Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til proposisjonen og slutter seg til overføring av Rettsmedisinsk institutt (RMI) fra Universitetet i Oslo til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Komiteen viser til at det legges opp til at RMI overføres med det samme ressursmessige grunnlag som i dag, og at utgiftene til omstilling skal dekkes innenfor eksisterende rammer. Det vil først være ved en eventuell samlokalisering på et senere tidspunkt at endringen vil få budsjettmessige konsekvenser.

Komiteen viser til at inntil 11 mill. kroner knyttet til overskudd fra obduksjoner og annen oppdragsvirksomhet overføres til Nasjonalt folkehelseinstitutt og kan benyttes til nødvendige engangskostnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er usikre på om RMI er ressursmessig og personalmessig rustet til de oppgavene instituttet står overfor. Alderssammensetningen på instituttet tilsier at en snart står overfor store rekrutteringsutfordringer. Flere saker har også vist at det tar for lang tid for politiet å få bistand til sitt arbeid. Det er blant annet ikke noen beredskapsordning ved RMI som sikrer politiet bistand fra rettsmedisiner hele døgnet.

Komiteen viser til at ifølge årsmeldingen for 2009 var 38 prosent av oppdragene ved RMIs seksjon for familiegenetikk fra private. Dette skjer i konkurranse med private tilbydere. I finansieringen av RMI er det derfor avgjørende at det ikke foregår kryssubsidiering mellom offentlige oppgaver og private tjenester. Dette gjelder spesielt kapitalkostnader og husleie.

Komiteen viser til at regjeringen varsler at de berørte departementene vil foreta en bredere gjennomgang av det rettssakkyndige området, herunder tilbudet fra sakkyndige miljøer for øvrig. Dette slutter komiteen seg til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dette arbeidet haster.

Disse medlemmer ber også om at det i statsbudsjettet for 2012 gis en vurdering av ressurs- og bemanningssituasjonen ved RMI sett i lys av politiets behov og konsekvenser av overflyttingen.

Komiteen viser til at Stortinget har bevilget midler til forberedelse av et nytt offentlig analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø, jf. Innst. O. nr. 23 (2007–2008), St.prp. nr. 1 (2008–2009), Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S (2010–2011). Videre har Universitetet i Tromsø opprettet en toårig masterutdanning i medisinske laboratoriefag, herunder rettsgenetikk. Komiteen oppfordrer miljøene i Tromsø og Nasjonalt folkehelseinstitutt til å utvikle samarbeid der dette er relevant.

Komiteen viser videre til at Universitetet i Stavanger allerede har et tilbud om rettsgenetikk som valgfritt emne på bachelorstudiet i biologisk kjemi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til de opplysninger og vurderinger som fremkommer i proposisjonen og bemerker særskilt at UiO og FHI skal sørge for at behovet for forskning og undervisning etter overføringen ivaretas ved å inngå nødvendige avtaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det ved flere anledninger er fremmet forslag om også å ta i bruk private leverandører på noen av RMIs områder, senest i Representantforslag 34 S (2009–2010) og Innst. 164 S (2009–2010). Disse medlemmer viser til merknader og forslag som ble fremmet i den forbindelse, og ber om at dette også tas med i den nye vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med Datatilsynets rapport fra 2010 og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomités brev til ulike departement i anledning av at RMI oppbevarer store mengder personopplysninger av svært sensitiv karakter uten at det foreligger rettslig grunn for oppbevaringen. Disse medlemmer er også kjent med at det har vokst frem et sentralt DNA-register ved RMI som har vært unndratt de strenge bestemmelsene straffeprosessloven og påtaleinstruksen oppstiller for behandlingen av slike data, samt at personopplysninger og biologisk materiale innhentet på vegne av forvaltningen eller domstolene er oppbevart ulovlig ved RMI.

Disse medlemmer viser også til at Datatilsynet i 2009 fikk kjennskap til at biologiske prøver tatt ved RMI var ulovlig lagret og benyttet til forskning.

Disse medlemmer forutsetter at det ordnes opp i disse forhold snarest, og at en overføring av økonomisk og administrativt ansvar for RMI ikke forsinker prosessen med å bringe orden i de avdekkede, ulovlige forhold.