke tilfreds med at det er påpekt betydelige svakheter i de systemene som universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har etablert for å forhindre at kommersialiseringsselskapene subsidieres.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Kunnskapsdepartementet sørger for at selskapenes regnskap gir et riktig bilde av det økonomiske mellomværende mellom universitet og selskap, slik at det i større grad kan etterprøves om tjenestesalget innebærer subsidiering eller ikke. Komiteen mener også at Kunnskapsdepartementet, etter departementets egen vurdering, har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å kunne vurdere om institusjonene innretter kommersialiseringsvirksomheten i samsvar med regelverket. Komiteen forutsetter at departementets oppfølging i fremtiden blir på en mer aktiv måte enn bare å basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale.

3.6 Statskog SFs forretningsmessige drift

3.6.1 Sammendrag

Innledning

Statskog SF (Statskog) er et statsforetak eid av Landbruks- og matdepartementet. Statskog har grunnbokshjemmelen til nær en femdel av Norges fastlandsareal og er landets største skogeier. Foretaket forvalter om lag sju prosent av det samlede produktive skogarealet i landet. Statskogs forretningsdrift består i hovedsak av skogsdrift og eiendomsforvaltning. Foretaket utfører også oppdrag for Landbruks- og matdepartementet i form av myndighetsutøvelse og forvaltningsoppgaver. For dette mottar Statskog godtgjøring i form av tilskudd.

Formålet med statens eierskap er å sikre effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. Virksomheten skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag. Det framgår av Statskogs vedtekter at formålet med foretaket er å forvalte, drive og utvikle statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser, det som står i forbindelse med dette, og annen naturlig tilgrensende virksomhet. Innenfor rammen av dette kan foretaket gjennom deltakelse eller i samarbeid med andre, forvalte og drive eiendommer og andre former for tjenester innen foretakets virksomhetsområde. Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det skal drives aktivt naturvern og tas hensyn til friluftsinteresser. Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal tas vare på og utvikles videre.

Landbruks- og matdepartementet har fastsatt et avkastningskrav for Statskog på sju prosent av bokført egenkapital, eksklusiv skogavgiftsfond, regnet ut fra årsresultat etter skatt. Statskogs åpningsbalanse ble fastsatt ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1992–1993) for Landbruksdepartementet.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Statskog SF drives og styres i samsvar med foretakets forretningsmessige mål.

Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene i undersøkelsen.

Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen viser til at Statskogs eiendommer skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Riksrevisjonen har merket seg at det etter Landbruks- og matdepartementets vurdering er relevant å innta engangsinntekter fra blant annet verneerstatninger i resultatberegningen, og at Statskog har innfridd det fastsatte avkastningskravet, når engangsposter inkluderes i resultatet. Riksrevisjonen viser til at de regnskapsførte gevinstene kommer fra verneerstatninger og salg av skog. Ettersom Statskog skal ivareta ulike samfunnshensyn, har eiendommene en svært lav verdi i foretakets balanse. Gevinster fra verneerstatninger og salg på forretningsmessige vilkår er derfor ikke et resultat av foretakets ordinære drift. Riksrevisjonen fastholder derfor at Statskog i den undersøkte perioden har hatt svak lønnsomhet i den løpende driften.

Undersøkelsen viser at foretaket har brukt store deler av overskuddet fra den forretningsmessige driften til å utføre egeninitierte samfunnsoppgaver. Riksrevisjonen er enig med departementet i at det ved opprettelsen av foretaket ble forutsatt at staten som grunneier skal prioritere samfunnsmessige hensyn høyt, og viser til at foretakets åpningsbalanse og avkastningskrav ble fastsatt ut fra dette hensynet. Etter Riksrevisjonens vurdering bør derfor omfanget av egeninitierte samfunnsoppgaver ikke være større enn at Statskog likevel oppnår tilfredsstillende lønnsomhet i den løpende driften.

