Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og endringer i avgiftsvedtak

Dette dokument

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til Stortingets forretningsorden § 21 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Komiteen viser til at Meld. St. 2 (2010–2011) er behandlet under kapittel 2, at Prop. 116 LS (2010–2011), avgiftsvedtak, er behandlet under kapittel 4 og at Prop. 120 S (2010–2011) er behandlet under kapitlene 3 og 5-21 i denne innstilling. Kapittel 22 viser forslag fra komiteens mindretall, og kapittel 23 viser komiteens tilråding.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i Prop. 120 S (2010–2011) eller Prop. 116 LS (2010–2011), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av de respektive departementene.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2010–2011) og i Prop. 120 S (2010–2011), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 116 LS (2010–2011). Komiteen viser til Innst. 430 L (2010–2011) når det gjelder behandlingen av disse.

2. Revidert nasjonalbudsjett 2011

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2010–2011)

Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Under finanskrisen og det internasjonale økonomiske tilbakeslaget var hovedoppgaven for den økonomiske politikken å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Det har vi lyktes godt med. Siden sommeren 2009 har det igjen vært vekst i norsk økonomi. Sysselsettingen har tatt seg opp, og arbeidsledigheten har begynt å falle. Ledigheten utgjør nå ned mot 3 pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og til dels svært langt under nivåene i andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene. Da må vi opprettholde handlefriheten i finanspolitikken og unngå et for høyt kostnadsnivå.

Den aktive finanspolitikken i 2009 og 2010 ga rask oppgang i bruken av oljeinntekter. Tall fra statsregnskapet viser at avstanden til 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter likevel var klart lavere i 2010 enn anslått i fjor høst. Også for 2011 er det kommet ny informasjon om inntekter og utgifter som gir lavere bruk av oljeinntekter enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011.

Veksten i norsk økonomi i inneværende år ser nå ut til å bli noe høyere enn anslått i fjor høst, og ledigheten er lavere enn tidligere lagt til grunn. Samtidig peker resultatene i lønnsoppgjøret i retning av at lønnsveksten kan være på vei oppover igjen.

Sterkere utvikling i norsk økonomi tilsier etter regjeringens vurdering at budsjettet for 2011 bør være noe strammere enn det en la opp til i fjor høst. En slik innretning av budsjettpolitikken vil lette presset på pengepolitikken. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, som særlig vil ramme de konkurranseutsatte delene av norsk næringsliv.

Ved revisjonen av 2011-budsjettet har regjeringen lagt vekt på å utnytte muligheten som ligger i økte utbytteinntekter og høyere skatteanslag til å styrke budsjettbalansen. Regjeringens forslag innebærer en bruk av oljeinntekter i 2011 på 112,9 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette er 15 mrd. kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011, og om lag 10 mrd. kroner lavere enn 4-prosentbanen. Bruken av oljeinntekter reduseres med 3,3 mrd. 2011-kroner fra 2010 til 2011. Dette innebærer en innstramming på 0,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. I nasjonalbudsjettet 2011 ble det lagt opp til en reelt uendret bruk av oljeinntekter, som innebar en innstramming på 0,2 prosentpoeng.

2.1.1.1 Ny vekst i internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi har tatt seg klart opp etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte av finanskrisen. Veksten er blitt mer selvdrevet og er særlig høy i land som Kina, India og Brasil. BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere var i fjor 3,7 pst., 1/2 prosentpoeng høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Veksten anslås til om lag 3 pst. både for i år og neste år, om lag som lagt til grunn i fjor høst.

Oppgangen internasjonalt har så langt bare gitt en svak nedgang i arbeidsledigheten. I USA har veksten i sysselsettingen vært svak, men pga. fall i arbeidsstyrken har ledigheten likevel gått noe ned. I Sverige og Tyskland har ledigheten falt, mens den ellers i Europa har endret seg lite. Ledigheten hos Norges handelspartnere anslås å falle fra vel 8 pst. i 2010 til om lag 7 1/2 pst. i år og 7 1/4 pst. neste år, og dette er et klart høyere nivå på ledigheten enn før krisen.

Økte priser på olje, mat og andre råvarer har ført til at inflasjonsanslagene er oppjustert for flere av Norges handelspartnere både for i år og neste år. Uroen i Nord-Afrika og Midtøsten utover våren bidro til å løfte oljeprisen opp til over 120 dollar per fat, men tidlig i mai gikk oljeprisen ned igjen til rundt 110 dollar per fat. Dersom de politiske forholdene stabiliseres, er det rimelig å anta at prisene kan gå ytterligere noe ned. Vedvarende høye oljepriser vil kunne gi lavere vekst i internasjonal økonomi enn anslått.

Med bakgrunn i risiko for økt inflasjon satte den europeiske sentralbanken styringsrenten opp med 1/4 prosentpoeng på sitt møte tidlig i april, den første renteøkningen siden juli 2008. Også Sveriges Riksbank økte renten på sitt rentemøte i april, og dette var sjette rentemøte på rad der renten ble satt opp.

Jordskjelvet og tsunamien i mars rammet Japan hardt, og mange menneskeliv gikk tapt. Det er usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i Japan framover. Dersom man greier å holde strålingen fra de skadde atomkraftverkene under kontroll, er det imidlertid grunn til å tro at utslaget i den økonomiske aktiviteten ikke blir svært stort eller langvarig.

2.1.1.2 Statsgjelden øker kraftig i mange land

Målt som andel av BNP økte budsjettunderskuddene i OECD-landene sett under ett med 6 1/2 prosentpoeng fra 2007 til 2009. Selv om mange land har iverksatt tiltak for å styrke sine budsjetter, er underskuddene fortsatt svært høye. Bruttogjelden for offentlig forvaltning vil ifølge OECD passere 100 pst. av BNP i løpet av 2011, opp fra et nivå på 70 pst. i 2007, og gjelden vil trolig fortsette å øke de nærmeste årene framover.

Bare for å stabilisere offentlig sektors gjeld som andel av BNP innen 2025 kreves ifølge OECD budsjettinnstramminger på over 5 pst. av BNP for OECD-området sett under ett. Japan, USA, Storbritannia og flere mindre land må stramme inn betydelig mer. Dersom gjelden ikke bare skal stabiliseres, men bringes tilbake til tidligere nivåer, kreves enda sterkere innstramminger. IMF har anslått at industrilandene som gruppe må stramme inn i sine budsjetter tilsvarende knapt 8 pst. av BNP innen 2020, dersom bruttogjelden som andel av BNP skal komme under 60 pst. innen 2030. Høy statsgjeld og stort innstrammingsbehov bidrar til usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover, bl.a. fordi kursfall på lånepapirer fra enkeltland kan ha negative virkninger for finanssektoren. Situasjonen for offentlige finanser i de fleste OECD-landene forverres av aldring av befolkningen, som vil gi økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg på lengre sikt.

2.1.1.3 God utvikling i norsk økonomi

BNP for Fastlands-Norge økte med 2,2 pst. i fjor, etter en nedgang på 1,3 pst. i 2009. Oppgangen gjennom 2010 var særlig drevet fram av økt etterspørsel fra husholdningene og offentlig sektor. Ny statistikk for de siste månedene indikerer at den positive utviklingen har fortsatt inn i 2011. Oppgangen ventes å tilta i styrke framover. Stor grad av optimisme, lavere arbeidsledighet, fortsatt lave renter, markert økende boligpriser og et historisk sett relativt høyt nivå på husholdningenes sparing tilsier videre vekst i privat forbruk. Dessuten ventes betydelig vekst i oljeinvesteringene i 2011 og 2012, etter en nedgang i 2010. Også investeringene i fastlandsbedriftene ventes å ta seg opp.

Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 3 1/4 pst. i 2011 og nær 3 1/2 pst. i 2012, dvs. klart over den beregnede trendveksten i økonomien på 2 1/2 pst.

Arbeidsmarkedet er i bedring. Sysselsettingen har tatt seg opp, og arbeidsledigheten har gått ned. Etter å ha ligget på rundt 3 1/2 pst. av arbeidsstyrken gjennom 2010, har ledigheten ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt gradvis de siste månedene. Justert for normale sesongvariasjoner utgjorde ledigheten 3,1 pst. av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år. Sysselsettingen anslås nå å øke med 30 000 personer (vel 1 pst.) i 2011 og med 40 000 personer (om lag 1 1/2 pst.) i 2012. 2011-anslaget er oppjustert med om lag 15 000 personer siden i fjor høst. Med om lag tilsvarende oppgang i arbeidsstyrken som i sysselsettingen, anslås arbeidsledigheten å holde seg rundt dagens nivå både i 2011 og 2012. For i år er dette om lag 1/2 prosentpoeng lavere enn anslaget i nasjonalbudsjettet 2011, og klart lavere enn det historiske gjennomsnittet for de siste 20 årene på 4 1/4 pst.

Lønnsveksten for 2010 er oppjustert og anslås av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene nå til 3 3/4 pst. Dette er 1/2 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Resultatet av lønnsoppgjørene så langt i år tilsier at også lønnsanslaget for inneværende år må settes opp. Det legges nå til grunn en samlet årslønnsvekst på 3,9 pst. i 2011, en oppjustering på nærmere 3/4 prosentpoeng fra anslaget i nasjonalbudsjettet 2011. Samtidig har kronen gjennomgående vært sterkere så langt i år enn gjennom fjoråret. Målt ved konkurransekursindeksen er kronen nå vel 5 pst. sterkere enn gjennomsnittet for perioden 2001–2010. Høyere lønnsvekst og sterkere krone svekker isolert sett konkurranseevnen for bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse.

2.1.1.4 Utfordringer for den økonomiske politikken

Den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. En stabil utvikling i økonomien er viktig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi.

Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter bør ligge under forventet avkastning i år med høy aktivitet og press i økonomien. Særlig i 2009 brukte regjeringen denne handlefriheten aktivt til å dempe de negative virkningene på norsk økonomi av finanskrisen og det kraftige internasjonale tilbakeslaget.

En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må motsvares av tilbakeholdenhet i bruken av oljeinntekter når den økonomiske aktiviteten tar seg opp og utsiktene ser lysere ut. I tråd med dette har regjeringen varslet at bruken av oljeinntekter vil bringes tilbake til 4-prosent-banen etter hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres. I denne meldingen anslås en vekst i fastlandsøkonomien klart over trendvekst både i 2011 og 2012, og arbeidsledigheten anslås å bli liggende ett prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Lønnsveksten anslås å bli klart høyere her hjemme enn hos våre handelspartnere, og høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Utviklingen i husholdningenes opplåning og i boligprisene kan indikere økt press i norsk økonomi. I en slik situasjon er det i tråd med retningslinjene for finanspolitikken å stramme ytterligere noe inn i budsjettpolitikken, også dersom bruken av oljeinntekter ligger under 4-prosentbanen.

Innretningen av finanspolitikken må også ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt er svært ekspansiv, selv om renten er økt med 1 prosentpoeng fra bunnivået sommeren 2009. Norges Bank har varslet at renten gradvis vil bli økt mot et mer normalt nivå to-tre år fram i tid. Banken har samtidig pekt på at for høy bruk av oljeinntekter isolert sett vil bidra til at renten i Norge må settes høyere enn det som ellers ville vært tilfellet. Utfordringene for pengepolitikken forsterkes av at rentenivået hos flere viktige handelspartnere holdes lavt. I en slik situasjon kan en særnorsk renteoppgang raskt slå ut i en sterkere krone. Kronen er noe sterkere enn i fjor høst. En særnorsk renteoppgang kan bidra til ytterligere styrking framover, som særlig vil ramme det konkurranseutsatte næringslivet. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken vil vi lette presset på pengepolitikken og dermed også på konkurranseutsatt sektor.

Den sterke veksten i kapitalen i Statens pensjonsfond utland vil trolig avta vesentlig i årene framover, og dette vil gi mindre rom for økt bruk av oljeinntekter enn i de ti årene handlingsregelen så langt har virket. Samtidig står vi overfor store langsiktige utfordringer i finanspolitikken som følge av en aldrende befolkning. Allerede de nærmeste årene vil en rask økning i antall eldre i befolkningen føre til sterk vekst i utgiftene til alderspensjoner. Hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene trekker klart i retning av at bruken av oljeinntekter nå bør ligge noe under 4-prosent-banen, etter å ha ligget over de siste årene.

2.1.1.5 Gjennomføringen av budsjett-politikken i 2011

I nasjonalbudsjettet 2011 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslått til 128,1 mrd. kroner. Bruken av oljepenger ble dermed beregnet å ligge 7,4 mrd. kroner over 4-prosentbanen, og det ble anslått en budsjettinnstramming tilsvarende knapt 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Etter dette er statsregnskapet for 2010 lagt fram, og det har også kommet annen ny informasjon som har betydning for tallene for 2010 og 2011.

Statsregnskapet for 2010 viser et oljekorrigert underskudd på 104,1 mrd. kroner. Dette er 17,4 mrd. kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge har holdt seg på et høyt nivå, til tross for finanskrisen, og ble i fjor 14,3 mrd. kroner høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Det var særlig etterskuddsskattene fra næringslivet som ble høyere enn ventet.

Anslagene for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter er satt opp med vel 11 mrd. kroner for 2010, sammenliknet med tallene i nasjonalbudsjettet 2011. Oppjusteringen av anslaget for strukturelle skatter må særlig ses i sammenheng med at det nå legges til grunn et høyere langsiktig normalnivå for etterskuddsskattene, samt et noe høyere underliggende nivå på sysselsettingen.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 anslås nå til 112,4 mrd. kroner, som er 12,3 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2011. Den anslåtte bruken av oljeinntekter i 2010 ligger 6,8 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Budsjettet for 2010 innebærer en ekspansiv etterspørselsimpuls tilsvarende 0,2 prosentpoeng, målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Impulsen er lavere enn anslaget på 0,6 prosentpoeng i nasjonalbudsjettet 2010 og nasjonalbudsjettet 2011.

For 2011 foreligger bl.a. følgende ny informasjon:

  • Anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. er satt opp med 13 mrd. kroner siden saldert budsjett. Dette er en videreføring av det høyere nivået i 2010, jf. ovenfor. For 2011 har deler av oppjusteringen av strukturelle skatter en motpost på utgiftssiden av budsjettet i form av økte utgifter til lønn og G-regulering som følge av høyere lønnsvekst.

  • Anslaget for utbytter fra selskaper der staten har eierandel er satt opp med i alt 6,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Statens utbytteinntekter er dermed tilbake på om lag samme nivå som før finanskrisen.

  • Markedsverdien av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2011 ble høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Forventet fondsavkastning for 2011 anslås nå til 123,2 mrd. kroner, som er 2,5 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i fjor høst.

Både hensynet til pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte næringer, og langsiktige hensyn knyttet til utgiftsøkningene som følger av aldringen av befolkningen, taler for at disse anslagsendringene i hovedsak brukes til å styrke budsjettbalansen. Regjeringen har likevel funnet det riktig å foreslå utgiftsøkninger på noen særskilte, helt nødvendige områder. Utgiftene (fratrukket inntekter utenom utbytter) økes med regjeringens forslag med 4,5 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Av dette er 2,9 mrd. kroner knyttet til økte lønns- og trygdeutgifter som følge av oppjustert anslag for lønnsveksten i 2011 og høyere lønnsvekst i 2010 enn tidligere lagt til grunn.

Regjeringens forslag innebærer at bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, kan anslås til 112,9 mrd. kroner i 2011, ned fra 128,1 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet 2011. Forslaget innebærer at bruken av oljeinntekter vil ligge 10,3 mrd. kroner under 4-prosentbanen, jf. figur 1.1, mens bruken av oljeinntekter i nasjonalbudsjettet 2011 ble anslått å ligge 7,4 mrd. kroner over 4-prosentbanen.

Regjeringens opplegg innebærer at bruken av oljeinntekter reduseres med 3,3 mrd. 2011-kroner fra 2010 til 2011. Dette innebærer en innstramming på 0,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. I nasjonalbudsjettet 2011 ble det lagt opp til en reelt uendret bruk av oljeinntekter, som innebar en innstramming på 0,2 prosentpoeng. Den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter fra 2010 til 2011 anslås til 2,8 pst. Veksten er nesten 1/2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene.

Innenfor denne rammen foreslår regjeringen å øke utgiftene på enkelte, utvalgte områder. Det gjelder bl.a. norsk deltakelse i den militære delen av operasjonen for å gjennomføre FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1973 om Libya. Det er besluttet at Norge skal delta med 6 F-16 fly i en tremåneders periode, og regjeringen foreslår å øke utgiftene med 261 mill. kroner knyttet til den norske militære deltakelsen. Regjeringen foreslår videre å bevilge 235 mill. kroner i kompensasjon til Opplysningsvesenets fond for inntektstap som følge av Høyesteretts dom om at tomtefesteinstruksen ikke kan gjelde for dette fondet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til vei og jernbane med til sammen 186 mill. kroner. Av dette foreslås 110 mill. kroner til riksveiinvesteringer og 40 mill. kroner til vedlikeholdsoppgaver på jernbanen. Regjeringen foreslår også å bevilge til sammen 162 mill. kroner til kartlegging i nordområdene. Av dette gjelder 100 mill. kroner geologisk kartlegging i nordområdene, mens 62 mill. kroner er knyttet til den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten, der det legges opp til en betydelig kunnskapsinnhenting gjennom kartlegging og overvåking. I tillegg foreslås økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, til Ny Giv og til styrking av NAV. Disse og andre utgifts- og inntektsendinger er nærmere omtalt i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet. Det faktiske uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslås til 115,8 mrd. kroner i 2011, om lag 19 mrd. kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til vel 311 mrd. kroner, en oppjustering på drøyt 23 mrd. kroner. Oppjusteringen har sammenheng med at oljeprisanslaget er økt med 90 kroner til 575 kroner per fat. Netto avsetning fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond anslås til knapt 196 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på knapt 118 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 313 mrd. kroner i 2011.

Markedsverdien av den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2011 anslås til 3 492 mrd. kroner, hvorav om lag 3 350 mrd. kroner er i utenlandsdelen. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjon fra folketrygden til vel 5 140 mrd. kroner ved utgangen av 2011.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i avsnittene 3.1 og 3.2 i meldingen.

2.1.1.6 Hovedtrekk i skatte- og avgifts-opplegget

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår bare noen mindre, i hovedsak tekniske, endringer som øker de bokførte inntektene fra skatter, avgifter og sektoravgifter med om lag 7 mill. kroner, jf. omtale i avsnitt 3.4 i meldingen.

2.1.1.7 Kommunenes inntekter

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen satser på kommunesektoren. Den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 2,7 pst. for seksårsperioden fra 2005 til 2011 sett under ett, tilsvarende i overkant av 48 mrd. kroner. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige økningen i perioden fra 1990 til 2005 på 2,2 pst. Om lag halvparten av veksten i inntektene etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.

Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2010 til 2011 anslås til 4,5 mrd. kroner eller 1,4 pst., regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2010. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 0,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,2 pst. Realveksten i både kommunesektorens samlede og frie inntekter er noe nedjustert sammenliknet med anslaget i nasjonalbudsjettet 2011. Det må ses i sammenheng med at lønnsveksten i kommunesektoren, som anslås til 4 1/4 pst., er klart høyere enn anslått i fjor høst og også høyere enn i økonomien for øvrig. I tillegg ble kommunesektorens frie inntekter i 2010 økt med 1 mrd. kroner ved at rammeoverføringer ble økt i forbindelse med nysaldert budsjett. Høyere frie inntekter i 2010 gir isolert sett lavere vekst i frie inntekter fra 2010 til 2011.

Regjeringens satsing på kommunene videreføres i 2012. I Kommuneproposisjonen 2012 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Det legges opp til at mellom 3 3/4 og 4 1/4 mrd. kroner av veksten kommer i form av frie inntekter. Med regjeringens varslede satsing legges det til rette for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

2.1.1.8 Pengepolitikken og finansiell stabilitet-

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken fra 2001 etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

For å dempe virkningen av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi reduserte Norges Bank styringsrenten fra 5,75 pst. i oktober 2008 til 1,25 pst. i juni 2009. Dette er det laveste nivået for den norske styringsrenten noensinne. I lys av utsikter til oppgang i økonomien og økt inflasjon, har Norges Bank fra oktober 2009 og fram til rentemøtet 12. mai i år satt styringsrenten opp med 1 prosentpoeng, til 2,25 pst. Norges Bank begrunner den siste renteøkningen med at oppgangen i norsk økonomi har fått godt feste, og viser også til at flere andre sentralbanker har satt opp renten. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten bør settes opp. Norges Bank har varslet at renten gradvis vil bli økt mot et mer normalt nivå to-tre år fram i tid. Norges Banks rentebane fra Pengepolitisk rapport 1/11 antyder at styringsrenten vil bli satt opp til 2 1/2 pst. mot slutten av 2011 og 4 pst. mot slutten av 2012.

Den norske kronen har styrket seg i løpet av de siste 10 årene, og målt ved konkurransekursindeksen er kronen nå vel 5 pst. sterkere enn gjennomsnittet for årene 2001–2010, som er den perioden de gjeldende retningslinjene for penge- og finanspolitikken har virket. Kronen har styrket seg med nærmere 1 pst. så langt i år, og styrkingen målt mot gjennomsnittlig kurs i fjor er om lag 1 3/4 pst. Rentenivået ligger allerede klart høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Selv om renteforventningene ute har økt litt det siste halve året, vil det trolig ta lang tid før rentenivået hos våre handelspartnere er tilbake på et normalt nivå. En vesentlig raskere innstramming i pengepolitikken i Norge enn i andre land vil øke risikoen for at krona styrker seg ytterligere. Ved revisjonen av budsjettet for 2011 har regjeringen lagt vekt på at stram finanspolitikk vil lette presset på pengepolitikken og de konkurranseutsatte delene av norsk økonomi.

Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg betraktelig gjennom de to siste årene. Norske finansinstitusjoner har stort sett kommet seg godt gjennom den internasjonale finanskrisen. Risikopremiene i det norske penge- og kredittmarkedet er gjennomgående tilbake på nivåene vi så før finanskrisen, og tilgangen på kreditt for banker, husholdninger og foretak er så godt som normalisert. Tiltakene regjeringen og Norges Bank satte i verk for å bedre situasjonen i finansmarkedene har bidratt vesentlig til dette. Soliditeten i de norske finansinstitusjonene styrket seg ytterligere i 2010, og norske banker har skaffet seg en mer robust finansiering, selv om den kortsiktige markedsfinansieringen fremdeles utgjør en nokså stor del av den samlede markedsfinansieringen til bankene. Mange husholdninger har nå høy gjeldsbelastning og kan være sårbare dersom renten går mer opp enn de har forventet. Det er viktig at husholdninger tar høyde for at renten vil bli satt opp framover når de beslutter å ta opp lån, f.eks. til kjøp av bolig. En fortsatt økende gjeldsbyrde i husholdningene og sterk vekst i boligprisene kan gi en økende utfordring for den finansielle stabiliteten. For de ikke-finansielle foretakene har inntjeningen tatt seg opp, og utsiktene for norsk økonomi tyder på at etterspørselen etter varer og tjenester vil holde seg oppe framover. Regjeringens vurderinger av utsiktene for den finansielle stabiliteten er nærmere omtalt i Finansmarknadsmeldinga 2010, som ble lagt fram 14. april d.å.

Krisen i gjeldsutsatte euroland, og særlig Hellas, Irland og Portugal, har ført til svært høye statsobligasjonsrenter i de berørte landene. Oppgangen i statsrentene har funnet sted til tross for omfattende tiltak fra IMF og EU. I begynnelsen av april måtte Portugal, som nummer tre i rekken av euroland, be om hjelp til å håndtere sin statsgjeld. Markedsrentene på gresk, irsk og portugisisk statsgjeld er nå så høye at disse landene i praksis er utestengt fra lånemarkedet. Dersom frykten for statlig mislighold skulle spre seg til flere land, eller uroen i statspapirmarkedet skulle tilta, kan det gi problemer for banksektoren i Europa, økte påslag i penge- og kredittmarkedene og vanskeligere tilgang på finansiering for husholdninger og foretak.

Finansdepartementet orienterte i Finansmark-nadsmeldinga 2010 om status for de nordiske lånene til Island og framdriften for Islands stabiliseringsprogram med IMF. Sluttstrek for arbeidet med Finansmarknadsmeldinga var satt før folkeavstemningen på Island 9. april, der en avtale med Nederland og Storbritannia om Icesave-saken ble avvist av islandske velgere for andre gang. Utfallet av folkeavstemningen innebærer at Icesave-saken nå ser ut til å bli avgjort gjennom en rettslig prosess i EØS-organene. I avsnitt 3.8 gis en redegjørelse for hva dette kan bety for Islands stabiliseringsprogram og de nordiske lånene. På basis av islandske myndigheters løfter om å honorere sine EØS-forpliktelser er regjeringen innstilt på å svare positivt på eventuelle forespørsler fra Island om utbetaling av det resterende beløpet under det norske lånet.

Det vises til avsnitt 3.5 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken og finansiell stabilitet.

2.1.1.9 Sysselsettings- og inntektspolitikken

Verdiskaping og velferd avhenger av hvor godt vi klarer å bruke arbeidskraften, vår viktigste ressurs. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet over tid. Dette sikrer at flest mulige deltar i arbeidslivet. I løpet av de fem siste årene er det blitt 250 000 flere sysselsatte, og andelen som er i arbeid har gått opp, særlig blant eldre. Sysselsettingen i Norge er høy i internasjonal sammenheng, men samtidig har det over tid vært en stor innstrømming til ulike trygdeytelser. For de siste årene må det særlig ses i sammenheng med at andelen eldre har økt, og disse har større sannsynlighet for å bli uføre. Utviklingen er like fullt bekymringsfull. Hver femte person i yrkesaktiv alder mottar nå en eller annen form for helserelatert ytelse eller AFP. Regjeringen legger vekt på å føre en politikk som mobiliserer grupper som har svakt fotfeste i arbeidsmarkedet. Pensjonsreformen, IA-avtalen og arbeidet med ny uføreytelse er viktige elementer i denne sammenhengen.

Som følge av det økonomiske tilbakeslaget er tiltaksnivået for arbeidsledige blitt økt de to siste årene. I fjor ble det i gjennomsnitt gjennomført til sammen 76 800 tiltaksplasser, hvorav 18 500 plasser var rettet mot ledige. Saldert budsjett ga rom for å gjennomføre 71 200 plasser i 2011, hvorav 19 300 plasser var rettet mot ledige. Arbeidsmarkedet er i bedring. Både for sysselsettingen og for arbeidsledigheten er utsiktene for 2011 lysere enn det som ble lagt til grunn i nasjonalbudsjettet i fjor høst. Dette tilsier et noe lavere nivå for arbeidsmarkedstiltak rettet mot ledige. For å øke inkluderingen av særlig utsatte grupper foreslår regjeringen samtidig å styrke satsingen overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Den foreslåtte bevilgningen gir rom for å gjennomføre til sammen 71 450 plasser i 2011.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosia-le sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid.

Lønnskostnadsnivået ligger klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsforskjellen overfor handelspartnerne vil fortsette å øke også i år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske samarbeidet også framover. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar.

Årets inntektsoppgjør er et mellomoppgjør. Det er så langt oppnådd enighet sentralt i de fleste store forhandlingsområdene. I oppgjørene i privat sektor er det oppnådd enighet innenfor rammer for årslønnsvekst på 3,6–3,7 pst. I staten og KS-området er partene kommet til enighet innenfor rammer på henholdsvis 3,9 og 4 1/4 pst. Resultatene i oppgjørene så langt kan tilsi en lønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3,9 pst., nærmere 3/4 prosentpoeng høyere enn tidligere lagt til grunn. Lønnsveksten ligger an til å bli klart høyere i Norge enn hos våre handelspartnere.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen.

2.1.1.10 Regjeringens klimapolitikk

Regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken og en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale med bindende forpliktelser. På FNs klimatoppmøte i Mexico i desember 2010 ble det langsiktige målet om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader bekreftet. I tillegg ble landenes utslippsmål og tiltaksplaner fra København-avtalen anerkjent i vedtaks form. Dette er viktige resultater, da København-avtalen ikke hadde den samme forankringen som Cancún-avtalen har.

Regjeringens klimapolitikk omtales i avsnitt 3.7 meldingen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske politikk gjennom de siste årene har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe og arbeidsledigheten holdes lav. Det har Norge lyktes svært godt med. Flertallet konstaterer at norsk økonomi nå er inne i en god utvikling på flere områder. Dette er svært gledelig. Arbeidsledigheten synker, og sysselsettingen tar seg opp, samtidig som skatteinntektene og utbytteinntektene er vesentlig oppjustert siden i fjor høst. Veksten i fastlandsøkonomien ser ut til å bli noe høyere enn forutsatt i budsjettbehandlingen, og anslås nå til 3 1/4 pst. i 2011 og nær 3 1/2 pst. i 2012, dvs. klart over den beregnede trendveksten i økonomien på 2 1/2 pst. Flertallet er glad for at forskjellsutviklingen har snudd etter 2005. Etter en lang periode med økende forskjeller, har regjeringens politikk for lav arbeidsledighet og et mer omfordelende skattesystem redusert forskjellene. Utfordringen fremover blir å legge til rette for en sunn vekst i norsk økonomi.

Flertallet viser til at grunnlaget for velferden legges gjennom vår felles arbeidsinnsats. Arbeid til alle er derfor et hovedmål for regjeringspartiene. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Norge har nå Europas laveste arbeidsledighet. Også revidert nasjonalbudsjett viser at flere er kommet i arbeid, og at arbeidsledigheten har falt. Dette er svært bra, og er blant annet et resultat av regjeringspartienes satsing på tiltak mot arbeidsløshet og for økt sysselsetting. Ledigheten er nå også lavere enn lagt til grunn i budsjettbehandlingen høsten 2010, ned mot 3 pst. av arbeidsstyrken, og klart lavere enn gjennomsnittet for de 20 siste årene.

Flertallet er opptatt av at den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Flertallet viser i den sammenheng til at norske myndigheter møtte finanskrisen og det påfølgende tilbakeslaget i økonomien med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettspolitikk. Dette var medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og etterspørselen oppe, og det styrte Norge på en god måte gjennom den internasjonale finanskrisen.

Flertallet viser videre til at regjeringen gjennom den internasjonale finanskrisen varslet at bruken av oljeinntekter skal bringes tilbake til 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter etter hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres. Flertallet gir tilslutning til at en ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangstider må motsvares av tilbakeholdenhet i bruken av oljeinntekter når den økonomiske aktiviteten tar seg opp og utsiktene ser lysere ut. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett innebærer en anslått finanspolitisk innstramming, målt ved endringen i statsbudsjettets strukturelle, oljekorrigerte underskudd fra 2010 til 2011 som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, på 0,3 prosentpoeng, mot 0,2 prosentpoeng i nasjonalbudsjettet 2011. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2011 anslås nå til 112,9 mrd. kroner, som er 15,2 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2011. Med en forventet fondsavkastning i 2011 på 123,2 mrd. kroner vil den anslåtte bruken av oljeinntekter ligge 10,3 mrd. kroner under 4-prosentbanen, mens bruken av oljeinntekter i nasjonalbudsjettet 2011 ble anslått å ligge 7,4 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Flertallet mener dette viser hvor fort budsjettforutsetninger endres som følge av endringer i norsk og internasjonal økonomi.

Flertallet er opptatt av at innretningen av finanspolitikken også må ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt er svært ekspansiv, selv om renten er økt med 1 prosentpoeng fra bunnivået sommeren 2009. Rentene ute ligger fortsatt svært lavt, og behovet for betydelig finanspolitisk konsolidering i mange land vil kunne innebære at det vil ta lang tid før rentene kommer opp på et normalnivå. Flertallet påpeker at en særnorsk renteoppgang i denne situasjonen kan føre til en styrking av kronen som valuta, og en påfølgende forverret situasjon for konkurranseutsatt næringsliv. Flertallet er på dette grunnlag av den klare oppfatning at det er viktig at finanspolitikken også i årene som kommer må unngå å bidra til å legge ytterligere press på rente og kronekurs.

Flertallet er samtidig urolig for den høye lønnsvekstens innvirkning på Norges konkurransekraft internasjonalt. Lønnsveksten for 2010 er i revidert nasjonalbudsjett oppjustert, og resultatene av lønnsoppgjørene så langt i år tilsier at også lønnsanslaget for inneværende år må settes opp. Flertallet merker seg at det synes som om lønns-overhenget synes å øke fra år til år, noe som gjør at den reelle virkningen av de årlige lønnsoppgjørene ikke synliggjøres godt nok i forhandlingsåret. Sammen med en vedvarende høy kronekurs så langt i år, er den høye lønnsveksten isolert sett egnet til å svekke Norges konkurranseevne målt mot våre viktigste handelspartnere. Flertallet anser denne utviklingen som svært utfordrende for framtidig verdiskaping i bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Flertallet understreker at budsjettpolitikken, pengepolitikken og lønns- og inntektspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i økonomien, slik at en unngår store og negative effekter for Norge.

Flertallet merker seg også at boligprisene fortsetter å stige, omtrent 3/4 pst. i måneden siden desember 2008. Lave renter, lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst har bidratt til sterk vekst i boligprisene de siste årene. Flertallet er bekymret over at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. Selv om boligkjøp er en langsiktig investering, har rentenivået på kjøpstidspunktet trolig stor innvirkning på adferd og avgjørelser. Vedvarende lavt rentenivå kan bidra til vekst i boligprisene, og øke risikoen for at husholdene tar på seg uforsvarlig mye gjeld. Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning, flytende rente og høy andel av formuen plassert i bolig betyr høy risiko for mange om renta skulle øke mer enn de har forventet og boligprisene skulle falle. Flertallet ber regjeringen følge denne utviklingen nøye.

Flertallet viser videre til at veksten i verdensøkonomien tok seg opp i 2010, men at store budsjettunderskudd og høy statsgjeld i flere industriland gjør den videre utviklingen uviss. De omfattende hjelpetiltakene rettet mot bank- og finanssektoren, en aktiv motkonjunkturpolitikk for å dempe konsekvensene av finanskrisa og effektene av de automatiske stabilisatorene, har påført mange land svært høye gjeldsbyrder. Foreløpig har veksten heller ikke vært sterk nok til å bedre situasjonen på arbeidsmarkedene, og man ser fortsatt svært høy arbeidsledighet i mange land, som igjen skaper usikkerhet og uro. Flertallet er urolig for de følgene vedvarende høy arbeidsløshet vil ha på økonomien og for enkeltmennesker, når ledigheten fortsatt er høy. Flertallet tar på alvor den usikkerhet som preger den økonomiske situasjonen internasjonalt, og de følgene et eventuelt nytt tilbakeslag kan få på norsk økonomi.

Flertallet er avslutningsvis fornøyd med at regjeringen ved revisjonen av statsbudsjettet for 2011 har lagt vekt på at budsjettpolitikken ikke skal bidra til en særnorsk renteøkning og sterkere kronekurs, og derfor foreslår å bruke økte strukturelle skatteinntekter og høyere utbytteinntekter til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 15,2 mrd. kroner sammenlignet med nasjonalbudsjettet 2011. Flertallet slutter seg likevel til at det på enkelte områder samtidig er funnet rom for utgiftsøkninger som ikke følger av utviklingen i regelstyrte ordninger. Flertallet viser i denne sammenheng til de ulike forslag under det enkelte departement.

Flertallet tar for øvrig redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter revidert budsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for nye oppståtte forhold med hensyn til regjeringen Stoltenberg II sitt vedtatte budsjett for 2011. Disse medlemmer må akseptere at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011, og at revidert budsjett ikke er arenaen for omkamper. Disse medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme forslag på de områder disse medlemmer finner det høyst påkrevd. Disse medlemmer merker seg at de øvrige partier på flere områder tar omkamper og fremmer forslag disse medlemmer i og for seg støtter, men disse medlemmer vil heller komme tilbake til disse forslagene under ordinær budsjettbehandling. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med budsjettet for 2012, som skal behandles høsten 2011, komme tilbake til disse medlemmers helhetlige forslag og løsninger. På flere områder viser disse medlemmer også til forslagene i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 og disse medlemmers bevilgningsforslag der, ettersom disse bevilgningsforslagene i mange tilfeller ville medført at situasjonen på et område var bedre enn med regjeringens forslag som ble vedtatt, og som en nå ser konsekvensene av.

Endringene i revidert budsjett reflekterer dermed ikke Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk. Forslag til kutt i offentlig sektor fremmet i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen fremmes ikke på nytt i revidert nasjonalbudsjett, og pengebruken i revidert nasjonalbudsjett blir derfor ikke direkte sammenlignbar med Fremskrittspartiets alternative budsjett, og kan heller ikke ses direkte i sammenheng med helheten i Fremskrittspartiets økonomiske politikk.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der disse medlemmer hadde en annen profil enn regjeringen, med store kutt i offentlig sektor, vridning over på offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk, samt offentlige anskaffelser fra utlandet som forutsettes ikke å ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Disse medlemmer konstaterer at situasjonen på flere områder er blitt forverret siden statsbudsjettet ble vedtatt høsten 2010. Spesielt viser disse medlemmer til utfordringene i helsesektoren, eldreomsorgen i kommunene, justissektoren og at det fortsatt er stort etterslep når det gjelder nødvendige investeringer i infrastruktur. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om økte bevilgninger på disse områdene for å forbedre velferden, og få satt i gang med flere nødvendige investeringer på samferdselssektoren.

Som følge av landbruksoppgjøret og høyere matvarepriser foreslår også disse medlemmer grensehandelstiltak for å begrense handelslekkasjen som vil få negativ effekt på norske arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår reduserte særavgifter på alkohol, tobakk og sjokolade.

Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 429 S (2010–2011) kommuneproposisjonen, hvor Fremskrittspartiets økonomiske politikk overfor kommunesektoren er presentert.

Disse medlemmer vil i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett fremsette følgende budsjettendringer:

Forslag til revidert nasjonalbudsjett 2011 Fremskrittspartiet

Endringer ifht regjeringen:

(mill. kr)

Økte foreslåtte offentlige bevilgninger

Økt offentlig forbruk i budsjettrammene FrP

6 496

Reduserte offentlige inntekter FrP

1 266

Finansieringsbehov

7 762

Overskudd på statsbudsjettet, regjeringen

313 011

Overskudd på statsbudsjettet, FrP

305 249

Reduserte/økte offentlige utgifter

Statsforvaltning Ramme 1

0

Familie/forbruker Ramme 2

0

Kultur Ramme 3

0

Utenriks Ramme 4

0

Justis Ramme 5

Politiet

192

Oslopolitiet

50

Grensekomissæren

23

Sivilforsvaret

25

Brannopplæring

5

295

Kommunal/innvandring Ramme 6

-40

Arbeid/sosial/dagpenger Ramme 7

Oppgradering IT, Nav

44

Annet

15

59

Forsvar Ramme 8

Gå imot regjeringens kuttforslag

233

Kystvakten

15

248

Næring Ramme 9, 10, 11

Profilering Norge

55

55

Energi Ramme 12

0

Miljø Ramme 13

0

Kontroll Ramme 14

0

Helse Ramme 15

Regionale helseforetak, omstillingsmidler, med mer

505

Rusomsorg

50

Annet

-31

524

Kunnskap Ramme 16

Statlige universiteter og høyskoler

24

Vedlikeholds- og sikringstiltak på kirkebygg/kulturarv

52

Kirkelige formål

15

Annet

23

113

Transport Ramme 17

Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger

2 000

Drift og vedlikehold jernbane

200

Tilskudd redningsselskapet

16

Reduserte gebyrer

1

2 217

Rammetilskudd kommuner Ramme 18

Innbyggertilskudd kommuner

500

Fylkesveier/kommunale veier, øremerket

1 500

Eldremilliard, sykehjem

1 000

Finansiering av fagskoler, øremerket

25

3 025

Finans Ramme 21

0

Sum økning offentlige utgifter

6 496

Redusere statens inntekter

Skatte- og avgiftslettelser

Overgangsregler skal gjelde for alle pensjonister, også nye pensjonister

100

Fjerne avgiften på båtmotorer fra 1. juli 2011

117

Redusere engangsavgift ved kjøp av ny motorsykkel fra 1. juli 2011

70

Ytterligere lettelser for plug-in hybridbiler

30

Grensehandelstiltak

Redusere alkoholavgifter med 10 pst ifht regjeringen fra 1. juli 2011

345

Redusere tobakksavgifter med 10 pst ifht regjeringen fra 1. juli 2011

235

Fjerne sjokoladeavgiften fra 1. juli 2011

90

Ikke innføre mva. på elektroniske varer og tjenester fra utlandet

75

Innføre nulltoll for import fra lavinntektsland med over 75 mill. innbyggere fra 1. juli 2011

15

Sum skatte-/avgiftslettelser Ramme 23

1 077

Utbytte

Redusert utbytte Avinor AS

189

Sum utbytte Ramme 23

189

Sum reduserte inntekter

1 266

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i denne innstillingen, samt i Innst. 430 L (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utsiktene for norsk økonomi i 2011 er ytterligere forbedret siden behandlingen av statsbudsjettet. Den økonomiske veksten har tatt seg opp og arbeidsledigheten har falt. Økte skatteinntekter og store utbytter fra statsselskapene bidrar til at oljepengebruken går ned. For 2011 vil den ligge om lag 10 mrd. kroner under fireprosentbanen i handlingsregelen.

Disse medlemmer viser til at flere land i Nord-Europa nå har en positiv økonomisk utvikling. Det gjelder særlig Sverige, Finland og Tyskland. Disse landene ble hardere rammet av finanskrisen enn Norge, og har på en imponerende måte maktet å snu den økonomiske utviklingen. Mens resten av Europa må gjennomføre store kutt, bidrar store olje- og skatteinntekter til at Stoltenberg II-regjeringen fortsatt kan øke utgiftene på mange områder.

Disse medlemmer vil minne om at norsk økonomi på litt lengre sikt står overfor store utfordringer. Med flere pensjonister vil utgiftene til helse, omsorg og pensjon øke. Samtidig vil inntektene fra petroleumssektoren gradvis synke. Behovet for omstilling øker som følge av at den rød-grønne regjeringen skyver mange av de vanskelige valgene og utfordringene foran seg.

Disse medlemmer vil særlig peke på:

  • Konkurranseevnen til eksportindustrien er kraftig svekket under Stoltenberg-regjeringen. Produktivitetsveksten er svak – og vesentlig svakere enn lønnsutviklingen. Økt rente og sterkere krone kan i kombinasjon med en dobling av formuesskatten på arbeidende kapital forsterke utfordringene og føre til tap av arbeidsplasser.

  • Regjeringen har ikke maktet å modernisere offentlig sektor eller gjennomført strukturendringer som kan øke handlingsrommet på budsjettene fremover – med unntak av pensjonsreformen. Det bidrar til at mye av de 70 ekstra mrd. kronene regjeringen bruker i år sammenliknet med i fjor spises opp av økte kostnader.

  • Den prosentvise veksten i sysselsettingen er større i offentlig enn i privat sektor.

Disse medlemmer viser til at Pensjonsfondets utvikling tilsier at det i årene som kommer vil være en sterk økning i bruken av oljepenger som følge av 4 prosent-målet i handlingsregelen. Når bruken av oljepenger øker, øker også behovet for å bruke pengene slik at det øker veksten i norsk økonomi og ikke undergraver konkurranseevnen til norsk eks-port-rettet næringsliv.

Sentralbanksjef Øystein Olsen la i sin årstale i februar 2011 stor vekt på gjennomføringen av handlingsregelen. Sentralbanksjefen pekte på at handlingsrommet er brukt;

«til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.»

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at økt bruk av oljepenger skal kanaliseres til forskning og utdannelse, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Disse medlemmer viser til at revidert nasjonalbudsjett er en justering av budsjettet for 2011. Det er derfor ikke naturlig å ta opp alle forslag som ble fremmet i statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer har imidlertid funnet rom for noen justeringer som skal bidra til å skape en bærekraftig vekst og varig velferd.

Disse medlemmer omprioriterer om lag 4,2 mrd. kroner og reduserer bruken av penger fra Pensjonsfondet med om lag 2 mrd. kroner.

Innenfor denne rammen har disse medlemmer valgt følgende hovedprioriteringer:

Kunnskap i skolen

Økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere

Et eget program for matematikk og fremmedspråk med redusert kommunal egenandel

150 mill.kr

Økt lærlingetilskudd

50 mill.kr

Flere studieplasser på ingeniør- og sivilingeniørfag

35 mill.kr

Program Basiskompetanse i arbeidslivet

10 mill.kr

Kvalitet i omsorgen

Kompetanseløft i omsorgen

75 mill.kr

Rustiltak

25 mill.kr

Etablering av en rentekompensasjonsordning for sykehjem og bofellesskap med en investerings-ramme på 2,5 mrd. kroner

20 mill.kr

Bedre veier og kollektivtransport

Trafikksikkerhet

200 mill.kr

Fylkesveier

100 mill.kr

Kollektivtransport

200 mill.kr

Lavere utbytte til NSB

100 mill.kr

Trygge lokalsamfunn

Politi

100 mill.kr

Frivillig og tvangsretur av asylsøkere uten krav på opphold

20 mill.kr

En dobling av kapasiteten på narkohunder til forebygging og bekjempelse av narkotika

5 mill.kr

Redusert bruk av penger fra pensjonsfondet:

2 055,7

Skatter og avgifter

569

5501.72

IPS ordning utvides til 40.000 kroner

25

5501.72

BSU, øke sparebeløp til 25 000 og oppheve samlet tak, øke sats til 28 pst.

180

5538.71

Reversere avgiftsøkningen for høyinnblandet biodiesel B 30 til B 100

2

5521.70

Fjerne mva på leasing og batteriskifte for el-biler fra 1. juli

1

5543.70

Fritak for CO2-avgift for kvotepliktige

20

5556.70

Halvere produktavgiften for saftprodukter fra 1. juli

35

5501.72

Øke SkatteFUNN ref vårt Dokument nr. 8:102 (2007–2008)

928.71 ny

Gjeninnføre tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av Skattefunn

40

5501.72

Avskrivningssats saldogruppe D (10 pst. startavskrivning)

180

5506.70

Fjerne arveavgiften fra 1. juli

70

5506.70

Herreløs arv tilfaller ideelle organisasjoner

1

5501.72

Heve nedre grense for grunnrenteskatt kraftverk til 10 MW

0

5511.70

Nulltoll for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria

15

Utgifter

1 632,0

Arbeidsliv

2661.75

Gjeninnføre stønad til standard datautstyr for dyslektikere

20

600.1

Oppstartsmidler til Nav-ombud (etter modell fra pasientombudet)

5

634.21

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

5

634.21

Arbeids- og utdanningsreiser

5

634.76

Forsøksordninger som letter overgangen fra trygd til arbeid

25

640.1

Arbeidstilsynet

5

634.77 ny

Fagopplæring på arbeidsplass

10

Helse

763.21

Rustiltak

25

761.67

Kompetanseløft i kommunehelse m.v.

75

586.63

Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser og bofelleskap for demente, Investeringsramme 2,5 mrd. kroner

21,5

2751.70

Refusjon av legemidler til benskjøre

18,5

710.21

Flåttvaksine

38

Kunnskap og forskning

226.21

Etter- og videreutdanning av lærere (fremmedsprk og matematikk, redusert egenandel for kommunene)

150

572.60

Lærlingetilskudd

50

260.50

Flere studieplasser på ingeniør- og siv.ing.-utdanning

35

257.21

Program Basiskompetanse for arbeidslivet (BKA)

10

255.76

Raftostiftelsen

0,5

Kommune

571.60

Gradert barnehagepris, sosialtiltak, øremerket

50

551.63 ny

Petroleum i nord

50

822.60

Norskopplæring for arbeidsledige ES-borgere

15

552.72

Næringshager

5

Miljø

1441.90

Miljøteknologifond 5 mrd. kroner

0

Samferdsel

1320.30

Riksveiinvesteringer (trafikksikkerhetstiltak)

200

1320.63 ny

Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene

100

1330.60

Kollektiv, belønningsordning

150

1330.60

Tilskudd til planlegging av bybaner

50

5611.85

Gå mot regjeringens foreslåtte utbytteøkning fra NSB

93,5

1330.90 ny

Vedlikeholdsfond 50 mrd. kroner

0

Finans

1602.1

Finanstilsynet

5

Justis

440.1

Økt bevilgning til politiet

75

441.1

Økt bevilgning til Oslo politidistrikt

25

440.1

Utdanning og drift av flere hundeekvipasjer

5

440.1

Tvangsretur av personer uten krav på opphold

10

490.72

Frivillige returer for personer uten krav på opphold

10

440.1

PST

5

430.70

Frivillighet

5

Næring

2421.51

Kapitaløkning i de landsomfattende såkornfondene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger) samt Tromsø

125

1062.70

Tilskudd til Redningsselskapet

15

Kultur / Familie

315.82

Mva-kompensasjon til kultur og idrett

50

854.73

Støtte til kontingentbetaling til deltakelse i fritidsaktiviteter (via Nav)

10

Forsvar

1734.1

Heimevernet

50

1790.1

Kystvakten

25

1719.71

Veterantiltak

5

Disse medlemmer dekker inn 4 256 mill. kroner gjennom reduserte utgifter og økte inntekter. De viktigste inndekningsforslagene:

Fylkeskommunal regional utvikling

500 mill. kroner

Landbruk

500 mill. kroner

Utbytte 93 pst. Statskraft

750 mill. kroner

Økt barnehagepris med 200 kroner

530 mill. kroner

Byråkrati

300 mill. kroner

Bistand

290 mill. kroner

Salg av eiendom

200 mill. kroner

Kompetansemodell for rederier

200 mill. kroner

Redusert kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester

100 mill. kroner

Nøytral moms i staten

125 mill. kroner

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker betydningen av å følge handlingsregelen, slik også regjeringen legger opp til. En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres slik som nå. Krisen i euro-landene illustrerer behovet for en ansvarlig og langsiktig finanspolitikk. Internasjonale kostnadskutt, strammere offentlige budsjettrammer og lav lønnsvekst gir også utfordringer for konkurranseutsatt næringsliv i Norge. Høyere lønnsvekst og sterkere krone her hjemme svekker isolert sett konkurranseevnen for bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse.

