Sammendrag

Stortingsrepresentantene Åse Michaelsen, Morten Ørsal Johansen, Hans Frode Kielland Asmyhr og Ulf Leirstein fremmet 9. februar 2011 følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utvidet hjemmel for tollvesenet til bruk av foto, fingeravtrykk og eventuelt DNA i forbindelse med kontroll ved mistanke om illegal innvandring.

• 2. Stortinget ber regjeringen gi tollvesenet direkte tilgang til relevante elektroniske dataregister i grensekontrollen.

• 3. Stortinget ber regjeringen vurdere forslag om å gi tollvesenet utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg for å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.

• 4. Stortinget ber regjeringen innføre tilgang på skannere for kroppskontroll ved grensepasseringssteder, for bruk ved mistanke om smugling.

• 5. Stortinget ber regjeringen innføre pass-/id-skannere ved alle internasjonale lufthavner etter modell av Gardermoen.

• 6. Stortinget ber regjeringen utvide dagens forsøksordning med elektronisk kontroll (kamera ved ubetjent grenseovergang) til å dekke flere grenseoverganger mot Sverige/Finland.

• 7. Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskriftsendringer, slik at tollvesenet kan benytte blålys under utrykning samt stoppe kontrollobjekter.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslagene i Dokument 8:88 S (2010–2011).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2006 foreslo et kutt på omkring 206 mill. kroner, i 2007 et kutt på om lag 220 mil. kroner, i 2008 et kutt på om lag 223 mill. kroner, i 2009 et kutt på om lag 85 mill. kroner, i 2010 et kutt på nesten 200 mill. kroner, og i 2011 et kutt på om lag 70 mill. kroner til Toll- og avgiftsetaten. Dette er betydelige kutt som ville fått store konsekvenser for bekjemping av ulovlig innførsel av narkotika og illegal innvandring til Norge, som forslagsstillerne begrunner forslagene i Dokument 8:88 S (2010–2011) med.

Flertallet vil påpeke at betydelige deler av toll- og avgiftsetatens ansatte utfører lovpålagte oppgaver som ikke kan unnlates eller utsettes. Dette innebærer at budsjettene Fremskrittspartiet har foreslått i hovedsak vil ramme kontrollaktivitetene. Det er på dette området etatene har mulighet til å justere aktivitetene på kort sikt. Etaten benytter om lag 700 årsverk til grensekontroll og økonomisk kontroll. En reduksjon i kontrollaktivitetene ville fått svært uheldige konsekvenser. Arbeid med å hindre ulovlig vareførsel vil bli betydelig redusert. En sterk reduksjon i grensekontrollen vil øke trusselen mot samfunnets sikkerhet på områder som narkotika, terror, organisert kriminalitet, miljøfarer, matvaresikkerhet, sykdommer og dyrehelse. Redusert kontrollaktivitet antas i tillegg å få negative konsekvenser for skatte- og avgiftsinntektene.

Flertallet stiller seg for øvrig bak departementets vurderinger i brev av 14. mars 2011 (vedlagt).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at de budsjettkutt som har blitt foreslått de senere år, er begrunnet i effektivisering og avbyråkratisering. Dette er gjort fordi Fremskrittspartiet mener det er mulig å gjennomføre større deler av offentlig saksbehandling på en mer effektiv måte og således spare ressurser. Dette er det samme for tolletaten som for andre offentlige etater. Disse medlemmer har imidlertid oppfattet at regjeringspartiene ikke ser denne sammenhengen da det offentlige byråkratiet har vært sterkt voksende uten at man har fått synlig bedre tjenester. I tillegg vil disse medlemmer påpeke at Fremskrittspartiet i hele sitt virke jobber for lavere skatter og avgifter, samt forenklinger. En naturlig konsekvens av denne politikken er at regelverket knyttet til toll og avgift blir vesentlig enklere, og at færre årsverk er nødvendige for å gjennomføre kontroll. Dette vil i sin tur kunne frigjøre mer ressurser brukt til operativ kontroll.

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet aldri har foreslått nedbygging av tolletatens operative kontroller knyttet til smugling, narkotikainnførsel og lignende.