Undersøkelsen viser at Landbruks- og matdepartementet og Statskogs styre i den undersøkte perioden ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp at foretaket har innrettet virksomheten med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene som er planlagt, og ser positivt på at statsråden vil benytte Riksrevisjonens undersøkelse i det videre arbeidet med mål- og resultatstyring knyttet til Statskog SFs forretningsmessige drift.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Statskogs eiendommer skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat, og at Statskog har innfridd det fastsatte avkastningskravet når engangsposten inkluderes i resultatet. Komiteen mener imidlertid at gevinster fra verneerstatninger og salg på forretningsmessig vilkår ikke er et resultat av foretakets ordinære drift og er i likhet med Riksrevisjonen enig i at Statskog i den undersøkte perioden har hatt svak lønnsomhet i den løpende driften. Komiteen forutsetter at det videre arbeidet med mål- og resultatstyring i Statskogs forretningsmessige drift blir løpende ivaretatt og fulgt opp av departementet fremover i tråd med de tiltakene som er planlagt.

3.7 Oppfølging av Petoro AS' bidrag til merverdi

3.7.1 Sammendrag

Innledning

Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som representerer om lag en tredel av Norges samlede olje- og gassreserver. SDØE-porteføljen har en nåverdi på 865 mrd. kroner. Det årlige kontantbidraget til staten var på 97 mrd. kroner i 2009 og 155 mrd. kroner i 2008.

Selskapets formål er i henhold til vedtektene «på vegne av staten for statens regning og risiko å ha ansvaret for og ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette». Selskapets hovedmål er på et forretningsmessig grunnlag å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) spesifiseres det at Petoro skal være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen. Som rettighetshaver for SDØE-andelene på norsk sokkel har Petoro mulighet til å være pådriver for verdiskapende tiltak med spesiell vekt på områdetenkning og samordning av felt for å oppnå effektiviseringsgevinster, kostnadsreduksjoner og økt utvinning.

Petoro er et heleid statlig aksjeselskap. Statens eierinteresser forvaltes av Olje- og energidepartementet. Selskapets kostnader dekkes av et statlig tilskudd, som også forvaltes av Olje- og energidepartementet.

Målet med undersøkelsen er å vurdere oppfølgingen av Petoros bidrag til å skape størst mulig økonomiske verdier fra SDØE-porteføljen.

Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene fra undersøkelsen.

Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen viser til at Petoros hovedmål er på et forretningsmessig grunnlag å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. Olje- og energidepartementets oppfølging av Petoros bidrag til å nå hovedmålet baseres i stor grad på Petoros aktivitetsrapportering og overordnede opplysninger om utviklingen i SDØE-porteføljen. Riksrevisjonen har merket seg at Olje- og energidepartementets styring og oppfølging av Petoro AS etter departementets egen vurdering er i samsvar med økonomiregelverket, og i henhold til departementets vurdering av risiko og vesentlighet knyttet til statens eierskap i selskapet. Riksrevisjonen og departementet er enige om at det er en krevende oppgave å gjennomføre beregninger knyttet til Petoros bidrag til merverdi. På bakgrunn av at Petoro ivaretar svært store verdier for staten, er det etter Riksrevisjonens vurdering likevel nødvendig at departementet i større grad etablerer en oppfølging som muliggjør en konkret vurdering av i hvilken grad Petoros arbeid bidrar til å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje.

3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Petoros hovedmål er på et forretningsmessig grunnlag å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. Komiteen har merket seg at Olje- og energidepartementet er fornøyd med departementets egen oppfølging. Komiteen mener imidlertid i likhet med Riksrevisjonen, at det kan stilles spørsmål ved om departementets oppfølging har vært tilstrekkelig, og komiteen finner det derfor riktig at departementet i større grad etablerer en oppfølging som muliggjør en konkret vurdering av i hvilken grad Petoros arbeid bidrar til å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje.

3.8 Internkontrollen i NSB

3.8.1 Sammendrag

Innledning

NSBs virksomhet består av persontrafikk med tog og buss, godstrafikk på jernbane samt eiendomsvirksomhet og en rekke støttefunksjoner.

