Nasjonalbudsjettet for 2011 innebar en realvekst i
kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på 5,1 mrd. kroner, tilsvarende
1,5 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 1,9 mrd. kroner,
tilsvarende 0,7 pst. Veksten ble regnet i forhold til daværende
anslag på regnskap for 2010.
Etter at nasjonalbudsjettet ble lagt fram har
det kommet ny informasjon som har betydning for kommunesektorens
inntektsvekst i 2011:
Ved nysalderingen
av 2010-budsjettet ble kommunenes frie inntekter økt med 1 mrd.
kroner.
Øremerkede tilskudd i 2010 ble om lag 850
mill. kroner lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011.
Lønnsveksten i 2011 i norsk økonomi anslås
nå til 3,9 pst., mot 3 1/4 pst. i nasjonalbudsjettet 2011.
Rammen for lønnsoppgjøret til kommunesektoren
ble 4 1/4 pst. Det innebærer merutgifter for kommunesektoren i 2011
på om lag 2 mrd. kroner i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet 2011.
Anslaget på kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2011 er
oppjustert fra 2,8 pst. i nasjonalbudsjettet 2011 til 3,4 pst.
Skatteanslaget er oppjustert med 1,3 mrd.
kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene ble nedjustert
med 109 mill. kroner i januar i Prop. 59 S (2010–2011) om overgangsregler
for pensjonistbeskatningen. Denne nedjusteringen ble kompensert
med en tilsvarende økning i rammeoverføringene.
Anslaget for øremerkede overføringer i
2011 er oppjustert med om lag 0,100 mrd. kroner netto. Dette er
knyttet til en økning på om lag 0,3 mrd. kroner i investeringstilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser i Prop. 65 S (2010–2011) og
nedjustering av øremerkede tilskudd på til sammen om lag 0,2 mrd.
kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011.
Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter
i 2011 anslås nå til om lag 4,5 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst.
Realveksten i frie inntekter anslås til 0,6 mrd. kroner, tilsvarende
0,2 pst.
Tabell 3.1 viser kommunesektorens frie inntekter
i 2010 og anslag for 2011 i revidert nasjonalbudsjett 2011.
Tabell 3.1 Frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene1)
i 2010 og 2011. Mill. kroner2) og endring i pst.
| Kommunene | Fylkeskommunene | Kommuneforvaltningen i alt |
| 20103 | 2011 | Endr. i pst. | 20103 | 2011 | Endr. i pst. | 20103 | 2011 | Endr. i pst. |
Skatteinntekter | 123 413 | 117 265 | -5,0 | 22 527 | 22 890 | 1,6 | 145 940 | 140 155 | -4,0 |
Herav skatt på inntekt og formue | 115 695 | 109 430 | -5,4 | 22 527 | 22 890 | 1,6 | 138 222 | 132 320 | -4,3 |
Rammetilskudd | 85 818 | 100 082 | 16,6 | 25 987 | 26 876 | 3,4 | 111 806 | 126 959 | 13,6 |
Sum frie inntekter | 209 231 | 217 347 | 3,9 | 48 514 | 49 766 | 2,6 | 257 746 | 267 114 | 3,6 |
1) Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel.2) Nominelle
priser. Prisveksten på kommunal tjenesteyting i 2011 (deflator)
anslås nå til 3,4 pst., mot 2,8 pst. i nasjonalbudsjettet 2011.3)
Korrigert for oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd
mv.
Samtidig med denne proposisjonen legger Finansdepartementet
fram Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2011. Enkelte bevilgningsendringer som berører
kommunesektoren er gjengitt nedenfor.
Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 226 post
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner med 15 mill. kroner.
Midlene skal gå til oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter
gjennom prosjektet Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring).
I statsbudsjettet for 2011 er det lagt til grunn
at 2 500 lærere skal kunne ta videreutdanning gjennom strategien
«Kompetanse for kvalitet». Foreløpige oversikter viser at det i
2011 ligger an til å bli et belegg på om lag 1 500 studenter. Dette innebærer
at bevilgningsbehovet over kap. 226 post 21 reduseres med 60 mill.
kroner. Disse midlene foreslås for 2011 omdisponert til andre kompetanseutviklingstiltak
i prosjektet Ny GIV, et kompetanseprogram for klasseledelse og tiltak for
styrking av regneferdighetene på ungdomstrinnet.
Bevilgningen på kap. 551 post 60 foreslås økt med
24,5 mill. kroner. Midlene skal gå til å dekke administrasjons-
og gjennomføringskostnader i Innovasjon Norge knyttet til forvaltningen
av fylkeskommunale tilskuddsordninger, som etter omleggingen til
et nytt finansieringssystem er flyttet fra Nærings- og handelsdepartementets
kap. 2421 post 70. Kostnadene er imidlertid høyere enn lagt til
grunn i Prop. 1 S (2010–2011). Midlene overføres i 2011 direkte fra
Kommunal- og regionaldepartementet til Innovasjon Norge.
Hovedtyngden av de øremerkede tilskuddene til barnehager
ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd for 2011. Beløpet inkluderte
midler til drift av barnehageplasser opprettet i 2010 basert på
et anslag for utbygging i 2010. Prognosen for 2010 var 7 100 heltidsplasser,
noe som ble anslått å gi rom for 5 400 flere barn i barnehage. Foreløpige
tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble opprettet 8 200
nye heltidsplasser i 2010, og at om lag 6 800 flere barn fikk plass
i barnehage. Utbyggingen ble dermed noe høyere enn forventet. Det
foreslås derfor å øke bevilgningen med 23,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til egne merknader i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
2011 der disse medlemmer går mot økningen på 24,5
mill. kroner til administrasjons- og gjennomføringskostnader for
fylkeskommunale tilskuddsordninger.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til sitt alternative statsbudsjett for 2011 der disse medlemmer foreslo
store skatte- og avgiftskutt samt betydelige bevilgninger til investeringer
i infrastruktur. Disse medlemmer mener dette er langt
mindre byråkratisk og en mer rasjonell måte å få til mer verdiskaping
i Norge enn tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling er. Disse
medlemmer viser også til behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011),
jf. Innst. 16 S (2010–2011).