Dette medlem viser til at revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal søke å møte akutte behov som har oppstått i budsjettperioden på ulike områder. Dette medlem mener at regjeringen har unnlatt å møte flere slike behov i sitt forslag til revidert budsjett. Dette gjelder særlig innenfor eldreomsorg, oppvekst og utdanning og rus- og fattigdomsbekjempelse:

Om lag 3 000 gamle og syke venter på et heldøgnstilbud. Likevel er bare halvparten av «eldremilliarden» som regjeringen bevilget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for inneværende år, brukt til pleie og omsorg for de eldre. Resten går til å dekke underskudd, nedbetale gjeld eller styrke andre formål som barnehage, skole eller kultur.

Over 4 000 personer står i kø for å få rusbehandling. Samtidig har ideelle institusjoner ledige behandlingsplasser. 17 ideelle institusjoner innen barnevern, rus og eldreomsorg har ifølge Frivillighet Norge måttet legge ned virksomheten det siste året på grunn av regjeringens anbudspolitikk – institusjoner som scorer på topp på brukertilfredshet.

Unge mødre med liten arbeidstilknytning har kun rett på engangsstønad, som tilsvarer knapt 40 000 kroner. Mange studenter og unge kvinner oppgir svak økonomi som årsak til abort. De utsettes for en grov urettferdighet sammenliknet med dem som har opptjent rettigheter gjennom arbeid. I fremtiden vil vi trenge flere arbeidstakere for å møte eldrebølgen, og da trenger vi flere barn og en bedre familiepolitikk nå.

Skolen har et stort behov for flere og enda bedre lærere. Regjeringen har lovet å gjøre noe med dette, men følger ikke opp løftene. Budsjettet bekrefter at regjeringen mangler ambisjoner om å få flere og endra bedre lærere.

Dette medlem foreslår derfor 1 mrd. kroner til en verdig eldreomsorg i kommunene, 50 mill. kroner til rusomsorg i regi av frivillige organisasjoner og stans i regjeringens anbudspolitikk overfor ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner, dobling av engangsstønaden til unge mødre til nesten 80 000 kroner. Dette medlem foreslår også en satsing på flere og enda bedre lærere gjennom å bevilge midler til 500 flere lærere i skolen, bedre etter- og videreutdanning for lærere og vesentlig bedre oppfølging av nye lærere gjennom en ny mentorordning og bedre veiledning i studiet og bedre praksis i utdanningen.

Dette medlem er dessuten utålmodig når det gjelder behovet for å få et skattesystem som er grønnere og mer frivillighetsvennlig. Dette medlem foreslår økt satsing på grønne skatter kombinert med skattelette for miljøvennlig adferd, blant annet overgang til svensk modell for drivstoffavgiftene med lav veiavgift og høy CO2-avgift. Dette medlem foreslår bedre rammevilkår for frivilligheten, blant annet ved å doble skattefradraget for gaver til 24 000 kroner, og en økning i minstefradraget for å stimulere til arbeid og gi personer med lavere og midlere inntekter lavere skatt. Skatteopplegget som dette medlem foreslår, innebærer en samlet påløpt skattelette på om lag 2 mrd. kroner.

Samlet sett innebærer forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2011 som dette medlem legger frem, en oljepengebruk som reduserer det strukturelle budsjettunderskuddet med om lag 250 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem legger fram følgende endringsforslag i forhold til regjeringen, og viser til nærmere begrunnelse for de enkelte forslag i Innst. 420 S (2010–2011) og Innst. 430 L (2010–2011):

Kap.

Post

Beskrivelse

Bokført (mill. kr)

Sum profil

Økte bevilgninger

Trygg oppvekst og utdanning

842

1

Styrking av familievernet, de offentlige kontorene

15,0

842

70

Styrking av familievernet, de kirkelige kontorene

15,0

854

60

Styrke kommunale barnevernet, Aust-Agder

3,0

854

71

Fosterhjem: Rekruttering og oppfølging av utsatte barn. Mer veiledning og støtte til fosterforeldre

20,0

858

1

Styrking av samlivskurs: Godt samliv! og Hva med oss?

10,0

2530

71

Økt engangsstønad for unge mødre til 1G ved fødsel og adopsjon fra 1. september 2011.

154,0

221

1

Foreldreutvalget for grunnopplæringen: Mandatutvidelse, ikt-struktur, honorar utvalgsleder

4,0

226

21

Forsøk med praksisrettet teori i ungdomsskolen

5,0

226

21

Mentorordning for nye lærere. Forsøksordning

25,0

226

21

Tiltakspost for å begrense frafallet i videregående opplæring. Forsøksordning

15,0

226

21

Kvalitetsutvikling i ungdomsskolen

25,0

228

70

Etter- og videreutdanning for lærere på friskoler

5,0

228

82 NY

Kapitaltilskudd friskoler

50,0

253

70

Opprette ny folkehøyskole, Kristiansand

2,0

255

72

Samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen arkivet og Never again

1,0

257

70

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

10,0

260

50

Bedre veiledning i studiet

50,0

260

50

Bedre praksis i utdanningen

50,0

260

50

Økt forskningsfinansiering til Universitetet i Stavanger.

5,0

260

50

Økt forskningsfinansiering til Universitetet i Agder

5,0

260

50

50 nye stipendiatstillinger (inkl. 6 til håndverksfag)

14,0

260

70

Bedre veiledning i studiet (private høyskoler)

3,5

260

70

Bedre praksis i utdanningen (private høyskoler)

3,5

260

70

Rette opp tidligere kutt og liknende: Gimlekollen, Staffeldts gt, Fjellhaug, Ansgar

5,0

260

70

10 nye stipendiatstillinger (private høyskoler)

1,5

260

70

Infrastruktur (private høyskoler)

2,0

260

70

Økt basisfinansiering private høyskoler: Høgskolesenteret i Kristiansund

1,5

270

74

Økt tilskudd til studentsamskipnadene

5,0

270

74

Frie forskningsmidler

20,0

286

95

Forskningsfondet 25 mrd. kroner

2410

71

Stipend og lån gjennom Lånekassen til førsteåret av bachelorgrad i de 100 landene der slik støtte i dag ikke gis, inkl. Freshman-året i USA

4,0

571

60

Økt lærertetthet i skolen - 500 nye lærere

150,0

571

60

Etter- og videreutdanning for lærere

100,0

571

60

Tiltak frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi

20,0

572

60

Tilskudd til teknisk fagskole i Ålesund og Kristiansund

5,0

440

1

Politiet: Innsats mot familievold (20 mill. kroner); Omprioritering fra innføring av datalagringsdirektivet til økt patruljering for å forhindre voldtekter og annen kriminalitet (6,4 mill. kroner)

26,4

830,4

Bedre alderdom, helse og omsorg

571

60

Verdig eldreomsorg i kommunene

1000,0

732

72

Psykisk helse studenter, Samskipnaden i Oslo og Akershus, Samskipnaden i Agder

1,0

732

73

Psykisk helse studenter, Samskipnaden i Stavanger

0,5

761

67

Nasjonalt senter for sykehjemsmedisin, Bergen

5,0

761

71

Ja til lindrende enhet og omsorg for barn, Vest-Agder

1,0

762

60

Skolehelsetjenesten

20,0

764

72

Senter for livsmestring, Sogn og Fjordane (5 mill.); Senter for krisepsykologi, Bergen, Sorgsenteret (0,5 mill.)

5,5

769

21

Dagtilbud demente, stimuleringstilskudd

20,0

1053

Fattigdomsbekjempelse og rus

231

21

Forsøk med graderte barnehagesatser

10

857

60

Opprettelse av Barnas stasjon (Blå kors) i Drammen som rusfritt sted for barn av foreldre med rusproblem

0,5

605

1

1 000 flere plasser arbeidsmarkedstiltak: Adm.kostnader Nav

12

621

63

Tilskuddsordning barn og unge i bysamfunn, samt tiltak for bostedsløse og personer med gjeldsproblemer

5,0

621

70

Inkluderings- og fattigdomstiltak i regi av frivillige org. generelt (5 mill.), særskilt til utfordringer i Aust-Agder (3 mill.)

8

634

76

1 000 flere plasser arbeidsmarkedstiltak

44

763

71

Rustiltak, frivillig arbeid

50,0

763

72

Hjelpetiltak for prostituerte

10,0

571

60

Styrking av kvalifiseringsprogrammet i Aust-Agder

4,0

143,5

Frivillighet, kultur og kirke

225

71

Kvalitetsutvikling i kulturskolene

20,0

255

76

Raftostiftelsen, Bergen

0,5

320

73

Regionale og lokale kulturbygg i Møre og Romsdal (3 mill.) og Telemark (Bok og Blueshuset i Notodden, 4 mill.)

7

328

70

Kilden teater og konserthus Sørlandet (10 mill.), Stiklestad nasjonale kultursenter (5 mill.), Hurtigrutemuseet i Nordland 1 (mill.), Seanse kulturformidlingssenter i Volda (0,5 mill.)

16,5

582

61

Låneordning kirkebygg. Økt ramme 500 mill. kroner

0,5

1590

71

Sjømannskirken - øke antall årsverk det gis støtte for

2,5

1590

71

Kirkelig ressurssenter mot vold og overgrep

0,5

1590

72

Sentral tiltak for kirkebygg

10,0

1590

74

Tilskudd til Oslo Domkirke

2,0

1590

75

Trosopplæring

10,0

1590

76

Lokal omstilling i forbindelse med stat/kirkeforliket og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse

2,0

1591

1

Prester

15,0

1592

1

Nidaros domkirkes restaurering og vedlikehold samt særskilte behov ved etablering av preses

15,0

101,5

Samferdsel og næringsliv

1320

23

E134 Notodden–Kongsberg, utredning av vedlikehold og oppgradering av veistandard

4,0

1330

71

Belønningsordning gang- og sykkelvei

50,0

1350

23

Utvikling av innfartsparkering, Akershus

10,0

1350

30

Planmidler utredning ny jernbanetrase til Torp flyplass

10,0

572

60

Sykkelveier i Østfold (10 mill.) og Telemark (2 mill.), reservefergeløsning Kvitsøy (4 mill.), sykkelstamvei Rogaland (3 mill.)

19,0

2421

50

Innovasjon Møbel

10

103,0

Miljø

1820

1

Opprettholde saksbehandlerkapasitet småkraft NVE

1,0

4820

40

Flomsikring Rogaland (10 mill.), Vedlikehold av Telemarkskanalen (4 mill.) og Halden-vassdraget (2 mill.)

16,0

1400

21

Tiltak i oppfølging av vannforskriften

2,0

1410

21

Styrket overvåking av vannressursene

3,0

1427

21

Oppfølging av vanndirektivet - regional og sentral styrking av oppgaver

15,0

1427

74

Friluftstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter

2,5

1429

72

Ta vare på kulturmiljø, Utstein kloster (1,5 mill.), utredningsmidler Jøssingfjordsenteret (0,5 mill.)

2,0

41,5

Integrering

821

60

Styrke integreringstilskuddet

25,0

821

71

Frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet

5,0

821

71

Oppstart av prosjekt med Flyktningeguider i alle kommuner

2,5

822

60

Norskopplæring for ikke-skandinaviske arbeidsinnvandrere 50/50 finansiering mellom stat og arbeidsgivere

13,5

46,0

Etikkrådet for oljefondet

1600

1

Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland

2,0

Sum økte bevilgninger

2320,9

Reduserte utgifter

2445

30

Utsettelse av byggeprosjekt Statsbygg (Nasjonalt Folkehelseinstitutt)

-10,0

440

1

Omprioritering i Politiet: Fra innføring av datalagringsdirektivet til økt patruljering for å forhindre voldtekter og annen kriminalitet

-6,4

551

60

Regional utvikling, omprioritering til samferdsel

-155,0

909

73

Nettolønnsordning: kompetansemodell og utbetalingstak lik innslagspunktet for toppskatten

-220

1800

21

Kutt oljeleting utenfor Lofoten/Vesterålen

-20

2751

70

Redusert apotekavanse

-22,0

226

21

Utprøving praktisk arbeidslivsfag - kutt

-7,0

228

70

8 timer gratis SFO

-4,0

228

70

6 ekstra timer på småskoletrinnet som Kristelig Folkeparti har gått imot

-9,0

258

1

Har ikke fungert etter hensikten

-1,0

571

60

8 timer gratis SFO

-188,0

571

60

6 ekstra timer på småskoletrinnet som Kristelig Folkeparti har gått imot

-398,0

571

64

Skjønnsmidler til forsøk med e-valg

-30,0

2309

1

Kutt Ymse - momsnøytrale innkjøp stat (125 mill. kroner), økt bruk av gjenbruk og standardisering i offentlige IT-prosjekter (100 mill. kroner), kutt i privat konsulentbruk i staten (unntatt bistandssektoren) (325 mill. kroner)

-550

Sum reduserte utgifter

-1620,4

Økte inntekter

5611

85

Ikke utbytte fra NSB

146,5

5656

85

95 pst. utbytte i Statkraft, 50 mill. økt utbytte i Entra

-989,4

5680

85

85 pst. utbytte Statnett SF

-220,5

Sum økte inntekter

-1063,4

Skatte- og avgiftslettelser

5501

72

Økt gavefradrag frivillige organisasjoner til 24 000 kroner

-20

5501

72

La mindre tros- og livssynssamfunn bli del av gavefradragsordningen

-2,0

5501

72

Økt grense lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 4 000 til 10 000 kroner

-9

5501

72

Økt minstefradrag øvre grense fra 75 150 til 80 000 kroner

-840,0

5501

72

Økte beløpsgrenser BSU 25 000 pr. år / 225 000 tot.

-100

5501

72

Økt grense for Individuell pensjonssparing med skattefradrag til 40 000 kroner

-25

5501

72

Forbedre Skattefunn: Heve beløpsgrense til 8 mill. for egenført FoU og 12 for ekstern, fjerne maksgrense førte timer til egenfinansiert FoU, prisindeksregulere beløpsgrensene

0

5501

72

Frita nullutslippsbiler fra fordelsbeskatning

-0,2

5501

72

Økt avskrivningssats driftsbygninger i landbruket fra 4 til 6 pst.

-170,0

5506

70

Herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner

0

5511

70

Nulltoll lavinntektsland (Nigeria, Pakistan, Vietnam)

-15

5521

70

Momsfritak leasing av el-biler og batterier til el-biler samt batteriskift i el-biler

-3,3

5536

72

Fritak årsavgift i 5 år for miljøbiler

-50,0

5538

71

Svensk drivstoffavgift (lav vei-, høy CO2-avgift)

-95,0

5700

72

Økt grense betaling arbeidsgiveravgift frivillige organisasjoner 50 000 kroner pr. ansatt / 500 000 kroner samlet

-8

5700

72

Halvert arbeidsgiveravgift nye lærlinger

-45

Sum skatte- og avgiftslettelser

-1382,5

Skatte- og avgiftsskjerpelser

5526

70

Økte alkoholavgifter 5 pst.

140

5531

70

Økte tobakksavgifter 5 pst.

100

5536

71

Økt CO2-komponent engangsavgift 20 pst. for biler med utslipp over 135 g/km

150

5541

70

Økt el-avgift 1 øre

165

5542

70

Økt grunnavgift på fyringsolje 10 øre

60

5543

70

Økt CO2-avgift innenlands flytrafikk 80 øre pr liter

130

5543

70

CO2-avgift gasskraftverk, inkl. Kårstø og Mongstad

140,0

5560 NY

70

Avgift på plastposer 1 krone pr. stk.

400

Sum skatte- og avgiftsskjerpelser

1285

Sum skatt/avgift

-97,5

Redusert oljekorrigert budsjettunderskudd

265,4

Komiteens medlem fra Venstre understreker som de øvrige at dette er en budsjettrevisjon og at opplegget som presenteres under, ikke reflekterer alle Venstres politiske prioriteringer på alle områder. Dette medlem henviser i så måte til Venstres alternative budsjett for 2011 slik dette framgår av Innst. 2 S (2010–2011). Dette medlem har imidlertid valgt noen områder hvor det er påkrevd at regjeringen og stortingsflertallet har en mye mer offensiv og tydeligere kurs. Dette gjelder spesielt en nødvendig satsing på skole, utdanning og forskning, det gjelder en framtidsrettet og nyskapende næringspolitikk, det gjelder en ambisiøs miljø- og klimapolitikk og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til årets budsjettrevisjon ikke løser de utfordringene Norge står overfor. Regjeringens forslag er om mulig enda mer politikkfritt enn vanlig og det bekrefter det mønsteret vi har sett de siste årene, nemlig at regjeringen ikke har noen plan eller politisk retning for Norge som det styres etter.

Dette medlem viser i så måte til at forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2011 reelt innebærer politiske tiltak innenfor en ramme på en knapp mrd. kroner, hvor den politiske hovedsatsingen uforståelig nok er økt oljeaktivitet i nord.

De øvrige såkalte «satsingene» er en sammenblanding av en rettssak staten har tapt, regnskapsjusteringer og oppfølging av avtaler regjeringen har inngått.

Dette medlem konstaterer at totalinntrykket av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2011 isolert sett på ingen måte er noen krise for landet. Mye går bedre enn vi hadde grunn til å forvente for bare ett og to år siden, noe som vises igjen i bl.a. mindre oljepengebruk enn det som det opprinnelig var lagt opp til. Dette medlem mener at det er positivt at regjeringen nå legger opp til et budsjett som ligger under 4-prosentbanen, men dette skyldes ikke regjeringens politikk, men høy oljepris og økt utbytte fra statlig eide selskaper. Det er imidlertid svært bekymringsfullt at den underliggende utgiftsveksten øker. Dette viser at det er ingen vilje til reell prioritering eller nødvendig modernisering av offentlig sektor hos den sittende regjering.

Dette medlem er spesielt bekymret over at den samlede miljøprofilen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett er svekket med om lag 1 mrd. kroner. Dette medlem konstaterer at dette dessverre ikke er et unntak, men snarere regelen. Hvert år kutter regjeringen rundt 1 mrd. kroner i forhold til den «papirbevilgningen» til klima- og miljøtiltak som med brask og bram ble gjort i den ordinære budsjettrunden noen måneder før. Dette medlem mener det er bekymringsfullt at kutt i de samlede bevilgningene til CO2-rensing på Mongstad ikke kompenseres med økt satsing på andre miljø- og klimaområder, som for eksempel kollektivtransport, klimaforskning, økt satsing på alternativ energi og miljøvennlig næringsvirksomhet. Forslaget til revidert budsjett avslører dessverre at regjeringen verken har noe engasjement i eller en reell vilje til å satse på miljø- og klimatiltak. Dette medlem mener at dette ikke lover godt for den varslede klimameldingen til høsten, og for regjeringen er det åpenbart viktigere å bore etter olje i nordområdene enn å satse på klimatiltak.

Dette medlem etterlyser også vilje til å satse på framtiden – på skole, forskning, nyskaping og de minste bedriftene. Det er bred politisk enighet om at det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden. Da må regjeringen satse, ikke bare prate. Regjeringen innrømmer selv i budsjettet at norske lærere fortsatt ligger under OECD-snittet når det gjelder etter- og videreutdanning, men likevel er det ikke én ny krone til nettopp dette. Det er også uforståelig for dette medlem at ikke regjeringen benytter sjansen til å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler, all den tid vi vet antall søkere til høyere utdanning fortsetter å vokse.

Dette medlem mener nøkkelen til en god skole er bedre og mer motiverte lærere. Dette medlem viser til at Venstre har foreslått en rekke tiltak i Stortinget for å få dette til – både når det gjelder lærerutdanning, etterutdanning for lærer, bedre arbeidsvilkår og en enklere skolehverdag. Dette medlem prioriterer spesielt en økt satsing på å få bedre og flere lærere. Det er investering i kunnskap og investering i framtid. Dette medlem viser til at Venstre foreslår en samlet økt satsing på skole og lærere med 400 mill. kroner. Dette medlem vil spesielt trekke fram at Venstre foreslår en ekstrabevilgning på 150 mill. kroner for kompetanseheving/lærerløft, 125 mill. kroner til å rekruttere flere lærere og oppfølging av Dokument 8:156 S (2009–2010) om å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere, hvor vi øker denne med 20 pst.

Dette medlem vil ikke akseptere hvileskjær og kutt i forskning og høyere utdanning. Vi må ha målrettet satsing. Fra å være ledende er Norge i ferd med å havne ordentlig i bakleksa når det gjelder vilje til å satse på forskning. Vi må både øke de årlige bevilgningene til grunnforskning, og satse målrettet på miljø- og klimaforskning, men vi må også gi økonomiske insentiver for næringsliv og andre til å satse mer på forskning. Dette medlem vil også styrke Skattefunn-ordningen og viser til en rekke forslag om dette i Venstres alternative opplegg.

Dette medlem foreslår derfor en samlet økt satsing på forskning og høyere utdanning på om lag 650 mill. kroner. Det er investering i kunnskap og investering i framtid. Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslår 150 mill. kroner til økt basisfinansiering av universitet og høyskoler, ca. 177 mill. kroner samlet til flere stipendiat, post-doc- og nærings-phd-stillinger, økt forskning på klima/fornybar energi med 50 mill. kroner og en økt satsing på næringsrettet forskning med 75 mill. kroner. Dette medlem foreslår også 2 000 flere studieplasser enn i regjeringens opplegg for å møte den økende søkermasse ved høstens opptak.

Dette medlem understreker at vi trenger mange, mange flere nye bedrifter i framtiden om velferden skal sikres for kommende generasjoner. Skal vi få dette til må vi legge til rette for at flere vil starte for seg selv – ikke minst flere kvinner. Da må vi ta bort alle diskriminerende regler og ordninger for selvstendig næringsdrivende. Det må bli bedre skatteregler, det må bli bedre sosiale ordninger, det må bli et enklere regelverk, bedre tilgang på risikokapital og lavere oppstartskostnader. Dette medlem foreslår derfor en samlet økt satsing på småbedrifter og næringsliv på 520 mill. kroner, samt en målrettet skattelette for næringslivet på om lag 1,4 mrd. kroner.

Dette medlem vil spesielt peke på forslag om å styrke de selvstendig næringsdrivende sosiale rettigheter bl.a. ved å bevilge om lag 160 mill. kroner til økt kompensasjon ved egen sykdom fra 65 til 80 pst., gjeninnføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn, styrket satsing på reiselivstiltak med 30 mill. kroner og 30 mill. kroner til flere forsknings- og utvik-lingskontrakter. Dette medlem har de siste årene tatt en rekke initiativ i Stortinget for å få redusert næringslivets kostnader knyttet til et stadig økende skjemavelde. Dette medlem følger opp dette i revidert budsjett ved bl.a. å foreslå å opprette et eget norsk regelråd, etter modell fra svensk suksess, og redusere gebyrene til Brønnøysundregistrene med 25 pst.

Dette medlem viser videre til at denne våren har vist at NSB står overfor store utfordringer for å kunne tilby et godt og regelmessig togtilbud. Regjeringen og regjeringspartiene har gjentatte ganger lovet at det skal ryddes opp i problemene i togtrafikken, uten at det har gitt særlige resultater. Dette medlem mener derfor at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for å satse målrettet på jernbane. Derfor foreslo Venstre 10 mrd. kroner mer til jernbane enn noen andre da Nasjonal transportplan ble behandlet i Stortinget sist vår. Derfor foreslo dette medlem mer enn 1 mrd. kroner mer til jernbanen i vårt alternative statsbudsjett i 2011. Framtiden er de miljøvennlige løsningene. Derfor foreslår dette medlem økte bevilgninger til jernbane, sykkelveier og øvrig kollektivtransport på 650 mill. kroner i denne innstilling. Dette medlem går også mot regjeringens forslag om økt utbytte fra NSB på 93,5 mill. kroner. Det er ingen tvil om at NSB trenger all den ekstra egenkapital selskapet kan få for å løse de oppgaver som ligger foran.

Dette medlem vil først og fremst prioritere de som trenger det offentliges hjelp aller mest. Dette medlem har et spesielt engasjement i å få løftet flere fattige barn og barnefamilier ut av fattigdom. Dette medlem viser i så måte til at Venstre i valgkampen tok initiativ til et felles løft for å få færre fattig barn og barnefamilier. Det var alle enige om i valgkampen, men da Stortinget behandlet forslag fra Venstre, Dokument 8:2 S (2009–2010) om en felles handlingsplan for bekjempelse av fattigdom blant barn og i barnefamilier, var det bare Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet som støttet Venstre. Det var og er etter dette medlems syn svært skuffende. Dette medlem foreslår å bevilge samlet om lag 1 mrd. kroner til ulike tiltak for å bekjempe fattigdom, nasjonalt og internasjonalt. Bl.a. flere målrettede tiltak som å bevilge 300 mill. kroner til å øke sosialhjelpssatsene med ca. 15 pst. eller tilsvarende 712 kroner mer pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker. Dette medlem foreslår også å bevilge 75 mill. kroner til gradert foreldrebetaling i barnehager slik at de aller fattigste betaler mindre enn i dag. Dette medlem foreslår også en økt satsing på ulike rusrelaterte tiltak på 175 mill. kroner og 50 mill. kroner til ulike tiltak for å hjelpe barn og unge med skrivevansker og for å motvirke «drop-out» av videregående skole.

Dette medlem foreslår videre at Norge skal ta imot 250 flere kvoteflyktninger enn i regjeringens forslag slik at det totale antallet øker med 500 i 2011, øke adopsjonsstøtten til 1 G, tiltak som sikrer villaksen, innføring av selvstendig rett til pappaperm for alle fedre, og 1 000 flere sykehjemsplasser enn i regjeringens opplegg.

Dette medlem viser for øvrig til omtale av og begrunnelse for de ulike omprioriteringer under de respektive kapitler i denne innstilling.

Venstres forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett er som følger:

Tabell 1: Hovedstørrelser

Tekst

Bokført mill. kr.

Påplusninger/økte utgifter

3 852,5

Skatte- og avgiftsopplegget (netto skattelette)

37,3

Omprioriteringer/kutt

4 008,5

Sum (mindre bruk av oljepenger)

-118,7

Tabell 2: Omprioriteringer og endringer i statsbudsjettet 2011

Kap./post

Tekst

Bokført netto

(mill. kroner)

Skatte- og avgiftsendringer

5501.72

Økt maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige org. til kr 15 000

-10,0

5501.72

Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til kr 10 000

-20,0

5501.72

Øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger til kr 40 000

-25,0

5501.72

Halvere fagforeningskontingentfradraget (sette det til maksimalt kr 1 800)

160,0

5501.72

Øke satsen for skattefradrag i BSU-ordningen fra 20 til 28 pst.

-140,0

5501.72

Oppheve den totale sparegrensen i BSU-ordningen

-80,0

5501.72

5700.71

Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til kr 10 000

-6,0

-3,0

Sum personbeskatning/frivillige org.

-124,0

5501.72

Heve avskrivningssatsene i saldogruppe d (maskiner etc.) til 25 pst.

-570,0

5501.72

Innføre en egen «miljøavskrivningssats» i saldogruppe d.

-50,0

5501.72

Innføre en KapitalFunn-ordning

0,0

5501.72

Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende

-100,0

5501.72

Skattefunn: Heve prosjektgrensene til 8/12 mill. kroner

0,0

5501.72

Skattefunn: Fjerne ordningen med maksimal timesats på 500,-

0,0

5501.72

Skattefunn: Fjerne begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen

0,0

5501.72

Skattefunn: Eget ekstra kriterium for klima, miljø og energieffektivisering på 2/4 mill. kroner

0,0

5700.71

Redusert trygdeavgift, selvst. næringsdrivende til 10,7 pst.

-100,0

5501.72

Heve maksimalt sparebeløp i OTP for selvstendig næringsdrivende til 6 pst.

-160,0

5700.72

Fjerne arbeidsgiveravgift for alle nye lærlinger

-270,0

5700.72

Halv arbeidsgiveravgift de tre første årene for nye foretak med færre enn 5 ansatte

-135,0

5521.70

Heve beløpsgrensen til 2 mill. kroner for rett til årlig oppgavetermin (mva.-innbetaling)

-25,0

Sum næringsliv/enkeltpersonsforetak

-1 410,0

5508.70

Dobling av CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet på sokkelen (80 øre)

125,0

5538.71

Reversering av økt autodieselavgift for biodiesel

-120,0

5542.70

Øke grunnavgiften i fyringsoljen med 1 kroner literen

580,0

5543.70

Økt CO2-avgift med 10 øre literen på mineralske produkter

273,0

5543.70

Oppheve fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart og offshore

3,0

5543.70

Avvikle ordningen med gratis utslippskvoter for CO2 for gasskraft

62,0

5543.70

Samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit

190,0

5560.70 (ny post)

Miljøavgift på plastposer kr 1 stk.

400,0

Sum økte miljøavgifter

1 513,0

5506.70

Avvikle arveavgiften

-70,0

5506.70

«Herreløs arv» tilfaller frivillige org.

0,0

Sum arveavgiften

-70,0

5521.70

Ingen mva. på fersk frukt og grønt

-600,0

5521.70

Full mva. (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke

180,0

5521.70

Økt matmoms 1 prosentpoeng (til 15 pst.)

230,0

5521.70

Mva.-fritak for leasing og batteriskift på el-biler

-1,8

5521.70

Mva.-fritak billetter idrettsarrangement

-20,0

5521.70

Mva.-fritak e-bøker og pdf-aviser

-30,0

5521.70

Heve plikt til mva.-registrering for frivillige org. til kr 500 000

-4,5

5521.70

Heve grensen for tollfri postimport til kr 500

-25,0

Sum mva-systemet

-271,3

5511.70

Toll- og kvotefri adgang for alle DAC-land

-15,0

5526.70

Økt avgift på brennevin + 5 pst.

45,0

5526.70

Redusert avgift på vin og sterkøl – 5 pst.

-85,0

5531.70

Økt tobakksavgift 5 pst.

100,0

5531.70

Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer

400,0

5536.71

Avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøy

-15,0

5565.70

Redusert dokumentavgift 0,1 prosentpoeng

-105,0

Sum andre toll- og avgiftsendringer

325,0

Sum alle endringer skatter og avgifter (skattelette)

-37,3

Fattigdomsbekjempelse

(Internasjonalt og nasjonalt)

3100.02 3440.06

25 pst. reduksjon i gebyr på søknader om arbeidstillatelse, oppholdstillatelse mv.

2,2

9,6

100.71

Tilskudd til radio- og TV-stasjonen Democratic Voice of Burma

2,0

150.78

Reversering/omprioritering bistandskutt Bistand til Afrika

21,1

151.78

Reversering/omprioritering bistandskutt Bistand til Asia

7,0

152.78

Reversering/omprioritering bistandskutt Bistand til Midtøsten

10,0

160.77

Reversering/omprioritering bistandskutt Utviklingsordninger gjennom fredskorpset

4,6

161.70

Reversering/omprioritering bistandskutt Næringsutvikling

2,4

163.70

Reversering/omprioritering bistandskutt Nødhjelp, naturkatastrofer

6,0

163.71

Reversering/omprioritering bistandskutt Nødhjelp, humanitær bistand

15,5

164.70

Reversering/omprioritering bistandskutt Fred, forsoning og demokratitiltak

5,5

166.70

Reversering/omprioritering bistandskutt Miljø- og bærekraftig utvikling, ymse tilskudd

6,3

166.72

Reversering/omprioritering bistandskutt Miljø- og bærekraftig utvikling, internasjonale miljøprosesser

8,2

168.70

Bistand kvinner på Sri Lanka som har mistet menn i krigshandlinger

10,0

169.71

Global helse og vaksinetiltak, andre helse- og aidstiltak

22,0

225.51 (ny post)

Samarbeidstiltak skole/barnevern

20,0

226.21

Pilotprosjekt barn og unge med skrivevansker

20,0

255.76

Økt støtte til Rafto-stiftelsen

0,5

257.21

Basiskompetanse i arbeidslivet (tiltak for personer med lese- og skrivevansker)

10,0

571.60

Økte sosialhjelpssatser tilsvarende kr 6 000 for enslig (dagens grense er kr 5 288)

300,0

571.60

Omfordeling barnevern (fra statlig til kommunalt)

100,0

571.60

Gradert foreldrebetaling, barnehager

75,0

605.01

634.76

Omfordeling av 3 000 tiltaksplasser fra ordinær til personer med nedsatt arbeidsevne

18,0

621.70

Tilskudd til frivillige organisasjoner til gjennomføring av gratis fritidsaktiviteter for barn i lavinntektsfamilier

20,0

634.01

Arbeids- og utdannelsesreiser, funksjonshemmede. Permanent ordning.

5,0

634.01

Funksjonsassistenter

5,0

634.70

«Skole på byggeplassen» Drop-out tiltak

10,0

732.70

Ymse rustiltak

75,0

732.70

Rehabilitering

100,0

762.60

Styrking av helsesøstertjenesten

50,0

820.01 821.60 3821.01 822.60

250 flere kvoteflyktninger

2,0

29,8

-21,2

4,7

1560.01

100 nye traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen

27,0

Sum fattigdomsbekjempelse

983,2

Skole, utdanning og forskning

226.21

Økt statlig delfinansiering av videreutdanning av lærere 20 pst.

75,0

226.22

(ny post)

Kompetansetiltak, lærere

150,0

226.22

(ny post)

Rekrutteringstiltak og seniortiltak, lærere

50,0

260.50

2410.50

2410.72

2 000 flere studieplasser

69,0

27,4

0,9

260.50

260.70

Økt basisbevilgning UH-sektoren

150,0

8,0

260.50

500 nye stipendiatstillinger

141,8

260.50

100 nye post.doc-stillinger

28,4

285.52

50 nye nærings-phd

7,1

285.52

Norges Forskningsråd

20,0

285.52

Utstyrsetterslep

30,0

2410.50

2410.72

Studiestøtte, 11 mnd.

0,0

2410.70

Endring av dagens ordning med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend, men et større, men behovsprøvd stipend

15,1

2410.50

2410.71

2410.72

5617.80

Freshman-år + utdannelse i ikke-vestlige land

4,8

6,2

0,3

0,3

571.60

Flere spesialpedagoger og skolehelsepersonell

50,0

582.60

Rentekompensasjonsordning, skoler og svømmeanlegg + 5 mrd.

75,0

Sum skole, utdanning og forskning

909,3

Næringsliv og småbedrifter

2650.71

2650.72

Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter

122,0

37,5

900.22

(ny post)

Etablering og drift av regelråd

30,0

920.50

Næringsrettet forskning

75,0

928.71

(ny post)

Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats, Skattefunn

40,0

2421.50

Etablere tilskuddsordning for vekstbedrifter

30,0

2421.51

Øke landsdekkende innovasjonslåneordning med 200 mill. (tapsavsetning)

66,0

2421.71

Ymse reiselivstiltak

30,0

2421.72

Forsknings- og utviklingskontrakter

30,0

3904.01

25 pst. reduksjon i gebyrene tilkn. Brønnøysundregistrene fra 1. juli 2011

50,0

4634.88

25 pst. reduksjon i offentlige forsinkelsesgebyr, Statens Innkrevingssentral (Brønnøysundregistrene)

10,0

Sum næringsliv og småbedrifter

520,5

Miljø, klima og samferdsel

285.52

Forskning klima/miljø

50,0

1062.21

Oljevernberedskap

30,0

1320.30

Sykkelveier, universell utforming, trafikksikkerhet

100,0

1330.60

Belønningsordning, kollektivtransport

100,0

1330.61

(ny post)

Tilskudd til særskilte kollektivtransport-tiltak i storbyområder (bybaner etc.)

100,0

1330.62

(ny post)

Belønningsordning, sykkel

50,0

1350.23

Drift og vedlikehold, jernbane

50,0

1350.30

Jernbaneinvesteringer

250,0

4380.91

Fjerne gebyr på nødpeilesendere

0,7

1427.21

Div. tiltak villaks/ørret etc.

50,0

1427.31

Friluftstiltak

20,0

1441.39

Opprydningstiltak

25,0

1825.50

Energifondet

50,0

1825.60

(ny post)

Tilskudd til utvikling av varmeenergi

50,0

1833.21

Videreføring av CO2-rensing på Kårstø

50,0

5611.85

Gå mot økt utbytte hos NSB

93,5

Sum miljø, klima og samferdsel

1 069,2

Øvrige satsinger

315.70

Styrke momskompensasjonsordningen for frivillige org

25,0

326.78

Ymse bibliotek

15,0

328.70

Gaveforsterkningsordning, museer

15,0

440.01

Gen styrking av politiet/PST

45,0

441.01

Oslo-politiet

25,0

490.01

Flere saksbehandlere UDI

20,0

586.64

Flere sykehjemsplasser. Økt tilskuddsats til 40 pst. samt 1 000 flere plasser

111,0

640.01

Styrking av Arbeidstilsynet for å motvirke sosial dumping

5,0

821.60

Samme lønn under introduksjonsprogrammet for alle over 18 år

34,6

844.70

Økt kontantstøtte som følge av prisjustert makspris i barnehage

13,0

852.70

Økt adopsjonsstøtte til 1G

5,8

855.01

Endre innplasseringen av barnevernpedagogutdanningen (økt lønn)

(Flytting fra kategori F til kategori D)

20,9

2530.70

Selvstendig opptjeningsrett for fedre (pappaperm) for barn født etter 1. juli 2011

30,0

1719.71

Lavterskeltilbud, veteraner

5,0

Sum øvrige satsinger

370,3

Sum alle satsinger

3 852,5

Omprioriteringer og kutt

153.78

Reversering/omprioritering bistandskutt Bistand til Latin-Amerika

-108,6

228.70

571.60

Avvikling av frukt og grønt-ordningen i ungdomsskolen

-4,7

-95,8

228.70

571.60

Reversering av timetallutvidelser i 2009‑2010

-8,6

-405,4

228.71

228.74

228.75

228.76

222.01

572.60

Endring av dagens ordning med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend, men et større, men behovsprøvd stipend

-21,8

-0,4

-0,6

-0,2

-0,4

-317,2

231.61

231.64

571.60

Prisjustering av foreldrebetaling (makspris) i barnehager

-8,0

-3,0

-188,0

335.71

Tak i pressestøtten, maksimalt 30 mill. pr. avis

-20,6

430.01

Forsøk med soning med elektroniske fotlenker

-36,0

440.01

DNA-register

-20,0

440.01

400.01

Innfasing av datalagringsdirektivet

-6,3

-0,3

551.60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

-75,0

552.62

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling

-30,0

601.22

Tiltak mot ufrivillig deltid

-25,0

605.01

634.76

3 000 færre ordinære tiltaksplasser

-18,0

-131,0

2541.70

Mindre dagpenger som følge av 2 000 flere arbeidsplasser i Venstres samlede opplegg

-170,0

2541.70

Utvide antall ventedager fra 3 til 5

-60,0

2542.70

Endringer i lønnsgaranti-regelverket

-10,0

2650.70

Innføre normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell

-160,0

782.70

Nasjonale helseregistre

-10,0

2751.70

Redusert apotekavanse 1 prosentpoeng

-22,0

845.70

Avvikle Finnmarkstillegget i barnetrygden

-40,0

855.01

Omfordeling barnevern (fra statlig til kommunalt)

-100,0

909.73

Avvikle nettolønnsordningen

-549,0

2421.73

Avvikle ordningen med tilskudd til innkjøpskonsortium for kraft

-20,0

1150.50

Avvikling av tilskudd til skogsbilveier og granplanting

-70,0

1150.70

Eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer

-25,0

1150.77

Fjerning av subsidier til pelsdyrfôr

-12,0

1330.75

Fraktujamningsordningen for drivstoff

-20,6

1370.70

Kjøp av ulønnsomme posttjenester

-150,0

1510.01

Rammekutt, fylkesmannen

-30,0

1520.01

Rammekutt, departementenes servicesenter

-10,0

2445.30

Rammekutt/utsettelse prosjektering av bygg, Statsbygg

-50,0

2445.33

Rammekutt/utsettelse videreføring av ordinære byggeprosjekt, Statsbygg

50,0

1638.21

Mindre kjøp av klimakvoter

-215,0

2309.01

Samordningstiltak, helseregioner m.m.

-100,0

2309.01

Ostehøvelkutt, departementene

-150,0

2309.01

Avvikle ordningen med eksportstøtte til osteproduksjon

-70,0

1710.01

Ingen styrket bevilgning til bygningsvedlikehold

-38,9

1800.21

Kartlegging og kunnskapsinnhenting Jan Mayen, Nordland IV, V, VI, VII og Troms II

-20,0

1810.21

Geologisk kartlegging Jan Mayen m.m.

-100,0

5656.85

Økt utbytte fra Entra, Argenutm og Statkraft.

-231,1

Sum alle omprioriteringer/kutt

-4 008,5

Sum alle endringer (mindrebruk av oljepenger)

-124,2

Kommunal selskapsskatt

571.60

Tilbakeføring av kommunal selskapsskatt til kommunene

-9200,0

571.69

(ny post)

Tilbakeføring av kommunal selskapsskatt til kommunene

9200,0

Sum kommunal selskapsskatt

0,0

Låneordninger mv (under streken)

2410.90

Freshmanår m.m.

25,4

2421.91

Øke landsdekkende innovasjonslåneordning med 200 mill.

200,0

Sum låneordninger mv. (under streken)

225,4

3. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011

3.1 Sammendrag fra Prop. 120 S (2010–2011)

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Saldert budsjett 2011 var basert på et uendret strukturelt, oljekorrigert underskudd fra 2010 til 2011, på 128,1 mrd. 2011-kroner. Anslagene innebar en bruk av oljeinntekter som lå 7,4 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, innebar det en innstramming tilsvarende 0,2 pst.

Ny informasjon trekker i retning av en oppjustering av skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien i 2011. Statsregnskapet for 2010 viser klart høyere skatte- og avgiftsinntekter i fjor enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011. Det var særlig etterskuddsskattene fra næringslivet som ble høyere enn ventet. Den informasjonen vi har om den økonomiske utviklingen tilsier at de høye nivåene videreføres inn i 2011. I tillegg har innbetalingene av arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk vist klar vekst hittil i 2011. Sammen med høyere anslått lønnsvekst, samt litt høyere anslag for det underliggende nivået på sysselsettingen, gir dette grunnlag for å sette opp anslaget for strukturelle skatter og avgifter i 2011 med i alt om lag 13 mrd. kroner.

Regjeringens forslag til bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011, samt forslag som allerede er fremmet for Stortinget, bidrar samlet sett til å styrke budsjettbalansen med 2,2 mrd. kroner fra saldert budsjett. Inntekter utenom skatter og avgifter øker med 8,7 mrd. kroner, i hovedsak som følge av 6,7 mrd. kroner i høyere utbytteinntekter fra selskaper der staten har eierandel. Statens utbytteinntekter er dermed tilbake på om lag samme nivå som før finanskrisen. Utgiftene øker med 6,5 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett, hvorav 1,1 mrd. kroner gjelder økte utgifter som er fremmet for Stortinget tidligere i år.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslås nå til 112,9 mrd. kroner, som er 15,2 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2011. Med en forventet fondsavkastning i 2011 på 123,2 mrd. kroner, som er 2,5 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011, vil den anslåtte bruken av oljeinntekter ligge 10,3 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Budsjettet anslås å bidra til en innstramming (negativ etterspørselsimpuls) i 2011 på 0,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2011 anslås nå til 115,8 mrd. kroner, mot 135 mrd. kroner i saldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet omfatter i tillegg til bevilgningsendringer som fremmes for Stortinget i første halvår, oppdaterte anslag for skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge og anslag for renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholdning. For disse størrelsene vil det eventuelt fremmes forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2011 til høsten.

Det oljekorrigerte underskuddet er redusert med 19,1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011, hvorav økte skatte- og avgiftsinntekter utgjør 17,1 mrd. kroner. Utenom skatter og avgifter er det siden saldert budsjett foreslått bevilgningsendringer som bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med til sammen 2,1 mrd. kroner. Forslag som fremmes i denne proposisjonen er da medregnet. Inntektene øker med 7,8 mrd. kroner, mens utgiftene øker med 5,7 mrd. kroner. I disse tallene er også forslag til bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet medregnet. Dette gjelder bevilgningen til stønad ved arbeidsledighet, som reduseres med 790 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, og reduserte renteinntekter med til sammen 872 mill. kroner, i hovedsak på utlån fra Husbanken og Statens lånekasse for utdanning. I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det også tatt hensyn til nye anslag siden saldert budsjett for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning og statsgjelden. Samlet har disse endringene liten effekt på det oljekorrigerte underskuddet siden både renteinntektene og renteutgiftene går ned om lag like mye.

Det fremmes ikke forslag om endret bevilgning for overføringen fra Statens pensjonsfond utland nå. Dette gjøres i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2011 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Forslagene i proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2,8 pst. sammenliknet med regnskap for 2010. I nasjonalbudsjettet 2011 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2010 til 2011 anslått til 2 1/4 pst. Økningen i anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten skyldes både lavere utgifter i 2010 enn lagt til grunn i fjor høst og høyere utgifter i 2011. Høyere lønnsvekst enn tidligere antatt bidrar til at statsbudsjettets samlede prisvekst også settes opp. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,3 pst., mot 5,0 pst. i nasjonalbudsjettet 2011.

I avsnitt 1.2 i proposisjonen omtales de største bevilgningsendringene som foreslås, mens det i avsnitt 1.3 gis det en oversikt over budsjettets stilling for inneværende år. I proposisjonens kapittel 2 gjøres det rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene. Det vises til Meld. St. 2 (2010–2011) Revidert nasjonalbudsjett 2011 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv., mens skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 116 LS (2010–2011) Endringar i skatte- og avgiftsreglar mv.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering, og viser til de respektive merknader under kapitlene 4–21 nedenfor.

4. Forslag til endrede skatte- og avgiftsregler

4.1 Innledning

4.1.1 Sammendrag fra Prop. 116 LS (2010–2011)

I samanheng med revidert nasjonalbudsjett 2011 foreslår regjeringa følgjande skatte- og avgiftsendringar som har provenyverknader for 2011:

  • I likskap med anna innanriks sjøfart blir offshorefartøy friteke frå CO2-avgift for bruk av naturgass og LPG. Dette blei allereie varsla da det blei innvilga dispensasjon frå avgiftsplikta for offshorefartøya i januar 2011. Forslaget gir eit provenytap på om lag 6 mill. kroner påløpt og bokført i 2011.

  • Definisjonen av hybridbilar i eingongsavgifta blir endra slik at også dei nye variantane av hybridbilar blir omfatta av definisjonen. Forslaget gir eit provenytap på om lag 2 mill. kroner påløpt og 1 mill. kroner bokført i 2011.

  • Auka løyving til audiovisuelle produksjonar er foreslått finansiert med eit vederlag for TV2. Dette aukar sektoravgifter under Kulturdepartementet med 10 mill. kroner i 2011.

  • For å finansiere ei tilleggsløyving til Finanstilsynet er det foreslått å auke sektoravgifter under Finansdepartementet med 3,7 mill. kroner.

Dei foreslåtte endringane i skatte- og avgiftsopplegget inneber ei samla auke i provenyet på 5,7 mill. kroner påløpt og 6,7 mill. kroner bokført i 2011 samanlikna med saldert budsjett for 2011.

For forslaga som omhandlar løyvingane og sektoravgiftane på områdene til Kulturdepartementet og Finansdepartementet visas det til Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011.

Regjeringa foreslår også enkelte andre endringar på skatte- og avgiftsområdet:

  • Måten ein gjør skattelista offentleg på blir endra. Skattelista skal vere tilgjengeleg på skatteetatens heimesider på Internett fram til neste årsliste blir lagt ut. Dei som ønskjer å søkje i skattelista må logge seg inn på ID-porten med MinID. Likningsstyresmaktene vil etter forslaget framleis kunne gi pressa ein elektronisk kopi av skattelista, men berre såframt den aktuelle redaksjonen skriv under på ei avtale om ikkje å offentleggjere heile eller delar av skattelista for personlege skattytarar på Internett.

  • Skattytarar som flyttar til andre statar i EØS, i samband med fusjon, fisjon eller rein selskapsutflytting, kan utsetje inntektsføring av gevinst- og tapskonto samt negativ saldo på same vis som skattytarar som blir i Noreg.

  • Det vert innført eit toårskrav ved selskapsdeltakar sin realisasjon av eigardel i deltakarlikna selskap under den såkalla 90-prosentregelen i fritaksmetoden.

  • Lovheimel for informasjonsutveksling mellom Noregs forskningsråd og Skatteetaten i Skattefunn-ordninga, og sanksjonar ved brot på vilkår gitt i samband med godkjende prosjekt.

  • Lovendring for å presisere at FIFU- prinsippet (først inn, først ut) gjelder ved gåvetransaksjonar.

  • Rekkjefølgjet for frådrag (kredit) for skatt betalt i utlandet blir presisert.

  • Mindre justeringar i pensjonsskattereglane.

  • Gjeldande reglar i arveavgiftslova for ektefelleuskifte skal gjelda tilsvarande på sambuaruskifte.

  • Utdeling frå uskiftebo til felles livsarvingar etter arveavgiftslova skal reknast å kome frå begge ektefellene eller sambuarane, og såleis gi rett til to fribeløp.

  • Praksisen for tidfesting ved årsskiftehandlar med VPS-registrerte aksjar blir endra.

  • Presiseringar og opprettingar i lovtekst.

I proposisjonen legg Finansdepartementet fram forslag til:

  • lov om endringar i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)

  • lov om endringar i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift

  • lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

  • lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

  • lov om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.

  • lov om endring i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

  • lov om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

og

  • vedtak om endring i Stortingets vedtak 25. november 2010 om CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2011

  • vedtak om endringar i Stortingets vedtak 25. november 2010 om engangsavgift på motorvogner for budsjetterminen 2011.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader i Innst. 430 L (2010–2011), der forslag til lovvedtak er behandlet, samt til merknader nedenfor.

4.2 Skattemessige overgangsregler for pensjonister, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de nye reglene for beskatning av alderspensjon fører til at visse pensjonister med lav eller middels pensjon og høye renteutgifter får en betydelig økning i skatten. For å imøtekomme denne gruppen er det innført en overgangsregel slik at skatteøkningen gradvis blir faset inn over tre år, jf. Finansdepartementets forskrift av 23. februar 2011. I den forbindelse vedtok Stortinget budsjettendringer, jf. Prop. 59 S (2010–2011), Innst. 217 S (2010–2011).