I statens prinsipper for godt eierskap er det fastsatt at styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. Ved behandling av St.meld. nr. 13 (2006–2007) la komiteen til grunn at dette prinsippet, i likhet med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) og OECDs retningslinjer for statlig eierskap, blir fulgt opp i praksis i eierskapspolitikken. Ifølge NUES skal styret påse at selskapet har god risikostyring og internkontroll ut fra de bestemmelser som gjelder for selskapet. Anbefalingen om internkontroll er en presisering av styrets tilsynsansvar og skal bidra til at selskapet når fastsatte målsettinger og etterlever relevante lover og regler.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om internkontrollen i NSB gir rimelig sikkerhet for at selskapet når sine mål og etterlever relevante lover og regler. Undersøkelsen belyser internkontrollen i NSB på områdene trafikksikkerhet og driftstabilitet i persontogtrafikken i NSB AS og økonomien i NSB-konsernet.

Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene.

Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen viser til at NSBs system for risikohåndtering på trafikksikkerhetsområdet i hovedsak er basert på hendelses- og endringsbaserte risikoanalyser. Videre er oppfølgingen gjennom rapporter til ledelsen og styret basert på de mål som er satt på området. Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer dette at NSBs internkontrollsystem på trafikksikkerhetsområdet ikke i tilstrekkelig grad er innrettet mot å sikre at regelverket etterleves. Riksrevisjonen viser også til at Statens jernbanetilsyn våren 2010 påpekte forhold som ikke er i samsvar med krav i sikkerhetsforskriften. Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet vil følge opp selskapets arbeid med trafikksikkerheten i eierdialogen med selskapet. Etter Riksrevisjonens vurdering må departementet i sin oppfølging sikre seg at NSBs ivaretakelse av trafikksikkerheten er i samsvar med lover og regler.

Statsråden opplyser at oppfølgingen av avkastningsmålet må ses i lys av de ytre forhold som har og vil påvirke NSBs økonomiske resultat, samt de tiltak selskapet har satt i verk for å forbedre resultatene. Riksrevisjonen viser til St.meld. nr. 13 (2006–2007), der det legges til grunn at konkrete avkastningsmål signaliserer overfor selskapets ledelse at eier vektlegger lønnsomhet for sine investeringer, og at avkastningsmålet er ment å gjelde som et gjennomsnitt for en periode på tre til fem år. Riksrevisjonens undersøkelse viser at avkastningen i NSB-konsernet for hvert år i perioden 2008–2012 har vært eller planlegges å være lavere enn avkastningsmålet. Departementet synes å ha akseptert dette. Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer dette at avkastningsmålet settes til side som styringsverktøy. Riksrevisjonen vil i tillegg påpeke at Samferdselsdepartementet gjennom statlige kjøp av persontransporttjenester med tog har betydelig innvirkning på resultatutviklingen i persontogvirksomheten.

Departementet opplyser at det i den løpende oppfølgingen av selskapet ikke har fått klare indikasjoner på at internkontrollen er mangelfull. Riksrevisjonen vil framheve at Samferdselsdepartementet i sin forvaltning av eierinteressen i NSB skal følge opp at styret fungerer tilfredsstillende, og at styret etterlever vedtektenes bestemmelse om internkontroll. Etter Riksrevisjonens vurdering medfører dette at departementet må sikre seg et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan styret ivaretar sitt kontrollansvar.

3.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er kritisk til at avkastningen i NSB-konsernet for hvert år i perioden 2008–2012 har vært eller planlegges å være lavere enn avkastningsmålet, og at departementet etter Riksrevisjonens oppfatning synes å ha akseptert dette. Flertallet deler Riksrevisjonens kritikk, og forutsetter at departementet må sikre seg et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan styret ivaretar sitt kontrollansvar i NSB i fremtiden.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at NSBs overskudd skal brukes til å styrke toget som transportmiddel i Norge.

4. Resultater av den årlige kontrollen og oppfølging av tidligere rapporterte saker

4.1 Finansdepartementet

4.1.1 Sammendrag

Oversendelse av statsrådens beretninger

For alle selskaper som Riksrevisjonen fører kontroll med, skal vedkommende statsråd sende til Riksrevisjonen «statsrådens beretning om forvaltningen av statens interesser i den enkelte virksomhet eller det enkelte konsern», jf. instruks om Riksrevisjonens virksomhet, § 7 d. Riksrevisjonen kan gi nærmere retningslinjer for hvilke forhold beretningen fra statsråden skal omhandle. Riksrevisjonens kontroll med Norges Bank behandles særskilt i Instruks om Riksrevisjonens virksomhet. Av § 12 d framgår det at departementet skal sende Riksrevisjonen «statsrådens beretning vedrørende departementets og regjeringens myndighetsutøvelse i saker som gjelder Norges Bank».

