I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende
endringer:
Nytt kapittel 15 skal lyde:
Kapittel 15. Permittering mv.
§ 15-1. Grunnlag for permittering
Permittering kan iverksettes dersom den er saklig
begrunnet i virksomhetens forhold og behovet er midlertidig.
§ 15-2. Informasjon ved permittering
(1) De ansatte skal informeres så tidlig som
mulig dersom virksomheten planlegger å benytte permittering. Informasjonen
skal inneholde begrunnelse for permittering, hvor mange som kan bli
berørt og hvilke kriterier som planlegges brukt ved utvelgelse av
ansatte.
(2) Informasjon kan gis ved elektronisk utsendelse,
oppslag eller i møte.
§ 15-3. Drøftelsesmøte
Ansatte som vurderes permittert, skal gis tilbud om
individuelt drøftelsesmøte, jf. § 16-1, eller få mulighet til å
komme med kommentarer på annen måte. Unntak kan gjøres der vektige
grunner tilsier det, eller må anses avtalt med tillitsvalgt som
representerer den ansatte.
§ 15-4. Frist og permitteringsperiode
(1) Permittering kan iverksettes med 14 dagers skriftlig
varsel fra avsendelsestidspunktet, dersom det er gitt informasjon
på forhånd, jf. § 15-2. Fristen er 2 dager ved uforutsette hendinger som
nevnt i § 16-3 (10) eller ved konflikt i egen bedrift.
(2) Permitteringsvarselet skal angi hvor lenge permitteringen
varer. Dersom det er klart at dette ikke er mulig, kan virksomheten
permittere på ubestemt tid. I så fall kan permitteringen løpende vurderes,
minst en gang pr. måned.
§ 15-5. Unntak
Fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvisteloven
kan inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene i dette kapittel.
Nåværende kapittel 15 blir kapittel 16 osv.
II
Loven trer i kraft straks.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
av forslaget.
Komiteen ba i brev av 20. januar 2011 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 24. februar 2011
følger vedlagt.
Som ledd i komiteens behandling av representantforslagene
ble det 15. februar 2011 avholdt høring. Følgende deltok på høringen:
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven (Lovfesting
av
permitteringer)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende
endringer:
Nytt kapittel 14A skal lyde:
Kapittel 14A Permittering mv.
§ 14A-1 Grunnlag for permittering
Permittering kan iverksettes dersom den er saklig
begrunnet i virksomhetens forhold og behovet er midlertidig.
§ 14A-2 Informasjon ved permittering
(1) De ansatte skal informeres så tidlig som
mulig dersom virksomheten planlegger å benytte permittering. Informasjonen
skal inneholde begrunnelse for permitteringen, hvor mange som kan
bli berørt og hvilke kriterier som planlegges brukt ved utvelgelsen
av ansatte.
(2) Informasjonen kan gis ved elektronisk utsendelse,
oppslag eller i møte.
§ 14A-4 Frist og permitteringsperiode
(1) Permittering kan iverksettes med 14 dagers skriftlig
varsel fra avsendelsestidspunktet, der det er gitt informasjon på
forhånd, jf. § 14A-2. Fristen er 2 dager ved uforutsette hendinger
som nevnt i § 15-3 tiende ledd eller ved konflikt i egen bedrift.
(2) Permitteringsvarselet skal angi hvor lenge permitteringen
varer. Dersom dette ikke er mulig, kan virksomheten permittere på
ubestemt tid. I så fall skal permitteringen løpende vurderes, minst
en gang per måned.
§ 14A-5 Unntak
Fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven
kan inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene i dette kapittel.
II
Denne lov trer i kraft straks.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
av forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Hårek Elvenes
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, vil understreke viktigheten av et
anstendig og ordnet arbeidsliv. Samarbeidet mellom ansattes og arbeidsgiveres
organisasjoner har vært avgjørende for å bidra til trygghet for
begge parter, samt til gode regler og praksiser ved permitteringer.
Dette har blant annet vært mulig fordi de ansattes organisasjoner
kan samtale og forhandle kollektivt med ledelsen i bedriften. Komiteen vil
understreke at permitteringsinstituttet er en viktig ordning for
å hindre oppsigelser i bedrifter som har midlertidige vansker. Derfor
er reglene for permittering enklere enn for eksempel reglene for
oppsigelse. Slik bør det fortsatt være. Komiteen mener
det er positivt for både ansatte og eiere at bedrifter inngår tariffavtale.