Disse medlemmer er kjent med departementets tolkning av personkontroll i Schengen-samarbeidet og at tollvesenet angivelig ikke har hjemmel til å foreta denne type kontroll etter tolloven. Imidlertid foretar tollvesenet i dag tollkontroll og tilhørende kontroll av personalia, slik dette er hjemlet i tolloven kapittel 13 med tilhørende forskrifter. I forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) heter det i § 13-7-1 første og annet punktum:

«Enhver som stanses av tollmyndighetene skal oppgi personalia dersom dette kreves. Det skal gis de opplysninger og ytes den hjelp som tollmyndighetene finner nødvendig for å gjennomføre kontrollen.»

Disse medlemmer mener at den nye bistandshjemmelen som tolletaten har fått i utlendingsloven for personkontroll må kunne utnyttes til å styrke det operative samarbeidet på grensen med for eksempel tilgang på relevante elektroniske registre under en kontrollsituasjon.

Videre viser disse medlemmer til at tollvesenet i forbindelse med tollkontroll, stoppet ca. 1 200 personer i 2010 som enten var mistenkte for ulovlig innreise eller innvandring. Halvparten av disse hadde enten usikker, forfalsket eller var helt uten id-papirer. Disse ble overlatt til seg selv på grensen, med politiets velsignelse, og anmodning om å melde seg for politiets utlendingsenhet. Tollvesenet er i praksis eneste kontrolletat ved norske grenseoverganger ved indre Schengen-grense, noe statsråden selv bekrefter i sitt svar til komiteen av 14. mars 2011.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utvidet hjemmel for tollvesenet til bruk av foto, fingeravtrykk og eventuelt DNA i forbindelse med kontroll ved mistanke om illegal innvandring.

• 2. Stortinget ber regjeringen gi tollvesenet direkte tilgang til relevante elektroniske dataregister i grensekontrollen.

• 3. Stortinget ber regjeringen innføre tilgang på skannere for kroppskontroll ved grensepasseringssteder, for bruk ved mistanke om smugling.

• 4. Stortinget ber regjeringen innføre pass-/id-skannere ved alle internasjonale lufthavner etter modell av Gardermoen.

• 5. Stortinget ber regjeringen utvide dagens forsøksordning med elektronisk kontroll (kamera ved ubetjent grenseovergang) til å dekke flere grenseoverganger mot Sverige/Finland.

• 6. Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskriftsendringer, slik at tollvesenet kan benytte blålys under utrykning samt stoppe kontrollobjekter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere forslag om å gi tollvesenet utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg for å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil berømme forslagsstillerne for at forslag om viktige problemstillinger knyttet til tollvesenets mulighet til å bidra i det kriminalitetsbekjempende arbeidet fremmes for Stortinget. Organisert og grenseoverskridende kriminalitet må bekjempes med et bredt spekter av virkemidler. Ulike offentlige etater må samarbeide godt. Det må være politisk vilje til å prioritere tiltakene som har effekt, og bevilge ressurser som innenfor ansvarlige rammer bidrar til dette. Disse medlemmer viser til representantforslaget fra André Oktay Dahl, Arve Kambe, Anders B. Werp, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner om strategi og tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet, Innst. 50 S (2010–2011), jf. Dokument 8:137 S (2009–2010). I forslaget fra Høyre ble det fremmet syv forslag med konkrete tiltak som alle vil gjøre arbeidet mot organisert kriminalitet mer effektivt og målrettet.

Disse medlemmer viser til at reglene for bruk av opplysninger om biometri av personvernhensyn er underlagt klare begrensninger. Dette gjelder også for utlendingslovgivningen. Disse medlemmer er på generelt grunnlag bekymret for en gradvis reduksjon i vektleggingen av personvernet i samfunnet. Registrering og systematisering av informasjon som gjøres søkbart for en vid personkrets medfører en markant økning i risikoen for at uvedkommende får tilgang til personsensitive opplysninger, som det er mange eksempler på fra Nav og helsevesenet. Disse medlemmer viser videre til at det foreligger varslingsplikt ved mistanke om illegal innvandring. Tollvesenet vil dermed ha tilgang til relevant informasjon i konkrete saker. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag nr. 1.