Riksrevisjonen sender hvert år brev til de berørte departementer om innsending av statsrådens beretning, herunder om hvilke forhold beretningen fra statsråden skal omhandle. Brev om statsrådens beretning for Folketrygdfondet, Statens finansfond og Norges Bank ble sendt til Finansdepartementet 4. mars 2010.

Departementet opplyser i brev av 14. april 2010 at statsrådens beretning for Folketrygdfondet er gitt til Stortinget gjennom Meld. St. 12 (2009–2010) Finansmarknadsmeldinga 2009. Når det gjelder Statens finansfond orienterer statsråden i brev av 25. juni 2010 om rapporteringsplikten overfor EFTAs overvåkingsorgan ESA og saker av særlig viktighet som departementet har blitt forelagt fra Statens finansfond i 2009. Det blir videre vist til Finansmark-nadsmeldinga 2009. I brev av 4. mars 2010 fra Riksrevisjonen til Finansdepartementet er det blant annet bedt om statsrådens redegjørelse for departementets eierstyring av selskapene, statsrådens vurdering av driften av selskapene sett i forhold til økonomi og resultat og statsrådens vurdering av revisors honorar og omfanget av rådgivningstjenester. Statsråden gir ikke gjennom de ovenfor nevnte dokumenter tilstrekkelig informasjon om disse forholdene, verken for Folketrygdfondet eller for Statens finansfond.

I brev av 4. mars 2010 ba Riksrevisjonen Finansdepartementet om å få tilsendt statsrådens beretning vedrørende regjeringens og departementets myndighetsutøvelse i saker som gjelder Norges Bank. I brev av 25. juni 2010 fra Finansdepartementet viser statsråden til Finansmarknadsmeldinga 2009, hvor Norges Banks virksomhet for 2009 omtales. I denne meldingen framkommer det at Norges Bank i 2009 ikke ble instruert med hjemmel i sentralbankloven § 2 tredje ledd. I brevet av 4. mars 2010 ba Riksrevisjonen også om en redegjørelse for arbeidet med implementering av risikostyring og internkontroll i henhold til ny forskrift. I brev av 25. juni 2010 fra Finansdepartementet viser statsråden til at det er bankens hovedstyre som har ansvaret for å påse at banken har hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Representantskapet skal føre tilsyn med hovedstyrets arbeid. Statsråden opplyser at han som ledd i den løpende dialogen med Norges Bank, likevel vil be om status for gjennomføringen av forskriften, innen gjennomføringsfristen 1. januar 2011. Videre gir statsråden uttrykk for at det vil være naturlig at status for dette arbeidet vil bli rapportert gjennom Norges Banks årsmeldinger, som legges ved de årlige finansmarkedsmeldingene.

I brev av 25. juni 2010 fra Riksrevisjonen til Finansdepartementet ba Riksrevisjonen på nytt om oversendelse av statsrådens beretninger i samsvar med forespørsel i brev av 4. mars 2010. Statsråden svarer i brev av 5. juli 2010 at det i Finansmarknadsmeldinga 2009 er gitt en nærmere redegjørelse for virksomheten til Folketrygdfondet, Statens finansfond og Norges Bank. Det blir videre vist til Meld. St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009, hvor det blir gjort nærmere rede for Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond Norge. Statsråden opplyser at det ikke er noe å bemerke ut over det som er rapportert i de ovenfor nevnte meldinger. I lys av Riksrevisjonens anmodning vil det likevel bli vurdert om form og innhold på den løpende rapporteringen til Stortinget bør justeres.