Komiteen vil påpeke at omstillinger,
enten det dreier seg om forflytninger, permitteringer eller oppsigelser,
skal ha saklig grunn, jf. både tariffavtaler og arbeidsmiljølovens
paragraf 15-7. Komiteen registrerer at både Landsorganisasjonen
og Næringslivets Hovedorganisasjon i høring 15. februar understreket
at dagens regelverk fungerer tilfredsstillende også for ansatte
som ikke er fagorganisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at bedrifter
og ansatte organiserer seg, men vil understreke at medlemskap i
både ansatte- og arbeidsgiverorganisasjoner er frivillig. Selv om dagens
permitteringsordninger fungerer godt i bedrifter med tariffavtale,
er det rundt 600 000 ansatte i privat sektor som ikke er fagorganiserte. Permitteringsreglene
i bedrifter uten tariffavtale baserer seg i dag ikke på et klart
lovverk, men på praksis utviklet i domstolene.
Disse medlemmer mener like fullt
det er behov for en kodifisering av praksisen på feltet. Det er
ikke nytt i Norge at avtaler mellom partene i arbeidslivet siden
legger grunnlaget for lovgivning som gjelder for alle. Særlig er
det viktig å sikre at alle ansatte har en rimelig rett til informasjon
så tidlig som mulig dersom virksomheten planlegger permitteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er en vesensforskjell
mellom kollektive samtaler mellom fagforening og bedrift, og en
eventuell individuell rett til samtaler med arbeidsgiver i en permitteringssituasjon.
De ansatte bør i alle tilfeller bli hørt, men en individuell rett
til samtaler vil være både tidkrevende og byråkratisk, samt risikere
å underminere permitteringsinstituttets nødvendige fleksibilitet. Disse
medlemmer mener det bør være drøftelser med de ansatte også
når disse er ikke-organisert, men mener ikke disse drøftingenes
bestemte karakter bør fastsettes gjennom lovverket.
Disse medlemmer vil advare mot
å gi ikke-organiserte arbeidstakere bedre vilkår enn ansatte som
er organisert og omfattet av avtalefestede bestemmelser, men støtter
samtidig en endring i lovverket som gir også ikke-organiserte en
bedre beskyttelse enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker derfor at regjeringen
utarbeider et lovforslag som er basert på avtaleverket, men som sikrer
at man ikke får to forskjellige systemer for informasjon avhengig
av om man er organisert eller ikke.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som
regulerer permitteringsreglene også for ikke-organiserte arbeidstakere.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at permitteringsinstituttet gjennom forhandlinger mellom partene
i arbeidslivet har utviklet seg til å bli en ordning som sikrer
virksomheters fleksibilitet og mulighet for hurtige endringer når
markedet svinger. Adgangen til permittering er ment å hjelpe de
ansatte og bedrifter i en vanskelig situasjon hvor alternativet
ofte vil være oppsigelse. Flertallet mener derfor
at ordningen redder arbeidsplasser og skaper grunnlag for en normal drift.
For bedriftene er det viktig at de ansattes kompetanse ikke forsvinner
ved midlertidig reduksjon/stans i driften, og at man raskt kan gjenoppta
normal drift.
Flertallet mener de foreslåtte
reglene vil være uhensiktsmessig og bidra til å svekke permitteringsinstituttet.
Vilkårene og saksbehandlingsreglene kommer i dag til uttrykk gjennom
de ulike hovedavtalene mellom partene i arbeidslivet. Det er om
lag 600 000 ansatte i privat sektor som jobber i en bedrift som
ikke er tariffbundet. For disse vil bestemmelsene i hovedavtalene
være retningsgivende gjennom den rettspraksis som har kommet på
området. Dette gjelder informasjon til de berørte og saksbehandlingsreg-ler
for prosessen. Denne informasjonen er lett tilgjengelig på Arbeidstilsynets
nettsider og vil være til god hjelp for å skape en god prosess i
en vanskelig økonomisk situasjon for bedriften. De politiske rammene
for ordningen ligger i lov om lønnsplikt under permittering som
regulerer ytelsene til ansatte under permittering.
Flertallet mener at et godt organisert
arbeidsliv er en forutsetning for å sikre de ansatte medinnflytelse
i bedrifter og virksomheter. Staten legger til rette for organisering
av både bedrifter og ansatte gjennom fradragsordninger for medlemskap. Flertallet ønsker
at flere bedrifter oppretter tariffavtaler slik at vi bygger et sterkere
bedriftsdemokrati og gjør arbeidsgivere og arbeidstakere mer likestilt.
