Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Truls Wickholm, Karin
Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg
Dale, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker,
Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti,
Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Johannes Rindal, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til representantforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener forslaget gir en grundig beskrivelse av de digitale utfordringene
som møter dagens og morgendagens skole og utdanning. Flertallet merker
seg imidlertid at forslagsstillerne ikke omtaler rollen som det nye
senteret for IKT i utdanningen har for å ivareta mange av de oppgavene
som beskrives i forslaget.
Flertallet viser til St.meld.
nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, hvor det ble varslet at sentrale oppgaver
innenfor IKT-feltet skulle samles i et nasjonalt senter for IKT
i utdanningen. Senteret ble opprettet fra 1. januar 2010.
Flertallet viser til svarbrev
28. april 2010 fra statsråden som siterer fra tildelingsbrevet for 2010,
der det bl.a. heter:
«Senter for IKT i utdanningen har ansvar for å formidle
kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring. Senteret skal vurdere
ny teknologi og digitale medier og analysere deres pedagogiske potensial.
Det skal formidle, veilede og tilrettelegge kunnskap om bruk av
IKT i utdanningen. Informasjonen skal være oppdatert, oversiktlig
og lett tilgjengelig for alle. Senteret skal også nå ut til målgruppene
gjennom informasjonsformidling og nettbaserte veiledningstjenester.
Senteret skal fremme utvikling av IKT i utdanningen av lærere og
førskolelærere. Senteret skal initiere, koordinere og gjennomføre
nasjonale og internasjonale prosjekter med sentrale aktører og organisasjoner,
og ulike fagmiljøer.
Hovedmålet for regjeringens
politikk er en grunnopplæring med høy kvalitet, jf. St.meld. nr.
31 (2007–2008) Kvalitet i skolen. Regjeringen har følgende mål for
grunnopplæringen:
Flertallet er enig med statsråden
i at opprettelsen av senter for IKT i utdanningen tydelig viser
at Kunnskapsdepartementet prioriterer de utfordringene forslagsstillerne
peker på, og at en egen strategi for IKT ikke vil gi merverdi i
forhold til den innsatsen som allerede gjøres.
Flertallet mener at opprettelsen
av et eget senter for IKT i utdanningen, og inkludering av problemstillinger
relatert til IKT i stortingsdokumenter og i departementets øvrige
planer og programmer, imøtekommer det formulerte behovet for en
ny strategi for IKT i opplæringen som representantforslaget tar
opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til representantforslaget
om en ny nasjonal strategi for IKT i opplæringen. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Bondevik II i 2004 la frem «Program for
digital kompetanse 2004–2008». Dette programmet er ifølge forslagsstillerne
ikke avløst av en ny nasjonal strategi. Hovedpunktene i programmet gjaldt
infrastruktur, kompetanseutvikling, digitale læringsressurser og
forskning og utvikling. Disse medlemmer viser også
til brev fra statsråden av 28. april 2011 der det henvises til St.meld.
nr. 31 (2007–2008), hvor det ble varslet at sentrale oppgaver innenfor
IKT-feltet skulle samles i et nasjonalt senter for IKT i utdanningen.
Senteret ble opprettet 1. januar 2010. Dette senteret blir i brevet
fra statsråden fremhevet som regjeringens oppfølging av «Program
for digital kompetanse 2004–2008». Men i St.meld. nr. 31 (2007–2008)
blir senteret fremstilt som et verktøy for å sikre en bedre erfaringsdeling
på dette området. Oppfølgingen av program for digital kompetanse
vil regjeringen kommer nærmere tilbake til.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 31 (2007–2008) hvor det står:
«Strategiplanen 'Program for digital kompetanse 2004–2008'
vil bli oppsummert i 2008, og departementet vil komme nærmere tilbake
til hvordan dette vil bli fulgt opp. Behovet for kunnskapsspredning
i skolen om gevinster og ulemper ved ny teknologi, og behovet for
støtte og veiledning, vil øke. Departementet ønsker å samle de ulike
funksjonene som har ansvar for å følge opp IKT utviklingen i skolen
i ett nasjonalt senter for IKT i utdanningen, blant annet for å sikre
en bedre erfaringsdeling på dette området, jf. punkt 4.5.6.»
Disse medlemmer peker på at digital
kompetanse ble innført som et av kompetansemålene i Kunnskapsløftet.
Det er fortsatt behov for en systematisk satsing for at lærere og
elever skal kunne utnytte fordelene ved bruk av IKT på en god nok
måte. Disse medlemmer støtter derfor at det lages
en nasjonal strategi som oppfølging av program for digital kompetanse
som ble avsluttet i 2008. En slik strategi bør inneholde strategier
og planer om infrastruktur, kompetanseutvikling, digitale læreressurser
og forskning. Disse medlemmer mener også at en nasjonal strategi
for bruk av IKT i utdanningen bør forankres i Stortinget, og fremmer
forslaget i dokumentet.
Disse medlemmer vil fremheve
at bruken av IKT i opplæringen har økt kraftig de senere årene og
at det er gjort store investeringer knyttet til teknisk infrastruktur,
uten at dette synes å være forankret i en nasjonal strategi som
skal sikre at denne utviklingen kommer alle norske elever til gode.
Foregående nasjonale strategi utløp i 2008, og som det vises til
i representantforslaget kan ikke disse medlemmer se
at noen ny strategi har blitt utarbeidet. Videre vil disse
medlemmer henvise til svarbrev fra statsråden av 28. april
2011 hvor arbeidet til Senter for IKT i opplæringen trekkes frem.
Disse medlemmer anerkjenner rollen
dette senteret vil spille for å styrke bruken av IKT i opplæringen
og legge til rette for gode løsninger knyttet til dette. Disse
medlemmer vil likevel fremholde at det trengs en mer overordnet tilnærming
til hvordan IKT brukes i opplæringen i dag og at det er nødvendig
å tydeliggjøre målsetningene for dette. Det er fortsatt stort behov
for å heve lærernes IKT-kompetanse for å få til bedre integrering
i fagene. Dette er avgjørende viktig siden digitale ferdigheter
er nedfelt som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Det er etter disse
medlemmers syn ikke nok å basere seg på at man har etablert et
senter for IKT i opplæringen. For å sikre et likeverdig opplæringstilbud
kreves en nasjonalt overordnet strategi for IKT i opplæringen. Det
er nødvendig å tydeliggjøre prioriteringer som Senter for IKT i
opplæringen og den norske skolen generelt skal følge i dette arbeidet.
Disse medlemmer mener at en ny
nasjonal strategi for IKT i opplæringen må ha som mål å stake ut
en felles kurs for hvordan IKT skal anvendes i skolen. Det vil også
være naturlig å forankre arbeidet til Senter for IKT i opplæringen
i denne strategien. Disse medlemmer mener en slik
strategi bl.a. skal kunne legge nødvendige føringer på hva dette
senteret skal prioritere.