Riksrevisjonen uttaler

Statsråden uttaler at det i lys av Riksrevisjonens anmodning vil bli vurdert om form og innhold på departementets løpende rapportering til Stortinget bør justeres. Finansdepartementet må selv ta stilling til hvordan departementet rapporterer til Stortinget. Riksrevisjonen finner det imidlertid kritikkverdig at statsråden ikke sender beretning til Riksrevisjonen om forvaltningen av statens interesser i selskapene underlagt Finansdepartementet og beretning vedrørende Norges Bank. Riksrevisjonen vil peke på at statsråden dermed ikke følger de bestemmelser som Stortinget har fastsatt i lov og instruks for Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysninger den finner nødvendig for sin kontroll fra departementet, Norges Bank og dens revisjon. I årets kontroll er det vurdert som nødvendig å få en redegjørelse for arbeidet med å implementere risikostyring og internkontroll i Norges Bank. Av departementets svar framkommer det at statsråden som ledd i den løpende dialogen med Norges Bank vil be om status for gjennomføringen av forskriften, innen gjennomføringsfristen 1. januar 2011. Det forutsettes at denne redegjørelsen oversendes Riksrevisjonen.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen understreker behovet for at Finansdepartementet sender beretning til Riksrevisjonen om forvaltningen av statens interesser i selskapene underlagt Finansdepartementet, herunder beretning vedrørende Norges Bank. Komiteen viser til at Norges Banks representantskap har oppnevnt ekstern revisor for å ivareta revisjonen av bankens anliggender.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det ikke er nødvendig at Riksrevisjonen utover dette foretar en kontroll av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland.

Komiteen er tilfreds med at departementet vil vurdere form og innhold i den løpende rapporteringen til Stortinget i lys av Riksrevisjonens anmodning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Riksrevisjonen etter lov om Riksrevisjonen § 9 har revisjonsansvaret for alle statlige fond uavhengig av om fondene har egne eksterne revisorer. Riksrevisjonens kontroll med fondene går lengre og omfatter blant annet eierdepartementets forvaltning, styring, kontroll og oppfølgning av fondet. Disse medlemmer finner grunn til å presisere at flertallsmerknadene ikke endrer de lovpålagte oppgavene til Riksrevisjonen.

4.2 Nærings- og handelsdepartementet

4.2.1 Sammendrag

Innovasjon Norges fastsettelse av pris for brukerbetalte rådgivningstjenester utført ved utekontorene

Innovasjon Norge tilbyr rådgivningstjenester ved sine utekontor. Selskapets virksomhet i utlandet er mange steder basert på nær tilknytning til norsk utenrikstjeneste, noe som krever aktsomhet i utøvelsen av oppgaver, da det kan ha innvirkning på Norges omdømme i utlandet. I Ot.prp. nr. 14 (2003–2004) vises det til at Innovasjon Norge kan ta brukerbetaling for rådgivningstjenester, såfremt dette er i tråd med Wienkonvensjonen og utenrikslovens bestemmelser. Wienkonvensjonen legger til grunn at bistand som ytes ved utenriksstasjonene, ikke kan ha karakter av kommersiell virksomhet.

I Innovasjon Norges brukerbetalingsinstruks framkommer det at prisnivået på brukerbetaling skal settes lik selvkost, eventuelt med et tillegg for risiko. Samtidig er det lagt til grunn i selskapets retningslinjer for plan- og budsjettprosessen at sentralt beregnede kostpriser ikke er å anse som ekstern timepris, men som veiledende for ekstern prising, og at det enkelte utenlandskontor selv skal fastsette ekstern timepris ut fra markedspris.

Spørsmål om etterlevelse av Wienkonvensjonens bestemmelser er ved flere anledninger tatt opp i Stortinget. Statsråd Jonas Gahr Støre svarte skriftlig i juni 2009 på spørsmål fra Stortinget knyttet til blant annet Innovasjon Norges kommersielle virksomhet ved utekontorene. Statsråden viser i sitt svar til Wienkonvensjonen for diplomatisk og konsulært samkvem. Han uttaler at utenrikstjenesten kan ta gebyrer for noen av tjenestene som ytes til egne lands borgere, såfremt dette kun er ment å dekke påløpte kostnader.