Flertallet mener forslaget om
å lovfeste kollektive drøftelser med en såkalt Ad Hoc-tillitsvalgt
er vanskelig å gjennomføre så lenge den Ad Hoc-tillitsvalgte ikke
har fullmakt til å forhandle på vegne av noen. En kollektiv drøftelse
må være organisert slik at tillitsvalgte kan forhandle på vegne
av alle ansatte. Retten til å forhandle ligger i de ulike overenskomstene.
Flertallet mener at forslaget
om å innføre individuelle drøftinger vil være til skade for hele
permitteringsinstituttet da det vil skape betydelig merarbeid i
en situasjon da bedrifter har behov for rask adgang til permittering. Flertallet viser
her til at både LO og NHO i høringen ga uttrykk for at en lovfesting
av individuelle drøftelser kan bety flere oppsigelser, og dermed være
en svekkelse av bedrifters rammevilkår.
Flertallet ser det som naturlig
at det foretas en nærmere omtale av permitteringer i den varslede stortingsmeldingen
om arbeidsmiljø slik statsråden signaliserer i sitt svarbrev til
komiteen. Her vil det være interessant å belyse om det er grunnlag
for å utvide reglene i arbeidsmiljøloven om informasjon og drøfting
til å omfatte virksomheter som sysselsetter færre enn 50 arbeidstakere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at permitteringer
i bedrifter uten tariffavtale baserer seg på ulovfestede regler
utviklet ved de lavere domstolene siden 1930, og har aldri vært
behandlet av Høyesterett.
Disse medlemmer viser videre
til at gjeldende rett gir arbeidstakere i bedrifter uten tariffavtale
og med færre enn 50 ansatte, liten eller ingen rett til informasjon
og medinnflytelse.
Disse medlemmer er kjent med
at om lag 600 000 arbeidstakere er uorganiserte i privat sektor
og omfattes ikke av noen tariffavtale. Selv om flere arbeidstakere
omfattes av tariffavtale i bedriften de er ansatt i, viser tall
fra Fafo at det bare er 38 pst. som er fagorganiserte i privat sektor.
Dette innebærer at store deler av det private næringsliv rammes
av at det ikke finnes gode lovreguleringer.
Disse medlemmer mener at den
som er uorganisert, ikke har like rettigheter i arbeidslivet som
organiserte arbeidstakere, da de ulovfestede permitteringsreglene
gir liten eller ingen rett til informasjon eller medinnflytelse.
Disse medlemmer viser til at
det betyr at uorganiserte blir diskriminert og rettsløse i arbeidslivet,
og at de har et dårligere vern enn organiserte arbeidstakere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at lovforslaget, fremmet i Representantforslag 65 L (2010–2011)
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen
og Vigdis Giltun, vil kunne gi arbeidsgivere som ikke er bundet
av tariffavtale, et mer tydelig og tilgjengelig permitteringsregelverk
samtidig som man sikrer gode permitteringsprosesser i disse bedriftene.
Disse medlemmer vil understreke
at lovforslaget skal være en ordensregel og ikke en gyldighetsregel.
Disse medlemmer vil videre understreke
at lovreglene kan fravikes for virksomheter bundet av tariffavtale,
og at lovreglene ikke skal være strengere enn hva som følger av
gjeldende tariffavtaler.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Representantforslag 65 L (2010–2011) fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Vigdis Giltun.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven (lovfesting av
permitteringer)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
Nytt kapittel 14A skal lyde:
Kapittel 14A Permittering mv.
§ 14A-1 Grunnlag for permittering
Permittering kan iverksettes dersom den er saklig
begrunnet i virksomhetens forhold og behovet er midlertidig.
§ 14A-2 Informasjon ved permittering
(1) De ansatte skal informeres så tidlig som
mulig dersom virksomheten planlegger å benytte permittering. Informasjonen
skal inneholde begrunnelse for permitteringen, hvor mange som kan
bli berørt og hvilke kriterier som planlegges brukt ved utvelgelsen
av ansatte.
(2) Informasjonen kan gis ved elektronisk utsendelse,
oppslag eller i møte.
§ 14A-4 Frist og permitteringsperiode
(1) Permittering kan iverksettes med 14 dagers skriftlig
varsel fra avsendelsestidspunktet, der det er gitt informasjon på
forhånd, jf. § 14A-2. Fristen er 2 dager ved uforutsette hendinger
som nevnt i § 15-3 tiende ledd eller ved konflikt i egen bedrift.
(2) Permitteringsvarselet skal angi hvor lenge permitteringen
varer. Dersom dette ikke er mulig, kan virksomheten permittere på
ubestemt tid. I så fall skal permitteringen løpende vurderes, minst
en gang per måned.
