Det internasjonale valutafondet (International Monetary
Fund, forkorta IMF) er ein sjølvstyrt institusjon under FN-paraplyen
og vart oppretta i 1944 under Bretton Woods-konferansen. Organisasjonen
er eit forum for internasjonalt samarbeid om økonomiske og finansielle
spørsmål og har eit hovudansvar for å fremja stabilitet i det internasjonale
monetære systemet. IMF har i dag 187 medlemsland.
Ein kort omtale av oppgåvene til og styresettet
i IMF er gjeve i avsnitt 10.2 i meldinga. Ein breiare omtale ligg
på Finansdepartementet sine internettsider (www.regjeringa.no/fin).
Avsnitta 10.3–10.8 omhandlar IMF sitt bidrag til handtering av dei
økonomiske utfordringane etter finanskrisa og andre sentrale spørsmål
som har vore behandla i styret i organisasjonen sidan Finansmarknadsmeldinga
2009 vart lagt fram.
Finansdepartementet legg vekt på å gje Stortinget
ein fersk rapport om verksemda i IMF og norsk IMF-politikk, der
ein gjer greie for og drøfter aktuelle spørsmål. Etter departementet
si vurdering kan dette omsynet tale for at den årlege rapporteringa
om IMF-arbeidet bør flyttast frå Finansmarknadsmeldinga til Revidert
nasjonalbudsjett, slik at ein betre kan reflektere drøftingane knytt
til vårmøta i IMF. Ein slik omlegging kan vere aktuell frå og med
neste år. Ein viser til meldinga for nærare omtale av IMF.
Komiteen viser til
at IMFs virksomhet de siste årene har vært sterkt preget av den
finansielle og økonomiske krisen i verdensøkonomien, og at bedringen
i verdensøkonomien gjennom 2010 har ført til at IMFs hovedfokus
gradvis har flyttet seg fra krisehåndtering til å analysere årsakene til
krisen, og hvilke lærdommer man kan trekke i etterkant.
Komiteen viser til at IEO, det
uavhengige evalueringsorganet til IMF, i februar 2011 la frem en rapport
om IMFs overvåkning av medlemslandene før finanskrisa i 2008–2009.
Rapporten pekte på en rekke kritikkverdige forhold, blant annet
at IMF ikke i tilfredsstillende grad hadde varslet om krisen før
den inntraff, at land med systemviktige finanssentre ikke ble kritisk
gjennomgått på samme måte som utviklingsland, at IMF ikke evnet
å se mange lands gjeldsopptaking i relasjon til stabiliteten i de
finansielle systemene, samt at både organisatoriske og metodiske
forhold gjorde at IMF feiltolket signalene før krisen. Komiteen støtter
Finansdepartementets vurdering av rapporten som en grundig og viktig
rapport som legger et godt grunnlag for å kunne styrke og forbedre
IMF og det internasjonale vernet mot økonomiske kriser.
Komiteen viser også til at rapporten
ga støtte til en rekke tiltak som allerede var igangsatt. De viktigste
er blant annet at alle medlemsland nå er inkludert i IMFs overordnede
gjennomgang av sårbarhetene i verdensøkonomien, at en særlig gjennomgang
av finanssektoren er gjort obligatorisk for 25 systemviktige land,
samt at analysene av koblingene mellom makroøkonomien og finanssektoren
er forbedret. Analysene av mekanismer for smitte og spredning av
økonomisk uro på tvers av landegrensene er også styrket.
Komiteen viser videre til at
IMF i 2009 vedtok omfattende reformer i låneordningene som gjorde
dem bedre tilpasset medlemslandenes behov og situasjonen i verdensøkonomien.
Ordningene ble mer fleksible og finansieringen raskere, med større
beløp og bedre vilkår enn tidligere. Komiteen registrer
at utlånene fra IMF, som følge av den globale økonomiske krisen
i kjølvannet av finanskrisen, har økt kraftig siden sommeren 2008,
og at økning fortsatte i 2010. Komiteen støtter regjeringens
ønske om å få en gjennomgang av erfaringene med endringene senest
om to år.
Komiteen understreker videre
viktigheten av at samarbeid også på finansmarkedsområdet forankres
i globale organer med bred representasjon. Komiteen viser
her til at det tidligere er vedtatt en reform for kvoter og stemmerett
i IMF, som et første steg for å sikre utviklingsland og fremvoksende
økonomier bedre representasjon i IMF, men at fordelingen fortsatt
ikke er tilfredsstillende. Komiteen gir full tilslutning til
at Norge fortsetter å være pådriver for økt demokratisering av IMF,
gjennom blant annet å arbeide for ytterligere reformer av basisstemmer.
Komiteen merker seg at Finansdepartementet vurderer
å flytte den årlige rapporteringa om IMF fra Finansmarknadsmeldinga
til revidert nasjonalbudsjett for å kunne reflektere drøftelsene
relatert til vårmøtene i IMF. Komiteen er opptatt
av å ha tilgang på mest og best mulig oppdatert informasjon til
enhver tid, og støtter på denne bakgrunn en slik endring.
Komiteen tar for øvrig redegjørelsen
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
tidligere uttrykte positive holdning til endringene i kondisjonalitetskravene
for lavinntektsland, vedtatt i 2009. Viktigst er det etter flertallets syn
at kravene til strukturelle endringer i økonomien i større grad
skal avgrenses til forhold som er avgjørende for å oppfylle målet
for stabiliseringsprogrammet, og til områder som er innenfor IMFs
kjerneområde. Flertallet vil understreke hvor viktig
det er at Norge følger opp at IMF ikke skal framsette krav om privatisering
og konkurranseutsetting når fondet velger å gi lån til stater. Flertallet vil
understreke hvor viktig det er at Norge følger opp at IMF ikke på
ideologisk grunnlag skal framsette krav om privatisering og liberalisering
når fondet velger å gi lån til stater.