Komiteen viser til
at Stortingets grunnlovsfestede rett og plikt til å kontrollere
den utøvende myndighet, forutsetter at Stortinget har tilgang til
relevant informasjon. Som en del av Stortingets kontroll med forvaltningen
gjennomgås statsrådsprotokollene. Her refereres blant annet utevning
av norske ambassadører.
Komiteen viser til at ambassadører
som hovedregel skal utnevnes av Kongen i statsråd. Ambassadør i
særlig oppdrag skal også utnevnes av Kongen, jf. utenriksinstruksen
kapittel 2 § 16 første ledd, med mindre det gjelder «spesielle og meget
kortvarige oppdrag, særlig av seremoniell karakter» hvor slik utnevning
kan foretas av Utenriksdepartementet, jf. utenriksinstruksen kapittel
2 § 16 annet ledd. Det er en vanlig forutsetning at bruken av tittelen
begrenses til tidsrommet for oppdragets varighet som så vidt mulig
bør angis i det enkelte tilfelle.
Komiteen har i brev til utenriksministeren
datert 24. mai 2011 bedt om å få opplysninger knyttet til bruken
av den fullmakt Utenriksdepartementet er gitt i medhold av Utenriksinstruksen
kapittel 2 § 16 annet ledd. Utenriksministeren har opplyst at det
er utnevnt seks ambassadører uten behandling i statsråd i perioden
1. juli til 31. desember 2010. Samtlige titler er tildelt fra en
bestemt dato og inntil videre.
Utenriksministeren har videre opplyst at det
i tillegg var 12 personer som var tildelt tittel som ambassadør
i særlig oppdrag, uten behandling i statsråd. Av disse var 8 personer
tildelt tittelen fra en bestemt dato og inntil videre. Av de tildelte
titler med bestemt sluttdato varte utnevningen for samtlige mer
enn 16 måneder. En av oppnevningene skjedde i 2004, uten definert sluttdato
og for et oppdrag av svært lang varighet.
Komiteen finner grunn til å vise
til at ambassadør i særlig oppdrag skal oppnevnes av Kongen i utgangspunktet
for et nærmere avgrenset tidsrom. I helt spesielle tilfeller, når
oppdraget gjelder spesielle og meget kortvarige oppdrag, særlig
av seremoniell karakter, kan slik oppnevning foretas av Utenriksdepartementet. Komiteen viser
til at den praksis Utenriksdepartementet har etablert ved utnevning
av ambassadør i særlig oppdrag synes å være langt videre enn Utenriksinstruksen
gir rom for, og praksisen kan derfor bidra til å gjøre Stortingets
kontrolloppdrag vanskeligere enn nødvendig. Komiteen ber
utenriksministeren gjennomføre endringer som bringer disse prosessene
innenfor rammen av Utenriksinstruksen. Komiteen viser
for øvrig til korrespondansen vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til at det er
etablert en praksis med oversendelse av utvidede søkerlister i forbindelse
med redegjørelsen for embetsutnevnelser. Komiteen registrerer
likevel at enkelte departementer, til tross for tidligere anmerkninger,
senest i Innst. 123 S (2009–2010), bare har oversendt offentlige
søkerlister, der søkere som ikke vil ha sitt navn offentliggjort,
er skjermet fra Stortingets innsyn. Komiteen vil understreke
at dersom Stortinget skal kunne danne seg en begrunnet oppfatning
av prosedyrene ved embetsutnevnelser, er det nødvendig at utvidede
søkerlister følger med oversendelsen.