Det er et vilkår for å benytte overgangsregelen at skattyter må skattlegges etter skattebegrensningsregelen for 2010. De som ikke ble skattlagt etter skattebegrensningsregelen for 2010, kommer altså ikke inn under overgangsreglene. Dette vil gjelde de som er blitt alderspensjonister først i 2011. Et utslag av dette er at to pensjonister med helt like inntekts- og formuesforhold vil skattlegges ulikt.

Disse medlemmer mener dette er helt urimelig. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at overgangsregelen for skatt for pensjonister gjelder alle alderspensjonister, også de som ikke hadde skattebegrensning i 2010, med virkning fra 1. januar 2011.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 ble det vedtatt nye regler for alders- og AFP-pensjonister, jf. Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011 og Innst. 3 S (2010–2011). Disse medlemmer var imot disse regelendringene som innebar en skatteskjerpelse for en stor gruppe pensjonister.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kap. 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5501 post 72.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser i tillegg til at Høyre og Venstre i sine alternative statsbudsjett for 2011 foreslo at nedtrappingssatsen av pensjonistinntekt på 242 000 kroner eller høyere får en sats med 3 pst., og ikke 6 pst. slik regjeringen foreslo. En slik endring vil medføre en skattelettelse på samlet 500 mill. kroner utover regjeringens forslag.

4.3 Startavskrivninger, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret over at kostnadsveksten i Norge medfører at konkurranseutsatt virksomhet står i fare for å bli utkonkurrert eller å måtte flytte virksomheten ut av Norge. Disse medlemmer ser også med bekymring på at produktivitetsveksten i Norge ikke utvikler seg i tråd med forventningene. Disse medlemmer vil understreke at økt produktivitet er en viktig forutsetning for at konkurranseutsatte virksomheter skal kunne leve og videreutvikles med lønnskostnader som er vesentlig høyere enn i andre land. Disse medlemmer ser det som sentralt å stimulere til økte investeringer og foreslår derfor 10 pst. startavskriving for saldogruppe d.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen og videre til lovendringsforslag i Innst. 430 L (2010–2011).

4.4 Grunnrenteskatt, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at småskala vannkraftverk representerer et betydelig potensial for ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Disse medlemmer har merket seg at NVE anslår et potensial på landsplan på 25 TWh ny kraftproduksjon fra småkraftverk. Dette utgjør mer enn 20 pst. av dagens kraftproduksjon i et normalår, og dekker mer enn 80 pst. av strømforbruket til norske husholdninger. Det gir investeringer i distriktene for om lag 80 mrd. kroner. Dette vil ha betydning for flere tusen gårdsbruk og rettighetshavere, i tillegg til leverandørindustri og annet næringsliv.

Disse medlemmer viser til at i tillegg til en styrking av forsyningssikkerheten og økt mulighet for å forsyne Europa med fornybar, utslippsfri elektrisk kraft, kan inntekter fra salg av kraft fra småkraftverk på deres eiendom gi en viktig inntekt for gårdbrukerne og andre grunneiere. Dette kan innebære viktige alternative inntektskilder eller tilleggsinntekter i landbruket.

Disse medlemmer peker på at bygging av småkraftverk kan gi en kraftig økning i investeringene i distriktene. Det vil danne grunnlag for økt optimisme og økt sysselsetting i distriktene, både direkte og indirekte gjennom at underleverandører, etc. også gjerne befinner seg i distriktene. Bygging av småkraftverk innebærer at verdier bygges for fremtidige generasjoner og gir grunnlag for næringsdrift og bosetting i distriktene.

Disse medlemmer viser til at det i dag betales full grunnrenteskatt for alle kraftverk med påstemplet merkeytelse på over 5 500 kVA, noe som tilsvarer om lag 5 MW produksjonseffekt, mens det for kraftverk under denne grensen ikke betales noen grunnrenteskatt. Disse medlemmer peker på at denne grensen gjør at det blir lønnsomt å tilpasse småkraftverk slik at de kommer under 5 MW installert effekt, selv om det hadde vært teknisk mulig med et noe større kraftverk. Disse medlemmer peker på at en dobling av grensen fra 5 500 kVA til 11 000 kVA vil innebære at alle kraftverk som defineres som småkraftverk, slipper grunnrenteskatt. Det vil innebære at en vesentlig skattemessig barriere mot å utnytte det potensialet for økt fornybar kraftproduksjon som ligger i småkraftverk, vil fjernes. I tillegg vil en slik endring medføre at inntektsgrunnlaget for grunneierne fra småkraftverk vil øke.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen og videre til lovendringsforslag i Innst. 430 L (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at klimautfordringen krever en overgang fra fossile til fornybare energikilder.

4.5 Økt skattemessig avskrivningssats for driftsbygninger i landbruket, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket fra 4 til 6 pst., for å legge til rette for økte investeringer i landbruket. Dette medlem viser til lovforslag i Innst. 430 L (2010–2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

4.6 Skattefunn, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn raskt etab-lerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at den ble innført av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport nr. 2 2008. Evalue-ringen viste at hver krone som gis under Skattefunn øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen og innovasjon økte som følge av Skattefunn og fram til tidspunktet for rapporten, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høye-re enn uten Skattefunn.

Disse medlemmer er av den oppfatning at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til våre viktigste handelspartnere, gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer. Vi vil være avhengig av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i selskapene framover om vi skal kunne opprettholde næringsaktiviteten i Norge. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.

Disse medlemmer er imot innstramminger og forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.

Disse medlemmer ønsker å styrke Skattefunn-ordningen og foreslår derfor å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer per år, og forslag om å etablere en ordning som indeksreguleres beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.»

«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser videre til forslag om å gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen, nærmere omtalt under kap. 928 post 71 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til lovforslag i Innst. 430 L (2010–2011) og fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen

  • styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes,

  • styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader, begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer per år.»

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å stimulere til økt FoU relatert til miljø, klima og energieffektivisering. Ifølge svar på Venstres spørsmål nr. 29 i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2011 anslår departementet i samarbeid med Norges forskningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette medlem ønsker å styrke denne innsatsen og vil innføre et ekstra tilleggskriterium i Skattefunn med egne prosjektgrenser på hhv. 2 mill. for egenutført FoU-innsats og 4 mill. for ekstern innsats utover dagens generelle regler på 5,5 og 11 mill. kroner.

Dette medlem viser til forslag om endring i skatteloven § 16-40 i Innst. 430 L (2010‑2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

4.7 Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å legge til rette for en stor og aktiv frivillig sektor. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en viktig del av dette, og bør utvides.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5501 post 72.

Disse medlemmer viser videre til lovendringsforslag i Innst. 430 L (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår at fradragsrammen økes fra 12 000 kroner til 24 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å øke maksimalt skattefradrag til 15 000 kroner.

4.8 Skattefradrag for gaver for mindre tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil reversere regjeringens vedtak i forbindelse med statsbudsjettet 2011 om å utelukke tros- og livssynssamfunn «uten nasjonalt omfang» fra ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at mindre tros- og livssynssamfunn blir omfattet av ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.»

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

4.9 Årlig sparebeløp i individuelle pensjons-ordninger, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake til nivået som var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5501 post 72.

Disse medlemmer viser videre til lovendringsforslag i Innst. 430 L (2010–2011).

4.10 Endring av BSU-ordningen, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital for kjøp av egen bolig og mener at BSU-ordningen må styrkes om den skal gi reell mulighet til å møte egenkapitalkravet i dagens boligmarked. BSU-ordningen er svært målrettet, og må forbedres.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen for totalt sparebeløp og foreslå å heve fradragsprosenten fra 20 pst. til 28 pst. Disse medlemmer foreslår samtidig at årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen og videre til lovendringsforslag i Innst. 430 L (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke maksimalt årlig sparebeløp i BSU-ordningen til 25 000 kroner og samlet sparebeløp til 225 000 kroner. Dette medlem peker på at en slik heving av beløpsgrensene vil stimulere til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid hvor det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert egen bolig er dette viktig.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5501 post 72.

Dette medlem viser videre til lovendringsforslag i Innst. 430 L (2010–2011).

Komiteens medlem fra Venstre mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen for totalt sparebeløp i BSU-ordningen. Ordningen bør kun begrenses av årlig sparebeløp og alder. Dette medlem foreslår videre å øke fradragsprosenten i ordningen fra 20 til 28 pst. slik at dette fradraget prosentvis blir sidestilt med øvrige fradrag og samtidig oppheve det maksimale samlede sparebeløpet i ordningen. Dette medlem viser i så måte til den smule manglende logikk det er i at man (i enkelte tilfeller) kan måtte betale 28 pst. kapitalskatt av renteinntektene på BSU-innskuddene.

Dette medlem viser til forslag om endring i skatteloven § 16-10 i Innst. 430 L (2010–2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

4.11 Beløpsgrenser for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stimulere til at flere engasjerer seg i frivillig arbeid og at grensen for godtgjørelser som krever lønnsoppgaver, blir romsligere. Det er viktig å sikre at frivilligheten ikke pålegges for mye byråkrati og rapporteringsplikt så lenge godtgjørelse til hver enkelt er liten. Disse medlemmer ønsker derfor å heve lønnsoppgaveplikten til 10 000 kroner og fremsetter følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 10 000 kroner pr. ansatt.»

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

4.12 Skattefritak fordelsbeskatning for nullutslippsbiler, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å stimulere til overgang til elbil eller andre nullutslippsbiler som firmabil. Derfor bør slike biler benyttet som firmabil fritas helt for fordelsbeskatning.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, herunder en eventuell presisering av hva som regnes som nullutslippsbil.»

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

Dette medlem viser videre til lovendringsforslag i Innst. 430 L (2010–2011).

4.13 Minstefradrag, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å stimulere til arbeid og sikre en god fordelingsprofil i skattesystemet. Dette medlem foreslår derfor å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 80 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 80 000 kroner.»

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

4.14 Fribeløp ved kjøp av aksjer i egen bedrift, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Dette medlem viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft.

Dette medlem mener at et viktig incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift og vil heve fribeløpet til 10 000 kroner.

Dette medlem viser til forslag om endring i skatteloven § 5-14 i Innst. 430 L (2010‑2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

4.15 Fradrag for fagforeningskontingent, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlem fra Venstre viser til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling av skattytere, og dette medlem vil derfor redusere fradraget til det nivået det var på i forbindelse med regjeringen Bondevik IIs siste statsbudsjettforslag, 1 800 kroner pr. år.

Dette medlem viser til forslag om endring i skatteloven § 6-20 i Innst. 430 L (2010‑2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

4.16 Avskrivningssatser, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem en økning i avskrivningssatsene i saldogruppe d) fra 20 til 25 pst. Dette medlem viser til at Norge er blant de land med laveste avskrivningssatser. For ytterligere å underbygge et grønt skatteskifte foreslår dette medlem en egen avskrivningssats på ytterligere 5 pst. for investeringer med påvist miljøeffekt og/eller som medfører økt energieffektivisering.

Dette medlem viser til forslag om endring i skatteloven § 14-43 i Innst. 430 L (2010‑2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

4.17 Kapitalfunn, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljø-skadelig adferd, og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt etterdønninger av den internasjonale finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, særlig innenfor områder som klima- og miljøteknologi, og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

En av de viktigste utfordringene for ny næringsvirksomhet og gründere er å få på plass risikovillig kapital. Mange land, bl.a. Storbritannia og USA, har egne skatteregler som gir skattemessig stimulans for langsiktige investeringer i ny næringsvirksomhet, såkalt «angel capital». Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at det innføres en tilsvarende ordning i Norge kalt «Kapitalfunn» hvor det gis mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskap gitt at investeringen holdes i minimum 3 år, og at man ikke er tilknyttet selskapet. Maksimal fradragssum er 500 000 kroner og maksimal ramme er 2,5 mrd. kroner pr. år. Samlet vil et slikt forslag ha en provenyeffekt på om lag 300 mill. kroner påløpt når ordningen er gjennomført.

Dette medlem viser til at regjeringen oppgir at det vil kreve en omfattende utredning som det ikke er mulig å gjennomføre innenfor den tidsrammen som er til rådighet for å fremme nødvendige lovendringer knyttet til forslaget. Innhenting av en detaljert oversikt over tilsvarende ordninger i andre land vil også være en tidkrevende oppgave som det ikke er mulig å få gjennomført nå.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012, utrede og fremme lovforslag om 20 pst. fradrag i skatt for personlige, varige investeringer i selskap inntil 500 000 kroner.»

4.18 OTP, selvstendig næringsdrivende, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlem fra Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak og foreslår derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.

Dette medlem viser til forslag om endring i lov om innskuddspensjon § 2-3 i Innst. 430 L (2010‑2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5501 post 72.

4.19 Minstefradrag og fondsordning for selvstendig næringsdrivende, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget. Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet i svar på spørsmål nr. 4 fra Venstre hevder at det må gjøres en rekke utredninger og avgrensninger før et slikt forslag kan iverksettes og provenyeffekten av dette kan beregnes. Dette medlem har lagt til grunn at det ved innføring av en slik ordning fra 1. juli 2011, på usikkert anslag, vil medføre et provenytap på om lag 100 mill. kroner og foreslår en bevilgningsendring i tråd med dette i kapittel 19, kap. 5501 post 72 i denne innstilling.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012, komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner.»

Dette medlem ønsker videre en økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en «expansionsmedelskatt» på 28 pst. av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer. Tilbakeføring fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert for den tidligere betalte skatten på 28 pst. Det er ingen tidsbegrensning for når et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder en grense på årlig avsatt beløp på 138 pst. av kapitalen i selskapet. Begrunnelsen for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper.

Dette medlem viser videre til at dette også var en viktig sak i forbindelse med evalueringen av skattereformen som Stortinget nylig har behandlet.

Departementet kan imidlertid ikke – selv på utallige oppfordringer fra Venstre – angi en kostnadsberegning av å innføre en slik ordning og skriver bl.a. «omfang ved tilpasning av en ordning etter mønster av de svenske reglene om ekspansjonsfond/expen-sionsmedel til norske skatteregler, vil kreve en nærmere utredning.»

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012, komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med «expansionsmedel».»

4.20 Skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private bygg, jf. kap. 5501 post 72

Komiteens medlem fra Venstre har med interesse merket seg at kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i VG 19. mai 2011 tar til orde for skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private hjem. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011 stilte Venstre spørsmål om det samme og fikk den gang til svar at

«Etablering av en slik ordning vil kreve en omfattende gjennomgang og vurdering av flere forhold, blant annet når det gjelder hvilke tiltak som skal kvalifisere for å være energisparende, hvilke kvalifikasjonskrav det skal stilles til de som skal utføre slike tiltak, og hvordan et slikt fradrag kan innpasses i systemet for ligning av personlige skattytere. De utredningene som bør foretas i en slik sammenheng, går ut over rammene for hva som praktisk og tidsmessig kan gis som lovteknisk bistand i forbindelse med spørsmål til statsbudsjettet. Av samme grunn er det heller ikke mulig å gi et provenyanslag for en slik ordning.»

Det samme svaret gir departementet til Venstres stortingsgruppe, datert 20. mai 2011 i forbindelse med tilsvarende spørsmål i forbindelse med behandlingen av RNB. Dette medlem støtter helhjertet opp om forslaget fra Navarsete, men ser at dette åpenbart er et forslag som ikke er drøftet i regjeringen all den tid departementet i praksis «skyter ned forslaget» dagen etter at det er fremmet i VG.

Dette medlem ønsker imidlertid å gi statsråd Navarsete drahjelp og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 å legge fram en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på inntil 50 000 kroner.»

4.21 Avgift på arv, jf. kap. 5506 post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ordninger som finnes i flere land om at såkalt «herreløs arv» tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner, og foreslår at dette også skal gjelde i Norge.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5506 post 70.

Disse medlemmer viser videre til lovendringsforslag i Innst. 430 L (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser til at dette er avgift på ting som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften for både nærings-livet og for privatpersoner fra 1. juli 2011.

4.22 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet, jf. kap. 5508 post 70

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. I Venstres alternative statsbudsjett for 2011 ble det foreslått en samlet omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet på sokkelen til 80 øre pr. liter olje/standard kubikkmeter gass.

Dette medlem viser videre til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5508 post 70.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Det gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 25. november 2010 om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen:

Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

  • a) for gass 80 øre per standardkubikkmeter

  • b) for olje eller kondensat 80 øre per liter.»

4.23 Bortfall av tollsatser, jf. kap. 5511 post 70

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å fjerne toll for flere utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik at de får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter til å delta i den globale økonomien, er en forutsetning for å bringe mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom. Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått fra absolutt fattigdom til økt velstand. Disse medlemmer ønsker å bidra til dette ved å innføre nulltoll for varer fra følgende tre land: Vietnam, Pakistan og Nigeria.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria fra 1. juli 2011.»

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5511 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til innstillingen til Prop. 117 L (2010–2011) der disse medlemmer går imot regjeringens forslag til innføring av merverdiavgift på elektroniske (immaterielle) varer og tjenester fra utlandet. Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i denne innstillingens kapittel 19.

4.24 Merverdiavgiftsfritak for leasing av el-biler og batterier til el-biler, samt for batteriskift i el-biler, jf. kap. 5521 post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag om merverdiavgiftsfritak for leasing av elbiler og batterier til elbiler, samt for batteriskift for elbiler i Innst. 430 L (2010–2011).

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5521 post 70.

4.25 Tollfri import, jf. kap. 5521 post 70

Komiteens medlem fra Venstre viser til at grensen for tollfri import har stått fast på 200 kroner for lenge. Dette medlem vil trappe opp denne grensen til 1 000 kroner og foreslår i første omgang å øke grensen til 500 kroner gjeldende fra 1. juli 2011.

Dette medlem viser videre til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5521 post 70.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke grensen for tollfri import av varer fra utlandet til 500 kroner, samt etab-lere en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten.»

4.26 Merverdiavgiftsfritak for e-bøker og pdf-aviser jf. kap. 5521 post 70

Komiteens medlem fra Venstre mener at regjeringens forslag til å innføre avgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge gjeldende fra 1. juli 2011 fortsatt framstår som svært lite gjennomtenkt og er preget av symbolpolitikk snarere enn politisk realisme. Det framstår for dette medlem som svært uklart hvordan dette skal implementeres, følges opp og etterprøves. Dette medlem viser bl.a. til at EU i realiteten først har planer om å innføre en tilsvarende ordning fra 2015, men at det også her gjenstår en rekke ubesvarte spørsmål.

Dette medlem mener også at det ikke er noe logikk i at det er en beløpsgrense for 200 kroner for tollfri import som plutselig skal gjelde for alt annet enn elektroniske tjenester.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av hhv. Dokument 8:53 S (2009–2010) om innlemming av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur og Dokument 8:64 S (2010–2011) om å innlemme aviser som distribueres elektronisk i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for aviser. Dette medlem støtte helhjertet opp om begge disse forslagene fordi dagens regelverk er ulogisk. Utviklingen i mediesektoren går fort, og det er avgjørende at lovverket vårt er oppdatert og kan håndtere denne utviklingen. Papirbøker – og etter hvert også parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker – har momsfritak. Det er det ulogisk at e-bøker ikke har samme vilkår. Det er ulogisk at aviser som distribueres elektronisk ikke underlegges samme regelverk som papiraviser. Sistnevnte har såkalt nullsats i merverdiavgiftssystemet.

For dette medlem er det uforståelig at utgivelsesformat skal bestemme rammevilkårene for produksjon og distribusjon av norskspråklig litteratur eller nyheter. Det er svært lite prinsipielt å lage et kunstig skille mellom papirutgivelser og digitale utgivelser. Dette medlem foreslår derfor å likestille e-bøker og elektroniske utgaver av aviser med papirutgavene i mva.-regelverket.

Dette medlem viser til forslag om endring i merverdiavgiftsloven § 6-1 og § 6-3 i Innst. 430 L (2010–2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5521 post 70.

4.27 Merverdiavgift på billetter til idretts-arrangement, jf. kap. 5521 post 70

Komiteens medlem fra Venstre viser til Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer i merverdiavgiftsloven hvor det bl.a. ble foreslått (og vedtatt) å innføre mva., lav sats på billetter til de to øverste divisjoner for fotball, menn, øverste divisjon ishockey, menn og enkelte andre idrettslag med særskilt høy omsetning av billettsalg (forutgående år).

Dette medlem fant den gang denne grensedragning søkt og mente at konsekvensene kun blir dyrere billetter og større administrative byrder for de få klubbene/lagene dette gjelder. Erfaringene så langt har vist at det nettopp ble tilfellet.

Dette medlem viser også til brevet fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) til finanskomiteen datert 5. mai i år, hvor det framgår at NIF mener at regjeringens forslag har i seg elementer som medfører usikkerhet rundt de økonomiske virkningene og som tegner til å bli et komplisert momssystem og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens organisasjonsledd.

Dette medlem viser videre til at Venstre i Innst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak om å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samt øvrige frivillige lag og organisasjoner i merverdiavgiftssystemet. Det nye forslaget må utformes slik at all idrett blir unntatt moms på billettsalg, kjøp, utleie og salg av spillere og at det for museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig å ha gratis inngang, men allikevel komme inn i det nye merverdiavgiftssystemet.»

Dette medlem konstaterer at dette forslaget ikke fikk flertall. Dette medlem mener fortsatt at alle de argumenter Venstre framførte mot innlemmelsen av billettomsetning på enkelte idrettsarrangement fortsatt har gyldighet. Dette medlem foreslår derfor å avvikle mva. på denne type billettsalg.

Dette medlem viser til forslag om endring i merverdiavgiftsloven i Innst. 430 L (2010–2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5521 post 70.

4.28 Merverdiavgift på ymse matvarer, jf. kap. 5521 post 70

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.

Dette medlem viser til forslag om endring i merverdiavgiftsloven i Innst. 430 L (2010–2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5521 post 70.

4.29 Heve beløpsgrensen for årlig oppgavetermin, jf. kap. 5521 post 70

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven slik at virksomheter med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhver måned. Det ble den gang lagt vekt på at det var et forenklingstiltak. Det er bred enighet om at vi i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak, og en økning av denne grensen er etter dette medlems syn et viktig og bra tiltak. Dette medlem viser derfor til Dokument 8:102 S (2010–2011) fra Borghild Tenden og Trine Skei Grande hvor det ble foreslått å øke denne grensen til 2 mill. kroner og gjøre om regelverket slik at det ble en tilnærmet rett for alle virksomheter som kom under en slik omsetning å få rett til årlig omsetningsoppgave.

Ved behandling av forslaget i Stortinget 19. mai i år viste flertallet (regjeringspartiene) til at en heving vil ha budsjettmessig virkning, og disse mener prinsipielt at forslag om denne type endringer i størst mulig grad bør behandles i den ordinære budsjettprosessen.

Dette medlem fremmer derfor forslaget på nytt og regner med bred støtte da forslaget både er et godt og målrettet forenklingsforslag og har en begrenset provenyeffekt all den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for når momsoppgjør finner sted og at det i beste fall dreier seg om et lite rentetap for staten. Dette medlem har lagt til grunn at dette maksimalt kan dreie seg om 25 mill. kroner gitt at ordningen innføres fra 1. juli 2011.

Dette medlem viser videre til forslag om endring i merverdiavgiftsloven § 15-3 i Innst. 430 L (2010–2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5521 post 70.

4.30 Avgift på alkohol, jf. kap. 5526 post 70

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår grensehandelstiltak for å begrense handelslekkasjen reduksjon av avgiftene på øl, vin og brennevin med 10 pst. fra 1. juli 2011. Disse medlemmer viser til at grensehandelen er økende, noe som beviser at norsk avgiftsnivå er for høyt. Årets landbruksoppgjør vil dessuten øke prisnivået ytterligere. Videre gjør det høye avgiftsnivået at arbeidsplasser skapes i utlandet istedenfor i Norge.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kap. 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5526 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) gjøres følgende endring:

§ 1 nytt andre ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2011 skal det betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk

Volumprosent alkohol

Kr

t.o.m. 0,7

avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer

Brennevinsbasert

over 0,7

5,95 per volumprosent og liter

Annen

over 0,7 t.o.m. 2,7

2,66 per liter

over 2,7 t.o.m. 3,7

10,17 per liter

over 3,7 t.o.m. 4,7

17,35 per liter

over 4,7 t.o.m. 22

3,88 per volumprosent og liter

Etanol til teknisk bruk

over 0,7

sats som for alkoholholdig drikk

II

Eksisterende annet ledd blir nytt tredje ledd.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de store kostnadene ved bruk av alkohol for samfunnet og for mange enkeltpersoner og familier. Dette medlem viser også til den internasjonale trenden med å følge Norges eksempel og føre en mer restriktiv alkoholpolitikk. Dette medlem foreslår en økning i alkoholavgiftene med 5 pst.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5526 post 70.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I

I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt andre ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk

Volumprosent Alkohol

Kr

t.o.m. 0,7

avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer

Brennevinsbasert

over 0,7

6,94 per volumprosent og liter

over 0,7 t.o.m. 2,7

3,1 per liter

over 2,7 t.o.m. 3,7

11,69 per liter

over 3,7 t.o.m. 4,7

20,24 per liter

over 4,7 t.o.m. 22

4,53 per volumprosent og liter

Etanol til teknisk bruk

over 0,7

sats som for alkoholholdig drikk»

Komiteens medlem fra Venstre støtter en restriktiv alkoholpolitikk hvor høye særavgifter på alkohol er et viktig adferdspolitisk redskap. Dette medlem har også merket seg at våre naboland, Sverige og Danmark, har varslet en økning i alkoholavgiftene. Dette medlem ønsker imidlertid å vri forbruket fra brennevinsbasert alkohol til vin og andre alkoholdige drikker med volumprosent alkohol mellom 4,7 og 22 pst. og foreslår derfor en vridning som innebærer at avgiften på brennevinsbasert drikke øker med 60 øre per volumprosent og liter, mens avgiften på vin og annen drikke reduseres med 40 øre per volumprosent og liter. En slik omlegging vil gi en netto avgiftslette på ca. 40 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5526 post 70.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) gjøres følgende endring:

§ 1 nytt andre ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2011 skal det betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk

Volumprosent alkohol

Kr

t.o.m. 0,7

avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer

Brennevinsbasert

over 0,7

7,21 per volumprosent og liter

Annen

over 0,7 t.o.m. 2,7

2,95 per liter

over 2,7 t.o.m. 3,7

11,13 per liter

over 3,7 t.o.m. 4,7

19,28 per liter

over 4,7 t.o.m. 22

3,91 per volumprosent og liter

Etanol til teknisk bruk

over 0,7

sats som for alkoholholdig drikk

II

Eksisterende annet ledd blir nytt tredje ledd.»

4.31 Lavere tobakksavgift. jf. kap. 5531 post 70

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår grensehandelstiltak for å begrense handelslekkasjen reduksjon av avgiftene på tobakksvarer med 10 pst. fra 1. juli 2011. Disse medlemmer viser til at grensehandelen er økende, noe som beviser at norsk avgiftsnivå er for høyt. Årets landbruksoppgjør vil dessuten øke prisnivået ytterligere. Videre gjør det høye avgiftsnivået at arbeidsplasser skapes i utlandet istedenfor i Norge.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5531 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) gjøres følgende endring:

§ 1 nytt andre ledd skal lyde:

«Fra 1. juli 2011 skal det betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,27

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,27

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i

forbrukerpakning

2,27

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

0,92

per gram av pakningens nettovekt

Snus

0,92

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0345

per stk.»

II

Eksisterende annet, tredje og fjerde ledd blir nytt tredje, fjerde og femte ledd.»

4.32 Tobakksavgift, jf. kap. 5531 post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5531 post 70.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om avgift på tobakkvarer mv. for budsjetterminen 2011:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,38

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,38

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,38

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

0,97

per gram av pakningens nettovekt

Snus

0,97

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0362

per stk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere må fortsette av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet er et av mange viktige tiltak og disse medlemmer fremmer derfor forslag om 5 pst. økning av tobakksavgiften.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de negative samfunnsmessige konsekvensene av tobakksbruk, herunder snus. Disse medlemmer mener derfor det er på sin plass å øke tobakksavgiften med 5 pst.

Komiteens medlem fra Venstre støtter en restriktiv tobakkspolitikk gitt de merkostnader røyking påfører samfunnet i form av helseplager. Dette medlem støtter derfor regjeringens forslag om økte avgifter og foreslår ytterligere økning jf. forslagene over. Dette medlem mener at det, sett i lys av en slik villet politikk, er helt feil å videreføre taxfree-ordning for tobakk ved bl.a. ankomst til norske flyplasser fra utlandet. Dette medlem vil avvikle denne ordningen og fremmer således følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.»

4.33 Engangsavgift på hybridbiler, jf. kap. 5536 post 71

4.33.1 Sammendrag

Motorvogner som berre nyttar elektrisitet til framdrift (elbilar), har i dag fritak for eingongsavgift. Dette følgjer av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i. Fritaket gjeld ikkje bilar der ein kan lade batteriet av ein separat forbrenningsmotor under kjøring.

I Stortingets vedtak om engangsavgift § 4 første ledd er det gitt ei særlig lemping i avgifta for hybridbilar (bilar som nyttar både elektromotor og forbrenningsmotor) ved at vekta av elektromotor og batteri, samt effekten frå elektromotoren ikkje er med i berekningsgrunnlaget. Ordninga gjeld i dag berre motorvogner som nyttar stempeldrevet forbrenningsmotor i samvirke med elektrisk motor til framdrift. Motorvogner som utelukkande nyttar elektromotoren til framdrift, mens forbrenningsmotoren berre lader bateria, fell utanfor. Lempinga for hybridbilar som kan ladast gjennom straumnettet, såkalla «plug-in» hybridar, gjeld i dag berre når både elektromotor og forbrenningsmotor verkar direkte på drivlinja, elles ikkje.

Avgrensinga i § 4 blei laga ut frå dei hybridbilane som var på marknaden då regelen blei innført. Forskjellsbehandlinga mellom hydridbilar der forbrenningsmotoren verkar direkte på drivlinja, og dei kor forbrenningsmotoren bare nyttast som generator, var derfor ikkje tilsikta. Departementet foreslår no å endre vedtaket § 4 slik at kravet om at forbrenningsmotoren må vere til framdrift, blir tatt ut. For å sikre teknologinøytralitet blir også kravet om at forbrenningsmotoren må vere stempeldrevet tatt bort. Fritaket for elbilar i vedtaket § 5 første ledd bokstav i anna punktum blir justert tilsvarande.

Endringa inneber store lettingar i eingongsavgifta for dei bilane det gjeld. Til dømes kan dei bilane som er venta å komme på marknaden i 2011, få ei avgiftslette på opp mot 70 000 kroner. Total eingongsavgift for desse bilane kan då komme ned i omkring 15 pst. av gjennomsnittleg eingongsavgift, noko som tilsvarar 15 000–20 000 kroner. Desse tala avheng av dei endelige spesifikasjonane bilane får. Det er usikkert kor mange slike bilar det vil bli selt i år. Dersom det til dømes blir selt 100 slike bilar i løpet av dei to siste månadene av 2011, kan ein anslå at endringa gir eit provenytap på 2 mill. kroner påløpt og 1 mill. kroner bokført i 2011. Dette utgjer 12 mill. kroner i heilårsverknad. Det er i anslaget antatt at dei som kjøper desse bilane, ville kjøpt ein annan tilsvarande bil dersom endringa ikkje vart gjennomført. Den framtidige utviklinga i denne typen teknologi er usikker, til dømes når det gjeld utviklinga i kostnader og priser. Provenytapet kan bli større over tid dersom slike bilar får ein større del av marknaden.

4.33.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at utvidelsen av definisjonen av hybridbiler som foreslås av regjeringen, vil redusere engangsavgiften for enkelte nye bilmodeller som har både elektrisk motor og motor drevet av fossil energi. Gjennom et sjablongfradrag på vekt og fradrag for motoreffekten fra elmotoren kompenseres disse bilene for ekstra vekt og to sett med motorer. Sammen med det generelle CO2-elementet i engangsavgiften medfører dette en betydelig økonomisk stimulans av biler som forurenser langt mindre enn gjennomsnittet. Det er viktig å gi de enkelte avgiftene en prinsipiell forankring og sikre ulike aktører forutsigbarhet med hensyn til utviklingen i framtidige avgifter. Flertallet viser til at regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2011 varslet en helhetlig gjennomgang av avgiftene på både kjøretøy og drivstoff, og vil følgelig komme tilbake til spørsmålet om avgiftsmessig behandling av de minst forurensende bilene i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter det som positivt at regjeringen foreslår lettelser i engangsavgiften på nye plug-in hybridbiler. Disse medlemmer mener imidlertid avgiftsreduksjonen er for liten og tror ikke den i tilstrekkelig grad vil gi insentiver til å anskaffe slik bil. I dag reduseres engangsavgiften for hybridbiler sjablongmessig ved at vektkomponenten i engangsavgiften reduseres med 10 pst. for å kompensere for vekten av batteri og elektrisk motor. Disse medlemmer foreslår å øke denne sjablongreduksjonen til 50 pst. for plug-in hybridbiler og 30 pst. for andre hybridbiler. Reduksjonen foreslås differensiert ettersom plug-in hybridbiler har tyngre batteripakke og elmotorvekt. Disse medlemmer er klar over at reduksjonssatsene ikke korrekt reflekterer vekten av batteri og elektrisk motor, men disse medlemmer anser dette som en praktisk tilnærming for å redusere engangsavgiften for slike biler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift på motorvogner mv. I. Engangsavgift (kap. 5536 post 71) gjøres følgende endring:

§ 4 første ledd nytt annet punktum ledd skal lyde:

Sjablongmessig reduksjon i avgiften for elektromotor og batteripakke settes til 50 pst. for plug-in hybridbiler og 30 pst. for øvrige hybridbiler.»

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5536 post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er glade for at regjeringen følger opp det påtrykk som er kommet bl.a. gjennom skriftlig spørsmål fra representanten Kambe i Dokument 15:1234 (2010–2011). Disse medlemmer ser imidlertid på de foreslåtte regelendringene som et foreløpig tiltak for å bøte på at avgiftsreglene ikke holder tritt med den teknologiske utviklingen. Disse medlemmer har merket seg at vektkomponenten i avgiftssystemet, som allerede gjør viktig sikkerhetsutstyr urimelig dyrt, også er til hinder for salg av minimumsutslippsbiler. Disse medlemmer ser frem til en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet for kjøretøy og drivstoff i forbindelse med statsbudsjettet 2012, og ber regjeringen særlig se på om det er hensiktsmessig å opprettholde vektkomponenten i et fremtidsrettet avgiftssystem.

4.34 Redusert engangsavgift for motorsykler, jf. kap. 5536 post 71

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener avgiften ved kjøp av ny motorsykkel er for høy. Disse medlemmer mener engangsavgiften for motorsykler burde beregnes etter samme satser som for biler. Dette ville innebåret om lag en halvering av engangsavgiften på motorsykler.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5536 post 71.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift på motorvogner mv. I. Engangsavgift (kap. 5536 post 71) gjøres følgende endring:

§ 1 nytt andre ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2011 skal motorsykler inngå i avgiftsgruppe A.»

4.35 Avgift på motorvogn mv., jf. kap. 5536 post 71

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bruke avgiftssystemet sterkere for å stimulere til vridning av kjøp av biler bort fra biler med store klimagassutslipp til biler med lave klimagassutslipp. Dette medlem vil derfor foreslå å øke engangsavgiften med 20 pst. på biler som slipper ut mer enn 135 gram CO2 per kilometer.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5536 post 71.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2011:

§ 2 første ledd skal lyde:

Avgiftsgrupper

Egenvekt (kg)

Motoreffekt (kW)

CO2-utslipp (g/km)

Slagvolum (cm3)

Sats

Vrakpant- avgift

Avgiftsgruppe A

kr 1 300

Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser

0-1150

kr 36,31

1 151-1 400

kr 79,14

1 401-1 500

kr 158,31

over 1 500

kr 184,11

0-65

kr 0

66-90

kr 466,00

91-130

kr 1 320,68

over 130

kr 2 751,42

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med

– utslipp 115 g/km og over

0-115

kr 0

kr 893 kr 2 082 og kr 3 341

116-135

kr 738

136-175

kr 893

176-245

kr 2 082

over 245

kr 3 341

– CO2-utslipp under 115 t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 115 t.o.m 50

kr 620

– CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50

kr 738

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

– bensindrevne

0-1 150

kr 14,10

1 151-1 750

kr 46,97

1 751-2 150

kr 110,25

over 2 150

kr 118,92

– ikke bensindrevne

0-1 150

kr 10,81

1 151-1 750

kr 38,36

1 751-2 150

kr 89,99

over 2 150

kr 93,61

Avgiftsgruppe B

kr 1 300

Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm

22 pst. av A

22 pst. av A

22 pst. av A

22 pst. av A

Avgiftsgruppe C

kr 1 300

Campingbiler

22 pst. av A

22 pst. av A

22 pst. av A

22 pst. av A

Avgiftsgruppe D

Avgiftsgruppe E

kr 0

Beltebiler

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget

Avgiftsgruppe F

kr 0

Motorsykler

kr 10 468 per stk.

0-11

kr 0

over 11

kr 465,84

0-125

kr 0

126-900

kr 35,95

over 900

kr 78,84

Avgiftsgruppe G

kr 1 300

Beltemotor-sykler

0-100

kr 14,75

101-200

kr 29,51

over 200

kr 58,99

0-20

kr 39,35

21-40

kr 78,66

over 40

kr 157,31

0-200

kr 3,08

201-400

kr 6,15

over 400

kr 12,29

Avgiftsgruppe H

kr 1 300

Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjons

hemmede

40 pst. av A

40 pst. av A

100 pst. av A

100 pst. av A

Avgiftsgruppe I

kr 1 300

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre

kr 3 447 per stk.

Avgiftsgruppe J

kr 1 300

Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen

40 pst. av A

40 pst. av A

40 pst. av A

40 pst. av A»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy og at dette er forslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Dette medlem ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere utstyr.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5536 post 71.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 25. november 2010 om avgift på mo-torvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner mv.:

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:

  • p) utrykningskjøretøy til politiet.»

4.36 Årsavgift, jf. kap. 5536 post 72

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Sverige har innført en ordning med 5 års fritak fra årsavgiften for miljøbiler for å stimulere til kjøp av slike biler. Dette medlem mener at Norge bør innføre en tilsvarende ordning.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5536 post 72.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om årsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2011:

§ 2 første ledd ny bokstav g skal lyde:

motorvogner som er registrert etter 1. juli 2011, og som oppfyller avgassutslippskravnivåene i EURO V, eller som bare benytter elektrisitet til fremdrift (elbil), eller som benytter forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbil).»

4.37 Fjerning av avgift på båtmotorer, jf. kap. 5537 post 71

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener avgiften ved kjøp av ny båtmotor er svakt begrunnet og burde fjernes.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5537 post 71.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71) gjøres følgende endring:

I

§ 1 nytt andre ledd skal lyde:

Avgiften bortfaller fra 1. juli 2011.

II

Eksisterende andre ledd blir nytt tredje ledd.»

4.38 Veibruksavgift på autodiesel, jf. kap. 5538 post 71

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig å legge til rette for miljøvennlig drivstoff, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å opprettholde fritaket for autodieselavgift for høyinnblandet biodiesel der biodrivstoff utgjør minst 30 pst. av dieselblandingen.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i denne innstilling, kapittel 19, og fremmer samtidig følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om veibruksavgift på autodiesel for budsjetterminen 2011:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b) Olje til framdrift av motorvogn (autodiesel):

  • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,62,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,67,

  • 3. annen mineralolje: kr 3,67,

§ 6 skal lyde:

Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift for andel biodiesel i mineraloljen, dersom andelen biodiesel utgjør 70 prosent eller mer.

Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er viktig at det legges til rette for økt bruk av klimavennlig biodrivstoff. Dette medlem viser til at Sverige har innført et avgiftssystem for drivstoff som i større grad enn det norske gjør biodrivstoff konkurransedyktig med vanlig diesel. Det svenske systemet innebærer en lavere veiavgift (autodieselavgift) og en høyere CO2-avgift.

Dette medlem viser til brev fra Finansdepartementet som svarer på spørsmål 38 fra Kristelig Folkeparti om hvordan en omlegging til det svenske avgiftsregimet for drivstoff vil se ut. Finansdepartementet skriver at veiavgiften (autodieselavgiften) med en omlegging til svensk avgiftsmodell vil reduseres fra 3,62 til 0,48 kroner per liter for fossil diesel og fra 1,81 til 0,24 kroner per liter for biodiesel. CO2-avgiften vil økes fra 0,59 til 3,73 kroner per liter. Den samlede avgiftsbelastningen på fossil diesel er den samme før og etter omleggingen, mens avgiftsbelastningen for biodiesel er vesentlig redusert.

Dette medlem mener at dette kan være en fremtidsrettet løsning for innretningen på avgiftene, og vil foreslå at en slik omlegging til svensk avgiftsmodell gjennomføres i Norge.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5538 post 71.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om veibruksavgift på autodiesel for budsjetterminen 2011:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b) Olje til framdrift av motorvogn (autodiesel):

  • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 0,48

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 0,53

  • 3. annen mineralolje: kr 0,53

  • 4. biodiesel; kr 0,24.»

4.39 Avgift på elektrisk kraft, jf. kap. 5541 post 70

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering, både gjennom støtte til ulike enøktiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette medlem vil derfor foreslå å øke elavgiften med 1 øre per kWh.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5541 post 70.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2011:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,21 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»

4.40 Grunnavgift på mineralolje, jf. kap. 5542 post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at mineraloljeavgiften bør økes for å stimulere til utfasing av klimaskadelig oljefyring, og foreslår at grunnavgiften på mineralolje økes med 10 øre per liter utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2011:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,083 per liter.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. I Venstres alternative statsbudsjett for 2011 ble det foreslått en samlet omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem en kraftfull økning av grunnavgiften for mineralolje. Skal målene i klimaforliket nås, er det helt avgjørende at fossil energibruk fases ut. En økning på 8 øre/literen slik regjeringen fikk vedtatt for 2011, vil neppe ha noen annen merkbar effekt enn økte inntekter til statskassen. Dette medlem foreslår derfor å doble avgiften, ved øke denne med 1 krone literen. Dette medlem peker på at det er en avgiftsøkning mange organisasjoner også tok til orde for under finanskomiteens høring i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5542 post 70.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om grunnavgift på fyringsolje:

Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,983 per liter.»

4.41 CO2-avgift på naturgass og LPG, jf. kap. 5543 post 70

4.41.1 Sammendrag

CO2-avgifta på naturgass og LPG blei vedteken i samband med revidert nasjonalbudsjett 2010 og innført 1. september 2010. Mellom anna gass til gods- og passasjertransport i innanriks sjøfart blei fritatt for avgift. Fritaket omfatta ikkje offshorefartøy. Departementet meinte at også slike fartøy burde fritas og ga dispensasjon frå avgiftsplikta i januar 2011 med verknad frå 1. september 2010. Departementet gjer nå framlegg om at fritaket for offshorefartøy tas inn i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 5 ny bokstav i. Nærare reglar om fritaket skal gis i forskrift.

Fritaket er anslått å gi eit provenytap på om lag 6 mill. kroner på årsbasis og på statsbudsjettet for 2011.

4.41.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre er en varm forsvarer av prinsippet om at forurenser skal betale. Dette medlem konstaterer at regjeringen og regjeringspartiene bruker det prinsippet når «det passer seg» som for eksempel når det gjaldt økt avgift på biodiesel. Dette medlem er videre mot en tendens om at stadig flere skal få unntak for miljøavgifter. Dette medlem støtter ikke regjeringens forslag om å utvide fritaket for CO2-avgift på naturgass og LPG for offshorefartøy. Dette medlem ønsker også å oppheve fritaket for samme avgift for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.

4.42 CO2-avgift på mineralske produkter, jf. kap. 5543 post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i klimaforliket er et prinsipp at det kun skal benyttes ett virkemiddel for fastlandsindustrien, nemlig enten kvoter, avtaler eller avgift. Gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad har både kvoteplikt og en egen CO2-avgift, til tross for regjeringens politikk om å unngå dobbel virkemiddelbruk.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor disse medlemmer foreslo å halvere CO2-avgiften for gass brukt til oppvarming, industriproduksjon og transport.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 1 annet ledd nr. 2 og § 1 annet ledd oppheves.

Gjeldende tredje ledd blir annet ledd.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen legger opp til å subsidiere CO2-utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad med en halv mrd. kroner. Kårstø og Mongstad slipper unna med 1/10 av CO2-avgiften som gjøres gjeldende for gasskraftverket på Snøhvit. Mongstad og Kårstø betaler fem øre i CO2-avgift per kubikkmeter gass, mens Snøhvit betaler 48 øre. Mongstad og Kårstø tildeles også gratiskvoter fra staten, mens på Snøhvit betaler de alle kvotene sine selv.

Disse medlemmer mener utslippssubsidieringen er et klart brudd på forurenser betaler-prinsippet, som regjeringen ellers er veldig opptatt av, og som er nedfelt i klimaforliket. Disse medlemmer vil derfor foreslå lik avgift for alle de tre gasskraftverkene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2011:

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

For naturgass og LPG til gasskraftverk skal det betales avgift med kr 48 per Sm3 naturgass.

Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at det legges til rette for økt bruk av klimavennlig biodrivstoff. Dette medlem viser til at Sverige har innført et avgiftssystem for drivstoff som i større grad enn det norske gjør biodrivstoff konkurransedyktig med vanlig diesel. Det svenske systemet innebærer en lavere veiavgift (autodieselavgift) og en høyere CO2-avgift.

Dette medlem viser til brev fra Finansdepartementet som svarer på spørsmål 38 fra Kristelig Folkeparti om hvordan en omlegging til det svenske avgiftsregimet for drivstoff vil se ut. Finansdepartementet skriver at veiavgiften (autodieselavgiften) med en omlegging til svensk avgiftsmodell vil reduseres fra 3,62 til 0,48 kroner per liter for fossil diesel og fra 1,81 til 0,24 kroner per liter for biodiesel. CO2-avgiften vil økes fra 0,59 til 3,73 kroner per liter. Den samlede avgiftsbelastningen på fossil diesel er den samme før og etter omleggingen, mens avgiftsbelastningen for biodiesel er vesentlig redusert.

Dette medlem mener at dette kan være en fremtidsrettet løsning for innretningen på avgiftene, og vil foreslå at en slik omlegging til svensk avgiftsmodell gjennomføres i Norge.

Dette medlem mener videre at en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette medlem mener at en avgiftsøkning som motsvarer en økt billettpris på 3 kroner pr. flyreise mellom Oslo og Bergen neppe bidrar sterkt i så måte, og vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 80 øre pr. liter utover prisjustering.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2011:

§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:

Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  • a) Mineralolje: kr 0,59 per liter. For mineralolje som omfattes av Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff er avgiften kr 3,73 per liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 1,49 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,31 per liter.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. I Venstres alternative statsbudsjett for 2011 ble det foreslått en samlet omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 øre literen.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5543 post 70.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2011:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  • a) Mineralolje: kr 0,69 per liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,79 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,41 per liter.

  • b) Bensin: kr 0,98 per liter.

  • c) Naturgass: kr 0,54 per standardkubikkmeter.

  • d) LPG: kr 0,76 per kg.»

4.43 Avgift på sjokolade- og sukkervarer, jf. kap. 5555 post 70

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår grensehandelstiltak for å begrense handelslekkasjen ved å halvere avgiften på sjokolade og sukkervarer fra 1. juli 2011.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5555 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70) gjøres følgende endring:

I

§ 1 nytt andre ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2011 bortfaller avgiftsplikten.

II

Gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd. Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.»

4.44 Avgift på alkoholfrie drikkevarer, jf. kap. 5556 post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at frem til 1. januar 2007 var produkt laget av råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, unntatt produktavgift. Bakgrunnen for det var blant annet at produkt laget av ekte råvarer som frukt og bær er mer helsebringende enn produkt laget av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske hensyn.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2007 endret virkeområdet for produktavgift til å gjelde alle produkter med tilsatt sukker eller annet søtstoff, med unntak av enkelte melkeprodukt. Formålet med endringen var å redusere forbruket av sukkerholdig/søtet drikke, og vi antok brus spesielt. Disse medlemmer konstaterer at i 2-årsperioden fra avgiftsomleggingen har salget av brus økt i dagligvaremarkedet, mens ekte saft har tilbakegang. Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og hadde ingen tydelig virkning på brus. Disse medlemmer antar at en slik forbruksutvikling i retning av kunstig fremstilt drikke, ikke er regjeringens målsetting med avgiftsomleggingen, all den tid regjeringen ønsker å stimulere norsk landbruk.

Disse medlemmer tror denne utviklingen kommer som et resultat av at man utelukkende fokuserer på sukker og søtstoff, og ikke på det øvrige innholdet i produktet. Frukt og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger. Disse medlemmer mener derfor at produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff bør plasseres i egen gruppe med halvert produktavgift, kr 1,38. Dette vil etter disse medlemmers vurdering trolig gi ønsket effekt ernæringsmessig og vil styrke norsk landbruk.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i denne innstilling, kapittel 19, og fremmer samtidig følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjetterminen 2011 gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter:

  • a. alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,76,

  • b. saft laget av frukt og bær som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,38,

  • c. sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr 16,83.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.

Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

4.45 Miljøavgift på plastposer, jf. kap. 5560 (Ny) post 70

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nordmenn bruker om lag 1 mrd. handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger. Disse medlemmer mener at «for-urenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste alternativene til plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.

Disse medlemmer forutsetter at økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her i landet.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5560 (Ny) post 70.

Disse medlemmer vil innføre en miljøavgift på kr 1 per plastpose og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingsvedtak om avgift på plastposer

§ 1 Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 pr. pose.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på plastposer som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

4.46 Avgifter til folketrygden, jf. kap. 5700 post 71 og post 72

Komiteens medlem fra Venstre ønsker en miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning. Som et ledd i en slik omstilling foreslår dette medlem å senke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende til 10,7 pst. slik det var før regjeringen økte denne for å (over)finansiere bedre sosiale rettigheter for den samme gruppen. Videre foreslår dette medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2011 og innføre arbeidsgiveravgiftsreduksjon (halvering) for nystartede bedrifter på inntil 5 ansatte i 3 år samt å øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner til kr 10 000.