§ 14A-5 Unntak
Fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven
kan inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene i dette kapittel.
II
Denne lov trer i kraft straks.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven (lovfesting av
permitteringer)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende
endringer:
Nytt kapittel 14A skal lyde:
Kapittel 14A Permittering mv.
§ 14A-1 Grunnlag for permittering
Permittering kan iverksettes dersom den er saklig
begrunnet i virksomhetens forhold og behovet er midlertidig.
§ 14A-2 Informasjon ved permittering
(1) De ansatte skal informeres så tidlig som
mulig dersom virksomheten planlegger å benytte permittering. Informasjonen
skal inneholde begrunnelse for permitteringen, hvor mange som kan
bli berørt og hvilke kriterier som planlegges brukt ved utvelgelsen
av ansatte.
(2) Informasjonen kan gis ved elektronisk utsendelse,
oppslag eller i møte.
§ 14A-4 Frist og permitteringsperiode
(1) Permittering kan iverksettes med 14 dagers skriftlig
varsel fra avsendelsestidspunktet, der det er gitt informasjon på
forhånd, jf. § 14A-2. Fristen er 2 dager ved uforutsette hendinger
som nevnt i § 15-3 tiende ledd eller ved konflikt i egen bedrift.
(2) Permitteringsvarselet skal angi hvor lenge permitteringen
varer. Dersom dette ikke er mulig, kan virksomheten permittere på
ubestemt tid. I så fall skal permitteringen løpende vurderes, minst
en gang per måned.
§ 14A-5 Unntak
Fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven
kan inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene i dette kapittel.
II
Denne lov trer i kraft straks.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som
regulerer permitteringsreglene også for ikke-organiserte arbeidstakere.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslagene og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Dokument 8:63 L (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande
om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (lovregulering av permitteringer)
– vedlegges protokollen.
II
Dokument 8:65 L (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen
og Vigdis Giltun om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (lovfesting
av permitteringer) – vedlegges protokollen.
Jeg viser til Arbeids- og sosialkomiteens brev 20. januar
d.å., der det blir bedt om min vurdering av to representantforslag,
fremmet i dokument 8:63 L (2010-2011) og 8:65 L (2010-2011), om
lovregulering av permitteringer.
En permittering innebærer en midlertidig suspensjon
av partenes forpliktelser i et arbeidsforhold, og gir virksomhetene
en mulighet til å tilpasse arbeidsstyrken dersom det midlertidig ikke
er arbeid å utføre, uten at arbeidstakerne av den grunn må sies
opp. Arbeidsforholdet består i permitteringsperioden selv om lønns-
og arbeidsplikten bortfaller.
Det er ingen lovregler som uttrykkelig regulerer bruk
av permittering, verken når det gjelder selve adgangen til å permittere
eller hvordan arbeidsgiver skal gå frem i forbindelse med en permittering.
Permitteringsadgangen har imidlertid sikker forankring i sedvanerett,
som er utviklet gjennom praksis i arbeidslivet og rettspraksis. Mange
tariffavtaler, som for eksempel Hovedavtalen mellom LO og NHO, har
også regler om permittering.
I representantforslagene jeg har fått oversendt,
er det foreslått å lovregulere både selve adgangen til å permittere
og saksbehandlingsregler i forkant av en permittering i et eget
kapittel i arbeidsmiljøloven. Som begrunnelse for forslagene viser
representantene blant annet til at uorganiserte arbeidstakere ikke
har like rettigheter som organiserte, ettersom de ulovfestede permitteringsreglene
gir arbeidstakerne liten eller ingen rett til informasjon i forbindelse
med permittering. Det fremholdes at dette betyr at uorganiserte blir
diskriminert og er rettsløse i arbeidslivet. Etter representantenes
syn tilsier dette at det er nødvendig med en lovfesting for å ivareta
alle arbeidstakeres rettigheter i arbeidslivet.
Jeg vil innledningsvis understreke at jeg er
helt enig i at det er viktig med gode prosesser og rutiner i forbindelse
med viktige avgjørelser i arbeidslivet. Dette gir grunnlag for gode
beslutninger og forståelse for hverandres synspunkter, noe alle
parter er tjent med.
I den sammenheng vil jeg fremheve den viktige rollen
arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene spiller nettopp for
å fremme gode og trygge arbeidsforhold, og gjennom dette bidrar
til et velfungerende arbeidsliv. Jeg vil også vise til at det gode
partssamarbeidet som karakteriserer norsk arbeidsliv, med sterke
og ansvarlige organisasjoner som drivkraft, er en vesentlig faktor for
at vi har et stabilt og konkurransedyktig arbeidsliv.
