Jeg viser til brev av 2. februar 2011 fra Familie- og
kulturkomiteen der departementet er bedt om å vurdere forslag fra
representantene Linda Cathrine Hofstad Helleland og Olemic Thommessen
om at foreldre skal ha rett til å ta ut permisjon samtidig umiddelbart
etter barns død i stønadsperioden for foreldrepenger.
Hvis barnet er dødfødt etter 28. svangerskapsuke eller
dør i løpet av stønadsperioden for foreldrepenger, kan foreldrene
etter folketrygdloven § 14-9 sjette ledd ta ut opp til 6 uker av
den gjenværende perioden. Formålet med foreldrepengeperioden etter
barns død er å hindre et brått avbrudd i den planlagte permisjonen.
Ordningen retter seg derfor i første rekke mot den som er i permisjon
når barnet dør, uavhengig av om det er mor eller far. Intensjonen
med denne perioden er ikke primært å gi foreldrene lønnet fri fra
arbeidet for å bearbeide sorg, men å gi mottakeren av foreldrepenger
tid til å områ seg i en situasjon der grunnlaget for den planlagte
permisjonen har falt vekk. Ikke alle mottakere av foreldrepenger vil
kunne gå tilbake til arbeidet umiddelbart, selv om de skulle ønske
det.
Reglene som gjelder for foreldrepermisjon for øvrig
gjelder også for denne perioden.
Det vil si at de første seks ukene etter fødsel
er forbeholdt mor av helsemessige årsaker. I de første 6 ukene etter
fødselen har mor som hovedregel ikke lov til å være i arbeid, men
det kan gjøres unntak hvis det er helsemessig mest gunstig for mor
å være i arbeid. Ved dødfødsel og når barnet dør kort tid etter
fødselen kan dette unntaket være aktuelt.
Bortsett fra i de første seks ukene etter fødselen kan
foreldrene dele på stønadsperioden. Foreldrene kan ikke ta ut fulle
foreldrepenger samtidig, men de
kan for eksempel arbeide halv tid og ta ut 50 prosent
foreldrepenger hver.
Av barna som dør etter fødsel er det et overveiende
flertall som dør i løpet av den aller første tiden etter fødsel;
omtrent halvparten av dødsfallene blant de levendefødte skjer innen
en uke etter fødsel, og i overkant av 2/3 innen fire uker etter
fødsel.
Forslaget om at foreldrene skal kunne dele de seks
ukene permisjon slik at de tar tre uker hver og er hjemme samtidig,
kan derfor komme i konflikt med bestemmelsen om at mor skal ha seks
uker etter fødselen av helsemessige årsaker. Det er vanskelig å
peke på gode grunner til at man skal ta mindre hensyn til mors helsetilstand etter
fødsel i tilfeller hvor barnet er dødfødt eller dør kort tid etter
fødsel enn i tilfeller hvor barnet lever.
Foreldrepenger ved barns død dekker situasjoner som
er helt annerledes enn de tilfellene forslagstillerne viser til
der foreldre får ytelser for å være hjemme med barn. Både pleiepenger
for begge foreldre og ekstra stønadsuker ved flerbarnsfødsler er
ordninger som er begrunnet med at det i disse tilfellene er omsorgsbehov
knyttet til barn som tilsier at begge foreldre er hjemme en periode.
Forslagstillerne tar opp sykmelding og antyder at
det foreligger en omgåelse av sykepengeregelverket ved at foreldre
blir sykmeldt etter barns død. Det er riktig at sorg i seg selv
ikke gir grunnlag for rett til sykepenger. I enkelte tilfeller vil
imidlertid den psykiske påkjenningen kunne medføre en depresjon
som gjør at en person blir arbeidsufør på grunn av sykdom. For en
del vil det imidlertid også være et behov for å opprette en normal
situasjon så fort som mulig og kunne ta del i et støttende felleskap
på arbeidsplassen. Det kan derfor være nyttig at det blir opprettet kontakt
med helsevesenet som kan vurdere hvilke behov den enkelte har.
En eventuell ordning der foreldre får stønad
for å være hjemme sammen etter et barns død for å bearbeide sorg,
bør etter mitt syn ikke knyttes til foreldrepengeordningen. Det
er ikke noen grunn til å tro at behovet hos foreldre i en slik situasjon er
vesentlig forskjellig om barnet er nyfødt eller eldre.
På denne bakgrunn kan jeg ikke anbefale at reglene
for foreldrepenger ved barns død endres.