Riksrevisjonen har innhentet opplysninger om eksterne timepriser for 2009 ved utekontorene i Beijing og Istanbul. Disse kontorene fungerer samtidig som den norske ambassadens handelsavdeling i de respektive land. Sentralt fastsatt kostpris for kontorene i Beijing og Istanbul var i 2009 henholdsvis 738 og 617 kroner per time. Gjennomgang av rådgivningstjenester utført ved kontorene i 2009 viste at kontoret i Beijing benyttet ekstern timepris på 850 kroner, mens kontoret i Istanbul hadde en ekstern timepris på 900 kroner (ekskl. mva.). Dette er 15 og 46 prosent høyere enn den sentralt fastsatte kostprisen. Innovasjon Norges kontor i Beijing opplyser at deres eksterne timepris er basert på kostpris fastsatt av Innovasjon Norges hovedkontor, i tillegg til at den er delvis markedsorientert etter hva norske bedrifter vil synes er en rimelig pris for tjenesten. Innovasjon Norges kontor i Istanbul opplyser at deres eksterne timepris ikke er basert på kostpris, men i stor grad reflekterer norske markedsforhold.

Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen viser til at Innovasjon Norges utekontorer i Beijing og Istanbul i 2009 har lagt til grunn eksterne timepriser som er høyere enn de sentralt fastsatte kostprisene for de to utekontorene. Riksrevisjonen har merket seg at det ikke er tatt hensyn til kostnadsforskjeller mellom land og en rekke overheadkostnader ved fastsettelse av kostprisene. Riksrevisjonen påpeker at den eksterne timeprisen ved utekontoret i Istanbul ikke er basert på kostpris, men i stor grad reflekterer norske markedsforhold. I slike tilfeller er det ikke dokumentert at Innovasjon Norge har tilstrekkelig sikkerhet for at bistanden som ytes, ikke har karakter av kommersiell virksomhet. Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet i at innretningen av rådgivningstjenestene i hovedsak ligger innenfor hovedstyrets ansvar. Samtidig viser Riksrevisjonen til at dette også berører utenrikstjenesten, og at dette ved flere anledninger har vært gjenstand for spørsmål i Stortinget. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor viktig for de berørte departementene å ha sikkerhet for at Innovasjon Norge har etablert en tilfredsstillende kontroll med utekontorenes brukerbetaling. Riksrevisjonen mener at Nærings- og handelsdepartementet som eneste eier av Innovasjon Norge fram til utgangen av 2009, ikke har fulgt opp dette i tilstrekkelig grad.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen vil påpeke Riksrevisjonens kritikk av at Nærings- og handelsdepartementet, som eneste eier av Innovasjon Norge frem til utgangen av 2009, ikke har fulgt opp kontrollen med utekontorenes brukerbetaling i tiltrekkelig grad. Komiteen ber derfor om at det etableres et samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet slik at man har kontroll med brukerbetalingene i fremtiden.

4.3 Oppfølgingssaker

4.3.1 Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold ved de regionale helseforetakene

Oppfølging av avtalespesialistene

Riksrevisjonen rapporterte i Dokument nr. 1 (2007–2008) om at de regionale helseforetakenes oppfølging og kontroll av avtalespesialistene var mangelfull, og at de i liten grad hadde oversikt over avtalespesialistenes faktiske prioriteringer. Riksrevisjonen mente dette var alvorlig, da det gir høy risiko for at rettighetspasienter ikke prioriteres slik prioriteringsforskriften forutsetter.

Departementet viser til at det i St.prp. nr. 1 (2006–2007) under Nasjonal helseplan (2007–2010) ble varslet om at det skulle settes i gang et arbeid med sikte på å endre rammebetingelsene for avtalespesialistene for å få en bedre integrering av disse i de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar. Det er besluttet at det skal arbeides videre med en modell der forhandlingsansvaret for takstsystemet til avtalespesialistene flyttes fra staten til de regionale helseforetakene. Departementet stilte i oppdragsdokumentene for 2009 krav om at de regionale helseforetakene skal bidra i arbeidet med nye rammebetingelser for avtalespesialistene og sørge for at avtalespesialistenes kapasitet utnyttes for å sikre tilgjengelige tjenester for pasientene og kortere ventetider.