Dette medlem viser til forslag om endring i folketrygdloven i Innst. 430 L (2010–2011) og bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5700 postene 71 og 72.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2010 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2011:

Arbeidsgiveravgift

ny § 4 og 5 skal lyde:

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 01. juli 2011, skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

§ 5 Særregler for nystartede bedrifter

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, skal det for bedrifter som er startet etter 1. juli 2011 med inntil 5 ansatte, beregnes halv arbeidsgiveravgift i alle soner i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.

Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.

Trygdeavgift

§ 8 første ledd skal lyde:

Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 10,7 pst.»

4.47 Arbeidsgiveravgift for nye lærlinger, jf. kap. 5700 post 72

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de store utfordringer konkurranseutsatt næringsliv har blant annet knyttet til høyt kostnadsnivå. Dette medlem er opptatt av å legge forholdene til rette for at bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger i denne situasjonen. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingeplass når de trenger det. Det er også slik at manglende lærlingeplasser medfører økte kostnader for fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Dette medlem vil også understreke viktigheten av at det offentlige øker antall lærlinger.

Dette medlem foreslår at arbeidsgiveravgiften halveres for nye lærlinger med virkning fra 1. juli 2011.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i denne innstilling kapittel 19 under kap. 5700 post 72 og lovendringsforslag fremmet i Innst. 430 L (2010–2011).

4.48 Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, jf. kap. 5700 post 72

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å gi frivillige organisasjoner bedre rammevilkår, og foreslår å øke grensene for frivillige organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt og totale lønnsutgifter opp til 500 000 kroner. Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstilling under kap. 5700 post 72 og lovendringsforslag i Innst. 430 L (2010–2011).

4.49 Andre merknader fremkommet under komiteens behandling

4.49.1 Avgiftssystemet for kjøp av bil

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dagens avgiftssystem for kjøp av bil ved flere anledninger har vist seg ikke å holde mål. Systemet er bygd opp ved at vekt, effekt og CO2-utslipp avgiftsbelegges. Det er en kraftig progresjon i systemet. Det har vist seg at systemet henger etter og fanger ikke opp endringer i den teknologiske utviklingen. Disse medlemmer viser til at hvis avgiftssystemet skal fange opp den nye teknologiske utviklingen, må det kun være avgifter på enten utslipp eller forbruk. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en omlegging av avgiftssystem, og ber om at et nytt system legger disse prinsippene til grunn. Disse medlemmer viser også til at avgiftene i Norge ligger i verdenstoppen, noe som har ført til at Norge har en av de eldste og mest for-urensende bilparkene i Europa. Disse medlemmer viser til sine forslag i statsbudsjettet for 2011 hvor det ble foreslått en kraftig reduksjon i avgiftene.

5. Utenriksdepartementet

5.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Utenriksdepartementet har i løpet av første kvartal 2011 vært engasjert i flere og større internasjonale kriser enn noen gang før. Krisehåndteringen knyttet til naturkatastrofen i Japan og krisen i Egypt tidligere i år har medført merutgifter på 6,8 mill. kroner. Utgiftene gjelder blant annet reise og opphold for Utenriksdepartementets krisestab, midlertidig flytting av ambassaden i Tokyo til Kobe, samt leie av fly for uttransportering av norske borgere og deres familie.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på post 1 økes med 6,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

I tråd med regjeringens beslutning ba Norge WTO om å nedsette et tvisteløsningspanel for å avgjøre om EUs omsetningsforbud for selprodukter strider mot WTO-regelverket. WTO opprettet et slikt panel (felles for Norge og Canada) 21. april d.å. Den videre oppfølgingen av saken krever ekstern bistand fra advokater mv., og utgiftene knyttet til slik bistand er beregnet til 5 mill. kroner i 2011.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på post 21 økes med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Diverse tilskudd

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Democratic Voice of Burma (DVB) er en uavhengig radio- og TV-stasjon drevet med utgangspunkt i Oslo. DVB ble opprettet etter en gave fra norske myndigheter, og drives med økonomiske bidrag fra flere land og organisasjoner. DVB har imidlertid fått økonomiske vansker pga. at flere tidligere bidrags-ytere har trukket ut sine økonomiske midler til driften, og må som en konsekvens av dette redusere sin drift og flytte sendinger ut av Norge. Dette vil etter dette medlems mening forringe denne viktige mediekanalens funksjon i demokratikampen for Burma. Dette medlem viser til svar fra utenriksministeren om at norske myndigheter vil opprettholde samme støttenivå i år som i fjor, jf. Dokument 15:1237 (2010–2011), men mener at dette ikke er tilstrekkelig. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til DVB med 2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

100

Utenriksdepartementet

71

Diverse tilskudd, forhøyes med

2 000 000

fra kr 34 861 000 til kr 36 861 000»

5.2 Kap. 3100 Utenriksdepartementet

Post 2 Gebyrer – utlendingssaker

Komiteens medlem fra Venstre mener gebyrer for offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle avgifter, men gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge atferd en vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette medlem mener det er positivt om flere søker om statsborgerskap, ikke færre. Videre viser dette medlem til at vi i fremtiden vil ha mangel på arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av mange tiltak som gjør Norge noe mer attraktivt for kompetente, utenlandske arbeidstakere. På denne bakgrunn mener dette medlem at gebyrene for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser bør senkes med 25 prosent. Venstre har derfor i sitt alternative budsjettforslag bevilget 11,8 mill. kroner til dette formålet hvorav 2,2 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3100

Utenriksdepartementet

2

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene, nedsettes med

2 200 000

fra kr 62 400 000 til kr 60 200 000»

5.3 Kap. 150 Bistand til Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 21,1 mill. kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter nedenfor.

Reduksjonen av bevilgningen på posten vil kunne innebære at gjennomføring av enkelte planlagte tiltak utsettes til 2012. Eksempelvis kan det bli aktuelt å nedjustere noe den planlagte satsingen i Somalia og Elfenbenskysten, og innen klimatilpasset landbruk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag under kap. 153 post 78 vedrørende reversering av foreslått omdisponering av bistand. Dette medlem går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

5.4 Kap. 151 Bistand til Asia

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 7 mill. kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 post 21 nedenfor.

Reduksjonen av bevilgningen på posten vil kunne innebære at gjennomføring av enkelte planlagte tiltak utsettes til 2012.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en helhetlig norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Målet må være mest mulig utvikling, ikke nødvendigvis mest mulig bistand. Disse medlemmer mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men innenfor tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk fokus og strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling innen demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett. Særlig ønsker disse medlemmer å sette strenge krav til land som mottar norsk budsjettstøtte. Høyre vil konsentrere norsk bistand til Afrika, og noen særlig viktige temaområder som helse og utdanning. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere norsk bilateral støtte til Latin-Amerika og Asia, med unntak av Afghanistan.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 89 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 96 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

151

Bistand til Asia

78

Regionbevilgning for Asia, kan overføres, nedsettes med

96 000 000

fra kr 370 000 000 til kr 274 000 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag under kap. 153 post 78 vedrørende reversering av foreslått omdisponering av bistand. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

5.5 Kap. 152 Bistand til Midtøsten

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill. kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 post 21 nedenfor.

Reduksjonen av bevilgningen innebærer at avsatt strategisk reserve reduseres, slik at gjennomføring av enkelte tiltak utsettes til 2012.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag under kap. 153 post 78 vedrørende reversering av foreslått omdisponering av bistand. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

5.6 Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 151 post 78.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

153

Bistand til Latin-Amerika

78

Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med

5 000 000

fra kr 190 500 000 til kr 185 500 000»

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at budsjettproposisjonen tar til orde for «omdisponeringer knyttet til inndekning for økte utgifter til flyktningtiltak i Norge som rapporteres som ODA». Dette medlem er kritisk til begrunnelsen for forslaget om omdisponering, og viser til at omdisponeringene således vil fremstå som kutt i tradisjonell bistand. Dette medlem viser til at den samlede foreslåtte omdisponeringen på bistandsområdet er 115,9 mill. kroner. Dette medlem merker seg imidlertid at bevilgningene til bistand til Latin-Amerika er skjermet fra den foreslåtte omdisponeringen. Dette medlem er skeptisk til dette, og viser til at Venstre ved tidligere budsjettbehandlinger har foreslått å vri store deler av norsk bistand fra Latin-Amerika til Afrika. Dette medlem mener at regjeringens satsing på bistand til Latin-Amerika langt på vei er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar etter dette medlems mening til å svekke fattigdoms-orienteringen i bistanden, da de fleste landene i regio-nen er mellominntektsland. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å reversere den foreslåtte omprioriteringen i budsjettproposisjonen til sine opprinnelige formål, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen til bistand i Latin-Amerika. Sistnevnte vil innebære at finansieringen av igangsatte prosjekter og inngåtte avtaler i regionen vil måtte utsettes i påvente av neste års budsjettbehandling.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

153

Bistand til Latin-Amerika

78

Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med

108 600 000

fra kr 190 500 000 til kr 81 900 000»

5.7 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokrati-utvikling

Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,5 mill. kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 post 21 nedenfor.

Reduksjonen av bevilgningen på posten vil kunne innebære at gjennomføring av enkelte tiltak utsettes til 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Kultur, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag til Høyres alternative budsjett for 2011, og viderefører i dette budsjettforslaget sine prioriteringer derfra. Disse medlemmer anser at deler av norsk bistandsinnsats er lite målrettet og ikke på en optimal måte bidrar til varig å skape utvikling og redusere fattigdom, og velger derfor å nedprioritere enkelte slike innsatsområder.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling:

73

Kultur, kan overføres, nedsettes med

30 000 000

fra kr 106 000 000 til kr 76 000 000»

Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 160 post 73.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 26 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

75

Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres, nedsettes med

26 000 000

fra kr 172 500 000 til kr 146 500 000»

Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 4,6 mill. kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 post 21 nedenfor.

Reduksjonen av bevilgningen på posten vil kunne innebære at gjennomføring av enkelte tiltak utsettes til 2012.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 160 post 73.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 14,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

77

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres, nedsettes med

14 600 000

fra kr 135 000 000 til kr 120 400 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag under kap. 153 post 78 vedrørende reversering av foreslått omdisponering av bistand. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

5.8 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 70 Næringsutvikling, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,4 mill. kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 post 21 nedenfor.

Reduksjonen av bevilgningen på posten vil kunne innebære at gjennomføring av enkelte planlagte tiltak utsettes til 2012.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag under kap. 153 post 78 vedrørende reversering av foreslått omdisponering av bistand. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

5.9 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Post 70 Naturkatastrofer, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 6 mill. kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 post 21 nedenfor.

Reduksjonen av bevilgningen på posten foreslås gjennomført ved reduksjon av udisponert reserve.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag under kap. 153 post 78 vedrørende reversering av foreslått omdisponering av bistand. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

Post 71 Humanitær bistand, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 15,5 mill. kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 post 21 nedenfor.

Reduksjonen vil innebære at foreløpig udisponert reserve reduseres.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag under kap. 153 post 78 vedrørende reversering av foreslått omdisponering av bistand. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

5.10 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5,5 mill.kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 post 21 nedenfor.

Reduksjonen vil innebære at foreløpig udisponert reserve reduseres.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag under kap. 153 post 78 vedrørende reversering av foreslått omdisponering av bistand. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,8 mill.kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 post 21 nedenfor.

Reduksjonen av bevilgningen på posten vil kunne innebære at gjennomføring av enkelte tiltak i OSSE-land utsettes til 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11 Kap. 166 Miljø- og bærekraftig utvikling mv.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 6,3 mill. kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 16 post 21 nedenfor.

Reduksjonen av bevilgningen på posten vil kunne innebære at gjennomføring av enkelte planlagte tiltak utsettes til 2012.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag fra regjeringen om å omdisponere 6 mill. kroner av bevilgningen under post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner, til økt støtte til hiv- og aidstiltak i regi av ILO under kap. 170 post 76. Disse medlemmer er kjent med at det svenske utenriksdepartementet i 2008 gikk gjennom Sveriges støtte til 23 multilaterale organisasjoner. Ifølge departementet var hensikten med gjennomgangen å forsikre seg om at tilskuddene brukes effektivt og at midlene går til de organisasjonene som i størst grad bidrar til utvikling. ILO var blant organisasjonene som enten kunne karakteriseres som hierarkiske, lite effektive eller som hadde et misforhold mellom bevilgede midler og oppnådde resultater. Disse medlemmer har merket seg en tilsvarende evaluering utført av britiske Department for International Development, DFID utført i mars 2011 hvor ILO havnet i gruppen av multilaterale organisasjoner som hadde dårligst kostnadseffektivitet. Disse medlemmer har med interesse merket seg at DFID på denne bakgrunn har besluttet å avslutte kjernebidragene og de frivillige bidragene til ILO. DFID skriver følgende i sin evaluering av organisasjonen:

«the ILO does not have a significant impact on the MDGs because its operations on the ground in developing countries are limited. The ILO also has a wide range of organizational weaknesses including weak cost control, and results reporting, limited transparency and not taking systemic action on evaluation findings».

Disse medlemmer er innforstått med at Utenriksdepartementet har foretatt en tilsvarende gjennomgang av Norges støtte til 25 multilaterale organisasjoner, og at gjennomgangen identifiserer de samme utfordringene med ILO som både den svenske og britiske evalueringen. Disse medlemmer forutsetter at norsk bistand til enhver tid går til de organisasjoner som har høyest kostnadseffektivitet og er i stand til å levere mest mulig utvikling for de bevilgede midler. Det er etter disse medlemmers oppfatning grunnlag til å spørre hvorvidt ILO er i stand til å leve opp til disse forutsetningene, og om andre kanaler for bistand burde benyttes i det aktuelle tilfellet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag under kap. 153 post 78 vedrørende reversering av foreslått omdisponering av bistand. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner, kan overføres

Sammendrag

Medregnet ubrukt bevilgning i 2010 som er overført til 2011, er disponibel bevilgning på posten 41 mill. kroner i 2011. Det foreslås at 6 mill. kroner av bevilgningen omdisponeres til økt støtte til hiv- og aidstiltak i regi av ILO, jf. omtale under kap. 170 post 76 nedenfor.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 8,2 mill. kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 post 21 nedenfor.

Reduksjonen av bevilgningen på posten vil kunne innebære at gjennomføring av enkelte tiltak utsettes til 2012, blant annet tiltak i kjølvannet av Meld. St. 14 (2010–2011) Mot en grønnere utvikling – om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag under kap. 153 post 78 vedrørende reversering av foreslått omdisponering av bistand. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

5.12 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

I henhold til retningslinjene til OECDs Development Assistance Committee (DAC) kan enkelte flyktningtiltak i Norge klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette gjelder deler av utgiftene til tiltak som bevilges over budsjettene til Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Disse utgiftene refunderes over Utenriksdepartementets kap. 167 post 21, og motsvares av tilsvarende inntektsbevilgninger under ovennevnte departementer.

Utgiftene til flyktningtiltak i Norge som er godkjent som offisiell bistand (ODA), anslås netto å øke med 115,9 mill. kroner, til 1 919,5 mill. kroner. Nettoendringer har bakgrunn i forslag om endringer på følgende poster:

  • Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen, post 4.

  • Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet, postene 3, 4 og 6.

  • Kap. 3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 1 og 2.

  • Kap. 3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, post 1.

  • Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, post 4.

Det vises også til omtale under Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Bevilgningen på kap. 167 post 21 foreslås økt med 115,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 490 post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 62,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 53,192 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

21

Spesielle driftsutgifter, forhøyes med

53 192 000

fra kr 1 803 615 000 til kr 1 856 807 000»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre uttrykke sin skepsis til praksisen ved at flyktningtiltak i Norge godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Disse medlemmer er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advare sterkt mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at statsråd Solheim ønsker en debatt om denne praksisen velkommen, jf. Dokument nr. 15:482 (2009–2010). Det gjør disse medlemmer også, og har som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Disse medlemmer mener således at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte ta initia-tiv med sikte på å endre praksisen med å inkludere flyktningtiltak i Norge som en del av bistandsbudsjettet, og legge til rette for at Stortinget gis anledning til å debattere dette i sin fulle bredde.»

5.13 Kap. 168 Kvinner og likestilling

Post 70 Kvinner og likestilling, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre viser til at de omfattende krigshandlingene i Sri Lanka gjennom mange år har ført til at svært mange menn – både på singalesisk og tamilsk side – har blitt drept. Et resultat av dette er at flere tusen kvinner, i tillegg til å ha blitt enker, også er blitt eneforsørgere for sine barn og ofte også for eldre medlemmer av familien. Dette medlem ønsker å bevilge 10 mill. kroner til prosjektmidler som skal benyttes på Sri Lanka for å gi hjelp til kvinner på singalesisk og tamilsk side som har mistet sine menn i krigshandlingene og dermed står alene med forsørgeransvar, jf. Dokument 15:714 (2010–2011)

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

168

Kvinner og likestilling

70

Kvinner og likestilling, kan overføres, forhøyes med

10 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 310 000 000»

5.14 Kap. 169 Global helse- og vaksineinitiativ

Post 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 22 mill. kroner som inndekning for økte flyktningutgifter, jf. omtale under kap. 167 post 21 ovenfor.

Forslaget vil innebære en reduksjon i støtten til UNITAID i år. Den totale satsingen på hiv- og aidstiltak over bistandsbudsjettet i år, vil likevel få en nettoøkning.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag under kap. 153 post 78 vedrørende reversering av foreslått omdisponering av bistand. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

5.15 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Sammendrag

Utenriksdepartementet foreslår at det omdisponeres 6 mill. kroner fra kap. 166 Miljø- og bærekraftig utvikling mv., post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv. til kap. 170 FN-organisasjoner, post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., for å finansiere økt støtte til hiv- og aidsarbeid gjennom ILO.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 160 post 73.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 90 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 84 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

170

FN-organisasjoner mv.

76

Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres, nedsettes med

84 000 000

fra kr 864 200 000 til kr 780 200 000»

Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruks-forskning, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 160 post 73.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

170

FN-organisasjoner mv.

81

Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres, nedsettes med

40 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 80 000 000»

5.16 Andre saker

5.16.1 NORSAD-fondet

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 90 (1988–1989) Om endringar på statsbudsjettet for 1989 under kapittel administrert av Utanriksdepartementet og Departementet for utviklingshjelp sluttet Stortinget seg til at Norge skulle delta i, og gi tilskudd til NORSAD-fondet. NORSAD-fondet ble opprettet i 1990 av fire nordiske land og 11 land i det sørlige Afrika, og har som siktemål å bidra til økonomisk utvikling og uavhengighet gjennom å stille til rådighet finansiering for små og mellomstore bedrifter i de 11 afrikanske landene.

Norge har skutt inn 43,4 mill. DKK i fondet. NORSAD-fondets samlede netto eiendeler per mai 2011 utgjør 75 mill. USD. NORSAD-fondet eies av de 15 medlemslandene, representert ved deres respektive utenriksdepartementer.

NORSADs struktur er vurdert som gammeldags og dårlig tilpasset dagens situasjon i regionen. De 15 eierne har derfor fattet enstemmig representantskapsvedtak om at institusjonen i sin nåværende form skal nedlegges, og at fondets eiendeler og heftelser overføres til et nytt aksjeselskap, New Norsad Inc., som skal opprettes 1. september 2011. Halvparten av aksjene i selskapet skal fordeles mellom de 11 medlemmene fra det sørlige Afrika, og den andre halvparten mellom Sverige (17 pst.), Danmark (11 pst.), Finland (11 pst.) og Norge (11 pst.). Verdien av de norske aksjene utgjør om lag 8,25 mill. USD.

New Norsad Inc. skal være et unotert, ordinært aksjeselskap registrert i Botswana. Selskapet skal ha samme formål som det eksisterende NORSAD-fondet. Aksjonærene skal være nasjonale utviklingsbanker og finansieringsinstitusjoner i de 11 landene. NORSADs representantskap ønsker at aksjene skal overdras vederlagsfritt til disse institusjonene, og at disse i tillegg skal skyte inn ny kapital i selskapet.

Swedfund, Finnfund og det danske Industrifondet for udviklingslænderne vil overta hhv. de svenske, finske og danske aksjene. Regjeringen mener at den naturlige aksjonæren på norsk side vil være Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Det legges opp til at Norfund kan skyte inn ny kapital i selskapet gjennom tegning av tilleggsaksjer i selskapet, innenfor de investeringsmidler Norfund har tilgjengelig.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at Norges aksjer i det nye selskapet New Norsad Inc. overdras vederlagsfritt til Norfund. Overdragelsen medfører ingen budsjettmessige konsekvenser.

Omdanningen av NORSAD-fondet til New Norsad Inc. innebærer en annen benyttelse av de aktuelle midlene enn det Stortinget vedtok ifm. behandlingen av St.prp. nr. 90 (1988–1989). Videre vil en overdragelse av verdiene i NORSAD-fondet/New Norsad Inc. fra Utenriksdepartementet til Norfund innebære at verdiene overdras fra rettssubjektet staten, til rettssubjektet Norfund. Det bes derfor om Stortingets samtykke til at overdragelsen kan finne sted, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 23 Komiteens tilråding.

5.16.2 Gjeldsbrevordning klima- og skog-satsingen i Brasil

Sammendrag

Ved behandlingen av Prop. 37 S (2010–2011) Endringar i statsbudsjettet for 2010 under Utanriksdepartementet samtykket Stortinget i at Utenriksdepartementet i 2010 kunne fravike bevilgningsreglementet § 3 andre ledd ved å skrive ut såkalte gjeldsbrev for tilskudd av midler til den brasilianske utvik-lingsbanken (BNDES) for klima- og skogsatsingen i Brasil. Tilskudd til klima- og skogsatsingen i Brasil bevilges over kap. 166 Miljø- og bærekraftig utvikling mv., post 73 Klima- og skogsatsingen. Med hjemmel i Stortingets vedtak ble det i 2010 overført og utgiftsført 1 257,3 mill. kroner til Utenriksdepartementets gjeldsbrevkonto i Norges Bank. Det foreslås at ordningen med gjeldsbrev for klima- og skogsatsingen i Brasil videreføres til også å gjelde for 2011, jf. forslag til romertallsvedtak.

Norge har politisk forpliktet seg til å bidra med opp til 1 mrd. USD til Amazonasfondet fram til 2015, dersom Brasil lykkes i å redusere avskogingen. Amazonasfondet er en viktig kanal for Norges innsats for å redusere utslippene av klimagasser. Størrelsen på Norges tilskudd til Brasil i 2011 vil avhenge av resultatene av målingene av avskogingen i Brasil. Verifiserte data for avskoging vil først være tilgjengelige i andre halvår 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII under kapittel 23 Komiteens tilråding.

6. Kunnskapsdepartementet

6.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med konsolidering av oppgaver og stillinger mellom Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, foreslås det at kap. 200 post 1 økes med 352 000 kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 220 post 1.

Videre medfører utløpet av rammeavtalen med NORAD om utdanningsbistand at bevilgningsbehovet på posten reduseres med 1,805 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3200 post 5.

Samlet foreslås det en bevilgningsreduksjon på posten på 1,453 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen under kap. 200 post 21 økes med 821 000 kroner. Bevilgningsøkningen er knyttet til arrangementer i forbindelse med Vitenskapsåret 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.2 Kap. 3200 Kunnskapsdepartementet

Post 5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv.

Sammendrag

Rammeavtalen med NORAD om utdanningsbistand har utløpt og prosjektene er i hovedsak avsluttet. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,805 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.3 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å overføre oppgaver på barnehagefeltet til Utdanningsdirektoratet, jf. Prop.1 S (2010–2011). For å styrke direktoratets kompetanse på barnehagefeltet og sette det i stand til å ta over et nytt ansvarsområde, foreslås det at kap. 220 post 1 økes med 5 mill. kroner.

Videre foreslås det at bevilgningen på kap. 220 post 1 reduseres med 352 000 kroner, jf. omtale under kap. 200 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4,648 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til læremidler mv., kan nyttes under post 21

Sammendrag

Formålet med tilskuddsordningen er å medvirke til utvikling og produksjon av læremidler der det ikke er grunnlag for kommersiell produksjon. Dette gjelder læremidler innenfor en del små yrkesfag, læremidler for elever med behov for særskilt tilrettelegging og læremidler for minoritetsspråklige elever. For å styrke utviklingen og produksjonen av læremidler foreslås det å øke bevilgningen på posten i 2011 med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.4 Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) ble etablert i august 2010. For å styrke FUBs rolle som rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker om samarbeid mellom barnehagen og hjemmet, foreslås det å øke bevilgningen over kap. 221 post 1 med 250 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at mandatet til Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er endret til også å omfatte hjem/skole-samarbeid i videregående opplæring og at Foreldreutvalget for barnehager blir integrert sammen med FUG. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til FUG med 4 mill. kroner for å øke honoraret til uvalgsleder, få mer midler i forbindelse med utvidelsen og til ny IKT-struktur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

221

Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

1

Driftsutgifter, forhøyes med

4 250 000

fra kr 13 358 000 til kr 17 608 000»

6.5 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og bevilgningsforslag vedr. endring av dagens ordning med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend og innføringen av et større og behovsprøvd utstyrsstipend over kap. 228 post 71, noe som vil medføre et redusert bevilgningsbehov på 400 000 kroner på kap. 222 post 1.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

222

Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

1

Driftsutgifter, nedsettes med

400 000

fra kr 103 820 000 til kr 103 420 000»

6.6 Kap. 224 Senter for IKT i utdanningen

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Senter for IKT i utdanningen hadde høyere aktivitet i 2010 enn planlagt. Dette har medført at det er påløpt kostnader på om lag 13 mill. kroner i 2010 som først vil bli dekket i 2011. Senteret har oversendt en disponeringsplan for 2011 til Kunnskapsdepartementet som tar høyde for disse utgiftene, og dette vil påvirke senterets aktiviteter og måloppnåelse i 2011. Kunnskapsdepartementet vil framover følge opp senterets økonomistyring i styringsdialogen. Kunnskapsdepartementet har også satt ut et eksternt konsulentoppdrag som har til hensikt å gjennomgå økonomisystemet og økonomiforvaltningen i senteret. Målet med dette oppdraget er å bedre senterets økonomiforvaltning slik at denne blir tilfredsstillende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.7 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 51 (Ny) Samarbeidstiltak skole/barnevern

Komiteens medlem fra Venstre viser til at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til tiltaket over kap. 225 (Ny) post 51.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

51

(Ny) Tilskudd til samarbeidstiltak mellom skole og barnevern, bevilges med

20 000 000»

Post 64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere

Sammendrag

Bevilgningen beregnes på basis av antall barn i grunnskolepliktig alder i mottak og omsorgssentre høsten 2010 og våren 2011. I tillegg kan posten benyttes til å gi grunnskoleopplæring til unge asylsøkere i aldersgruppen 16 til 18 år. På bakgrunn av et høyere belegg enn antatt foreslås det å øke bevilgningen med 11,125 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle behov

Sammendrag

Tilskuddet til opplæring av lærlinger med særskilte behov skal bidra til at flere ungdommer kommer i arbeid og at flere ungdommer blir sysselsatt i yrker der de får anvende sin utdanning. I statsbudsjettet for 2011 ble bevilgningen økt med 10 mill. kroner. For å kunne gi støtte til flere søkere foreslås det å øke bevilgningen med ytterligere 3,5 mill. kroner i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener flest mulig barn og unge skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og ser med bekymring på at ulikhetene i kulturskoletilbudet øker. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner i tilskudd til utvikling av de kommunale musikk- og kulturskolene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

71

Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene, forhøyes med

20 000 000

fra kr 9 705 000 til kr 29 705 000»

Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Sammendrag

Fellesrådet for kunstfag i skolen (FKS) er en sammenslutning av Landslaget for norskundervisning, Landslaget for medieundervisning, Dans i skolen og Landslaget drama i skolen. FKS arbeider for å øke kunstfagenes betydning fra barnehage til og med høyere utdanning. Kunst i Skolen er en landsdekkende medlemsorganisasjon som blant annet har som formål å arbeide for at bildekunst skal få en sentral plass i lærings- og holdningsdannende arbeid i skolen. De to organisasjonene har fått tilskudd over Kulturdepartementets budsjett. Fra og med andre halvår 2011 vil tilskuddet til FKS og Kunst i skolen bli gitt over Kunnskapsdepartementets budsjett. Tilskuddet til FKS og Kunst i skolen påvirkes ikke av overføringen. Som en del av overføringen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,186 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på Kulturdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 320 post 74 og kap. 322 post 78. Videre foreslås det en ytterligere økning av bevilgningen på posten med 1 mill. kroner. Samlet foreslås det at bevilgningen på posten økes med 3,186 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at tildelingen til det nordiske elevutvekslingsprogrammet, i Foreningen Nordens regi, er kuttet med 156 000 kroner for inneværende år. Disse medlemmer vil peke på den brede politiske enigheten som er uttrykt med hensyn til behovet for å styrke undervisningen i skandinaviske språk. Disse medlemmer viser også til spørreundersøkelser gjort av utdanningsdirektoratet som viser at skolene i altfor liten grad følger opp læreplanens retningslinjer for undervisningen i svensk og dansk. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke betydningen av behovet for å vitalisere denne undervisningen. Økt engasjement ved skolene er i denne sammenheng en viktig målsetting. Disse medlemmer mener elevutvekslingsprogrammet er et viktig element i arbeidet med skandinaviskundervisningen som snarere bør styrkes, enn svekkes. Her ligger en mulighet til systematisk å styrke de personlige båndene over landegrensene og gjennom det øke interessen for, og innsikten i, skandinavisk. Disse medlemmer mener dette arbeidet må prioriteres i årene som kommer, og mener departementet må bidra til en løsning for å opprettholde virksomheten på 2010-nivå også i 2011.

6.8 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Kap. 3225 post 4 justeres med utgangspunkt i bevilgningsbehovet for tilskuddet til opplæring av barn og unge asylsøkere i 2011, jf. kap. 225 post 64. Det foreslås å øke bevilgningen med 5,285 mill. kroner som følge av høyere opplæringsaktivitet enn tidligere antatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.9 Kap. 226 Kvalitet i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Som en del av «Kompetanse for kvalitet» – strategi for videreutdanning av lærere, har staten forpliktet seg til å finansiere deler av kostnadene knyttet til lærernes deltakelse i videreutdanning. I 2011 er målet at 2 500 lærere skal kunne ta videreutdanning. Foreløpige oversikter viser at det i 2011 ligger an til at om lag 1 500 studenter tar videreutdanning. Dette vil innebære et lavere bevilgningsbehov på posten i statsbudsjettet for 2011 på om lag 60 mill. kroner. Norske lærere ligger ifølge internasjonale undersøkelser under OECD-gjennomsnittet i deltakelse i etter- og videreutdanning. Det er fortsatt behov for kompetanseutvikling blant norske lærere. Kunnskapsdepartementet vil vurdere innretningen av kompetansemidlene sammen med de andre partene som deltar i samarbeidet, og komme tilbake til ordningen i statsbudsjettet for 2012.

Av de frigjorte midlene på posten omdisponeres i 2011 25 mill. kroner til kompetanseprogram for klasseledelse og tiltak for styrking av regneferdighetene på ungdomstrinnet som følger opp stortingsmelding om ungdomstrinnet, jf. Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. 35 mill. kroner omdisponeres til andre kompetanseutviklingstiltak i prosjektet Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring). Bevilgningen til kompetanseutviklingstiltakene i prosjektet Ny GIV foreslås økt med ytterligere 5 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen til oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter med 15 mill. kroner, jf. omtale under kap. 226 post 60. Samlet innebærer regjeringens forslag økt bevilgning til prosjektet Ny GIV med 55 mill. kroner i 2011.

Som en del av regjeringens Ny GIV-satsing flyttes 7 mill. kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 258 post 21 til gjennomføring av forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen, jf. omtale under kap. 258 post 21.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 226 post 21 med 6 mill. kroner grunnet endringer i tidsplanen for gjennomføring av enkelte prosjekter og lavere bevilgningsbehov enn antatt i saldert budsjett 2011.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at behovet for etter- og videreutdanning blant dagens lærere er omfattende. Disse medlemmer er derfor bekymret for den lave deltagelsen og at regjeringen også i 2011 foreslår å omdisponere midler avsatt til videreutdanning. Disse medlemmer har påpekt behovet for en ytterligere opptrapping av satsingen på etter- og videreutdanning og vil derfor fra høsten 2011 legge til rette for en økt statlig finansieringsandel og senke den kommunale egenandelen tilsvarende for lærere som tar videreutdanning i matematikk og fremmedspråk.

Etter disse medlemmers syn er skolens aller viktigste oppgave å danne og utdanne nye generasjoner elever. For å lykkes med å nå dette målet er skolen avhengig av å ha et tilstrekkelig antall lærere med god kompetanse. Disse medlemmer mener det er dokumentert behov for en sterkere satsing på etter- og videreutdanning. Læreren er den viktigste faktoren i skolen for å sikre at elevene tilegner seg de nødvendige ferdighetene. Som et ledd i arbeidet med å styrke elevenes ferdigheter i matematikk og fremmedspråk, vil disse medlemmer gjennomføre en målrettet satsing på videreutdanning av lærere i matematikk og fremmedspråk. Forslaget om innføring av valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2012 underbygger ytterligere behovet for at flere lærere skal få mulighet til å videreutdanne seg og innenfor fag som det vil være aktuelt å tilby som valgfag.

Høyre har i sitt alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett bevilget 150 mill. kroner til et videreutdanningsprogram for matematikk og fremmedspråk der finansieringsnøkkelen endres slik at staten dekker 60 pst., mens kommunen og den enkelte lærer står for 20 pst. hver. Etter disse medlemmers syn vil en slik kostnadsfordeling kunne bidra til at flere kommuner har mulighet til å benytte seg av videreutdanningstilbudet til lærere.

Disse medlemmer er videre opptatt av å styrke etterutdanningstilbudet innen klasseledelse for lærere i hele grunnskolen. Flere undersøkelser viser at det er for mye bråk og uro i klassene, og at det hver dag sløses vekk mye verdifull undervisningstid. Høyre vil gjenreise lærernes autoritet og derigjennom bidra til et bedre læringsmiljø for elevene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn legge til rette for en betydelig opptrapping av etterutdanningstilbud i klasseledelse for lærere fra 2012.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 150 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 142 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med

142 000 000

fra kr 1 135 374 000 til kr 1 277 374 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har bevilget midler til å prøve ut et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Dette medlem mener dette faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung ungdomsskole, og foreslår i stedet å omprioritere 5 mill. kroner som skal gå fra utprøving av arbeidslivsfaget til i stedet å gå til utprøving av praktiskrettet teori i ungdomsskolen.

Dette medlem viser til at regjeringen har innført en frivillig veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg av. Dette medlem mener den frivillige ordningen er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse og struktur. Dette medlem foreslår å bevilge 25 mill. kroner til igangsetting av en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår for nyutdannede lærere.

Dette medlem viser for øvrig til dette medlems merknader under kap. 571 post 60, hvor dette medlem foreslår å omprioritere regjeringens timetallssatsing til økt lærertetthet med 150 mill. kroner, en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere med 100 mill. kroner og frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi med 20 mill. kroner. Dette medlem mener læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de store pengene på lærerne, ikke på flere timer.

Dette medlem viser til at frafallsprosenten i videregående opplæring er svært høy. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner hvor det kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker bedre mulighet til å fullføre skoleløpet.

Dette medlem viser til at ungdomsskolen har store utfordringer. Undervisningen er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til bråk og uro og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Dette medlem mener det er behov for en langt sterkere satsing på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen og foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til dette.

Dette medlem foreslår derfor en samlet økning i bevilgningen under denne posten med 63 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med

55 000 000

fra kr 1 135 374 000 til kr 1 190 374 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til prøveordningen.

Dette medlem viser til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere. Bakgrunnen for dette forslaget var at ordningen med videreutdanning for lærere ikke fungerte etter intensjonen ved fjorårets opptak – i den forstand at videreutdanningsplassene ikke ble fylt opp. I år er søknadsmengden større, men dette medlem er fortsatt bekymret for at ikke flest mulig lærere skal få mulighet til videreutdanning på grunn av utenforliggende faktorer. Dette medlem viser til at flere begrunnelser for den manglende etterspørselen har blitt anført tidligere, blant annet vikartilfang, lokalisering av studieplasser mv. I det overveiende synes imidlertid hovedbegrunnelsen å være knyttet til stram kommuneøkonomi. Dette medlem minner om at kostnadene knyttet til videreutdanning p.t. fordeles med 40/40/20 pst. mellom stat, kommune og deltaker.

Etter dette medlems syn er det er det nødvendig at man i en overgangsperiode bruker mer statlige midler på videreutdanning av lærere enn i dag, for på denne måten å sikre økt deltakelse i ordningen – og samtidig gi kommunene, som allerede er underfinansiert blant annet i forhold til lovpålagte oppgaver på skolefeltet, et økonomisk håndslag. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene fra 40 pst. til 50 pst., noe som vil innebære en tilsvarende reduksjon i kommunenes finansieringsandel. Dette medlem viser for øvrig til merknad og bevilgningsforslag under kap. 226 post 22 (Ny) vedrørende kompetanseheving for lærere.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med

87 000 000

fra kr 1 135 374 000 til kr 1 222 374 000»

Post 22 (Ny) Tilskudd til kompetanse- og rekrutterings- og seniortiltak, lærere

Komiteens medlem fra Venstre mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. Dette medlem viser til tidligere forslag i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole.

Dette medlem merker seg at regjeringen i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem viser til at regjeringens bevilgninger knyttet til et «varig system for videreutdanning for lærere» i stor grad tilsvarer bevilgningene som lå inne i Kunnskapsløftet til kompetanseheving av lærere. Det har således ikke vært snakk om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng. Dette medlem viser videre til at videreutdanningsordningen som regjeringen har gått inn for er tenkt å omfatte maksimalt ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at bare enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form vil det altså ta et sted mellom og 30 og 40 år. Dette medlem vil understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere per år.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge ytterligere 150 mill. kroner over kap. 226 post 22 (Ny) til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning.

Dette medlem viser videre til at ved siden av å sikre tilfredsstillende kompetanseheving for lærere, så er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere per år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.

Dette medlem savner en vilje fra regjeringens side til å ta rekrutteringsspørsmålet tilstrekkelig på alvor. Det er fint med rekrutteringskampanjer og at søkertallene til lærerutdanningen øker, men dette medlem mener at det også må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner over kap. 226 post 21 (Ny) til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket, jf. Dokument 8:61 S (2010–2011) og Innst. 241 S (2010–2011).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen:

22

(Ny) Tilskudd til kompetanse- og rekrutterings- og seniortiltak, lærere, bevilges med

200 000 000»

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Det er innført kartleggingsprøver på 1. trinn i videregående opplæring for å få oversikt over hvilke elever som har svake grunnleggende ferdigheter. Det foreslås at kap. 226 post 60 økes med 15 mill. kroner til oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter. Det vises også til omtale av Ny GIV under post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.10 Kap. 228 Tilskudd til private skoler

Post 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning

Sammendrag

I beregningen av bevilgningsbehovet til private grunnskoler i statsbudsjettet for 2011 ble det gjort en teknisk feil i satsberegningen. Kunnskapsdepartementet har i utbetalingene til skolene justert satsene til riktig nivå, jf. privatskolelova § 6-1. Feilen får derfor ikke konsekvenser for de private skolene. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 22,799 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i skolen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen.

Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 430 L (2010–2011).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 4,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18,099 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til private skoler mv.

70

Private grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med

18 099 000

fra kr 1 227 842 000 til kr 1 245 941 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er uenig med regjeringen i at det største behovet i norsk skole er flere timer. Dette medlem mener det ikke finnes dokumentasjon på at mer skole gir flinkere elever. Dette medlem mener vi trenger flere lærere og enda bedre lærere, ikke flere timer. Dette medlem vil derfor omprioritere regjeringens timetallssatsing til blant annet en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 5 mill. kroner til etter- og videreutdanning av lærere ved friskoler.

Dette medlem foreslår derfor en samlet reduksjon i bevilgningen under denne posten med 8 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til private skoler mv.

70

Private grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med

14 799 000

fra kr 1 227 842 000 til kr 1 242 641 000»

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at det er kommet mange tilbakemeldinger i tiden etter at ordningen med gratis frukt og grønt for ungdomstrinnet ble innført i budsjettet for 2007. Flere skoler har rapportert om et stort merarbeid knyttet til ordningen for både lærere og renholdere, og store mengder frukt og grønnsaker kastes. Mange setter også spørsmålstegn ved bruken av ressurser på denne ordningen sammenliknet med den øvrige ressursbruken i skolen.

Dette medlem mener at man heller burde prio-ritere å sikre gode og tilstrekkelig mange lærere i tiden som kommer enn å innføre en frukt- og grøntordning som i beste fall er halvveis. Dette medlem viser til behandlingen av Ot. prp. nr. 55 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 86 (2008–2009) hvor ordningen ble foreslått avviklet av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å avvikle dagens ordning med frukt og grønt f.o.m. høsten 2011. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre lav merverdiavgiftssats for frukt og grønt, jf. forslag og merknader under kap. 5521 post 70. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Dette medlem ønsker heller ikke å prioritere utvidet timetall i grunnskolen nå, all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere. I statsbudsjettet for 2008 ble det innført fem ekstra uketimer, og i statsbudsjettet for 2009 innførte regjeringen to uketimer ekstra øremerket fysisk aktivitet. I budsjettet for 2010 ble det lagt inn en uketime ekstra for skoleåret. Dette medlem er uenig i denne prioriteringen, og mener vi trenger flere og enda bedre lærere i norsk skole – ikke flere timer. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å reversere timetallsutvidelser for 2009–10 (3 timer), og heller omprioritere disse bevilgningene bl.a. til styrket lærerkompetanse. Dette vil ha budsjettmessig konsekvens for bevilgningene over kap. 222 post 1; kap. 228 post 70; kap. 480 post 50; og kap. 571 post 60.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til private skoler mv.

70

Private grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med

9 499 000

fra kr 1 227 842 000 til kr 1 237 341 000»

Post 71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning

Sammendrag

I beregningen av bevilgningsbehovet til private videregående skoler i statsbudsjettet for 2011 ble det gjort en teknisk feil i satsberegningen. Kunnskapsdepartementet har i utbetalingene til skolene justert satsene til riktig nivå slik at feilen ikke får konsekvenser for de private skolene. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 20,463 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest. Dette vil ha budsjettmessig konsekvens for bevilgningene over hhv. kap. 572 post 60, kap. 228 post 71, kap. 228 post 74, kap. 228 post 75, kap. 228 post 76, og kap. 222 post 1.

For kap. 228 post 71 vil det være et mindre behov som følge av en slik omlegging på 21,8 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til private skoler mv.

71

Private videregående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med

42 263 000

fra kr 1 258 350 000 til kr 1 216 087 000»

Post 72 Private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning

Sammendrag

Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS har fått akkreditert flere høyskoleutdanninger. Disse høyskoleutdanningene skal etter en overgangsperiode som starter 1. juli 2011, erstatte dagens tilbud etter voksenopplæringsloven ved Westerdals School of Communication AS, Norsk lydskole AS, Film- og TV-akademiet AS og Oslo Kunstfagskole AS. Det legges opp til at høyskoleutdanningene med oppstart 1. juli kan få tilskudd over kap. 228 post 72 i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

Post 73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det vises til omtale under post 70. Satsene for tilskudd til private skoler i utlandet bygger på satsene til private grunnskoler i Norge. Feilen i beregningen av satsene til private grunnskoler i Norge har dermed konsekvenser for tilskuddsgrunnlaget på post 73. Kunnskapsdepartementet har i utbetalingene til skolene justert satsene til riktig nivå slik at feilen ikke får konsekvenser for de private skolene. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3,468 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og bevilgningsforslag vedr. endring av dagens ordning med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend og innføringen av et større og behovsprøvd utstyrsstipend over kap. 228 post 71, noe som vil medføre et redusert bevilgningsbehov på 400 000 kroner på kap. 228 post 74.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til private skoler mv.

74

Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning, nedsettes med

400 000

fra kr 22 141 000 til kr 21 741 000»

Post 75 Private skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og bevilgningsforslag vedr. endring av dagens ordning med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend og innføringen av et større og behovsprøvd utstyrsstipend over kap. 228 post 71, noe som vil medføre et redusert bevilgningsbehov på 600 000 kroner på kap. 228 post 75.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til private skoler mv.:

75

Private skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning, nedsettes med

600 000

fra kr 178 883 000 til kr 178 283 000»

Post 76 Andre private skoler, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og bevilgningsforslag vedr. endring av dagens ordning med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend og innføringen av et større og behovsprøvd utstyrsstipend over kap. 228 post 71, noe som vil medføre et redusert bevilgningsbehov på 200 000 kroner på kap. 228 post 76.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til private skoler mv.:

76

Andre private skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med

200 000

fra kr 40 875 000 til kr 40 675 000»

Post 77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det vises til omtale under post 70. Satsene for tilskudd til grunnskoletrinnene ved Den tyske skolen i Oslo bygger på satsene til private grunnskoler. Feilen i beregningen av satsene til private grunnskoler har dermed konsekvenser for bevilgningen på post 77. Kunnskapsdepartementet har i utbetalingene til skolen justert satsene til riktig nivå slik at feilen ikke får konsekvenser for Den tyske skolen i Oslo. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 179 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Kapitaltilskudd friskoler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i 2006 fjernet kapitaltilskuddet til friskolene. Dette medlem mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler. Dette medlem vil påpeke at mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse slik også mange offentlige skoler har. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner for å opprette et kapitaltilskudd for friskoler. Dette medlem viser til at friskolene til en viss grad får ta del i rentekompensasjonsordningen for skolebygg. Dette medlem mener imidlertid at ordningen bør forbedres og utvides. Dette medlem mener at så lenge friskolene må gå via kommuner og fylkeskommuner for å søke, åpner det for en forskjellsbehandling hvor forholdet til lokale myndigheter blir helt avgjørende.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til private skoler mv.

82

(Ny) Kapitaltilskudd friskoler, bevilges med

50 000 000»

6.11 Kap. 231 Barnehager

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på lederutdanning for styrere i barnehage. Det er stor interesse for studiet, og regjeringen foreslår derfor å opprette ytterligere 60 studieplasser slik at flere styrere kan få delta. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 2,25 mill. kroner.

Som en følge av endring i tidsplanen for enkelte prosjekter er det et mindrebehov på posten på 250 000 kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre et godt kvalitetsmessig og mangfoldig barnehagetilbud for alle barn. Disse medlemmer er bekymret over at den pedagogiske bemanningen i barnehagene er svekket, og at mange private barnehager opplever usikkerhet omkring hvilke økonomiske rammer de skal forholde seg til etter at ny Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager trådte i kraft 1. januar 2011. Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjetter for 2011 og forslag om å utsette innlemmingen av barnehagene i det kommunale rammetilskuddet. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke foretar noen grep i salderingen av budsjettet, og har en forventning om at regjeringen kommer med forslag til tiltak om den usikre situasjonen i barnehagesektoren vedvarer ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at Kristelig Folkeparti mener at barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet. Dette medlem viser videre til at en rekke kommuner står overfor store utfordringer når det gjelder barnehagetilbud med god kvalitet til alle barn i kommunen som søker om plass. Dette medlem vil understreke at alle barnehager må sikres midler og kompetanse til å opprettholde høy kvalitet, tilstrekkelig pedagogisk tilbud og et høyt antall voksne i forhold til antall barn. Dette medlem vil sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser til at kommunene selv kan bestemme om de ønsker å tilby inntektsgradert betalingsordning, og at det fortsatt er en rekke kommuner som ikke benytter et system for inntektsgraderte satser innenfor barnehagens ordinære betalingssystem. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at ytterligere 10 mill. kroner bevilges slik at flere familier får mulighet til å benytte seg av en inntektsgradert betalingsordning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, forhøyes med

12 000 000

fra kr 146 168 000 til kr 158 168 000»

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det er bevilget 137 mill. kroner i investeringstilskudd i saldert budsjett for 2011. Regnskapet for 2010 viser at det kun ble utbetalt 93 mill. kroner i investeringstilskudd i 2010. Dette er en nedgang fra 193 mill. kroner i 2009. Bevilgningen i saldert budsjett for 2011 er basert på antatt nivå i 2010, og Kunnskapsdepartementet legger til grunn at behovet for investeringstilskudd trolig ikke vil være vesentlig høyere i 2011 enn i 2010. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 37 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å holde barnehageprisene lave. Samtidig mener disse medlemmer at maksprisen bør gjøres mer fleksibel for å sikre at kvaliteten i barnehagene kan bedres, og for å sikre de private barnehagene.

Disse medlemmer viser til at maksprisen førte til at mange lavinntektsfamilier fikk økt sine barnehagekostnader ved innføring av maksprisordningen. Det er viktig å sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi.

Disse medlemmer viser til at kun hver femte kommune har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen i dag. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner som øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene. Midlene gis ved en økning i rammeoverføringen til kommunene. Disse medlemmer vil samtidig foreslå en generell økning i maksprisen med 200 kroner pr. måned. Dette forslaget vil også påvirke post 64, samt kap. 571 post 60 og kap. 844 post 70.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 22 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 59 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

231

Barnehager

61

Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med

59 000 000

fra kr 137 000 000 til kr 78 000 000»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre understreke sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett til plass i barnehage eller ikke. Disse medlemmer viser til følgende merknad fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. O. nr. 69 (2007–2008):

«Disse medlemmer viser til at når først retten til barnehageplass blir innført, er det urimelig at rett til plass, slik det er skissert i regjeringens opplegg, ikke sikres fra barnet fyller ett år. Retten til barnehageplass må sees i sammenheng med regjeringens politikk om avvikling av kontantstøtten og i lys av de foreldrepermisjonsordninger vi har i dag. Flere vil med regjeringens forslag, være avhengig av når barnet er født på året, oppleve at de verken blir tilbudt barnehageplass eller har stønadsordninger som gjør at de kan betale for andre omsorgsløsninger eller selv ta ut ulønnet permisjon i påvente av plass.

Disse medlemmer mener at kommunene må foreta løpende opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass. En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass når begge foreldrene skal tilbake i arbeid.»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med sak om å fjerne forskjellsbehandlingen med tanke på fødselstidspunkt for barns rett til barnehageplass, slik at retten til barnehageplass gjøres gjeldende for alle barn fra fylte ett år.»

