Det vises til brev av 20. januar d.å. fra Stortingets
energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 67 S (2010–2011)
fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal m fl om en forpliktende
plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser.
Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen
i løpet av 2011 legge frem en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten
for strøm og hindre fremtidige kraftkriser.”
Jeg er glad for at representantene tar opp arbeidet med
forsyningssikkerhet. Dette er noe regjeringen er svært opptatt av.
Arbeidet med forsyningssikkerheten går langs
to linjer; innsatsen for å styrke den underliggende robustheten
i kraftsystemet på lang sikt, og innsatsen for å sikre at kraftforsyningen
kan tåle uventede hendelser av ulik type på kort varsel. Den underliggende
balansen har riktignok stor betydning for evnen til å håndtere anstrengte situasjoner.
Så lenge vannkraften utgjør den dominerende delen av det norske
produksjonsapparatet må vi imidlertid akseptere at vi periodevis
vil oppleve store variasjoner mellom tilgangen på- og forbruket
av kraft. Det er derfor avgjørende at vi har et rammeverk som gjør
oss i stand til å håndtere denne type kortvarige kraftsituasjoner
uten at det gir store konsekvenser for forbrukerne av kraft.
Representantene peker på forslag presentert
i St. meld 18 (2002–2003). Jeg opplever at de fleste av disse forslagene
lenge har vært en omforent del av energipolitikken: For å få til
en varig sikring av forsyningssikkerheten trenger vi både nettutbygging,
ny kraftproduksjon og energieffektivisering.
Jeg vil også støtte forslagstillerne i deres
syn på viktigheten av de planlagte kraftlinjene til Bergensområder
(Sima-Samnanger), Midt-Norge (Ørskog-Fardal) og i Nord-Norge, i
tillegg til nye overføringsforbindelser til utlandet.
Rapportene fra de eksterne utvalgene som vurderte
sjøkabelløsning på deler av strekningen Sima-Samnanger er på høring
til 21. februar. Jeg tar sikte på en snarlig avgjørelse av denne
saken etter avsluttet høring.
Når det gjelder linjen Ørskog-Sogndal er denne svært
viktig å få på plass av to årsaker. For det første er Midt-Norge
et område med underskudd på kraft, og som i de nærmeste årene vil
ha et økende kraftunderskudd. Innmatingskapasiteten mot Midt-Norge
må derfor forsterkes. For det andre er det nødvendig å få transportert
ut mer fornybar energiproduksjon fra vind- og vannkraft både i Sogn
og Fjordane og Møre og Romsdal. Kraftledningen Ørskog - Sogndal
er en forutsetning for at mye av denne fornybarproduksjonen kan
bli realisert. Jeg er derfor opptatt av at vi opprettholder den
nødvendige fremdriften for konsesjonsbehandlingen av denne viktige
kraftledningen.
Jeg mener også at det er nødvendig med nettutvikling
i Nord-Norge for å bedre forsyningssikkerheten i regionen, og for
å sikre forsyning til planlagt nytt kraftforbruk fra blant annet
petroleumsindustrien. I tillegg vil fjerning av flaskehalser sørover
fra Finnmark legge til rette for økt utnyttelse av et stort vindkraftpotensial
i denne regionen. Statnett har konsesjonssøkt en ny 420 kV ledning
fra Ofoten, via Balsfjord til Hammerfest. Søknadene er for tiden
til behandling i NVE
Et robust kraftnett i og mellom de nordiske
landene er avgjørende for et velfungerende nordisk kraftmarked.
På sitt møte i nordisk ministerråd i november 2010 besluttet de
nordiske energiministrene at nettinvesteringer, som skaper samfunnsøkonomisk
nytte for hele det nordiske området, skal gjennomføres. Det ble
også besluttet å styrke det nordiske nettplanleggingsarbeidet.
Statnett har planer om nye utenlandsforbindelser fra
Norge til blant annet Danmark, Nederland, Storbritannia, Sverige
og Tyskland. Kraftutvekslingen bidrar til økt forsyningssikkerhet
ved å gi Norge mulighet til å dra veksler på andre lands energiressurser
ved behov. Kraftutveksling bidrar også til en bedre utnyttelse av
fornybare ressurser. Samtidig har nye utenlandsforbindelser et verdiskapingspotensial.
Det er viktig for meg at inntektene fra utenlandskabler går tilbake til
kundene. Inntektene fra regulerte kabler (TSO-eide kabler) reduserer
tariffen til forbrukerne.
Regjeringen legger stor vekt på utbyggingen
av ny kraft. Norge og Sverige skal gjennom sitt felles elsertifikatsystem
bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraft fra 2012 fram til 2020. Dette
utgjør 13 prosent av total fornybarproduksjon i de to landene og
10 prosent av total kraftproduksjon. Det er en formidabel satsing
på fornybar kraftutbygging.
