Statens finansfond (Finansfondet) vart oppretta 6. mars
2009, same dagen som lov om Statens finansfond vart sanksjonert.
Lov om Statens finansfond vart vedteken av Stortinget på grunnlag av
Ot.prp. nr. 35 (2008–2009), som vart lagd fram 9. februar 2009.
Finansfondet vart etablert med ein kapital på 50 mrd. kroner, jf.
St.prp. nr. 40 (2008–2009), Innst. S. nr. 158 (2008–2009) og vedtak
nr. 230 den 26. februar 2009.
Målet med Finansfondet er «å bidra midlertidig med
kjernekapital til norske banker for å styrke bankene og sette bankene
bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet», jf. lov
om Statens finansfond § 1. Finansfondet høyrer inn under Finansdepartementet.
Fondet skal leggja særleg viktige saker fram for departementet før fondet
tek avgjerd, og departementet kan instruera fondet.
Overvakingsorganet i EFTA (ESA) godkjende tiltaket
8. mai 2009. Fondet var ope for søknader om kapitaltilførsel frå
medio mai 2009 til ultimo september 2009.
Finansfondet betalte ut det første innskotet 30. september
2009, og det siste 17. desember 2009. I alt teikna fondet fondsobligasjonar
i 28 bankar på til saman vel 4,1 mrd. kroner. Fondet tilførte ein
bank preferansekapital på knapt 27 mill. kroner.
Bankane som fekk tildelt kapital frå Finansfondet,
representerer om lag 14 pst. av forvaltningskapitalen i norske bankar,
og dei representerer 21 pst. av alle bankar i landet. Nitten bankar hadde
ei kjernekapitaldekning på over 12 pst. etter kapitalinnskot, og
fire bankar fekk ein auke i kjernekapitaldekninga på meir enn 2
prosenteiningar. Alle bankane valde seks månaders statskassevekselrente
som referanserente for fondsobligasjonane.
I brev 4. mars 2010 og 25. juni 2010 til departementet
har Riksrevisjonen lagt til grunn at statsråden si rapportering
til Riksrevisjonen om verksemda i Statens finansfond skal koma i tillegg
til rapporteringa til Stortinget. Statsråden seier i brev 5. juli
2010 at han ikkje har ytterlegare merknader om verksemda i Statens
finansfond utover det som går fram av Finansmarknadsmeldinga, men
at form og innhald på den jamlege rapporteringa til Stortinget skal
vurderast i ljos av merknaden frå Riksrevisjonen. I Dokument 3:2
(2010–2011) held Riksrevisjonen fast ved synet sitt på rapporteringa
til Riksrevisjonen. I Innst. 246 S (2010–2011) seier Kontroll- og
konstitusjonskomiteen at «[k]omiteen er tilfreds med at departementet
vil vurdere form og innhold i den løpende rapporteringen til Stortinget
i lys av Riksrevisjonens anmodning». Departementet tek på dette
grunnlaget sikte på å vurdera forma og innhaldet på rapporteringa
til Stortinget i omtala av verksemda i Statens finansfond i Finansmarknadsmeldinga
2011, som vil verta lagd fram våren 2012. Rapporteringa til Riksrevisjonen
vert handsama for seg.
I 2009 var verksemda i Statens finansfond i
hovudsak knytt til etablering og å vurdera søknader frå bankar som
ønskte kapitalinnskot. I 2010 gjekk Finansfondet over i ein forvaltningsfase. Kor
lenge verksemda i Finansfondet skal vidareførast avheng mellom anna
av når kapitalinnskota vert betalte tilbake frå bankane.
Tre bankar valde å betala attende kapitalinnskota i
2010. Sparebank 1 SMN betalte attende innskotet på 1,25 mrd. kroner
22. mars og 22. april. Sparebanken Vest betalte attende innskotet
på 960 mill. kroner 25. mai, og Sparebanken Sør betalte attende
innskotet på 400 mill. kroner 17. desember. Ved årsskiftet 2010/2011
hadde såleis Finansfondet uteståande om lag 1,5 mrd. kroner fordelt
på 25 bankar.
Det kan vera fleire grunnar til at ikkje fleire
bankar har løyst inn innskota. Uroa på marknadene for innlån frå
våren 2010 (mellom anna som følgje av gjeldsstoda for ein del europeiske
land), kan vera eit viktig omstende. Rentene på fondet sine innskot
er sett slik at dei dannar ei bru frå fråvær av marknad for innlån
til bankane under finanskrisa, til ein normal marknad for innlån. Med
ytterlegare normalisering av marknadene kjem truleg fleire bankar
til å løysa inn innskota.
I 2010 vart det innbetalt renter for 2009 frå
kapitalinnskota i bankane. Rentene for 2010 skal betalast seinast
fem dagar etter at forstandarskapet har fastsett årsresultat for
banken. Dei oppsamla renteinntektene frå kapitalinnskota i bankane
var 212,1 mill. kroner i 2010.
Finansfondet hadde i 2010 eit driftsbudsjett
på 10 mill. kroner. Dei samla driftskostnadene var på 4,2 mill.
kroner.
For å halda kostnadene nede har Finansfondet
i 2010 avvikla fleire avtalar med utanforståande leverandørar av
tenester. Driftskostnadene var difor vesentleg lågare i 2010 enn
dei var i 2009, då organisasjonen vart bygd opp. Finansfondet har
i 2010 hatt avtale om tilgang på eksterne juridiske rådgjevarar
frå advokatfirmaet Wikborg Rein og eksterne finansielle rådgjevarar
frå Pareto Securities. Desse to avtalane vart avvikla i januar 2011.
Det var knytt ei rad vilkår til kapitalinnskota
i bankane, jf. omtale i Meld. St. 12 (2009–2010) Finansmarknadsmeldinga
2009. Finansfondet har i 2010 gjennomført kontrolltiltak for å sjå
om bankane etterlever vilkåra. Oppfølging av utlånspolitikken, kredittstrategien
og løns-, utbyte- og gåvepolitikken til bankane krev særskild rapportering
til Finansfondet. Ved å etablera den særskilde rapporteringa har
fondet lagt vekt både på omsynet til forsvarleg oppfølging av kapitalinnskota
og på omsynet til bankane si rapporteringsbyrde. Omfanget av rapporteringa
er avgrensa. I tillegg til å gjennomgå dei halvårlege rapportane
frå bankane til fondet, går Finansfondet igjennom kvartalsrekneskapen
til bankane. Etter gjennomgangen av tala for 3. kvartal 2010 såg
fondet særskilt etter om mellom anna resultata kunne tyda på underskot,
svak utlånsvekst osv., ettersom desse opplysningane kunne indikera
stoda ved årsskiftet 2010/2011. Undersøkingane viste store variasjonar
mellom bankane med omsyn til tap og utlånsutvikling. Bankane gav
akseptable svar på årsakene til tapa og utlånsutviklinga. Finansfondet
meiner at kapitalinnskota frå fondet framleis syter for at målet med
innskota vert nådd, nemleg å styrkja bankane og sikra normal utlånsverksemd.
Ein viser til meldinga for omtale av styre og
administrasjon.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.