Komiteens medlem fra Venstre er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men viser til at regjeringen tidligere har prisjustert egenbetaling for opphold i barnehage i tråd med den økonomiske veksten. For inneværende år vil dette beløpe seg til ca. 70 kroner per mnd.

Dette medlem foreslår en slik prisjustering med virkning fra 1. august 2011, noe som innebærer at den månedlige kostnaden for oppholdsbetaling i barnehagen vil øke fra 2 330 kroner til 2 400 kroner. Dette vil ha budsjettmessig konsekvens for bevilgningene over hhv. kap. 231 post 61 og 64, kap. 571 post 60 og kap. 844 post 70.

For kap. 231 post 61 vil dette innebære et redusert bevilgningsbehov på 8 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til omtale under kap. 571 post 60 om å innføre inntektsgradert foreldrebetaling, som er langt mer treffsikkert og hensiktsmessig enn makspris-ordningen med hensyn til å nå dem som trenger det mest.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

231

Barnehager

61

Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med

45 000 000

fra kr 137 000 000 til kr 92 000 000»

Post 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad til post 61.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

231

Barnehager

64

Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, nedsettes med

8 000 000

fra kr 30 400 000 til kr 22 400 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad og forslag vedrørende prisjustering av oppholdsbetaling i barnehager under kap. 231 post 61.

For kap. 231 post 64 vil dette innebære et redusert bevilgningsbehov på 8 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

231

Barnehager:

64

Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, nedsettes med

3 000 000

fra kr 30 400 000 til kr 27 400 000»

6.12 Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Dette medlem viser til at det flere steder i landet jobbes for å opprette folkehøyskoler, og mener det må være et mål å opprette flere skoler. Dette medlem har merket seg at Folkehøgskolerådet har prioritert en ny folkehøyskole i Kristiansand som nr. 1. Dette medlem vil øke bevilgningen til folkehøyskolene med 2 mill. kroner for å kunne opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

253

Folkehøyskoler

70

Tilskudd til folkehøyskoler, forhøyes med

2 000 000

fra kr 659 685 000 til kr 661 685 000»

6.13 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere de offentlige utgiftene og foreslår derfor å redusere overføringene til studieforbundene.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

254

Tilskudd til voksenopplæring

70

Tilskudd til studieforbund, nedsettes med

30 000 000

fra kr 184 951 000 til kr 154 951 000»

6.14 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre mv.

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Sammendrag

Bevilgningen til stiftelsen Arkivet under kap. 255 post 72 foreslås økt med 500 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Stiftelsen Arkivet ble etablert i 1998 og er et senter for fredsarbeid, menneskeverd og samfunnsforståelse som huser flere organisasjoner. Dette medlem viser til at nettstedet «neveragain.no» ble lagt ned 3. juli 2009, på grunn av regjeringens manglende bevilgninger. Dette medlem mener regjeringen på den måten ikke erkjenner et statlig ansvar for opprettholdelse av Norges eneste kanal for publisering av rettighetsbeskyttet film på nett til gratis bruk i historieformidling.

Dette medlem mener at arbeidet med å ivareta og tilgjengeliggjøre historien for å hindre gjentagelse, er en viktig oppgave for vår nasjon. Dette medlem foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Arkivet og Never again.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

255

Tilskudd til freds- og menneskerettssentre mv.

72

Stiftelsen Arkivet, forhøyes med

1 500 000

fra kr 5 696 000 til kr 7 196 000»

Post 76 Raftostiftelsen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for å styrke bevilgningen til Raftostiftelsen, og fremmer forslag om en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

255

Tilskudd til freds- og menneskerettssentre mv.

76

Raftostiftelsen, forhøyes med

500 000

fra kr 2 000 000 til kr 2 500 000»

6.15 Kap. 256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetanse-politikk

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Vox flytter til nye lokaler 1. desember 2011. Dette medfører ekstra kostnader til flytting, inventar og utstyr, samt infrastruktur til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det foreslås å dekke deler av kostnadene ved å øke bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.16 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil vise til de positive erfaringene med programmet Basiskompetanse i arbeidslivet. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv. På bakgrunn av de positive erfaringene med programmet og de mange kvalifiserte søknadene, vil disse medlemmer foreslå en ytterligere styrking av bevilgningene til BKA-programmet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

257

Program for basiskompetanse i arbeidslivet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med

10 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 15 000 000»

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bidrar til å heve kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter om støtte. For å kunne gi støtte til flere kvalifiserte søkere foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet etter alder og helse. Dette medlem har merket seg at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Dette medlem ser dette som et viktig tiltak og vil øke bevilgningen til dette med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

257

Program for basiskompetanse i arbeidslivet

70

Tilskudd, kan overføres, forhøyes med

20 000 000

fra kr 81 278 000 til kr 101 278 000»

6.17 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at innsatsen for en «kunnskapsbasert politikkutvikling i departementet» ikke har fungert etter hensikten, og vil derfor redusere bevilgningen under denne posten med 1 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

258

Tiltak for livslang læring

1

Driftsutgifter, nedsettes med

1 000 000

fra kr 3 896 000 til kr 2 896 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Som en del av regjeringens Ny GIV-satsing for økt gjennomføring i videregående opplæring, foreslås det å flytte 7 mill. kroner til gjennomføring av forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen fra kap. 226 post 21 til kap. 258 post 21, jf. omtale under kap. 226 post 21.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 3,5 mill. kroner mot en tilsvarende bevilgningsøkning på kap. 256 post 1, jf. omtale under kap. 256 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.18 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

Endret innplassering grunnskolelærerutdanning for NLA Høgskolen

I statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget at de nye grunnskolelærerutdanningene skulle innplasseres i kategori D i finansieringssystemet, og det ble bevilget 13 mill. kroner til iverksetting fra høsten 2011. Fordelingen av midler mellom institusjoner var ikke avklart ved budsjettfremleggelsen, og beløpet ble derfor i sin helhet bevilget over kap. 260 post 50. Det er nå avklart at 465 000 kroner skal utbetales til den private NLA Høgskolen. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 465 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260 post 70.

Kjøp av studieplasser i medisin i utlandet

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har administrert ordningen med kjøp av studieplasser i medisin i utlandet. Ordningen ble endelig faset ut i 2010, med en reduksjon på 581 000 kroner over kap. 260 post 50. Ved en feil ble ikke bevilgningen nedjustert i statsbudsjettet for 2011. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 581 000 kroner.

Byggeprosjekter – Bergen Museum

Det vises til omtale av Bergen Museum i Prop. 1 S (2010–2011). Planene for renovering av Bergen Museum er nå delt i to faser slik at Sørfløyen kan renoveres før resten av bygningen. Dette er i samsvar med planene til Universitetet i Bergen for renovering av utstillingene i bygningen.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,046 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Nav den 11. april 2011 slår fast at Norge i nær fremtid vil trenge 8 000 nye teknologer og personell med IKT-utdanning. Dette kommer i tillegg til behov av varierende størrelse for biologer, medisinere, veterinærer, fysikere, geologer og kjemikere. Disse medlemmer har også merket seg at statsråd Tora Aasland i forbindelse med regjeringens lansering av realfagsstrategien Realfag for framtida, 2010–2014 uttalte at:

«Dette er en realfagsstrategi for å møte framtidas utfordringer. Vi er avhengige av at stadig flere skal velge utdanninger innen matematikk, natur- og teknologiske fag for å utvikle samfunnet videre.»

Disse medlemmer har merket seg at tallene fra Samordnet opptak i år viser at de midler Stortinget har bevilget til å støtte opp under «Realfag for fremtiden» har bidratt til at søkningen til real- og teknologifaglige utdanninger har økt. Til realfagsstudier er det registrert en økning i søkningen på 8,6 pst. sammenliknet med 2010, mens søkningen til teknologiske fag har økt med 1,7 pst.. En stor del av økningen i søkningen til teknologiske fag har kommet til de 5-årige integrert master i teknologi og til maritime fag.

På dette grunnlag foreslår disse medlemmer å etablere inntil 700 nye studieplasser innen real- og teknologi fag plassert i kategori D.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 24,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 23,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med

23 154 000

fra kr 24 155 242 000 til kr 24 178 396 000»

Disse medlemmer vil påpeke at samhandlingsreformen forutsetter at den medisinske kompetansen knyttet til kommunens ansvar for eldre blir styrket. Disse medlemmer mener at de samfunnsmedisinske fagmiljøene ved universitetene må spille en sentral rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer har merket seg at det medisinske forsk-nings- og undervisningsmiljø ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Det medisinsk-odontologiske fakultet ved universitetet i Bergen driver sykehjemsforskning i samarbeid med spesialisthelsetjenesten i Helse Vest, Kompetansesenteret for aldring og helse i Oslo, Forum for sykehjemsmedisin og Verdighetssenteret ved Bergen Røde Kors sykehjem. Disse medlemmer registrerer at instituttets forskningsgrupper arbeider med alderspsykiatri, smerte og demens, legemiddelbehandling, palliativ omsorg og metodeutvikling. Disse medlemmer ser også at det eksisterer betydelig kompetanse på utnyttelse av helseregistre for medisinsk forskning ved instituttet. Disse medlemmer har merket seg planene med å opprette et nasjonalt senter for sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, at dette har bred støtte i de tilstøtende miljøene i Norge og at det vil være komplementært til det Nasjonale kompetansesenter for aldring og helse ved Universitetet i Oslo.

Disse medlemmer mener Institutt for samfunnsmedisinske fag gjør et viktig arbeid i forsk-ningsbasert undervisning av medisinstudenter og videreutdanning av leger innen fagene allmennmedisin og sykehjemsmedisin. Disse medlemmer vil peke på at tilrettelagt utplassering av medisinstudenter og studenter i ernæring, odontologi og farmasi kan bidra til økt interesse og rekruttering av fagpersonell over hele landet, i tråd med intensjonen i Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener det er viktig å videreutvikle og stimulere det miljøet som er etablert med utgangspunkt i Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB, slik at det kan fremstå som et akademisk fyrtårn innefor fagfeltet sykehjemsmedisin. Disse medlemmer har merket seg at senteret søker om en bevilgning på 19,8 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake i statsbudsjettet for 2012 med en bevilgning som legger til rette for en satsing og videreutvikling av et nasjonalt senter for sykehjemsmedisin med utgangspunkt i arbeidet som gjøres ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for flere studieplasser på ingeniør- og sivilingeniørstudiene. Det er spesielt viktig for private bedrifter og offentlige aktører at de kan rekruttere tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft. I denne sammenhengen er det nødvendig å tilstrebe et samsvar mellom arbeidskraften arbeidslivet etterspør og tilgjengelig antall studieplasser på de relevante studiene. Det er på det rene at mange private bedrifter og kommuner etterspør flere ingeniører. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å øke kapasiteten på antall studieplasser slik at man får mulighet til å møte dette behovet. Disse medlemmer vil også påpeke at det de senere årene har vært et betydelig fokus på å satse mer på realfag i skolen. Realfagssatsingen fører til at flere elever ønsker å fordype seg i realfag, og vil ha som konsekvens at flere vil søke seg til høyere utdanningsstudier som vektlegger realfag. Dette er utelukkende positivt med tanke på at norsk næringsliv etterspør slik arbeidskraft. Disse medlemmer vil derfor foreslå en tilleggsbevilgning til universitet og høgskoler for å øke antall studieplasser på ingeniør- og sivilingeniørstudiene.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 33,954 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med

33 954 000

fra kr 24 155 242 000 til kr 24 189 196 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det at flere tar høyere utdanning, er positivt så lenge kvaliteten på utdanningen er god. Dette medlem mener imidlertid det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Dette medlem mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen av sektoren. Vi trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskapelig ansatte, samt sikre relevant praksis. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til bedre veiledning i studiet og 50 mill. kroner til bedre praksis.

Dette medlem foreslår videre å bevilge 14 mill. kroner til 50 nye stipendiatstillinger.

Dette medlem viser til at rammevilkårene for forskningsfinansieringen ved Universitetet i Stavanger og Universitet i Agder er dårligere enn ved de andre universitetene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger med 5 mill. kroner og Universitetet i Agder med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med

122 954 000

fra kr 24 155 242 000 til kr 24 278 196 000»

Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, og merker seg at regjeringen har fulgt opp tidligere vedtak om å bevilge midler til flere studieplasser i statsbudsjettet for 2011. Det er imidlertid ikke bevilget midler til noen flere studieplasser i revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem konstaterer dermed at det i budsjettet for inneværende år bevilges det dermed midler tilsvarende om lag 2 200 nye studieplasser, mens det i budsjettet for 2010 ble bevilget midler til om lag 2 600 nye studieplasser. Dette medlem mener det er forunderlig at det faktisk settes av færre midler til færre studieplasser i år enn i fjor, all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-anslag vet at studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes.

Dette medlem viser til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige, kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, mener dette medlem at det sier seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 150 mill. kroner til en direkte styrking av basis-bevilgningene i universitets- og høyskolesektoren. Videre foreslås det å øke bevilgningene tilsvarende med ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2011, noe som også vil ha budsjettmessig konsekvens under kap. 2410 post 50 og 72.

Videre vil dette medlem påpeke at det ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger i UH-sektoren i statsbudsjettet for 2011, noe dette medlem mener er oppsiktsvekkende. Dette innebærer at det ikke har blitt bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger de to siste ordinære budsjettbehandlingene (2010 og 2011). Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort, og vil øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 141,8 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2011.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 28,4 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2011.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med

388 154 000

fra kr 24 155 242 000 til kr 24 543 396 000»

Post 70 Private høyskoler

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 260 post 50 om endret innplassering for grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 465 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det nå er avgjørende å styrke undervisningsdelen av sektoren. Vi trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskapelig ansatte, samt sikre relevant praksis. Dette medlem foreslår å bevilge 3,5 mill. kroner til bedre veiledning i studiet og 3,5 mill. kroner til bedre praksis.

Dette medlem viser til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høgskoler. Dette gav en tyngre faglig profil på skolene. Dette medlem viser videre til at denne overføringen har vist seg å ikke lønne seg økonomisk. Dette medlem mener det ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine tilbud skal bli straffet økonomisk. Dette medlem vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde. Dette medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å rette opp kuttene.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner til større utstyrsinnkjøp og vedlikehold ved universitet og høyskoler. Dette medlem mener det er avgjørende å sikre likebehandling mellom private og offentlige universitet og høyskoler og foreslår derfor å bevilge 2 mill. kroner til større utstyrsinnkjøp og vedlikehold ved private høyskoler.

Dette medlem foreslår videre å bevilge 1,5 mill. kroner til 5 stipendiatstillinger ved private høyskoler.

Dette medlem foreslår dessuten å bevilge 1,5 mill. kroner til Høgskolesenteret i Kristiansund.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

70

Private høyskoler, forhøyes med

17 465 000

fra kr 879 958 000 til kr 897 423 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag og merknad under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser og en tilleggsbevilgning på 150 mill. kroner til direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, noe som også har en budsjettmessig konsekvens for denne posten, med forslag om en tilleggsbevilgning på 8 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

70

Private høyskoler, forhøyes med

8 465 000

fra kr 879 958 000 til kr 888 423 000»

6.19 Kap. 270 Studentsamskipnader

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre at det er vanskeligere for studenter med barn å studere. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

270

Studium i utlandet og sosiale formål for studenter

74

Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med

5 000 000

fra kr 70 249 000 til kr 75 249 000»

6.20 Kap. 280 Felles enheter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 3280 post 2 om redusert inntektsbevilgning for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 280 post 1 tilsvarende med 900 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

De fem organene Samordna Opptak, CRISTIN (Current Research Information System in Norway), BIBSYS, Artsdatabanken og Norgesuniversitetet er tilknyttet universiteter som har status som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Disse fem organene bør følge samme budsjetteringsprinsipp som vertsinstitusjonene. Det foreslås derfor å flytte bevilgningene til disse virksomhetene til kap. 280 ny post 51. Bevilgningen på post 21 foreslås på denne bakgrunn redusert med 78,789 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 51 (Ny) Drift av nasjonale fellesoppgaver

Sammendrag

Det foreslås å opprette en ny post 51 for bevilgninger til drift av nasjonale fellesoppgaver som er lagt til et universitet eller en høyskole, jf. omtale under kap. 280 post 21, kap. 3280 post 1, kap. 281 post 1 og kap. 3281 post 2. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen settes til 97,932 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres

Sammendrag

Norges andel av kontingenten til NORDUnet fastsettes av Nordisk Råd og er basert på relativ størrelse på BNP i de nordiske landene. Som følge av oppdatert kontingentanslag fra NORDUnet, foreslås det å øke bevilgningen med 1,747 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.21 Kap. 3280 Felles enheter

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 280 post 21. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 10 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Salgsinntekter mv.

Sammendrag

Inntektsbevilgningen for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er satt for høyt. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 900 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.22 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 280 post 21 og kap. 3281 post 2. Bevilgningen til forskningsinformasjonssystemet CRISTIN, foreslås redusert med om lag 19,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 280 post 51.

I tillegg foreslås det også å nedjustere utgiftsbevilgningen til lisens- og konsortiumsavtaler for universitets- og høyskolesektoren med om lag 37,2 mill. kroner og tilhørende inntektsbevilgning på kap. 3281 post 2 med samme beløp.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 56,393 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold

Sammendrag

Det er behov for vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter og utstyr i universitets- og høyskolesektoren for å forbedre institusjonenes forskningsvilkår. Særlig de eldre universitetene som forvalter egen bygningsmasse, har behov for vedlikehold. På denne bakgrunn foreslår regjeringen en engangsbevilgning på 30 mill. kroner til rehabilitering og utstyr.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.23 Kap. 3281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler

Post 2 Salgsinntekter mv.

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 281 post 1 og kap. 280 post 21. Forslaget innebærer å nedjustere inntektsbevilgningen på kap. 3281 post 2 med 37,240 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.24 Kap. 283 Meteorologiformål

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Sammendrag

Eventuelle overskudd av medlemslandenes årlige kontingent til EUMETSAT blir overført til landenes konto i et fond, Working Capital Fund. Ved inngangen til 2011 var Norges andel av Working Capital Fund om lag 34,3 mill. kroner. Dette er mer enn det som er nødvendig for å dekke eventuelle uforutsette endringer i størrelsen på kontingenten. Det foreslås at resterende kontingent til EUMETSAT for 2011 på om lag 28 mill. kroner dekkes gjennom Norges andel i Working Capital Fund. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 28,043 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.25 Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 52 Forskningsformål

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener Norge må satse på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine budsjetter systematisk har nedprioritert forskning og utvikling, til tross for at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom. Dette medlem foreslår å øke de frie forskningsmidlene til Norges forskningsråd med 20 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

285

Norges forskningsråd

52

Forskningsformål, forhøyes med

20 000 000

fra kr 1 181 930 000 til kr 1 201 930 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at statsbudsjettet for 2011 etter dette medlems mening ikke innfrir lovnadene i klimaforliket om fornybar- og klimaforskning. Ifølge Forskningsrådet går forskningsinnsatsen for fornybar energi og CO2-håndtering ned med mellom 16 og 37 mill. kroner for inneværende år. Denne nedtrappingen kommer paradoksalt nok i et statsbudsjett der regjeringen har lovet å presentere en opptrappingsplan for klimaforskning, noe en ikke kunne finne et spor av i budsjettdokumentene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner til en forsterket forsk-ningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak.

Dette medlem mener at det er positivt at regjeringen og Stortingets flertall velger å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte med 60 mill. kroner i budsjettet for inneværende år, men etter dette medlems mening er ikke dette nok. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å bevilge ytterligere 20 mill. kroner til formålet.

Dette medlem vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping, i tillegg til avkastning fra «fondet i Forskningsfondet» øremerket vitenskapelig utstyr. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at statsbudsjettet for inneværende år innebærer en reduksjon i bevilgningen til nærings-Ph.D.-ordningen på grunn av et antatt lavere behov: Det er etter dette medlems mening helt feil strategi, all den tid det tar tid å etablere en slik ordning. Dette medlem mener at ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – må styrkes, snarere enn å reduseres. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 7,1 mill. kroner til ordningen fra høsten 2011, noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-Ph.D.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

285

Norges forskningsråd

52

Forskningsformål, forhøyes med

107 100 000

fra kr 1 181 930 000 til kr 1 289 030 000»

6.26 Kap. 286 Forskningsfond

Post 95 Fondskapital

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at hensikten med Fondet for forsk-ning og nyskaping er å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning. Dette medlem mener et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Dette medlem foreslår derfor en økning av kapitalen i fondet for forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

286

Forskningsfond

95

Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping, forhøyes med

25 000 000 000

fra kr 3 000 000 000 til kr 28 000 000 000»

6.27 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Formålet med bevilgningen på kap. 287 post 21 er å bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for forsk-ningspolitikken. I enkelte tilfeller benyttes bevilgningen til å gi tilskudd til mindre forsknings- og utredningsoppdrag gjennom Forskningsrådet. Disse tilskuddene bør føres på kap. 287 post 71. Videre vil utbetalingstakten for disse prosjektene være usikker, og det er derfor behov for en overføringsfullmakt. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor at stikkordene «kan nyttes under post 71» og «kan overføres tilføyes kap. 287 post 21, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XV under kapittel 23 Komiteens tilråding.

6.28 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforsknings-organisasjoner

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen økes med 7,004 mill. kroner. Merbehovet er knyttet til oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger, samt at bevilgningsbehovet i saldert budsjett 2011 ved en feil ble satt 2,8 mill. kroner for lavt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 61,005 mill. kroner. Mindrebehovet er i all hovedsak knyttet til oppdaterte kontingentkrav.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 488 000 kroner. Mindrebehovet er knyttet til oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 UNESCO

Sammendrag

På grunn av endring i kontingentens størrelse og endrede valutakursforutsetninger, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,812 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.29 Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Refusjon av ODA-godkjente utgifter over denne posten utgjør 25 pst. av medlemskontingenten til UNESCO. På grunn av endring i kontingentens størrelse og endrede valutakursforutsetninger, reduseres kontingenten med om lag 2,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 288 post 75. Som en følge av dette foreslås det å redusere den tilhørende inntektsposten med 689 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.30 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Sammendrag

For å sikre at Lånekassen har budsjettrammer til å oppnå gode resultater i forvaltningen av utdanningsstøtteordningene, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,224 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Første del av andre hovedleveranse i Lånekassens moderniseringsprosjekt Modulis ble levert med en forsinkelse i forhold til kontraktsfestet leveringstidspunkt. Leverandøren kan etter kontrakt ilegges dagbøter når leveranser som følge av forhold på leverandørens side blir forsinket. Det foreslås at inntektene fra dagbøtene i 2011 trekkes fra utbetalingene til leverandøren på kap. 2410 post 45, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningsbehovet på posten øker grunnet flere mottakere av konverteringslån enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 170,628 mill. kroner.

For å tydeliggjøre at studenter som følger 'Y-vei', det vil si opptak på bakgrunn av tidligere yrkeskompetanse, fortsatt skal få utdanningsstøtte på samme vilkår som andre fulltidsstudenter, vil det bli gjennomført en endring i regelverket for utdanningsstøtte. Endringen medfører ikke behov for bevilgningsendring på Lånekassens støtteposter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at norske studenter i Storbritannia som regel betaler mer i skolepenger enn britiske studenter og studenter fra andre EØS-land. EØS-avtalen innebærer at norske studenter skal behandles likt med studenter fra EU-land, også når det gjelder hvor høye skolepenger de skal betale, men land som krevde høyere studieavgifter for studenter fra EFTA-land enn sine egne studenter før EØS-avtalen ble inngått, har adgang til å fortsette med denne praksisen. Disse medlemmer viser til svar fra statsråd Aasland om Norges mulighet til å endre denne praksisen, jf. Dokument 15:1294 (2010–2011). Disse medlemmer viser til at Irland har endret tilsvarende praksis, mens britiske myndigheter ikke har det. Disse medlemmer ønsker derfor at regjeringen skal ta initiativ overfor Storbritannia med sikte på å få til en endring av forskjellsbehandlingen av norske studenter.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor Storbritannia med sikte på å endre praktiseringen av såkalte 'overseas fees' for norske studenter som studerer i Storbritannia».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil samtidig minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå) i enkelte land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). Disse medlemmer mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika (BRICS-landene).

Disse medlemmer vil også påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte «freshman-året». Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA i det overveiende har vært synkende etter 1985, selv om ferske tall viser en moderat økning i antall utenlandsstuderende studenter. Etter disse medlemmers mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å samlet bevilge 11,6 mill. kroner til støtte for første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med

202 828 000

fra kr 4 661 211 000 til kr 4 864 039 000»

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Antall mottakere av grunnstipend, utstyrsstipend og bostipend øker mer enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med om lag 101,4 mill. kroner.

I Prop. 1 S (2010–2011) ble det foreslått å bevilge midler til støtte i ett år i utlandet til elever i yrkesfaglige utdanningsprogram i de tilfellene hvor året blir godkjent av skolen i Norge som ettårig studieforberedende påbygging. I etterkant har det vist seg at praktiske og juridiske hindringer medfører at forslaget likevel ikke kan gjennomføres. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 969 000 kroner.

Samlet foreslås det en bevilgningsøkning på posten på 100,419 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag vedrørende behovsprøvd stipend under kap. 228 post 71, som også får budsjettmessig konsekvens på kap. 2410 post 70 med et forslag om en tilleggsbevilgning på 15,1 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med

115 519 000

fra kr 2 793 512 000 til kr 2 909 031 000»

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Antall norske studenter i utlandet øker mer enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Dette gjelder også antall mottakere av reisestipend. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med om lag 53,7 mill. kroner. I tillegg foreslås det å redusere posten med 255 000 kroner som følge av at forslaget om støtte til ett år i utlandet for elever i yrkesfaglige utdanningsprogram likevel ikke gjennomføres, jf. omtale under post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 53,404 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslag om å samlet bevilge 11,6 mill. kroner til støtte for første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land, samt merknad om dette under kap. 2410 post 50. Et slikt forslag vil også innebære behov for en økt bevilgning på 6,2 mill. kroner på post 71.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

71

Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med

59 604 000

fra kr 532 741 000 til kr 592 345 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener studenter skal få tilgang til samme låne- og stipendordninger for Freshman-året og første år av bachelorgrad i ikke-vestlige land som for annen høyere utdanning tatt i utlandet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 4 mill. kroner til støtte til 1. års høyere utdanning i ikke-vestlige land som Kina, Russland, Japan og Brasil, samt støtte til freshman-året i USA.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

71

Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med

57 404 000

fra kr 532 741 000 til kr 590 145 000»

Post 72 Rentestønad, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 66,09 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at rentenivået er lavere enn anslått i saldert budsjett 2011.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslag om 2 000 flere studieplasser samt forslag om støtte for første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land, samt merknad om dette under kap. 2410 post 50. Disse forslagene vil også innebære behov for en økt bevilgning på 1,2 mill. kroner på post 72.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med

66 390 000

fra kr 1 105 890 000 til kr 1 039 500 000»

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningsbehovet til rentefritak for kunder i tilbakebetalingsfasen er høyere enn anslått i saldert budsjett 2011. Videre er det flere kunder som får avskrevet utdanningslån grunnet sykdom. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 30,28 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 808,611 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak flere støttemottakere i høyere utdanning enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2011.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslag om 2 000 flere studieplasser samt forslag om støtte for første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land, samt merknad om dette under kap. 2410 post 50. Disse forslagene vil også innebære behov for en økt låneramme på 25,4 mill. kroner på post 90.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med

834 011 000

fra kr 17 889 849 000 til kr 18 723 860 000»

6.31 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 89 Purregebyr

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,409 mill. kroner grunnet færre purringer enn anslått i saldert budsjett 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 697,8 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak at innbetalte avdrag og renter er høyere enn anslått i saldert budsjett 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 80,751 mill. kroner. Merbehovet skyldes at omgjøring av lån til stipend er høyere enn anslått i saldert budsjett 2011, som følge av at flere studenter mottar støtte.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.32 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 500,55 mill. kroner grunnet lavere rentenivå enn anslått i saldert budsjett 2011.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om 2 000 flere studieplasser samt forslag om støtte for første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land, samt merknad om dette under kap. 2410 post 50. Disse forslagene vil også innebære en beskjeden økning i renteinntektene fra Statens lånekasse på 300 000 kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, nedsettes med

500 250 000

fra kr 4 606 550 000 til kr 4 106 300 000»

6.33 Andre merknader og tekstforslag frem-kommet under komiteens behandling

6.33.1 Rammefinansiering i barnehagesektoren

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 14 S (2010–2011), og vil understreke skepsis til regjeringens innføring av rammefinansiering i barnehagesektoren. Disse medlemmer vil særlig peke på to forhold i den anledning, nemlig forutsigbarhet og likebehandling. Det er etter disse medlemmers syn bekymringsverdig at regjeringen ikke ser risikoen overfor landets barnehager, som ligger i å overføre alt finansieringsansvar til allerede pressede kommuner. Disse medlemmer har tillit til at landets folkevalgte kommunepolitikere gjør en god jobb lokalt i sine prio-riteringer, men mener det bør stilles spørsmål ved forutsigbarheten til barnehagene og kvaliteten på tvers av kommunegrensene nå som sektoren er prisgitt den enkelte kommunes økonomi. En annen faktor som bekymrer disse medlemmer er at regjeringen fortsatt ikke viser evne til å innfri løftet om likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, og mener midler til 100 pst. finansiering av ikke-kommunale barnehager burde ha vært prioritert for lenge siden. Disse medlemmer er således generelt bekymret for rammevilkårene for de ikke-kommunale barnehagene i tiden fremover. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, hvor det kommer frem at partiets budsjett ville gitt en full likebehandling f.o.m. siste halvår i 2011.

6.33.2 Fjernundervisning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fjernundervisning har stor betydning for voksne som ønsker å ta høyere utdanning. Nettskoler har lang erfaring i å nå ut til voksne over hele landet, og har den enkelte voksne som sin målgruppe. I tillegg oppnår studenter som studerer gjennom Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning, like gode, og ofte bedre resultater enn ordinære studenter. For at flest mulig skal få mulighet til å ta høyere utdanning gjennom fjernundervisning så er det viktig at det legges til rette for et godt samarbeid mellom de ulike aktørene.

Disse medlemmer ber regjeringen på egnet måte komme tilbake med en sak om samarbeid på dette til Stortinget.

7. Kulturdepartementet

7.1 Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens medlem fra Venstre viser til at den nye momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner har slått uheldig ut for mindre organisasjoner. Statsråd Huitfeldt har bekreftet at det medfører riktighet at et fåtall organisasjoner har mottatt et lavere kompensasjonsbeløp i ny ordning enn i tidligere ordning, jf. Dokument 15:1181 (2010–2011). Dette medlem vil understreke Venstres mål om en avbyråkratisering av momskompensasjonsordningen og at en finansiell opptrapping knyttet til ordningen sikres, bl.a. jf. forslag i Dokument 8:58 S (2010–2011). Som et ledd i dette arbeidet foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner til formålet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål:

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, forhøyes med

25 000 000

fra kr 608 632 000 til kr 633 632 000»

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg regjeringens forslag til en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer forstår det slik at ordningen er ment å imøtekomme behovet for lik avgiftsmessig behandling av frivillige organisasjoner og kommuner når det gjelder utbygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer viser til at Høyre i flere sammenhenger har påpekt behovet for lik avgiftsmessig behandling, og mener dette vil styrke samarbeidet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene generelt og bidra til styrket utbygging av idrettsanlegg spesielt. Disse medlemmer mener ordningen burde vært åpen for alle der kriteriene for øvrig er tilfredsstillet, dvs. at ordningen burde vært basert på en overslagsbevilgning.

Disse medlemmer frykter at den knappe bevilgningsrammen regjeringen har foreslått vil innebære at flere kvalifiserte ikke vil få kompensasjon, eller at mange vil oppleve en avkorting som kan sette prosjektet i fare.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, forhøyes med

50 000 000

fra kr 60 000 000 til kr 110 000 000»

Post 83 (Ny) Vikersund nasjonalanlegg

Sammendrag

Skiflyvningsbakken i Vikersund har status som nasjonalanlegg. Nasjonalanleggsavtalen ble inngått i 1999 gjeldende for 10 år, og ble i 2010 fornyet fram til 2019. Avtalen gir anleggseier mulighet til å søke om tilskudd på inntil 50 pst. av godkjente utgifter ved ombygging eller oppgradering av anlegget.

Stiftelsen Vikersund Hoppsenter gjennomfører ombygging av nasjonalanlegget for skiflyvning i Vikersund og har søkt Kulturdepartementet om et tilskudd til denne ombyggingen. Hittil gjennomførte arbeider har vært konsentrert om hopptekniske tiltak. Det gjenstår behov for nødvendige installasjoner og arbeider, så som heis og varmestue for hopperne, supplering av tekniske installasjoner, publikumsområder, samt sikrings- og terrengarbeider. De samlede utgiftene knyttet til disse arbeidene er beregnet til 90 mill. kroner. Det er tildelt spillemidler til tiltaket gjennom hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål. Det gjenstår arbeider for om lag 36 mill. kroner. Et tilskudd på 18 mill. kroner vil dekke inntil 50 pst. av disse utgiftene.

Det foreslås en bevilgning under kap. 315 ny post 83 på 18 mill. kroner til et engangstilskudd til ombygging av Vikersund nasjonalanlegg.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.2 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for å øke bevilgningene til regionale og lokale kulturbygg i Møre og Romsdal med 3 mill. kroner og til Bok- og blueshuset i Notodden med 4 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

320

Allmenne kulturformål

73

Nasjonale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med

7 000 000

fra kr 164 000 000 til kr 171 000 000»

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Sammendrag
Fellesrådet for kunstfagene i skolen

Under denne posten er det bevilget midler til Fellesrådet for kunstfagene i skolen. Som følge av at organisasjonens virksomhet er rettet mot skoleverket, er Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet enige om at budsjettansvaret for denne virksomheten bør overføres til Kunnskapsdepartementet fra og med 2. halvår 2011.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 320 post 74 reduseres med 1 616 000 kroner. Det vises til forslag under Kunnskapsdepartementet om tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 74 Tilskudd til organisasjoner.

Vedlikeholdsfond Skværriggerne

Under denne posten er det også bevilget midler til Vedlikeholdsfond Skværriggerne. Fondet nyttes til vedlikehold av Fullriggeren Sørlandet, Seilskipet Statsraad Lehmkuhl og Skoleskipet Christian Radich. Driftstilskuddene til disse skværriggerne er fra og med 2011 bevilget under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak. Som følge av dette er det hensiktsmessig at midlene til vedlikeholdsfondet for skværriggerne også bevilges under kap. 328 post 78. Dette innebærer at bevilgningen i 2011 under kap. 320 post 74 reduseres med 3 093 000 kroner.

Sikringstiltak ved museene

Midler til tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene ble t.o.m. 2010 bevilget under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak. Tilskuddmidlene ble forvaltet av ABM-utvikling. I forbindelse med omorganiseringen av ABM-utvikling ble de arkiv- og museumsoppgavene som ABM-utvikling hadde ansvaret for, overført til Norsk kulturråd. For 2011 er midlene til tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene som følge av dette bevilget under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.

Midlene som er bevilget under kap. 320 post 74 fordeles av Norsk kulturråd. Behandlingen i rådet er offentlig. Tilskuddsordningen for sikringstiltak for museene er imidlertid av en slik art at det kreves konfidensiell behandling av søknadene, og av sikkerhetshensyn unntas sakene fra offentlighet. Videre utøves det i vurderingene av disse søknadene svært liten grad av kunst- og kulturfaglig skjønn. Det er derfor hensiktsmessig at midlene til tilskuddsordningen bevilges under post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, slik at tilskuddsordningen kan forvaltes av Norsk kulturråds administrasjon. Dette innebærer at bevilgningen i 2011 under kap. 320 post 74 reduseres med 9 403 000 kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 320 post 74 reduseres med 14 112 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 320 post 74 ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 320 post 77 økes med 9 403 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 321 post 75 og kap. 326 post 1 nedenfor.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 320 post 79 reduseres med 5 385 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.3 Kap. 321 Kunstnerformål

Post 75 Vederlagsordninger

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til bibliotekvederlag, visningsvederlag, vederlag for musikk brukt i gudstjenester, samt utstillingsstipend. De tre vederlagenes størrelser beregnes ut fra avtaler med rettighetsinnehavernes interesseorganisasjoner. Avtalene omhandler beregningsgrunnlag, varighet og utbetalingstidspunkter for vederlagene.

Bibliotekvederlaget beregnes på grunnlag av statistikk over fjorårets bestand i bibliotekene multiplisert med en enhetspris. Gjeldende avtale innebærer at enhetsprisen skal økes med 4 pst. per år. På grunnlag av bibliotekstatistikken for 2010, som forelå etter at Prop. 1 S (2010–2011) ble fremmet for Stortinget, er bibliotekvederlaget for 2011 beregnet til 90,4 mill. kroner. Dette er om lag 950 000 kroner mer enn det som var lagt til grunn for bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2010–2011).

Visningsvederlaget beregnes ut fra foregående års vederlag pluss 4,25 pst. for årlig tilvekst av verk. Summen av dette økes med rammen for lønnsoppgjøret i staten. Gjeldende avtale for dette vederlaget innebærer at det er en øvre grense for samlet økning fra foregående år på 8,25 pst. Utgiftene til visningsvederlag i 2011 er beregnet til om lag 41,8 mill. kroner. Dette er 1 850 000 kroner mer enn det som var lagt til grunn for bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2010–2011).

Utgiftene til utstillingsstipend blir om lag 115 000 kroner lavere enn budsjettert. Samlet behov for bevilgningsøkning til dekning av utgifter til bibliotekvederlag og visningsvederlag blir etter dette 2 685 000 kroner, og det foreslås at bevilgningen under kap. 321 post 75 økes med dette beløpet. Denne utgiftsøkningen foreslås dekket inn gjennom tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.4 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Sammendrag

Regjeringen ønsker å gi en gave til kongeparet i forbindelse med deres 75-årsdager i 2012. Det legges opp til at gaven skal være temporære utstillinger basert på objekter fra de kongelige samlinger. Rammen for de samlede utgiftene til gaven er 30 mill. kroner. Kulturdepartementet har gitt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i oppdrag å påbegynne planlegging og prosjektering av utstillingene.

Det legges opp til at en større utstilling i Oslo skal åpnes til H.M. Kongens fødselsdag i februar 2012. Videre planlegges det utstillinger i andre deler av landet, blant annet en utstilling i Bergen med åpning i mai 2012, samt vandreutstillinger, slik at hele landet kan dekkes. Utstillingene vil vandre fra 2012 til 2014.

Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til produksjon av utstillinger og nødvendig konservering av gjenstander. Kulturdepartementet har innhentet foreløpig budsjett og prosjektbeskrivelse fra Nasjonalmuseet. De foreliggende planene innebærer at kostnadene til utstillingsproduksjon og nødvendig konservering av gjenstandene i hovedsak vil påløpe i 2011.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 322 post 73 økes med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Under denne posten er det bevilget midler til organisasjonen Kunst i skolen. Som følge av at organisasjonens virksomhet er rettet mot skoleverket, legger Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet opp til at budsjettansvaret for denne virksomheten overføres til Kunnskapsdepartementet f.o.m. 2. halvår 2011. Dette innebærer en reduksjon i bevilgningen under posten på 570 000 kroner, og en tilsvarende økning av bevilgningen under Kunnskapsdepartementets kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 74 Tilskudd til organisasjoner.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 322 post 78 reduseres med 570 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.5 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotek-formål

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Bibliotekoppgaver fra tidligere ABM-utvikling

ABM-utvikling er omorganisert med virkning fra 2011. ABM-utviklings oppgaver er overført til Norsk kulturråd og Nasjonalbiblioteket under Kulturdepartementet, samt til Kunnskapsdepartementet.

Enkelte bibliotekoppgaver som det på tidspunktet for framlegging av Prop. 1 S (2010–2011) var forventet at ABM-utvikling skulle gjennomføre i 2010, måtte utsettes til 2011 på grunn av arbeidet med omorganiseringen. Bevilgningen til å dekke disse utgiftene ble ikke benyttet i 2010. Utgiftene knyttet til disse oppgavene vil følgelig påløpe i 2011.

Fra 2011 har Nasjonalbiblioteket overtatt ansvaret for de bibliotekoppgavene som ABM-utvikling tidligere hadde ansvar for. Nasjonalbibliotekets utgifter i 2011 knyttet til de bibliotekoppgavene som måtte utsettes til 2011, beløper seg til 5 448 000 kroner. Nasjonalbiblioteket kan ikke dekke disse utgiftene innenfor gjeldende bevilgning for 2011. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 326 post 1 med 5 448 000 kroner.

Økte lønns- og husleieutgifter

Nasjonalbiblioteket vil flytte inn i det nye digitaliseringsbygget i Rana fra 1. oktober 2011. Det nye bygget medfører økte utgifter til drift- og husleie på 3 390 000 kroner per år. For 2011 er utgiftsøkningen om lag 850 000 kroner.

Nasjonalbibliotekets leiekontrakt i Oslo er endret grunnet ombygging av publikumsarealer, samt innredning og klimatisering av magasiner. Dette innebærer økte utgifter til drift og husleie i 2011 på om lag 950 000 kroner.

Det er overført et tilsettingsforhold fra Kulturdepartementet til Nasjonalbiblioteket. Dette innbærer at Nasjonalbibliotekets lønnsutgifter øker med om lag 900 000 kroner i 2011.

Nasjonalbiblioteket kan ikke dekke ovennevnte merutgifter på til sammen 2 700 000 kroner innenfor gjeldende bevilgning for 2011. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 326 post 1 med 2 700 000 kroner. Denne utgiftsøkningen foreslås dekket gjennom tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon.

Oppsummering

Det foreslås at bevilgningen under kap. 326 post 1 økes med 8 148 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlem fra Venstre mener det er av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har også en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon.

En av hovedinnvendingene Venstre hadde mot den gjeldende bibliotekmeldingen da den ble behandlet, jf. St.meld. nr. 23 (2008–2009) og Innst. S. nr. 320 (2008–2009), var at den var for lite forpliktende. Bibliotekforeningen har presentert fire konkrete krav til økning i bevilgningene, men ingen av disse har så langt blitt innfridd av regjeringen eller Stortingets flertall i forbindelse med budsjettbehandlingene.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 15 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, forprosjektering av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for ansatte.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

78

Ymse faste tiltak, forhøyes med

15 000 000

fra kr 99 039 000 til kr 114 039 000»

7.6 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern-formål

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for å øke bevilgningene til Kilden teater og konserthus i Kristiansand med 10 mill. kroner, til Stiklestad nasjonale kultursenter med 5 mill. kroner, til Hurtigrutemuseet med 1 mill. kroner og til Seanse kulturformidlingssenter i Volda med 0,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål

70

Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med

16 500 000

fra kr 859 277 000 til kr 875 777 000»

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av en velfungerende museums-sektor. Dette medlem viser til at musee-ne gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer er å styrke den faglige delen av museum-sreformen. Dette medlem mener også det er svært viktig å styrke arbeidet med utviklingen av en plan for samlingsforvaltning og -formidling innenfor museumssektoren, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til Dokument 8:161 S (2009–2010), hvor det tas til orde for å innføre en gaveforsterkningsordning for norske museer. I bakgrunnen for forslaget anføres det bl.a. at museene er bærere av viktige deler av vår felles hukommelse, og må få styrket mulighetene til å utøve alle sine funksjoner – både overfor et bredt publikum og i forhold til sine fagoppgaver. Dette fordrer at både bygninger, samlinger og magasiner – museenes infrastruktur – er av tilfredsstillende standard, noe som ikke er tilfellet per i dag. Dette medlem mener en statlig gaveforsterkningsordning knyttet til private donasjoner vil være et viktig bidrag for å kunne styrke museenes infrastruktur. Samtidig vil en slik ordning kunne bidra til ytterligere maktspredning i norsk kulturliv. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 10 mill. kroner til etablering av en gaveforsterkningsordning for norske museer, slik skissert i nevnte representantforslag.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål

70

Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med

15 000 000

fra kr 859 277 000 til kr 874 277 000»

Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 328 post 78 økes med 3 093 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.7 Kap. 334 Film- og medieformål

Post 51 (Ny) Audiovisuelle produksjoner

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet, ny post 72 Vederlag fra TV2 nedenfor.

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 334, ny post 51.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.8 Kap. 335 Pressestøtte

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag i statsbudsjettet for 2011 hvor Høyre reduserte pressestøtten og følger opp dette i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

335

Pressestøtte

71

Produksjonstilskudd, nedsettes med

50 000 000

fra kr 281 374 000 til kr 231 374 000»

Komiteens medlem fra Venstre støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Denne ordningen er viktig for å opprettholde et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et tak i pressestøtten på 30 mill. kroner per avis. Et slikt tak vil ramme ca. 3–4 aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil etter dette medlems syn ikke føre til mindre mangfold i Presse-Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

335

Pressestøtte

71

Produksjonstilskudd, nedsettes med

20 600 000

fra kr 281 374 000 til kr 260 774 000»

7.9 Kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet

Post 72 (Ny) Vederlag fra TV2

Sammendrag

I konsesjonsvilkårene for TV2 AS for perioden 1. januar 2002–31. desember 2009 var det fastsatt at TV2 hvert år i avtaleperioden skulle innbetale et vederlag. Vederlaget ble i henhold til konsesjonsvilkårene benyttet til finansiering av audiovisuelle produksjoner.

Det ble 3. desember 2010 inngått ny avtale mellom Kulturdepartementet og TV2 AS. I avtalen er det fastsatt at TV2 AS skal betale et årlig vederlag til de tilskuddsordninger for audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filminstitutt. Dette tilsvarer ordningen som var nedfelt i den forrige konsesjonsavtalen.

TV2 AS skal f.o.m. 2011 innbetale et vederlag til staten på 10 mill. kroner innen 1. juli hvert år. Beløpet skal indeksreguleres. På grunnlag av ovennevnte foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 5568 ny post 72.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.10 Andre saker

7.10.1 Premisser og kriterier for tildeling av tilskudd over kap. 320 post 74

Sammendrag

I Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet ble det lagt opp til en klarere arbeidsdeling mellom politiske myndigheter og Norsk kulturråd som kollegium, som tar beslutninger på et kunstfaglig grunnlag. Det ble også foreslått ny bevilgningsmessig struktur for en del av tilskuddene på kulturområdet. Gjennom den nye bevilgningsmessige strukturen er det lagt til rette for et helhetlig og fleksibelt tilskuddsystem med økt forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne, der likeartede tiltak i størst mulig grad blir behandlet på en ensartet måte.

For nærmere omtale av den nye bevilgningsmessige strukturen vises det til Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet.

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet sluttet flertallet i familie- og kulturkomiteen seg til forslaget om ny bevilgningsmessig struktur, jf. Innst. 14 S (2010–2011). I innstillingen sluttet flertallet seg videre til at Norsk kulturråd som kollegialt organ skal fordele bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Flertallet i komiteen anførte følgende:

«Flertallet vil understreke at Stortingets bevilgningsmyndighet gjelder på samme måte her som ellers i budsjettet blant annet gjennom å legge til nye tiltak på post 74 og å gi overordnede føringer for bruk av fondsmidlene. Flertallet ber regjeringen komme tilbake på et senere tidspunkt for å avklare ytterligere premisser og kriterier for dette.»

Forvaltning av bevilgningen på kap. 320 post 74

Fram til og med 2010 har det i de årlige budsjettproposisjonene for Kulturdepartementet blitt lagt fram forslag om en konkret fordeling av den samlede bevilgningen på kap. 320 post 74 til ulike tilskuddsmottakere. Forslaget til slik fordeling har framgått som trykt vedlegg til budsjettproposisjonene. Fra og med 2011 legges det opp til at Norsk kulturråd som kollegialt organ skal foreta den konkrete fordelingen av tilskudd, innenfor rammen av bevilgningen på posten, og innenfor de overordende føringene som er angitt av de politiske myndigheter. Rapport om den konkrete fordelingen av bevilgningen på posten skal vedlegges Prop. 1 S for Kulturdepartementet for det påfølgende år.

Det påpekes at hensikten med at Norsk kulturråd som kollegialt organ skal fordele bevilgningen under kap. 320 post 74 ikke er å frata Stortinget myndigheten til å foreta de disposisjoner Stortinget måtte ønske. Fra regjeringens side vurderes det imidlertid som mest hensiktsmessig at den politiske styringen av bruken av bevilgningen på kap. 320 post 74 skjer gjennom å angi overordnede føringer for særskilte prioriteringer og satsinger.

Føringer fra Stortinget om tilskudd til bestemte mottakere/ordninger forutsetter finansiering.

Den nye ordningen innebærer at Norsk kulturråd gis noe større fleksibilitet enn tidligere, og med det bedre mulighet til å innrette fordelingen av tilskudd etter nye behov i kulturlivet. Norsk kulturråd må fortsatt forvalte tilskuddene innenfor de føringene for bruken av bevilgningen som følger av Stortingets behandling av de årlige bevilgningsforslagene.

Bevilgningen på kap. 320 post 74 kan nyttes til tiltak innenfor hele kunst- og kulturfeltet, herunder til tilskudd til interesseorganisasjoner, regionale strukturer, mindre institusjoner og til tilskuddsordninger som fordeles av landsomfattende organisasjoner. Det legges opp til at tilskuddene ikke skal være tidsavgrenset, og ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år. Men tilskuddene kan bli redusert, gradvis utfaset eller opphøre dersom Norsk kulturråds kvalitetsmessige vurdering tilsier det. Det forutsettes at Norsk kulturråd har dialog med tilskuddsmottakerne om faglig utvikling, samt med regionale myndigheter som gir tilskudd i de tilfeller der det er forutsatt en 40/60-fordeling av støtten mellom staten og regionale myndigheter. Mottakere av tilskudd under kap. 320 post 74 kan søke Norsk kulturfond om ettårig tilskudd til særskilte prosjekter. Tilskudd under post 74 er planlagt videreført på 2010-nivå fram til 2013.