NVEs konsesjonsbehandlings-kapasitet er doblet
siden 2005. Styrking og effektivisering av NVEs konsesjonsbehandling
gjennom flere år har ført til at behandlingstiden per sak er redusert.
Satsing på fornybar energi har gitt resultater.
I perioden 2006–2009 ble det gitt tillatelser til prosjekter med
forventet produksjon på om lag 6 TWh/år, nesten dobbelt så mye som
foregående periode. Jeg vil også trekke fram at vi nå ser resultater
av satsingen på konsesjonsbehandling av småkraft. I 2010 avgjorde
NVE 101 saker, noe som er en firedobling sammenliknet med 2004.
Men det som er enda viktigere enn at det er
gitt konsesjon til mange prosjekter, er at det også er mange som
er satt i drift. I perioden 2006–2009 ble det satt i drift prosjekter
med forventet produksjon på 3,5 TWh/år.
Denne regjeringen har også en stor satsing på vind
og demonstrasjon av ny teknologi. Enova har tildelt nesten 2,2 milliarder
kroner til vindprosjekter, noe som gir et forventet energiresultat
på nesten 1 TWh. I tillegg har Enova de siste fire årene tildelt
over 220 millioner kroner til prosjekter for demonstrasjon av ny
teknologi, deriblant Hywind, Saltkraft og dypboring etter varme.
Videre ble det i februar 2010 tildelt 137 millioner kroner i støtte
til Sway AS for å utvikle verdens største vindturbin. Investeringsstøtten
til vindkraft blir erstattet av elsertifikatmarkedet, men regjeringen
legger til grunn at satsingen på demonstrasjon av ny teknologi skal
fortsette også i ny avtaleperiode med Enova.
For perioden 2006 til og med 2011 er det satt
av over 8 milliarder kroner til satsing på energieffektivisering
gjennom Enova. For 2011 har er det bevilget 1,8 mrd. kroner til
satsingen. Dette gir resultater. I perioden 2006 til 2009 er det
gitt tilskudd til prosjekter med et forventet energiresultat på
samlet om lag 8,3 TWh per år.
En stor del av Enovas virksomhet er rettet mot
å bruke energien mer effektivt i bolig-, bygg- og anleggsbransjen.
I perioden 2006–2009 har Enova støttet prosjekter som totalt forventes
å gi et energiresultat på om lag 1,2 TWh pr år. Enova lanserte 1.
juni 2010 nye støtteprogrammer for energieffektive bygg og utomhusanlegg.
Satsingen er rettet mot både eksisterende og nye bygg.
Innføring av avanserte målesystem (AMS) i Norge
har lenge vært høyt oppe på den politiske dagsordenen. Jeg har stor
tro på at dette vil øke bevisstheten rundt energibruk og gi incentiver
til energisparing.
Vi har avventet EUs standardiseringsarbeid og den
raske teknologiutviklingen på området, for å sikre at systemet som
skal installeres skal kunne levere de ønskede tjenestene uten for
høye kostnader for kundene. Det er grunn til å tro at EUs standard
vil være på plass i løpet av 2011 og at de første sertifiserte målerne
kommer på markedet i 2012.
Det tas sikte på at NVE legger frem et forslag
til forskriftsendringer i februar. Her har jeg bedt NVE om å inkludere
et krav om at 80 prosent av forbrukerne i Midt-Norge skal få installert
AMS i løpet av 2013 og 80 prosent av forbrukerne i landet for øvrig
i løpet av 2015.
Når det gjelder de situasjoner som kan oppstå som
følge av kortvarig svikt i tilsigene eller andre hendelser i kraftsystemet,
har det siden kraftsituasjonen i 2002–2003 blitt utført et betydelig
arbeid for å få på plass nødvendig tiltak.
Statnett har i dag flere virkemidler for å håndtere anstrengte
kraftsituasjoner. I ordinære driftsituasjoner kan Statnett blant
annet opprette nye prisområder, avlyse revisjoner, starte informasjonskampanjer,
koble ut kjeler, drive nettet med redusert driftsikkerhet og spesialregulere
produksjon for å sikre full import eller for å spare på vann i særlig
viktige kraftverk.
Dersom det skulle oppstå en svært anstrengt kraftsituasjon
(SAKS) med over 50 prosent fare for rasjonering kan Statnett i tillegg
løse inn energiopsjoner og idriftsette reservekraftverkene.
I sommer gikk Statnett til innkjøp av energiopsjoner
i forbruk. Effekten som kan gjøres tilgjengelig gjennom innløsning
av disse avtalene er 600 MW, med et samlet energivolum på 1100 GWh.
Hoveddelen av disse avtalene er i Midt-Norge og på Vestlandet. Dette
er et betydelig større volum enn sist vinter, da Statnett hadde energiopsjonsavtaler
på 164 MW.