Departementet opplyser i mai 2010 at arbeidet har vist seg å ha flere utfordringer, noe som har ført til at den opprinnelige tidsplanen ikke har blitt fulgt. Videre opplyser departementet at det nå ser nærmere på en modell der intensjonen er å knytte avtalespesialistene tettere mot de regionale helseforetakene ved å la de regionale helseforetakene få større ansvar for utviklingen av takstsystemet, slik at disse i større grad enn i dag kan rettes inn mot prioritert pasientbehandling.

Riksrevisjonens vurdering

Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig at Helse- og omsorgsdepartementet har en tett oppfølging av arbeidet med utviklingen av takstsystemet, for å sikre at avtalespesialistenes prioritering av rettighetspasienter er i tråd med prioriteringsforskriften.

Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.

Systemet for fordeling av nye spesialistlegestillinger

Riksrevisjonen rapporterte i Dokument nr. 1 (2007–2008) om at det var vesentlige avvik mellom lovlig tildelte spesialistlegestillinger og faktisk antall stillinger ved flere helseforetak. Det lovregulerte legefordelingssystemet har ikke fungert som forutsatt, og regelverket oppfattes som uklart. Riksrevisjonen registrerte at legefordelingssystemet skulle gjennomgås, og at nødvendige tiltak skulle iverksettes. Riksrevisjonen fant det imidlertid alvorlig at departementet, som er forvalter av systemet, ikke tidligere i større grad har vektlagt at manglende etterlevelse av systemet kan føre til svekket økonomisk kontroll, forsterking av ubalanse i legemarkedet samt problemer med rekruttering og godkjennelse av spesialistutdanningen.

Departementet opplyste at det på foretaksmøtene i januar 2008 ble stilt krav om at de regionale helseforetakene skulle etablere et utvalg for hvert av de underliggende helseforetakene, som i sin tur skulle godkjenne alle nyopprettede stillinger og ansettelser i vakante stillinger i helseforetaket. Videre skulle de regionale helseforetakene sikre at helseforetakene følger etablerte rutiner ved ansettelse, oppretting eller omdisponering av stillinger som er omfattet av legefordelingssystemet. Departementet opplyste videre at det for å bedre helseforetakenes melderutiner til Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR), ble arbeidet med å lage en ny databaseløsning. Fram til NRs nye database skulle tas i bruk fra 2010, skulle de regionale helseforetakene bidra til en avvikling av legestillinger som var opprettet utenfor fordelingssystemet i 2009.

Departementet opplyser i mai 2010 at det i oppdragsdokumentene er klargjort at de regionale helseforetakene skal bidra til å avvikle legestillinger som er opprettet utenfor legefordelingssystemet. Videre opplyser departementet at de regionale helseforetakene de siste årene har lagt ned mye arbeid i å kartlegge og analysere fordelingen av legestillingene og i å innrapportere nye stillinger til NR. En ny NR-database skal utvikles i samarbeid mellom Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og ERGO-Group, som har fått oppdraget med å utvikle databasen med sikte på at den skal implementeres i helseforetakenes lønns- og personalsystemer i løpet av 2010.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen registrerer at de regionale helse-fore-takene skal bidra til avvikling av legestillinger opprettet utenfor legefordelingssystemet og at ny database skal utvikles.

Saken vil bli fulgt opp av Riksrevisjonen.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1 under Nasjonal Helseplan (2007-2010) ble varslet om at det skulle settes i gang et arbeid med sikte på å endre rammebetingelsene for avtalespesialistene for å få en bedre integrering av disse i de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar, og at dette arbeidet har vist seg å ha flere utfordringer slik at tidsplanen ikke er blitt fulgt. Komiteen forutsetter videre en tett oppfølging av departementet i arbeidet med utviklingen av takstsystemet for å sikre at avtalespesialistenes prioritering av rettighetspasienter er i tråd med prioriteringsforskriften.

Komiteen registrerer at de regionale helsefore-takene skal bidra til å avvikle legestillinger som er opprettet utenfor legefordelingssystemet innen utgangen av 2010, og at en ny database med helse-fore-takenes lønns- og personalsystemer ble implementert i 2010. Komiteen imøteser derfor en positiv utvikling når det gjelder disse sakene og forutsetter at departementet følger dette arbeidet tett fremover.

5. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 3:2 (2010–2011) – om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2009 – vedlegges protokollen.

PDF-fil fra åpen høring