Ovennevnte forutsetninger skal bidra til en mer dynamisk forvaltning av bevilgningen på kap. 320 post 74. På sikt skal disse forutsetningene medvirke til nødvendig fornyelse, og at Norsk kulturråd kan gi tilskudd til nye tiltak uten at det forutsetter at bevilgningen på posten blir økt. I forvaltningen av bevilgningen skal det også tas hensyn til kulturelt mangfold og god geografisk fordeling.

Regelverket for Norsk kulturråd

Kulturdepartementet vil gjennomgå regelverket for Norsk kulturråd. Det gjeldende regelverket er i all hovedsak fra etableringen av Norsk kulturråd i 1965, og avspeiler i for liten grad virksomheten slik den er i dag.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener et rikt og mangfoldig kulturliv er en viktig forutsetning for et godt samfunn, der skapende mennesker bidrar til vekst på alle nivåer. Disse medlemmer mener dette best ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres, eller ledes, av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener det innenfor kulturpolitikken nå er særlig viktig å finne grep som sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold. Disse medlemmer mener at de økte kulturbevilgningene fordrer en større politisk bevissthet med hensyn til spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting. Disse medlemmer ønsker derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar til større mangfold. Disse medlemmer mener det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk som i forhold til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte søker. Disse medlemmer er derfor svært skeptiske til den maktkonsentrasjonen man har vært vitne til for Norsk kulturråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at det legges opp til en klarere arbeidsdeling mellom politiske myndigheter og Norsk kulturråd. Det er viktig å holde politikken mest mulig adskilt fra de vurderinger som skal foretas på faglig kulturelt grunnlag, og disse medlemmer forutsetter at en slik arbeidsdeling vil innebære en større vektlegging på objektive kriterier i de faglige vurderingene.

7.10.2 Rikskonsertenes framtidige rolle som produsent og leverandør av offentlige konserter

Sammendrag

Rikskonsertene ble opprettet i 1968 med et klart fordelingspolitisk formål: å gi alle mennesker – uansett hvor i landet de bor – en likeverdig tilgang på et bredt konserttilbud av høy kvalitet. Rikskonsertenes kjerneoppgaver er skolekonserter, offentlige konserter og internasjonalt samarbeid.

Rikskonsertene arrangerer i overkant av 10 000 konserter hvert år, med et samlet publikumstall på om lag 1,3 millioner. 9 700 av konsertene holdes for skoler og barnehager. Den offentlige konsertvirksomheten omfatter årlig om lag 300 konserter. Disse konsertene omfatter alle musikksjangre, og gjelder også talentutvikling og festivalen Oslo World Music Festival. Publikum på offentlige konserter utgjør om lag 70 000 årlig.

En gjennomgang av Rikskonsertene ble anbefalt av Løken-utvalget i 2008, og senere i St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk. I meldingen ble det også varslet at det vil bli foretatt en vurdering av hvorvidt deler av midlene Rikskonsertene disponerer til offentlig konsertvirksomhet bør inngå i ordninger under Norsk kulturråd. Direktoratet for forvaltning og IKT leverte på oppdrag fra daværende Kultur- og kirkedepartementet i 2009 rapporten Nye tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene. Rapporten og den påfølgende høringsrunden avdekket et behov for avklaring av Rikskonsertenes rolle som produsent og leverandør av offentlige konserter. En slik gjennomgang ble varslet i Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet, og er gjennomført høsten 2010 og våren 2011 i dialog med Rikskonsertene, Norsk kulturråd og andre sentrale aktører.

Det har skjedd vesentlige endringer i forutsetningene for Rikskonsertenes virksomhet siden etableringen i 1968, særlig de siste årene. Antallet profesjonelle musikere har økt kraftig, likeledes antallet konserter, arrangører og musikkfestivaler. Flere aktører har påpekt at deler av Rikskonsertenes offentlige konserter opererer i et felt som allerede er dekket. Det vil på denne bakgrunn bli igangsatt en prosess for å legge om den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene i sin nåværende form, med virkning fra andre halvår 2012. Målet er å legge til rette for at musikere kan turnere i hele landet, styrke lokale konsertarrangører, samt å konsentrere Rikskonsertenes virksomhet til mindre steder og andre arenaer, eksempelvis arbeidsplasser.

Kulturdepartementet legger opp til at deler av midlene til offentlig konsertvirksomhet i Rikskonsertene fra 2012 i stedet skal inngå i tilskuddsordningene for musikere og arrangører som forvaltes av Norsk kulturråd, herunder musikerordningen og arrangørordningen.

Gjennom musikerordningen gis det støtte til musikere innenfor rytmisk musikk. Denne tilskuddsordningen har som formål å stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon, samt å styrke rammevilkårene for profesjonelle musikere. Det tas sikte på å utvide ordningen til å omfatte alle musikksjangre. En styrking av denne ordningen kan også bidra til turneer i større deler av landet.

Tilskudd fra arrangørordningen går til konsertarrangører innen alle musikksjangre som har et konserttilbud av høy kvalitet. En styrking av arrangørordningen vil bidra til å utvikle og bygge opp arrangørmiljøer i hele landet. Tilskuddsordningene under Norsk kulturråd vil bli innrettet slik at de i enda større grad kan sikre god geografisk spredning av konsertilbudet, og at tilbudet når ut til flere desentraliserte konsertarenaer, spesielt for ungdom.

Det legges også opp til at en del av de midlene som i dag går til Rikskonsertenes offentlige konserter skal omdisponeres til andre konsertvirksomheter under Rikskonsertene, blant annet til konserter på mindre steder og andre arenaer. Dette kan oppnås ved at musikere som allerede turnerer gjennom skolekonsertene, også holder kvelds- og arbeidsplasskonserter.

Oslo World Music Festival drives i dag av Rikskonsertene. Festivalens virksomhet vil bli videreført, men det vurderes alternativ organisering med en bredere forankring i verdensmusikkmiljøet. Det vil bli arbeidet for å finne frem til løsninger som sikrer at den unike kompetansen festivalen har bygget opp blir videreført. Bred representasjon i et eventuelt fremtidig styre er blant de forhold som vil bli nøye vurdert for å sikre en bred forankring for festivalen.

Det vil bli nærmere redegjort for omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konserter til høsten, i egnet sak til Stortinget. Forslag om bevilgningsmessige endringer knyttet til ovennevnte vil bli lagt fram i budsjettforslaget for 2012.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen i tråd med signalene som ble gitt i statsbudsjettet, nedlegger Rikskonsertenes alminnelige turnevirksomhet og overfører midlene til Kulturrådets arrangørstøtteordning. Disse medlemmer støtter intensjonene om å styrke det lokale eierskapet til konsertvirksomheten og å styrke det frie musikerfeltet. Disse medlemmer stiller seg derimot tvilende til om det i dag finnes gode nok nettverk og lokal arrangørkapasitet til at tilbudet til publikum vil bli opprettholdt hva genrebredde og kvalitet angår. Disse medlemmer ville heller funnet en løsning innenfor rammen av Rikskonsertene der denne organisasjonens oversikt og kompetanse ville bli videreført i en overgangsperiode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener også regjeringens ordning ytterligere fører til en uheldig maktkonsentrasjon omkring Kulturrådet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at Rikskonsertene skal ha sin rolle i å tilby konserttilbud av høy kvalitet over hele landet. Disse medlemmer registrerer at regjeringen nå legger opp til å flytte en del av midlene over til tilskuddsordningene for musikere og arrangører f.o.m. 2012, og ser frem til at Stortinget får seg forelagt en sak om omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konserter i løpet av 2011.

7.10.3 Ibsenprisen

Sammendrag

Den internasjonale Ibsenprisen er på 2,5 mill. kroner og ble delt ut for tredje gang i 2010. Bevilgningen på kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 76 Ibsenpris m.m. på totalt 5,1 mill. kroner omfatter også midler til stipender til Ibsenprosjekter verden over, tilskudd til Skien internasjonale Ibsenkonferanse, samt utgifter til administrasjon av prisen mv. Som varslet i Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet er det vurdert en justering av ordningen for å styrke og videreutvikle prisen, samt de øvrige tiltakene bevilgningen dekker.

Kulturdepartementet legger opp til at Den internasjonale Ibsenprisen heretter skal deles ut annethvert år, og at neste pris deles ut i 2012. Det legges videre opp til at bevilgningen på posten skal videreføres på samme nivå som tidligere. Det legges opp til at de midler som frigjøres ved å dele ut prisen annethvert år skal benyttes til å styrke rammene rundt prisarbeidet. Omleggingen innebærer at informasjonsarbeidet styrkes, at komiteen får økt rom for utredning av kandidater, samt at forberedelser og gjennomføring av utdelingsarrangementene kan styrkes. Målet med omleggingen er å gjøre Den internasjonale Ibsenprisen mer kjent og øke dens betydning nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

8. Justisdepartementet

8.1 Kap. 61 Høyesterett

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Lønnsjustering for høyesterettsdommere fastsettes av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober 2010 ble lønnen regulert, jf. Innst. 161 S (2010–2011) Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer. Lønnsøkningene blir fastsatt for sent til at virkningen kan innarbeides i budsjettforslaget for påfølgende år.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 61 post 1 økt med 1,884 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.2 Kap. 400 Justisdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Oppfølging av NOU 2007:13 Den nye sameretten

For å følge opp NOU 2007:13 Den nye sameretten er det opprettet en arbeidsgruppe med deltakelse fra flere departementer. Arbeidsgruppen ledes av Justisdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) i fellesskap, men den praktiske koordineringen vil skje i FAD. Det foreslås i denne forbindelse å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 1500 post 21.

Sentrale midler til IKT-tiltak

Justisdepartementet har hittil holdt tilbake midler til IKT-tiltak sentralt, for deretter å tildele etatene disse etter søknad. Bevilgningen til formålet er under kap. 400 post 1 og kap. 440 post 1. Hoveddelen av de tilbakeholdte IKT-midlene foreslås nå fordelt ut til domstolene, politiet og kriminalomsorgen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås kap. 400 post 1 redusert med 3,7 mill. kroner, mot at kap. 410 post 1 økes med 0,2 mill. kroner og at kap. 430 post 1 økes med 3,5 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 410 post 1, 430 post 1 og kap. 440 post 1.

Elektronisk skjemaløsning for salæroppgaver

Bevilgningen under kap. 400 post 1 foreslås redusert med 0,837 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under nytt kap. 476 post 1. Midlene vil bli benyttet til videreutvikling av den elektroniske skjemaløsningen for salæroppgaver, jf. nærmere omtale under kap. 476 post 1.

Datalagringsdirektivet og politiregisterloven

Det vises til omtale av implementering av Datalagringsdirektivet og politiregisterloven under kap. 440 post 1. Bevilgningen under kap. 400 post 1 foreslås i denne forbindelse økt med 0,27 mill. kroner til å opprette en stilling til forskriftsarbeid. Stillingen får fire måneders budsjetteffekt i 2011.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 5,267 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine generelle merknader om implementering av datalagringsdirektivet under kap. 440 post 1 hvor det framgår at Venstre er imot implementering av direktivet i norsk lov fordi direktivet ikke oppfyller prinsipielle krav når det gjelder personvern og databeskyttelse. Dette medlem går derfor imot forslaget om å bevilge 0,27 mill. kroner til å opprette en stilling til forskriftsarbeid.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

400

Justisdepartementet

1

Driftsutgifter, nedsettes med

5 567 000

fra kr 327 262 000 til kr 321 695 000»

8.3 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Dommerlønninger

Det vises til omtale under kap. 61 post 1. Lønnsjusteringer for embetsdommere i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes bl.a. på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommere, som fastsettes av Stortinget. Lønnsøkningene for embetsdommere blir fastsatt for sent til at virkningen kan innarbeides i budsjettforslaget for påfølgende år. Virkningene av lønnsoppgjøret for embetsdommere i tingrettene og lagmannsrettene for perioden 1. oktober 2010 til og med 31. desember 2011 utgjør 29,46 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 410 post 1 økt med 29,46 mill. kroner.

Sentrale midler til IKT-tiltak

I forbindelse med fordeling av tidligere tilbakeholdte IKT-midler foreslås det å øke kap. 410 post 1 med 2 mill. kroner, mot at kap. 400 post 1 reduseres med 0,2 mill. kroner og at kap. 440 post 1 reduseres med 1,8 mill. kroner. Det vises i denne forbindelse til omtale under kap. 400 post 1, kap. 430 post 1 og kap. 440 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 31,46 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.4 Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til meddommere, lagrettemedlemmer, vitner og rettsvitner og reiseutgifter til disse. Bevilgningen dekker også utgifter til vitner som møter eller på annen måte avgir forklaring for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, samt nødvendige blodprøver/DNA-tester i kommisjonens arbeid.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 414 post 1 redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke viktigheten av at forliksrådene har stor faglig kompetanse og behovet for opplæring og kontinuitet. Dette medlem viser til Dokument nr. 15:1098 (2010–2011) der representanten Trine Skei Grande stilte spørsmål ved at det er en øvre aldersgrense på medlemmer av forliksrådet på 70 år ved valgperiodens start. Dette medlem mener en slik øvre aldersgrense er uheldig og viser til at den enkelte steder har ført til at det blir stadige utskiftninger og at medlemmene har lite erfaring.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012, endre lov om domstolene (domstolloven) § 56 jf. § 70 annet ledd nr. 1 om at medlemmet må være under 70 år ved valgperiodens start, slik at også personer over 70 år kan fortsette som medlem i forliksrådet.»

8.5 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Straffegjennomføringskapasiteten i kriminalomsorgen er økt betydelig siden regjeringsskiftet høsten 2005. Økt bruk av varetekt og flere utenlandske innsatte har ført til at det likevel fortsatt er kapasitetsutfordringer i kriminalomsorgen. I Prop. 1 S (2010–2011) ble det på denne bakgrunn lagt til rette for økt straffegjennomføringskapasitet, bl.a. ved utvidelse av kapasiteten for straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Etter at ordningen med elektronisk kontroll ble innført i Hordaland 1. april 2011, har ordningen i dag en kapasitet tilsvarende 180 fengselsplasser. Regjeringen foreslår at straffegjennomføringskapasiteten økes ytterligere i 2011, ved at det bevilges 6 mill. kroner til å innføre straffegjennomføring med elektronisk kontroll også i Akershus og Agderfylkene.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgningen under kap. 430 post 1 økes med 6 mill. kroner. Helårsvirkningen i 2012 er 20 mill. kroner.

Økning av kriminalomsorgens driftsbudsjett

Den høye kapasitetsutnyttelsen i fengslene har medført en presset arbeidssituasjon for de tilsatte. Det høye aktivitetsnivået i kriminalomsorgen er utfordrende for arbeidsmiljø og sikkerhet i fengslene, og det er behov for å øke kriminalomsorgens driftsbudsjett.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår regjeringen å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 10 mill. kroner i 2011.

Sentrale midler til IKT-tiltak

I forbindelse med fordeling av tidligere tilbakeholdte IKT-midler foreslås det å øke kap. 430 post 1 med 3,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 400 post 1. Det vises i denne forbindelse til omtale under kap. 400 post 1, kap. 410 post 1 og kap. 440 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 19,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget kritisk til bruk av hjemmesoning med elektronisk kontroll. Derfor vil disse medlemmer omdisponere de 6 mill. kroner som er avsatt til utvidelse av hjemmesoning til drift og vedlikehold av fengslene. Hjemmesoning fremstår ikke som straff, men en mild form for husarrest. I tillegg diskriminerer den ulike innsatte, da det stilles krav om hjem og jobb for å nyte godt av denne ordningen. Disse medlemmer vil ikke utvide ordningen før en skikkelig evaluering er presentert for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at politiet er avhengig av et tilstrekkelig antall varetektsplasser for å kunne bekjempe kriminalitet på en mest mulig effektiv måte. Når det er stor gjentakelsesfare, stor fare for bevisforspillelse i alvorlige straffesaker eller unndragelsesfare, er det viktig at politiet har mulighet til å holde den som er mistenkt eller siktet i varetekt under deler av etterforskningen. Høyre foreslår derfor at det innenfor rammen av Kriminalomsorgens budsjett prioriteres å etablere flere varetektsplasser.

Komiteens medlem fra Venstre er glad for at regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem viser til at regjeringen i 2011 har økt kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette medlem mener de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig hensyn til og viser til at Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) i løpet av 2011 og 2012 skal publisere to store rapporter med evaluering av ordningen.

Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil videre vise til en artikkel i Aftenposten 11. oktober 2010 der en innsatt forteller om sine erfaringer med elektronisk soning: «Jeg valgte soning med elektronisk lenke, fordi jeg trodde det kom til å bli lett. I stedet ble det stressende, og jeg fikk et helt annet syn på hjemmet mitt. Jeg følte meg fanget bak et usynlig gitter i eget hjem», sa mannen til Bergens Tidende. Dette medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte 36 mill. kroner i bevilgningene til forsøk med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

1

Driftsutgifter, nedsettes med

16 500 000

fra kr 3 318 708 000 til kr 3 302 208 000»

Dette medlem vil videre peke på at det mang-ler lukkede fengselsplasser og celler til forvaringsdømte. Dette medlem viser til at Venstre tidligere har påpekt at et nytt fengsel i Indre Salten ville avhjulpet denne mangelen. I dag er Fauske avdeling et fengsel med lavere sikkerhetsnivå som er underlagt Bodø fengsel. For at byggingen av et permanent fengsel på Fauske skal kunne komme i gang så fort som mulig, forutsetter dette medlem at regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med en konkret fremdriftsplan for prosjektet, særlig med hensyn til klargjøring av tomtealternativ.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i statsbudsjettet for 2012, med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel med lukkede fengselsplasser i Indre Salten/Fauske.»

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at en rekke frivillige organisasjoner gir et svært viktig bidrag i arbeidet med å tilbakeføre innsatte til samfunnet etter endt soning.

Organisasjoner som Way Back, Røde Kors Nettverksgruppe, Kirkens sosialtjeneste, Retretten, Foreningen for fangers pårørende med flere er blant organisasjonene Høyre gjennom flere år har valgt å prioritere i sine alternative budsjetter. Frivillige gjør også en stor innsats for å forebygge kriminalitet, både begått av unge og av tidligere straffedømte. Høyre ønsker en dreining av midler til frivillig arbeid. Derfor foreslår Høyre å øke bevilgningen under kap. 430 post 70 med 5 mill. kroner, i tillegg til de 5 mill. kroner som ble foreslått ved behandlingen av statsbudsjettet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

70

Tilskudd, forhøyes med

5 000 000

fra kr 22 271 000 til kr 27 271 000»

8.6 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1

Sammendrag
Nasjonalt ID-kort

Regjeringen har i lengre tid arbeidet med et lovforslag og en teknisk tilrettelegging for innføring av et nasjonalt ID-kort. Kortet vil ha tre funksjoner. For det første skal kortet være et offentlig utstedt identitetsdokument som i høy grad vil sikre rett identitet til de personer som innehar kortet. Dette er viktig i mange myndighetssammenhenger. Kortet vil derfor også være et middel i kriminalitetsbekjempelse av ID-tyverier og bruk av falsk identitet. For det andre skal kortet være et identitetsdokument som kan brukes som alternativ til pass innenfor Schengenområdet. For det tredje skal kortet inneholde en brikke for elektronisk kommunikasjon, elektronisk identitet og elektronisk signatur.

Innføringen av et nasjonalt ID-kort er forsinket. Før et lovforslag kan bli fremmet for Stortinget vil det være behov for en nærmere vurdering av den tekniske løsningen og kostnadene forbundet med innføring av et slikt ID-kort. Stortinget vil bli nærmere orientert om framdriften i Prop. 1 S (2011–2012).

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 10 mill. kroner til arbeidet med innføring av et nasjonalt ID-kort.

PST – årsverk og investeringer

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som høyeste prioriterte innsatsområde å forebygge terror. Det er behov for å styrke bemanningen i PST. I tillegg er det behov for investeringer i kjøretøy.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgningen under kap. 440 post 1 økes med 5,3 mill. kroner til 8 stillinger og investeringer i kjøretøy. Det legges til grunn halvårseffekt i 2011 for stillingene.

Datalagringsdirektivet og politiregisterloven

Det foreslås bevilget til sammen 6,9 mill. kroner til arbeidet med implementering av Datalagringsdirektivet og den nye politiregisterloven, hvorav 0,27 mill. kroner foreslås bevilget under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Midlene vil bli benyttet til nærmere utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene av politiregisterloven, og til økt bemanning i Politidirektoratet, Justisdepartementet og Datatilsynet. Det legges til grunn 4 måneders budsjetteffekt i 2011.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400 med 0,27 mill. kroner og å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 6,36 mill. kroner i 2011. Det foreslås også at bevilgningen under kap. 1570 Datatilsynet økes med 0,27 mill. kroner, jf. omtale under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Økte asylankomster

Det vises til omtale under kap. 440 post 21. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1, med 1,4 mill. kroner til 2,4 årsverk i forbindelse med økt prognose for antall asylsøkere, jf. nærmere omtale under kap. 490 post 1.

Omdisponering av midler som følge av IKT-satsing

I forbindelse med IKT-satsingen i 2011, hvor alle politidistrikt og særorgan bidrar, foreslås det å omdisponere 36,4 mill. kroner fra kap. 441 post 1 Oslo politidistrikt til kap. 440 post 1 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten. Beløpet er Oslo politidistrikts andel av IKT-satsingen, jf. også omtale under kap. 441 post 1.

Innledende asylsaksbehandling

Regjeringen legger opp til at UDI skal overta enkelte av politiets oppgaver knyttet til den innledende asylsaksbehandlingen. Endringene medfører overføring av oppgaver fra Politiets utlendingsenhet (PU) til UDI, og overtakelse av oppgavene er satt til 1. juni 2011. I denne forbindelse foreslås bevilgningen under kap. 440 post 1 redusert med 1,313 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 490 post 1, jf. omtale under kap. 490 post 1.

Den høyere påtalemyndighet

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 445 post 1, jf. omtale under kap. 445 post 1.

Sentrale midler til IKT-tiltak

I forbindelse med fordeling av tidligere tilbakeholdte IKT-midler foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 1,8 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 410 post 1. Det vises i denne forbindelse til omtale under kap. 400 post 1, kap. 410 post 1 og kap. 430 post 1.

Vaktvirksomhetsloven

Bevilgningen på posten ble i 2010-budsjettet økt med 8 mill. kroner som følge av endringer i lov om vaktvirksomhet. Dette ble videreført i 2011-budsjettet. Kontrollgebyr etter endret regelverk vil imidlertid først bli innkrevd ifm. vaktvirksomhetsforetakenes rapportering ved utgangen av mars 2012. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 8 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 3440 post 4 og kap. 441 post 1.

Produksjon av nasjonalt ID-kort

I budsjettet for 2011 er det forutsatt at produksjonen av nasjonalt ID-kort skal starte opp i 2011. Igangsetting av produksjonen av nasjonalt ID-kort er utsatt. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 13,15 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440 post 8 og kap. 441 post 1.

Oppholdskort for utenlandske statsborgere

Dagens standardiserte oppholdsetiketter skal erstattes av oppholdskort. Det er også et krav om at kortene skal inneholde to fingeravtrykk i en databrikke innen mai 2012. Arbeidet med å innføre oppholdskort er noe forsinket, men det tas nå sikte på å innføre dette i løpet av 2011. Utlendingsdirektoratet vil lede arbeidet med innføringen, og dekker 6,2 mill. kroner til dette innenfor gjeldende bevilgning under kap. 490 post 1. Merutgiftene for politiet foreslås dekket ved omdisponering av midler fra kap. 490, post 21. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 2,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 490 post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 34,697 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret for utviklingen i politidekning og mener justeringene på budsjettet burde gjenspeilet dette. Disse medlemmer viser blant annet til voldtektsbølgen som rammet Oslo og som har ført til stor grad av utrygghet i hovedstaden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til en rekke alvorlige hendelser både i hovedstaden og i resten av landet. Blant annet kom det opp to drapssaker i 17. mai-helgen. Dette kommer i tillegg til en økt terrorfare som regjeringen bare delvis tar inn over seg. 16. mai i år kunne man lese i Aftenposten at hovedtillitsvalgt i PST ga uttrykk for at enheten trenger 70–80 nye spanere. Det blir da for spedt med 8 nye stillinger.

Det Politi-Norge nå trenger er mer synlig politi. Dette kan enkelt løses da man vet at 430 nye politistudenter snart står ferdig utdannet og klar til aktiv tjeneste. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, hvor man foreslo en garanti om jobb til alle politistudenter som har bestått eksamen. Disse medlemmer vil på nytt garantere studentene jobb og gi tilstrekkelige bevilgninger til ansettelse av alle som ikke går inn i en utlyst stilling. Disse kan settes inn i aktiv utetjeneste med en gang.

Disse medlemmer er fornøyd med UPs innsats mot mobile vinningskriminelle og er svært positive til at denne innsatsstyrken brukes i aktivt, kriminalitetsbekjempende arbeid. Disse medlemmer mener derfor UP må tilgodeses med ekstra midler ut året. I tillegg mener disse medlemmer det er nødvendig med økt grensekontroll for å stoppe organiserte kriminelle på grensen før de kommer inn i landet. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til Danmark som har utvidet kontroll til tross for Schengen-samarbeidet. Dette er grunnen til at disse medlemmer mener man nå må stramme inn og gjøre det vanskeligere å komme til Norge med kriminelle hensikter.

Disse medlemmer viser også til kapasitetsproblemene i Politiets utlendingsenhet. Etter den store asylsbølgen som kom for noen år siden, står nå mange utsendelser for tur. Disse medlemmer frykter at kapasiteten til uttransport er for liten. Dette utgjør en risiko knyttet til å få effektuert fattede vedtak. I tillegg til et stort antall avslag som skal effektueres, finnes det fortsatt svært mange innvandrere i Norge som oppholder seg ulovlig. PU skal ha kapasitet til å følge opp disse også. Disse medlemmer viser til omdisponeringen på 41,7 mill. kroner fra kap. 820.1, 821.60, 821.61, 822.60, 490.1, 490.73 og 490.75 som overføres kap. 440.1. I tillegg foreslår disse medlemmer å bevilge 15 mill. kroner over politiets budsjett til styrking av PUs arbeid med uttransport.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en økning på 141,7 mill. kroner utover regjeringens budsjett.

Videre mener disse medlemmer at politiet må få nytt IKT-system sentralfinansiert slik at nødvendige investeringer ikke går ut over ordinær drift. Disse medlemmer viser til at 180 mill. kroner ble holdt igjen av departementet på budsjettet for i fjor og 250 mill. kroner er satt av til formålet i år. Nødvendige investeringer må gjøres uten å ta av driftsbudsjettene, og derfor foreslår disse medlemmer å sette av 50 mill. kroner til videre IKT-investeringer ut året.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 191,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 226,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

226 439 000

fra kr 9 298 192 000 til kr 9 524 631 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det ble foreslått en styrking av politiet med 300 mill. kroner, inkludert en styrking av Oslo politidistrikt med 80 mill. kroner. Politiet landet rundt opplever en hverdag med stort press på driftsbudsjettene. I mange politidistrikt må det nedbemannes for å holde utgiftene innenfor den økonomiske rammen som er tildelt fra Politidirektoratet. Mange fra fjorårets uteksaminerte kull fra Politihøgskolen har ennå ikke fått jobb i politiet, og om kort tid uteksamineres ytterligere ca. 550 nye politifolk som er motiverte og klare til tjeneste. Det er ikke gunstig for rekrutteringen til politiet at det mangler jobber til mange av dagens politistudenter. Samtidig har et samlet storting støttet at opptaket ved Politihøgskolen økes til 720 studenter. Det er behov for en stor økning i politiets ressurser, hvis det skal være mulig å ansette disse mens oppgraderinger av IKT-systemene legger beslag på en stor del av politiets driftsbudsjetter. Høyre frykter at målet om 2,0 polititjenestemenn per 1 000 innbyggere ikke vil nås på svært lang tid. Disse medlemmer mener den situasjonsbeskrivelsen som gis fra politiet i hele landet viser en underprioritering av politiet fra den sittende regjeringen. Dette til tross for at de totale bevilgningene har økt i en årrekke, under skiftende regjeringer. Disse medlemmer foreslår å øke politiets driftsbudsjett under kap. 440 post 1 med 85 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at trygge lokalsamfunn skapes i samspillet mellom enkeltmennesker. Samfunnets rolle er å legge til rette for at borgerne får mulighet til å utfolde seg. Utbredelsen av kriminalitet gjør at livsutfoldelsen begrenses. Derfor er det av avgjørende betydning at politiet har evne til å slå tilbake den alvorlige kriminaliteten og bidra til at unge ikke finner kriminalitet forlokkende.

Disse medlemmer vil påpeke at det i lang tid har vært kjent at det er store svakheter ved politiets IKT-systemer. Driftsbrudd, utdatert hard- og software, nettverk som ikke er tilpasset dagens driftsbehov og svekket beredskap mot angrep utgjør store utfordringer for politiet i den daglige utføringen av tjenesten. De seneste anslagene for totale kostnader ved dette arbeidet som regjeringen har presentert for Stortinget er på ca. 2,2 mrd. kroner. Regjeringen antyder i revidert nasjonalbudsjett at det blir dyrere og vil ta lengre tid enn planlagt. Disse medlemmer understreker at så lenge midlene til IKT-oppgraderinger tas direkte fra politiets driftsbudsjetter, vil den pressede situasjonen dermed fortsette i flere år til. I Høyres alternative statsbudsjetter de senere årene har politiet blitt kompensert for midlene som har vært holdt tilbake til IKT-oppgraderinger, og det har i tillegg vært ytterligere midler til betydelige styrkinger av driftsbudsjettene. Slik ville Høyre gjennom flere år sikret at de helt nødvendige IKT-oppgraderingene ikke ville ha gått på bekostning av politiets operative evne. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres forslag om en egen plan for IKT-investeringer i politiet og reell styrking av politiets driftsbudsjett, Dokument 8:33 S (2010–2011).

Disse medlemmer ser med bekymring på det kriminelle 1 prosent-miljøet, som ifølge rapporter fra Kripos øker i antall og utbredelse. Personer eller grupperinger som setter seg utenfor samfunnets lover og normer, og begår omfattende og alvorlig kriminalitet, må bekjempes på bred front i samfunnet. Disse medlemmer vil berømme det arbeidet politiet, en lang rekke kommuner og KS nå gjør for å spre kunnskap om hva 1 prosent-miljøet står for, og motarbeide det med en lang rekke virkemidler. Disse medlemmer viser til Høyres forslag om strategi om tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet, Dokument 8:137 S (2009–2010), hvor det ble vist hvordan alvorlig og organisert kriminalitet kan bekjempes mer effektivt enn i dag.

Disse medlemmer etterlyser evne fra regjeringen til å utnytte ressursene som bevilges til politiet på en bedre måte. De totale bevilgningene til politiet har økt over tid, uten at dette har medført mer politikraft i form av at målet om 2,0 polititjenestemenn per 1 000 innbyggere er nærmere å bli realisert. Disse medlemmer er svært bekymret over at vi ligger kraftig på etterskudd for å nå målet økt politibemanning. Samtidig utnyttes ikke effektiviseringsmulighetene flere sivilt ansatte gir, ved at de sivilt ansatte ikke gis flere av politiets sekundæroppgaver. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres forslag om strategi om økt og bedre bruk av sivilt ansatte, Dokument 8:155 S (2009–2010).

Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslo en styrking av PST. Disse medlemmer registrerer imidlertid at politidistriktenes stramme driftsrammer gjør at de i mindre grad har midler til forebyggende arbeid. Slik mistes også noe av oversikten over et stadig mer krevende trusselbilde. Dette skaper økte utfordringer for PST. For å sikre at PST har tilstrekkelige midler til å bemanne og utruste spaningsgrupper etter behov, styrket Høyre avsetningene til PST med 5 mill. kroner i sitt alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Høyre i lang tid har arbeidet for å bekjempe misbruk av narkotika hos barn og unge. Det synes klart at kun en konsekvent nulltoleranse mot narkotika vil kunne redusere omfanget av misbruk. Disse medlemmer viser til forslaget fra Høyre om bedre forebyggende tiltak, tidligere og tydeligere reaksjon for å hindre unges rekruttering til kriminalitet i Dokument 8:159 S (2009–2010), hvor det ble vist hvordan utbredelsen av narkotika kan begrenses i langt større grad enn i dag. Disse medlemmer viser videre til at en lang rekke politidistrikt har svært gode erfaringer med bruk av narkotikahunder i det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Ved mange skoler har politiet gjennomført aksjoner mot unges bruk av narkotika. Dette gjøres eksempelvis ved at narkotikahunder foretar søk på elever, deres skolesekker og skap. Den preventive effekten det vil ha at oppdagelsesrisikoen øker, og den stigmatiseringen man kan oppleve ved at bruk eller oppbevaring av narkotika på skolen oppdages, vil etter disse medlemmers oppfatning være et viktig preventivt bidrag for å redusere omfanget av narkotikamisbruk hos unge og på skoler. Disse medlemmer har stor tro på at slik bruk av narkotikahunder vil medføre at færre unge prøver narkotika og at færre havner i en sitasjon med misbruk av narkotika, og annen kriminalitet. Det vil også kunne avskrekke langere som opererer i skolenes nærområder. Disse medlemmer ønsker derfor at bruken av narkotikahunder skal økes. Disse medlemmer viser til at Høyre med dette har prioritert midler til utdanning og drift av hundeekvipasjer både i Kriminalomsorgen, med forslag til bevilgning av midler i fjor, og til politiet med dette forslaget til bevilgning. Utdanning og drift av narkohunder skal derfor sikres med 5 mill. kroner av den økte bevilgningen til politiet i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen doble antall narkotikahunder i politiet fra 70 til 140 for bl.a. bedre å kunne bekjempe og forebygge narkotikamisbruk i kriminalomsorgen og ved skoler.»

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 95 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 129,697 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

129 697 000

fra kr 9 298 192 000 til kr 9 427 889 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er et sterkt behov for å øke bevilgningen til politiets innsats mot familievold med 20 mill. kroner.

Dette medlem vil videre omprioritere de 6,4 mill. kronene som regjeringen har satt av til politiet i forbindelse med innføringen av datalagringsdirektivet, til økt politipatruljering i storbyene i sommer med sikte på å forhindre voldtekter og annen kriminalitet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

54 697 000

fra kr 9 298 192 000 til kr 9 352 889 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet. Dette medlem mener det er viktig med et større fokus på hverdagskriminaliteten og å synliggjøre politiet ytterligere for borgerne. For å bekjempe vold og vinningskriminalitet viser dette medlem til viktigheten av et aktivt politi i lokalmiljøet som er lett å få kontakt med. Kontakt mellom politi og borgere er også nødvendig for det forebyggende arbeidet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at EUs datalagringsdirektiv ble vedtatt implementert i norsk rett 4. april 2011 og at regjeringen i Prop. 120 S (2010–2011) foreslår å bevilge 6,9 mill. kroner til arbeidet med implementeringen av direktivet og den nye politiregisterloven. Dette medlem mener direktivet bryter med liberale rettsprinsipper, griper inn i ytringsfriheten og innebærer et ikke-proporsjonelt inngrep i norske borgeres personvern. Dette medlem viser i den forbindelse til at European Data Protection Supervisor 31. mai 2011 presenterte sitt syn på Europakommisjonens evalueringsrapport om datalagringsdirektivet og at tilsynet konkluderer med at direktivet ikke oppfyller prinsipielle krav når det gjelder personvern og databeskyttelse. Dette medlem deler dette synspunktet og vil derfor kutte 6,3 mill. kroner til implementering av Datalagringsdirektivet. Dette medlem mener at utfordringene for politiet først og fremst ikke er manglende hjemler, men at ulike politienheter, både under de ulike politidistrikter samt Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), mangler ressurser i form av både økonomi og kompetanse til effektivt å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. For eksempel uttalte Kripos i Teknisk Ukeblad (10. august 2009) at de kun har kapasitet til å behandle fem sakskomplekser i året i datakrimavdelingen, og at de ønsker seg større kapasitet. Dette medlem vil også vise til at Politiets sikkerhetstjeneste har et mye større behov for å øke den nasjonale spaningskapasiteten utover det regjeringen legger opp til.

Å innføre datalagringsdirektivet i norsk lov er et sterkt inngrep i personvernet som ikke nødvendigvis vil gi særlig effekt på kriminalitetsbekjempelse så lenge det ikke eksisterer ressurser til å ta verktøyene i bruk på en effektiv måte raskt etter igangsatt etterforskning. Dette medlem vil derfor bevilge ytterligere 10 mill. kroner til Kripos og 20 mill. kroner til Politiets sikkerhetstjeneste i forhold til det regjeringen foreslår i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Dette medlem er enig i at DNA kan være et effektivt redskap for å oppklare forbrytelser. Dette medlem mener imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 20 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

53 397 000

fra kr 9 298 192 000 til kr 9 351 589 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

For å kunne nå målsettingen om 4 600 tvangsmessige uttransporteringer i 2011 og håndtere den forventede økningen i antall asylankomster, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med til sammen 9,1 mill. kroner. Av dette er 5,8 mill. kroner forbundet med økte utgifter ifm. tvangsreturer og at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i Norge skal kunne sendes raskt ut av landet. Videre er 3,3 mill. kroner forbundet med økte utgifter til registrering, saksbehandling og tolkeutgifter.

Det vises også til at bevilgningen under kap. 440 post 1 foreslås økt med 1,4 mill. kroner til å håndtere den forventede økningen i ankomstregistreringer, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 490 post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

21

Spesielle driftsutgifter, forhøyes med

4 100 000

fra kr 164 389 000 til kr 168 489 000»

8.7 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 4 Gebyr – vaktselskap

Sammendrag

Bevilgningen på posten ble i 2010-budsjettet økt med 10 mill. kroner som følge av endringer i lov om vaktvirksomhet. Dette ble videreført i 2011-budsjettet. Kontrollgebyr etter endret vaktvirksomhetslov vil først bli innkrevd ifm. vaktvirksomhetsforetakenes rapportering ved utgangen av mars 2012. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 3440 post 4 med 10 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 440 post 1 og kap. 441 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 6 Gebyr – utlendingssaker

Sammendrag

På bakgrunn av oppdaterte prognoser for antallet asylankomster, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3440 post 6 med 5,618 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 490 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener gebyrer for offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle avgifter, men gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge atferd en vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette medlem mener det er positivt om flere søker om statsborgerskap, ikke færre. Videre viser dette medlem til at vi i fremtiden vil ha mangel på arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av mange tiltak som gjør Norge noe mer attraktivt for kompetente, utenlandske arbeidstakere. På denne bakgrunn mener dette medlem at gebyrene for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser bør senkes med 25 pst. Venstre har derfor i sitt alternative budsjettforslag bevilget 11,8 mill. kroner til dette formålet hvorav 9,6 mill. kroner over Justisdepartementets budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

6

Gebyr - utlendingssaker, nedsettes med

15 218 000

fra kr 88 756 000 til kr 73 538 000»

Post 8 Gebyr – ID-kort

Sammendrag

I budsjettet for 2011 er det forutsatt at produksjonen av nasjonalt ID-kort skal starte opp i 2011. Igangsetting av produksjonen av nasjonalt ID-kort er utsatt. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på posten redusert med 14,25 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440 post 1 og kap. 441 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.8 Kap. 441 Oslo politidistrikt

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1

Sammendrag
Beredskapstroppen

Beredskapstroppen ved Oslo politidistrikt har spesielle oppgaver som stiller store krav til utstyr og materiell. Det er behov for å øke bevilgningene knyttet til anskaffelser og fornyelse av utslitt og gammelt materiell til beredskapstroppen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 441 post 1 økt med 20 mill. kroner.

Omdisponering av midler som følge av IKT-satsing

I forbindelse med IKT-satsingen i 2011, hvor alle politidistrikt og særorgan bidrar, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 441 post 1 med 36,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 440 post 1. Beløpet er Oslo politidistrikts andel av IKT-satsingen, jf. også omtale under kap. 440 post 1.

Vaktvirksomhetsloven

Det vises til omtale under kap. 440 post 1. Bevilgningen på posten ble i 2010-budsjettet økt med 2 mill. kroner som følge av endringer i lov om vaktvirksomhet. Dette ble videreført i 2011-budsjettet. Som følge av at kontrollgebyr etter endret regelverk først kan innkreves fra 2012, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 441 post 1 med 2 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 3440 post 4 og kap. 440 post 1.

Produksjon av nasjonalt ID-kort

I budsjettet for 2011 er det forutsatt at produksjonen av nasjonalt ID-kort skal starte opp i 2011. Igangsetting av produksjonen av nasjonalt ID-kort er utsatt. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 441 post 1 med 1,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440 post 8 og kap. 440 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 19,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 440 post 1. Disse medlemmer mener Oslo har den mest anstrengte økonomien nå og ser derfor ikke hvorfor regjeringen foreslår 36 mill. kroner i redusert bevilgning til hovedstadsdistriktet. Disse medlemmer vil derfor bevilge 50 mill. kroner ekstra til politiet i Oslo, slik at man kan bygge opp bemanningen i hovedstaden igjen og bli mer synlig ute blant folk.

Disse medlemmer viser til at voldskriminaliteten i hovedstaden har økt de fire første månedene i år. Dette synes å ha klar sammenheng med at den mobile politiposten som ble brukt i sentrum er prioritert til andre ting. Dette synliggjør helt tydelig hva tilstedeværende politi har å si for kriminalitetsbekjempelsen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 30,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

441

Oslo politidistrikt

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med

30 500 000

fra kr 1 893 926 000 til kr 1 924 426 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011 hvor det ble foreslått en styrking av Oslo politidistrikt med 80 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår videre en økning med 25 mill. kroner i sitt alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Høyre har dermed foreslått å øke bevilgningen til Oslo politidistrikt med 105 mill. kroner mer enn regjeringen. Oslo har en lang rekke særlige kriminalitetsutfordringer som landet hovedstad og største by. Det er et stort behov for mer politikraft i Oslo. Politiets tilstedeværelse i bybildet er trygghetsskapende, og bidrar til å redusere kriminaliteten. Disse medlemmer mener at en styrking, slik Høyres foreslår, bidrar til at det kan være tilstrekkelig tilstedeværende politi i sentrum i helgene. Politiet i Oslo kan stå overfor ytterliggere nedbemanninger hvis ikke bevilgningene økes. Det vil ikke være økonomisk handlingsrom til å ansette et tilstrekkelig antall nyutdannede politifolk, og driften vil måtte reduseres.

Disse medlemmer viser videre til at politihelikopteret i Oslo tidligere somre tidvis har vært satt på bakken, siden politidistriktet ikke har hatt midler til å ha det i operativ drift. Budsjettøkningen som disse medlemmer foreslår til Oslo politidistrikt vil også kunne bidra til at politiets operative kapasitet økes ved at politihelikopteret holdes i beredskap hele året.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

441

Oslo politidistrikt

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med

5 500 000

fra kr 1 893 926 000 til kr 1 899 426 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Oslo politidistrikt har særlige utfordringer ved siden av de tradisjonelle politioppgavene. Dette medlem viser til at kampen mot den alvorlige og organiserte kriminaliteten krever store ressurser. Utfordringene er spesielt store i bekjempelse av vold, ungdomskriminalitet, hverdagskriminalitet, rasisme og organiserte former for kriminalitet som f.eks. menneskehandel. Dette medlem viser til en økt voldskriminalitet i Oslo de siste månedene og at flere voldtekter har ført til økt utrygghet. Dette medlem har særlig merket seg at unge kvinner i Oslo føler et økt behov for trygghet og for mer synlig politi. Det er derfor behov for å styrke Oslopolitiets rolle i forhold til kriminalitets- og voldsbekjempelse og bidra til økt trygghet gjennom å være mer synlige i bybildet. Dette medlem bevilger derfor 25 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

441

Oslo politidistrikt

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med

500 000

fra kr 1 893 926 000 til kr 1 894 426 000»

8.9 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ved statsadvokatembetene har det vært økt saksmengde, spesielt knyttet til alvorlige straffesaker. For at den høyere påtalemyndighet skal kunne gjennomføre nødvendige arbeidsoppgaver i forbindelse med straffesaksbehandlingen er det nødvendig å øke bevilgningene til overtid og reiseutgifter for aktorater som utføres av statsadvokatene, samt til konstitusjoner av statsadvokater.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 445 post 1 med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.10 Kap. 448 Grensekommissæren

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at trafikken over den felles norsk-russiske grensen ved Storskog økte med 36 pst. i februar 2011, og at flere nordmenn så vel som russere passerer grensen. Disse medlemmer viser til en rapport utarbeidet av politiet i Øst-Finnmark i mars i år som understreker behovet for en rekke strakstiltak for å betjene den økte trafikken ved Storskog. Det gjelder blant annet flere filer for trafikk over grenseovergangen, flere vinduer for passkontroll ved grensestasjonen samt behov for flere ansatte. Samlet kostnadsramme for hastetiltakene er om lag 23 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 23 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 23 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

448

Grensekommissæren

1

Driftsutgifter, forhøyes med

23 000 000

fra kr 5 447 000 til kr 28 447 000»

Disse medlemmer merker seg følgende uttalelse fra regjeringen i Prop. 1 S (2010–2011) om at Norge vil:

«Tilrettelegge for ytterligere forenkling av grensepasseringene over Storskog, blant annet gjennom avtaler med Russland om grenseboerbevis og utvidelse av åpningstiden (avtale om grenseovergangsstedet Storskog-Borisglebsk), samtidig som det videreutvikles systemer som effektivt skal hindre kriminelle i ulovlig grensekryssing.»

Disse medlemmer har samtidig merket seg følgende uttalelse fra utenriksminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med Kirkeneskonferansen 3. februar 2011:

«Vi må forvente økt trafikk over grensen. I fjor registrerte vi 140 000 grensepasseringer, og særlig i helgene er det lang ventetid på Storskog grensestasjon. Dette må vi gjøre noe med.»

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp anbefalingene i rapporten fra mars 2011 og bevilget de nødvendige midler til strakstiltakene ved Storskog grensestasjon i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I så måte stiller disse medlemmer seg bak uttalelsene fra politiet i Øst-Finnmark om at konsekvensene av regjeringens handlingsvegring vil bety en ytterligere forverring i trafikksituasjonen over grensen, som også vil kunne ha økonomiske konsekvenser for næringslivet i regio-nen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart om å iverksette de foreslåtte forbedringer ved Storskog grensestasjon slik disse er skissert i rapporten fra politiet i Øst-Finnmark, tilsvarende kostnader på 23 mill. kroner.»

8.11 Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 451 post 1 med 9,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3451 post 3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at brannvernsutdannelsen blir prioritert og viser til den prekære situasjonen som råder nå. Disse medlemmer viser til at verken øvingsfasiliteter eller øvingsmateriell ved Norges eneste utdanningsinstitusjon, Norges brannskole, er tilpasset dagens samfunnsforhold. I tillegg mangler deltidsmannskaper nødvendig, lovpålagt opplæring, og kirkebygg får ikke det lovpålagte ettersyn.

Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 5 mill. kroner til investeringer.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at regjeringen nok en gang overser investerings-etterslepet i Sivilforsvaret. Disse medlemmer viser til at utstyret Sivilforsvaret bruker er så utdatert at det kan gå på sikkerheten løs. Dette har man visst om i flere år. Allikevel har ikke regjeringen funnet å kunne prioritere formålet. Disse medlemmer viser til at behovet er en investering på i overkant av 160 mill. kroner som kan gjøres over 2 år. Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 25 mill. kroner til oppstart av investeringer for de mest nødvendige anskaffelser.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 23 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

451

Samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter, forhøyes med

20 500 000

fra kr 568 597 000 til kr 589 097 000»

8.12 Kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap

Post 3 Diverse inntekter

Sammendrag

I Prop. 1 S (2010–2011) fremgår det at inngåtte kursavtaler i forbindelse med bl.a. håndtering av flybrann og oljevern gir større forutsigbarhet på inntektssiden. Det ble derfor foreslått å øke bevilgningen under kap. 3451 post 3 med 9,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 451 post 1. Det har senere vist seg at det ble lagt til grunn for høye inntekter og utgifter, og det foreslås derfor å redusere bevilgningene under kap. 3451 post 3 og kap. 451 post 1 med 9,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 451 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 40 Salg av eiendom

Sammendrag

Samlokalisering av Sivilforsvarets skolevirksomhet er bl.a. behandlet i St.meld. nr. 35 (2008–2009) Brannsikkerhet – Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Stortinget omtalte saken i Innst. 153 S (2009–2010):

«Flertallet er kjent med fylkeskommunens interesse for videre bruk av Vagle leir i Rogaland med tanke på å utrede et samfunnssikkerhetssenter. Flertallet mener det er positivt at fylkeskommunen ønsker å videreutvikle samfunnssikkerhetsarbeidet i regionen.»

Det foreslås på denne bakgrunn at Vagle leir kan selges direkte til Rogaland fylkeskommune til markedspris, jf. forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 23 Komiteens tilråding.

8.13 Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Krisestøtteenheten (KSE) forvalter krisehåndteringslokaler og tekniske fasiliteter for regjeringens kriseråd og lederdepartement. Det er en forutsetning at lokalene til enhver tid er tilrettelagt med nødvendig teknisk infrastruktur som tele-, data-, sambands- og informasjonssystemer. Hittil har vedlikehold og enkeltreparasjoner vært tilstrekkelig for å opprettholde et forsvarlig funksjonsnivå. Utviklingen på området bidrar imidlertid til at det er utfordrende å skaffe reservekomponenter til utstyr som ikke lenger produseres.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 452 post 1 med 4,3 mill. kroner til å utbedre den tekniske infrastrukturen ved KSE.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.14 Kap. 455 Redningstjenesten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I Justisdepartementets Prop. 1 S (2010–2011) ble det redegjort for status i anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre og situasjonen for videre drift av dagens Sea King-flåte, der vedlikeholdskostnadene er økende og tilgangen på reservedeler er en utfordring. For å opprettholde fremdriftsplanen for anskaffelsen, arbeides det parallelt med de ulike fasene i prosjektet. Dette er ressurskrevende.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 455 post 1 med 11,75 mill. kroner til arbeidet i prosjektorganisasjonen, hvorav 2,75 mill. kroner foreslås omdisponert fra kap. 480 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker bl.a. diverse investeringer til Hovedredningssentralen. For å dekke investeringsutgifter ved å inkludere Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene som brukere i Nødnett, foreslås det å omdisponere 4 mill. kroner fra kap. 455 post 45 til kap. 456 post 45, jf. nærmere omtale under kap. 456 post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.15 Kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I saldert budsjett for 2011 ble det bevilget midler for å ta høyde for en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging av Nødnett. Det vises i denne forbindelse til Prop. 100 S (2010–2011) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge, som ble oversendt Stortinget 15. april 2011. I proposisjonen foreslår regjeringen å igangsette trinn 2 i henhold til kontrakten med nå inngåtte endringer og tillegg.