I statsråd 17. desember ble det vedtatt å gi
Statnett dispensasjon fra vilkårene i anleggskonsesjonene for bruk
av de mobile gassfyrte reservekraftverkene på Tjeldbergodden og
i Nyhamna. Samtidig ble utslippstillatelsene midlertidig endret.
Begge vedtak er gjeldende for uke 1–20 i 2011.
Dispensasjonen og den midlertidige endringen av
utslippstillatelsene gjør at anleggene også kan tas i bruk ved eventuelle
feil og i vanskelige driftssituasjoner og dermed være med å motvirke
tvangsmessig utkobling av forbruk. Dette er således et viktig tiltak
for forsyningssikkerheten i anstrengte kraftsituasjoner.
Ekspertutvalget om driften av kraftsystemet
ble nedsatt av regjeringen i juni 2010 med bakgrunn i de høye pristoppene
i enkelttimer i fjor vinter. Jeg mottok 30. november 2010 rapporten
fra utvalget.
Ekspertutvalget konkluderer med at streng kulde,
utfall av svensk kjernekraft, reduserte magasinfyllinger og reduserte
importmuligheter var hovedårsakene til de høye pristoppene sist vinter.
I rapporten redegjør utvalget for hvordan den kortsiktige driften
av kraftsystemet foregår. Utvalget har blant annet sett på driftskoordineringen,
krav til driftsikkerhet og driftsmarginer i kraftsystemet. Det har
også sett på budgivingen på kraftbørsen og i regulerkraftmarkedet,
og forbrukerfleksibilitet.
Utvalget anbefaler en rekke langsiktige tiltak
for å bedre utnyttelsen av kraftsystemet og for å gi riktigere prissignaler
til investeringsbeslutninger. Rapporten har vært på høring og departementet
vurderer nå ekspertutvalgets anbefalinger.
Spørsmålet om en endret regulering av magasinene
har vært foreslått og vurdert en rekke ganger. I etterkant av kraftsituasjonen
2002–2003 ble det utført en rekke utredninger med tanke på å kartlegge
om dagens regulering av magasinene er tilstrekkelig for å sikre
forsyningssikkerheten og i samsvar med det som er samfunnsøkonomisk
optimalt. En generell konklusjon fra disse vurderingene er at den
grunnleggende usikkerheten om framtidige tilsig ikke blir bedre
ivaretatt ved en sentral administrert tapping av magasinene enn
at markedsaktørene selv har ansvar for dette. I tillegg fantes det
ikke indikasjoner på at magasindisponeringen i tørråret 2002–2003
burde ha vært vesentlig annerledes med den informasjon som var tilgjengelig
for aktørene.
En samlet konklusjon fra de ulike beregningene var
at slike tiltak vil ha usikker effekt for forsyningssikkerheten,
øke flomfaren og medføre større prisøkninger på kraft tidligere
på året.
Det har vært en diskusjon rundt disponeringen av
magasinene også vinteren 2010–2011. Den fallende magasinfyllingsgraden
må imidlertid sees i sammenheng med det lave tilsiget i hele 2010
og at forbruket av kraft har økt. At kraftproduksjonen i 2010 har
vært lavere enn gjennomsnittsproduksjonen og at Norge har hatt en stabil
import hele året viser også at påstander om at tappingen av magasinene
skyldes eksport av kraft ikke er korrekte
De to siste årene har vært ganske avvikende
fra normalen når det gjelder temperatur og tilsig. Det vil være
naturlig å få en samlet framstilling av utviklingen i forbruk, tilsig
og produksjon, kraftutveksling og priser for å se om det er erfaringer
som kan gi grunnlag for forbedringer av kraftsystemet.
Det langsiktige arbeidet med å styrke kraftforsyningen
gir resultater. Den underliggende kraftbalansen er bedret, og vi
har fått på plass viktige tiltak for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner.
I løpet av året som vi har lagt bak oss har vi også fått på plass
flere viktige milepæler i energipolitikken. I vår fikk vi på plass
den nye havenergiloven, som åpner nye muligheter for en helt ny
energiform i årene som kommer. Samtidig har regjeringen lagt et
løp for bygging av sentrale kraftlinjer som Sima-Samnanger og Ørskog-Sogndal.
Vi har fått på plass et felles sertifikatmarked med Sverige og
satsingen på energieffektivisering er hevet til et rekordnivå i 2011.
Med dette er tiden nå inne for å legge grunnlaget for en ny framtidsrettet
og bred energipolitisk plattform. I denne forbindelse vil det bli
nedsatt et energiutvalg som skal se på den langsiktige kraft- og
energiutviklingen fram mot 2030 og 2050. Utvalgets arbeid vil danne
et viktig grunnlag for det videre arbeidet med forsyningssikkerheten
i det norske energi- og kraftsystemet.