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne ikke har redegjort for omfanget av tollvesenets behov for tilgang til «relevante elektroniske dataregistre» i sitt virke. Det er heller ikke konkretisert i forslaget hvilke registre forslagsstillerne anser som relevante i denne sammenheng. Disse medlemmer mener at hensynet til ivaretakelse av vernet om personopplysninger tilsier tilbakeholdenhet i spørsmålet om utvidelser av tilgang til ulike dataregistre. I statsrådens vurdering av forslaget vises det til at relevant informasjon blir stilt til rådighet på forespørsel. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag nr 2.

Disse medlemmer støtter forslag nr. 3.

Disse medlemmer anser kroppsskannere som et mulig virkemiddel for å avdekke smugling. Disse medlemmer anser imidlertid dette som et spørsmål om prioritering av midler internt i tollvesenet, og vil derfor vurdere innføring av tilgang til kroppsskannere i sammenheng med de ordinære budsjettprosessene i Stortinget. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag nr. 4.

Disse medlemmer viser til at statsråden i sin vurdering av forslag nr. 5 anfører at utrulling av aktuelt utstyr allerede er igangsatt. Disse medlemmer legger derfor til grunn at dette er tilstrekkelig ivaretatt, og støtter ikke forslag nr. 5.

Disse medlemmer anser bruken av kamera ved ubetjente grenseoverganger som et hensiktsmessig virkemiddel for å avdekke kriminalitet – både menneskesmugling, smugling av narkotika og smugling av annet. Disse medlemmer anser imidlertid dette som et spørsmål om prioritering av midler internt i tollvesenet, og vil derfor behandle dette i sammenheng med de ordinære budsjettprosessene i Stortinget. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag nr. 6.

Disse medlemmer er kjent med at forslaget om å registrere tollvesenets kjøretøy som utrykningskjøretøy har vært, eller er, til vurdering hos regjeringen. Disse medlemmer mener at det er behov for større åpenhet om de vurderinger som har vært foretatt i dette spørsmålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av behovet for forskriftsendringer vedrørende tollvesenets behov for å benytte sine kjøretøy som utrykningskjøretøy i noen særlige tilfeller. Vurderingen legges frem for Stortinget på egnet måte.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen vurdere forslag om å gi tollvesenet utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg for å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utvidet hjemmel for tollvesenet til bruk av foto, fingeravtrykk og eventuelt DNA i forbindelse med kontroll ved mistanke om illegal innvandring.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen gi tollvesenet direkte tilgang til relevante elektroniske dataregister i grensekontrollen.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen vurdere forslag om å gi tollvesenet utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg for å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen innføre tilgang på skannere for kroppskontroll ved grensepasseringssteder, for bruk ved mistanke om smugling.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen innføre pass-/id-skannere ved alle internasjonale lufthavner etter modell av Gardermoen.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen utvide dagens forsøksordning med elektronisk kontroll (kamera ved ubetjent grenseovergang) til å dekke flere grenseoverganger mot Sverige/Finland.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskriftsendringer, slik at tollvesenet kan benytte blålys under utrykning samt stoppe kontrollobjekter.

Forslag fra Høyre:

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av behovet for forskriftsendringer vedrørende tollvesenets behov for å benytte sine kjøretøy som utrykningskjøretøy i noen særlige tilfeller. Vurderingen legges frem for Stortinget på egnet måte.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:88 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Åse Michaelsen, Morten Ørsal Johansen, Hans Frode Kielland Asmyhr og Ulf Leirstein om tettere samarbeid og bedre metoder for toll- og politietaten i arbeidet med ulovlig innvandring og annen kriminalitet – avvises.

Vedlegg

Brev fra Justisdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 14. mars 2011

Representantforslag 88 S - fra stortingsrepresentantene Åse Michaelsen - Morten Ørsal Johansen - Hans Frode Kielland Asmyhr og Ulf Leirstein - Om tettere samarbeid og bedre metoder for toll- og politietaten - Komiteen ber om uttalelse

Jeg viser til Justiskomiteens brev av 25. februar 2011. Representantforslag 88 S(2010-2011) reiser en rekke spørsmål av praktisk art, men også av prinsipiell karakter.