Et sentralt område for partene i arbeidslivet
er inngåelsen av tariffavtaler, som etablerer plikter og rettigheter
både for organisasjonene og deres medlemmer. Det er ikke uvanlig,
snarere helt normalt, at tariffavtalene etablerer egne, tilpassede
ordninger, og regulerer sider ved et arbeidsforhold som lovgivningen
ikke gjør. Dette er en selvfølgelig konsekvens av den frie forhandlingsretten,
og slik må det fortsatt være.
Selv om det er eksempler på at tariffestede
ordninger har vært forløpere for lovgivning, kan det ikke være slik
at det skal være en automatikk i at ordninger som følger av tariffavtalene
skal gjøres gjeldende for arbeidslivet generelt. Det ville være
å undergrave ett av de viktigste områdene for organisasjonene og
vil kunne svekke oppslutningen om dem.
Jeg kan derfor ikke uten videre si meg enig
i påstanden om at ikke-organiserte arbeidstakere diskrimineres ved
at organiserte arbeidstakere fremforhandler egne ordninger. Dette
er snarere en naturlig følge av det å være organisert og dermed
nyte godt av de rettigheter som fremforhandles gjennom tariffavtalene.
Det er også svært ulike behov for permittering
i ulike deler av arbeidslivet. Permittering er derfor et tema som
egner seg godt for nærmere regulering i tariffavtale mellom partene
dette gjelder. Tariffavtaleregulering bidrar også til at partene selv
bidrar til å drøfte de nærmere behov og om vilkårene for permittering
er oppfylt.
Det er naturligvis viktig at alle arbeidstakere
har trygge rammer, uavhengig av om de er organisert eller ikke.
I forbindelse med bruk av permittering, mener jeg at de sedvanerettslige
reglene gir de uorganiserte arbeidstakerne et godt vern. I rettspraksis
er det lagt til grunn at en lovlig permittering, også utenfor tariffavtalene
må være saklig begrunnet
i virksomhetens forhold,
kun skal benyttes som et midlertidig tiltak,
forutsetter at utvelgelsen av de som skal
permitteres baseres på saklige kriterier og
forutsetter at saksbehandlingen for øvrig
ivaretar arbeidstakernes interesser på en forsvarlig måte.
Dette er senest slått fast i en dom fra Borgarting lagmannsrett
fra 13. januar 2011. Her legger retten til grunn at hovedtrekkene
i Hovedavtalen mellom NHO og LO ”… må anses
som uttrykk for generelle prinsipper som kommer til anvendelse så
langt de passer også utenfor avtalens virkeområde.” Jeg mener
at dette er en god oppsummering av gjeldende rett på området, som klart
viser at uorganiserte ikke står rettsløse ved permittering. Dette
er forhold som taler for at det ikke er behov for en lovregulering
av permitteringsinstituttet.
Jeg ser det ikke som hensiktsmessig å gå detaljert
inn i de konkrete lovforslagene, men vil bemerke at de uansett fremstår
som noe ufullstendige. Den vanlige rettsoppfatningen i dag er at
det kun er svært begrenset adgang til å permittere i det offentlige.
I forslagene er det imidlertid ikke gjort noen avgrensning mellom
privat og offentlig sektor. Det er heller ikke tatt stilling til hvilke
regler som skal benyttes ved saksanlegg ved brudd på reglene.
Jeg understreker at jeg er svært opptatt av
at vi skal ha et velfungerende arbeidsliv med et godt arbeidstakervern,
og at det er viktig med et regelverk som legger til rette for dette.
Det kan være andre og mer generelle innfallsvinkler
til spørsmålet om regulering av permitteringsinstituttet, særlig
mht å sikre arbeidstakerne god informasjon og rett til drøfting.
Jeg vil i den kommende Stortingsmeldingen om arbeidsforhold, arbeidsmiljø
og sikkerhet drøfte hvorvidt det er grunnlag for å utvide reglene
i arbeidsmiljøloven om informasjon og drøfting til å omfatte virksomheter
som sysselsetter færre enn 50 arbeidstakere. Drøftingsplikten gjelder
særlig virksomhetens aktuelle og forventede utvikling, bemanningssituasjon
og vesentlige endringer i arbeidsorganisering og ansettelsesforhold.
Bruk av permittering faller inn under dette, og jeg vil i meldingen
gi en nærmere omtale av spørsmålet om lovregulering av permitteringsinstituttet.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 10. mars 2011
Robert Eriksson |
Torbjørn Røe Isaksen |
leder |
ordfører |