Basert på evalueringen og erfaringene fra trinn 1, foreslår regjeringen at utbyggingens trinn 2 skal inkludere en rekke elementer som det tidligere ikke var tatt høyde for.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 456 post 1 med 50,9 mill. kroner. Midlene vil bli benyttet til å styrke prosjektorganisasjonen i Direktoratet for nødkommunikasjon og å gi økt støtte til innføringsprosjektene i etatene. Videre vil midlene bli benyttet til å dekke drift av nettinfrastrukturen under utbyggingen og før etatene tar systemet i bruk, samt til drift av en landsdekkende driftsorganisasjon for brannvesenene og til etablering av en testsentral for helsesektorens kommunikasjonssentralsystemer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Basert på evalueringen og erfaringene fra trinn 1, foreslår regjeringen at utbyggingens trinn 2 skal inkludere en rekke elementer som det tidligere ikke var tatt høyde for.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 456 post 45 med 23,4 mill. kroner. Midlene vil bli benyttet til etablering av brannvesenenes driftsorganisasjon, økt støtte til innføringsprosjekter i kommunene (brann og helse), økt støtte til innføringsprosjektene i brann og økte prosjektressurser i Direktoratet for nødkommunikasjon for støtte til innføringsprosjektene.

Videre foreslås det å øke kap. 456 post 45 med 4 mill. kroner til investeringer forbundet med å inkludere Hovedredningssentralen og 330-skvadronens redningshelikoptre som brukere i Nødnett. Utgiftsøkningen foreslås motsvart ved at kap. 455 post 45 reduseres med 4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455 post 45.

Samlet foreslås kap. 456 post 45 økt med 27,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.16 Kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Post 1 Brukerbetaling

Sammendrag

Inntektene på posten består av brukerbetaling fra nødetatene etter hvert som disse tar Nødnett i bruk. Ved et eventuelt vedtak om landsdekkende utbygging av Nødnett vil rabattordningen falle bort for nåværende brukere og nye brukere av Nødnett trinn 1 utover i 2011. Effekten av økt brukerbetaling er beregnet til 18,85 mill. kroner i 2011.

Ved etablering av driftssentralløsning for brannvesenene vil det i 2. halvår 2011 komme inntekter fra 110-sentralene i trinn 1-området. I 2011 anslås disse inntektene til 3 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3456 post 1 med til sammen 21,85 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.17 Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker blant annet utgifter til salær og reise- og kostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige som er oppnevnt av retten i den enkelte sak eller av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 466 post 1 økt med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.18 Kap. 467 Norsk Lovtidend

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 467 post 1 økt med 1,786 mill. kroner, til arbeidet med den elektroniske utgaven av Norsk Lovtidend.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.19 Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 71 Fritt rettsråd

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker utgifter til advokat og rettshjelper i saker hvor det helt eller delvis er innvilget fritt rettsråd etter reglene i lov om fri rettshjelp. Fritt rettsråd er juridisk rådgivning i saker som ikke er til behandling i domstolene eller et annet organ hvor det kan gis fri sakførsel. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 470 post 71 økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Sammendrag
Pilotprosjekt – førstelinjetjeneste

Regjeringen foreslår å opprette et nytt kap. 476 Førstelinjerettshjelp med tilhørende post 1 Driftsutgifter for utgiftene til pilotprosjektet for en ny førstelinjetjeneste for rettshjelp. I den forbindelse foreslås det å omdisponere 7,5 mill. kroner fra kap. 470 post 72 til nytt kap. 476 post 1, jf. nærmere omtale under kap. 476 post 1.

Erstatningsnemnda for voldsofre

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 470 post 72 med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 473 post 1. Midlene vil bli benyttet til å dekke utgifter i Erstatningsnemnda for voldsofre, jf. nærmere omtale under kap. 473 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 470 post 72 med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.20 Kap. 471 Statens erstatningsansvar

Post 72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning

Sammendrag

Etter straffeprosessloven kapitlene 30 og 31, jf. forskrift om standardsatser for erstatning i anledning straffeforfølging, har en siktet rett til erstatning for økonomisk tap og til oppreising etter faste satser for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgningen blir innstilt eller vedkommende har vært pågrepet eller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 471 post 72 økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.21 Kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre

Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker erstatningsbeløp i saker etter voldsoffererstatningsloven, herunder saksomkostninger i forbindelse med søknaden og klagebehandlingen. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 472 post 70 økt med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.22 Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Erstatningsnemnda for voldsofre

I statsbudsjettet for 2011 ble bevilgningen under kap. 473 post 1 redusert med 1 mill. kroner på bakgrunn av et forslag om å legge ned Erstatningsnemnda for voldsofre og overføre klagesaksbehandlingen til Statens sivilrettsforvaltning. Forslaget har ikke blitt gjennomført, og det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 473 post 1 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 470 post 72, jf. omtale under kap. 470 post 72.

Inntekter fra kursvirksomhet

Som følge av at det ikke vil komme inntekter under kap. 3473 post 1 i 2011, foreslås også bevilgningen under kap. 473 post 1 redusert med 0,162 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3473 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 473 post 1 med 0,838 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.23 Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning

Post 1 Diverse inntekter

Sammendrag
Inntekter fra kursvirksomhet

Refusjoner som skal dekke utgifter som Den rettsmedisinske kommisjon har i forbindelse med kurs og andre eventuelle inntekter inntektsføres under kap. 3473 post 1. Gjeldende bevilgning på posten er 0,162 mill. kroner. På bakgrunn av at det ikke er planlagt å avholde kurs i 2011 som vil gi inntekter på posten, foreslås bevilgningen under kap. 3473 post 1 redusert med 0,162 mill. kroner, jf. omtale under kap. 473 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.24 Kap. 476 (Nytt) Førstelinjerettshjelp

Post 1 (Ny) Driftsutgifter

Sammendrag
Pilotprosjekt – førstelinjetjeneste

Utgiftene til pilotprosjektet for en ny førstelinjetjeneste for rettshjelp posteres i dag under kap. 470 post 72. På bakgrunn av utgiftenes art bør bevilgningen til formålet heller posteres på en driftspost enn på en tilskuddspost. Regjeringen foreslår derfor at det opprettes et nytt kap. 476 Førstelinjerettshjelp med tilhørende post 1 Driftsutgifter, og at 7,5 mill. kroner til pilotprosjektet overføres fra kap. 470 post 72 til det nye kap. 476 post 1, jf. omtale under kap. 470 post 72.

Elektronisk skjemaløsning for salæroppgaver

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har utviklet en løsning for elektronisk innsending av salæroppgaver fra advokater/rettshjelpere til fylkesmennene i saker hvor det er gitt fritt rettsråd. Per i dag er andelen elektroniske salæroppgaver 56 pst. De øvrige salæroppgavene sendes på papir. Justisdepartementet er av den oppfatning at rettshjelpsordningen vil kunne forbedres ved at andelen av salæroppgaver som kommer inn elektronisk økes.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 476 post 1 med 0,837 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 400 post 1. Midlene vil bli benyttet til videreutvikling av den elektroniske skjemaløsningen for salæroppgaver. Justisdepartementet vil stille midlene til disposisjon for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Oppsummering

Samlet foreslås det en bevilgning på nytt kap. 476 post 1 på 8,337 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.25 Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Sammendrag

Det pågående arbeidet med anskaffelse av nye redningshelikoptre er ressurskrevende. For å dekke deler av merbehovet i 2011 knyttet til prosjektorganisasjonen for anskaffelse av nye redningshelikoptre, herunder til Svalbard, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 455 post 1 med 2,75 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 480 post 50, jf. omtale under kap. 455 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.26 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I saldert budsjett for 2011 ble det lagt til grunn en prognose for antallet asylsøkere som ventes å komme til Norge i 2011 på 10 000, herunder om lag 800 enslige, mindreårige asylsøkere. På bakgrunn av situasjonen i middelhavsområdet er prognosen på noe usikkert grunnlag økt til om lag 11 000 asylsøkere i 2011, herunder 1 100 enslige, mindreårige asylsøkere.

Økt saksbehandlingskapasitet

Ved utgangen av 2010 hadde UDI i underkant av 30 000 ubehandlede oppholdssaker og i underkant av 5 000 ubehandlede asylsaker. Det er lagt opp til at UDI skal redusere antall ubehandlede asylsaker noe og antall ubehandlede oppholdssaker betydelig i løpet av 2011. For å kunne redusere antallet ubehandlede asylsaker noe i en situasjon der antall asylsøkere forventes å øke, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 13 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 490 post 22. Den økte saksbehandlingskapasiteten skal særlig gå til hurtig behandling av saker som involverer barn. Helårsvirkningen fra 2012 er 14,1 mill. kroner.

Økning i kvoten for overføringsflyktninger i 2011

På bakgrunn av situasjonen i Middelhavsområdet ønsker FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) å bygge opp kapasiteten for beskyttelse av flyktninger. UNHCR har bedt EUs medlemsland og andre land som bosetter overføringsflyktninger om å øke antall gjenbosettingsplasser for flyktninger fra området.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen å øke kvoten for overføringsflyktninger i 2011 med 250 plasser. Til sammen foreslås det økte utgifter på 41,7 mill. kroner på budsjettområdene til Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i forbindelse med forslaget om økt kvote for overføringsflyktninger i 2011. Det er i forslaget lagt til grunn at kommunene får den samme kompensasjonen som ved ordinær bosetting av overføringsflyktninger gjennom dagens tilskuddsordninger. Overføringsflyktninger vil utløse integreringstilskudd i fem år og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i tre år. Forslaget inkluderer videre økte utgifter til saksbehandling i UDI og IMDi, økte utgifter til tiltak som støtter opp under gjenbosetting, samt økte reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet. Av de samlede, foreslåtte økte utgiftene på 41,7 mill. kroner, vil om lag 25 mill. kroner kunne innrapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter).

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 1,3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i UDI. Det vises til omtale under kap. 490 post 73 og kap. 490 post 75 nedenfor. Videre vises det til omtale under kap. 820 post 1, kap. 821 post 60, kap. 821 post 61 og kap. 822 post 60 under BLD.

Saksbehandlingsstøtte for assistert frivillig retur (VARP)

UDI overtok ansvaret for saksbehandlingen av individuelle søknader til programmet for assistert frivillig retur (VARP) fra politiet 1. oktober 2010. Det er nå identifisert behov for utvidet elektronisk støtte i saksbehandlingen, for å redusere risiko for feil og legge til rette for hurtige frivillige returer. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 1,5 mill. kroner til dette formålet, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 490 post 72.

Sikkerhet på IKT-området og førstelinjeprosjektet

UDI forvalter et stort omfang av sensitiv personinformasjon, noe som medfører et stort behov for sikkerhet på IKT-området. Videre tar regjeringen sikte på gradvis å overføre politiets oppgaver knyttet til behandling av søknader om oppholdstillatelser og statsborgerskap til UDI (førstelinjeprosjektet). Formålet er å redusere saksbehandlingstiden og kunne gi bedre service for brukerne, samtidig som det legges til rette for å utnytte etatenes kompetanse bedre og gi politiet mulighet for å fokusere på sine kjerneoppgaver.

For å kunne gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak på IT-området og sikre god planlegging av førstelinjeprosjektet, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 15,9 mill. kroner.

Innledende asylsaksbehandling

UDI skal overta enkelte av Politiets oppgaver knyttet til den innledende asylsaksbehandlingen. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 1,313 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 440 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 33,013 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet motsetter seg en økning i kvoten for antall overføringsflyktninger, slik regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener flyktninger bør få tilbud i nærmeste trygge land eller landområder i eget land der dette er hensiktsmessig. Disse medlemmer mener den foreslåtte økningen av antall overføringsflyktninger, og derav økte utgifter som regjeringen legger til grunn i Prop. 120 S (2010–2011), og som foreslås tilført budsjettområdene til Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, heller overføres og øremerkes Politiets utlendingsenhet under kap. 440 post 1, slik at denne fortsatt kan løse oppgaver i førstelinjetjenesten og få mer midler for å effektuere utvisningsvedtak på en bedre måte. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke klarer å følge sine egne målsettinger om reduksjon i antall asylankomster, slik disse forelå da regjeringen fremmet Prop. 1 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under post 21.

Ifølge beregninger fra Finansdepartementet gitt i svar på spørsmål nr. 64 fra finanskomiteen/Høyre av 19. mai 2011 vil en slik reduksjon i antall asylsøkere gi besparelser på denne posten på 20 mill. kroner. For å redusere saksbehandlingskøene vil disse medlemmer foreslå at 10 mill. kroner av dette tilbakeføres til Utlendingsdirektoratet.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, noe som tilsvarer en reduksjon på 31,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

31 713 000

fra kr 707 569 000 til kr 739 282 000»

Komiteens medlem fra Venstre er glad for at regjeringen ser at en streng praktisering av brudd på utlendingsloven vil kunne ha uheldige sider. Dette medlem deler Justisdepartements vurdering av behovet for en lovtolking som bidrar til at norske virksomheter kan nyttiggjøre seg av særskilt kvalifisert utenlandsk arbeidskraft. Dette medlem viser til Justisdepartementets instruks om tolkingen av utlendingsloven § 71 andre ledd tredje punktum – oppheving av innreiseforbod for faglærde i visse tilfelle (instruks GI-02/2011). Dette medlem stiller seg imidlertid uforstående til at denne instruksen kun gjelder faglærte og ikke spesialister. Dette medlem viser til Dokument nr. 15:1321 (2010–2011), der representant Trine Skei Grande tar opp denne problemstillingen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny instruks for om tolkingen av utlendingsloven § 71 andre ledd tredje punktum som endres til også å inkludere spesialister (utlendingsforskriften § 6-2).»

Dette medlem mener videre Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med ytterligere 250 kvoteflyktninger til totalt 1 700 kvoteflyktninger. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere.

Dette medlem vil understreke at det fortsatt er et stort behov for flere ansatte og mer effektiv saksbehandling i Utlendingsdirektoratet.

Dette medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, og spesielt gjelder det å få på plass elektronisk saksbehandling i UDI. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at bevilgingen økes med 20 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

53 013 000

fra kr 707 569 000 til kr 760 582 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker statens utgifter til drift av mottak for asylsøkere og flyktninger. Gjeldende bevilgning på posten er om lag 1 936 mill. kroner.

Som følge av at det forventes flere asylsøkere til Norge i 2011, anslås gjennomsnittlig belegg i mottak økt med 260 personer sammenlignet med det som er lagt til grunn for saldert budsjett 2011. Dette gir isolert sett et høyere bevilgningsbehov. Samtidig utgjør enslige, mindreårige asylsøkere en lavere andel av det samlede mottaksbelegget, noe som reduserer bevilgningsbehovet. Det er i beregningene tatt hensyn til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forventer å bosette om lag 250 flere fra mottak enn det som ligger til grunn for saldert budsjett.

Det foreslås at 15,9 mill. kroner omdisponeres til kap. 490 post 1 og at 2,5 mill. kroner omdisponeres til kap. 440 post 1 jf. omtale ovenfor.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490 post 21 med 7,813 mill. kroner. Deler av utgiftene på posten kan rapporteres som ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres under kap. 3490 post 4, jf. omtale under kap. 3490 post 4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble skissert en noe strammere asylpolitikk. I den forbindelse ble det bl.a. vist til forslag fremsatt i Dokument nr. 8:84 (2008–2009). Disse medlemmer viser i tillegg til at Høyre i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett foreslår å øke bevilgningene til frivillig retur og til tvangsretur av personer uten krav på opphold. Samlet sett mener disse medlemmer at det gir grunnlag for en nedjustering av antall asylsøkere med et snitt på 1 500 personer.

Dette vil også påvirke postene 1, 22, 60 og 70, kap. 440 post 21, kap. 856 post 1, samt overføringer mellom kap./post 167/21, 3490/04 og 3856/4.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 38 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 45,813 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60, nedsettes med

45 813 000

fra kr 1 935 875 000 til kr 1 890 062 000»

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker utgiftene Utlendingsdirektoratet har til tolking og oversettelse i forbindelse med saksbehandlingen av asylsaker. Som følge av at prognosen for antallet asylsøkere i 2011 er økt fra 10 000 til 11 000 asylsøkere, vil det bli gjennomført flere intervjuer og avgis flere egenerklæringer enn det som er lagt til grunn for saldert budsjett 2011. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 490 post med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 6,75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4,75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, nedsettes med

4 750 000

fra kr 51 000 000 til kr 46 250 000»

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker de gjennomsnittlige utgiftene vertskommuner med asylmottak har til helse, barnevern, tolk og administrasjon. De oppdaterte prognosene for antallet asylsøkere i 2011 tilsier at det er behov for flere mottaksplasser enn det som er lagt til grunn for saldert budsjett 2011. Samtidig er anslaget for enslige mindreårige i mottak og antall barnevernstiltak lavere enn tidligere anslått. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 490 post 60 med 9,505 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 490 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 14,505 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

60

Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, nedsettes med

14 505 000

fra kr 239 885 000 til kr 225 380 000»

Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak, kan nyttes under post 60

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker utgiftene til økonomiske ytelser til asylsøkere og flyktninger som bor i mottak. Som følge av at det forventes flere asylsøkere til Norge og flere beboere i mottak enn det som er lagt til grunn for saldert budsjett 2011, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 70 med 3,512 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 11,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 7,788 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

70

Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak, kan nyttes under post 60, nedsettes med

7 788 000

fra kr 507 187 000 til kr 499 399 000»

Post 72 Retur av asylsøkere med endelig avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 490 post 72 med 1,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 490 post 1. Midlene vil bli benyttet til å finansiere saksbehandlingsstøtte for assistert frivillig retur, jf. omtale under kap. 490 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke antallet frivillige returer for personer som ikke har krav på opphold i Norge.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

72

Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres, forhøyes med

8 500 000

fra kr 111 857 000 til kr 120 357 000»

Post 73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke kvoten for overføringsflyktninger i 2011, jf. omtale under kap. 490 post 1. For å kunne benytte midler tilsvarende første års integreringstilskudd for totalt 80 plasser i 2011 til andre tiltak for gjenbosetting av flyktninger, foreslås det å øke bevilgningen til slike tiltak med om lag 3 mill. kroner. Av dette foreslås 1,836 mill. kroner bevilget under kap. 490 post 73 og 1,224 mill. kroner under kap. 820 post 1. Midlene vil bli benyttet i nært samarbeid med UNHCR.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 490 post 1.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Sammendrag

På bakgrunn av situasjonen i Middelhavsområdet, foreslår regjeringen å øke kvoten for overføringsflyktninger i 2011 med 250 plasser, jf. nærmere omtale under kap. 490 post 1. Tiltaket vil medføre økt behov for bevilgninger til å dekke reiseutgifter for overføringsflyktninger, og det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 490 post 75 med 1,825 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 490 post 1.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

8.27 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 3490 post 3 med 1,789 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post 75.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3490 post 4 med 6,534 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post 21, 60 og 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 490 post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 51,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 58,034 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3490

Utlendingsdirektoratet

4

Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med

58 034 000

fra kr 1 274 400 000 til kr 1 216 366 000»

Post 6 Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til gjenbosetting av flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 3490 post 6 med 1,836 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post 73.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.28 Andre saker

8.28.1 Sikkerhetstiltak ved den amerikanske ambassaden

Sammendrag

Den amerikanske ambassaden fremmet i verbalnote av 20. januar 2011 en anmodning til Utenriksdepartementet om å få starte opp igjen sitt Surveillance Detection Program (SDP) ved ambassaden. I noten ble det gitt en nærmere beskrivelse av omfang og tiltak i programmet. Utenriksdepartementet overleverte 2. mai d.å. en note til den amerikanske ambassaden, som svar på amerikanernes henvendelse. Innholdet i noten er basert på innspill og forutgående drøftelser mellom Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet og Oslo politidistrikt, under koordinering av Justisdepartementet. Det understrekes i noten at norske myndigheter er forpliktet til å ivareta sikkerheten for ambassadene i Oslo, og at dette er en oppgave som tas på største alvor.

Det følger av folkeretten at ambassader har rett til å iverksette visse sikkerhetstiltak knyttet til eget ambassadeområde, inkludert blant annet ambassadørens residens. Av Utenriksdepartementets note framgår at norske myndigheter ikke har innvendinger til at den amerikanske ambassaden iverksetter enkelte egne sikkerhetstiltak, i form av observasjon med det formål å detektere potensielle sikkerhetsrisikoer. Utstrekningen av disse tiltakene må imidlertid begrenses til den umiddelbare nærhet av ambassaden eller ambassadørens residens. Det presiseres i noten at all identifikasjon av mistenkelig virksomhet rundt ambassaden eller residensen skal rapporteres til norsk politi. I Utenriksdepartementets note henvises det også til noten fra Den amerikanske ambassaden av 20. januar hvor det opplyses at SDP-enheter ikke kan engasjere seg i etterforskningsaktivitet eller kontraovervåkingsaktivitet og at personellet ikke kan være bevæpnet. Det understrekes videre at personellet kun har observasjonsoppgaver.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

8.28.2 Politiets utlendingsinternat på Trandum

Sammendrag

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 ble det bevilget 32,8 mill. kroner for å gjennomføre bygningsmessige oppgraderinger ved politiets utlendingsinternat på Trandum og å utvide kapasiteten ved internatet med 50 nye plasser. Det ble lagt til grunn at utvidelsen av kapasiteten skulle gjennomføres ved å leie et nytt bygg i tilknytning til det eksisterende utlendingsinternatet. Videre ble det lagt til grunn at de nye plassene skulle kunne benyttes fra 1. april 2011. I Prop. 12 S (2010–2011) foreslo regjeringen at utvidelsen med 50 nye plasser i stedet skulle foretas ved å etablere modulbygg innenfor dagens internatområde. I proposisjonen ble oppstartstidspunktet angitt til 1. september 2011.

Statsbygg skal stå som eier av modulbyggene. Politiets utlendingsenhet (PU), som står for drift av internatet, skal leie modulbyggene av Statsbygg. Statsbygg er byggherre og forestår prosjektledelsen av anskaffelsen av modulbyggene. Statsbygg har mottatt to anbud. Ved å velge rimeligst anbud vil leieutgifter først påløpe fra januar 2012. Justisdepartementet mener at det billigste anbudet bør velges, selv om det innebærer en forskyving av oppstartstidspunktet til i løpet av januar 2012.

Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene av en slik utsettelse i forbindelse med nysalderingen av 2011-budsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

8.28.3 IKT-tiltak i politiet

Sammendrag

I Prop. 1 S (2010–2011) Justis- og politidepartementet framkommer blant annet følgende:

«Avsetningen til IKT-tiltak vil bli videreført og styrket i 2011, bl.a. til å ferdigstille arbeidet med ny IKT-infrastruktur og forberede fornyingen av straffesakssystemene.»

Implementeringen av ny IKT-infrastruktur er igangsatt, men arbeidet er av flere årsaker blitt forsinket og har vist seg mer ressurskrevende enn tidligere lagt til grunn. Dette innebærer at man sannsynligvis ikke klarer å få alle politidistrikt og særorgan implementert på ny teknisk infrastruktur før primo 2013.

Når det gjelder forberedelse til fornying av straffesakssystemene, er dette arbeidet godt i gang. Utredningsarbeidet er en svært omfattende og krevende prosess. Erfaringene så langt er at det er behov for å bruke mer tid til planleggings- og kvalitetssikringsaktiviteter enn tidligere lagt til grunn. Justisdepartementet vil komme tilbake med en omtale av prosjektet og status så langt i forbindelse med framleggelsen av budsjettforslaget for 2012.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

9. Kommunal- og regional-departementet

9.1 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Sammendrag
Administrasjons- og gjennomføringskostnader for fylkeskommunale oppdrag til Innovasjon Norge

Bevilgningen på kap. 551 post 60 foreslås økt med 24,5 mill. kroner. Midlene skal gå til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader i Innovasjon Norge knyttet til forvaltningen av fylkeskommunale tilskuddsordninger, som etter omleggingen til et nytt finansieringssystem er flyttet fra Nærings- og handelsdepartementet kap. 2421 post 70. Kostnadene er høyere enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2010–2011). Midlene overføres i 2011 direkte fra Kommunal- og regionaldepartementet til Innovasjon Norge.

Oppryddingsarbeid Verran kommune

I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2010 ble det bevilget 10 mill. kroner til sikringstiltak etter nedlagt gruveaktivitet, samt tilrettelegging for næringsutvikling, i Verran kommune, jf. forslag fremmet i Prop. 29 S (2010–2011).

Ved en feil ble ikke midlene utbetalt til Nord-Trøndelag fylkeskommune innen årsskiftet. Siden posten ikke er overførbar, ble midlene tilbakeført i statsregnskapet for 2010.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen for 2011 på kap. 551 post 60 økes med 10 mill. kroner. Økningen tilsvarer det beløp som ble tilbakeført i statsregnskapet for 2010, og midlene skal brukes til samme formål som lå til grunn da saken ble fremmet i Prop. 29 S (2010–2011).

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 34,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går mot økningen på 24,5 mill. kroner til administrasjons- og gjennomføringskostnader for fylkeskommunale tilskuddsordninger. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sitt alternative statsbudsjett for 2011 der disse medlemmer reduserte tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og i stedet foreslo store skatte- og avgiftskutt samt betydelige bevilgninger til investering i infrastruktur. Disse medlemmer mener dette er langt mindre byråkratisk og en mer hensiktsmessig måte å få til mer verdiskapning i Norge på enn tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling er. Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at våre alternative forslag til statsbudsjett 2011 ble nedstemt og fremmer derfor ikke disse forslagene på nytt i denne innstilling. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011), jf. Innst. 16 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har foreslått flere tiltak for utvikling i næringslivet og lokalsamfunn i sitt alternative statsbudsjett. Ved denne behandlingen foreslår Høyre økte bevilgninger til samferdsel og til bedring av bedriftenes rammebetingelser blant annet gjennom bedre avskrivningsregler og økte midler til såkornfondene. Videre ønsker disse medlemmer på noe sikt å fjerne fylkeskommunen som administrativt nivå og som gir unødvendig byråkrati. Høyre vil også at kommunene får beholde mer av skatteinngangen ved å beholde selskapsskatten til kommunene. Disse medlemmer budsjetterer med dette en innsparing på 500 mill. kroner på postene 60. Midlene overføres i sin helhet til økt satsing på samferdsel og til en egen bevilgning til utvikling av petro-leumskompetanse og næringsvirksomhet i Nord-Norge.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 500 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 465,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

551

Regional utvikling og nyskaping

60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med

465 500 000

fra kr 1 552 350 000 til kr 1 086 850 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener en sterk satsing på samferdsel i hele landet er et svært godt og målrettet distriktspolitisk virkemiddel. Dette medlem vil omprioritere midler fra denne posten til samferdsel, og foreslår derfor å redusere bevilgningen med 155 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

551

Regional utvikling og nyskaping

60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med

120 500 000

fra kr 1 552 350 000 til kr 1 431 850 000»

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser basert på frie midler – ikke statlige fordelinger. Dette medlem viser videre til at en relativt stor andel av de såkalte regionale utviklingsmidlene fortsatt ikke er fordelt og utbetalt til prosjekter i fylkene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn et rammekutt i tilskuddene til fylkeskommuner for regional utvikling, noe som vil gi en innsparing på 75 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

551

Regional utvikling og nyskaping

60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med

40 500 000

fra kr 1 552 350 000 til kr 1 511 850 000»

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet varslet i Prop. 1 S (2010–2011) at fylkeskommunene fra 2011 kan benytte inntil 5 pst. av midlene de selv forvalter på kap. 551 postene 60 og 61 til delvis å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltningen av midlene. Fra 2011 er det åpnet for at denne bestemmelsen også gjelder for aktører som har fått videredelegert forvaltningsansvar fra fylkeskommunen, som f.eks. forvaltere av kommunale og regionale næringsfond.

Jf. omtale under kap. 2421 post 70 i Prop. 1 S (2010–2011) for Nærings- og handelsdepartementet er det gjort justeringer knyttet til innføring av en ny modell for finansiering av administrasjons- og gjennomføringskostnader hos Innovasjon Norge. Endringen innebærer at administrasjons- og gjennomføringskostnadene belastes de ulike ordningene. For å sikre likebehandling av de nasjonale virkemiddelaktørene vil Kommunal- og regionaldepartementet legge samme prinsipp til grunn for SIVA og Forsk-ningsrådet. På denne bakgrunn skal fylkeskommunene dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader for oppdrag de inngår med Innovasjon Norge samt SIVA og Forskningsrådet, dersom disse kostnadene ikke er dekket av andre.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2011 der disse medlemmer reduserte tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og isteden foreslo store skatte- og avgiftskutt samt betydelige bevilgninger til investering i infrastruktur. Disse medlemmer mener dette er langt mindre byråkratisk og en mer hensiktsmessig måte å få til mer verdiskapning i Norge på enn tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling er. Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at våre alternative forslag til statsbudsjett 2011 ble nedstemt og fremmer derfor ikke disse forslagene på nytt i denne innstilling. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011), jf. Innst. 16 S (2010–2011).

Post 63 (Ny) Petroleum i nord

Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke petroleumskompetansen i Nord-Norge gjennom ulike tiltak, slik at landsdelens muligheter til å få arbeidsplasser og vekst ut av økt petroleumsvirksomhet kan styrkes. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2011 hvor det ble foreslått bevilget 200 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

551

Regional utvikling og nyskaping

63

(Ny) Petroleum i nord, bevilges med

50 000 000»

9.2 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres, og post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Sammendrag
Utredningsmidler mv.

I forbindelse med arbeidet med ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken er det behov for ekstra midler i 2011 til utredninger, analyser mv. Det foreslås derfor å flytte 3 mill. kroner fra kap. 552 post 72 til kap. 552 post 21.

Bevilgningen på kap. 552 post 72 foreslås på denne bakgrunn redusert med 3 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 552 post 21.

SIVAs næringshageprogram

Kommunal- og regionaldepartementet vil innenfor bevilgningen på kap. 552 post 62 å øke tildelingen til SIVA med 10 mill. kroner til et nytt næringshageprogram med oppstart 1. juli 2011. SIVA blir med dette tildelt totalt 35 mill. kroner til næringshageprogrammet i 2011. Hovedmål for det nye programmet skal være økt verdiskaping gjennom tilrettelegging for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser. Det vil bli lagt vekt på nyskaping og innovasjon.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag og tar omtalen av SIVAs næringshageprogram til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at både forsk-ning og praksis viser at det er et betydelig innovasjonspotensial når bedrifter utfordrer hverandre, samt når bedrifter arbeider tett med kompetanse og FoU-miljøer. Dette er områder blant annet NCE-klyngene jobber spesielt godt med.

Disse medlemmer vil derfor øke tildelingen til SIVA med ytterligere 5 mill. kroner til et nytt næringshageprogram med oppstart 1. juli 2011.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, forhøyes med

2 000 000

fra kr 459 750 000 til kr 461 750 000»

Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling

Komiteens medlem fra Venstre mener ordningen med nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling i overveiende grad er en byråkratisk ordning for symbolsaker, som det i tillegg er vanskelig å måle noen positiv effekt av. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på denne posten med 30 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

552

Nasjonalt samarbeid for regio-nal utvikling

62

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres, nedsettes med

30 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 0»

9.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Hovedtyngden av de øremerkede tilskuddene til barnehager ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd for 2011. Beløpet inkluderte midler til drift av barnehageplasser opprettet i 2010 basert på et anslag for utbygging i 2010. Prognosen for 2010 var 7 100 heltidsplasser, noe som ble anslått å gi rom for 5 400 flere barn i barnehage. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble opprettet 8 200 nye heltidsplasser i 2010, og at om lag 6 800 flere barn fikk plass i barnehage. Utbyggingen ble dermed noe høyere enn forventet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 23,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at innlemmingen av barnehagetilskuddet i rammetilskuddet til kommunene ble foreslått utsatt på bakgrunn av uklarheter omkring finansieringssituasjonen for barnehagene og de private barnehagene spesielt. Disse medlemmer viser til at overføringen til det kommunale rammetilskuddet har ført til at mange kommuner relativt sett får mindre penger til barnehager, samtidig som regjeringens Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager har skapt stor usikkerhet blant de private barnehagene i forhold til utmåling av tilskudd for 2011. Disse medlemmer mener at den uklare situasjonen barnehagesektoren nå opplever viser at forslag om å utsette overføringen var riktig. Disse medlemmer mener regjeringens hastverk i denne saken kan gå på bekostning av målsettingen om å gi alle barn et godt og trygt barnehagetilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer stemte imot at tilskuddene til barnehager ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Disse medlemmer registrerer utviklingen og er om mulig blitt enda mer overbevist om at det var feil å endre finansieringen av barnehager fra en velfungerende stykkpris til en uoversiktlig rammefinansiering. Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at våre alternative forslag til statsbudsjett 2011 ble nedstemt og fremmer derfor ikke disse forslagene på nytt i denne innstilling. Selv om disse medlemmer altså støtter et annet finansieringssystem, vil disse medlemmer likevel støtte den foreslåtte økning på 23,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å holde barnehageprisene lave. Samtidig mener disse medlemmer at maksprisen bør gjøres mer fleksibel for å sikre at kvaliteten i barnehagene kan bedres. Disse medlemmer viser til at maksprisen førte til at mange lavinntektsfamilier fikk økt sine barnehagekostnader ved innføring av maksprisordningen. Det er viktig å sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi.

Disse medlemmer viser til at kun hver femte kommune har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen i dag. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner som øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene. Midlene gis ved en økning i rammeoverføringen til kommunene. Disse medlemmer vil samtidig foreslå en generell økning i maksprisen med 200 kroner pr. måned. Dette forslaget vil også påvirke kap. 231 postene 61 og 64, samt kap. 844 post 70.

Disse medlemmer prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen. Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 430 L (2010–2011) som ifølge Finansdepartementet vil gi kommunene en besparelse på 95,8 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 583,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 560,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, nedsettes med

560 300 000

fra kr 94 929 757 000 til kr 94 369 457 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at om lag 3 000 gamle og syke venter på et heldøgnstilbud. Likevel ble bare halvparten av «eldremilliarden» som regjeringen bevilget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2011, brukt til pleie og omsorg for de eldre. Resten har gått til å dekke underskudd, nedbetale gjeld eller styrke andre formål som barnehage, skole eller kultur. Dette medlem understreker at eldre har rett på en verdig omsorg, og øker derfor bevilgningen til kommunenes eldreomsorg med 1 mrd. kroner.

Dette medlem viser videre til at en rekke kommuner står overfor store utfordringer når det gjelder barnehagetilbud med god kvalitet til alle barn i kommunen som søker om plass. Dette medlem vil understreke at alle barnehager må sikres midler og kompetanse til å opprettholde høy kvalitet, tilstrekkelig pedagogisk tilbud og et høyt antall voksne i forhold til antall barn.

Dette medlem viser til at det fortsatt er store behov for økte ressurser, økt kapasitet og økt kompetanse i det kommunale barnevernet. Dette medlem mener det er behov for å styrke barnevernet og trappe opp innsatsen for å sikre full dekning i alle ledd, og viser i denne sammenheng til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:21 S (2009–2010) om en opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning innen 2017, en plan som blant annet også må sikre nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til de store sosiale utfordringer som Aust-Agder sliter med, og øker bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet i fylket med 4 mill. kroner.

Dette medlem vil reversere tidligere vedtak om timetallsøkning på 6 ekstra timer i småskoletrinnet samt 8 timer gratis SFO pr. uke i 1.–4. klassetrinn. De ressurser som dette vil frigjøre i skolen, vil dette medlem benytte til å øke lærertettheten med 500 lærere tilsvarende 150 mill. kroner, en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere med 100 mill. kroner og frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi med 20 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, forhøyes med

711 500 000

fra kr 94 929 757 000 til kr 95 641 257 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være 1 000 nye helsesøstre og spesialpedagoger i skolen de kommende fire årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i skolen og for å sikre god elevhelse. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 50 mill. kroner til en konkret opptrapping mot dette målet. Dette medlem viser for øvrig til merknad og bevilgningsforslag vedrørende helsesøstertjenesten over kap. 719 post 21.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har flere uheldige sider, særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem viser for øvrig til merknader og forslag på andre kapitler som får budsjettmessig konsekvens på denne posten. Dette gjelder prisjustering av foreldebetaling i barnehager (‑188 mill. kroner), nærmere omtalt under kap. 231 post 61; avvikling av dagens frukt- og grøntordning i skolen (‑95, 8 mill. kroner), nærmere omtalt under kap. 228 post 70; samt reversering av timetallsutvidelser 2009–2010 (‑405,4 mill. kroner), nærmere omtalt under kap. 228 post 70.

Dette medlem viser til at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 300 mill. kroner for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2011. Det vil i første omgang føre til at minstesatsen for enslige sosialhjelpsmottakere økes fra dagens 5 288 kroner per måned til 6 000kroner per måned.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de trenger og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regio-nale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet.

Dette medlem mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Dette medlem vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene, tilsvarende 9,2 mrd. kroner som omfordeles fra post 571.60 til ny post 571.69.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, nedsettes med

9 340 700 000

fra kr 94 929 757 000 til kr 85 589 057 000»

Post 64 Skjønnsmidler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er et stort potensial for effektivisering i offentlig sektor, blant annet innenfor bruk av IT-løsninger. Dette medlem mener bevilgningen til skjønnsmidler til forsøk med e-valg er i overkant stor, og vil foreslå at bevilgningen reduseres med 30 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, nedsettes med

30 000 000

fra kr 2 097 000 000 til kr 2 067 000 000»

Post 65 (Ny) Midler til samhandling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i statsbudsjettet for 2011 foreslo regjeringen å bevilge 133 mill. kroner til ytterligere styrking av samhandlingsreformen og distriktsmedisinske sentra. Disse midlene er tenkt til samhandlingsprosjekt i de enkelte kommunen/regionene. Disse medlemmer mener at denne bevilgningen ikke på kort sikt styrker den kompetansen som det er behov for i kommunene når samhandlingsreformen skal iverksettes fra 1. januar 2012. Disse medlemmer mener at kommunene i dag ikke har den økonomien som må til for å kunne utdanne nødvendig personell til å ta seg av to viktige områder innenfor samhandlingsreformen. Dette gjelder styrking av det forebyggende arbeidet i kommunene i samband med samhandlingsreformen, styrking av den generelle medisinske kompetansen og innenfor geriatri. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig å øke bevilgningen til kommunene for å dekke merkostnadene som kommunene har til videreutdanning og spesialisering i samband med planlegging av samhandlingsreformen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 500 mill. kroner, tilsvarende en økning på 500 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

65

(Ny) Midler til sam-handling, bevilges med

500 000 000»

Post 68 (Ny) Styrking av eldreomsorgen, drift av institusjonsplasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til manglende satsing på eldreomsorg i mange av landets kommuner. Disse medlemmer foreslår derfor å øremerke ytterligere midler til dette formålet. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der disse medlemmer foreslo en betydelig styrking av investerings- og driftstilskudd til sykehjem.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

68

(Ny) Styrking av eldreomsorgen, drift av institusjonsplasser, bevilges med

1 000 000 000»

Post 69 (Ny) Kommunal selskapsskatt

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene, og viser i denne forbindelse til sitt representantforslag Dokument 8:137 LS (2010–2011) som nylig ble nedstemt i Stortinget. Der fremmet disse medlemmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene».

Komiteens medlem fra Venstre vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene, tilsvarende 9,2 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

69

(Ny) Kommunal selskapsskatt, bevilges med

9 200 000 000»

9.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkes-kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et klart behov for å styrke fag- og yrkesopplæringen. Et sentralt element i fag- og yrkesopplæringen er læretiden i bedriftene. For at denne ordningen skal fungere etter hensikten, er man til enhver tid avhengig av å ha et tilstrekkelig antall lærlingeplasser tilgjengelig for nye lærlinger. Disse medlemmer vil også påpeke at en hyppig årsak til frafall på yrkesfag, er elever som blir stående uten tilbud om lærlingeplass. Ethvert tiltak som kan bidra til at flere bedrifter tar inn lærlinger er derfor utelukkende positivt. Disse medlemmer vil videre påpeke det betydelige opplæringsansvaret som tas av bedrifter og virksomheter som tar inn lærlinger. Høyre etterlyser derfor flere virkemidler som kan stimulere til opprettelse av flere læreplasser og vil foreslå en økning i tilskuddet til lærebedrifter som tar inn nye lærlinger høsten 2011. Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer mener fylkeskommunene bør prioritere drift av de videregående skolene og samferdsel, og for øvrig kan effektivisere sin drift.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 125 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, Denne reduksjonen kan fylkeskommunene finansiere gjennom mer effektiv drift. Samtidig foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til Fylkesveier over Samferdselsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, nedsettes med

75 000 000

fra kr 25 934 249 000 til kr 25 859 249 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for å øke bevilgningen til de tekniske fagskolene i Ålesund og Kristiansund med 5 mill. kroner, til reservefergeløsning for Kvitsøy med 4 mill. kroner, til sykkelveier i Østfold og Telemark med hhv. 10 mill. kroner og 2 mill. kroner, og til sykkelstamvei i Rogaland med 3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, forhøyes med

24 000 000

fra kr 25 934 249 000 til kr 25 958 249 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad vedrørende behovsprøvd stipend under kap. 228 post 71 som medfører en reduksjon i bevilgningsbehovet på 317,2 mill. kroner under kap. 572 post 60.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, nedsettes med

317 200 000

fra kr 25 934 249 000 til kr 25 617 049 000»

Post 61 (Ny) Finansiering av fagskoler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. 12 S (2010–2011). Disse medlemmer er av den oppfatning at fagskolene i likhet med andre utdanningar på høyere nivå bør finansieres over statsbudsjettet.

Det fremstår etter disse medlemmers syn da som meningsløst at skolene er finansiert etter studieplasser 2 år tilbake i tid.

Disse medlemmer mener likevel at innenfor dagens finansieringsregime bør finansieringa baseres på sist kjente studieplasser. Dette er spesielt viktig i maritime fagskoler. Det har lenge vært en målsetting både fra næringen og Stortinget at man skal øke rekrutteringen til dette studiet.

Disse medlemmer foreslår derfor at regjeringen for studieåret 2011–2012 finansierer fagskolene etter sist kjente antall studieplasser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre finansiering av fagskolene slik at de blir finansiert etter sist kjente antall studieplasser.»

Disse medlemmer foreslår å bevilge 25 mill. kroner, tilsvarende en økning på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

61

(Ny) Finansiering av fagskoler, øremerket, bevilges med

25 000 000»

Post 68 (Ny) Veivedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot enhver form for unødvendig byråkrati og sløsing med skattebetalernes penger, og mener derfor at fylkeskommunene er et unødvendig og fordyrende forvaltningsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen har forsøkt å gi dette forvaltningsnivået økt legitimitet ved å tilføre forvaltningsnivået nye oppgaver, herunder overføringen av over 17 000 kilometer med dårlige vedlikeholdte riksveier 1. januar 2010. Disse medlemmer påpeker at fylkene ikke har ressurser til å ivareta disse veiene på en tilfredsstillende måte, og at regjeringen derfor har opprettet en egen ordning under kap. 1320 post 61 som gjør det mulig for fylkeskommunene å låne penger fra staten for å gjennomføre vedlikehold på veier staten eide frem til 31. desember 2009. Disse medlemmer peker på at både omfanget av vedlikeholdsetterslepet på de veiene som er overført, og fylkeskommunenes økonomi, vil føre til at det kan ta lang tid å ruste opp tidligere riksveier til akseptabel veistandard. Disse medlemmer ønsker i utgangspunktet å reversere forvaltningsreformen, og viser til at Fremskrittspartiet og Høyre fremmet følgende forslag i Innst. 13 S (2010–2011) i forbindelse med statsbudsjettet for 2011:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om reversering av forvaltningsreformen på samferdselsområdet, slik at de over 17 000 kilometerne med øvrige riksveier som ble overført til fylkeskommunene 1. januar 2010, tilbakeføres til staten.»

Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 223 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 6. oktober 2010, der det kommer frem at Statens vegvesen ikke har gjennomført analyser av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet etter 2004. Dette er svært uheldig.

Disse medlemmer viser til at materialkostnaden for asfaltering har økt med 7,5 pst. bare fra 4. kvartal 2010 til 1. kvartal 2011, og mener at dette tilsier et stort behov for tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett 2011.

Disse medlemmer vil av ovenfornevnte grunner øke posten med 1,5 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader og bevilgningsforslag til kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger med mer.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 1,5 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

68

(Ny) Veivedlikehold, bevilges med

1 500 000 000»

9.5 Kap. 580 Bostøtte

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

I saldert budsjett for 2011 er det lagt til grunn at det i gjennomsnitt vil være 146 000 mottakere av bostøtte per måned. Nye anslag tilsier et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 130 000 per måned. I tillegg er det anslått at gjennomsnittlig utbetalt bostøtte vil øke med om lag 400 kroner, fra 25 600 kroner til 26 000 kroner.

På bakgrunn av de nye anslagene foreslås det at bevilgingen på posten reduseres med 378,5 mill. kroner, fra 4 148,5 mill. kroner til 3 770 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.6 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 61 Husleietilskudd

Sammendrag

Tilskuddet skal bidra til at leietakere i tidligere regulerte boliger i Oslo og Trondheim, og som er i en vanskelig økonomisk situasjon, skal kunne beholde boligen etter at husleiereguleringen ble avviklet 1. januar 2010.

I desember 2010 var det 123 mottakere av tilskuddet, mens det i januar 2011 var 93 mottakere. Selv om det vil kunne komme nye søkere som følge av at ujustert husleie blir oppregulert, forventer Oslo kommune en betydelig nedgang i utbetalingene. Utgiftene til husleietilskudd i Oslo i 2011 anslås til om lag 4,8 mill. kroner, hvorav statens andel utgjør 2,4 mill. kroner.

Det er fortsatt ikke klart hvor stor søknadsinngangen i Trondheim blir i 2011. Det legges til grunn at husleienivået i Trondheim er lavere enn i Oslo.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgingen på posten reduseres med 1 mill. kroner, fra 4,5 mill. kroner til 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.7 Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

Post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Sammendrag

På bakgrunn av nye renteanslag for 2011, foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 90,2 mill. kroner, fra 673,0 mill. kroner til 582,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslo å øke rammen for rentefrie lån til skole- og svømmeanlegg, men ble dessverre nedstemt. Disse medlemmer ser imidlertid ingen grunn til å foreta noen omkamp på dette i denne innstillingen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen nå legger til grunn nye renteanslag som begrunnelse for å kutte posten og forutsetter derfor at denne endringen ikke på noen måte medfører at rammen for rentefrie lån til skole- og svømmeanlegg blir redusert. På grunnlag av denne forståelsen slutter disse medlemmer seg til regjeringen sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til informasjon fra friskoler knyttet til utfordringer vedrørende finansiering av oppussing av skolebygg og til deres henvendelse om ønske om adgang til rentefrielån via Husbanken til dette formålet. Disse medlemmer ser at dagens finansieringsordning kan stille friskoler i en vanskelig økonomisk situasjon. Videre vil disse medlemmer vise til Dokument 8:134 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, Henning Warloe og Svein Harberg «om gjennomgang av grunnlaget for beregning av tilskudd til friskoler» hvor det bes om en sak for Stortinget der kriteriene for tilskudd til friskolene gjennomgås med sikte på å sikre at disse reelt samsvarer med intensjonen i Stortingets vedtak om tilskudd til friskoler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at ordningen med rentekompensasjon for skoleanlegg ble opprettet av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette medlem mener det er behov for å styrke ordningen gjennom å øke rammen for skolebygg og svømmeanlegg med 5 mrd. kroner. Mange kommuner og fylkeskommuner står foran store investeringer i nybygg og ombygginger. Ikke minst gjelder dette for fylkeskommunene, som opplever stor vekst i elevtallet i videregående skole og en stadig utvikling og tilpasning av yrkesfagutdanningen. Dette medlem foreslår derfor å øke rammen, noe som medfører en ekstrabevilgning på 75 mill. kroner til rentekompensasjon i Husbanken.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

582

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

60

Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg, kan overføres, nedsettes med

15 200 000

fra kr 673 000 000 til kr 657 800 000»

Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Sammendrag

På bakgrunn av nye renteanslag for 2011, foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 3,6 mill. kroner, fra 47,0 mill. kroner til 43,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslo å øke rammen for rentefrie lån til skole- og svømmeanlegg, men ble dessverre nedstemt. Disse medlemmer ser imidlertid ingen grunn til å foreta noen omkamp på dette i denne innstillingen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen nå legger til grunn nye renteanslag som begrunnelse for å kutte posten og forutsetter derfor at denne endringen ikke på noen måte medfører at rammen for rentefrie lån til skole- og svømmeanlegg blir redusert. På grunnlag av denne forståelsen slutter disse medlemmer seg til regjeringen sitt forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har laget en alarmerende rapport om tilstanden til kirkebyggene rundt om i landet. Blant annet har over 80 pst. av norske kirker alvorlige feil på det elektriske anlegget, noe som betyr at det er stor fare for brann. Dette medlem mener det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og foreslår derfor å øke rammen for rentefrie lån med 500 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

582

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

61

Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres, nedsettes med

3 100 000

fra kr 47 000 000 til kr 43 900 000»

9.8 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Sammendrag

På bakgrunn av nye renteanslag for 2011 foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 72,3 mill. kroner, fra 1 273,7 mill. kroner til 1 201,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til innspill fra Kommunenes Sentralforbund (KS), og mener prosentandelen i det statlige stimuleringstilskuddet til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser bør økes til 50 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke prosentandelen i det statlige stimuleringstilskuddet til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser til 50 pst. i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslo å øke investeringstilskuddet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, men ble dessverre nedstemt. Disse medlemmer har også i inneværende år foreslått å utrede statlig driftstilskudd til kommunale sykehjemsplasser uten å få flertall for det, jf. Prop. 65 S (2010–2011). Disse medlemmer ser imidlertid ingen grunn til å foreta noen omkamp på dette i denne innstillingen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen nå legger til grunn nye renteanslag som begrunnelse for å kutte posten og forutsetter derfor at denne endringen ikke på noen måte medfører at rammen for rentefrie lån til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger blir redusert. På grunnlag av denne forståelsen slutter disse medlemmer seg til regjeringen sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i dag eksisterer en rentekompensasjonsordning for kommunene og fylkeskommunene som gjelder skole- og svømmeanlegg. Bakgrunnen for denne ordningen er å stimulere kommunene til å bygge gode og solide anlegg, som kan bidra til gode tjenester til befolkningen. Disse medlemmer mener at å sikre tilstrekkelig kapasitet i omsorgstjenesten for å gi alle som har krav på plass et tilbud, er en viktig utfordring for det norske velferdssamfunnet. Muligheten til å ta opp rentefrie lån over en periode vil etter disse medlemmers syn være en viktig stimulans til kapasitetsutbygging i kommunenes omsorgstjenester. Derfor mener disse medlemmer at også bygging av nye sykehjemsplasser og bofellesskap for demente bør omfattes av en slik gunstig rentekompensasjonsordning, som i dag eksisterer for bygging av svømme- og skoleanlegg. Denne ordningen skal komme på toppen av den statlige tilskuddsordningen gjennom husbanken, og dermed sikre fullfinansiering av investeringene.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor disse medlemmer foreslo en investeringsramme på 2,5 mrd. kroner, og vil videreføre dette nivået med halvårsvirkning i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 21,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 50,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

63

Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, nedsettes med

50 800 000

fra kr 1 273 700 000 til kr 1 222 900 000»

Post 64 Investeringstilskudd, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre mener alle må få nødvendig pleie og omsorg når de trenger det. For å sikre et godt tilbud til eldre trengs et bedre og mer fleksibelt tilbud som fanger opp ulike ønsker og behov. Dette medlem mener det er behov for å bygge flere sykehjemsplasser, samt å styrke fagkompetansen innen geriatri og rehabilitering. Dette medlem viser til det såkalte «eldreforliket» som Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringen våren 2009. Avtalen skulle blant annet sikre en rett til sykehjemsplass når man trenger det. Samtidig skal kommunenes mulighet til å avslå tilbud fordi de mangler penger eller personell, innskrenkes. Dette medlem var derfor forundret over at budsjettet for 2011 ikke innebar ekstra bevilgninger for å følge opp eldreforliket. Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett bevilger 310 mill. kroner som investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Dette medlem mener bevilgningen er for liten og viser til at Kommunenes Sentralforbund mener budsjettet for 2011 knapt gir rom for å videreføre velferdstilbudet.