Schengen samarbeidet, generelt

Gjennom vår deltakelse i Schengen samarbeidet har Norge klare folkerettslige forpliktelser med hensyn til utførelse av vår grensekontroll. Dette er regulert i Europaparlamentets- og Rådsforordning (EF) nr. 562/2006 av 15. mars 2006 om innføring av fellesskapsregler om regulering av bevegelsen av personer over grensen (grenseforordningen), som er gjort til del av norsk rett ved at den er inntatt som vedlegg 9 til utlendingsforskriften av 15. oktober 2009.

I Schengen samarbeidet skilles det mellom ytre Schengen grense (grense mot land som står utenfor Schengen samarbeidet og mot det åpne hav) og indre Schengen grenser (grenser mellom Schengen land). Hele den norske sjøgrensen og den norskrussiske landegrense tilhører ytre Schengen grense, mens den norskfinske og norsksvenske landegrense er indre Schengen grenser.

Kontroll på ytre Schengen grense

Ytre Schengen grense kan bare passeres på godkjente grenseovergangssteder. Det skal som hovedregel foretas en systematisk inn- og utreisekontroll av alle personer som krysser en Schengen ytre grense. Dette gjøres i form av en minimumskontroll av Schengen borgere og en grundig kontroll av tredjelandsborgere. Minimumskontrollen er en rask og enkel kontroll, for å fastslå at personens identitet er i samsvar med reisedokumentene og at reisedokumentene er ekte og gyldige. Den grundige kontrollen av tredjelandsborgere er i tillegg en undersøkelse av om vilkårene for inn- og utreise er til stede, dvs. at vedkommende har gyldig visum og midler til livsopphold, samt kontroll av stempler, formål med reisen, og direkte søk i SIS og nasjonale registre mv. Dersom den kontrollerte nekter å oppgi sin identitet, eller det er grunn til mistanke om at den oppgitte identiteten er falsk, eller at personen skjuler legitimasjons-dokumenter, kan politiet foreta visitasjon med sikte på å fremskaffe legitimasjons-dokument. Politiet kan også undersøke kjøretøy, fartøy og luftfartøy for å fastslå om det finnes personer der som forsøker å unndra seg personkontroll. Dersom en person ikke fyller vilkårene for innreise, skal vedkommende ikke slippes inn i landet/Schengen territoriet, og politiet skal fatte bortvisningsvedtak dersom vedkommende ikke returnerer frivillig.

Reglene for inn- og utreisekontroll er inntatt i utlendingsloven §§ 14 og 15, utlendingsforskriften kapittel 4, grenseforordningen artikkel 7 og grenseforordningen vedlegg 6. For å sikre en effektiv og harmonisert gjennomføring av reglene om grensekontroll har EU-kommisjonen utarbeidet en ”Praktisk håndbok for grensepersonell”, som er gjort til del av norsk rett ved rundskriv fra UDI (RS 2007-002). Videre har Politidirektoratet gitt ut et rundskriv som gir praktisk informasjon om hvordan politiet skal utføre grensekontroll i Norge (POD 2010/009).

Kontroll på indre Schengen grense

Schengen samarbeidet innebærer at det ikke skal foretas systematisk inn- og utreisekontroll på indre Schengen grenser, og indre Schengen grenser kan i medhold av grenseforordningen artikkel 20 passeres hvor som helst. Reisefriheten begrenser imidlertid ikke retten til å gjennomføre innenlandske politikontrolltiltak. Det følger av grenseforordningen artikkel 21 at avskaffelse av grensekontroll på de indre grenser ikke skal berøre

”medlemsstatenes kompetente myndigheters utøvelse av politimyndighet i henhold til nasjonal lovgivning, i den utstrekning utøvelsen av slik myndighet ikke har tilsvarende virkning som inn- og utreisekontroll.”

Det er således en viss adgang til å foreta kontroller av personer på indre grenser og i grenseområdene som en del av politiets utlendingskontroll på territoriet.

Tollmyndighetenes kontroll

Politiet har ansvaret for inn- og utreisekontrollen/personkontrollen i Norge, mens tollmyndighetene har ansvaret for varekontrollen. Varekontrollen omfattes ikke av Schengen samarbeidet, og tollmyndighetene kan utføre varekontroll på samme måte på indre og ytre Schengen grense. Tollmyndighetene skal dessuten i medhold av utlendingsloven § 22 jf. utlendingsforskriften § 4-30 bistå politiet med inn- og utreisekontroll når de utfører tollkontroll på ytre Schengen grense.

Forslagsstillerne synes å legge til grunn at tollmyndighetene som en del av sin varekontroll også kan utføre personkontroll. Det vises i den forbindelse til kapittelet om ”illegal innvandring” i representantforslag 88 (2010-2011), og særlig side 2 første spalte annet avsnitt:

”Tollvesenet har i motsetning til politiet ikke tilsvarende begrensinger i sin lovgivning (tolloven), samt at disse også pr. 1. januar 2010 har fått bistandshjemmel fra politiet for personkontroll i den nye utlendingsloven”.

Tolloven gir imidlertid ikke hjemmel for personkontroll. Når tollmyndighetene utfører personkontroll/inn- og utreisekontroll som bistand til politiet, gjelder de samme begrensningene for tollmyndighetene som for politiet, og kontrollen forankres i de samme lovhjemlene som politiet benytter. Et forslag som går ut på å gi tollmyndighetene i Norge utvidede fullmakter til å foreta inn- og utreisekontroll på indre Schengen grense, fremstår som åpenbart i strid med norsk rett og Norges folkerettslige forpliktelser etter Schengen regelverket.

Forslagsstillerne skriver under kapittelet om ”narkotikasmugling/andre varer” på side 2 første spalte fjerde avsnitt at ”I praksis er Tollvesenet eneste kontrolletat ved norske grenseoverganger”. Dette er en riktig beskrivelse av situasjonen på indre Schengen grense, da politiet (i motsetning til tollmyndighetene) ikke har andre oppgaver der enn på territoriet for øvrig. På ytre Schengen grense utfører politiet inn- og utreisekontroll på en rekke steder i større utstrekning enn tollmyndighetene utfører varekontroll.

Det bemerkes at tollmyndighetenes ansvar for å hindre ulovlig vareførsel over landegrensene, vil overlappe med politiets ansvar for bekjempelse av grensekryssende kriminalitet. Det er derfor viktig at tollmyndighetene og politiet har et godt og velfungerende samarbeid på grenseovergangsstedene, for å sikre en best mulig utnyttelse av kompetanse og ressurser, og en best mulig samlet kontroll på grensene.

Dagens samarbeid mellom politi og tollmyndighet

Det eksisterer et velfungerende praktisk samarbeid mellom politi og tollmyndigheten. I forbindelse med ikrafttreden av ny utlendingslov med forskrifter fra 1. januar 2010, ga Justisdepartementet ut foreløpige retningslinjer for tollmyndighetens bistand til politiets grensekontroll innenfor Schengen regelverket. Disse retningslinjene blir nå evaluert med sikte på å gi de en permanent form. Det tilføyes at retningslinjene blir utarbeidet i samarbeid med Finansdepartementet.

Justisdepartementet har ellers inntrykk av at samarbeidet fungerer godt ute på grensekontrollstedene. Vi er imidlertid opptatt av at samarbeidet hele tiden skal kunne utvikles. I den forbindelse er vi også åpne for å diskutere gjensidighet i samarbeidet, for eksempel ved at politiet i større grad deltar i tollkontroll.

La meg opplyse at også andre etater bistår politiet i dets utøvelse av Schengen grensekontroll. Dette gjelder i særlig grad Kystvakten som må kunne betraktes som politiets forlengede arm med hensyn til grense- og utlendingskontroll i våre territorialfarvann, samt Garnisonen i Sør-Varanger som bistår politiet i Øst-Finnmark med grenseovervåkning på landegrensen mot Russland. Også her oppfatter jeg samarbeidet, som i stor grad er forankret i sentrale instrukser eller lokale avtaler mellom etatene, som svært godt. Ikke desto mindre er vi opptatt av at samarbeidet må være under løpende vurdering med sikte på forbedringer.