Dette medlem viser til at over 3 000 står i kø for å få sykehjemsplass. De siste fem årene har regjeringen klart å få på plass 699 nye sykehjemsplasser. Dette medlem viser videre til at regjeringens mål er 12 000 plasser fra 2008 til 2015. Sannsynligvis er behovet mange flere plasser. Særlig vil behovet for sykehjemsplasser øke radikalt fra 2020. Dette medlem mener det er behov for å skaffe flere sykehjemsplasser og vil derfor gi en merbevilgning til sykehjemsplasser på 111 mill. kroner. Dette vil gi 1 000 flere sykehjemsplasser i 2011 med økt statlig finansieringssats til 40 pst.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

586

Tilskudd til omsorgs-boliger og sykehjems-plasser

64

Investeringstilskudd, kan overføres, forhøyes med

111 000 000

fra kr 1 377 400 000 til kr 1 488 400 000»

9.9 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Avdeling for sentral godkjenning av foretak med ansvarsrett i byggesaker i Statens bygningstekniske etat skal flyttes fra Oslo til Gjøvik innen 1. januar 2012. I den forbindelse vil det i 2011 påløpe kostnader, i hovedsak knyttet til planlegging av flytteprosessen, etableringskostnader, rekruttering av ansatte og kostnader i forbindelse med omstillingsavtaler.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgingen på posten økt med 7,7 mill. kroner, fra 55,8 mill. kroner til 63,5 mill. kroner i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringens forslag til økning av driftsutgiftene viser at vedtaket om å flytte den nevnte avdelingen var uklok. Disse medlemmer mener denne økningen ikke vil være tilstrekkelig for å bygge opp denne avdelingen fra grunnen av, ettersom kun én av 22 ansatte fortsetter etter at avdelingen er blitt flyttet fra Oslo til Gjøvik, jf. oppslag i NRK 11. mai 2011.

10. Arbeidsdepartementet

10.1 Kap. 600 Arbeidsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Arbeidsdepartementet har vært involvert i flere store omorganiseringsprosesser de senere årene som følge av endringer i departementsstrukturen. Dette har medført merutgifter for departementet.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 600 post 1 med 2,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 601 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at ifølge Norsk Kundebarometer hadde Nav i 2010 en kundetilfredshet på 51,2 pst., mot 57,7 pst. i 2007. Disse medlemmer mener at man ikke kan legge avgjørende vekt på disse tallene, men det er likevel en indikator på at mange brukere er misfornøyde med Nav. For å legge til rette for en bedre kommunikasjon mellom brukerne og Nav, ønsker disse medlemmer å bevilge 5 mill. kroner til oppstart av et Nav-ombud etter modell fra pasientombudet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

600

Arbeidsdepartementet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

7 400 000

fra kr 164 690 000 til kr 172 090 000»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en effektivisering og modernisering av offentlig sektor og mener at en slik prosess bør omfatte departementene. Disse medlemmer mener at innsatsen på dette området ikke er tilstrekkelig og vil gå imot regjeringens forslag.

10.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag
Evaluering av IA-avtalen

I forbindelse med inngåelsen av ny IA-avtale var det enighet om at det før utløpet av avtalen i 2013 skal gjennomføres en evaluering av måloppnåelsen og av om tiltakene i avtalen er iverksatt og gjennomført på en tilfredsstillende måte. Det foreslås bevilget 1 mill. kroner til formålet i 2011, jf. omtale under kap. 605 post 1.

Omdisponering til kap. 600 post 1

Det vises til omtale under kap. 600 post 1 ovenfor. Bevilgningen på kap. 601 post 21 foreslås redusert med 2,4 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 600 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 601 post 21 med 1,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig å øke bevilgningen til evaluering av IA-avtalen for å se om de fastsatte mål og tiltakene som er iverksatt, er gjennomført på en tilfredsstillende måte og støtter regjeringens forslag til bevilgning.

Post 22 Tiltak mot ufrivillig deltid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre er enig i at det er et mål å bekjempe ufrivillig deltid, men vil samtidig peke på at det er spesielt i offentlig sektor at dette er et problem. Disse medlemmer mener derfor at dette først og fremst er en utfordring som det offentlige som arbeidsgiver må rydde opp i, og at det ikke er behov for egne tilskuddsposter i statsbudsjettet for å utøve tiltak mot ufrivillig deltid. Slik dette er utformet og foreslått i statsbudsjettet for 2011, er det først og fremst symbolpolitikk og for å tilfredsstille regjeringens samarbeidspartnere i fagbevegelsen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2011 hvor det ble foreslått å fjerne bevilgning på 25 mill. kroner til tiltak for å bekjempe ufrivillig deltid. Dette medlem er av den oppfatning at slike tiltak kan gjennomføres uten ekstraordinære tilskuddsposter og foreslår således å reversere bevilgningen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

22

Tiltak mot ufrivillig deltid, nedsettes med

25 000 000

fra kr 25 000 000 til kr 0»

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

I Innst. 15 S (2010–2011) går Arbeids- og sosialkomiteen inn for at ubrukte prosjektmidler til servicehund på kap. 634, post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv. i 2010 kan overføres til 2011, og at overført beløp også skal kunne benyttes dersom det oppstår behov for erstatningshund for brukere.

Det foreligger nå en fullstendig oversikt over merforbruk og udisponerte midler for alle tiltak over kap. 634 post 21 i 2010. På denne bakgrunn foreslås det å benytte inntil 3 mill. kroner til erstatningshund for aktuelle brukere.

Arbeidsdepartementet har bestemt at midlene vil bli overført til Norges Blindeforbund, som gjennom tidligere servicehundprosjekter og drift av førerhundskoler, har opparbeidet seg nødvendig fagkompetanse på området.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 601 post 70 med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 634 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes det er uheldig at prosjektet med servicehunder ikke ble gjennomført i den perioden det var ment. Disse medlemmer er enige i at ubrukte prosjektmidler til servicehund overføres til 2011. I løpet av 2011 vil 11 servicehunder oppnå forventet eller tvungen pensjonsalder på 10 og 11 år. Disse medlemmer er kjent med at Norges Handikapforbund har sagt seg villig til å administrere prosjektet med servicehunder og mener dette ville være en bedre løsning enn å overlate midlene til Norges Blindeforbund. Servicehunder benyttes ikke først og fremst for blinde brukere, men for brukere med forskjellige bevegelseshemninger. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at brukerfor-eningen Norske Servicehunder blir tatt med som samarbeidspartner. Disse medlemmer er klar over at brukerforeningen har akseptert at midlene overføres til Norges Blindeforbund under forutsetning av at brukerforeningen blir tatt med som samarbeidspartner. Disse medlemmer er bekymret for at 3 mill. kroner ikke dekker behovet for erstatningshunder i 2011 og vil øke posten med ytterligere 1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

70

Tilskudd, forhøyes med

4 000 000

fra kr 23 420 000 til kr 27 420 000»

10.3 Kap. 604 Utviklingstiltak i Arbeids- og velferdsforvaltningen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

Sammendrag

Det pågår for tiden et omfattende planleggingsarbeid for å modernisere Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer. Som ledd i dette arbeidet gjennomføres en ekstern kvalitetssikring (KS 1) i tråd med gjeldende kvalitetssikringsregime. Dette krever at Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider et planverk som legges til grunn for kvalitetssikringen. IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten er en komplisert og langsiktig prosess som krever god planlegging, styring og kontroll.

For budsjettåret 2011 er det bevilget 8 mill. kroner til planleggingsarbeidet for IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Planleggingsarbeidet er mer omfattende enn det Arbeidsdepartementet tidligere har lagt til grunn.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 604 post 21 med 31 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at den oppgradering og utvikling som skal gjøres i IKT-systemene i Nav må inneholde oppgaveløsninger som gjør at de ulike applikasjonene klarer å «snakke sammen», og at grensesnittene mellom de ulike systemene må være av en kvalitet som gjør at arbeidet med elektronisk verktøy blir mer effektivt, og mindre ressurskrevende som saksbehandlingsverktøy. Disse medlemmer viser til at det er mye arbeid igjen for at IKT-systemene i Nav er i stand til å klare å håndtere de politiske vedtatte reformer som sykelønn og den nye uførepensjonen. Disse medlemmer mener at systemene må oppgraderes betraktelig for å unngå flere feil av utbetalinger av trygdeytelser og pensjoner, slik Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 viste (Dokument 1 (2010–2011)). Disse medlemmer viser til at Nav bruker 150 mill. kroner over driftsbudsjettet hvert år for å klare å drifte systemene. Disse medlemmer ønsker å styrke bevilgningen til utvikling av nye datasystemer i Nav.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 38 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 69 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45, forhøyes med

69 000 000

fra kr 34 620 000 til kr 103 620 000»

10.4 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Helserefusjonsområdet

Forvaltningsansvaret for helserefusjoner ble overført fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009. Det har skjedd en gradvis overføring av oppgaver, og Helsedirektoratet har også i 2011 overtatt nye oppgaver fra Arbeids- og velferdsetaten.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 605 post 1 med 9,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 720 post 1.

IA-tiltak – Utarbeidelse av faglig veileder for sykmelder

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet skal, som en oppfølging av IA-arbeidet, utarbeide både en faglig veileder til bruk i sykemeldingsarbeidet og et opplegg for obligatorisk opplæring for alle sykmeldere. Arbeidet med utarbeidelsen av en faglig veileder startet opp etter planen i juni 2010, men aktiviteten i 2010 ble noe lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette innebærer at en større del av arbeidet må utføres i 2011. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 605 post 1 med 5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 762 post 21.

Oppfølging av lovproposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv.

I statsbudsjettet for 2011 ble det bevilget 153 mill. kroner til ulike sykefraværstiltak, herunder til oppfølging av tiltak som foreslås i Prop. 89 L (2010–2011). Utgiftene i forbindelse med lovforslaget er oppjustert med 33 mill. kroner utover det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Oppjusteringen skyldes økte administrative utgifter for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med oppfølging av nytt sanksjonsregime og økte utgifter knyttet til utvikling av systemstøtte til nytt sanksjonsregime. I tillegg er det behov for å øke bevilgningen til de fylkesregionale IA-rådene, og til evaluering av IA-avtalen. Det er derfor behov for å øke bevilgningen på kap. 601 post 21 med 1 mill. kroner og kap. 605 post 1 med 38 mill. kroner.

Øvrige tiltak – Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning

Det foreslås videre å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 53,6 mill. kroner knyttet til bl.a. følgende tiltak:

  • Misbruk av velferdsordninger og feilutbetalinger over tid er en alvorlig utfordring for velferdsstaten. Det er viktig å identifisere og behandle flere feilutbetalinger og intensivere innsatsen for å avdekke trygdemisbruk. Det foreslås derfor å styrke dette arbeidet i Arbeids- og velferdsetaten.

  • En ny EU-forordning krever at all utveksling av trygdeinformasjon mellom EU/EØS-land fra og med 2012 skal skje ved bruk av elektroniske dokumenter. Som følge av dette er det behov for tilpasning av Arbeids- og velferdsetatens systemløsninger.

  • Det er behov for å øke driftsbevilgningen til etaten for å sikre økt kompetanse og kapasitet for å gjennomføre IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under kap. 604 post 21.

  • Det er videre behov for å sikre tilstrekkelige administrative ressurser knyttet til gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak, jf. omtale under kap. 634 post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 605 post 1 økt med 76,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 720 post 1 – driftsutgifter der disse medlemmer gir uttrykk for skepsis til overføringen av ansvaret for helserefusjoner fra Nav til Helsedirektoratet (HELFO).

Disse medlemmer viser til at Nav har hatt store utfordringer fordi de har måttet ta av driftsbudsjettet for å drifte og vedlikeholde IKT-systemene i etaten. Dette har medført lange saksbehandlingstider for stønader som blant annet sykepenger, foreldrepenger, kontantstøtte og barnetrygd. Disse medlemmer finner dette alvorlig da det setter mennesker i en økonomisk vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer mener at styrking av kompetansen i Nav er nødvendig for å klare å følge opp de forpliktelser som etaten har overfor brukere, og det lovverk Nav er satt til å forvalte. Disse medlemmer påpeker at det har vært tilført over 9 mrd. kroner i bevilgninger for å få Nav til å levere tjenester til rett tid innen rimelig tid, uten at dette har gitt gode resultater. Disse medlemmer viser til at det de siste 5 årene er anmeldt over 7 400 nordmenn for trygdesvindel på 870 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der disse medlemmer foreslo en økning på 50 mill. kroner på denne posten. Dette ble nedstemt i Stortinget. Disse medlemmer betrakter revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon som skal justere for nye oppståtte forhold, og tar ikke omkamper post for post. Disse medlemmer konstaterer likevel at tilstanden på dette området ville vært bedre med Fremskrittspartiets budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Høyre har flere ganger gitt uttrykk for at det er et sterkt behov for forenkling og effektivisering i Arbeids- og velferdsetaten, og har tidligere vist til offentlige etater som Statens Lånekasse, hvor en med enkle virkemidler har spart 20 mill. kroner over et års driftsbudsjett. Det er åpenbart at dette vil være mulig innenfor andre offentlige etater, også i Arbeids- og velferdsetaten.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 41,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, forhøyes med

41 700 000

fra kr 9 565 210 000 til kr 9 606 910 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er behov for 1 000 flere plasser på arbeidsmarkedstiltak, og foreslår derfor å øke bevilgningen til Navs administrasjon med 12 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, forhøyes med

88 700 000

fra kr 9 565 210 000 til kr 9 653 910 000»

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliterings-tjenester for sykmeldte, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 605 post 1 om behov for å øke enkelte bevilgninger i forbindelse med nytt oppfølgingsregime for sykmeldte. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 605 post 70 med 4 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 605 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der disse medlemmer foreslo en økning på 30 mill. kroner på denne posten. Dette ble nedstemt i Stortinget. Disse medlemmer betrakter revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon som skal justere for nye oppståtte forhold, og tar ikke omkamper post for post. Disse medlemmer konstaterer likevel at tilstanden på dette området ville vært bedre med Fremskrittspartiets budsjettalternativ.

10.5 Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse.

På grunnlag av oppdatert anslag foreslås bevilgningen på kap. 611 post 1 redusert med 1,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.6 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, post 22 (Ny) Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, og post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningene på postene foreslås redusert med til sammen 45 mill. kroner. Post 1 foreslås redusert med 61 mill. kroner post 22 foreslås bevilget med 17 mill. kroner og post 70 foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Reduksjonen knytter seg til følgende anslagsendringer:

  • Anslaget over inntekter fra medlemsinnskudd og arbeidsgiverpremie er oppjustert med 282 mill. kroner. Av dette skyldes om lag 232 mill. kroner økte premieinntekter fra arbeidsgiverne og 50 mill. kroner økt medlemsinnskudd. Anslagene er basert på nye premiesatser for 2011, oppdatert lønnsgrunnlag og endringer i antall medlemmer.

  • Anslaget over utbetalinger til alders- og uførepensjoner oppjusteres med 257 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at etterbetalingene av etterlattepensjon til enkemenn er oppjustert med 264 mill. kroner i 2011, jf. nærmere omtale nedenfor. I motsatt retning trekker en nedjustering av veksten i utbetalte pensjoner.

  • Anslaget over utbetalinger til avtalefestet pensjon (AFP) nedjusteres med 87 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at utbetalte AFP-pensjoner i 2010 ble lavere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2011.

  • Anslaget over refusjoner av pensjoner utbetalt på vegne av andre pensjonsordninger (jf. overføringsavtalen som Statens pensjonskasse har inngått med andre pensjonsleverandører om overføring av pensjonsrettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger) er nedjustert med 39 mill. kroner.

  • Det foreslås bevilget 17 mill. kroner til sluttoppgjør på post 22. Utbetalingen gjelder utbetaling av sluttoppgjør for Secora og Trondheim Energi Nett.

  • Øvrige endringer på kap. 612 medfører en netto oppjustering av utgiftsanslaget på om lag 11 mill. kroner.

Nærmere om etterbetaling av etterlattepensjon til enkemenn

På bakgrunn av en klagesak til EFTAs klageorgan (ESA), om forskjellsbehandling av kvinner og menn i lov om Statens pensjonskasse, konkluderte EFTA-domstolen i dom av 30. oktober 2007 med at lov om Statens pensjonskasse § 34 første ledd andre punktum som gjaldt særskilt beregning av enkepensjon var i strid med likestillingsdirektivet og artikkel 69 i EØS-avtalen. Dommen krevde at det ble gjennomført likestilling for kvinner og menn for den del av pensjonsgivende tjenestetid som er opptjent etter 1. januar 1994, dvs. det tidspunktet da EØS-avtalen fikk virkning for Norge. Saken ble fulgt opp med forslag om endring i lov om Statens pensjonskasse og lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser i Ot.prp. nr. 101 (2008–2009) og Prop. 10 L (2009–2010). Lovendringene trådte i kraft 1. februar 2010. Nye forskrifter som følge av lovendringene trådte i kraft 6. juli 2010. ESA har uttrykt at de finner Norges oppfylling av EFTA-domstolens dom av 30. oktober 2007 lite tilfredsstillende. Det gjelder tiden som er brukt på oppfølging av dommen og implementering av regelendringene, og ikke innholdet i endringene. ESA har derfor stevnet Norge på nytt med påstand om brudd på Overvåknings- og domstolsavtalen (ODA) artikkel 33, som pålegger EFTA-statene å treffe nødvendige tiltak for å oppfylle EFTA-domstolens avgjørelser. Norge har i tilsvaret til EFTA-domstolen erkjent brudd på ODA artikkel 33, men gir samtidig en redegjørelse for tidsbruken i saken.

Statens pensjonskasse anslo i Ot.prp. nr. 101 (2008–2009) at antall berørte saker var i størrelsesorden 1 200–1 600, mens kostnadene for staten ved etterbetalingene ble anslått til om lag 80 mill. kroner. Det ble understreket at anslagene var basert på en rekke usikre forutsetninger. På bakgrunn av oppdaterte erfaringstall ble antall saker oppjustert til om lag 3 000 saker i forbindelse med nysalderingen av 2010-budsjettet. Samlet etterbetaling til enkemenn i 2010 ble da anslått til 120 mill. kroner. I Prop. 42 S (2010–2011) Endringar i statsbudsjettet for 2010 under Arbeidsdepartementet ble det vist til at departementet ville komme tilbake med oppdaterte anslag over de samlede kostnadene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011. Regnskapet for 2010 viser at Statens pensjonskasse ferdigbehandlet om lag 500 saker knyttet til løpende pensjoner i 2010. Dette utgjorde en samlet utbetaling på 127 mill. kroner.

Statens pensjonskasse har siden Stortingets behandling av Prop. 42 S (2010–2011) arbeidet videre med beregningsgrunnlaget og kommet fram til mer presise anslag for etterbetalingssakene, både når det gjelder antall saker og gjennomsnittlig utbetalt beløp per sak. Det anslås nå at det er om lag 3 500 saker som kan være berettiget en ny beregning av pensjonsytelsen. Av dette gjelder 1 900 saker løpende pensjoner i Statens pensjonskasse, 950 saker gjelder pensjoner som skal beregnes og utbetales av andre ordninger, men der Statens pensjonskasse skal refundere sin andel av utbetalingene, mens 650 saker gjelder pensjoner der enkemannen er død og beløpet skal utbetales til dødsboet. Samlet utbetaling i 2011 anslås til 264 mill. kroner.

For arveoppgjørene og refusjonspensjonene foreligger det per i dag ikke erfaringstall. Det er derfor fortsatt knyttet noe usikkerhet til omfang og budsjetteffekt av disse sakene. Arbeidsdepartementet vil komme nærmere tilbake med oppdaterte anslag over disse sakene, samt det totale omfanget av etterbetalingssakene i forbindelse med budsjettforslaget for 2012. Alle løpende pensjoner forventes å være ferdig behandlet innen utgangen av 3. kvartal i 2011. Når det gjelder arveoppgjør og refusjonspensjoner, legges det til grunn at 50 pst. av arveoppgjørene vil være behandlet i løpet av 2011. De resterende arveoppgjørene og refusjonspensjonene er forutsatt behandlet i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, og tar omtalen av etterbetaling av etterlattepensjon til enkemenn til orientering.

10.7 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Post 1 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

Bevilgningene på posten omfatter en teknisk beregnet arbeidsgiveravgift av antatt pensjonspremie for medlemsvirksomheter i Statens pensjonskasse som ikke betaler premie. Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilgningsbehovet på grunnlag av nye estimerte premier for ikke-premiebetalende virksomheter per 31. desember 2010. Det er benyttet en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1 pst.

Bevilgningen foreslås økt med 52 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.8 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Den avtalefestede boliglånsordningen for statsansatte administreres av Statens pensjonskasse. Bevilgningene til boliglånsordningen er usikre og påvirkes av flere faktorer slik som endringer i utlånsrammen per lånetaker, rentenivået i markedet generelt og utviklingen i boligmarkedet.

Bevilgningen på posten omfatter utgifter knyttet til administrasjon av boliglånsordningen. Anslaget er basert på samme volumforutsetninger som under post 90 Utlån. Bevilgningen på post 1 foreslås økt med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslaget over utbetaling av nye lån er økt med 5 200 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at anslaget for antall utbetalte lån per uke er økt fra 150 (som lå til grunn for saldert budsjett) til 220. I tillegg er anslaget over gjennomsnittlig utbetalt beløp oppjustert fra 1 275 000 kroner i saldert budsjett til 1 320 000 kroner. Utgiftsanslaget er basert på erfaringstall for søknadsinngangen så langt i 2011, prognoser for renteutviklingen og utviklingen i boligmarkedet. Den betydelige oppjusteringen må ses i sammenheng med at Statens pensjonskasse for tiden har en av markedets gunstigste renter på boliglån.

Bevilgningen på kap. 614 post 90 foreslås økt med 5 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader sammen med Høyre i Innst. 15 S (2010–2011) der disse medlemmer påpeker urettferdigheten ved at statsansatte får boliglån til en gunstigere rente enn folk flest. I Prop. 120 S (2010–2011) omtales en kraftig økning i boliglånene fra Statens Pensjonskasse og posten foreslås styrket med 5,2 mrd. kroner. Begrunnelsen for den svært store økningen er bl.a. at:

«Den betydelige oppjusteringen må ses i sammenheng med at Statens pensjonskasse for tiden har en av markedets gunstigste renter på boliglån.»

Disse medlemmer finner det vanskelig å akseptere at enkelte grupper, basert på tilknytning til staten, skal ha adgang til bedre lånevilkår enn resten av befolkningen. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag til bevilgning i Prop. 120 S (2010–2011) fordi det dreier seg om gjeldende ordning, men er kritiske til utviklingen og ber igjen om at regjeringen vurderer ordningen med sikte på å finne frem til en annen løsning som likestiller ansatte i offentlig virksomhet med befolkningen for øvrig når det gjelder adgangen til boliglån.

10.9 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 1 Gebyrinntekter, lån

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Anslaget er basert på samme volumforutsetninger som under kap. 614 post 90 Utlån og kap. 3614, post 90 Tilbakebetaling av lån.

Bevilgningen på post 1 foreslås økt med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag

Bevilgningen på posten omfatter innbetaling av avdrag og innfrielser av boliglån. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 600 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget over antall innfrielser per måned er oppjustert, fra 420 i saldert budsjett til 460, og at anslaget over gjennomsnittlig innfridd beløp er oppjustert fra 670 000 kroner i saldert budsjett til 850 000 kroner. I tillegg er det foretatt en oppjustering av forventede avdrag i 2011.

Bevilgningen på kap. 3614 post 90 foreslås økt med 1 600 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.10 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av renter fra lånekundene i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Anslaget over renteinntektene er nedjustert med 96 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011. Det er lagt til grunn en effektiv rentesats på 3,0 pst., mot 3,5 pst. i saldert budsjett 2011.

Bevilgningen på kap. 5607 post 80 foreslås redusert med 96 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.11 Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger og Statens pensjonskasses kostnader ved å administrere yrkesskadeordningen. Bevilgningen på posten foreslås økt med 18 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at faktisk utbetalte erstatninger i 2010 ble høyere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Videre er det tatt hensyn til at beregnet avgift til Arbeids- og velferdsetaten i 2011 er høyere enn tidligere lagt til grunn. Avgiften beregnes og betales på etterskudd basert på faktiske erstatningsutbetalinger.

Bevilgningen på kap. 615 post 1 foreslås økt med 18 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.12 Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Post 1 Premieinntekter

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie. Det er foretatt en oppdatert beregning av anslåtte premieinntekter basert på premiegrunnlaget for 2010 og effekten av nye premiesatser for 2011.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3615 post 1 med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.13 Kap. 616 Gruppelivsforsikring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til gruppelivsutbetalinger, samt Statens pensjonskasse sine kostnader ved å administrere gruppelivsordningen. Anslaget på posten settes ned med 14 mill. kroner. Anslaget er basert på utbetalte erstatninger i 2009 og 2010, som er de to første hele årene med en forbedret gruppelivsdekning.

Bevilgningen på kap. 616 post 1 foreslås redusert med 14 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.14 Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Post 1 Premieinntekter

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke premieinntekter fra de virksomhetene som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Det er foretatt en oppdatert beregning av anslåtte premieinntekter basert på premiegrunnlaget for 2010, og effekten av nye premiesatser for 2011.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3616 post 1 med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.15 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke tilskuddsordningen for barn og unge i bysamfunn, og ulike tiltak for bostedsløse og personer med gjeldsproblemer. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres, forhøyes med

5 000 000

fra kr 179 150 000 til kr 184 150 000»

Post 70 Frivillig arbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at foreldre med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr. 11/04. Det er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie- og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhindrer disse barna i å delta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil på dette grunnlag, og for å gi alle barn mulighet til å delta, foreslå å bevilge 20 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

621

Tilskudd til sosiale t jenester og sosial inkludering:

70

Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med

20 000 000

fra kr 52 760 000 til kr 72 760 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag under kap. 854 post 73.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker behovet for å satse på frivillig sektor i helse- og omsorgssektoren. Dette medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner til å styrke inkluderings- og fattigdomstiltak i regi av frivillige organisasjoner. Dette medlem foreslår dessuten at bevilgningen økes med 3 mill. kroner for å møte de særskilte sosiale utfordringene som finnes i Aust-Agder.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

70

Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med

8 000 000

fra kr 52 760 000 til kr 60 760 000»

10.16 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak, mv., kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 601, post 70 Tilskudd, om å benytte inntil 3 mill. kroner i 2011 til erstatningshund for aktuelle brukere.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 634 post 21 med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 601 post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de respektive merknader i Innst. 15 S (2010–2011), der det påpekes at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser er helt avgjørende for at de som mottar tilbud om slike reiser kan delta i arbeidslivet eller gjennomgå et utdanningsløp. Disse medlemmer forventer at regjeringen legger frem forslag om en ordning med arbeids- og utdanningsreiser som dekker behovet for den aktuelle brukergruppen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at arbeids- og utdanningsreiser er en forsøksordning rettet inn mot funksjonshemmede som trenger transport til og fra arbeid eller utdanning, men som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært transporttilbud. Disse medlemmer mener ordningen er helt avgjørende for at de som mottar et tilbud gjennom den kan delta i arbeidslivet eller gjennomgå et utdanningsløp. Disse medlemmer viser til at hensikten med en forsøksordning er at det på et gitt tidspunkt skal evalueres om et virkemiddel kan gjøres permanent. Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser har eksistert i en årrekke, og erfaringene er at dette styrker arbeidslinjen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer mener det derfor er på tide å gjøre ordningen permanent, og styrker derfor ordningen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at ordningen med funksjonsassistent skal sikre funksjonshemmede praktisk bistand i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb. Disse medlemmer viser videre til at eva-lueringen foretatt av Econ Pöyry på vegne av departementet indikerer at ordningen bidrar til at personer med store funksjonsnedsettelser kommer i og blir værende i jobb, og ser positivt på at departementet nå indikerer at dette vil bli en permanent ordning. Disse medlemmer påpeker at Høyre tidligere har bedt regjeringen om å gjøre dette til en permanent ordning, og ønsker at flere raskest mulig skal få tilgang til denne ordningen.

Disse medlemmer ønsker derfor å gi flere tilgang til funksjonsassistent allerede i inneværende år, og styrker derfor bevilgningen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

21

Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, forhøyes med

7 000 000

fra kr 78 350 000 til kr 85 350 000»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 601, post 70 Tilskudd, og overføringen av udisponerte midler fra 2010 til 2011 når det gjelder servicehunder og erstatning av hunder som har nådd aldersgrensen i 2011.

Disse medlemmer legger til grunn at 3 000 000 kroner i sin helhet er midler som er overført fra budsjettet for 2010 og som ikke medfører noen reduksjon i bevilgningen for 2011.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Sammendrag

I Prop. 1 S (2010–2011) for Arbeidsdepartementet ble det bevilget 7 253 mill. kroner til tiltak for arbeidssøkere. Bevilgningen gir rom for å gjennomføre et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 71 200 plasser i 2011, gitt visse forutsetninger om tiltakenes priser og sammensetning.

Det ligger nå an til lavere arbeidsledighet enn lagt til grunn i saldert budsjett 2011. På grunn av de bedrede utsikter på arbeidsmarkedet, foreslås en reduksjon i tiltaksnivået for ledige på 1 050 plasser i gjennomsnitt for året. Planlagt tiltaksnivå for ledige er etter dette om lag 18 250 plasser i gjennomsnitt. Som følge av redusert ledighet, vil andelen ledige som kan få tilbud om deltakelse i arbeidsmarkedstiltak øke noe, sammenlignet med hva som lå til grunn i saldert budsjett 2011. Forslaget innebærer isolert sett et redusert bevilgningsbehov på 93 mill. kroner i 2011. Videre innebærer forslaget et redusert behov for tilsagnsfullmakt på 43,9 mill. kroner.

Prognosen for personer med nedsatt arbeidsevne tilsier at det vil være et stort behov for arbeidsrettet bistand for denne gruppen i 2011. Regjeringen foreslår derfor at tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne økes med 2 600 plasser for 2. halvår 2011. Dette gir en økning på 1 300 plasser i gjennomsnitt for 2011. Planlagt tiltaksnivå for denne gruppen er etter dette 53 200 plasser i gjennomsnitt. I den foreslåtte økningen er det lagt opp til at tiltaksplasser som fremmer integrering i ordinært arbeidsliv skal prioriteres. Forslaget innebærer isolert sett et økt bevilgningsbehov på 35,3 mill. kroner. Videre innebærer forslaget et økt behov for tilsagnsfullmakt på 109 mill. kroner.

Oppdaterte anslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at tilsagnsfullmakten for regnskapsmessig etterslep for aktivitet i 2010 som kommer til utbetaling i 2011 ikke ble benyttet fullt ut. Dette skyldes en noe lavere gjennomsnittspris på arbeidsmarkedstiltak enn ventet avslutningsvis i 2010. Isolert sett innebærer dette at bevilgningen i 2011 kan reduseres med 209,1 mill. kroner.

Et mindreforbruk på 29,2 mill. kroner på posten i 2010 er overført til 2011, noe som isolert sett reduserer bevilgningsbehovet med 29,2 mill. kroner.

Samlet sett reduseres bevilgningsbehovet på posten med 296 mill. kroner i 2011. Endringen er knyttet til en samlet økning på 250 plasser i gjennomsnitt på årsbasis, redusert bevilgningsbehov som følge av lavere bruk av tilsagnsfullmakt knyttet til regnskapsmessig etterslep, samt overføring av ubrukte midler fra 2010. I tillegg medfører forslaget et behov for å øke tilsagnsfullmakten for 2011 på kap. 634 post 76 med 65,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Som følge av økt tiltaksnivå, foreslås det også å øke bevilgningen til personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten på kap. 605 post 1, jf. omtale under denne posten.

Gitt visse forutsetninger om tiltakenes sammensetning og priser, vil bevilgningen på kap. 634 post 76 etter dette gi rom for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 71 450 plasser i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV. 1 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det nå er snart tre år siden nedgangskonjunktur og internasjonal finanskrise bidro til å svekke det norske arbeidsmarkedet. Lavere økonomisk aktivitet medførte lavere etterspørsel etter arbeidskraft, redusert sysselsetting og økende arbeidsledighet. Flertallet viser videre til at økningen i ledigheten var sterkest i perio-den fra høsten 2008 til våren 2009, men at situasjonen i arbeidsmarkedet nå er svært positiv. Ledigheten er i revidert budsjett anslått til et lavere nivå enn lagt til grunn i budsjettbehandlingen høsten 2010. Det anslås nå en arbeidsledighet i 2011 på om lag 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken. Dette er 1/4 prosentpoeng lavere enn anslaget i nasjonalbudsjettet 2011, og klart lavere enn gjennomsnittet for de 20 siste årene. Anslaget på veksten i antall sysselsatte personer i 2011 er oppjustert med et halvt prosentpoeng til 1,1 pst.

Flertallet viser til at regjeringens målsetting for budsjettet er å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav, samt å ta vare på de som opplever å bli permittert eller miste jobben som følge av situasjonen på arbeidsmarkedet. Når arbeidsledigheten går ned og sysselsettingen opp betyr det at flere tar del i arbeidslivet. Flertallet er samtidig bekymret for arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt arbeidsevne. Disse vil ofte ha behov for ytterligere bistand enn ordinært arbeidsledige. For flertallet er arbeidet for et inkluderende arbeidsliv sentralt. For å øke yrkesdeltakelsen er det varslet en sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Flertallet er i den sammenheng fornøyd med at regjeringen øker tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne med 2 600 plasser i gjennomsnitt i 2. halvår 2011.

Flertallet understreker samtidig viktigheten av at regjeringen kontinuerlig vurderer arbeidsmarkedet fremover, og ber regjeringen opprettholde et fortsatt høyt trykk på å legge til rette for å få denne gruppen i jobb.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at av de 323 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det om lag 78 000, eller 24 pst., som oppga at de ønsket arbeid. 20 000 av dem ble klassifisert som arbeidsledige ut fra kriteriene om aktiv søking og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet. Disse medlemmer påpeker at det er satt av bevilgninger for å gjennomføre om lag 71 200 tiltaksplasser i 2011. Det utgjør 3 800 færre plasser enn i 2010. Man la opp til at det fortsatt skulle være et tiltaksnivå på 75 000 plasser i 2. halvår av 2010 for å kompensere for regnefeilen på 78 200 plasser. Disse medlemmer mener at en ytterligere reduksjon med 1 050 tiltaksplasser i gjennomsnitt i året for arbeidsledige, ikke vil føre til at de som trenger bistand til å komme ut i arbeidslivet etter langtidsledighet får arbeid. Det vil i stedet føre til at de må fortsette å heve ledighetstrygd, i stedet for å bli selvhjulpne økonomisk. Disse medlemmer mener at det må øremerkes midler til VTA-plasser slik at flere får mulighet til å komme i arbeid og føle mestring i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at de ulike garantiordninger som regjeringen har innført, ikke har gitt uttelling slik som forventet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der disse medlemmer foreslo en økning på 800 mill. kroner på denne posten. Dette ble nedstemt i Stortinget. Disse medlemmer betrakter revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon som skal justere for nye oppståtte forhold, og tar ikke omkamper post for post. Disse medlemmer konstaterer likevel at tilstanden på dette området ville vært bedre med Fremskrittspartiets budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke viktigheten av at en størst mulig andel av den arbeidsføre delen av befolkningen er i arbeid. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for et samfunn med muligheter for alle, hvor alle har frihet til å leve selvstendig og hvor alle som faller utenfor skal få en ny sjanse. Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 25 mill. til forsøksordninger for å hjelpe dem utenfor arbeidslivet over i jobb.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 271 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med

271 000 000

fra kr 7 253 490 000 til kr 6 982 490 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker betydningen av arbeidsmarkedstiltak som et virkemiddel til å få flere i arbeid, og foreslår å øke bevilgningen med 44 mill. kroner for å opprette 1 000 flere tiltaksplasser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med

252 000 000

fra kr 7 253 490 000 til kr 7 001 490 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslo en rekke tiltak i partiets alternative statsbudsjett for 2011 som ville medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Mange av disse tiltakene gjentas i Venstres alternative forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2011. Basert på Venstres samlede opplegg har vi anslått, svært moderat, at det vil være 2 000 færre som har behov for dagpenger og dermed også færre arbeidsmarkedstiltak i andre halvår 2011. Dette medlem foreslår derfor en samlet reduksjon i ordinære arbeidsmarkedstiltak på 3 000, tilsvarende en innsparing på 131 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil allikevel være svært høyt. Dette medlem mener imidlertid at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov for mer langvarige og sammensatte tiltak. Dette medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor omprioritere 3 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 18 mill. kroner under kap. 605 post 1, men en reduksjon av 3 000 ordinære plasser vil medføre en tilsvarende innsparing.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med

427 000 000

fra kr 7 253 490 000 til kr 6 826 490 000»

Post 77 (Ny) Yrkesopplæring på arbeidsplassen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til positive erfaringer med prosjektet «Skole på byggeplass», som beklageligvis er lagt ned. For å senke terskelen for å komme i gang med yrkesopplæring vil disse medlemmer legge til rette for nye slike tilbud i flere bransjer. Yrkesopplæring på arbeidsplassen, et samarbeid mellom Nav og arbeidslivet, vil kunne gi mennesker som har falt utenfor arbeidslivet og som trenger opplæring, en tilpasset arena for å kunne styrke sin kompetanse. Dette vil være et viktig tilbud for å sikre at flere kan komme tilbake til jobb og en mulighet for bransjer med rekrutteringsproblemer til selv å bidra til å utdanne egne fagarbeidere.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

77

(Ny) Yrkesopplæring på arbeidsplassen, bevilges med

10 000 000»

10.17 Kap. 635 Ventelønn

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Til grunn for et oppdatert utgiftsanslag på kap. 635 ligger et gjennomsnittlig antall ventelønnsmottakere på om lag 720 personer i 2011. Det samme anslaget lå til grunn i saldert budsjett 2011. Regnskapstall for 2. halvår 2010 viser at den gjennomsnittlige ytelsen er høyere enn tidligere lagt til grunn. På denne bakgrunn anslås utbetalingene av ventelønn til om lag 164 mill. kroner i 2011. Dette innebærer en økning på 9 mill. kroner.

Bevilgingen på kap. 635 post 1 foreslås økt med 9 mill. kroner, til 164 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.18 Kap. 3635 Ventelønn mv.

Post 1 Refusjon statlig virksomhet mv.

Sammendrag

Refusjonsandelen avhenger av utviklingen i antall mottakere og tilgangen av antall mottakere med fulle refusjonskrav. I 2010 var gjennomsnittlig refusjonsgrad 29 pst. Til grunn for saldert budsjett 2011 ligger en refusjonsgrad på 26 pst. På bakgrunn av utviklingen i 2010 legges det til grunn en gjennomsnittlig refusjonsgrad på 30 pst. i 2011. Dette vil medføre en økning i refusjonsinntektene i 2011 fra 40 mill. kroner til 49 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3635 post 1 med 9 mill. kroner, til 49 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Sammendrag

På bakgrunn av økningen i utbetalinger til ventelønn foreslås det også at bevilgningen på kap. 3635 post 85 økes med 0,2 mill. kroner, til 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.19 Kap. 640 Arbeidstilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det har i den senere tid blitt avdekket en rekke alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, spesielt innenfor helsesektoren og bemanningsselskaper. Det er derfor behov for å forsterke kontrollen med arbeidsforholdene i bemanningsselskapene og i de virksomhetene som leier inn arbeidskraft.

Arbeidstilsynet vil øke tilsynet rettet mot et utvalg av bemanningsforetak i de ulike regionene, samt mot et utvalg av virksomheter som leier inn arbeidskraft. I første runde vil følgende bransjer prioriteres: Helsesektoren, renhold, restaurant og bygg.

Bevilgningen på kap. 640 post 1 foreslås på denne bakgrunn økt med 10 mill. kroner, til 437,5 mill. kroner i 2011.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. 15 S (2010–2011) og er fremdeles av den mening at det er mulig å effektivisere arbeidet i Arbeidstilsynet. Disse medlemmer er imidlertid enig med regjeringen i at den siste tiden har medført store utfordringer for Arbeidstilsynet og betydelig økt arbeidsmengde. Disse medlemmer er også av den oppfatning av Arbeidstilsynet bør overta en større del av ansvaret for bl.a. alternative turnuser som i dag tilligger sentrale fagforbund. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer regjeringens forslag til økt bevilgning i Prop. 120 S (2010–2011).

Disse medlemmer støtter forslaget om økt kontroll innenfor enkelte bransjer, men vil understreke at kontrollen også må omfatte offentlige virksomheter innenfor de områdene der kontrollen skal skjerpes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at de under behandlingen av ordinært budsjett foreslo å styrke Arbeidstilsynet, blant annet for å bedre tilsynets evne til å bekjempe sosial dumping. Disse medlemmer mener den viktigste faktoren i arbeidet mot sosial dumping er tilsynsvirksomheten. Det er gjennom en styrking av Arbeidstilsynet at en vil ha mulighet til å avsløre de useriøse aktørene i arbeidslivet og bidra til at alle arbeidstakere får de arbeidsforhold de skal ha.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

640

Arbeidstilsynet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

15 000 000

fra kr 427 500 000 til kr 442 500 000»

10.20 Kap. 642 Petroleumstilsynet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med 120 bedrifter som opererer på norsk sokkel. Petroleumsvirksomheten er gigantisk i Norge. Det er her snakk om en sektor som er i drift 24 timer i døgnet, sju dager i uken og 365 dager i året. Disse medlemmer henviser til nyhetsoppslag i TV2 26. november 2010, hvor det fremgår at Petroleumstilsynet ikke har tilstrekkelig med ressurser til å kunne utføre forsvarlig tilsyn med denne sektoren. Disse medlemmer viser også til nyhetsoppslag i TV2 26. november 2010 hvor det fremkommer at Petroleumstilsynet har bedt om 22 nye stillinger i forbindelse med statsbudsjettet for 2011, men at dette ikke har blitt tatt høyde for i regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Stortinget ikke har blitt informert om de faktiske forholdene knyttet til det reelle behovet for ressurser tilsynet har, og har hatt, for å kunne utføre et forsvarlig tilsyn. Disse medlemmer mener det er avgjørende at Petroleumstilsynet sikres forsvarlige bevilgninger slik at helse, miljø og sikkerhet kan ivaretas på en god måte for hele petroleumsvirksomheten. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

642

Petroleumstilsynet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

7 000 000

fra kr 185 950 000 til kr 192 950 000»

10.21 Kap. 645 Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen

Post 70 Tilskudd til oppstartskapital

Sammendrag

I statsbudsjettene for 2010 og 2011 ble det bevilget til sammen 12 mill. kroner til startkapital, som skal tilbakebetales i løpet av 2015, til en utvidelse av ordningen med regionale verneombud til renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen. Formålet med utvidelsen er å bidra til økt seriøsitet og bedre vernearbeid, og slik skape mer ordnede forhold for arbeidstakere i disse bransjene. Forskrift om regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen trådte i kraft 1. januar 2011.

Som varslet i Prop. 1 S (2010–2011) for Arbeidsdepartementet skulle utredningen om organiseringen av utvidelsen ta utgangspunkt i en finansieringsordning tilsvarende den eksisterende i bygge- og anleggsnæringen, dvs. finansiert ved at arbeidsgiver betaler en avgift som utgjør en bestemt prosentsats av lønnsutgiftene.

På bakgrunn av drøftelser med partene i arbeidslivet, har Arbeidsdepartementet foretatt enkelte endringer i ordningen med regionale verneombud i renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen.

Endringene innebærer at ansettelsesforholdet til de regionale verneombudene flyttes fra fagforbundene til Arbeidstilsynet, men likevel slik at det i størst mulig grad bygger på eksisterende forskrift. Ansettelsesforholdet innrettes slik at de regionale verneombudene utøver sitt verv uavhengig av Arbeidstilsynets øvrige virksomhet. Instruksjonsmyndigheten mht. til utøvelsen av vervet skal ikke ligge hos Arbeidstilsynet, men legges i stedet til fondsstyret. Dette ble fastsatt i forskriften 12. mai 2011.

Ordningen skal på samme måte som tidligere finansieres ved at det kreves inn en avgift fra virksomhetene i de aktuelle bransjene. Avgiften skal gå inn i et fond som organiseres som en stiftelse og ledes av et styre med representanter oppnevnt av partene i arbeidslivet og Arbeidstilsynet.

Fondet skal refundere Arbeidstilsynets utgifter til lønn og sosiale utgifter til de regionale verneombudene ved at Arbeidstilsynet fakturerer stiftelsen.

Arbeidsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle budsjettjusteringer i forbindelse med nysalderingen for 2011 og Prop. 1 S for 2012.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

10.22 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Bevilgningen er på 395,3 mill. kroner. Bevilgningen består av tilskudd til dekning av krigsfartstillegg mv. etter sjømannspensjonsloven § 15, og tilskudd som skal dekke trygdens underskudd i henhold til statsgarantien.

Bevilgningen foreslås økt 5 mill. kroner som følge av justering av bufferkapitalen knyttet til usikkerhet i inn- og utbetalingsforløpet i Pensjonstrygden for sjømenn. I henhold til retningslinjer i tildelingsbrevene de senere år skal Pensjonstrygden, av likviditetsmessige årsaker, ta høyde for en buffer på 10 mill. kroner i anslagene.

Bevilgningen på kap. 664 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.23 Kap. 666 Avtalefestet pensjon

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Bevilgningen er på 1 650 mill. kroner. Posten gjelder tilskudd til AFP i privat sektor.

I anslagene er det skilt mellom AFP etter reglene som gjaldt til og med 2010, og de nye reglene som gjelder fra og med 2011. Veksten i antall pensjonister med AFP etter reglene som gjaldt til og med 2010 ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I saldert budsjett er det lagt til grunn en vekst i gjennomsnittlig antall pensjonister i 2011 på 2,5 pst i forhold til 2010. Oppdaterte anslag viser at veksten nå ser ut til å bli på 5,4 pst. Det forventes også en liten økning i gjennomsnittlig ytelse.

De nye reglene gjelder for alle arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt tidligst 1. januar 2011. I saldert budsjett var det forutsatt et gjennomsnittlig antall pensjonister på 3 800, med en gjennomsnittlig ytelse på om lag 18 700 kroner. Nye anslag viser at det kan forventes et gjennomsnittlig antall pensjonister på om lag 4 100 og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 20 900 kroner for ny AFP i privat sektor.

Bevilgningen på kap. 666 post 70 foreslås økt med 132 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.24 Kap. 2470 Statens pensjonskasse

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Det foreslås å redusere resultatkravet for Statens pensjonskasse med 46 mill. kroner. Forslaget består av følgende enkeltelementer:

Post 24.1 Driftsinntekter

Driftsinntektene foreslås økt med 4 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett 2011 som følge av økt volum på låneområdet.

Post 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene foreslås redusert med 22 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak reduserte følgekostnader knyttet til gjennomføringen av pensjonsreformen og ny offentlig tjenestepensjonsordning.

Post 24.3 Avskrivninger

Avskrivingsutgiftene foreslås nedjustert med 10,1 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett 2011. Reduksjonen skyldes i hovedsak at sluttførte aktiveringer i 2010, som inngår i avskrivningsgrunnlaget for 2011, ble noe lavere enn forutsatt i saldert budsjett 2011.

Post 24.4 Renter av statens kapital

Oppdatert beregning av renter av statens kapital i 2011 viser at renteinntektene blir lavere enn tidligere lagt til grunn. Renteinntektene foreslås derfor nedjustert med 2,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011.

Post 24.6 Til reguleringsfond

Styrkingen av reguleringsfondet med 7,61 mill. kroner i saldert budsjett 2011 foreslås reversert. Bakgrunnen for s