La meg tilføye at Schengen regelverket og de organisatoriske løsninger med hensyn til grensekontroll er under løpende utvikling, blant annet for å utvikle videre samarbeidet mellom deltakende land. Innenfor rammen av EUs grensebyrå, Frontex, har man nå et særlig fokus på integrert grensekontroll forvaltning (”Integrated Border Management”) der og tollmyndighetene er en viktig del av den totale kontrollen.

Til de konkrete forslagene vil jeg bemerke:

• Ad 1: Reglene for bruk av biometri i form av fingeravtrykk eller DNA i personkontroll er av personvernhensyn underlagt klare begrensninger i utlendingslovgivningen. Når det gjelder tilgang til elektroniske registre ser jeg det derfor ikke riktig å åpne for at tollmyndigheten gis en slik generell adgang. Det er likevel grunn til å understreke at vedkommende tollmyndighet ved mistanke om illegal innvandring, det vil si når den bistår politiet i dets personkontroll, skal varsle den ansvarlige politimyndighet som vil ha full tilgang til aktuelle registre og derigjennom kunne være i stand til å foreta nødvendig kontroll av identitet med videre. Det er ut fra dette vanskelig å se at det er noe behov for en slik tilgang til bruk av biometri.

• Ad 2: Tilgang til politiregistre med sensitiv personinformasjon skal i henhold til norsk lovgivning begrenses til tilfeller der det er særlige behov. Etter det jeg kan se er det her snakk om tilgang til blant annet ulike strafferegistre og etterretningsregistre. I konkrete saker vil denne informasjonen bli stilt til tollmyndighetens rådighet på forespørsel. Jeg ser imidlertid ikke grunnlag for at tollmyndigheten skal gis en generell tilgang til søk i registrene. Jeg viser ellers til det som er nevnt til forslag 1.

• Ad 3: Jeg åpen for å vurdere forslaget om å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet. Dette kan for eksempel gjøres ved utvidet hjemmel til bruk av forenklet forelegg, eller ved bruk av andre sanksjonsformer. Dette må i så fall utredes nærmere i samarbeid med Finansdepartementet.

• Ad 4: Såkalte kroppsskannere er et teknisk hjelpemiddel som er tatt i bruk av enkelte toll- og grensemyndigheter for å avdekke innvendig smugling, fortrinnsvis narkotika. Kroppsskannere gir enkle røntgenbilder, og må ikke forveksles med de skannere som er blitt tatt i bruk i sikkerhetskontrollen i enkelte land. Bruk av kroppsskanner er etter min oppfatning ingen aktuell metode for den ordinære person- og utlendingskontrollen. Da dette er et forslag som primært berører varekontrollen, må det eventuelt vurderes nærmere av Finansdepartementet.

• Ad 5: Jeg går ut fra at forslagsstillere med pass-/id-scannere sikter til utstyr for lesing av elektroniske reisedokumenter. Det er allerede på gang utrulling av aktuelt utstyr, og fra 2011 tar man sikte på også å starte utrulling av utstyr for automatisert og selvbetjent kontroll ved de mest travle grensepasseringssteder mot tredje land.

• Ad 6: Innenfor rammene av gjeldende lovgivning (personopplysningsloven med forskrifter) er det allerede i dag en adgang til ubetjent elektronisk kontroll med kameraovervåkning. Hvis det er behov for å forankre denne ordningen mer permanent, eventuelt gjennom ny lovgivning, anser jeg dette som et spørsmål som bør tas opp med Finansministeren.

• Ad 7: Jeg er i mot å utvide adgangen til bruk av utrykningskjøretøyer med bruk av ”blålys”. Allerede i dag er det slik at også politiet er pålagt strenge restriksjoner i bruk av utrykningskjøretøyer, blant annet på grunn av faren for ulykker. Det vil også kunne skape uryddige situasjoner at det ble etablert to ”konkurrerende” etater som kunne foreta utrykning under samme hendelse, idet jeg antar at utrykning først vil være aktuelt ved mistanke om alvorligere straffbare handlinger. Her bør tolletaten – som i dag – varsle politiet.